Kategori: Pengekravsrett

Når banker feilbelaster konto

E24 skriver “Bank tok 1,8 millioner ut av kundes konto”. En dansk bank oppdaget selv at de ved en feil “hadde tatt ut” 1,8 mill (1,7 mill DKK) fra en kundens konto for å investere på bankens vegne.

Vi får servert den vanlige historien om at “banken har lånt”, “kontoen tappet”, og han krever penger av banken. Det er bare nok en bekreftelse på at verken journalister (heller ikke i en økonomiredaksjon) eller kunder forstår hva en bankkonto er.

Når den danske malermesteren har satt 1,7 DKK inn på sin konto, da har han lånt banken 1,7 mill DKK. Det er ikke slik at pengene ligger i skuff merket “Malermester Freddy Johanson”. Banken plasserer pengene de har lånt som utlån til andre kunder eller på andre måter. Det er med andre ord ikke noen penger på en konto som banken kan låne fra. Kontoføringen er en ren bokføring.

Malermester Freddy Johanson spør om hva banken hadde sagt hvis han hadde lånt en million av dem uten å spørre. Det er skivebom. Han kan ikke låne penger av banken uten å spørre like lite som banken kan hente penger Freddy Johanson måtte ha i madrassen eller i andre banker. Hvis Freddy Johanson hadde lånt penger av banken, hadde hatt rot i egne regnskaper og feilpostert lånet, da kunne banken selvfølgelig ikke ha krevd penger av ham så lenge dette ble oppdaget og korrigert før lånet forfalt til betaling. Det ville ha vært en sammenlignbar situasjon.

Lånet til banken forrentes og tilbakebetales på avtalte vilkår. Det typiske vil være at kunden når som helst kan kreve å få lånet tilbakebetalt, i form av å “ta ut” pengene. I dette tilfellet har kunden fått sine renter og han har fått pengene da han krevde det. Bankens bokføringsfeil har ikke påført malermester Freddy Johanson noe tap, og dermed har han heller ikke noe erstatningskrav.

Hvis feilen hadde ført til at Freddy Johanson f.eks. ikke hadde fått utbetalt penger når han krevde det, da kunne det hende at han ville ha lidt et tap.  Den direkte årsaken vil tapet ville da ha vært at kunden ikke fikk sine penger etter avtalen, altså et mislighold av avtalen fra banken side. Bokføringsfeilen ville vært årsaken, men avtalebruddet ville ha vært manglende utbetaling.

Vi ser den samme feilaktige fremstillingen når ansatte i en bank har “tappet” en kundekonto. I disse tilfellene har ansatte underslått bankens, ikke kundenes penger. De kan ha forsøkt å kamuflere underslaget ved å bokføre det som uttak på kunders konti. Dette kan påføre kunder tap ved at de ikke får utbetalt pengene når de krever dette, altså i form av en (ut)betalingsforsinkelse inntil banken har korrigert feilen.

Det er selvfølgelig dumt av banken å behandle kunder på en arrogant måte når slikt skjer. I følge oppslaget har de ikke en gang bedt om unskyldning for dette. Slikt gir presseoppslag av denne type. En beklagelse og et “plaster på såret” hadde nok ikke vært så dumt. Men dette er spørsmål om kundebehandling, ikke om jus og erstatningskrav.

Malermester Freddy Johanson har ikke tapt noe på dette og da har han selvfølgelig heller ikke krav på noen erstatning.

Teleselskapenes pengeinnkreving

Jevnlig kan vi lese om diverse svindelprosjekter som har det til felles at teleselskaper krever inn pengene via telefonregningen. Vi har hatt såklat “modemkidnapping”, hvor det ble installert et program på brukerens PC som ringte opp et svært så dyrt telefonnummer når man skulle på nettet. Nå som knapt ingen bruker modem lenger har markedet forsvunnet for dette. Men stadig nye varianter dukker opp. Nå synes diverse SMS-tjenester og andre mobilbasert tjenester å være mest populære blant svindlerne. Særlig retter man seg mot barn og unge. Tjener fett på barns mobilbruk skriver NRK FBI.

Jeg forstår ikke hvorfor dette ikke er stoppet for lenge siden. Telefonselskapene lar seg villig bruke som pengeinnkrevere for svindlere og de fraskriver seg ansvaret. Klager man på regningen hevises man til svindlerne.

Når man lar andre bruke telefonregningen som faktura for tjenester gjør telefonselskapene det samme som kredittkortselskapene gjør, og de bør behandles på samme måte.

Et særproblem oppstår når man henvender seg til mindreårige. Mindreårige kan ikke binde seg til fremtidige forpliktelser gjennom avtaler. Derfor er mindreårige ikke forpliktet til å betale.

Når telefonselskapene belaster noens telefonregning for en tjeneste er det en selvfølge at de må kunne dokumentere kravets berettigelse. Det holder ikke å vise til en eller annen temmelig anonym tredjepart som har sendt kravet til telefonselskapet. Telefonselskapet har ingen rett til å kreve penger uten å kunne dokumentere kravet.

Ved forhåndsbetalte abonnementer vil telefonselskapene ikke kunne betale ut penger fra kundens konto uten at utbetalingen er autorisert. Igjen er det telefonselskapet som må vise at utbeatlingen var berettiget.

Når telefonselskapene krever inn penger for tjenester levert av tredjeparter gjør de ikke noe annet enn hva kredittkortselskapene gjør. De yter eller fomidler kreditt, noe som er en konsesjonspliktig virksomhet etter  finansieringsvirsomhetsloven § 1-1. Men ingen teleoperatører har slik konsesjon i følge Kredittilsynets konsesjonsregister. Hvis tjenesten leveres til forbruker er teleselskapet også ansvarlig for tjenesten etter kredittkjøpsloven § 8.

Av en eller annen grunn har telefonselskapene klart å unngå den regulering som regulerer denne siden av deres virksomhet. Kanskje er det noe som henger igjen fra den tiden Televerket hadde monopol og stort sett kunne gjøre som de ville uten at noen blandet seg inn. De har etablert et betalings- og kredittsystem som synes å mangle de enkleste tiltak for å holde useriøse aktører ute samtidig som teleselskapene totalt fraskriver seg ansvar. Det bør de ikke kunne gjøre.

Når noen bruker telefonselskapene til gjennomføring av bedrageri er det grunn til å spørre om telefonselskapene medvirker når de gjør seg til nyttige halvidioter for bedragerne og krever inn penger for dem. Jeg mener dette er medvirkning. Jeg mener at dette er medvirkning til bedrageri. Om den dermed også er straffbar er mindre klart. Skyldkravet for medvirkning til bedrageri er forsett eller grov uaktsomhet. Jeg synes ikke det kan være særlig tvil om at telefonselskapene opptrer uaktsomt når de krever inn bedrageripenger på vegne av bedragerne. Men om uaktsomheten er grov, det er ikke like åpenbart.

Mine podcast-serier er flyttet

Jeg har valgt å flytte mine tre podcast-serier, Innledning til rettsstudiet, Innledning til kjøpsrett og Pengekravsrett. En grunn er at serien om pengekravsrett i det siste har fylt opp for mye av bloggen. Jeg har valgt å dele hver enkelt “forelesning” opp i flere deler slik at det skal være lettere å eventuelt høre på deler av disse flere ganger. Når PodPress, som jeg har brukt, i praksis forutsetter et blogginnlegg for hver “episode” ble det mange innlegg uten annet innhold enn å formidle en podcast. Det er også slik at PodPress fungerer greit så lenge man har én serie podcasts, men ikke hvis man har flere.

Nå har jeg valgt å gå over til å bruke podcastfunkjonen i Steinberg WaveLab Studio 6, for de som måtte være interessert i det tekniske. Hovedokumentet for hver serie er nå lagret som et xml-dokument under http://podcast.torvund.net. Jeg har også registrert de tre seriene i iTunes Store, slik at det er lettere for iTunes brukere å abonnere.

Her er detaljer for hvordan man kan abonnere på de tre seriene:

Introduksjon til rettsstudiet:

For å abonnere på serien, klikk på http://podcast.torvund.net/innforing.xml eller kopier http://podcast.torvund.net/innforing.xml inn i din RSS-leser. klikk her hvis du bruker iTunes.

Innledning til kjøpsretten

For å abonnere på serien, klikk på http://podcast.torvund.net/kjopsrett.xml eller kopier http://podcast.torvund.net/kjopsrett.xml inn i din RSS-leser. klikk her hvis du bruker iTunes.

Pengkravsrett

For å abonnere på serien, klikk på http://podcast.torvund.net/pengekravsrett.xml eller kopier http://podcast.torvund.net/pengekravsrett.xml inn i din RSS-leser. klikk her hvis du bruker iTunes.

Endringer i oppsett og RSS-feed

Det ble for mange meldinger i min blogg som ikke hadde annen funksjon enn å distribuere podcasts. Derfor har jeg nå endret på publseringsrutinen. En praktisk konsekvens kan være at du må endre på oppsettet for abonnementet. Hvis du bruker iTunes skal det gå av seg selv. Bruker du en annen RSS-leser kan det hende du må sette opp dette på nytt.

For å abonnere på serien, klikk på http://podcast.torvund.net/pengekravsrett.xml eller kopier http://podcast.torvund.net/pengekravsrett.xml inn i din RSS-leser. klikk her hvis du bruker iTunes.http://podcast.torvund.net/pengekravsrett.xml

7-4 Oppgjørsmåte – fremmed valuta

7-4 Oppgjørsmåte – fremmed valuta

Abonnement på tjenesten

For å abonnere på serien, legg http://podcast.torvund.net/pengekravsrett.xml inn i din RSS-leser eller klikk her hvis du bruker iTunes.

7-3 Valg av oppgjørsmåte – rett til å betale med kontanter

7-3 Valg av oppgjørsmåte – rett til å betale med kontanter

Abonnement på tjenesten

For å abonnere på serien, legg http://podcast.torvund.net/pengekravsrett.xml inn i din RSS-leser eller klikk her hvis du bruker iTunes.

7-2 Valg av oppgjørsmåte – betaling til konto

7-2 Valg av oppgjørsmåte – betaling til konto

Abonnement på tjenesten

For å abonnere på serien, legg http://podcast.torvund.net/pengekravsrett.xml inn i din RSS-leser eller klikk her hvis du bruker iTunes.

7-1 Valg av oppgjørsmåte – sjekk

7-1 Valg av oppgjørsmåte – sjekk

Abonnement på tjenesten

For å abonnere på serien, legg http://podcast.torvund.net/pengekravsrett.xml inn i din RSS-leser eller klikk her hvis du bruker iTunes.

Pengekrav – oppgave – Stavangerbiskopens finanser

Her er tolenker til medieoppslag om denne saken hvor det først og fremst presenteres fakta om de økonomiske forholdene:

Aftenposten 11. september 2008

Stavanger Aftenblad 11. september

Pengekrav 6-6 Betalingstransaksjonen – debetoverføring

Pengekrav 6-6 Betalingstransaksjonen – debetoverføring