Olav Torvunds blogg

Så er vi i gang for alvor. Syk­lis­tene skal i gang med sin tredje etappe i Dan­mark. Bil­det over er fra andre etappe, hvor ryt­terne syk­let gjen­nom Lem­vig. Tre utbry­tere lig­ger et stykke foran, men jeg valgte å ta med hoved­fel­tet. Det har vært mor­somt å følge giro­star­ten live i Danmark.

Vi har alle­rede kom­met til Ita­lia. Fra nå av er det vin som gjel­der. Men jeg har opp­da­tert kom­men­ta­ren til andre etappe, etter å ha vært på ste­det og druk­ket litt lokalt øl. Ryt­terne har alle­rede hatt sin første hvile­dag når de kom­mer hit. Skjønt hvile, hele sir­ku­set skal for­flytte seg fra Dan­mark til Ita­lia. Jeg går ut fra at ryt­terne kan sette seg på et char­tret fly som tar dem direkte til Verona eller en nær­lig­gende fly­plass. Men for de som skal sørge for at alt utsty­ret er på plass i Verona, må denne dagen by på alt annet enn hvile. 4. etappe er en lag­tempo i Verona.

Jeg synes lag­tempo er en fasci­ne­rende øvelse. Da det var lag­tempo i Montpel­lier under Tour de France i 2009 var vi på besøk hos TV2 i TV-compunden. Vi gikk fram til mål­stre­ken hver gang et lag kom i mål, og fulgte ellers TV-sendingen hos TV2. Vi hadde da den luk­sus å ha Dag Otto Lau­rit­sen som per­son­lig eks­pert­kom­men­ta­tor og lære ganske mye om hvor­dan kjøre og hvor­dan ikke kjøre lagtempo.

Straf­fen for en hvile­dag så tid­lig i rit­tet er at de nå skal ha 12 dager sam­men­hen­gende kon­kur­ranse før neste hvile­dag. Det er vel her det pas­ser å si at min med­li­den­het med fot­ball­spil­lere som synes det er for hardt å spille to kam­per pr uke er begrenset.

Vi kan vel si at det er nå Giro d’Ita­lia begyn­ner, og vi kan gå over fra dansk øl til ita­lensk vin.

Last ned større kart.

Når det er tempo­etappe inne i en by er det van­lig­vis vans­ke­lig å finne egnede viner uten å måtte reise ganske langt. Slik er det ikke i Verona. Vi er i de vest­lige delen av Veneto. Her kan vi sette sam­men en hel vin­meny fra de omkring­lig­gende områ­dene Soave og Val­po­li­cella.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Når vi i mor­gen går løs på de ita­li­enske etap­pene i Giroen vil dere se at jeg i større grad enn tid­li­gere har sett etter mat som kan passe sam­men med de vinene vi fin­ner langs syk­kel­e­tap­pene. Jeg bru­ker der­for hvile­da­gen til å si litt om mat og vin i kom­bi­na­sjon. Van­lig­vis vel­ger man vin til maten, men her blir det hel­ler å velge mat til vinen.

Den som kan en del om syk­kel har større glede av å følge et syk­kel­ritt enn en som ikke har fått med seg så mye mer enn at den første i mål vin­ner. Den som kan noe om musikk vil ha større glede av musikk enn en som bare synes det “låter fint”. Kan­skje vil en som kan en del om musikk synes at en enkel pop­låt blir kje­de­lig og uin­ter­es­sant, mens andre vil være avvi­sende til musikk som kre­ver noe av lyt­te­ren. Den som kan noe om kunst vil ha større utbytte av kunst enn en som bare kan mene om noe er pent eller stygt, og at man ikke for­står hva det skal fore­stille. Men en som kan noe om kunst vil kan­skje synes at deko­ra­tiv kitsch er uin­ter­es­sant. Og da har vi kom­met til at den som kan litt om vin vil ha større glede av vinen. Kan man noe om vin og mat vil man ha større glede av totalopplevelsen.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Da er vi igjen klare for tre uker hvor rosa ikke bare er sym­bol på det søte og kvin­ne­lige. Den som synes det er grunn til å reflek­tere over rosa og farge kan se NRK-programmet Najo­nal­gal­le­riet fra 23. april i år, hvor rosa var et hoved­tema. Men jeg synes det var litt svakt at Giro d’Italia ikke var med som et rosa inn­slag i programmet.

De vik­tigste far­gene vi skal bry oss om er rødt og hvitt/gult/grønt slik vi møter dem i ita­li­ensk vin. Kan­skje blir det litt rosa som i rosé­vin også — egent­lig burde rosé være vinen til Giro d’Italia. Skjønt det blir ikke bare ita­li­ensk vin. I år har man fun­net det for godt å starte Giro d’Italia i Dan­mark. Så til de tre første etap­pene blir det dansk øl, ikke ita­li­ensk vin. Men om vi nå skal inn­lede med litt gene­relt om ita­li­ensk vin, så blir det bare en revi­dert utgave av fjor­årets inn­led­ning. Vi har sik­kert ikke vondt av litt repetisjon.

I fjor skulle syk­lis­tene omtrent så langt syd man kan komme i Ita­lia — helt til Sici­lia. I år star­ter de i nord — så langt nord som i Dan­mark. Men de skal ikke så langt syd. De skal bare ned til “anke­len” –  litt syd for Napoli, før de set­ter kur­sen mot nord.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Tirs­dag 18. okto­ber ble etap­pene for Tour de France 2012 pre­sen­tert. Tour de France har den irri­te­rende prak­sis at de bare pre­sen­te­rer en over­sikt i okto­ber, og at detal­jene først offent­lig­gjø­res i juni, noen uker før rit­tet star­ter. Vi vet der­for ikke nøy­ak­tig hvor de skal sykle og der­med ikke mer pre­sist hvilke vin­om­rå­der de skal innom før ganske kort tid før det hele star­ter. I så måte er Giro d’Italia bedre, som offent­lig­gjør kart og detal­jer for etap­pene i okto­ber. Men vi kan alle­rede nå se at det blir en del inter­es­sante områ­der som denne blog­gen ikke har vært innom (og selv­føl­ge­lig noen gjengangere).

Rit­tet star­ter i Bel­gia. Om det pro­du­se­res vin i Bel­gia, så er det i alle fall ikke det lan­det er kjent for. Her må det bli øl. Men Bel­gia er et spen­nende øl-land, så det bør være nok å ta av her.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

På en måte lyk­tes Movis­tar nes­ten med sin plan om å kjøre så hardt at Mark Caven­dish uten­for tids­gren­sen. Mark Caven­dish var to minut­ter for sent ute og Movis­tars Jose Joaquin Roajs var godt innen­for. Skjønt det ble ikke kjørt så vel­dig hardt, i alle fall ikke vel­dig fort. Arran­gø­ren set­ter opp tre tids­skje­maer for hver etappe. For gårs­da­gens etappe var det bereg­net ut fra gjen­nom­snitts­fart på 38, 36 og 34 km/t. Andy Schleck brukte nes­ten 14 minut­ter mer enn det lang­somste av disse skje­ma­ene. Og det var ikke Movis­tar som satte tem­poet. Jeg hadde inn­trykk av at det var mye vind, som gjorde at far­ten var rela­tivt lav.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Det er tre som vir­ke­lig har over­ras­ket posi­tivt i årets Tour de France: Tho­mas Voeck­ler, Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen. Pre­sta­sjo­nene til våre to norske syk­lis­ter og alle norske sup­por­tere blir vir­ke­lig lagt merke til også her i Frank­rike. Man snak­ker mye om det på fransk TV — selv om de ikke er vel­dig begeist­ret for at deres franske håp blir slått av de norske syk­lis­tene. Da Edvald Boa­sson Hagen tok opp jak­ten på dagens franske håp, Syl­van Cha­va­nel, sa Lau­rent Jala­bert at Eddie ikke er noen “n’importe qui”, og under­stre­ket at han er en utmer­ket kla­te­rer, en utmer­ket decend­eur og en utmer­ket roul­eur. Han så nok at Syl­van Cha­va­nel kunne få pro­ble­mer — noe han også fikk.

De gjen­tar sta­dig at Norge har to del­ta­kere og fire etappe­seire. I gårs­da­gens L’Equipe hadde man reg­net seg fram til at Frank­rike med sine 45 del­ta­kere burde hatt 67,5 etappe­seire og 157,5 dager i gul trøye om de skulle ha samme suk­sess­fak­tor som Norge. Det var før Edvalds seier. Leg­ger man den inn i bereg­nin­gen burde Frank­rike hatt 90 etappe­seire. Det er ikke sjå­vi­nis­tiske norske kom­men­ta­to­rer som skri­ver slikt, det er Frank­ri­kes største sports­avis. Jeg er spent på hva de har fun­net på i dag, selv om de nå har flyt­tet fokus til sammenlagtkandidatene.

I dag er den første av to hel­ve­tes­etap­per — i alle fall om vi ser bort fra tem­pe­ra­tu­ren. For lite tyder på at det blir varmt. Det har snødd på Gali­bier og det har vært bekym­ring for om dagens etappe i det hele tatt kunne gjen­nom­fø­res. Men det skal visst gå bra.

For sprin­terne hand­ler det om å over­leve. At poen­gene for­de­les slik at sprin­terne har for­del og at avslut­nin­gen i Paris er den mest pre­sti­sje­fylte etap­pen for sprin­terne gjør at de har en inter­esse i å full­føre. Hel­dig­vis blir det ikke som i Giro d’Italia hvor sprin­terne i prak­sis ikke har noe å kjøre for når det er slutt på de flate etap­pene og de kjø­rer inn i fjel­lene for alvor — og der­for pak­ker sam­men og rei­ser hjem når de har­deste etap­pene begynner.

Men vi er fer­dig med fjel­lene. Den 20. etap­pen er tempo rundt Gre­noble. Etap­pen er sik­kert hard nok og den er vik­tig. Tempo nest siste dag er ufor­ut­sig­bar. Noen spe­sia­lis­ter som Fabian Can­cel­lara, Tony Mar­tin og David Mil­lar har ambi­sjo­ner om å vinne etap­pen. Vi skal ikke se helt hort fra Edvald Boa­sson Hagen her hel­ler. Han ble nr 3 i den samme traséen (om jeg har for­stått det rett) i Daup­hiné Liberé tid­li­gere i år. På tourens nest siste dage hand­ler det også om hvem som er mest sli­ten. Det taler neppe til Fabian Can­cel­la­ras for­del. Han har en jobb å gjøre for brød­rene Schleck på de to fjell­e­tap­pene. Tony Mar­tin skal vel først og fremst prøve å få Mark Caven­dish levende over fjel­lene innen­for tids­gren­sen, men det kan ikke være den har­deste opp­ga­ven for hjelperytterne.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg skrev i går at den etap­pen pas­set godt for Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen. Men jeg prøvde å skru ned for­vent­nin­gene. Så går de hen og vin­ner dob­belt! Det er all­tid mor­somt når nord­menn vin­ner. Men jeg synes måte Thor Hus­hovd har vun­net på i år er sti­li­gere og råere enn det vi har sett før. Jeg synes det er en flot­tere måte å vinne på når man kjø­rer fra alle de andre, enn når man er ras­kest på de siste 100 meterne og kom­mer i mål et halvt syk­kel­hjul foran de andre. Jeg er spent på hva L’Equipe har fun­net på i dag! Det er bra jeg kjøpte en kasse champagne i for­gårs. Thor og Edvalds inn­sats i Tour de France har ført til en dra­ma­tisk økning i champagneforbruket.

Den etap­pen de skal sykle i dag er også en hvor gode utfor­skjø­rere som Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen bør kunne ha en for­del. Men det er uri­me­lig å vente at de skal klare det enda en gang. Andy Schleck viste at han ikke har noen for­del med mye utfor. Han tapte 1.09 til Cadel Evans og 1.06 til Alberto Con­ta­dor, og nes­ten alt dette tapte han på 11 km utfor­kjø­ring. I dag er det 46+8 km utfor­kjø­ring fra den høy­este top­pen. Jeg ser for meg at Alberto Con­ta­dor vil angripe opp mot Sestriè­res og satse alt på å få et for­sprang i den 46 km lange utfor­kjø­rin­gen som følger.

Vi skal fram til den siste store prø­vel­sen for de fleste i fel­tet. 19. etappe går fra Modane til Alpe-d’Huez. Dette er klat­rer­nes siste sjanse til å posi­sjo­nere seg. Col du Tele­graphe, Col du Gali­bier og avslut­ning på Alpe d’Huez. Etap­pen er kort, 109 km, men det betyr vel bare desto har­dere kjør fra start. Men en så hard fjell­e­tappe har ikke mye vin å by på. (Neste gang det kunn­gjø­res avslut­ning på Alpe d’Huez booker jeg hotell på sekundet! )

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

I dag er det på ‘an igjen for syk­lis­tene. De skal ut på en 162,5 km etappe som går jevnt opp­over, har en andre­ka­te­gori på slut­ten før det hele avslut­tes med 11 km utfor­kjø­ring. Kan­skje kan det være en etappe som kan passe både Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen. Men de to norske del­ta­gerne har alle­rede pres­tert mer enn hva man med rime­lig­het kan vente, så vi har ikke lov til å bli skuf­fet om de hol­der seg i bak­grun­nen fram til Paris. Phi­lippe Gil­bert har ennå ikke gitt opp jak­ten på den grønne trøyen. Han kan også være en som sat­ser her. Jeg vil tro at Mark Caven­dish vil ha pro­ble­mer med å følge her, men man vet aldri. Mange hus­ker 19. etappe i 2009 til Aubeans, som har en del til fel­les med denne. Der tauet laget Caven­dish over top­pene, og han vant spurten.

Det bør også være ganske gode mulig­he­ter for at et ufar­lig brudd kan gå inn. Kan­skje kan FDJ ende­lig lyk­kes med et av sine utal­lige brudd­for­søk. Med mindre Gil­bert og/eller Rojas sit­ter i brud­det vil neppe noen være inter­es­sert i å kjøre sær­lig hardt for å hente det inn. Da vil nok HTC kjøre for å hindre at disse får for mange poeng.

For sam­men­lag­tryt­terne er dagens etappe en opp­kjø­ring til den etap­pen vi skal til, som er den første av to meget kre­vende alpe­etap­per. 18. etappe går fra Pine­rolo i Ita­lia til­bake til Frank­rike og opp på Gali­bier Serre-Chevalier. Tre høy­ka­te­gori­fjell, men avslut­ning på det siste av dem — det blir knall­hardt.

Det er ikke så mye mer vin på vei ut fra Pine­rolo enn det var på vei inn, og det blir ikke bedre når vi kom­mer inn i fransk høy­fjell. Der­for må vi pro­sjo­nere ut, og vi har spart vinen fra Pinerolo-området, Pine­rolese, til i dag.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Som ven­tet vant Mark Caven­dish gårs­da­gens etappe. Det var den første av dagene hvor vi opp­levde Tour de France live. Det betyr i prak­sis at man får med seg mye av sir­ku­set, men ikke så vel­dig mye av rit­tet. Skal man skje hva som skjer må man se på TV, skal man opp­leve stem­nin­gen må man være på ste­det. Med “Back stage pass” hos TV2 kunne vi i alle fall et stykke på vei få en “ja takk, begge deler” løs­ning. Og vi fikk hilst på gamle kjente i TV2-teamet.

I dag skal ryt­terne ha en vel­for­tjent hvile­dag, og jeg skal ikke spe­ku­lere i hvor­dan hvile­da­gen kom­mer til å for­løpe. Så spe­ku­la­sjo­ner får vente til i mor­gen. I dag nøyer vi oss med vinen, selv om vi nå er uten­for de vik­tigste vinområdene.

17. etappe går fra Gap til Pine­rolo. Dette er etap­pen hvor Tour de France møter Giro d’Italia. Etap­pen star­ter i Frank­rike, men går inn i Ita­lia. Dagens etappe møter 20 etappe fra årets Giro d’Italia i Sestri­ere.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Thor Hus­hovd har impo­nert, og det er litt mor­somt å se den store franske sports­avi­sen L’Equipe også bruke kli­sjeen “Thor de France”.

Men en som impo­ne­rer like mye er Tho­mas Voeck­ler. Jeg hadde reg­net med at han måtte gi fra seg den gule trøyen på Luz-Ardiden, og i alle fall på Plateau de Beille i går. Men han hen­ter fram skjulte kref­ter når han har en gul trøye å for­svare. Denne gan­gen vir­ket det ikke som om han slet noe mer enn de andre som han syk­let sam­men med. Det er vin­nerne som får mest opp­merk­som­het. Men syk­kel er en lag­idrett, og vi må ikke overse Pierre Rol­land, som fulgte Tho­mas Voeck­ler både til Luz-Ardiden og til Plateau de Beille. Man kan vel ikke si at Frank eller Andy Schleck er hjelpe­ryt­ter for den andre. Ser vi bort fra disse to, var det bare Tho­mas Voeck­ler som hadde med en til å hjelpe seg helt til mål. Når bør Tho­mas Voeck­ler i alle fall kunne beholde den gule trøyen til og med etap­pen til og med 18. etappe opp til Gali­bier. Og når han har klart å holde følge med de antatt ster­keste til Luz-Ardiden og til Plateau de Beille, hvor­for ikke også til Gali­bier og Alpes d’Huez?

Til nå synes jeg det som har skjedd mel­lom sam­men­lagt­kan­di­da­tene har vært for­del Cadel Evans, basert på at han van­lig­vis er den ster­keste tem­po­ryt­te­ren. De andre bør ha et større for­sprang på ham enn de har når de kom­mer til tempo­etap­pen i Gre­noble. Jeg vet ikke hvor god Tho­mas Voeck­ler er i tempo. Men det spil­ler ikke så stor rolle. Det ser uan­sett ut til at Tho­mas Voeck­ler med og uten gul trøye er to for­skjel­lige ryt­tere. Hva han har pres­tert i van­lig syk­kel­tøy sier ingen ting om hva han kan pres­tere når han får på den gule “super­mann­drak­ten”. Med det han har pres­tert til nå ville jeg ikke bli over­ras­ket om han hol­der unna helt til Paris.

Litt til­bake til Thor Hus­hovd og L’Equipe. Han har lenge vært omtalt som Oksen fra Grim­stad. L’Equipe har nå gjort ham til rov­dyr. En rovokse, det kan det ikke være greit å bli utsatt for!

I dag kom­mer syk­lis­tene til vårt dis­trikt. Noen timer etter at dette er pub­li­sert set­ter jeg meg på syk­ke­len for å sykle de ca 25 kilo­me­terne inn til mål­om­rå­det i Montpel­lier. Alt tyder på at det blir nok en seier for Mark Caven­dish. Uan­sett er det en etappe som er for flat til at Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen har noen sær­lige vin­ner­sjan­ser. Vi får vel se Thor Hus­hovd kjøre opp­trekk for Tyler Far­rar igjen.

Etter dette skal ryt­terne ha en hvile­dag. Men den tok vi i går. Vi går fra til 16. etappe, som går fra Saint-Paul-Trois-Châteaux til Gap. Dette er for så vidt også en etappe som bør kunne passe Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen. Men det får vi even­tu­elt komme til­bake til.

Rhô­ne­da­len deles gjerne inn to vin­re­gio­ner. Den syd­lige delen av Rhône er den delen som, som fransk­menn kal­ler Rhône mér­i­dio­nal, lig­ger syd for Mon­te­li­mar. Mel­lom Mon­te­li­mar og Valence er det ingen klas­si­fi­serte vin­om­rå­der, om vi ikke drar ut i siden­da­len til Diois (hvor 11. etappe i Tour de France 2010 gikk). Det nord­lige Rhône er fra Valence og nord­over. Dette kal­les på fransk Rhône sep­ten­trio­nal. Man kan ikke nøye seg med å kalle det sûd og nord. På til­sva­rende måte kal­ler man gjerne det som er  øst for ori­en­tal og det i vest for occi­den­tal. Det skal ikke være enkelt, det skal være fransk.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->