Category Archives: Ymse

Syntes du det har vært kaldt? Ta det som en ekte nordmann!

[Dette kom seilende inn pr e-post. Jeg vet ikke hvem opphavsmannen er. Men det er verdt å spre videre.]

Syntes du det har vært kaldt? = Do you think it is cold where you live
Ta det som en ekte nordmann! = act like a Norwegian

Slik ser engelskmenn på oss. = This is the way the English people look at us Norwegians

Temperatures:

+15°C / 59°F
This is as warm as it gets in Norway, so we’ll start here.
People in Spain wear winter-coats and gloves.
The Norwegians are out in the sun, getting a tan.

+10°C / 50°F
The French are trying in vain to start their central heating.
The Norwegians plant flowers in their gardens.

+5°C / 41°F
Italian cars won’t start.
The Norwegians are cruising in cabriolets.

0°C / 32°F
Distilled water freezes.
The water in Oslo Fjord gets a little thicker.

-5°C / 23°F
People in California almost freeze to death.
The Norwegians have their final barbecue before winter.

-10°C / 14°F
The Brits start the heat in their houses.
The Norwegians start using long sleeves.

-20°C / -4°F
The Aussies flee from Mallorca.
The Norwegians end their Midsummer celebrations.Autumn is here.

-30°C / -22°F
People in Greece die from the cold and disappear from the face of the earth.
The Norwegians start drying their laundry indoors.

-40°C / -40°F
Paris start cracking in the cold.
The Norwegians stand in line at the hotdog stands.

-50°C / -58°F >
Polar bears start evacuating the North Pole.
The Norwegian army postpones their winter survival training awaiting real winter weather.

-70°C / -94°F
The false Santa moves south.
The Norwegian army goes out on winter survival training.

-183°C / -297.4°F
Microbes in food don’t survive.
The Norwegian cows complain that the farmers’ hands are cold.

-273°C / -459.4°F
ALL atom-based movent halts.
The Norwegians start saying “Faen, it’s cold outside today.”

-300°C / -508°F
Hell freezes over,
Norway wins the Eurovision Song Contest.

Hva gjør en sosialpsykolog?

Professor i sosialpsykologi ved NTNU Arnulf Kolstad uttaler seg til Dagbladet om hvorfor noen yrker har høyere prestisje enn andre. Han er overrasket over at advokater kommer så høyt på listen, og sier:

“— En betydelig del av advokatbransjen jobber med forretningsjuss. De lever av å finne huller i skatteloven, slik at rike mennesker kan lure unna skatt ved hjelp av smarte triks. At dét skal gi status, forbauser meg. Denne yrkesgruppa har neppe status av samme grunn som legene, som nyter respekt for det viktige bidraget de gjør i samfunnet. Vi hadde nok ikke fått samme rangering dersom folk ble bedt om å plukke ut yrkesgruppene de har mest respekt for.”

Han kan selvfølgelig ha forsøkt å være morsom. Eller kanskje er han feilsitert. Vi kan alltid skylde på media når vi har sagt noe dumt, og vi blir gjerne trodd på det. Men når sant skal sies så har aldri jeg opplevd ikke å få mine uttalelser tilsendt for sitatsjekk før de publiseres. Så selv om våre uttalelser kan bli satt i sammenhenger vi ikke er komfortable med eller få overskrifter vi ikke liker, så kan vi ikke vri oss unna sitatet. Enten har vi godkjent uttalelsen eller så har vi opptrådt særdeles uprofesjonelt i forhold til media.

Continue reading Hva gjør en sosialpsykolog?

Norge – verdensmester i å ikke få det til?

I dag, 16. november 2009, fikk vi nok en sak om hvor håpløst noe (ikke) fungerer i Norge: Politiet bruker telefaks når de skal varsle om alvorlige hendelser. Begrunnelsen: Man har ikke funnet et system som er billig nok! Sverige har hatt det i 30 år. Hvor mye det koster ikke å kunne varsle effektivt er åpenbart ikke med i regnestykket. Jeg her helt enig med Jon Bing som sier at det er totalt utdatert, og Øyvind SolstadNRK Beta som sier at dette tyder på liten fantasi eller mangel på kunnskap.

Hadde det bare vært et enkeltstående tilfelle. Men det er det ikke. Tidligere i år kunne vi lese om at prosjektet med nytt nødnett kan havarere. Politi, brannvesen og redningstjeneste sliter med gammelt nett.

Ett felles nødnummer? Ikke i Norge. Norge er 12 år forsinket i planene om å anskaffe nye redningshelikoptre, slik at de vi nå har må fly til de er 50 år gamle. Man skal “kvalitetssikre” prosessen, og er åpenbart mindre interessert i å kvalitetssikre resultatet. Kanskje kvalitetssikrer man fortsatt politiets telefaks?

Oslo skulle hatt et nytt billettsystem for kollektivtransport i 2005, Flexus. Nå har man omsider begynt en innføring av systemet, 4-5 år og en god del 100 millioner etter planen. Hva som har gått galt, vet jeg ikke. Men andre steder har hatt slike systemer i årevis. Hvis det er vanskeligere å få et billettsystem til å fungere i Oslo enn det er i London eller Paris, da må ha laget et ganske håpløst transportsystem i utgangspunktet.

Når det gjelder jernbane er Norge et u-land, om  man skal tro konserndirektør for NSB persontog, Stein Nilsen. Det er ingen grunn til ikke å være enig. Man kan meg god grunn si at Norge i alt for stor grad har prioritert vei foran jernbane. Men da burde vi i det minste hatt gode veier. Det har vi ikke.

Norge bruker mest i verden på skole. Ingen har færre elever pr lærer. Likevel scorer vi dårlig. Tilsvarende er Norge på andre plass i utgifter til helsevesenet, sammen med Sveits. Vi burde hatt verdens beste skole og helsevesen. Hvis vi ikke har det så er ikke problemet mangel på ressurser, men hvordan vi utnytter ressursene.

Listen kunne vært gjort mye lenger. Men jeg skal stoppe her. Det vi så alt for ofte ser at Norge bruker masse ressurser uten å få resultater. Vi må være noe nær verdensmestre i ikke å få det til.

Fotballgalskap

Nå har fotballen “invitert til dialog” om å søke EM i foball i 2016. I praksis betyr det at de ber staten om å betale mellom 6,2 og 6,9 mrd i støtte for at Norge skal kunne arrangere EM i fotball.

Man sukrer det hele med luftige påstander om stor samfunnsmessig gevinst, bl.a. fordi man kalkulerer med mer enn en million tilreisende. Det virker som om fotball-Norge tror at folk skal komme reisende til landet med Europas dyreste øl for å sitte i en park og se kamper på storskjerm. Dette tallet tror ikke reisebransjen på. Rektor Trond Blinheim ved Markedshøyskolen mener anslagene er “bob-bob”. Trygve Hegnar sier det ikke finnes hotellsenger til alle de fotballen tror skal komme.  Og jeg tror heller ikke på slike tall. Noen av oss husker fortsatt hvordan man oversolgte sykkel-VM i Oslo i 1993. Da Trond Giske i forbindelse med Oslo Grand Prix ble spurt om hva han husket fra sykkel-VM i 1993, sa han at han satt på Stortinget den gangen og husket godt en regning som staten måtte plukke opp i ettertid.

Den “samfunnsmessige gevinsten” er gjerne også utbygging av infrastruktur m.m., men det bør ikke være nødvendig å arrangere fotball-EM hvis målet er å bygge veier.

Continue reading Fotballgalskap

Telefaks, en søppelkasse

Jeg har fortsatt en telefaks hjemme. Det vil si, jeg har en kombinert fargelaser-scanner-telefaks.

En gang i tiden var telefaks praktisk om skulle sende noe raskt, og særlig hvis man ville sende en “original”. Av en eller annen uforståelig grunn hadde folk tillit til at det som var fakset med underskrift var nesten like godt som et underskrevet brev. (Men med litt “cut and paste” er det nok ikke særlig vanskelig å lage forfalskninger som ikke lett lar seg avsløre på en fakskopi.)

Telefaks er på mange måter et kommunikasjonsmessig sidespor, og egentlig et blindspor.  Det er særdeles urasjonelt at man skal scanne et dokument og sende en bitmap hvis poenget er å sende tre linjer med tekst. Da er e-post og SMS mye bedre, og i “gamle dager” var teleks også et alternativ.

Telefaks ble først populært i Japan. Teleks var lite egnet for japanske skrifttegn. Fax var bedre. Dessuten har japanere alltid vært begeistret for elektroniske dingser.

Kommunikasjonsteknologi er bare nyttig hvis mange andre også har det. Det hjelper lite å verdens mest avanserte kommunikasjonsdings hvis ingen andre kan ta i mot det man sender (og ingen kan sende til dingsen). Det er sannsynligvis hovedgrunnen til at “Teletext”, en slags superteleks som ble lansert omtrent samtidig med telefaks, aldri slo an. Den nådde ikke kritisk masse.

Telefaks fikk visstnok sitt gjennombrudd utenfor Japan under en langvarig poststreik i England. Bedrifter så seg om etter alternative leveringsmåter, og oppdaget telefaksen. Innen poststreiken var slutt hadde man i England oppnådd kritisk masse av telefaksbrukere. Og dermed var det gjort.

I dag er telefaksen et minne om ikke alt for fjerne “gamle dager”, og om at enkelte tviholder på en gammel teknologi og tror den er sikrere enn det nye (noe den ikke er). Skal man sende en kopi av et dokument vil man i dag scanne dokumentet til pdf-format og sende det som et vedlegg til en e-post. Det er langt bedre enn faks.

Basert på hva jeg selv mottar som telefaks har faksen nå blitt helt overtatt av de som sender søppelpost. Det eneste jeg mottar, unntatt de svært få gangene jeg har avtalt med noen som ikke kan bedre at de skal sende noe pr faks, er reklame. Jeg hater junkfaks enda sterkere enn jeg hater junkmail. Faksen har ikke noe spamfilter, og frekkasene som sender reklame på denne måten lar meg betale for utskrift av deres reklame. (Derfor forsøker jeg som best jeg kan å ikke kjøpe noe fra firmaer som reklamerer på den måten. Det er ikke vanskelig, for de reklamerer stort sett for produkter jeg ikke er interessert i.)

Den praktiske løsningen er å koble fra faksen ved å ta ut telefonledningen. Men en og annen gang vil noen ha noe sendt pr faks, og jeg husker ikke alltid å ta ut igjen ledningen etterpå. Det tar som regel ikke så lang tid før jeg blir minnet om at jeg glemte det: Det dukker ganske raskt opp en reklamefaks, slik det gjorde i dag. Men nå er faksen igjen frakoblet.

Telefaks hører i dag hjemme på museum. Neste gang jeg skal kjøpe printer m.m. blir det uten telefaksopsjon.

Hvor naiv kan man bli?

Jeg får min del av alle fantastiske nettilbud om at jeg har vunnet eller arvet store pengebeløp fra en eller annen ukjent person i et eksotisk land. Alle de som bare trenger litt av mine penger for at de skal kunne overføre beløpet.

Dagens “gevinst” kommer fra Pinsesse Doris – Dr.Mrs Princess Doris. Hun reresenterer etter sigende noe som kalles

Institution For Outstanding Payment
65 Kingsway London WC2B 6TD, United Kingdom

Men har virkelig ikke en slik institusjon ikke et eget domene? Prinsessen som representerer dette selskapet bruker en gmail-adresse. Ikke nok med det. Det er åpenbart mange Princess Doris, siden e-postnavnet er princess.doris052.

Nå skal jeg får pengene i form av et ATM-kort (minibankkort), og prinsessen har vært så venlig å betale for reaktivering av kortet. Dette oppbevares hos DHL Delivery Service. Kontakperson er en Mr. Roben Chuks E. Denne gang er det ikke en personlig e-postadresse, men noe som tilsynelatende er en serviceadresse hos DHL:  dhl_couriercomp2. Men når begynte DHL å bruke fransk Hotmail (hotmail.fr) for slik kommunikasjon?

Generelt gjelder regelen om at hvis noe er for godt til å være sant, da er det som regel det. Likevel må noen bite på, ellers hadde de vel ikke sendt ut all slik e-post? Men når det er så åpenbart juks som dette, hvordan i alle verden kan noen gå på dette?

Fotballen og oss andre

Fotball har alltid forundret meg. En ting er at 22 personer løper rundt etter en ball. Det kan sikkert være moro. Men er det en egen verden som er hevet over det som ellers gjelder i samfunnet?

Bråket etter at fotballdommer Tom Henning Øvrebø dømte semifinalen i Champions League mellom Chelsea og Barcelona er illustrerende. Det som skjedde på fotballbanen skal jeg ikke si noe om (jeg har ikke sett kampen). Men etterspillet er interessant.

Dommeren nektes å uttale seg. De spør UEFA om lov til å uttale seg, hvilket i seg selv er oppsiktsvekkende nok. UEFA sier så nei. Uten at jeg nå har tatt meg bryet med å lete opp flere eksempler, så synes jeg at jeg jevnlig leser om spillere eller trenere som får en eller annen form for straff fordi de har kritisert dommeren. I resten av samfunnet har vi ytringsfrihet. Men altså ikke i fotballen, der får man tydeligvis bare lov til å si det som bossene gir en lov til å si.

Praksis med “bøtlegging” av spillere er også ganske så spesiell. I hvilken annen bedrift ville man tillate at folk trekkes for betydelige beløp dersom de f.eks. skulle komme litt for sent?

Samme dag ser vi en annen effekt: Chelseas eier har fått nok etter Øvrebø-hetsen. Da vil han selge sin gladiator til noen andre. Oppfør deg pent, ellers selger jeg deg. Selv har jeg til tider kommet med nokså krass kritikk av IT-enhetene ved UiO, USIT. Men det er ganske utenkelig at universitetsledelsen skulle svare med å selge meg til Universitetet i Bergen eller noen andre hvis jeg ikke oppfører med slik de ønsker. Det er bare i fotball man tillater slikt.

Endelig en kalenderløsning som fungerer!

Noen vil ha lagt merke til at jeg ikke er særlig imponert over IT-tjenestene ved UiO, for å si det litt forsiktig. Den valgte kalenderløsningen (Lotus Notes) har blitt stående som et (av litt for mange) symboler på håpløse og lite brukervennlige valg. De har gitt oss lastebil for å frakte en 7. sans som dessuten ikke håndterer standarder på en god måte. Selv har jeg i stor grad kuttet ut tjenester fra UiO, eller de løsninger USIT anbefaler. (Og det at vi er umyndiggjort når det gjelder hva vi kan gjøre på vår egen kontormaskin er en medvirkende årsak til at jeg foretrekker å arbeide hjemme fremfor på kontoret.)

Omsider har jeg funnet en kalenderløsning som fungerer, og den kan fungere for alle. Løsningen er, som så ofte ellers, Google. Det har nå kommet et program, Google Calendar Sync, for å synkronisere Google kalendern med Outlook kalenderen. Synkroniseringen skjer automatisk. De maskiner jeg bruker er alle satt opp til å synkronisere mot min Google-kalender. Dermed har jeg omsider oppdaterte Outlook-kalendre på alle PCer jeg bruker, i tillegg til å ha kalenderen på web og på mobiltelefonen.

I tillegg kan jeg gi de jeg måtte ønske tilgang til min Google-kalender, slik at de som har et legitimt behov for å kunne vite hvor jeg er eller hva slags planer jeg har kan se min kalender på nett.

Nettsidene lastes raskere

I det siste har det vært problemer med at mine nettsider (ikke bloggen) har blitt lastet ned tregt, eller bare halvveis. Det har skyldtes en kombinasjon av stor trafikk og ressurskrevende sider. Det siste har nok vært hovedgrunnen.

Jeg har ryddet opp i noen overflødige css-filer, og i alle fall så langt jeg har testet synes det nå som sidene lastes raskere og ikke minst fullstendig.