Jeg forstår meg ikke på Ryanirs forretningsmodell. Men fra London-området og til dels fra Hahn (som heter Frankfurt på Ryanairsk, akkurat som Sandefjord heter Oslo) flyr de til mange byer: Marseille, Nîmes, Montpellier, Agde/Beziers, Prepignan og Carcassonne, i tillegg til at de flyr til Girona (som de kaller Barcelona). Stort sett er det en halv times kjøring fra flyplass til flyplass. Så velger man Ryanair via et eller annet er det mange muligheter.

Girona, som er 100km nord for Barcelona er heller ikke noe dårlig utgangspunkt for den vestlige delen av Languedoc-Roussillon. Men vi har konstatert at det koster en del mer å leie bil i Spania enn i Frankrike. Så det man sparer på flybillett kan fort gå tapt på dyrere leiebil - hvis man skal leie bil.

Fra London kan man også fly EasyJet til Montpellier og Marseille.

Selv om Air France ikke er like billig som billigselskapene, så kan man få relativt rimelige billetter - 60-70€ inkl avgifter fra Paris. Hvis Norwegian fortsetter å fly billig til Paris er Norwegian / Air France en ganske brukbar kombinasjon.

Mvh
Frédéric

Jeg har problemer med å laste ned Podcast til iTunes. Kan du sjekke om feilen ligger hos
nettleser eller hos meg.

leste en kommentar fra deg på min blogg nettopp. Du påpeker at jeg så å si aldri innhenter samtykke ifra rettighetshaver til bildene jeg linker til på bloggen min.

jeg må innrømme at jeg kanskje ikke helt har kjent til lovverket her. Og jeg er nok fortsatt VELDIG usikker. Ser bare at det er vanlig å legge ved bilder til blogginnlegg, og har tenkt at dette ikke skader.

Men for all del, jeg ønsker jo at eier skal ha sine rettigheter!

Men, når jeg publiserer bilder pleier jeg såvidt jeg kan huske, å linke bildet til dets rettmessige side. Dvs at hvis du trykker på bildet på siden min, så vil man føres direkte inn på eiers side, og der bildet faktisk befinner seg. Slik jeg forstår det, og mener å ha opplevd, forsvinner bildet også på bloggen min, hvis eier fjerner det fra sin side.

Er det ikke da greit, når jeg bare linker til eiers side? Hvis eier ønsket at jeg ikke skulle lenke til bildet, kunne jo han eller henne laget en linksperre ved hjelp av pdf-formatet.

Hvordan er jussen her? Skriv gjerne en mail til meg på sondreolsen@gmail.com da jeg ikke altfor ofte er innom denne bloggen…

Min far skrev et manuskript i 1979. Like etter ble filmrettighetene solgt til noen jeg ikke vet navnet på (kontrakten er borte). Det ble aldri laget noen film av manuskriptet. Mange år senere, på 90-tallet, gav min far meg originalmanuskriptet og bad meg å prøve å få det publisert, det var hans høyeste ønske. Dengang forsøkte jeg å kontakte en som hadde hjulpet ham å få solgt manuskriptet, og mitt ønske om å publisering ble feiet bort med at “det kan du ikke, det er solgt allerede, noen eier rettighetene”.

Så lot jeg det ligge. Lenge. Men nå er min far død, og jeg har igjen funnet frem originalen. Jeg vil så gjerne få oppfylt hans ønske. Dersom jeg oversetter manuskriptet (originalen er på gebrokkent engelsk) og får det utgitt i bokform eller annet, vil dette være lovlig eller vil det skape problemer? Er salget foreldet (snart 30 år siden)? Vil min far kunne regnes som eier av manuskriptet likevel, selv om han solgte filmrettighetene? Kan jeg som hans datter regnes som “arving” av manuskriptet? Min far er tyrkisk statsborger og har ikke bodd i Norge siden 1975, men rettighetene ble i 1979 solgt i Norge.

Interessant å høre om du vet svaret på denne!
På forhånd takk for svar!

Men UiO har egentlig kombinert det verste fra begge verdner ved at man har desentralisert brukerkontakten samtidig som veldig mye styres sentralt. På den måten har man sikret at vi brukere ikke klarer å komme i inngrep med de som treffer beslutninger og beslutningsprosessene, samtidig som de vi faktisk kommer i kontakt med kan gjøre svært lite ut over å fortelle at USIT har bestemt at det skal være slik.

Men problemet er ikke først og fremst om organisasjonen er sentralisert eller ikke, men om måten beslutninger treffes på. En sentralisert organisasjon behøver ikke være paranoid. Og det er mulig også for en sentralisert organisasjon å lytte til brukernes behov og ta hensyn til dem.

Jeg vil tro at beslutningene i f.eks. domeneshop.no i forhold til brukerne er mer sentralisert enn beslutningene ved UiO. Men de klarer likevel å levere basistjenester som gjør det mulig å lage et velfungerende nettsted.