Jon Bing til minne

Jon_KleivstuaJeg fikk i dag den triste meldingen at min gode venn og kollega Jon Bing døde i går, 69 år gammel.

Jeg møtte Jon første gang for drøyt 30 år siden, høsten 1981. Jeg ble da ansatt som vit.ass. på det som den gang het Institutt for privatretts avdeling for edb-spørsmål. Jeg kjente til ham fra før, og hadde lest en del av hans science fiction. Jeg møtte en vennlig, imøtekommende, raus og entusiastisk person.

Alle som har hatt Jon som underviser, vil huske ham som en engasjert, entusiastisk og inspirerende lærer. Selv snakket han gjerne om entusiasme som pedagogisk metode, og han praktiserte det selv.

Continue reading Jon Bing til minne

Hvor mange har syklet over Jerusalem bro?

Vi er fortsatt i Oslo, ikke på et eller annet konfliktfylt sted i Midt-Østen. Jerusalem bro krysser Akerselven mellom Lilleborg og Bjølsen valsemølle.

Det er ikke en bro jeg tenker mye på, og enda sjeldnere sykler på. Men jeg ble minnet om den da jeg igjen leste Handlingsplan for sykkel 2010-2014. Dette er et av prosjektene som er nevnt som del av en “grønn rute”, og det er et av de prosjektene som faktisk er gjennomført. Den ble åpnet i august 2011.

[mappress mapid=”54″]

Det er en fin bro. Arkitektene ser ut til å like den. “Våre veger” kaller den en perle av en bru (skjønt de siterer vel bare daværende samferdselsbyråd Jøran Kallmyr). Det er en staselig gang- og sykkelbro, skriver Akerselvvandring. Teknisk Ukeblad har laget en billedserie fra broen. Den skal ha kostet 18 millioner, noe som slett ikke er så galt for et slikt prosjekt.

Men er det noen som sykler der?

Continue reading Hvor mange har syklet over Jerusalem bro?

Tilbake til universitetet

WIMG_1146_DxODet har vært morsomt å være advokat, og det har vært godt å gjøre noe annet enn det jeg hadde gjort i mange år. Men jeg fikk sist sommer en ganske kraftig påminnelse om at når man må innrømme, om enn noe motvillig, at man begynner å nærme seg 60, da er det ikke tiden for å forlate en fast og trygg jobb, for å bli selvstendig næringsdrivende.

Etter å ha tenkt litt, ble min konklusjon at jeg ville vende tilbake til universitetet. Når jeg først i realiteten hadde bestemt meg, flyttet jeg mentalt ganske raskt til universitetet. Jeg liker å se og bevege meg fremover. Hvilke prosjekter skal jeg nå gå i gang med? Da var det liten grunn til å drøye det lenger enn nødvendig. Heldigvis ble jeg møtt med velvilje både på Det juridiske fakultet og hos Bing Hodneland. Derfor vender jeg allerede nå tilbake til Universitetet.

Rådgivningsvirksomhet, tvisteløsning, kurs m.m.

Den danske tegneren Robert Storm Pettersen, kjent som Storm P, lar i en av sine tegninger en av sine gamle gubber si omtrent dette. “En akademiker, det er en som må lese seg til det andre vet”. Jeg synes det er meget godt sagt, og jeg vet noen akademikere som kan passe til den beskrivelsen. Jeg ønsker ikke å være en av dem.

Continue reading Tilbake til universitetet

Bør opphavsrettslig vernetid kunne forlenges ved varemerkeregistrering?

WIMG_0223_DxOBilledhuggeren Gustav Vigeland døde i 1943. Da nyttårsfyrverkeriet gikk til værs rundt midnatt nyttårsaften 2013, var det gått 70 etter utløpet av Gustav Vigelands dødsår. Vernetiden var dermed løpt ut og hans verk falt i det fri.

Men Oslo kommune, som eier de fleste av hans skulpturer, og Vigelandsmuseet liker ikke tanken på at de ikke lenger skal ha kontrollen over og inntekter fra Gustav Vigelands kunst. I et forsøk på igjen å feste grepet om kunsten og dermed få en slags forlengelse av vernet, har man gått i gang med å registrere en rekke varemerker.

Det er ikke en slem og grådig USA-eid mediegigant som forsøker seg på denne type rettslige krumspring for å sikre sine rettigheter et slags evig liv. Det er Oslo kommune! Som innbygger i Oslo synes jeg det er forstemmende at kommunen opptrer på en slik måte. Partiet Venstre har flere ganger kommet med kritiske uttalelser om opphavsretten som de ønsker å liberalisere, herunder å korte ned vernetiden (synspunkter jeg i stor grad er uenig i, men det er en annen sak). Det er en etat som ledes av venstrebyråd Hallstein Bjercke, som forsøker seg på dette. Egentlig burde ikke dette vært et juridisk spørsmål. Kulturetaten i Oslo kommune burde innse at de nå er i ferd med å dumme seg grundig ut, og skrinlegge hele prosjektet. Det man nå forsøker seg på er dårlig kulturpolitikk.

Continue reading Bør opphavsrettslig vernetid kunne forlenges ved varemerkeregistrering?

Søndagsåpne butikker

Trenger vi søndagsåpne butikker? Sannsynligvis ikke, i alle fall ikke i et stort omfang. Står butikkeiere i kø for å åpne butikkene sine på søndager? Ingen ting tyder på det. Ønsker folk søndagsåpne butikker? Det har kommet en rekke meningsmålinger som sier at det i alle fall ikke er noe som flertallet av befolkningen ønsker.

Men det er heller ikke poenget. Spørmålet er ikke om vi trenger søndagsåpne butikker, men om det er nødvendig å forby de som ønsker det å holde åpent på søndager. Da blir svaret et klart: Nei, det er ingen grunn til å forby butikker å holde åpent på søndager.

Continue reading Søndagsåpne butikker

Fra i dag er verk av disse opphavsmenn fri!

WIMG_0223_DxOOpphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Derfor er 1. januar den dagen i året en rekke verk “faller i det fri”. Fra og med i dag er verk skapt av opphavsmenn som døde i 1943 fri.

Her er noen, hvis verker vi fra i dag kan fremstille eksemplar av og gjøre tilgjengelig for allmennheten uten å spørre noen om lov, og uten å betale til opphavsmannens arvinger.

Gustav Vigeland. Derfor kan jeg fra og med i dag bruke bilder av f.eks. “Sinnataggen”, uten å spørre noen om lov og uten å betale for å bruke dette verket. [Noen har på Twitter påpekt at fotografen har rettigheter til bildet. Vi kan ikke fritt utnytte andres bilder. Men vi kan ta våre egne bilder, slik jeg har gjort, og utnytte disse som man vil.] Nylig kunne vi lese at Vigleland-museet er redd for misbruk, hva de nå måtte mene med det. De modererer seg litt i Dagsavisen dagen etter.

Ja, de må regne med at det nå vil bli flere Sinnataggen-suvenirer enn hva det har vært før. Det er en konsekvens av at verkene blir fri, og det må museet akseptere. Fra i dag har ingen enerett til Vigelands verker. Derfor blir det feil når Vigelands-museet i følge Østlandssendingen mener det “øker faren for ulovlig utnyttelse til kommersielle formål”. Poenget er at det ikke lenger vil være ulovlig å utnytte verkene, ei heller til kommersielle formål. Man kan fra i dag helt lovlig lage plakater og postkort med Vigelands verk. Hvem som helst kan gjøre det, vi behøver ikke spørre noen om lov og ingen kan kreve vederlag.

Continue reading Fra i dag er verk av disse opphavsmenn fri!

Ingvild Tennfjord: Skål!

9788248913405Ingvild Tennfjord har skrevet en vinbok som skiller seg fra det meste jeg har lest innen denne sjangeren. Dette er boken hun lette etter da hun bestemte seg for å lære om vin, en bok hun ikke fant. Å skrive den boken man gjerne ville ha lest den gang man startet, er ofte et godt utgangspunkt for en god bok.

Hun forteller om hvordan hun søkte stipend for å bli “verdens beste vinjournalist”, og om hva slags reaksjoner dette skapte blant de etablerte i et norsk vinmiljø. At hun er kvinne som yppet seg i et sikkert ganske mannsdominert miljø, gjorde det sikkert ikke lettere for henne.

Dette er ikke en bok av typen “en vinekspert forteller det alt du bør vite om vin”. Ingvild Tennfjord tar oss med på en reise. Det er hennes reise på veien mot å bli en vinkjenner. Vi får være med på opp- og nedturer. Den er ujålete og veldig lite belærende. Å beskrive en læringsprosess er ofte et godt pedagogisk grep, i alle fall så lenge det ikke bare blir en selvskrytende historie om egen suksess — noe vi heldigvis ikke får denne gangen.

Continue reading Ingvild Tennfjord: Skål!

Dom fra EU-domstolen: Dedikert metasøk i databaser krenker databaseretten – interessant for annonsetjenester

EU-domstolen avsa 19. desember 2013, Case C?202/12 en dom om søkemotorer som foretar metasøk i andre databaser på nettet. Databasedirektivet gir den som har foretatt en vesentlig investering i å samle inn, kontrollere og presentere data en enerett til av hele eller vesentlige deler av databasen, og til gjenbruk av hele eller vesentlige deler av innholde. Gjentatte og systematiske uttrekk og gjenbruk av mindre deler av en database likestilles med uttrekk og gjenbruk av en vesentlig del av databasen.

Den nederlandske annonsetjenesten for bruktbiler, www.autotrack.nl inneholdt lister over 190.000 til 200.000 bruktbiler. Av disse fantes omtrent 40.000 biler bare hos www.autotrack.nl, mens de øvrige også kunne finnes på andre annonsetjenester.  Ved hjelp et søkeskjema kunne man søke etter bruktbiler som tilfredsstilte nærmere angitte kriterier.

Selskapet Innoweb drev tjenesten www.gaspedaal.nl. Dette var en metasøketjeneste laget for søk etter bruktbiler. Denne “oversatte” søkekriterier fra sitt eget søkeskjema til søkeskjemaene for en rekke andre søketjenester, herunder www.autotrack.nl. På denne måten kunne brukerne av www.gaspedaal.nl søke gjennom en rekke ulike annonse/søketjenester for bruktbil. Totalt søkte de gjennom ca 300.000 annonser. Det kom daglig ca 100.000 søk til Autotrack via GasPedaal.

Continue reading Dom fra EU-domstolen: Dedikert metasøk i databaser krenker databaseretten – interessant for annonsetjenester

Midtdelere gjør veier farlige for syklister!

NAF og Trygg Trafikk krever midtdelere på veier med gjennomsnittstrafikk (ÅDT) på 4.000 biler pr døgn, skriver Aftenposten. At NAF først og fremst tenker på biler, er ikke særlig overraskende, selv om de i de senere år har forsøkt å fremstå som en organisasjon som ikke bare er ensidig opptatt av bilister, i alle fall når organisasjonen presenterer seg overfor syklister. Trygg Trafikk later som om de er noe annet enn en bilistorganisasjon. Men realiteten er at de er opptatt av å legge forhold til rette for bilister, og ellers har som hovedbudskap at andre trafikanter må passe seg for biler. Jeg tror ikke at syklister noen gang har opplevd Trygg Trafikk som en organisasjon som ivaretar deres interesser.

Når de nå krever midtdeltre på veier med ganske lite trafikk, viser NAF, Trygg Trafikk og Aftenposten som gir saken så stor plass, sine sanne jeg: Hovedbudskapet er at veier er til for biler og bare biler, og at veien skal utformes for dette uten å ta hensyn til andre.

Når det lages midtdelere blir det to ganske smale kjørefelt uten mulighet for forbikjøring. Det betyr i praksis at det ikke er plass til å foreta en forsvarlig forbikjøring av syklister. Resultatet er at bilister presse seg forbi og kjører alt for nær syklistene og nærmest presser dem ut av veien. Bare etater og organisasjoner som ikke bryr seg om syklister kan finne på å komme med slike forslag og bygge veier på en slik måte.

Continue reading Midtdelere gjør veier farlige for syklister!

Plateutgivelser for å unngå opphavsrett?

Man kan lese mye merkelig når media beveger seg inn på opphavsrett og lignende områder. Dessverre er journalister ofte sørgelig uvitende om dette, og resultatet blir deretter. Det er litt for mye “pytt, pytt, ere så nøye a?” holdning. NRK melder at “The Beatles slipper nye låter”. Overskriften er misvisende. Det er plateselskapet Apple som slipper eldre innspillinger som ikke tidligere har vært utgitt. Verken låtene eller innspillingene er nye. Men riktig tøvete blir det når de skriver at plateselskapene gir ut innspillingene for å unngå opphavsretten.

Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. For musikk hvor John Lennon alene er opphavsmann, betyr det at den varer ut 2050, og er fri fra 1. januar 2051. George Harrisons musikk er fri fra 1. januar 2072. Om vi forutsetter at Paul McCartney overlever kommende nyttår, så vil hans musikk være vernet minst fram til 1. januar 2085. Skjønt i det direktivet som vernetiden er basert på, heter det at den varer 70 år etter opphavsmannens død, mens man i norsk rett har knyttet dette til utløpet av året. Så opphavsretten til John Lennons verk kan i alle fall ikke løpe ut før 8. desember 2050.

Når det gjelder rettighetene til selve innspillingen, som er noe annet enn opphavsrett, har regelen inntil nylig vært at de er vernet i 50 år etter utløpet av det år innspillingene fant sted. Det samme gjelder utøvende kunstneres rettigheter (som i praksis gjerne er overdratt til plateselskapene). Innspillinger gjort i 1962 eller tidligere ble i utgangspunktet fri fra 1. januar 2013. Hvis innspillingene ble offentliggjort innen utløpet av denne 50-års fristen, løp det en ny frist, slik at de ikke ble fri før 50 år etter utløpet av utgivelsesåret.

Continue reading Plateutgivelser for å unngå opphavsrett?

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.