Det er tydelig at Mark Cavendish vil slåss for den røde trøya, noe som også betyr at han har til hensikt å fullføre. Vi får håpe at han henger med over fjellene. Så får vi se om ledelsen holder i forhold til Joaquin Rodriguez. Ut over det ga gårsdagens etappe ingen avklaringer.

Vi har kommet til finalen. En av de store ulempene med å legge seg et par dager foran, er at jeg på en måte går glipp av slutten. I alle fall kan jeg ikke snike inn noen kommentarer om denne. Rytterne skal gjennom to knallharde fjelletapper før de kommer hit hvor vi er. Veldig mye kan endre seg før rytterne kommer til den avsluttende tempoetappen.

21. etappe er tempo i Milano. Giro d’Italia har en tra­di­sjon for å avslutte med en tempo­etappe. I Tour de France er det meste avgjort før siste etappe, og ryt­terne kan para­dere inn til Paris før sprin­terne gjør opp seg i mel­lom på Champs Elly­ses. I Giro d’Italia kan alt avgjø­res på den siste tempo­etap­pen. Selv er jeg litt ambi­va­lent. Tempo­etap­per er ikke like spek­ta­ku­lære som fel­les­start. På den annen side hol­der man spen­nin­gen til siste slutt.

Last ned større kart.

Avslutningen i Milano er tradisjon, og vinvalget må også bli tradisjonelt. Vi avslutter med musserende. Når vi er i Lombardie må det selvfølgelig bli regionens stolthet, den musserende vinen Franciacorta. Christer Berens kaller den “Verdens nestbeste «Champagne»”. For egen del vil jeg si at bare champagne er champagne, med eller uten anførselstegn. Og det kan være mange kandidater til trinn to og tre på seierspallen når det gjelder musserende vin. Men at Franciacorta er en utmerket musserende vin, og Italias beste, det er det ikke særlig tvil om.

Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2012 – 21. etappe: Tempo i Milano →

Så ble det litt shake-out på gårsdagens etappe. Roman Kreuziger meldte seg nok ut av tetkampen i dag. I dag skal rytterne ut på en etappe som går mest nedover, og som er helt flat på slutten. Her tyder alt på massespurt. Sammenlagtfavorittene vil nok holde seg i bakgrunnen og være mest opptatt av å kjøre billig, og ikke tape tid i forhold til hverandre. Mark Cavendish har fortsatt den røde trøya, men med bare et poengs ledelse til Joaquin Rodriguez. Uten uhell kan Cavendish vinne dagens etappe, og øke sitt forsprang. Men det holder neppe gjennom de siste etappene. Som jeg har sagt før, mener jeg poengberegningen bør endres.

Giro d’Italia har på en måte to finaler, og 20. etappe fra Caldes/Val di Sole til Passo dello Stelvio. er den første av de to. Topp nr. 3, Teglio, er ikke så lang. Men med 15% stigning på det bratteste, så kan nok mange bli hektet av her. Neste topp, Mortirollo stiger 22% på det bratteste. Jeg har funnet enkelte strekninger med opp til 18-19% stigning i Oslo.

Du kan også prøve deg opp fra Bekkelaget via Bjerringbakken og Brattbakken til Solveien ved Holtet. Basert på Google Earth vil det her være en stigning på 16-17%. Jeg har ikke prøvd, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer opp her. Vi snakker er om ca 650 m. Stigningen til Mortirollo er 11,4 km, og det bratteste kommer på de siste 1,4 km, som stiger i snitt 13,7%. Ta med at dette er etappens fjerde kategoriserte stigning, og de har en igjen: Passo dello Stelvio. Den er ikke like bratt, med 12% på det aller bratteste. Men den er 21,4 km lang og rytterne skal opp 1550m. Toppen er på 2.757m — som er ca 300m høyere enn Galdhøpiggen. De får lagt inn litt høydetrening også. Om noen ikke henger med til toppen, så ta i alle fall en rask sykkeltur fra Bekkelaget og opp bakkene til Holtet før du snakker om at noen er dårlige til å klatre.

Før vi går over til vinen tar jeg også med lenke til TV2 innslag fra Tour de France 2011 om Ryder Hesjedals norske røtter.

Last ned større kart.

Det er ikke mye vin å hente i fjellene, heller ikke her i den nordre delen av Lombardia. Men etappen tar en avstikker inn in Valtellina-dalen til Sondrio, hvor syklistene snur og følger dalen tilbake før de setter kursen mot Stelvio. Den avstikkeren er vi med på. I denne dalen finner vi interessant vin. Egentlig betyr vedl Valtellina noe slikt som Tellina-dalen, så det blir smør på flesk å kalle det Valtellina-dalen. Det er vel omtrent som å si The Gudbrandsdal Valley, Men jeg velger altså å si det på den måten.

Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2012 – 20. etappe: Caldes/Val di Sole – Passo dello Stelvio →

Gårsdagens etappe var en typisk “stille før stormen” etappe. Et brudd med ryttere som er ufarlige i sammendraget fikk gå, uten at hovedfeltet gjorde noe forsøk på å kjøre inn bruddet. Det største spenningsmomentet før dagens etappe er hvilke ryttere som stiller til start når feltet igjen møter en hard fjelletappe. Men jeg merker meg at Mark Cavendish i går kveld la ut en melding på Twitter som tyder på at han har til hensikt å starte.

Arrangørene har lagt ut denne twitterkommentaren til dagens etappe: “And tomorrow Passo Valparola, Passo Duran, Forcella Staulanza, Passo Giau…WOW!!! #giro”. Det får Øystein Sundes “Ambassanova” til å surre i mitt hode, med linjen “En enkel passo doble passer meg”. Det ville være nok for de fleste av oss.

De som har sammenlagtambisjoner må nå begynne å vise seg fram for alvor.

Før vi går videre tar jeg også med en lenke til denne serien bilder fra jordskjelvet sist søndag.

Vi skal fram til 19. etappe, som starter omtrent der gårsdagens etappe endte til skistedet Alpe di Pampeago/Val di Fiemme. Det er nok en hard fjelletappe, nå med målgang på den siste toppen. Men den starter nede i lavlandet, så vi finner litt vin i dag også.

Last ned større kart.

Vi starter i Veneto. Syklistene skal også i dag gjennom prosecco-området. Den som vil kan ta et glass prosecco som aperitif. Men vi åpner ikke de flaskene her i dag.

Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2012 – 19. etappe: Treviso – Alpe di Pampeago/Val di Fiemme →

Rytterne har hatt en velfortjent hviledag, etter å ha syklet stort sett seks timer hver dag i 12 dager. Jeg og flere andre har sagt det før, men det tåler å gjentas: Fotballspillere som mener det er for hardt å spille to kamper pr uke får ikke spesielt mye sympati fra meg.

Mark Cavendish inviterer folk til å bli med å sykle i London neste uke. Man må registere seg, og det er et begrenset antall deltakere, se mer her. Det hadde vært litt morsomt med en åpen invitasjon, slik Lance Armstrong gjorde for et par år siden.

Vi skal ut på 18. etappe, som går fra San Vito di Cadore til Vedelago. Den er angitt som flat, men den går faktisk mest nedover. Den starter 974 m over havet og ender på 45 meter. Så her kommer det til å gå fort!

Last ned større kart.

Nå skal vi ned på fjellene og ned på flatlandet i Veneto. Vi startet i den vestlige delen av Veneto da Giroen ankom Italia. Vi går litt østover og havner da omtrent midt i Veneto. I dag skal vi drikke Prosecco. Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2012 – 18. etappe: San Vito di Cadore – Vedelago →

Jeg har vært innom jordskjelv noen ganger i løpet av Giroen. Også i dag kommer det litt om jordskjelv — skrevet i god tid før jordskjelvet mellom Verona og Bologna natt til i går, pg som jeg har valgt å la stå uendret. Jordskjelvet i går var tydeligvis ikke lenger unna enn at rytterne merket det, i alle fall synes det som om Taylor Phinney ble vekket av jordskjelvet. Det var først et jordskjelv i Lombardia som målte 4,1 på Richters skala, akkurat i det området hvor rytterne befant seg før start på gårsdagens etappe. Deretter var det et kraftigere skjelv som hadde styrke 5,9 eller 6,0 (det USAnske jordskjelvsenteret sier 6,0). Her kan du se bilder av hvordan noen bygninger var før og hvordan de er nå, etter jordskjelvet.

Italia har mange gamle bygninger. De er flotte og bidrar til Italias sjarm. Men særlig jordskjelvsikre er de neppe, hvilket gir mye skader både på bygninger og folk i bygningene selv om jordskjelvene ikke er så veldig kraftige. Jorskjelvet i L’Aquila, som jeg skrev om til 7. etappe og som kostet 308 mennesker livet, hadde en styrke på 5,8, altså litt svakere enn jordskjelvet natt til i går. Det kraftigste jordskjelvet i Italia i de senere ti-år var Irpinia-jordskjelvet i 1980, som jeg skrev litt om til etappe 8. Det hadde styrke 6,89, og 2.914 mennesker omkom.  Til sammenligning ble Tokyo-området utsatt for en rekke jordskjelv med styrke 6,1-6,8 i mars 2012. I følge denne rapporten førte det til at flyplassen var stengt en periode mens man undersøkte rullebanen, og at noen noen tog ble innstilt, men ellers ble det ikke rapportert skader. Jordskjelvet på Haiti i januar 2010, som kostet over 300.000 mennesker livet og som gjorde en million husløse, hadde styrke 7,0. Hvis du vil ha oversikt over jordskjelv, se den USAnske jordskjelvsenterets nettsider om emnet. Det får holde om jordskjelv denne gangen, og vi får håpe det ikke kommer fler i den aller nærmeste fremtid i alle fall.

Gårsdagens etappe ble forrykende spennende, og vi går inn i den siste Giro-uken uten at noe synes å være avgjort. Det hadde vært for surt om Matteo Rabottini skulle ha blitt slått 300 meter fra mål etter å ha ledet som han gjorde i 150 km. Det var flott å se ham svare da Joaquin Rodriguez rykket og spurte til seier. “Grandissimo!” sa de italienske kommentatorene (som jeg fulgte på nett, uten å forstå så veldig mye av det de sa). Det skiller 2.13 mellom nr 1 og 10 i sammendraget, så her er intet avgjort. Det er nok mange som har sett fram til hviledagen som rytterne har i dag.

Vi har lagt hviledagen bak oss og har kommet til 17. etappe. Den er nok en hard fjelletappe som starter i Falzes/Pfalzen, der 16. etappe endte, og ender i Cortina d’Ampezzo.

Last ned større kart.

Continue reading I Vini di Giro d’Italia 2012 – 17. etappe: Falzes/Pfalzen – Cortina d’Ampezzo →

Så er det på’n igjen, etter en dags pause. Skjønt rytterne får ikke sin pause før i morgen. Det var litt dumt at jeg hadde tatt pause den dagen som åpenbart ville ha startet med en gratulasjon til Aleksander Kristoff for en flott andreplass på 13. etappe. Jeg noterer meg også at Mark Cavendish har satt i gang en kampanje for å finne en kjæreste til Taylor Phinney. Følge twitter med hashtag #girolovestory for å se hvordan det går.

Det var vel ingen stor overraskelse at enkelte spurtere plutselig  begynte å merke ettervirkningene av fall osv akkurat når man begynner på de hardeste etappene. Men Mark Cavendish har i alle fall sagt at han ikke har til hensikt å trekke seg. Vi hører ofte ryttere si at man skal har respekt for trøyene, men det må vel også bety at de som sykler i disse trøyene skal ha respekt for rittet. Å trekke seg fra et ritt når man sykler med poengtrøye eller verdensmestertrøye er ikke helt bra. Vi får se om han holder til mål.

Jeg synes arrangørene av Giro d’Italia bør endre noe slik at rittet blir interessant for andre enn klatrerne også mot slutten. I Tour de France gis det flere poeng for etappeseier på flate etapper enn på fjelletapper. Til gjengjeld deles det ut mange klatrepoeng på fjelletappene. På denne måten får man flere konkurranser i konkurransen. I Giro d’Italia deles det ut like mange poeng uansett hvordan etappen er. Mark Cavendish har nå en ledelse på 42 poeng. Nr 2 er andremann i kampen om sammenlagtseieren, Joaquin Rodriguez Oliver, og sammenlagtleder Ryder Hesjedal er nr. 4. Det gjenstår syv etapper. Mark Cavendish har en viss sjanse til å vinne én av disse og kanskje sanke noen poeng på mellomsprinter. Men mer enn 30 poeng får han neppe. Det holder neppe mot de som kjemper om sammenlagtseier eller om å vinne klatreetappene. De samme rytterne kjemper i praksis om alle tre trøyene, utenom ungdomstrøyen. Hvis man ikke selv har så mye mer å kjempe for på de siste etappene, og heller ikke kan gi så mye støtte til andre på laget i de harde klatreetappene, er det veldig forståelig at spurtere ofte velger ikke å fullføre Giro d’Italia. Når dette skrives gjenstår en etappe før hviledagen. Jeg vil ikke bli overrasket om flere reiser hjem på denne hviledagen.

Jeg kan også nevne at jeg er i Frankrike når dette ferdigstilles. Her sendes Giro d’Italia bare på Eurosport, som her er en betalingskanal som vi ikke abonnerer på. Så jeg er henvist til å følge med på nettet. For å kurere en viss abstinens har jeg også sett litt på Tour of California. Rittet i seg selv er ikke på langt nær så interessant som Giro d’Italia. Men arrangørene av Giro d’Italia, Tour de France og mange andre ritt har mye å lære av Tour of California når det gjelder å dekke et sykkelritt på nett. Se på http://radioshacktourtracker.amgentourofcalifornia.com/ i kveld for å se hvordan den kan gjøres.

Men vi tar fatt igjen etter hviledagen. 16. etappe går fra Limone sur Garda til Falzes/Pfalzen. Denne etappen må kunne sies å være oppvarmingen til helvetesuka i Giro d’Italia.

Last ned større kart.

Jeg har sagt mange ganger at fjell gir vinmessige utfordringer. Men her holder vi oss i dalen mer enn i fjellet, og det området vi nå er inne i, Trentino – Alto Adige, kan by på mye spennende vin. Vi kan dele det i to. Trentino i syd og Alto Adige i nord. Vi er på vei mot Alpene og inn i grenseområdet mot Østerrike og Sveits. Men vi holder oss nede i dalen, og derfor er den “bare” klassifisert som en “Medium mountain stage”. Rytterne er sikkert glade for at de får en slik etappe som oppvarming etter hviledagen, før de skal inn i fjellene for alvor. For oss betyr det at vi kan finne interessant vin.

Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2012 – 16. etappe: Et stykke Østerrike i Italia? →