Har pirater moral?

Dagbladet Magasinet (nettutgaven) har 31. oktober en interessant reportasje om piratenes strategimøte. En av “heltene” er den 23 år gamle nederlenderen Erik Dubbelboer. Han driver en av de største søkemotorene for Bit Torrent, hvor det spres et meget stort antall ulovlige filer.

Selv mener piratene – fortsatt i følge Dagbladet – at de representerer det «gode» mot de «onde». Det er noe slikt terrorister også tenker, selv om man selvfølgelig ikke kan sammenligne musikk- og filmpiratenes handlinger med terrorisme. Piratguruenes virksomhet minner mer om de som i skjul sørger for at penger ikke tilflyter skattemyndighetene eller som hvitvasker penger.

Hvis vi ønsker at musikere og filmskapere skal fortsette med å skape musikk og film så må de også ha muligheter til å leve av det de gjør. Man liker å hvitvaske sin samvittighet ved å hevde at de bare stjeler fra grådige plateselskaper, ikke fra artistene. Mange hevder at de vil betale dersom de bare vet at pengene kommer til artistene, ikke til rike plateselskaper. Det tror jeg ikke noe på. Det koster ingen ting å si at man ville ha betalt dersom …, men å faktisk betale er noe annet. Dessuten er det feil at pengene ikke (også) går til artister, komponister, osv. Det er samme form for moral som man finner hos de som unnskylder forsikringsbedrageri med at det bare går ut over rike forsikringsselskaper. Selvfølgelig er det andre forsikringskunder som betaler regningen, akkurat som det i førse rekke er musikere som lider under piratenes herjinger.

Continue reading Har pirater moral?

Print Friendly

Også “kunstnere” må ta hensyn til andre

NRK melder 14. november 2007 at Ole John Aandal har laget en utstilling hvor han bl.a. bruker bilder av halvnakne jenter som han har funnet på nettet. Så lenge jeg ikke har sett selve utstillingen er det ikke mulig å kommentere den konkrete billedbruken. Men det er mulig å stille opp noen utgangspunkter.

Ole Johan Aandal svever åpenbart i den misforståelse at han kan gjøre hva han vil med det han måtte finne på nettet. Det er feil. Jeg har ikke noe mer rett til å bruke et bilde jeg finner på nettet enn et bilde jeg finner i en bok, på en utstilling eller et annet sted. At han “kommenterer de nye mediene” og “internett har kommet for å bli”, slik han uttrykker det overfor Dagbladet, gir ham ikke noen generell rett til å bruke det andre har skapt.

Noen har tatt bildene, og de har rettigheter som fotograf. Bildene det her er snakk om er neppe åndsverk, men er uansett vernet etter åvl § 43a. Andres bilder er ikke “felleseie” som hvem som helst fritt kan utnytte.

Continue reading Også “kunstnere” må ta hensyn til andre

Print Friendly

Etiske regler for forfattere?

HagenI NRK kulturnytt tok stipendiat Paul Bjerke til orde for “etisk regelverk for bøker, se omtale på NRKs nettsider. Han får også støtte fra Aftenpostens Ulf Andenæs. Begrunnelsen er kraftige karakteristikker som “Skikkelig drittsekk” og “arrogant og påståelig” fra Carl I Hagens stilsikre penn, og like velvalgte karakteristikker fra Gerd Liv Valla. Forøvrig hadde Radiofront et program viet fornærmelsen søndag 4. november. Det er mange gode grunner til høre på programmet. Lett det fram på nettradioen mens den ennå er tilgjengelig.

Paul Bjerke vil ha et klageorgan av to grunner:

“- Når jeg har tatt til orde for en formalisert ordning, er det av to grunner. For det første, fordi det vil utgjøre en motvekt mot kommersielt press. Og for det andre, fordi det er en mulighet for de som føler seg uthengt eller at ytringsfriheten er blitt misbrukt ovenfor dem å klage. De får et sted å klage til som er enkelt, billig og praktisk å gjennomføre.”

Hva slags sanksjoner et slikt klageorgan skulle ha, sies det ikke noe om.

Continue reading Etiske regler for forfattere?

Print Friendly

Fjern plate- og videodistributørenes konkurranseprivilegium

NRK kulturnytt kan i dag, 2. november 2007, melde at de internasjonale plateselskapene i Norge (Sony, EMI, Warner og Universal) kun gir ut én debutant.

Det er et problem for plateselskapene som ikke sikrer sin fremtid, men det er ikke noe stort problem for norsk musikkliv. Det gis ut mange debutanter, det ble i en kommentar i Kulturnytt nevnt at det kommer ut 10 debutanter hver dag. Men disse kommer på uavhengige plateselskaper.

Plateselskapene fikk for en del år siden en særbeskyttelse mot konkurranse gjennom paralellimport. Importører av video kom av en uforståelig grunn med under den samme beskyttelsen. Bestemmelsen hadde en kulturpolitisk begrunnelse. Ved å beskyttes mot konkurranse skulle plateselskapenes inntektsstrømmer sikres, noe som skulle komme satsingen på norsk musikk til gode.

Jeg har tidligere kalt dette et monument over en naiv politiker og en dyktig lobbyist. Jeg har ikke et sekund trodd at de internasjonale plateselskapene ville satse en krone mer på norsk musikk som takk for beskyttelsen. De tenker kommersielt og gir bare ut det de tror de skal tjene penger på. Det interessesante som skjer i norsk musikk kommer ut på de uavhengige selskapene. De har ikke import av internasjonale bestselgere og har derfor ingen fordel av konkurransevernet.

Videodistributører satser ikke noe på norsk filmproduksjon, så for dem er beskyttelsen en ren gavepakke som sikrer større inntekter til aksjonærene.

Bestemmelsen som beskytter plate- og videoimportørene burde aldri ha blitt vedtatt. Det er på tide at man fjerner denne meningsløse beskyttelsen av importselskapene.

Print Friendly

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.

'