I vini di Giro d’Italia 2017. 5. etappe: Pedara — Messina

De med sammenlagtambisjoner vil visst spare energien til senere, så det ble ikke noe ordentlige angrep på gårsdagens etapp, i alle fall ikke den form for angrep vi gjerne vil se i et sykkelritt. Ingen ønsker å grave dypt så tidlig i rittet, sa Geraint Thomas. Men Javier Morenos angrep på Diego Rosa er av den type angrep vi ikke vil se flere av . Javier Moreno ble “belønnet” med å bli utelukket fra resten av Giroen.

Vi er fortsatt på Sicila, og setter kursen mot Messina og Messinastredet, før vi skal over på det Italienske fastlandet.

Pedara ligger litt innenfor Catania. Min første assosiasjon er Rolf Just Nilsen fantastiske fremføring av  “Operasangeren”, fremført for første gang på Revyen “Så lenge lykken varer” i 1958, med en genial tekst av Arild Feldborg. Jeg var tre år da den ble fremført første gang, og kan ikke skryte på meg å huske veldig mye fra den gang. Så jeg må basere meg på det jeg har blitt fortalt i ettertid.

På 1950-tallet var det ennå ikke noen opera i Norge. Men et italiensk operakompani, fra Catania, kom på besøk. Folk gikk mann og kvinne av huse, for å oppleve opera på en norsk scene. I sangen omtales Catania som Italias Kristiansund, som har blitt litt morsomt fordi Kristiansund nå også har blitt kjent for å sette opp opera — uten at jeg tror det er noen som helst sammenheng. Og den avsluttes med Barberern fra Sicilia. Det ble sagt at Rolf Just Nilsen sang vel så godt som de italienske operasangerne. Jeg har ikke hørt det italienske kompaniet, og har ikke noe grunnlag for å vurdere en slik påstand. Men om det skal pirkes litt, så synger Rolf Just Nilsen noen toner lavere enn originaltoneartene. Det gjorde neppe italienske tenorer. Men så var vel Rolf Just Nilsen baryton, ikke tenor.

Det kreves en ordkunstner med stor musikalitet og en fantastisk sanger for å lage og fremføre en revyvise som dette. Arild Feldborg var en av de beste forfatterne av revytekster. Og Rolf Just Nilsen må ha vært en av Norges beste revyartister gjennom tidene. Han brillierte i det revyartister i alle fall før i tiden kalte “å tekste”, altså å kunne å en tekst tydelig fram. Han hadde musikalitet og timing, og var dessuten en utmerket karakterskuespiller. Det siste kommer ikke så godt fram i dette nummeret.

Dette blir nok ikke siste gangen jeg havner på et musikalsk sidespor. Men nå er det på tide å åpne noe flasker vin. Vi skal opp til det nord-østre hjørnet av Sicialia, et område med relativt kjølig klima, for kjølig til å dyrke den røde/svarte druen Nero d’Avola, som ellers er så typisk for Sicilia. Messinastredet, som er dypt og har en kraftig tidevannsstrøm, bidrar til å kjøle ned klimaet.

Vi ender i området Faro, og tar en vin derfra. Vinene fra Faro er røde. De lages av tre ulike, tradisjonelle druer: Nerello Mascalese og Nerello Cappucio er de to dominerende artene. Noen ganger bruker også Nocera, som kan utgjøre inntil 10% av drueblandingen. Produksjonen er liten, bare ca 180 hl, eller ca 2.000 kasser. På slutten av 1970-tallet var det ingen som produserte Faro vin.

Palari er den produsenten som oftest nevnes som en kvalitetsprodusent fra Faro. Salvatore Geraci  startet å produsere Palari vin for å redde Faro DOC. Vinen ble lansert i 1994, siden har den hvert år fått utmerkelser i Gambero Rosso. Vinen fra Faro regnes som en av de beste, nærmest en ikonisk vin fra Italia.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

Native Grapes of Italy

0520272269For den som er mer nerdete generelt, og når det gjelder italiensk vin spesielt, tar jeg med Ian D'Agata "Native Wine Grapes of Italy". Her går han gjennom opprinnelig italienske vindruer som har blitt viktige i italiesk vinprodukjons. Det er en bok å over 600 sider, og jeg fikk den i hendene få dager før årets Giro startet. Så jeg har bare slått opp noen druer her og der, jeg har ikke lest den (skjønt det er uansett ikke en type bok man leser fra perm til perm).  

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Forslag til åndsverklov: Undervisningsbestemmelse som undergraver opphavers rettigheter

I dag er det høring i Stortingets kulturkomité om forslaget til ny åndsverklov, derfor blusser diskusjoner rundt dette opp nå. Jeg skal på høringen, da som del av en delegasjon fra Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening, så helt interesseløs observatør er jeg ikke i denne saken. Det mest omdiskuterte forslaget er forslaget til ny § 71, om overgang av rettigeter i ansettelses- og oppdragsforhold. Det kommenterte jeg i går. Men det er også grunn til å stoppe opp ved forslaget til ny § 43. Forslaget lyder:

Ҥ 43 Fri bruk av verk ved undervisningsvirksomhet

Et utgitt verk kan fremføres offentlig og overføres til allmennheten ved undervisning. Har opphaveren overdratt eksemplar av et kunstverk eller fotografisk verk eller er slike verk offentliggjort, kan verket fremføres offentlig og overføres til allmennheten ved undervisning.

Første ledd gjelder ikke for

  1. filmverk
  2. scenisk fremføring av sceneverk
  3. overføring ved kringkasting
  4. fremføring og overføring innen rammen av organisert konsertvirksomhet.

Ved ervervsmessig undervisning gjelder denne paragrafen heller ikke for

  1. fremføring og overføring av databaser, eller
  2. annen trådbunden eller trådløs overføring til allmennheten.

Fremføring og overføring i ordinær klasseromsundervisning anses å skje innenfor det private området.

For bruk i egen undervisning kan lærere og elever gjøre opptak av sin egen fremføring av verk. Slike opptak kan ikke brukes til andre formål.

Departementet kan i forskrift bestemme at skoler og andre undervisningsinstitusjoner vederlagsfritt kan gjøre opptak av kringkastingssending for tidsforskutt bruk.”

Continue reading Forslag til åndsverklov: Undervisningsbestemmelse som undergraver opphavers rettigheter

Print Friendly

I vini di Giro d’Italia 2017. 4. etappe: Cefalù — Etna

Så var vi ferdige med Sardinia for denne gangen. Vi har forflyttet oss til en annen øy, nå til Sicilia. Nå starter et helt annet Giro d’Italia. I dag er det to ordentlige klatringer, med avslutning på toppen. Så i dag er dagen da spurterne hektes av i sammendraget, og i fortsettelsen må konkurrere om etappeseiere og den lilla poengtrøyen. På dagens etappe vil sammenlagtkandidatene begynne å vinne tid på sine konkurrenter. Det er ventet at Vincenzo Nibali, som er fra Sicilia, gjerne vil vise seg fram på hjemmebane.

Rytterne skal nå opp på vulkanen Etna. Etna er en av verdens mest aktive vulkaner, og det er nesten konstant aktivitet der. Så sent som 16. mars i år var det et utbrudd hvor 10 personer ble skadet, blant annet et TV-team fra BBC.

Til tross for den høye aktiviteten regnes ikke Etna for å være spesielt farlig. Lavaen fra vulkanen flyter ganske sakte, og er ikke noen veldig stor trussel mot omkringliggende landsbyer. Men det kan nok bli mer enn interessant å sykle opp på vulkanen om den skulle ha et nytt utbrudd. Vi får håpe vulkanen holder seg i ro den dagen. Sist en Giro-etappe gikk opp til Etna, som var 9. etappe i 2011, var det et utbrudd tre dager før etappen, og det var en stund usikkert om etappen kunne gjennomføres. Men den ble syklet, og vi får håpe at det ikke blir vulkanproblemer i år heller.

Den vulkanske aktiviteten på Etna kan gi mange utfordringer. Men den gir også god jord, som igjen gir god vinproduksjon. I de senere år har Sicilia fremstått som et av de mer interessante vinområdene i Italia. Vinområdene på Sicilia er slik:

Vi kommer ikke inn i noe vinområde før vi begynner klatringen opp mot Etna. Det er særlig vinene fra Etna, som i de senere år har blitt lagt merke til. Området danner en bue rundt fjellet i et belte mellom 400 og 1050 m.o.h. Dette at vinmarkene ligger så høyt, gjør at det er noe kjøligere enn den sydlige beliggenheten skulle tilsi.

Den vulkanske jorden er fattig på humus, men rik på mineraler, noe som preger vinen. Hvitvinene lages på den lokale druen Carricante. Hvitvinen er frisk og tiltalende. De røde vintypene Rosso og Rosato lages på de lokale druene Nerollo Mascalese og Nerello Cappucio.

Planeta er en prdusent som produserer vin av høy kvalitet over det meste av Sicilia, også Etna.

En annen god produsent i Etna er Benanti.

Se også Decanters artikkel Regional profile. Etna, Sicily.

Den kjente Piemonteprodusenten Gaja har nå startet vinproduksjon i Etna. Decanter har her valgt seks “vulkanviner”, hvorav to er fra Sicilia.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

Native Grapes of Italy

0520272269For den som er mer nerdete generelt, og når det gjelder italiensk vin spesielt, tar jeg med Ian D'Agata "Native Wine Grapes of Italy". Her går han gjennom opprinnelig italienske vindruer som har blitt viktige i italiesk vinprodukjons. Det er en bok å over 600 sider, og jeg fikk den i hendene få dager før årets Giro startet. Så jeg har bare slått opp noen druer her og der, jeg har ikke lest den (skjønt det er uansett ikke en type bok man leser fra perm til perm).  

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly

Rettighetsovergang i oppdragsforhold. Om forslaget til ny § 71 annet ledd i åndsverkloven

Ved overdragelse av opphavsrett gjelder det såkalte spesialitetsprinsippet. I dagens § 39a, er det formulert slik:

“Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved bestemte midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler.”

I praksis har denne bestemmelsen blitt forstått slik at den omfatter mer enn det man i utgangspunktet vil lese ut av ordlyden. Den har blitt forstått slik at avtaler om opphavsrett tolkes restriktivt i opphavsmannens favør. Jeg viser her til uttalelser i høyesterettsdommen Rt 2001 s. 872, hvor førstvoterende skriver på s. 879:

«Bestemmelsen har vært forstått slik at erverver får de rettigheter som følger direkte av avtalen, mens opphavsmannen beholder de øvrige rettigheter og beføyelser. (…)Dette betyr at uklare avtaler tolkes restriktivt i opphavsmannens favør. Det er derfor oppdragsgiver som har særlig interesse i klare avtaler.»

Denne bestemmelsen er foreslått videreført og presisert i forslaget til ny § 67, annet ledd:

«Ved overdragelse av opphavsrett skal opphaveren ikke anses for å ha overdratt en mer omfattende rett enn det avtalen klart gir uttrykk for.»

Det vil vanligvis være oppdragstageren, freelanceren, som er den svake og uprofesjonelle part ved inngåelse av slike avtaler. Det er derfor viktig å holde fast ved at risikoen for uklarhet i avtalen faller på oppdragsgiver.

Continue reading Rettighetsovergang i oppdragsforhold. Om forslaget til ny § 71 annet ledd i åndsverkloven

Print Friendly

I vini di Giro d’Italia 2017. 3. etappe: Tortolì — Cagliari

Det var ingen store overraskelser i går. Jeg hadde ventet at noen i hovedfeltet ville ha kjørt litt hardere og kjørt inn buddet opp den lange stigningen. Det ville ha vært en kamp om klatretrøyen. Man ville nok ikke ha fått et tilstrekkelig forsprang ti å holde unna til mål.

At det ble André Greipl som tok seieren ,i spurten, var ingen stor overraskelse.

Dette er siste dag på Sardinia. Det er nok en flat etappe, så det blir sannsynligvis spurt i dag også.

Nå kommer vi inn i mer interessant vinterreng.

På den sydlige delen, litt nord for byen Cagliari, finner vi Cantina Argiolas. Franco og  Pepetto Argiolas startet vinrevolusjonen på Sardinia på 1990-tallet. De var overbevist om at Sardinia bare kunne være konkurransedyktig om man klarte å produsere noen juveler av noen viner. Sammen med ønologen Giacomo Tachis utviklet de vinen Turriga. Dette er en vin laget på fire druer. Cannonau (Grenache) som vi møtte til første etappe. Carignano er en drue som også dyrkes mye i Languedoc, da under navnet Carignan. Videre Malvasia Nera, som blant annet dyrkes i Toscana. Den fjerde er Bovale Sardo, som er en særegen drue for Sardinia.

Drar vi lenger mot syd-vest, finner vi Cantina Santadi, et kooperativ som har satset på kvalitet. Deres fremste vin er Terre Brune, laget på den lokale varianten av Carignan, Carignano del Sulcis.

Den første hviledagen kommer allerede etter denne etappen, mens sirkuset forflytter seg til Scicilia. Vi ses (virtuelt) på Sicilia tirsdag.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

Native Grapes of Italy

0520272269For den som er mer nerdete generelt, og når det gjelder italiensk vin spesielt, tar jeg med Ian D'Agata "Native Wine Grapes of Italy". Her går han gjennom opprinnelig italienske vindruer som har blitt viktige i italiesk vinprodukjons. Det er en bok å over 600 sider, og jeg fikk den i hendene få dager før årets Giro startet. Så jeg har bare slått opp noen druer her og der, jeg har ikke lest den (skjønt det er uansett ikke en type bok man leser fra perm til perm).  

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

I vini di Giro d’Italia 2017. 2. etappe: Olbia — Tortolì

Giroens første dopingskandale kom allerede før rittet hadde startet. De to Bardianirytterne Nicola Ruffoni og Stefano Pirazzi testet positivt utenfor konkurranse 25. og 26. april. Det er dumt at slikt skjer, samtidig som det er fint at de som prøver seg blir tatt. På grunn av alle tidligere dopingsaker, tror jeg at sykkel nå er en av de reneste sportene.

Det ville ha gitt høye odds om noen hadde tippet Lukas Pöstlberger som vinner av første etappe. Det var en rytter i alle fall jeg aldri hadde hørt om før. Men får man sjansen, må man gripe den, slik han gjorde. Mange ble hindret av en velt like før 3 km merket, og tapte tid til lederen. Det er en påminnelse om at det er vanskelig å finne tid på slike etapper, utover bonussekundene. Men det er fullt mulig å tape tid.

Vi er fortsatt på Sardinia. Vi starter der første etappe endte. Her er det en del moderate klatringer. Men de siste 50 km er for det meste nedover og flatt. Det er lite sannsynlig at noen vil klare å opparbeide et tilstrekkelig forsprang på spurterne til at de kan holde unna inn til mål. Så de vil neppe forsøke. Men ryttere som kan klatre, og er gode i utforkjøringer og som kan spurte, kan klare å opparbeide et visst forsprang mot toppen, og så kjøre hardt i de svingete utforbakkene og holde unna mot mål. Jeg får assosiasjoner til Edvald Boasson Hagen på 18 etappen inn til Pinerolo i Tour de France 2011. På den annen side: De som sitter med den rosa ledertrøyen vil nok forsvare den, og hindre at noen klarer å stikke fra feltet. Vi har tross alt ikke kommet lenger enn til andre etappe.

Som nevnt starter vi der gårsdagens etappe slutter, hvilket vil si at vi er i Vermentino di Gallura DOCG. Det er det enester DOCG-klassifiserte området på Sardinia. Jeg kommer nok til å gjenta vanlige italienske vinklassifiseringer, som [drue] + [område] flere ganer i løpet av giroen. Her er det vin laget av druen Vermentino, i området Gallura.

Vermentino er en drue man dyrker mange steder i Italia, men også i andre land rundt Middelhavet. Vermentino gir vanligvis en ganske lett vin med karakter av sitrus og eksotisk frukt.

Jeg burde ha nevnt dette i går, siden det er langs gårsdagens etappe. Vinen Tuvaoes fra produsenten Giovanni Cherchi i Usini, og,  sies å være en av de bedre Vermentinovinene som produseres. Men siden det var andre interessante viner langs gårsdagens etappe, og dagens etappe ikke kan by på annet enn Vermentino di Gallura DOCG, valgte jeg å skyve Vermentinovinene til i dag.

Vinmonopolet har ingen Vermentino di Gallura viner, så også her må jeg holde meg til andres omtale av vinen. To produsenter som ofte nevnes er Capichera og kooperativet Cantina Gallura. Særlig fremheves deres Vermentino Superiore di Gallura Canayli.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

I vini di Giro d’Italia 2017. 1. etappe: Alghero — Olbia

Så er vi i gang, med første etappe av årets giro.  Vi er nord på Sardinia. Det er en småkupert etappe. Hadde dette vært etter en uke eller to, kunne det ha vært en etappe hvor et brudd går inn. Men på første etappe vil alle vise seg fram og posisjonere seg. Den som vinner dagens etappe kan iføre seg den rosa ledertrøyen i morgen. Spurterne vil i praksis ikke ha noen mulighet til å sykle i rosa etter 4. etappe. Så her vil mange bruke lagene sine for å holde feltet samlet, til det hele avgjøres i en spurt.

På 1500-tallet ble Sardinia kalt insula vini, eller vinøya. Det er et mildt klima, mye kalksteinsgrunn og fragmentert granitt, og mange stedsegne druesorter — som legger forholdene til rette for god vinproduksjon.

Continue reading I vini di Giro d’Italia 2017. 1. etappe: Alghero — Olbia

Print Friendly

Et sikkert vårtegn: Noen klager på folk som sykler

Det er omtrent like sikkert som at våren kommer en eller annen gang, gjerne litt senere en vi håper. Vi glemmer så lett snøen som falt i slutten av april i fjor: Noen klager på hvor ille folk som sykler er.

Denne gangen var det en viss Marius S Steen, sykkelpender ifølge ham selv, som ble gitt stor spalteplass i Aftenposten for å fortelle at syklister er håpløse bøller. Som slike innlegg pleier å være, var Marius S Steens kommentarer helt blottet for empiri, annet enn hans egne, subjektive erfaringer. Og der er hans erfaringer akkurat like gode eller like dårlige som mine og andres subjektive erfaringer.

“Oslo blir aldri en sykkelby i verdensklasse”, skriver Marius Steen. Han har antageligvis rett i det. Til å kunne konkurrere i verdenstoppen er satsingen i Norge og Oslo altfor puslete. Det er høyst diskutabelt om det som bedrives på riksplan kan kalles “satsing” i det hele tatt. Samferdselsministeren er mest opptatt av å legge til rette for at bilister skal kunne kjøre fortere. Han synes å være mer opptatt av motorisert leketøy og selvkjørende biler enn av sikkerhet og fremkommelighet for folk som sykler. Vi har sykkelfiendtlige trafikkregler, som ingen samferdselsministre synes å ville gjøre noe med. Det hindrer Oslo i å kunne satse slik man ønsker. Mange land og byer satser mye mer enn Oslo. Og verdensledende sykkelbyer som Københanvn og Amsterdam sykler videre. Så om Oslo en gang skulle komme dit hvor de byene er i dag, så vil de byene ha kommet videre og fortsatt ha et stort forsprang. Byer som Paris, Sevilla og Barcelona har langt større ambisjoner og langt mer gjennomføringskraft enn Oslo.

Det kan sies mye om norsk trafikkultur. Og handler om trafikkultur, ikke sykkelkultur. Det handler om gjensidig aksept og respekt. Den blir bedre etterhvert som det kommer flere syklister på veiene. Men stadig er det en del bilister som lever i den villfarelse at de eier veiene og at veiene bare er til for dem. Det er også mange dårlige og uoppmerksomme bilister som bryter vikeplikten overfor syklister, noe som forårsaker alvorlige ulykker.

Fotgjengere virrer ofte rundt som hodeløse høns, der de stirrer ned i sine smarttelefoner uten å bry seg om trafikken rundt dem. For mange fotgjengere synes det umulig å forstå at de må ta hensyn til at de deler noen områder med folk som sykler, og at noen områder faktisk er forbeholdt folk som sykler.

Det er også fortsatt for mange syklister som tar lite hensyn, først og fremst til fotgjengere. Som et av to land i Europa, tillater Norge at man sykler på fortauet. Det var en stor feil å tillate dette.  Det var slik politikerne “løste” problemet med dårlig tilrettelegging for sykling: Man skjøv det over på noen andre. Politikerne valgte i sin dårskap en “løsning” som måtte bli konfliktskapende. Det gir dessuten en falsk trygghet å sykle på fortauet. I de fleste land er det, så langt jeg har forstått, ikke tillatt å sykle i gågater. Det er helt greit så lenge det er godt tilrettelagt for å sykle ruter som ikke går gjennom gågater. Jeg har merket meg at folk som sykler i Nederland gjerne går av sykkelen og triller den når de kommer til en gågate. Senest i går så jeg en dame som ble stoppet og fikk tilsnakk av politiet da hun syklet i en gågate i Frankrike. Noen ganger skilter man at det er tillatt å sykle i gågater, som er i Montreux i Sveits.

I dag er det i praksis nytteløst å endre på dette, annet enn ved å gjøre det man burde ha gjort for lenge siden: Å sørge for ordentlig tilrettelegging for å sykle.

Fortsatt er det for mange som sykler på rødt lys. Jeg mener at ordentlige syklister ikke sykler på rødt lys. Men jeg er lite opptatt av det. Jeg har fortsatt til gode å se dokumentasjon av ulykker hvor man har kunnet påvise at de skyldtes at syklisten syklet på rødt lys. Politiet, som stadig maser om hvor farlig det er, har heller ikke kunnet underbygge sine påstander med empiri. Det er ulovlig, men langt fra så farlig som noen vil ha det til, forutsatt at man ser seg for. Likevel: De som sykler på rødt ødelegger for alle andre som sykler, ved å gi sykkelhaterne billige poenger.

Syklister er kjørende, og har som kjørende vikeplikt for fotgjengere som krysser i gangfelt. Det er det en del syklister som ikke bryr seg om, dessverre.

Dagens sykkelproblemer, særlig i Oslo, er resultat av en villet politikk. Denne sektoren ble tidligere vanstyrt av FrP-politikerne Peter N Myhre og Jørann Kallmyr. Daværende samferdselsbyråd Peter N Myhre (FrP) sa dette i et inter­vju med Aften­pos­ten med tit­te­len “Ikke flere syk­kel­felt i sen­trum” 29 sep­tem­ber 2004:

[Innen­for Ring 1] går sam­ferd­sels­by­råd Peter N. Myhre inn for at syk­lis­tene skal kjøre på for­tauet eller i vei­ba­nen, ikke i eget syk­kel­felt. — Stra­te­gien er at vi ikke skal lage så mange syk­kel­fel­ter i sen­trum. Vi sat­ser på blan­det tra­fikk, og mer­ker ikke opp fordi det er såpass lite plass. Man får bare finne seg til rette som best man kan.”

Syklistene må bare finne seg til rette som best de kan, var FrPs og Peter N Myhres “sykkelpolitikk”. At det i praksis ikke er tillatt å sykle på fortauet i bysentra med stor fotgjengertrafikk på fortauene, fordi det alltid vil være til sjenanse for fotgjengere, var åpenbart uten betydning for FrP-byråden.

Det daværende byrådet fikk det som de ville. Folk som sykler finner seg til rette som best de kan, på fortauet og i kjørefeltet, og veksler mellom dem som man finner hensiktsmessig. Ingen tilrettelegging, og sykling blir en kamp mot alle — akkurat slik Peter N Myhre ønsket at det skulle være. Folk som syklet gjorde det til tross for dårlig tilrettelegging, og utnyttet de muligheter som var.

Det tar tid å rette opp skader som FrP påførte byen, den gang da de satt i byråd. Jeg kjenner ikke det indre liv i Oslos ulike byråd. Men da man endelig fikk FrP ut av byrådet, er mitt inntrykk at Ola Elvestuen måtte bruke det meste av sin tid på skadebegrensning, og at Guri Melby kunne begynne å dekke bordet og tenke fremover, og at det sittende byrådet kunne begynne å gjennomføre og videreføre det som allerede lå der.

Uansett: Jeg er fortsatt såpass mye marxist at jeg mener det er de materielle (infra)strukturer som gir grobunn for kultur, ikke moraliserende pekefingre. Trafikkulturen i Amsterdam og København kom ikke av seg selv, og neppe uten konflikter. Det var på 1970-tallet at noen begynte å innse at bilen var problemet, ikke løsningen. I Amsterdam og København tok man konsekvensen av dette, og begynte å gjøre noe med et. I Norge og Oslo ble det lagt planer. Men her er planer til for å diskuteres, arkiveres og revideres. Ikke for å gjennomføres. Dette er dette som er hovedgrunnen til den store forskjellen mellom sykkelbyer som Amsterdam og København på den ene siden, og Oslo på den andre siden.

Det er lett å oppføre seg ordentlig når man sykler, hvis det er lagt til rette for sykling. Men når man er henvist til å ta seg fram som best man kan, uten tilrettelegging, da blir resultatet deretter. God tilrettelegging i Amsterdam og København har gjort at mange velger sykkel. Både bilister og fotgjengere har forstått at folk som sykler er en del av trafikken, og har sin selvfølgelige plass i trafikken. Men de har brukt 40-45 år på å komme dit de er i dag.

Hvis fotgjengere i København og Amsterdam oppfører seg som de gjør i Norge, får de det vondt og vanskelig. Det er ingen toleranse for fotgjengere i sykkelstier, verken i København eller Amsterdam. Norske turister, som oppfører seg slik de gjør i Norge, får ofte ubehagelige opplevelser.

Den utbygging vi ser i Oslo er langt fra ideell. All erfaring fra andre land, tilsier at det som skal til er separate sykkelveier, adskilt fra både motorisert trafikk og fotgjengere. En grunn til at dette ikke bygges i Norge, er sykkelfiendtlige vikepliktregler, som gjør at slike veier i praksis ofte er ubrukelige. Dessuten synes det som om Statens vegvesen har tvangsnevroser som hindrer dem i å si og skrive sykkelvei, uten forbehold. Man velger heller den ubrukelige bastarden gang- og sykkelvei.

I Oslo har man valgt, som en kortsiktig løsning, å høste lavthengende frukt. Man fjerner noe gateparkering, og lager sykkelfelt og sykkelbokser. Man har også valgt å gjøre sykkelfelt bredere. Norsk tradisjon har vært at normer for kjørefeltbredde har blitt ansett som minimusnormer, mens normer for bredde på sykkelfelt har blitt praktisert som om de er maksimumsnormer. Fremkommelighet og fart for bilister har vært målet for trafikkplanleggerne. I Oslo har man nå valgt å ta en del kjørefelt ned til minimumsbredde, og har brukt den frigjorte plassen til å gjøre sykkelfeltene bredere. Som et resultat av dette har Uelandsgt / Maridalsveien blitt en langt bedre gate for folk som sykler, som igjen har gjort at flere sykler der. Men dårlig regelverk og motstand fra Samferdselsdepartementet hindrer gode løsninger. Sykkelprosjektet forsirkrer at de også arbeider for mer langsiktige løsninger, uten at jeg kjenner disse. Uansett sett synes jeg det er en god strategi å gjøre det som er mulig nå, og samtidig arbeide for bedre løsninger på sikt.

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsens bidrag til “sykkeltilretteleging” har vært å åpne for dårligere “sykkelløsninger”, for at man skal kunne spare småpenger. Men Samferdselsdepartementet motarbeider Oslo når man her vil lage bedre sykkelstandard. Og de vil ikke tilpasse trafikkreglene, slik at de blir bedre for syklister.

Det er velig mye som mangler i Oslo, og det er lnagt fram. Vi trenger hovedveier for folk som sykler. Dette skal være sykkelveier, ikke gang- og sykkelveier. Disse skal bygges for å gi best mulig fremkommelighet for syklister, med samme krav til kryss m.m. som man har for hovedveier for biltrafikk. Man leder ikke biltrafikk gjennom boliggater og turveier, og det skal man heller ikke gjøre for folk som sykler. Sykkelveiene bør ha bredde til fire sykkelfelt, brede nok for varesykler, slik at man lett kan passere hverandre. Det tilsier en bredde på ca 5 meter. I tillegg må det legges til rette for å sykle på bilfrie områder der folk bor.

Staten bruker milliarder på å legge til rette for at bilister skal kunne kjøre fortere, slik at flere velger bil og det blir større utslipp. Selv når man har bygget ny motorvei, prioriterer Statens vegvesen bilister på gamleveien som da blir frigitt. I Gudbrandsdalen lager man en smal vegskulder som er en hån mot mye trafikanter, for å spare litt småpenger.

Det er valg til høsten. Dessverre synes det ikke som om noen av de realistiske regjeringsalternativene vil bety noen bedring for folk som sykler. Arbeiderpartiet har alltid vært et bilistparti, og er dessverre fortsatt det på riksplan. Senterpartiet er opptatt av biler og traktorer, og av at det skal bygges store veier til der hvor folk ikke bor. Når sant skal sies, vil en “fuck Oslo”-minister fra Senterpartiet være verre enn dagens samferdselsminister fra FrP.

Norge og Oslo vil nok aldri kunne konkurrere om å være i verdenstoppen som  sykkelnasjon og sykkelby. Norske politikere vil tvinge folk til å kjøre bil, og baserer seg på en illusjon om at elbil er løsningen på alle problemer. I tillegg skal man reise med fly. Nordmenn skal ikke reise med tog og skal ikke sykle.

Men det kan bli mye bedre. Det vil det sikkert også bli. Norge har det med å komme diltende etter resten av verden på dette området, et tiår eller to på etterskudd.

En bedre trafikkultur skapes ved god tilrettelegging og regulering, ikke ved moraliserende pekefingre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

I vini di Giro d’Italia 2017 – Innledning

<Feil: Jeg var mentalt innstilt på at Giroen starter lørdag, og denne introen skulle komme fredag. Men rittet starter altså fredag. Og dermed var jeg allerede en dag på etterskudd.>

Da er vi igjen klare for Giro d’Italia. I år starter giroen på Sardinia, og blir der i tre dager. Første hviledag er allerede etter tre dager, mens de fortsetter på en annen øy: Scicilia.

Etter to dager på Scicila, beveger man seg over på fastlandet og sykler langs vristen.

Sirkuset beveger seg så nordover, og på slutten blir det på sedvanlig girovis mye fjell. Her skal vi som vanlig slite med å finne interessant vin.

Det er vanskelig å finne noen virkelig stor vinetappe i årets giro. Men en del interessant vin skal vi klare å finne likevel.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Gambero Rosso Italian Wines 2017

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2017

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly

Enerett til populærkulturens klisjéer? NRK, Skam og Gina Tricot

Kleskjeden Gina Tricot bruker sitater fra «Skam» på klærne de selger, melder NRK, og mener det kan være misbruk. Jeg kjenner ingen andre ord og uttrykk fra kolleksjonen enn de som er gjengitt i artikkelen på NRK.no. De sitatene som nevnes, er:

“«Hooke», «Isak + Even», «Kosegruppa» og «Livet er nå»”

Jeg har heller ikke sett på serien Skam, så også der er mitt grunnlag tynt. Men et uttrykk som “hooke”, er det noe de har funnet på i Skam, eller er det et uttrykk ungdom bruker, som man også brukr i Skam? Jeg er tilbøyelig til å tro det siste, og i såfall kan alle fritt bruke det, selv om mange i dag vil forbinde det med Skam.

“Livet er nå”, en selvfølgelighet som neppe er original i Skam, selv om mange i dag kanskje assosierer det med serien. “Kosegruppa” klinger heller ikke særlig originalt i mine ører. Det eneste som kan gi en konkret assosiasjon til serien, kan etter min mening være “Isak+Even”. Continue reading Enerett til populærkulturens klisjéer? NRK, Skam og Gina Tricot

Print Friendly

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.

'