Så hakker vi på noen syklister igjen – denne gang i Bergen
“Til kamp mot råsyklistene” skriver Aftenposten. Vi kan lese masse om hvor forferdelig hensynsløse syklistene er. Og for all del: Syklister skal ta hensyn til andre, enten man sykler i marka eller i byen. Og dessverre er det her som ellers noen som ødelegger.
Men de fleste syklister er ikke “råsyklister”, like lite som de fleste fotgjengere er “rågjengere” eller de fleste bilister er “råkjørere”. Problemet er at “råjournalister” og “monsterdesker” får lov til å dominere i media, slik at vi får denne type oppslag og andre forvrengte monsterbilder av virkeligheten.
Den som tar seg bryet med å lese hele artikkelen kan mot slutten lese følgende:
“Direktør i Trygg Trafikk, Kari Sandberg, kjenner til problemet med kombinerte gang- og sykkelveier.
- Det er viktig at gang- og sykkelveier er separate traseer. Det burde de være over alt. Det blir mer og mer av separate veier, men det er på langt nær nok, sa Sandberg til bt.no mandag.
(…)
- Når man går og sykler i samme trasé, vil det skje sammenstøt. Vi må huske at en sykkel er et kjøretøy som kan komme opp i store hastigheter. En gående er en myk trafikant i forhold til en syklist, mener Sandberg.”
Men så slippes katten ut av sekken:
Stenersgt – sykkelfeltet som bare forsvant
Det var en gang et sykkelfelt. Faktisk var det to, et i hver retning. De var ikke så lange. De gikk i Stenersgt bak Oslo spektrum, mellom Lilletorget og Lybekkergata. Men det var det som i alle fall brakte sykkelveien fra øst fram til Jernbanetorget — sånn omtrent.
Men sykkelfeltet ble bare borte, uten at det er så lett å finne ut hvorfor. Merkingen er borte, men fortsatt ser man at det har vært noe der. Jeg har forsøkt å søke etter informasjon via Oslo kommunes nettsider, men jeg har ikke klart å finne noe. Dessverre er det ikke den eneste sykkelveien som bare har blitt borte. Det var en gang sykkelsti langs Ruseløkkveien, men den har blitt borte. En gang var det også sykkelvei over Rådhusplassen, nå er det bare kaos. Og det har vært sykkelvei i Karl Johans gt. Kanskje var de ikke ideelle. Men de var bedre enn ikke noe, og har ikke blitt erstattet av andre sykkelveier eller sykkelfelt. Men det er andre historier.
Jeg har blitt fortalt, av såkalt “velinformerte kilder” som vet mer om de politiske og byråkratiske irrganger i Oslo enn hva jeg gjør, at den forsvant fordi det skulle være plass til å stanse lastebiler og busser ved Oslo spektrum. Det er all stans forbudt i sykkelveier, så man kan ikke stanse der, ei heller for av- og pålessing. Dette er Oslo. Her er syklistene trafikkens pariakaste, så man fjerner selvfølgelig litt sykkelsti om oslopolitikernes helligdom, bilen, trenger litt av plassen.
Jeg har også blitt fortalt at denne omreguleringen ble gjort av Samferdselsetaten uten at den er politisk klarert og at veien slik den nå er, er i strid med gjeldende regulering. Så vidt jeg vet skjedde det under samferdselsbyråd og sykkelsabotør Peter N Myhre. Men, og igjen holder jeg meg til samme kilde, så var ikke problemet med FrP og Peter N Myhre at de gjorde så mye galt, problemet var at de ikke gjorde noe i det hele tatt. Dermed har samferdselssektoren vært en etatstyrt sektor med liten grad av politisk styring. Og Samferdselsetaten er bilistens venn og synes ikke sykkel er viktig. Slik sett vil det være bra om det nå etableres en egen sykkeletat. Det burde være unødvendig, men det er kanskje eneste måten å få gjennomført noe å “frita” for dette ansvaret de som til nå har sabotert sykkelutbyggingen.
Jeg vet ikke om det jeg her refererer faktisk stemmer, jeg baserer meg stort sett på det har blitt fortalt av en person jeg ikke vil navngi, siden det ikke er klarert med vedkommende å referere uttalelsene i en sammenheng som dette. Men jeg har igjen tilskrevet Samferdselsetaten med spørsmål om dokumentasjon av vedtaket om omregulering, herunder hvem som har truffet det, i henhold til hvilken fullmakt, og hva slags grunnlagsdokumenter som lå til grunn for beslutningen. Dette er min henvendelse til Samferdselsetaten:
“For noen år siden var det sykkelfelt i Stenersgate, langs Oslo spektrum. Men det har forsvunnet, uten at jeg har klart å finne ut hvorfor dette har skjedd. Jeg har blitt fortalt, fra såkalt velinformerte kilder, at denne omdisponeringen fra sykkelfelt til vanlig kjørebane er gjort uten at det er truffet nødvendige vedtak for omregulering og uten at dette har vært politisk klarert. Men dette er opplysninger jeg ikke har klart å få bekreftet. Jeg ber derfor om å få tilsendt følgende, enten pr e-post eller på papir:
1. Gjeldene reguleringsplan, evt gatebruksplan for Stenersgt (det som forteller hvordan det er bestemt at gaten skal disponeres).
2. Vedtaket om å regulere sykkelfelt i Stenersgt med underlagsdokumenter.
3. Vedtaket om at sykkelfeltet skulle fjernes, med underlagsdokumenter.
4. Litt avhengig av på hvilket nivå beslutningen er truffet ber jeg om å få delegasjonsfullmakten som viser at slike endringer ligger innenfor det besluttende organs fullmakter.”
Så får vi se hva som skjer. Det første spenningsmomentet er om de i det hele tatt svarer. Som regel får jeg en automatisk generert melding om at henvendelsen er mottatt og vil bli sendt en saksbehandler, og så skjer det ikke noe mer. Jeg har spurt om dette en gang før, skjønt da spurte jeg vel om når den skulle merkes opp igjen, men da nedverdiget ikke Samferdselsetaten seg til å svare. Hvis jeg nå får svar — og jeg har ikke tenkt å gi meg helt uten kamp — så er det spennende hva de faktisk svarer.
Fantasi og evne til å finne løsninger for syklister ser ikke ut til å være noen fremtredende egenskap hos de som har ansvaret for samferdselspolitikken i Oslo. Om det er byråkratiet eller politikerne som er hovedsabotøren når det gjelder å følge opp bystyrets vedtak, vet jeg ikke. Men byråkratiet fremstår i alle fall ikke som noen pådriver.
Hvis forklaringen jeg har blitt fortalt fra såkalt velinformert hold viser seg å stemme, så hadde det ikke vært så vanskelig å finne en løsning. Det er tross alt ikke så ofte det er arrangementer i Oslo spektrum som krever mange lastebiler og busser, og de behøver heller ikke å bli stående utenfor når man er ferdige med å laste eller losse bilen. Når dette pågår kan det gis midlertidig tillatelse, og man kan lage omkjøring. Aktivitetene i Oslo spektrum er planlagte, og det bør være mulig å etablere en avtale med ansvarlig etat som gjør at det kan behandles på en smidig måte.
Det er mange bilveier i denne byen, men nesten ingen sykkelveier. Så det er en selvfølge at det er bilene som må omdirigeres. Man sperrer ganske enkelt denne delen av Stenersgt for annen biltrafikk enn de som har særlig tillatelse, og bruker kjørebanen til sykkelvei. Så får man sende bilene om Schweigaards gate. Vanskeligere er det ikke, om man bare vil. Men problemet med de som til nå har hatt ansvaret har vært at de ikke har villet når det gjelder å legge til rette for sykler, og da skjer det som kjent ikke noe.
Det er egentlig ganske utrolig at man kan fjerne vedtatte sykkelfelt fordi det av og til kan være behov for å stanse for av- og pålessing. Jeg har tidligere kommentert et tilsvarende problem ved Ullevålsvn 15, og avventer Samferdselsetatens svar også i den saken.
Byrådsleder Stian Berge Røssland har lovet en ny giv for sykkel i Oslo, og jeg har ikke tenkt å la ham få løpe fra det. Å rydde opp i forhold som dette er enkelt, hvis man bare vil.
Kan noen gi meg noen hint om WP-design?
Hei til WP-guruer og WP-designere der ute:
Jeg har endret design på min blogg, og har valgt temaet “AndyBlue”som utgangspunkt. Men kommentarfeltet plasserer seg ikke riktig på siden. Av en eller annen grunn vises dette i midtspalten (som det skal), men først nedenfor sidefeltene og ikke umiddelbart etter innlegget. Det vises f.eks. her: http://blogg.torvund.net/2010/08/23/manglende-skilter-en-henvendelse-til-statens-vegvesen-vegdirektoratet/ (og sikkert på dette innlegget, siden det er så kort at det ikke fyller spalten ned til slutten av sidefeltene).
Er det noen som har noen forslag til hva feilen kan skyldes og hva jeg børe gjøre?
Manglende skilter – en henvendelse til Statens vegvesen / Vegdirektoratet
Som jeg har skrevet tidligere, så har jeg blitt overrasket over å kunne konstatere at vi i Norge mangler skilt for bl.a. å varsle opphør av sykkelvei og opphør av sykkelfelt. Litt beskjemmet har jeg måttet konstatere at min kritikk mot Oslo kommune på dette punktet har vært rettet mot feil adressat, da Oslo ikke kan lage sine egne skilt for slikt — om de skulle ha ønsket det.
Jeg har derfor i dag sendt følgende henvendelse til Statens vegvesen / Vegdirektoratet (jeg har ikke helt klart for meg forholdet mellom disse to):
Les resten av dette innlegget -> »
Er det lov å stanse her? Når slutter et sykkelfelt?
Jeg skrev for litt siden en kommentar om biler som stanser utenfor Ullevålsvn 15. Mitt spørsmål var om det var feilparkering eller (“bare”) en idiotisk regulering. En sjåførlærer som jeg kom i en viss diskusjon med, pekte på at det var lovlig å stå akkurat der. Men jeg er ikke overbevist.
Et sikkert utgangspunkt er at det er all stans forbudt i sykkelfelt. Dette følger av trafikkreglene § 17 nr. 1 bokstav g. Men trafikkreglene sier ikke noe om at det er forbudt å parkere eller stanse utenfor et sykkelfelt. Følger man Ullevålsveien fra Waldemar Thranes gt i retnig sentrum, så står det ikke noe skilt med parkering eller stopp forbudt melloem Wlademar Thranes gt og Dalsbergstien. Det neste kvartalet er skiltet med parkering forbudt, men det er nok ment å regulere lastesonen innenfor sykkelfeltet.
Les resten av dette innlegget -> »
Unnskyld, Oslo kommune. Statens vegvesen er hovedsynderen denne gangen
Man kan si mye stygt om Oslos manglende satsing på sykkel, noe jeg også har gjort. Men uansett hvor dårlig man måtte være, så skal man ikke kritiseres for mangler man selv ikke har ansvar for og som man faktisk ikke kan gjøre så mye med.
Sykkelveier må henge sammen. Jeg har mange gange kritisert de oppstykkede sykkelfeltene i Oslo, som stadig avbrytes fordi man mener at biler er viktigere enn sykler. Den kritikken er berettiget og opprettholdes. Det er også berettiget å kritisere Oslos politikere for å komme med tomme løfter som ikke holdes. Og det er all mulig grunn til å kritisere de ansvarlige for ganske konsekvent å utelate sykkel når man planlegger store endringer i kryss, eller bare opprustinger av noen gatestubber. De fortjener også kritikk for manglende vilje, og for ikke å følge opp det som bystyret faktisk har vedatt (ikke noe av det som bystyret vedtok i 2006, som skulle vært ferdig innen utløpet av 2009 er gjennomført i sentrum og sentrumsnære områder.)
Men jeg har også anklaget Oslo kommune for ikke å skilte når sykkelfelt opphører. I “mitt andre sykkelland”, Frankrike, er jeg vant til at det alltid er tydelig skiltet når sykkelvei opphører. Jeg har skrevet at jeg tror de ansvarlige synes det ville være pinlig om man skulle synliggjøre alle bruddene på sykkelfelt ved å skilte dem. Kanskje ville man ha syntes det hadde vært pinlig om det hadde vært mulig. Og det blir sikkert dyrt med så mange skilter.
Men: Det eksisterer faktisk ikke skilter i Norge som varsler slutt på sykkelfelt. Det finnes heller ikke skilt som varsler slutt på sykkelvei, slutt på gangvei eller slutt på kombinert gang- og sykkelvei. Derimot finnes det skilt som varsler slutt på gatetun og slutt på gågate. De finnes nok fordi man da kan varsle sine elskede biler om at nå er det endelig slutt på tullet, så nå er det igjen fritt fram for biler. Det er vel derfor man også varsler at det er slutt på kollektivfelt. At gang- og sykkelveier blir borte slik at man brått og uventet kastes til ulvene, det er det derimot ingen grunn til å varsle om. De har jo bare betydning for syklister og fotgjengere.
Les resten av dette innlegget -> »
En liten honnør til Trafikketaten
Fotfolket hos Trafikketaten har en utakknemlig jobb og må sikkert ta i mot mye kjeft bare fordi de gjør jobben sin. Det er selvfølgelig ikke noe hyggelig å få en liten “hilsen” fra etaten, men da har man stort seg selv å takke.
Trafikketaten er en viktig serviceetat. Uten noen som håndhever parkeringsbestemmelser m.m. kan vi regne med at fortau, sykkelstier, parker og annet ville vært fyllt opp av feilparkerte biler. Mange bilister har en merkelig tro på at det er en menneskerett å kunne sette fra seg bilen over alt, om det ikke er noe som hindrer dem.
For noen dager siden var jeg en tur på Grønland og tok bilder av biler som sto i sykkelfeltet. Jeg sendte lenken til Trafikketaten, og sa at de kanskje burde stikke innom litt oftere. Og her kommer jeg til noe jeg setter stor pris på hos Trafikketaten, i tillegg til den viktige jobben de gjør: De svarer.
Det tok ikke lang tid før jeg fikk følgende svar fra Trafikketaten:
“Takk for din henvendelse.
Vi kontrollerer flere ganger daglig sykkelstien på Grønland. Dette gjelder også de andre belastede sykkelstiene i byen. Våre egne sykklister har blant annet dette som et av sine fokus områder.”
Jeg hadde gjerne sett at de er innom slike steder enda oftere. Men det er ikke poenget her. Jeg har sendt noen henvendelser til diverse kommunale etater ved ulike anledninger. Trafikketaten svarer hver gang, og de svarer raskt. De andre har jeg til nå ikke fått noen svar fra, bortsett fra en automatisk generert melding om at henvendelsen er mottatt.
Bil og sykkel i Aften — samferdselspolitikk i Oslo
Dagens Aften (18. august 2010) kan på forsiden fortelle at bilene kveler Oslo. “Vil sette bremsene på for renere luft”, heter det. Samtidig kan de fortelle at samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (FrP) ikke mener det er nødvendig med spesielle tiltak. Det overrasker ikke at Jøran Kallmyr mener det. Vi kan spole tiden litt tilbake. 16. september 2009 kunne vi lese følgende i Aften (så vidt jeg vet ikke i nettutgaven, men på retriever):
“Byråd Jøran Kallmyr er lei av å stampe i Oslo-trafikken. Nå instruerer han Samferdselsetaten om å prioritere bilistene sterkere. (…) Samferdselsbyråd Jøran Kallmyr sitter i sin skinnende Audi og stamper i krysset ved Olav Kyrres plass. Bak ham må bilistene som skal til venstre ned Drammensveien og opp Bygdøy allé dele fil, fordi avkjøringsfeltet der Kallmyr står som førstemann er så kort.”
Tror noen at den mannen noen gang kommer til å instruere etaten om at de skal fjerne slike svingfiler for å gi plass til sykkelfelt? Jeg tror det ikke, men mindre noen instruerer ham til å gjøre det. Men bystyret har allerede vedtatt at dette skulle ha skjedd innen utgangen av 2009, uten at det synes å ha hjulpet. Ingen av de sykkeltiltak som etter bystyrets vedtak skulle ha vært gjennomført innen utløpet av 2009 er gjennomført i sentrumsområdene. (Lenger ute har de skjedd noe.) Så armen må nok vris ganske hardt, og det skal føre til noe. Vi kan i samme artikkel videre lese dette:
Les resten av dette innlegget -> »
Sykkelmania – årets trafikksikkerhetskampanje fra Samferdselsetaten
Samferdselsetaten gjennomfører i år som tidligere år en kampanje om Trafikksikkerhet i Oslo. I år er den rettet mot syklister og har fått navnet Sykkelmania. Det er en plakatkampanje og et spill som kalles Sykkelmania. De som spiller er med i trekningen om en sykkel.
Det er udelt positivt at Samferdselsetaten setter fokus på trafikksikkerhet for syklister. Men jeg er langt fra overbevist om at denne kampanjen er det beste bidraget vi kunne fått fra den kanten. Man begynner å lure på om Samferdselsetaten kan ha kommet til å ansette for mange med det som Elin Ørjaseter kalte “tullefag”, og som kan mer om plakater enn om samferdsel. Man ser litt for ofte at det offentlige satser på holdningskampanjer fremfor handling.
Hvis Samferdselsetaten virkelig er opptatt av syklisters trafikksikkerhet burde de bruke sine ressurser på reelt å bedre trafikksikkerheten. En skikkelig skilting at de få sykkelfelt som finnes ville ha bidratt mer enn en plakatkampanje. De kunne starte med Ullevålsvn 15, som jeg har tatt opp med dem i det siste. Jeg kan ikke huske å ha sett et eneste skilt i Oslo som forteller at det er slutt på sykkelfelt, slik alltid ser i Frankrike når sykkelveier tar slutt. De bare forsvinner uten forvarsel, gjerne på trafikkfarlige steder.
Så kunne man også ha fulgt opp bystyrets vedtak og sørget for at sykkelfelt ikke bare forsvinner i intet der man har mest bruk for dem. Samferdselsetaten har særdeles mye ugjort i forhold til syklister.
Men også om man aksepterer at en plakatkampanje kan være en god idé, så har jeg vanskelig for å forstå tankegangen bak denne. Man kjører en “plakatkampanje på buss, t-bane og leskur i Oslo” i uke 32 og 33, slik at vi nå altså er inne i den andre av de to kampanjeukene. Jeg har ikke sett noen slike plakater. Jeg oppdaget kampanjen fordi jeg søkte informasjon om kommunal sykkelpolitiekk på Samferdselsetatens nettsider. Men man når ikke så mange gjennom den kanalen. Forklaringen på hvorfor jeg ikke har sett dem er ganske enkel: Jeg sykler, og bruker i liten grad buss eller T-bane. Jeg har heller ikke for vane å sykle innom léskur på holdeplasser. Jeg er neppe den eneste syklisten som sykler, og som derfor ikke har sett disse plakatene.
Nå heter det riktignok at
“Plakatene er ikke bare rettet mot syklistene selv, men også mot andre trafikantgrupper som kan bli mer oppmerksomme på syklistenes spesielt utsatte posisjon i trafikken.”
Men er det kollektivpassasjerene som er problemet her? Som syklist er bilistene jeg opplever som problemet, og de når man heller ikke på buss og T-bane. Og jeg håper virkelig at de ikke kjører innom leskurene. Skal slike plakater henge på en buss gjør de antageligvis størst nytte om de henger foran som en påminnelse til sjåføren.
Jeg vet ikke hva denne kampanjen koster. Men uansett er det neppe særlig vel anvendte penger.
Sykling Frogner — Oslo sentrum
Dette er mitt nærområde og min arbeidsvei. Derfor tar jeg opp dette, selv om det sikkert finnes områder hvor sykkelforholdene er langt dårligere.
Jeg starter med det som burde vært ryggraden i sykkelveinettet: Bygdøy Allé og Henrik Ibsens gate (det som tidligere fra Drammensveien mellom sentrum og Solli plass). Det er også den strekningen hvor det bør være enklest å legge til rette for sykkel. Det er mange som bruker denne veien som sykkelvei slik at den, til tross for manglende tilrettelegging, i praksis fungerer som en hovedsykkelvei. Her er vi også ved et viktig punkt som planleggere og politikere må ta inn over seg:
Planleggere og politikere må komme seg ut av sine kontorer, løfte blikkene fra sine kart og se hva folk faktisk gjør. Det hjelper ikke om man bygger ut sykkelveier andre steder. Man må legge forholdene til rette der folk faktisk sykler. Man kan ikke legge sykkelveiene der byråkrater synes at folk bør sykle.
For noen år siden ble det gjort noen oppgradering av kantstein i Bygdøy Allé. Jeg trodde den gang at man også ville lage sykkelsti når man arbeidet med veikanten og fortauet. Dette burde man selvfølgelig ha gjort. Men dette er Oslo, hovedstad i det i denne sammenheng u-landet Norge.
I Oslo betrakter de ansvarlige planleggere og politkere åpenbart fortsatt sykkel som et kuriøst leketøy. De vil ikke ta innover seg at sykkel er et fremkomstmiddel som på kortere avstander i byer og bynære områder er det klart mest effektive og miljøvennlige transportalternativet. Sykkel er samfunnsøkonomisk lønnsomt og har meget god helseeffekt, men slikt biter ikke på H/FrP-politikerne i byrådet. Derfor ser vi gang på gang at syklistene blir totalt oversett når veier rustes opp. Vi har sett det i Bygdøy Allé, vi så det i Cort Adlers gt (som jeg skal komme tilbake til), vi så det ved Nordraaks plass, vi ser det nå når man ruster opp Drammensveien (nye trikkeskinner) og vi ser det i Holmekollveien hvor man oppgraderer fortau og vei, men uten å legge til rette for sykler. Og vi ser i det i skandaleprosjektet Carl Berners plass.
Bygdøy Allé er av en for meg uforståelig grunn ikke med i Oslos sykkelstrategi (det finnes faktisk noe slikt, og den er slett ikke ille om den bare hadde blitt gjennomført). I Henrik Ibsens gt mellom Solli plass og sentrum ville det vært særdeles enkelt å lage sykkelsti. Det er bare et av alt for mange eksempler på at Oslo mangler vilje, ikke plass.
På sydsiden bør det ikke være noe problem. Utenfor Handelsbygningen og utenfor Finansnæringens hus (?) er det noen få parkeringsplasser som må fjernes. Får man bort disse er de mer enn nok plass i veibanen. Det er egentlig vanvittig at man prioriterer et titalls parkeringsplasser fremfor syklister.
