Olav Torvunds blogg

Å friste med lekre epler har vært et kjent knep siden tide­nes mor­gen. Steve Jobs må ha har lært et og annet fra bibel­his­to­rien. Han er en slu fris­ter og pres­sen fal­ler mer enn vil­lig for hans fristelser.

Ryk­tene begynte å gå tid­lig. Egent­lig hadde de star­tet alle­rede før for­rige lan­se­ring­s­jippo. Men de eplene som den gang ble til­budt var ikke fris­tende nok, så man ven­tet på nye epler. Vi kunne for en tid til­bake lese at Apple hadde reser­vert et lokale til den 27. januar, og i ukene som fulgte økte spe­ku­la­sjo­nene og for­vent­nin­gene. Aviser ryd­det egne eple­torg for å for­telle om hva de trodde man kunne vente.

Så kom den store dagen. Det er ikke måte på hvor ukri­tisk store deler av pres­sen hyl­ler det nye eplet. Det er noen kri­tiske røs­ter, men ikke sær­lig mange. Selv hadde jeg også for­vent­nin­ger til det nye eplet, men ble skuf­fet over det som ble pre­sen­tert. Jeg kom­mer nok til å holde meg til annen frukt inn­til videre.

Pres­sen har vel­dig lite å være stolt av i denne saken. Det er hel­dig­vis ikke ofte man ser at et sam­let presse­korps til de gra­der lar seg bruke av et stort inter­na­sjo­nalt sel­skap som skal lan­sere et nytt pro­dukt. Enhver kri­tisk sans og reflek­sjon var blåst bort. Kan­skje var tids­punk­tet sær­de­les vel­valgt fra eple­gart­ne­ren. De traff kan­skje et presse­korps i jule­gave­ab­sti­nens som bare leng­tet etter flere pak­ker og mer god­teri. Pres­sen må ha spon­set eple­pro­du­sen­ten med mil­li­ar­der i gra­tis reklame. Og det for epler som ikke en gang inn­e­hol­der vitaminer.

Det gikk dår­lig med slan­gen i para­di­set etter at han fris­tet med epler.  Dette var Her­rens straff:

“Fordi du gjorde dette,
skal du være for­ban­net
fram­for alt fe og alle ville dyr.
På buken skal du krype,
og mold skal du ete alle dine dager.”

Men det gikk ikke så greit med de som lot seg friste heller:

“Med svette i ansik­tet
skal du ete ditt brød,
inn­til du ven­der til­bake til jorden;”

Det må være skrem­mende per­spek­ti­ver for pres­sen: Å risi­kere at de må arbeide så de får svette i ansiktet.

I går trådte pro­fe­ten fram med sitt nye bud­skap: iPad. Ver­den hyl­ler ham og hans nye iBind, som det nye eplet skal hete. Med en stor og lojal menig­het er suk­ses­sen sik­ret. “Det nye eplet vil for­andre ver­den” lyder menig­he­tens lovsang.

Vi som ikke bekjen­ner oss til eple-religionen spør oss: Var det alt?

Jeg hadde også sett fram til pre­sen­ta­sjo­nen. Jeg ønsker meg en lese­plate som kan mer enn de som hit­til har vært på mar­ke­det. Kan­skje kunne iPad­den være det jeg ønsker meg?  Det var den ikke.

Jeg er ambi­va­lent i for­hold til stør­rel­sen. Er den for stor og tung til at det er dingsen man all­tid har med seg? På det punk­tet må dom­men utset­tes til jeg fak­tisk har holdt en i hån­den. Men jeg kon­sta­te­rer at den i stør­relse og vekt nær­mer seg de minste bær­bare PCene. iPad­den er dyrere og synes å kunne mindre.

Min største inn­ven­ding mot iPad­den er at den har et single-tasking ope­ra­tiv­sys­tem. Hvis jeg leser et doku­ment skal jeg altså måtte avslutte det hvis jeg vil sjekke e-post, twit­ter, nyhe­ter eller høre på musikk? Det er å bli satt 20 år til­bake i tid. Nei takk. Jeg vet at iPhone-entusiaster sier at det er noe de ikke tren­ger. Kan­skje man lar seg avspise med mye når O store leder sier at det skal være slik. Hva man tren­ger kan sik­kert dis­ku­te­res. Men jeg vil ikke tvin­ges til å bli enspo­ret. Men så har jeg da hel­ler ikke hop­pet på iPhone.

Inn­til 64 Gb minne — det er ikke vel­dig mye. Hvis man hadde hatt plass for SD og/eller CF-kort hadde det ikke vært noe stort pro­blem. Men det har iPad­den ikke, om jeg har for­stått rap­por­tene rett. Ikke har den en skik­ke­lig USB-port hel­ler om jeg har for­stått det rett, så hvem vet om det er mulig å koble til eks­ternt minne via et adap­ter. Uan­sett vil det være en mer klø­nete enn minnekort.

Mang­lende støtte for Flash — det er vel spørs­mål om litt pro­gram­vare, så det kan sik­kert komme. Men kan­skje er det også et sym­ptom på Apples mot­vilje mot and­res løs­nin­ger. Håper de at iPad­den skal gi såpass stor mar­keds­makt at webut­vik­lere skal gå over til platt­for­mer Apple fore­trek­ker — f.eks. løs­nin­ger som Apple tje­ner pen­ger på?

Flere har påpekt at den mang­ler kamera. For meg har ikke det noen sær­lig betyd­ning. Ingen alt-i-ett dings kan måle seg med et ordent­lig kamera for å ta bil­der. Jeg tror jeg har nok fingre til å telle de bil­dene jeg har tatt med mobil­te­le­fo­nens kamera og ville i alle fall ikke ha hen­tet fram en iPadde for å ta bil­der. Men det hadde selv­føl­ge­lig vært kjekt om man kunne bruke en dings som dette til video­kon­fe­ran­ser. Kan­skje er ope­ra­tiv­sys­te­met uan­sett for svakt til å kjøre slike tjenester.

GPS og tele­fon kunne godt ha vært inklu­dert i en iDings som denne. En iPadde må kunne fun­gere som en reise­hånd­bok som for­tel­ler meg at HER er du, og så finne det som er av inter­esse rundt. En iPadde er ikke det man løf­ter til øret for å ringe. Men med et Blueto­oth hands-free sett burde den kunne funke.

All pro­gram­vare må god­kjen­nes av Apple. Jeg liker ikke de som vil mono­po­li­sere pro­gram­vare­til­gan­gen. Det er litt under­lig at mange som ellers sver­ger til åpne løs­nin­ger lar seg for­føre av Apples monopoliseringsforsøk.

Den ser  lek­ker ut. Men det hjel­per ikke å se ut som en super­mo­dell om hjer­nen mangler.

Det er ganske enkelt for lite i en litt for stor dings. Noen må komme med noe bedre og denne noen bør slett ikke være Apple.