Olav Torvunds blogg

Norsk Jour­na­list­lag ønsker nett­li­sens som skal finan­siere nett­avi­ser. Selv synes de det er en god idé. Jeg deler ikke den entu­si­as­men for forslaget.

Jour­na­lis­tene kom­mer sent til fes­ten. For en yrkes­gruppe hvis jobb det er å holde seg ori­en­tert og for­midle hva som skjer i sam­fun­net blir det nes­ten pin­lig at de ikke synes å ha fått med seg at for­sla­get har vært lan­sert for lenge siden, da for å finan­siere musikk. Jour­na­lis­tene er rett og slett dår­lig ori­en­tert når de skri­ver at “musikk– og film­bran­sjen nok også ville melde seg på i kam­pen om even­tu­elle lisens­mid­ler fra nett­abon­ne­ment”. (Selv om det ikke er bran­sjen som har frem­met avgifts­for­sla­get, men hel­ler de som vil hvit­vaske sin piratsamvittighet).

Selv har jeg tid­li­gere vært kri­tisk til for­slag om bred­bånds­av­gift for å betale for musikk bl.a. fordi jeg reg­net med at nett­avi­sene ville komme til å melde seg på.

Hva Jour­na­list­la­get egent­lig mener, er ganske uklart. i Jour­na­lis­ten omta­les dette som “et for­slag om en eks­tra avgift på nett­abon­ne­ment, i form av en lisens” og litt senere omta­les det som “lisens­av­gift”. Nest­le­der i Jour­na­list­la­get Tho­mas Spence sa i Dags­nytt 18 26.02.2010 pre­si­se­rer at det er en fri­vil­lig lisens og ingen avgift, som man kan velge om man vil betale eller ikke. Fri­vil­lige “lisen­ser” har avi­sene all­tid hatt, det kal­les abon­ne­ment.

“NJs hold­ning er at medie­støtte til elek­tro­niske masse­me­dier bør avgren­ses til de mediene som fal­ler inn under medie­fri­doms­lova” skri­ver Jour­na­lis­ten. De vil ikke dele med andre, selv­opp­tatte og selv­høy­ti­de­lige som pres­sen er.

Hvis noen skulle kunne nyte godt en form for nett­av­gift bør det være de som ska­per musikk. De er tross alt offer for at andre stje­ler deres inn­hold, ikke for at de selv først gir det bort gra­tis for der­etter å ville kreve tvangs­be­ta­ling. Avi­sene er offer for sin egen for­ret­nings­mo­dell, musikk­bran­sjen er offer for at de ikke utvik­let noen noen for­ret­nings­mo­dell — i alle fall ikke før mange tog var gått.

I dag avslut­tes OL. Hvor stor sam­funns­nytte er det i at alle medier druk­ner oss i “nyhe­ter” om Pet­ter Nort­hugs siste utta­lel­ser eller man­gel på sådanne? Og er det noe mer grunn til at vi skal avgifts­fi­nan­sere Dag­bla­dets kjendis.no enn rosa fjor­tis­blog­gere? Den som vil lese slad­der og tøv tren­ger ikke len­ger de gamle medier. Når mediene brin­ger som nyhe­ter hva folk har skre­vet på sine blog­ger eller på Twit­ter, da er sva­ret at de som er inter­es­sert selv kan følge med på blog­ger og Twit­ter. De som bru­ker f.eks. Twit­ter skal ikke påleg­ges en avgift for å finan­siere de som for­tel­ler om hva de har lest på Twitter.

Jeg ser hel­ler ikke noen grunn til at vi skal påleg­ges avgift for å betale for kom­men­ta­rer fra folk som en redak­sjon av en eller annen grunn har pluk­ket ut som kom­men­ta­to­rer. Mange blog­gere har vel så inter­es­sante kom­men­ta­rer som mange aviser. Hvor­for skal de for­skjells­be­hand­les i for­hold til å få inn­tek­ter fra en nettavgift?

Net­tet har end­ret medie­bil­det. Det er en end­ring som stik­ker langt dypere enn om vi leser på papir eller på skjerm. Vi har fått direkte til­gang til nyhets­kil­dene. Vi tren­ger ikke len­ger de tra­di­sjo­nelle medier for å få infor­ma­sjon om hva som skjer. Dette skri­ves når OL går mot slut­ten. Hvis vi vil ha resul­ta­ter kan vi gå til www.vancouver2010.com. Hvis vi vil se det som skjer, da må vi følge med på TV-kanaler som har betalt dyrt for å kunne sende dette. Men avi­sene, enten det er på papir eller på nett, har ikke den plas­sen de en gang hadde i dette.

Vi ser at de som pre­sen­te­rer mest tab­loid tøv, som VG og Dag­bla­det, taper.  De som sat­ser på kva­li­tet, som Dagens Nærings­liv, Mor­gen­bla­det og Klasse­kam­pen styr­ker sin posi­sjon. Jeg tror ikke det er en form for papir­nos­talgi som gjør at disse øker. Folk er vil­lig til å betale for kva­li­tet og de vil nok være inter­es­sert i å betale for kva­li­tet på nett også. Pri­sen skrem­mer nok ikke. Men det må være enkelt og de må levere noe man ikke får gra­tis fra andre.

Per Mor­ten Hoff sa det på føl­gende måte i en twitter-kommentar:

“NJ vil ha avgift på bred­bånd fordi avi­sene taper pen­ger. Hvor­for ikke avgift på PC for å opp­rett­holde skrivemaskin-produksjonen”

PS:

Arne Brenna har inter­es­sante syns­punk­ter på dette.

Det meste av det som er til­gjen­ge­lig på Inter­nett er gra­tis. Det betyr ikke nød­ven­dig­vis at de som gjør mate­ria­let til­gjen­ge­lig fak­tisk ønsker at det skal være gra­tis. Hvis nett­avi­sene i prak­sis hadde kun­net ta beta­ling ville de nok ha gjort det. Men de som har for­søkt dette har erfart at mar­ke­det gjerne vil ha det inn­hold de pre­sen­te­rer, men de vil ikke betale for det. Da prio­ri­te­rer mange at det man skri­ver eller lager på annen måte blir lest, lyt­tet til eller sett, selv om det skjer uten vederlag.

I den senere tid har mange tatt til orde for en eller annen form for bred­bånds­av­gift. Vi skal betale for å få til­gang til inn­hol­det, og det som kom­mer inn skal på en eller annen måte for­de­les blant de som leve­rer inn­hold. Da vil det ikke len­ger bli noe skille mel­lom gra­tis inn­hold og det som det skal beta­les veder­lag for.

Jeg ser ikke noen grunn til at de som i dag leve­rer inn­hold gra­tis også skal melde seg på for å få sin del av den pot­ten som skal deles ut ved en slik ord­ning. Jeg har gjort mye til­gjen­ge­lig på nett, både om jus og musikk — og litt om andre temaer. Det har aldri vært aktu­elt å kreve beta­ling for noe av dette. Men det betyr selv­føl­ge­lig ikke at jeg ville ha noe i mot å få beta­ling. Om jeg skulle få et sted mel­lom 10 og 50 øre pr ned­las­tet side ville det ha gitt en ganske hyg­ge­lig eks­tra­inn­tekt som jeg gjerne hadde tatt imot. Jeg går også ut fra at aktø­rer som Aften­pos­ten, VG, Dag­bla­det, NRK osv ville si “ja takk” om det skulle bli mulig å få beta­ling uten å miste lesere.

Hvis man skulle inn­føre en form for bred­bånds­av­gift vil det være helt uri­me­lig å for­be­holde de inn­tek­tene dette måtte gi til musikk– og film­bran­sjen. Det ville være å hono­rere de som har vært minst flinke til å utvikle nye for­ret­nings­mo­del­ler for deres egen udu­ge­lig­het. Alle som leve­rer opp­havs­retts­lig ver­net inn­hold som gjø­res til­gjen­ge­lig på net­tet må kunne kreve sin del. Når det bare blir et spørs­mål om hva folk er vil­lig til å til­egne seg, ikke hva de også er vil­lig til å betale for, må vi regne med at mange vil melde seg på for å få sin del. Jeg vil være blant dem, og jeg vil ganske sik­kert få følge av nett­avi­ser og av mange andre.

Hvis man møter dagens nett­ko­pie­ring med en bred­bånds­av­gift vil man nok se at en stor del av de pen­gene som tas inn vil havne helt andre ste­der enn hos de som ska­per musikk og film.

Daniel Søland Jack­son skri­ver i Dag­bla­det 20.11.07 at Fil­de­ling er begyn­nel­sen på en ny indu­stri­ell revo­lu­sjon. I en tid­li­gere kom­men­tar på denne blog­gen har jeg, etter en debatt i Stu­den­ter­sam­fun­det i Trond­heim, skre­vet at jeg mener at pira­tene er naive. Det var Daniel Søland Jack­son som repre­sen­terte pira­tene i den debat­ten, og altså var nai­vi­te­tens hovedtalsmann.

Daniel Søland Jack­son inn­ser at de som lager musikk og andre ånds­verk må ha noe å leve av. Det er tross alt litt bedre enn fjor­ti­s­pi­ra­tene. Han har to måter å finan­siere dette på: Avgift på bred­bånd og gene­relle skat­ter, altså beta­ling over statsbudsjettet.

At en som sit­ter i IT-utvalget i par­tiet Rødt vil eli­mi­nere alt som sma­ker av mar­ked, er vel ikke sær­lig over­ras­kende. Man kan si at den samme nai­vi­te­ten begru­ner både valg av parti og “løs­ning” på finan­sie­ring av digi­tal kultur.

Jack­son refe­re­rer tall som sier at musikk­om­set­nin­gen i Norge i 2006 var på 700 mill. I grove tall betyr det noe slikt som 200 kr pr år for alle som har pas­sert barne­hage­al­der. Men skal man ha en slik modell kan man ikke bare kal­ku­lere med musikk. Alle som leve­rer inn­hold på nett må få del av den samme kaka, hvil­ket vil si at den må bli mye større.

Mar­keds­me­ka­nis­men sier noe om hvor­dan folk verd­set­ter ulike til­bud. Jeg har inn­til nylig latt være å kjøpe musikk fra Musikkon­line og iTu­nes, fordi jeg syn­tes de var for dyre i for­hold til hva jeg fikk igjen. De har blitt bedre, men fort­satt er pri­sen så høy at jeg kjø­per CD hvis jeg skal ha mer enn enkelt­spor. Andre kan ha andre pre­fe­ran­ser, og det er ikke temaet her.

Hvis det hadde vært en flat pris som jeg uan­sett ble tvun­get til å betale fordi jeg har bred­bånd, så ville jeg ha las­tet ned vel­dig mye mer av dette. Jeg bru­ker net­tet mye for å skaffe og dele infor­ma­sjon. Noe er jeg vil­lig til å betale for, annet er verdt pri­sen når pri­sen er nær null. Fin­nes det gra­tis alter­na­ti­ver er det ikke noe poeng å betale med mindre det man beta­ler for er klart bedre enn gratistjenesten.

Fjer­ner man mar­keds­me­ka­nis­men får vi ingen indi­ka­tor på mate­ria­lets økono­miske verdi. Jeg har nett­si­der med nokså ulikt inn­hold. Det er ganske mange besø­kende, et sted mel­lom 100 og 150.000 pr måned. Til nå har jeg aldri tenkt på å ta betalt for noe av det jeg har lagt ut på net­tet. Det er ikke dette jeg lever av, og det er ikke noe mål for meg å tjene pen­ger på dette. Men om det skulle være mulig å få noen pen­ger for dette uten å gjøre det mindre til­gjen­ge­lig for bru­kerne, så mel­der jeg meg på. At pen­ger ikke er moti­va­sjo­nen i dette til­fel­let slik at jeg gjør det til tross for at jeg i alle fall tje­ner svært lite på det betyr ikke at jeg er uin­ter­es­sert å tjene pen­ger. Så hvis Daniel Søland Jack­son vin­ner fram med sin bred­bånds­av­gift vil jeg ha min del av kaka. Har man tatt bort pri­sen fin­nes det ikke grunn­lag for å hevde at ingen ville ha vært vil­lige til å betale for mitt mate­riale. Hvis man mener det er verdt å se på, så er det like mye verdt som annet man vel­ger å se på.

Jeg er neppe den eneste. Nett­avi­sene ville nok mer enn gjerne ha tatt beta­ling hvis mar­ke­det hadde vært vil­lig til å betale. I det hele tatt tror jeg svært få ville sagt nei takk der­som mulig­he­ten for å få betalt hadde vært til stede. En bred­bånds­av­gift kan ikke bare gå til å betale musi­kere og kom­po­nis­ter. Alle som leve­rer inn­hold må få sin del. Daniel Søland Jack­son anty­der ikke noen meka­nis­mer for å for­dele de mid­lene som kom­mer inn. Med sitt poli­tiske stand­punkt er det mulig han mener at de skal for­de­les “etter behov” eller noe slikt, som i prak­sis betyr alle kul­tur­ar­bei­dere som ikke har andre inn­tek­ter på arbeids­løs­hets­trygd finan­siert av Daniel Søland Jack­sons bredbåndsavgift.

Om man ikke tror på en kom­mu­nis­tisk for­de­ling er det vans­ke­lig å tenke seg annet enn en for­de­ling etter hvor mye som blir las­tet ned, sti­pend­ord­nin­ger eller en kom­bi­na­sjon av disse.

Hva slags for­de­lings­nøk­ler man even­tu­elt skulle bru­kes for å for­dele etter ned­las­ting, vil jeg ikke spe­ku­lere i. Men det er vans­ke­lig å se noe annet enn en kom­bi­na­sjon av antall ned­las­tede filer og antall Mb. Uan­sett modell kan det gi “inter­es­sante” utslag. I tid­li­gere tider vit­set man over Sov­je­tiske 5-årsplaner ved å for­telle om spi­ker­fab­rik­ken som hadde fått et pro­duk­sjons­mål på n tonn spi­ker. Selv­føl­ge­lig pro­du­serte man bare kjempe­spi­ker, og over­opp­fylte 5-årsplanen. Til neste 5-årsplan hadde man lært, og nå skulle fab­rik­ken pro­du­sere xmil­lio­ner spi­ker. Så i de neste fem årene ble det bare pro­du­sert bitte­små spi­ker — og 5-årsplanen ble over­opp­fylt igjen.

Beta­ling pr Mb vil føre til at mange vil se seg tjent med å gjøre sine filer større. Selv vel­ger jeg en rela­tivt kraf­tig kom­pri­me­ring når jeg leg­ger ut bil­der på net­tet for ikke å legge beslag på unød­ven­dig mye bånd­bredde. Får man beta­ling bl.a. pr ned­las­tet Mb vil man vel hel­ler gå over til å legge ut bil­der i TIFF eller et annet ukom­pri­mert for­mat. All lyd, også podcast med bare tale, vil det være fris­tende å legge ut i 24 bit wav frem­for rela­tivt hardt kom­pri­mert mp3.

Hvis det er noe sær­lig pen­ger å hente vil tra­di­sjo­nell radio– og TV-distribusjon bli mindre inter­es­sant. Vel­ger man dis­tri­bu­sjon via inter­nett i ste­det vil man kunne hente inn pen­ger fra Daniel Søland Jack­sons bredbåndsavgift.

Det meste av Daniel Søland Jack­sons bred­bånds­pen­ger vil ikke gå til håpe­fulle musi­kere. Det vil gå til Google, Yahoo, Msn, Aften­pos­ten, VG, Dag­bla­det, NRK, osv. Kan­skje ville jeg selv tjene mer enn mange musi­kere i et slikt sys­tem. Det ville jeg rent per­son­lig ikke pro­te­stere mot, men det er neppe god kulturpolitikk.

Sti­pen­der betyr at en mengde komi­teer skal avgjøre hvem som er ver­dig tren­gende og hva det er verdt å bruke pen­ger på. Det kre­ver et ganske stort appa­rat, eller byrå­krati som slike appa­ra­ter gjerne kal­les. Disse kom­mer til å være sam­men­satt av repre­sen­tan­ter fra ulike kro­ker av de etab­lerte kul­tur­liv, og alle vil til­godese seg og sine. De som får pen­ger er de som er flinke til å skrive poli­tisk rik­tige søk­na­der, hvil­ket ikke nød­ven­dig­vis er de samme som er flinke til skape god musikk, lit­te­ra­tur eller hva man måtte skape. Det blir ikke mye å hente for utra­di­sjo­nelle og opp­rørske uttrykk i et slikt sys­tem, uan­sett hvor popu­lære de måtte være hos de som ikke er innen­for the establishment.

Vi star­tet med 200 kr pr per­son pr år for å dekke musikk­bran­sjen. Skal vi ta med alle andre inn­holds­le­ve­ran­dø­rer også, må vi nok legge til en null eller to på Daniel Søland Jack­sons bredbåndsavgift.

Hvis bred­bånds­av­gif­ten erstat­tes av van­lig skatt, vil kul­tur­li­vet fullt ut være pris­gitt de til enhver tid domi­ne­rende poli­tiske vin­der. En repre­sen­tant for par­tiet Rødt tror kan­skje at sta­ten er løs­nin­gen på det meste. Jeg gjør ikke det. Og jeg tror at tan­ken på å være full­sten­dig pris­gitt bevilg­nin­ger fra sta­ten i et land hvor FrP er nest største parti kan gi mange kul­tur­ar­bei­dere søvn­løse netter.

Både bred­bånds­av­gift og skatte­fi­nan­sie­ring har den meget store svak­het at inn­tek­ter ikke føl­ger bruk. Økt bruk av musikk eller andre kul­tur­ut­trykk fører ikke til at det kom­mer mer pen­ger inn i sys­te­met. Det betyr at suk­sess avler armod. Jo mer musikk som pro­du­se­res og las­tes ned, desto flere blir det som vil dele en kake som ikke blir større. Det betyr mindre på hver.

Pirat Daniel Søland Jack­son arbei­der til dag­lig i Opera Soft­ware. Under debatt­mø­tet i Trond­heim var det en som mente at når han snak­ket så varmt for “deling” av filer burde han legge kilde­ko­den til Ope­ras nett­le­ser ut på net­tet. Han som stilte spørs­må­let ville gjerne gjøre noen end­rin­ger i noe han ikke var helt for­nøyd med. Hvis pirat Jack­son svarte på spørs­må­let, så ble sva­ret over­dø­vet av lat­te­ren fra salen. Pirat Jack­son er naiv, men ikke så naiv at han tar sin egen medi­sin og deler det han selv sit­ter på.

Også musikk­pi­ra­ter inn­ser at kom­po­nis­ter og musi­kere tren­ger pen­ger for å leve. Når man skal kom­bi­nere denne erkjen­nel­sen med den utbredte hold­ning at musikk er noe man stje­ler fra net­tet gjen­nom såkalte fil­de­lings­tje­nes­ter får man et pro­blem. Hvis kom­po­nis­ter og musi­kere skal få pen­ger må noen betale, men pira­tene mener at noen andre enn dem selv må sørge for denne betalingen.

Jeg har møtt tre løs­nings­for­søk fra pira­te­nes repre­sen­tan­ter. Det ene er at man kan inn­føre en bred­bånds­av­gift. Alle som har bred­bånd skal spleise på musik­ken som las­tes ned. Alle beta­ler like mye uan­sett hvor mye musikk de las­ter ned.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->