“Slektsforsker anmelder NRKs Tore Strømøy” kan vi i dag lese på nrk.no. Jeg kjenner ikke saken annet enn fra dette oppslaget, så jeg er prisgitt at dette er noenlunde korrekt gjengitt. Tore Strømøy skal ha funnet countrystjernen Lynn Andersons norske røtter i Drangedal i Telemark. Slik er hovedtema beskrevet:
“Disse slektningene hadde NRKs Tore på sporet-redaksjon, ifølge Oddvar Langmyr [slektsforskeren], funnet fram til ved hjelp av Slektsregisteret for Drangedal, uten at han hadde gitt tillatelse til det.
Langmyr eier rettighetene til Slektregisteret. Han har brukt 15 år og 1,8 millioner kroner på å gi ut det fem bind store bokverket. I 2004 fikk han Drangedal kommunes kulturpris for arbeidet med bøkene. Han finner seg ikke i at NRK bruker hans arbeid uten å spørre om lov og uten å betale for det.
– Jeg anmelder Tore Strømøy og Finn Karlsen for brudd på Åndsverkloven. De har tatt for seg av slektsregisteret for Drangedal på en måte som ikke har vært i min ånd fordi jeg har aldri gitt dem tillatelse. Det finnes kjøreregler i samfunnet, Åndsverkloven, hvis den lever fremdeles så bør den gjelde, sier han til NRK.no.”
Slektsforsker Oddvar Langmyr burde nok lagt slektsforskningen til side og brukt litt mer tid på å sette seg inn i opphavsrett før han gikk så høyt ut.
Ingen forskere har noen rettigheter til sine forskningsresultater, om vi holder patenterbare oppfinnelser utenfor. Fakta er fri. At Langmyr i følge eget utsagn har brukt 15 år og 1,8 mill på dette arbeidet er helt uten betydning. Langmyr har sikkert brukt mange kilder som grunnlag for sitt arbeid uten å spørre noen om lov og uten å betale for bruken. På samme måte kan andre, også Tore Strømøy og NRK, bruke Langmyrs arbeider som kilde i sitt arbeid.
Opphavsretten verner form, ikke innhold. Om noen skriver en slektskrønike, så kan ikke andre kopiere fortellingen. Men faktainnholdet kan enhver fritt bruke som man vil. At det ikke er i forfatterens “ånd” er uten betydning.
Den som har samlet, systematisert og presentert store mengder data kan få et visst vern for samlingen som database. Jeg har ikke sett på Slektsregisteret for Drangedal. Jeg vet ikke hvordan det konkret er utformet eller hva det inneholder. Men vi må kunne legge til grunn at ingen kan gjengi hele dette registeret. Men enkeltopplysninger i registret kan alle gjengi fritt. Det kan være en vanskelig vurdering hvor stor del man kan gjengi før det tipper over grensen til å ta en vesentlig del av registeret, men det går jeg ikke nærmere inn på.
Eneretten til den som har laget basen gjelder bare gjengivelse av basen som sådann eller vesntlige deler av denne. Alle kan fritt bruke data fra en base som grunnlag for eget arbeid, f.eks. til å lage TV-program.
Lensmann i Drangedal, Terje Gautefall, sier til NRK at det vil vise seg om dette er en sak for videre politietterforskning. Lensmannen kan trygt prioritere andre oppgaver. Tore Strømøy kan uten å spørre noen om lov bruke såvel Slektsregisteret for Drangedal og andre slektsforskningsarbeider uten å spørre noen om lov, og uten å betale for bruken.
