Tag Archives: Eget bilde

Maleriet av Sylvi Listhaug, retten til eget bilde og en pensjonert høyesterettsadvokat.

En pensjonert høyesterettsadvokat Sverre Thune, skriver i Aftenposten 10. april om maleriet av Sylvi Listhuag. Han mener det var ulovlig å male og stille ut bildet., og at et utbytte ved et eventuelt salg, samt maleriet, bør inndras etter straffeloven kapittel 13 om inndragning, som inndragning av utbytte fra straffbar handling.

Et kort svar til Sverre Thune er publisert i Aftenposten. I overskriften står det at det er korte innlegg torsdag 12. april, men de er på nett allerede om kvelden tirsdag 10. april. I folkeopplysningens tjeneste publiserer jeg også denne litt mer utfyllende kommentaren.

Om hvorfor det er ulovlig, skriver Sverre Thune:

“Etter åndsverklova paragraf 45 c er det ulovleg å fotografere ein person utan samtykke og stille ut fotografiet offentleg. Denne bestemmelsen bør kunne anvendes analogisk på eit maleri. Det kan ikkje vera større grunn til å laga eit maleri av ein person og stille det ut utan samtykke enn å gjere det same med eit fotografi.”

Han er fullstendig på jordet.

Continue reading Maleriet av Sylvi Listhaug, retten til eget bilde og en pensjonert høyesterettsadvokat.

Vebjørn Sand og Fredriksensøstrene — om retten til eget bilde

Retten til eget bilde er et tema jeg har vært innom flere ganger, men det har da først og fremst vært knyttet til fotografier. Før jeg går inn i dette, kan vi i alle fall konstatere at Vedbjørn Sand er flink til å skape oppmerksomhet rundt seg selv. Bestemmelsen for eget bilde er formulert for fotografi i åndsverkloven § 45c, som lyder:

“Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når
a)    avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b)    avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c)    bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d)    eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e)    bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.”

Continue reading Vebjørn Sand og Fredriksensøstrene — om retten til eget bilde

Lars Lillo-Stenberg / Andrine Sæther vs Se og Hør

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har avsagt sin dom i saken Lars Lillo-Stenberg / Andrine Sæther vs Se og Hør.  Resultatet overrasker ikke.

Først noen juridiske teknikaliteter. Saken i EMD var mellom Lars Lillo-Stenberg / Andrine Sæther og Den norske stat. Se og Hør var ikke lenger part i saken. Høyesterett dømmer i siste instans. Dommer fra Høyesterett kan ikke ankes, heller ikke til EMD (men mediene fremstiller dette ofte misvisende). Tvisten med Se og Hør ble endelig avgjort ved Høyesteretts dom.

Når endelig dom er avsagt i vårt rettssystem, kan man reise sak mot staten for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Hvis staten ikke i tilstrekkelig grad har beskyttet en persons menneskerettigheter, f.eks. ved at lovgivning eller rettspraksis er i strid med EMK, kan staten bli dømt. Staten kan også bli dømt til å erstatte det tap en part har lidt ved et eventuelt menneskerettsbrudd.

Continue reading Lars Lillo-Stenberg / Andrine Sæther vs Se og Hør

Caroline, Kate og oss andre: Retten til eget bilde

[section_title title=Innledning]

En paparazzi med kraftig telelinse har klart å legge fram bevis for at hertuginne Kate er kvinne: Hun har faktisk bryster. For å få fram denne sensasjonelle nyheten, har han tatt bilde på en kilometers avstand. Slikt blir det selvagt bråk av.

Vi har en bestemmelse om retten til eget bilde i åndsverkloven § 45c. Denne slår fast følgende hovedprinsipp:

“Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede”

Vi skal merke oss at det er offentlig gjengivelse og visning som krever samtykke. Det er ikke nødvendig med samtykke for å ta bildene.

Det er selvfølgelig unntak fra denne regelen. De fem unntakene er disse:

“a)    avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b)    avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c)    bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d)    eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e)    bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd. “

Det er de tre første som har størst interesse.

Denne bestemmelsen er et inngrep i ytringsfriheten. Den må derfor tolkes med utganpunkt i i Grl § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10. Inngrepet kan ikke gå lenger enn det som lar seg forsvare ut fra ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individetes fri meningsdannelse (Grl § 100), og at inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn (EMK art 10).

Medienes bruk av andres bilder — refleksjoner rundt Dung Tran Larsen saken

[section_title title=Innledning]

Ektemannen og svigermoren til den savnede Dung Tran Larsen har saksøkt Bergensavisen for bruk av familiens bilder og krever 1,7 mill. Flere tilsvarende søksmål mot andre medier står i kø.

Noen innledende presiseringer: Jeg kjenner ikke detaljene i denne saken. Dette er generelle kommentarer til noen av de spørsmål saken reiser. Så langt jeg har oversikt,representerer heller ikke vårt firma, Bing Hodneland, noen av partene i disse konfliktene.

Fotografen har rett til sine bilder. I opphavsretten skilles det mellom fotografiske verk og fotografiske bilder. For at noe skal være et åndsverk må det være resultat av en selvstendig, skapende innsats. Ikke de bilder vi tar på ferie, eller tar i tide og utide med kameraet i våre mobiltelefoner vil ha verkshøyde. Men de er uansett vernet etter åvl § 43a. Det er ikke lett å trekke grensen mellom når et fotografi er et åndsverk og når det bare er et fotografisk bilde. Men skillet får bare betydning i spesielle tilfeller, så vi går ikke nærmere inn på det.

Continue reading Medienes bruk av andres bilder — refleksjoner rundt Dung Tran Larsen saken

Sitatretten brent av frost – om Mauseth-saken

Høyesterett har talt. Det må vi ta til etterretning. Gørild Mauseth har vunnet, NRK har tapt og sitatretten er brent av frost. Høyesterett har siste ord når rettsspørsmål skal avgjøres etter gjeldende rett. Men at avgjørelsen er endelig er ikke det samme som at den er god og at den er fritatt for kritikk. Continue reading Sitatretten brent av frost – om Mauseth-saken

Mauseth-saken ankes

Norsk skuespillerforbund sier i en pressemelding 2.11.09 at Mauseth-saken ankes til Høyesterett. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at at resultatet i lagmannsretten var riktig, hvor NRK ble frikjent. Det vil etter min mening være uholdbart om man skal innføre en form for sekundjus hvor det blir kritisk når man klipper en scene eller noe annet som siteres.

At Skuespillerforbundet har besluttet å anke saken betyr ikke at den faktisk blir behandlet i Høyesterett. Kjæremålsutvalget må slippe saken inn til Høyesterett. Men det er en prinsipiell sak, så det kan være interessant å få en avgjørelse i Høyesterett.

Riktig avgjørelse i Mauseth-saken [lagmannsrettens dom]

Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i saken mellom skuespiller Gørild Mauseth og NRK. NRK fikk fullt medhold, hvilket etter min mening er et helt riktig resultat.

NRK viste i programmet ”Store Studio”  et ca 10 sekunder langt klipp fra spillefilmen ”Brent av frost”. Klippet er fra en samleiescene hvor Gørild Mauseth ligger naken i en båt full av nyfanget fisk, og avsluttes med at Mauseth i ca 2 sekunder vises naken forfra.

Klippet ble vist i forbindelse med omtale av den norske spillefilmen ”Kill Buljo” som hadde nær forestående premiere. Filmen inneholder parodier på scener fra flere filmer, blant annet fra ”Brent av frost”, hvorfra det er ovennevnte scene som parodieres.

Continue reading Riktig avgjørelse i Mauseth-saken [lagmannsrettens dom]

Navngivelse av siktet – VG og Boliviasaken

Etter å ha lest rettens avgjørelse i saken om VG-netts navngivelse av en av de siktede i Bolivia-saken blir bildet noe mer nyansert enn hva man får intrykk av gjennom media. Men vi skal ikke glemme at saken er avgjort etter at retten bare har hørt en av partene. De har hørt siktedes versjon av saken. VG ble ikke varslet før avgjørelse ble truffet og fikk ikke legge fram sitt syn på saken. Det er et brudd på det grunnleggende prinsippet om kontradiskjon. Retten har hatt et ensidig grunnlag for sin avgjørelse, og det preger avgjørelsen. Det er ikke mange motforestillinger, verken faktisk eller rettslig.

Holder vi oss til selve navngivelsen, som media fokuserte på, mener jeg at det ikke er ulovlig å navngi siktede i en sak som har fått stor oppmerksomhet. Man kan diskutere om pressen bør navngi personer. Jeg synes folk navngis for ofte. Men et annet spørsmål er om det er ulovlig. Hvis avisen skriver “NN er tiltalt for kokainsmugling i Bolivia”, da ville det etter min vurdering ha vært lovlig. Rt-1999-1742 (som finnes på http://www.personvern.uio.no/pvpn/avgjorelser/hoyesterett/hr_d19991117.html for de som ikke har Lovdata).

Problemet i den aktuelle saken er at VG også gjenga bilde og knyttet personen til handlinger, hendelser og andre personer på en måte som i følge avgjørelsen er uriktig. Her minne jeg om at retten bare bygger på den ene parts saksfremstilling.

Utgangspunktet etter åvl § 45c er at man ikke kan gjengi et fotografi offentlig uten avbildedes samtykke. Det er noen unntak, bl.a. hvis bildet har “aktuell og allmenn interesse”. Det er høyst diskutabelt om et bilde av siktede har “aktuell og allmenn interesse”. Jeg mener det ikke har det, og at billedbruken dermed var uberettiget. Det er også verdt å merke seg at EMD synes å ha lagt særlig stor vekt på bruk av bilder, uten at jeg nå går nærmere inn på dette. Les mer om billedbruk i en artikkel på Jon Wessel-Aas’ blogg.

Retten sier at det er ærekrenkende og dermed i strid med strl § 247 å koble jentas navn til personer, steder og hendelser på en etter jentas og dermed rettens mening uriktig måte. Det kan settes et stort spørsmålstegn ved denne tolkningen, men det går jeg ikke nærmere inn på.

Når man ser navngivelse, billedbruk og det man kobler personen med, da blir avgjørelsen noe mer diskutabel. Det er ikke like åpenbart at resultatet er feil.

Jeg har lagt ut avgjørelsen i anonymisert form her.

Lars Lillo /Andrine Sæther vs Se og Hør

Høyesterett har talt og “Se og Hør” er frikjent. I alle fall en stund fremover vil dommen være tilgjengelig på Lovdatas gratissider. Dommen ble avsagt under dissens 3-2, så det var en knapp sier. Dette viser også at saken er et grensetilfelle.

Oppsummeringsvis kan man si at Høyesterett la til grunn at et bryllup er noe som hører privatlivet til, samtidig som det at noen gifter seg ikke bare er en privat opplysning. Spørsmålet var om den konkrete teksten og billedbruken var krenkende. Flertallet mente at dette ikke var krenkende. Det var en tekst omtrent så fjollete som man vel må vente av et kjendisblad, med forsøk på å flette inn referanser til De Lillos sanger. Men noe kritisk eller krenkende innhold var det nok ikke. Bildene var, slik de er beskrevet i dommen, heller ikke spesielt nærgående og kan nok i seg selv ikke være krenkende. Men å ta bilder fra et bryllup må etter min mening ses på som en inntrengning i den private sfære.

Jeg er imidlertid overrasket over det generelle perspektivet i saken, og en del av begrunnelsen. Lillo-Stenberg / Sæther har valg primært å angripe dette som et angrep på privatlivets fred, etter strl § 390. Ved å bygge på dette grunnlaget kan man nok se tekst og bilder i sammenheng. Men jeg ville ha vurdert tekste som mindre interessant i denne sammenhengen. Man kan ikke hindre noen i å skrive om en slik begivenhet, men jeg vil tro at Se og Hør ikke hadde vurdert det som så interessant om de ikke hadde hatt bilder. Strl § 390 har blant annet en “rettsstridsvurdering”, som i dette tilfellet blir en vurdering av om det var en (rettsstridig) krenkelse.

Continue reading Lars Lillo /Andrine Sæther vs Se og Hør