Tag Archives: Featured

Les vins du Tour de France 2018. 15. etappe: Millau — Carcassonne

Gårsdagens etappe ble ganske kjedelig, i alle fall fram til bakken opp til mål. Heldigvis kan ikke sammenlagtlagene tillate seg noe lignende igjen. Om andre ikke vil true topp tre, kan noen risikere å bli skjøvet ut av topp 10, om et brudd igjen får like mye tid.

Det var litt morsomt å følge etappen på fransk TV. Bakken opp til mål har fått navnet Montée Laurent Jalabert, både fordi han vant her i 1995 og fordi han er fra Mende. Laurent Jalabert har vært en del av Fransk TVs Tour de France team, i litt ulike roller, så lenge jeg har fulgt rittet på fransk TV. Laurent Jalaberts avslutning opp bakken ble selvfølgelig vist noen ganger. Vi fikk også se opptak av et TV-intervju med en noenogtyve år yngre Laurent Jalabert. Han var litt brydd da Marion Rousse, tidligere fransk mester i landeveissykling, en vakker ung dame som er ekspertkommentator på fransk TV, sa at han var like kjekk nå som han var den gangen. Men hun var bare fire år da Jalabert vant den etappen, og husket det ikke. Virkelig brydd ble Laurent Jalabert da Thomas Voeckler, som nå er motorskkelreporter for fransk TV, fortalte hvordan han hadde sett opp til Laurent Jalabert, og brukt sparepengene sine på å kjøpe akkurat det samme utstyret som Laurent Jalabert hadde. “Det har du aldri fortalt før!”, sa Laurent Jalabert. “Nei, du var en legende og stor helt, så da kunne jeg ikke fortelle det. Men nå er vi kolleger, så nå kan jeg si det”, svarte Thomas Voeckler.

Peter Sagan twitret at han syntes det var kjedelig å ligge i brudd, da han regnet med å bli droppet i den siste bakken. Men han fokuserte da det var fem kilometer igjen, og gikk for seier. Han virket ikke direkte misfornøyd med å ha blitt nr fire på etappen. Man kan aldri avskrive Peter Sagan.

Også dagens etappe  er kupert. De har laget en hard Tour de France i år, noe man blant annet ser på hvor mange av spurterne som er ute av rittet. Vanligvis har man ikke de hardeste alpeetappene når Alpene er først, slik at rytterne ikke skal være for utslitt når man kommer til Pyreneene. Og det er gjerne noen mer flate etapper mellom fjellområdene. Ikke så i år. Det var tre knallharde etapper i Alpene, og det er bare én flat etappe mellom Alpene og Pyreneene.

Arrangørene synes å ha prioritert fjell fremfor vin i år. Den som er glad i Roquefort, kan ta med slik ost fra start. Selv er jeg bare moderat begeistret for blåmuggost. Jeg spiser den hvis jeg f.eks. får den på en ostetallerken, og velger et stykke om man kan velge oster på en restaurant. Men jeg kjøper den ellers ikke, med mindre jeg skal bruke den i en matrett. Kjøper jeg den, blir den i praksis liggende i kjøleskapet uten å bli spist. Men den produseres i området rundt starten på dagens etappe. Den er laget av sauemelk, og det er et krav om at den skal være lagret i grotter i området. All lagringskapasiteten i grotter er i bruk, så det er i praksis ikke mulig å øke produksjonen. Man kan selvsagt produsere mer grottelagret ost av sauemelk, lagret i andre grotter, men det vil ikke være Roquefort.

Frankrike hadde en regionreform i 2016. Det var 27 regioner, nå er det 18, hvorav fem såkalte oversjøiske regioner — som er et litt “finere” navn på kolonier. Det som før var Languedoc-Roussillon ble slått sammen med det som var Midi-Pyrénées til regionen Occitanie. Så hele dagens etappe går i regionen Occitanie. Under disse er det 96 departementer, som igjen er delt inn i ca 36.000 kommuner. Det er ca 20.000 kommuner i Frankrike med færre enn 500 innbyggere, så det burde vært Senterpartiets drømmeland — hadde det ikke vært for at de er med i og var en av grunnleggerne av EU. I tillegg er det kantoner, som så vidt jeg har forstått er valgkretser ved nasjonale valg, og større byer er delt inn i ardondissementer. Jeg har forsøkt å forstå den administrative strukturen i Frankrike, og ansvarsfordelingen mellom de ulike nivåene. Men jeg har gitt opp.

Noen har tatt til orde for at det bør være tilstrekkelig med to regioner, delt inn etter det som virkelig betyr noe: En region med de som kaller det bakverket laget av samme deig som croissant, med sjokoladebiter, som mange franskmenn (og andre) liker å spise til frokost for pain au chocolat og de som kaller det chocolatine. Vi er nå i ferd med å bevege oss fra pain au chocolat-regionen til chocolatine regionen.

Vi kan ta litt mer mat, før vi leter etter vin. Flere franske byer gjør krav på å være cassoulet-hovedstad, blant annet dagens målby Carcassonne, hvor de har et eget cassoulet-akademi. Cassoulet er en gryte hvor en av hovedingrediensene er tørkede, hvite bønner. I tillegg skal det være kjøtt. Hva slags type kjøtt, kan variere etter hvor man er.

Man har i stor grad klart å legge dagens etappe utenom de mest interessante vinområdene. Men Carcassonne ligger i Corbières. Selv om den gamle regionen Languedoc-Roussillon er slått sammen med det som var Midi-Pyrénées , er det grunn til å opprettholde Languedoc-Roussillon som en egen vinregion. I Corbières produseres i hovedsak rødvin, og området har størst vinproduksjon i Languedoc-Roussillon. Corbières er delt inn i ti underområder:

  1. Montagne d’Alaric
  2. Saint Victor
  3. Fontfroide
  4. Queribus
  5. Termenès
  6. Lézignan
  7. Lagrasse
  8. Sigean
  9. Durban
  10. Serviès

Boutenac, som var et slikt underområde, fikk egen AOP-status i 2005, som AOP Courberes-Boutenac.

Siden jeg har vært litt inne på sjokolade: Hvis vi skal ha en vin til sjokolade, må vi litt lenger syd, til området Maury i Roussillon, hvor vi finner produsenten Mas Amiel. Både Pascal Dupuy og Sverre Sætre har Mas Amien som sin favorittvin til sjokolade, så her er sjokoladeekspertisen og jeg enige.

I morgen er det en meget velfortjent hviledag, som jeg regner med at mange av rytterne ser fram til.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Les vins du Tour de France 2018. 14. etappe: Saint-Paul-Trois-Châteaux — Mende

Kanskje ga gårsdagens etappe en forsmak på hva vi har i vente med så få spurtere igjen: Man lar ikke et brudd få særlig mye tid, slik at det ikke blir særlig krevende å kjøre det inn.

Før jeg kommer til dagens etappe, vil jeg tilbake til etappe nr 11. Mark Cavendish var av sin gamle trener lært opp til at man fullfører, av respekt for rittet. Så han fullførte, en drøy time etter tidsgrensen. Hans gamle trener sto ved mållinjen og ventet, mens man var i gang med å rigge ned. Siden én fortsatt var ute og syklet, fikk lagbilene mm ikke lov til å kjøre ned fra målområdet. Cavendish’ gamle trener følte seg medskyldig i at alle måtte vente.

Dagens etappe er kuppert. Den starter med moderat stigning, men ender med bakken opp til la Croix Neuve, med målgang på flystripen på toppen. Det er en stigning som gjerne kalles La Montée Laurent Jalabert (Laurent Jalabert er fra Mende). Det er 3 km med en gjennomsnittlig stigning på 10,1% og 13% på det bratteste. Man skal være god til å klatre for å vinne her. Det var avslutning opp her i 2015. De to franskmennene Thibaut Pinot og Romain Bardet ledet opp bakken, og voktet på hverandre. Da kom briten Steve Cumming, som syklet på det Sør-Afrikanske laget MTN-Qhubeka. De syklet med oransje hjemler for å markere Nelson Mandelas fødselsdag. Hva passet vel da bedre at han “kom som en kule” på slutten, passerte de to franskemennene og tok MTN-Qhubekas første Grand Tour seier på Mandela-dagen. Til stor skuffelse for de franske kommentatorene, som hadde begynt å snakke om fransk dobbeltseier. Hvem som kan vinne denne etappen i dag, er vanskelig å si. Jeg hadde tenkt på Vincenzo Nibali, men han er ute av rittet med skade. Geraint Thomas har vist seg som en god bakkespurter. Greg van Avermaet kan også være en kandidat her.

Vi starter i Rhône. Saint-Paul-Trois-Châteaux ligger ved Tricastin. Coteaux de Tricastin var en av de vinene vi gjerne kjøpte da jeg var ung. Når vi drakk rødvin, var det ofte viner fra de mindre kjente områdene i det sydlige Rhône, uten at jeg visste noe om disse vinene annet enn at vi likte dem, og at de var rimelige.

I Frankrike forbinder man først og fremst Tricastin med atomkraftverket som ligger der. Det har vært noen problemer med utslipp fra dette atomkraftverket, og det er ikke et navn vinprodusenter gjerne vil assosieres med. Vinen har derfor skiftet navn, og heter nå AOP Grignan-les-Adhémar.

I det nordlige Rhône er det druen syrah som dominerer rødvinene. I det sydlige Rhône suppleres den av grenache og en del andre druer. Grenache er en opprinnelig spansk drue, hvor den er kjent som granacha. Den krever mye varme, og blir ikke tilstrekkelig moden nord for det området hvor vi nå er. Det er en drue som gir kropp og mye alkohol i en vin, men ganske lite struktur. Det at den gir høy alkholstyrke gjør at den ofte er basis for søte viner og hetviner. Jeg synes at viner laget av 100% grenache kan ha et visst “syltetøypreg”. Men syrah og grenache er viner som utfyller hverandre på en utmerket måte. Chateauneuf-du-Pape har typisk mye grenache og noe syrah.

Syd for Avignon åpner landskapet seg opp. Vi har det som gjerne kalles for-Alpene, eller les Alpilles, med blant annet Mont Ventoux i vest. Men landskapet blir flatere, og har ikke lenger preg av å være en dal. Vi er her i Rhônedeltatet. Det er et platå her, som går et godt stykke ut i havet, før det stuper ned i dypet, ned til flere tusen meters. Dette er restene av en sammenrast fjellkjede. Området kalles Golfe de Lion. Jeg håpet lenge at det hadde noe å gjøre med løvegulfen, og at det var en spennende historie bak. Det er det ikke. Det er ganske enkelt Lyongulfen.  Dette bildet fra Google Earth gir et ganske godt inntrykk av hvordan det er.

Hele Rhônedeltatet, våtmarksområdet Camargue og det meste av Languedoc er avsetningen fra Rhônen og andre elver, kanskje også is. Rhônen er en av de store elvene. Jeg har lest et sted at den frakter med seg to millioner tonn løsmasse per år, som tilsvarer omtrent 50 lastebillass per dag. Der strømmen er stri, tar elven dette med, og det deponeres der det flater ut og elven flyter roligere. Hvis ikke det hadde vært dette fjellplatået, ville det meste ha forsvunnet ned i dypet.

Jordsmonnet er et helt annet i det sydlige Rhône enn lenger nord, i tillegg til at det er varmere.

Som i flere av de store og gode vinområdene er klassifiseringen i Rhône hierarkisk. Basisklassifiseringen er AOP Côtes du Rhône. Noen områder som produserer litt bedre vin klassifiseres som Côtes du Rhône Village. På nivået over dette er det noen områder som klassifiseres som Côtes du Rhône Village med tillegg av kommunenavn, som f.eks. Côtes du Rhône Village Laudun. Det øverste nivået er områder som er eget crus, altså har en egen AOP-betegnelse. Den aller mest kjente av disse er Châteauneuf-du-Pape, som ligger mellom Avignon og Orange. Alle klassifiserte områder i nord er egne crus. Det er ingen formell rangering mellom de ulike crus, men det er ingen tvil om at “noen er likere enn andre”.

For å illustrere en side ved hierarkiet kan vi gå tilbake til det jeg skrev i går om at man i Cornas bare produserer rødvin med 100% Syrah. Det er en sannhet med en liten modifikasjon. Man kan også bruke andre Rhône-druer, og man kan produsere hvitvin. Men da må vinen selges som Côtes du Rhône, og ikke som Cornas. Og da oppnår man ikke på langt nær de samme prisene.

I AOP Grignan-les-Adhémar lages mest rødvin, med syrah og grenache som primærdruer. Det skal være minimum 10% av hver av disse, og ingen drue kan utgjøre mer enn 80%. Det kan være inntil til sammen 30% av sekundærdruene Cinsault, Mourvèdre og Carignan, men ikke mer en 15% av noen av dem.

Det produseres også noe hvitvin med Grenache blanc, Roussanne, Clairette blanc, Marsanne, og Viognier. Det kan ikke være mer enn 60% av en enkelt drue. Det kan være ganske store variasjoner mellom vinne, både på grunn av variasjon i jordsmonn og i drueblandingen.

På den andre siden av Rhônen er Côtes du VivaraisOgså dette er først og fremst et rødvinsområde. Det skal være minimum 30% grenache og minimum 40% syrah. Til og med 2017 kunne det være inntil 10% carignan, fra og med 2018 inntil 10% cinsault.

Châteauneuf-du-Pape, som ligger mellom Orange og Avignon er det mest kjente cru-området i det sydlige Rhône. Det er tillatt å bruke inntil 18 ulike druesorter i Châteauneuf-du-Pape. Grenache er vanligvis den dominerende, sammen med syrah og mourvedre.

Vi kan ikke ta med alle områdene i Rhône. Men jeg tar med to på den andre siden av Rhônen fra Châteauneuf-du-Pape. Den ene er Lirac, den andre er Tavel. Rødvinen fra Lirac er laget med de samme druene som det meste annen rødvin fra det sydlige Rhône. Det skal være minst 40% grenache, minimum 25% til sammen av syrah og mourvedre, og maksimum 10% av cinsault og carignan. Den er mindre kjent, og derfor rimeligere enn Châteauneuf-du-Pape. Den er verdt er forsøk.

I Tavel produseres kun rosévin. De bruker mest grenache og cincault, men også noe syrah og mourvedre. Vinprodusentene fremhever gjerne at for de fleste vinprodusenter er rødvin hovedproduktet, og de beste druene brukes til å produsere rødvin, mens rosévin er mindre viktig og får de druene som ikke er like gode. Men i Tavel produserer de bare rosévin, og derfor bruker de sine beste druer til sin rosé. Rosé fra Tavel er gjerne kraftigere og litt mørkere enn det meste annet av rosévin. Når vi er i Frankrike om sommeren, drikker vi mye rosévin. Rødvin frister ikke så mye når det er varmt. Til mat hvor vi hjemme ville ha drukket rødvin, blir det ofte en kjølig rosé, gjerne fra Tavel. Når vi er på de kanter, pleier vi å stikke innom vår favoritt, Chateau d’Aqueria, og kjøpe en kasse eller to.

Men Rhône er bare starten. Vi hører ikke ofte om vin fra Ardeche. Men det er bare fordi det meste av vinen fra Ardeche, som omfatter en stor del av høyrebredden både i det nordlige og sydlige Rhône, selges som Rhône-vin. Men jeg vil nevne et par viner fra Ardeche som ikke klassifiseres som Rhône-viner. Når jeg er på en god restaurant velger jeg ofte en “Menu degustation”, med tilhørende  vinmeny. Det er bedre å få et glass valgt ut til hver rett i menyen, enn å velge en vin som blir et kompromiss som skal passe til det meste i menyen. Det betyr ofte at man får utmerkede viner som man ikke kjenner, og derfor ikke ville ha valgt selv. På en utmerket, liten restaurant i Paris, Qui Plume la Lune, en restaurant med en stjerne i Michelin-guiden, fikk vi servert to meget interessante viner fra Ardeche. Den ene var Grande Ardèche 2009, fra den kjente Burgund-produsenten Louis Latour. De hadde sett seg om etter et område hvor de kunne produsere en god Chardonnay rimeligere enn i Burgund, og i 1979 falt valget på Ardeche. Det var absolutt en av de bedre Chardonnay-vinene jeg har smakt fra andre områder enn Burgund.

Den andre vinen var produsert av Sylvain Bock, som satser på naturvin. Ingen bruk av svovel i klaringen av vinen, eller andre kjemikalier i noen del av produksjonsprosessen. Det var en vin med det noen kryptiske navnet Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 chardonnay og 1/3 grenache blanc. Den er ikke fatlagret. Den har en meget frisk og ren smak.

Dette er ganske rimelige viner, som gir meget god valuta for pengene. Jeg har ikke så mye erfaring med viner fra Ardeche, om vi holder de som er klassifisert som Rhôneviner utenfor. Men hvis de to nevnte viner viser potensialet for dette området, kan vi vente oss mye interessant herfra.

Etappen avsluttes i Mende i departementet Lozere, i den regionen som var Languedoc Roussilon, som etter reform og sammenslåing med det som var Midi Pyrenees har blitt til regionen Occitanie. Lozere er det tynnest befolkede departementet i Frankrike. Jeg har lett etter lokal vin når jeg har vært i Lozere, men har til nå ikke funnet en vin jeg synes det er grunn til å anbefale. Ta heller med vin fra starten.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

 

Les vins du Tour de France 2018. 13. etappe: Bourg d’Oisans — Valence

At fem ryttere skulle spurte om seieren på toppen av Alpe d’Huez, etter en så hard etappe, det hadde jeg ikke ventet. Det er tydelig at Geraint Thomas er den beste spurteren i den gjengen. Hvor stor fart han hadde på slutten, vet jeg ikke. Men på den 11. etappen aksellererte han fra 31 til 41 km/t på toppen, da han syklet forbi Mike Nieve. Jeg synes det er hardt nok å komme opp i 40 km/t på flat mark, uten å ha syklet over harde fjell først. Hvis Chris Froome skal vinne, kan Skys utfordring bli hvordan han skal kunne ta to minutter på Geraint Thomas uten at det ser ut som skuespill. Tom Dumolin virker sterk. Men han har ikke et lag som er like sterkt som Sky. Han mangler for eksempel en Geraint Thomas til å hjelpe seg.

Dagens etappe er en etappe hvor spurterne endelig vil kunne vise seg fram. Men det er nesten ingen igjen av dem. Etter at de fleste spurterne har brutt eller havnet utenfor tidsgrensen, har Alexander Kristoff rykket opp på andre plass i konkurransen om den grønne trøyen. Men han er håpløst etter Peter Sagan. Sett med norske øyne kan avslutningsetappen i Paris bli interesseant.

Når så mange spurtere er ute av konkurransen, kan rittet komme til å endre karakter. Det er gjerne spurtlagene som er interessert i å kjøre inn brudd, for å få et spurtoppgjør. Hvis de ikke har noen som kan hevde seg i en spurt, da har de ikke noe insitament til å kjøre inn brudd. Da blir det viktigere å få noen med i bruddene. For de som konkurrerer om sammenlagtseieren, spiller det liten rolle hvem som vinner etappene, så lenge ikke noen “farlige” ryttere vinner tid. Om en rytter som ligger en time etter i sammendraget skulle sitte i et brudd og vinne en etappe med fem minutters margin til hovedfeltet, betyr det ingen ting for konkurransen om sammenlagtseieren.

Vi begynner endelig å nærmes oss vindistrikter igjen. Etappen starter i Bourg d’Oisans, ved foten av Alpe d’Huez, og ender i Valence i Rhônedalen.

Vinmessig er det vanlig å dele Rhjône i to: Det sydlige og det nordlige Rhône, eller Côtes du Rhône Méridionales og Côtes du Rhône Septentrionales som de sier i Frankrike. Valence ligger i den sydlige enden av det nordlige Rhône, som strekker seg fra Valence til Vienne, med Côte Rôtie som det nordligste vinområde. Morgendagens etappe starter i den nordlige enden av det sydlige Rhône. Så da blir det viner fra det nordlige Rhône i dag.

Rhônedalen er en riftdal mellom Alpene og Massif Central. Geologien på de to sidene av elven er ganske ulik. Vi kan merke oss at i det nodlige Rhône ligger nesten alle de interessante vinområdene på vestsiden, eller høyrebredden, som franskmenn pleier å si. Dette med høyre- og venstrebredd er ikke så vanskelig når man blir vant til det. Man må bare vite hvilken vei eleven renner, så er det sidene når man ser elven medstrøms. Dette innebærer at de mest interessante vinområdene er i kanten av Massif Central. Unntaket er Hermitage og Crozes Hermitage, som ligger i øst, på venstrebredden. Men her har elven funnet et nytt løp litt vest for riften. Geologisk hører disse områdene til høyrebredden, selv om de ligger på den andre siden av elven.

I Rhônedalen kan det blåse kraftig, særlig om vinteren, men også om sommeren. Det er den såkalte Mistralen, en fallvind fra fjellene som blåser nedover dalen. Jeg syklet ruten ViaRhôna langs Rhônen for to år siden. Da jeg syklet fra Valence til Avignon, fikk jeg kjenne noe av denne vinden. Men jeg hadde den for det meste i ryggen, og noen ganger fra siden. Men inn til Montélimar syklet jeg nordover, mot vinden. Jeg hadde ikke kommet så langt som jeg gjorde den dagen, med slik motvind.

Rytterne komme inn gjennom en sidedal, og vil neppe merke mye til en eventuell Mistralvind før de nærmer seg oppløpet. Før vi forsyner oss med vinen, vil jeg nevne hotellet og restauranten Maison Pic i Valence. I alle fall sist jeg sjekket, var dette den eneste trestjerners restauranten med kvinnelig sjef. Det er dyr moro å spise på tresjerners restauranter. Men en middag, med overnatting her, ga en uforglemmelig opplevelse.

Vi kan starte med vinen fra området rundt Valence, Saint-Péray. Området ligger i le for de kalde vindene fra nord. De fleste tenker på Rhône som et utpreget rødvinsområde. Men her produseres hvitvin, hvorav ca 70% er musserende vin produsert på tradisjonelt vis. På begynnelsen av 1800-tallet var musserende vin herfra mer ettertraktet enn champagne. Men populæriteten har tapt seg. Vinen er laget med druene rousanne, marsanne og bergeron. Napoleon skal ha sagt at han hadde sin første erfaring med vin da han som ung kadett i Valence drakk Saint-Péray,

Beveger vi oss litt nordover, kommer vil til tvillingbyene Tournon sur Rhône på høyrebredden, og Tain Hermitage på venstrebredden.

Om de er tvillingbyer, er de på ingen måte eneggede tvillinger. Tournon sur Rhône fremstår som den mest sjarmerende av de to byene, med sin gamle bebyggelse (men med en litt for stor parkeringsplass mot elven). Men Tain Hermitage har mer interessant å by på. Her finner vi vinområdene Hermitage og Croses Hermitage.

Hermitage er en av Frankrikes store viner. Det er en maskulin, tanninrik vin som tåler å lagres, og som bør lagres. Syrah er den dominerende druen, en drue som kommer fra det nordlige Rhône. Men det har vært tradisjon for, og tillatt å blande noen hvite druer i rødvinen. Det gjøres i stadig mindre grad. Crozes Hermitage er den rimeligere lillebroren til Hermitage.

Jeg liker også hvitvinene fra Rhône, som typisk er laget av rousanne og marsanne, som gir en aromatisk, litt krydret hvitvin. Hvit Hermitage er en utmerket vin.

I tillegg til disse vinområdene, er Tain Hermitage stedet hvor man produserer Valrhona sjokolade, en av de beste kvalitetssjokolader som er å få. Jeg hadde en gang gleden av å være på et fire dagers sjokoladekurs hos Valrhona. Noe av det jeg merket meg da vi fikk en omvisning i produksjonen, var at når andre sjokoladefabrikker moderniserte, kjøpte Valrhona det gamle produksjonsutstyret. De hevdet at de ikke fikk like god kvalitet med moderne, automatisert produksjonsutstyr, som med gammeldags, mer manuell produksjon med dyktige fagfolk.

Vi fikk også utmerket vinsmaking. Jeg hadde inntrykk av at når det var Valrhona som bestlte vinsmaking for noen av sine kursdeltakere, da serverte vinprodusentene bedre viner enn de ville gjøre på en typisk turistsmaking.

På den andre siden av elven, rundt Tournon sur Rhône, finner vi områdene Cornas og Saint-Joseph. Cornas er en rødvin som skal lages av 100% syrah, og er også en utmerket vin. Saint Joseph modner raskere, og det sies at man drikker Saint Joseph mens man venter på at Cornas skal bli moden.

Rhôneviner er utmerket til vilt, som er smaksrikt, men magert kjøtt. Vi pleier å ha rype til middag andre juledag. Til den pleier jeg å servere enten Cornas, eller Côte-Rôtie, fra et stykke lenger nord. Begge har godt av å bli lagret noen år før de drikkes.

Nord for Saint Joseph kommer vi til Condrieu, som er et rent hvitvinsområde. Her produseres hvitvin av druen Viognier. Den beste vinen laget av Viogier kommer herfra, noe som også reflekteres i prisen. Det gir en aromatisk hvitvin, som jeg liker. Den kan bli litt for dominerende i møte med fisk og skalldyr, så det er en hvitvin jeg heller serverer til kylling og annet lyst kjøtt. Frankrikes minste appelasjon, Chateau Grillet, ligger innenfor Condrieu. Det er en appellasjon som bare omfatter en vingård.

Når vi har kommet så langt mot nord, får vi også ta med Côte-Rôtie, en utmerket rødvin, som jeg som nevnt gjerne serverer til rype og annet smaksrikt vilt.

De beste Rhônevinene kommer fra det nordlige Rhône. De er også de dyreste vinene. Det finnes utmerket, og ofte rimeligere viner fra det sydlige Rhône. Noen av disse kommer vi tilbake til i morgen.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Les vins du Tour de France 2018. 12. etappe: Bourg-Saint-Maurice Les Arcs — Alpe d’Huez

Resultatlisten etter gårsdagens etappe er omtrent slik jeg hadde ventet å se den etter tirsdagens etappe, med sammenlagtfavorittene innenfor en ikke altfor stor tidsforskjell. Sky viste styrke ved at Geraint Thomas kunne vinne etappen og vinne gul trøye, samtidig som Chris Froome ser ut til å ha full kontroll. Men det må ha vært utrolig surt for Mikel Nieve å bli passert noen få hundre meter før mål, etter å ha ledet slik han gjorde.

Marcel Kittel, Mark Cavendish og Mark Renshaw klarte ikke å komme til mål innenfor tidsgrensen, og er ute av rittet. Rik Zabel fikk  åpenbart beskjed fra laget om at Marcel Kittel var fortapt uansett, så kom deg til mål selv innenfor tidsgrensen, så vi ikke mister deg også. Han klarte å kreke seg over mål med et sekunds margin.

Dagens etappe er like brutal. Den starter riktignok med noen moderate utforkjøringer, før klatringen begynner. De har Col de Madeleine (HC), Lancets de Montvernier (2 cat) som en slags mellomklatring, før det er Col de la Croix de Fer (HC), før de avslutter opp Alpe d’Huez (HC). Etappen er lenger enn gårsdagens etappe, hvilket betyr at tidsgrensen også vil bli lenger. Men det er ikke noen “hvilestrekninger” mellom fjellene. Spurtere som tok seg ut i går, kan få mer problemer i dag. De spurterne som “overlever” dagens etappe, får en ny sjanse til å vise seg fram i morgen.

Continue reading Les vins du Tour de France 2018. 12. etappe: Bourg-Saint-Maurice Les Arcs — Alpe d’Huez

Les vins du Tour de France 2018. 11. etappe: Albertville — La Rosière Espace San Bernardo

Jeg hadde ikke ventet at Greg van Avermaet skulle holde så godt, og ta 1.29 på Chris Froome og de andre sammenlagfavorittene på gårsdagens etappe.

I dag,  den 11. etappen, er  kort og hektisk. Den er på “bare” 108,5 km. De går rett inn i en HC, ned fra denne,, opp en ny HC, litt ned, opp andre kategori, ned fra den og avslutning på toppen av en førstekategori. På slike etapper pleier det å bli action fra start. Slik tidsgrensene regnes ut, kan noen få problemer med tidsgrensen på en etappe som denne.

Noen hadde problemer også i går. Dylan Groenewegen, Mark Cavendish og Marcel Kittel kom i mål med 28 sekunders margin til tidsgrensen. Det samme gjorde Amund Grøndahl Jansen. Hans oppgave i rittet er å hjelpe Dylan Groenewegen, så det er ikke sikkert han egentlig hadde problemer selv.

Når det gjelder vin, er dette en mildt sagt vanskelig. Jeg skrev i går at ingen vinmarker i Savoie ligger høyere enn 500 moh. Dagens etappe starter på 441 m, og stiger til 646 m ved mellomsprinten, før klatringen begynner. Deretter er etappen ikke på noe punkt lavere enn ca 700 meter.

Hvis vi hadde reist mot syd-vest i stedet for mot nord-øst fra Albertville, ville vi ha kommet til noen av de interessante vinområdene i Savoie. Men det er bare tilbake til noen av de områdene vi var innom i går.

Det var en planleggingstabbe at jeg ikke i alle fall sparte osten til i dag. Dagens etappe går gjenneom Beaufort, men jeg får bare vise til gårsdagen når det gjelder ost herfra.

Viner fra Savoie er varierte, så prøv en annen vin derfra, er det beste jeg kan si. I morgen blir det minst like vanskelig.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

 

Les vins du Tour de France 2018. 10. etappe: Annecy — Le Grand-Bornand

Det er alltid litt morsomt når man plukker en outsider, som John Degenkolb, som favoritt, og han faktisk går hen og vinner. At Greg van Avermaet og Peter Sagan også skulle plassere seg bra, var ingen overraskelse.

Det var trist at Ritchie Porte måtte bryte med skade etter kræsj i år også.

Nå starter på mange måter et nytt Tour de France. Etter brostein og øl i nord, er tiende etappe fjell. Nå møter rytterne de første virkelige klatreetappene. Det er når man kommer til dette stadiet i rittet at kampen om klatretrøyen skifter karakter. Toms Skujins, som nå har klatretrøyen, har 6 poeng. Det er ingen ting mot det som deles ut på dagens etappe. Den som er først opp en førstekategori stigning får 10 poeng. Den første opp en “utenforkategori” får 20.  Det er mulig å få 51 klatrepoeng på dagens etappe, hvis man er først over samglige kategoriserte stigninger. Nå er det de virkelige klatrerne som melder seg på i den konkurransen. De som har ambisjoner i sammendraget må også begynne å vise seg fram. Jeg tror ikke Greg van Avermaet har den gule trøyen etter dagens etappe. Men ingen av klatrerne har vist seg fram så langt. Rytterne reagerer dessuten litt ulikt etter en hviledag. Noen er fit for fight, andre trenger litt tid på å få kroppen ordentlig i gang igjen. Jeg avstår fra å tippe noen vinner på dagens etappe. Men alle sammenlagtkandidatene er i angrepsposisjon og må vinne tid, og har ikke råd til å tape mer. Så dette kan bli en interesant etappe.

Spiller men Tourmanager, er dette tiden for å sette ut eventuelle dyre sprintere, og styrke laget med gode klatrere.

Jeg tar med profilen på dagens etappe, den første ordetlige fjelletappen i årets Tour de France.

Det er alltid en utfordring å finne vin i fjellene. I min leting etter viner langs Tour de France etappene, har jeg funnet noen særdeles hyggelige overraskelser. Hvitvinene fra Savoie var for meg skjulte skatter. Jeg hadde aldri hørt om dem, langt mindre smakt dem før Tour de France brakte meg inn i området. Det er utmerkede viner.

I en artikkel om Savoie i La Revue du Vins de France skriver de at Savoie er et av de vanskeligste områdene å gjøre seg kjent med for en nybegynner. Det er komplisert med mange druesorter og crus, produksjonen er liten, distribusjonen er ikke særlig god og de beste vinene er nærmest hemmelige.

Dagens Næringsliv hadde nylig en artikkel om viner fra Savoie, og om at viner fra regionens mest ettertraktede produsent er å få på Vinmonopolet. Jeg har begrenset kildemateriale her hvor jeg er nå, og noen av de vinene de fremhever er fra en litt annen del av Savoie enn der dagens etappe går. Kanskje kommer vi tilbake til dette til en senere etappe.

En vin som har falt i min smak er Chignin laget på Jaquière. Jeg synes det er vanskelig å beskrive vin og smak generelt. Men disse vinene gir meg assosiasjoner til fjell. Det er nok en illusjon, for vinen dyrkes nede i dalene og ingen vinmark ligger høyere enn 500 moh. Men det er slik jeg opplever disse vinene. Det er ikke noen stor vin med et komplekst smaksbilde. Men det er en ren og frisk vin, med fruktighet uten markert syre.

Chignin blir, i følge mitt vinatlas, regnet som vinhovedstaden i Savoie. Det er ikke kvantitet, men kvaliteten som har gitt området denne plaseringen.

Området Cru Chignin-Bergeron regnes, fortsatt i følge mitt vinatlas, som det aller beste området. Men her er produksjonen liten, bare 315 hl hvitvin pr år, som skulle bli knapt 50.000 flasker pr år.

Nord for Chignin ligger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det produseres 460 hl eller knapt 70.000 flasker pr år.

Litt lenger nord ligger Cru Monterminod, som er enda mindre, med en produksjon på bare 150 hl eller 22.500 flasker pr år. Også denne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt lenger mot vest ligger to større områder, Cru Apremont og Cru Abymes, hvor det produseres henholdsvis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å sette tallene i perspektiv kan nevnes at det produseres ca 2,1 mill hl champagne og 6,8 mill hl Bordeaux-vin pr år.

En annen vin er  Rousette de Savoie, som er laget på druen Rousette (som også kalles Altesse). Det er en drue som skal gi ganske mye syre, sitrus og fruktighet, samt krydder. Vin som bare er betegnet Rousette de Savoie uten angivelse av en appellasjon i tillegg, kan lages med inntil 50% Chardonnay. Men er den betegnet Altesse er den bare laget med Rousette/Altesse. Vinen kan med fordel lagres 2–3 år.

I Combe de Savoie produseres det en del rødvin på druen Mondeuse. Så vidt jeg forstår er dette en lokal drue, og den skal gi gode resultater akkurat her. La Revue du Vins de France kaller dette området La terre des grands rouges. I sin artikkel, fremhever Dagens Næringsliv noen rødviner.

Jeg tror ikke jeg er alene om å ha oversett vinene fra Savoie. Gi dem en sjanse!

I fjellområder som ikke er egnet for vinproduksjon er det ofte gode beiteområder, hvilket vil si at man produserer melk og dermed ost. Akkurat som vinproduksjon i utgangspunktet er en metode for å konservere druesaft, er osteproduksjon en metode for å konservere melk. Det produseres mye ost i Savoie og nabodepartementet Haut-Savoie.

Den første osten vi kan ta med oss er Tomme de Savoie. Det er en generisk betegnelse på en ost som produseres i området, og den kan variere nokså mye fra produsent til produsent, fra ulike steder og med sesongen. Den er laget på kumelk. Den finnes også i en versjon med lavt fettinnhold, visstnok en av de få (eneste?) AOP-ostene som finnes i en slik utgave. Den passer godt med vin fra Savoie.

Den andre osten er Beaufort. Beaufort er en fast ost av Gruyere-type. Den omtales ofte som den beste av denne type ost. Men produsentene av Comté vil sikkert protestere mot akkurat det. Det finnes en variant Beaufort d’Alpage, som bare kan lages om sommeren når kyrne går på fjellbeite. Hvis osten er laget av melk fra kyr som har beitet høyere enn 1500 moh kan den kalles Chalets d’Alpage. Ost som produseres om vinteren, da kyrne i stor grad fores med høy, er blekere.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

 

Les vins du Tour de France 2018. 9. etappe: Arras Citadelle — Roubaix

Nok en seier til Dylan Groenewegen. Fernando Gaviria og André Greipel, som avsluttet som nr 2 og 3, ble relegert til 92 plass, de siste som kom i mål på samme tid, etter ureglementert spurt. Peter Sagan rykket da opp til andre plass, og styket sin posisjon i kampen om den grønne trøyen.

På niende etappe skal rytterne få kjørt seg på brostein. Etappen er klassifisert som “kupert”, noe den ikke er. Det er ikke en eneste klassifisert stigning på etappen. Men det vel den som passet best at av de klassifiseringene de bruker. Her er mange av de kjente strekningene fra Paris — Roubaix. Målgangen er utenfor veldodromen. De skal ikke sykle en avsluttende runde inne på denne. Brosteinsetapper er ikke det som passer godt for lette fjellgeiter. Det var på en brosteinsetappe Chris Froome kræsjet og måtte bryte i 2010. Vi får håpe slikt ikke skjer år, verken med ham eller andre.

Dette er antagelig en etappe som passer for klassikerryttere, samt sterke spurterne. De mest utpregede sprinterne henger neppe med. Peter Sagan vant Paris–Roubaix i år, og han kan gjerne vinne dagens etappe. Greg van Avermaet har også vunnet Paris-Roubaix tidligere, og vil være blant favorittene. Jeg tenker også at dette er en etappe som kan passe John Degenkolb. Og det kan være en etappe for Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen. Edvald Boasson Hagen har hatt en tendens til å slukne litt på slutten av lange klassikere. Men dagens etappe er rundt 100 km kortere enn Paris–Roubaix, så det bør ikke være et problem på denne etappen.

Vi er i regionen Nord pas de Calais. Dette er et område med en rik ølkultur. 18. juli 2013 vedtok det franske Senatet å gi øl status som “patrimoine culturel, gastronomique et paysager protégé de la France”, altså som en del av den beskyttede kulturelle, gastronomiske og landskapsmessige kulturarv i Frankrike. Hva som eventuelt er den praktiske konsekvens av at ølbrygging har fått slik status, det vet jeg ikke.

For 100 år siden var det omtrent 2.000 bryggerier i området. I dag er det 41 bryggerier. Organisasjonen L’Echappée Bière organiserer tematurer om øl og gastronomi i Nord-Frankrike og Belgia.

Vi skal helt til, men ikke over grensen til Belgia. Så da tar vi med et grenseøl. Cuvee_des_Jonquilles Brasserie su Baron ligger i den lille byen, Gussignies, helt på grensen mot Belgia.om enn et stykke lenger øst enn dagens etappe. Bryggeriet ligger bare 200m fra grensen. Bryggeriet er knyttet til restauranten med samme navn. Det er deres blonde, La Cuvée des Jonquilles som har fått mange utmerkelser og mye oppmerksomhet og som forfatterne av 1001 Beers You Must Try before You Die mener man må ha prøvd før man dør.

Noen få kilometer øst for der rytterne møter den første brosteinsstrekninger, ligger den lille byen Jenlain, WIMG_1771_DxO hvor vi finner bryggeriet Brasserie-Duyck. Brasserie-Duyck har fått æren for å ha tatt opp tradisjonen med Bière de Garde. Bière de Garde, lagringsøl, ble opprinnelig laget på gårdene om vinteren og våren, for at det skulle kunne lagres utover sommeren. Øl ble gjerne brygget for ganske umiddelbart konsum. Men om sommeren var det var for varmt for å brygge øl.  Derfor brygget man et øl som skulle kunne lagres, til det igjen ble en ny ølbryggingssesong. Det er omtrent som det belgiske Saisson.

Brasserie-Duyck selger sitt øl under merket Jenlain. Ølet ble solgt på champagneflasker fra omtrent 1950. I 1968 startet de å selge dette ølet som Jenlain Ambrée. Akkurat da franske bryggerier var i ferd med å kaste inn håndkledet når det gjaldt tradisjonell ølbrygging, og gå over til undergjæret lager, ble Jenlain Ambrée et kultøl blant studenter i Lille, og salget begynte å ta seg opp. Ølet er et klassisk bière de Garde, og er blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. Forfatterne mener også at man bør prøve Jenlain Blonde, som er en lysere utgave av Bière de Garde. De anbefaler også deres juleøl, men da er vi litt utenfor sesongen.

Deres presisjeøl er Jenlain Or [gull], som også er en blonde. Vi kan også ta med deres Éclats d’Ambrée, som er et årgangsøl.

Jenlain er et av de franske bryggeriene med god distribusjon, slik at det ikke er så vanskelig å få tak i dette — i alle fall ikke i Frankrike, hvor man får det i mange supermarkeder.

Et lite stykke øst for den innlagte mellomsprinten, finner vi den lille byen Hordain, og i den byen finner vi bryggeriet Brasserie la Choulette. Deres La bière des Sans Culottes er også en Bière de Garde blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. De har også en del fruktøl, og forfatterne av nevnte bok mener at man også bør ha prøvde deres Framboise (bringebær) før man dør. Men dette ølet fra La Choulette har jeg ikke smakt.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Les vins du Tour de France 2018. 8. etappe: Dreux — Amiens Métropole

Det ble som ventet spurt, og det er selvfølgelig umulig å si hvem av spurterne som har dagen. At det skulle bli Dylan Groenewegen denne gangen, var ikke spesielt overraskende. Det var heller ikke overraskende at Peter Sagan var der, og fikk med seg flere poeng.

Åttende etappe. Enda en flat etappe. Det kan bli vind mot slutten. Men sannsynligvis går det mot et spurtoppgjør denne gangen også. I går var det en svak motbakke den siste kilometeren, men ikke særlig mye. I dag er det flatt. Eller skal vi være pirkete, så stiger det ca 6 meter i løpet av de siste 500 meterne. Men det bør ikke bety noe. Det er spurtenes siste sjanse på en stund, og det er 14. juli, Bastilledagen, den dagen da alle franske syklister drømmer om å vinne en etappe i Tour de France. Kanskje det kan bli Arnaud Demare denne gangen?

Som nevnt i går, har man lagt etappene slik at man sykler rundt hovedområdene for produksjon av Calvados. Vi legger inn en omvei om calvadosi dag. Produksjonsområdet er litt vest for dagens etappe. Så i dag blir det brennevin.

Eplebrennevinet calvados lages ved destillasjon av cider. I Normandie produseres det selvfølgelig mye cider som ikke destilleres til calvados. Men jeg går ikke nærmere inn på ciderproduksjonen i området.

Epler er ikke bare epler. Det dyrkes mer enn 200 ulike sorter i området, og det er ikke uvanlig at en calvadosprodusent bruker over 100 spesifiserte epletyper i sin produksjon. De kan være søte, syrlige eller bitre.

Det er tre ulike AOC-områder i Calvados. AOC calvados er den største, omfatter også underappellasjonene, om jeg har forstått det rett. De to andre er AOC calvados Pays d’Auge,  samt AOC calvados Domfrontais som vi var en liten tur innom i går.

Pays d’Auge regnes for det beste området. I AOC calvados Pays d’Auge er kravene strengere enn i AOC calvados. Det er blant annet krav om dobbel destillering i alembic pot stills, mens man i AOC calvados kan ha mer industriell destillasjon i singel kolonne.

I Domfrontais er det, som vi var innom i går, lang tradisjon for pæredyrking. AOC calvados Domfrontais skal inneholde minst 30% pære og den skal lagres i minst tre år på eikefat. Det sies å gi en speisielt fruktig calvados.

Calvados skal lagres i minst to år på eikefat før den tappes og selges. Men ofte lagres den mye lenger. Mye calvados er blend fra flere årganger og sikkert flere produsenter. Hvis det angis alder skal det være alderen på den yngste calvadosen som angis. Man kan også bruke andre betegnelser som refererer til alder. Dette er:

  • Fine”, “Trois étoiles ***”, “Trois pommes”— minst to år gammel.
  • Vieux”, “Réserve”— minst tre år gammel.
  • V.O.” “VO”, “Vieille Réserve”, “V.S.O.P.” “VSOP”— minst fire år gammel.
  • Extra”, “X.O.” “XO”, “Napoléon”, “Hors d’Age” “Age Inconnu”— minst seks år gammel, men ofte mye eldre.

Fruktsmaken er mer fremtredende i en yngre calvados, mens en som har blitt lagret lenge får mer preg av en gammel brandy.

Man får også “singel” calvados. I spesielt gode år selges den med årgang.

Jeg var i Amiens tidligere i sommer, da jeg var på tog- og sykkeltur. Jeg spurte etter lokalt øl, men ingen av de stedene jeg var innom hadde noe lokalt å by på. Det var Leffe, som er et umerket øl, men belgisk, og andre øl fra de store bryggeriene. På hotellet hadde de en monter en souvenirpakke med tre øl fra det lokale bryggeriet Charles & Vianney. Men de hadde det ikke i baren. Jeg hadde ikke lyst til å legge noen flasker øl til feriebagasjen, og jeg hadde heller ikke lyst til å starte dagen med tre lunkne øl. Så jeg fikk ikke smakt det.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Les vins du Tour de France 2018. 7. etappe: Fougères — Chartres

Det var ingen stor overraskelse at Dan Martin vant gårsdagens etappe. Han var ikke blant dem jeg hadde som favoritter, men vi kan ikke ta med alle mulige etappevinnere blant favorittene.

Syvende etappe er nok en flat etappe. Sannsynligvis blir det nok et spurtoppgjør.

Etappen går for en stor del i le Parc naturel régional Normandie-Maine. Det synes i stor grad å være et skogsområde i grenseland mellom Loire og Normandie. Jeg finner en del informasjon om turer, både til fots og på sykkel. Men lite om regionale produkter. For en som leter etter stedstypisk drikke, eller eventuelt stedstypisk mat, ser dette ut til å være en “verken eller” sone.

Jeg finner noe som heter La Route du Poiré, altså pæreruten. Den inkluderer et pæremuseum, samt cidermuseum, litt Calvados m.m. Det tyder på at pærer og pæreprodukter er en speisalitet. Men jeg klarer ikke helt å finne ut hva det er.

Etappene 7 og 8 er lagt opp slik at man sykler rundt hovedområdet for Calvados. Hvis vi tar turen litt nord for nasjonalparken, finner vi byen Domfront, som har gitt navnet til calvados-appelasjonen  Domfrontais. AOP calvados Domfrontais skal inneholde minst 30% pære og den skal lagres i minst tre år på eikefat. Det sies å gi en speisielt fruktig calvados. Men jeg har ikke smakt denne og kan derfor ikke uttale meg om den. Jeg kommer mer tilbake til Calvados i morgen, men vi tar med denne som en pæredrikk for dagens etappe.

Der de lager eple- og pærebrennevin, lager de selvsagt også cider. Jeg skrev til 5. etappe at jeg ofte synes pærecider blir for søt. Det må jeg i noen grad bite i meg. For et par dager siden fikk jeg servert pærecideren NV Pacory Poiré fra området Domfront, til desserten på den utmerkede restauranten Noa i Tallinn. Det var en del av vinmenyen. Skal vi være riktig pirkete, var det vel ikke en vinmeny når den også inkluderte cider. Men så pirkete skal man ikke være. Sommelieren hadde funnet fram mange interessante viner til den vinmenyen. Vi hadde en del interessante samtaler om hans vinvalg. Det fine med slike vinmenyer er at man får interessant og god vin som man aldri ville ha funnet på å bestille selv. Jeg ville f.eks. ikke ha bestilt pærecider til desserten. Men den var god, og passet godt til desserten.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Les vins du Tour de France 2018. 6. etappe: Brest — Mûr de Bretagne Guerlédan

Før gårsdagens etappe tok jeg Fernando Gaviria ut av mitt Tour Manager lag, og satte inn Greg van Avermaet i stedet. Det var ikke noe dumt bytte. Jeg byttet også ut en mer rendyrket klatrer, og satte inn Vincenzo Nibali, som jeg tror vil kunne gjøre det bra på dagens etappe. Peter Sagan viste at vi aldri kan avskrive ham. Jeg holder ham ikke som favoritt i dag, og jeg holdt ham forsåvidt heller ikke som favoritt i går. Men han er alltid i stand til å sanke poeng.

Sjette etappe er nok en kuppert etappe, som ender med den kjente bakken Mûr de Bretagne, som rytterne skal opp to ganger. Jeg vil tro at feltet vil komme ganske samlet fram til man skal opp Mûr de Bretagne første gang. Der vil noen angripe, og det vil være angrep når de skal opp til mål.Jeg tror Greg van Avermaet og Vincenzo Nibali kan være sterke kandidater her. Etappen er antageligvis litt for hard for Peter Sagan. Men man vet aldri hva han kan stelle i stand.

En gang jeg forsøkte å finne noe å sammenligne med, kom jeg til at Mûr det Bretagne er omtrent som bakken opp til Grefsenkollen. Når den skal sykles to ganger etter at man først har syklet ca 160 km, kan det blir hardt nok.

Jeg velger å ta med profilen, også for denne etappen.

Continue reading Les vins du Tour de France 2018. 6. etappe: Brest — Mûr de Bretagne Guerlédan