Olav Torvunds blogg

Plate­bran­sjen er opp­havs­ret­tens største fiende. De gjør sta­dig sitt ytterste for å sørge for at media, poli­ti­kere og folk flest mis­ter det de måtte ha igjen av respekt for opp­havs­ret­ten. Nå har de vir­ke­lig rig­get seg til med grovt skyts for å skyte seg selv i foten: I USA har de frem­met et krav mot LimeWire på 75 bil­lio­ner dol­lar: 75.000.000.000.000 dollar

Det bor ca 6,8 mrd men­nes­ker på denne jor­den. Det plate­bran­sjen kre­ver er ca 11.000 dol­lar for hvert eneste indi­vid. Hel­dig­vis fin­nes det dom­mere med litt mer for­nuft i hodet enn plate­bran­sjens repre­sen­tan­ter, som avviste kra­vet bl.a. med hen­vis­ning til at det er mer enn hva den sam­lede plate­bran­sje har tjent siden Edi­son fant opp phonographen.

[Edit: Reg­ner vi for enkel­hets skyld med at en CD kos­ter $15, så må regne­styk­ket bety at hver inn­byg­ger på denne jor­den som følge av LimeWires virk­som­het har latt være å kjøpe 633 Cder som de ellers ville ha kjøpt.]

Vi kan le av det. Hadde dette vært det eneste til­fel­let hvor denne bran­sjen hadde dum­met seg ut, kunne vi tatt det med et skjevt smil. Men musikk­bran­sjen, sam­men med film­bran­sjen, frem­mer det ene menings­løse kra­vet etter det andre, enten det er å kreve at man må ha sam­tykke for å lenke, at UiO skal måtte betale TONO-avgift for at jeg har inter­nett­til­gang og lyd­kort på min kontor-PC og altså absurde krav. At svik­tende salg kan­skje skyl­des at deres pro­duk­ter ganske enkelt ikke er inter­es­sante nok og at de kon­kur­re­rer med mye annet som vil ha folks opp­merk­som­het, vil de ikke innse. Det er mer grunn til å gråte enn til å le.

Med slike krav frem­står plate­bran­sjen som en gjeng grå­dige idio­ter totalt blot­tet for nor­malt gang­syn. Er andre tall fra den kan­ten om hvor mye man taper like mye et resul­tat av fri fan­tasi som kra­vet mot LimeWire er?

Vi tren­ger opp­havs­rett. En for­fat­ter eller en kom­po­nist må ha ret­tig­he­ter til egne arbei­der om det skal være mulig å leve av ska­pende virk­som­het. Men opp­havs­ret­ten har vært og må være basert på en rime­lig balanse mel­lom opp­havs­man­nens inter­es­ser og all­menn­he­tens inter­es­ser. Og det er opp­havs­man­nen som er vik­tig, ikke noen grå­dige dino­sau­rer som lever av å utnytte and­res verk kom­mer­si­elt. Vi tren­ger kom­po­nis­ter og musi­kere, og deres inter­es­ser må iva­re­tas. Men vi tren­ger kan­skje ikke dagens plate­sel­ska­per. Kla­rer ikke plate­slska­pene og andre i dis­tri­bu­sjons­kje­den å til­passe seg dagens vir­ke­lig­het, så la dem bare dø og la andre ta deres plass. Med sine absurde krav frem­står plate­bran­sjen mer og mer som en veps som sur­rer intenst i sine siste dager om høsten.

Vi kan glemme de som mener at de skal ha rett til å fritt kopiere and­res verk. Folk som kre­ver å få, men som ikke vil betale er para­sit­ter som ikke for­tje­ner sym­pati. Men vi må kunne bruke det som andre har skapt som grunn­lag for skape noe nytt. Det er slik kuns­ten og kul­tu­ren all­tid har utvik­let seg, og grå­dige idio­ter må ikke kunne få hevde at de “eier” hele kul­tur­ar­ven. Vi skal verne kunst­nerne og deres verk, men vi skal også verne den kunst­ne­riske fri­het og ret­ten til å skape.

Skal vi få en opp­havs­rett som er til­pas­set dagens og mor­gen­da­gens vir­ke­lig­het må den ha poli­tisk støtte, som igjen kre­ver støtte i fol­ket. I sitt kort­sik­tige pro­fitt­jag synes plate­bran­sjen å være full­sten­dig blind for litt mer lang­sik­tige inter­es­ser. De synes å gjøre sitt ytterste for å under­grave det man fort­satt måtte ha av støtte og slik sett mot­ar­bei­der denne delen av musikk­bran­sjen alle opp­havs­menns interesser.

Tiden for dino­sau­rer er forbi.

Da Stock­holm tings­rätt etter­vin­te­ren og våren 2009 behand­let Pirate Bay saken var vi vitne til et medie­sir­kus uten side­stykke. Som kjent ble pira­tene dømt, de anket og anke­be­hand­lin­gen star­tet i dag i Svea Hovrätt. Om det som er tema for anke­be­hand­lin­gen viser jeg til det jeg har skre­vet om dette, og kon­sta­te­rer at Daniel West­man ved IRI i Stock­holm deler mine syns­punk­ter på hva som er hoved­spørs­må­let. Det er betryg­gende å få dette bekref­tet fra en som kjen­ner svensk rett langt bedre enn hva jeg gjør.

Nå har vin­den stil­net av i Pirat­bukta. Dagens Nyhe­ter beskri­ver det slik:

“Nästan helt tyst är det om den sajt som bli­vit en inter­na­tio­nell sym­bol för fil­del­ning – TPB – trots att målet är det samma och att anta­let använ­dare i prin­cip är lika många.”

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Om drøyt to uker, den 28. sep­tem­ber, star­ter sir­kus Pirate Bay igjen i Stock­holm. Skjønt det gjen­står å se om det blir like mye sir­kus denne gan­gen. Det blir kan­skje ikke like inter­es­sant for media å få repri­ser på alle eple­kjekke og skrå­sikre utta­lel­ser fra Peter Sunde & co. Men det kan være greit å gå gjen­nom hva saken egent­lig dreier seg om. Jeg har omtalt tings­rät­tens dom her.

Pirate Bay og til­sva­rende tje­nes­ter gir infor­ma­sjon som gjør det mulig å finne musikk­fi­ler m.m. på net­tet. Det kan være mange typer filer, men jeg hol­der meg for enkel­hets skyld til musikk­fi­ler. Hvor­dan dette skjer rent tek­nisk har ikke så stor betyd­ning. Det vik­tige er at musikk­fi­lene fin­nes andre ste­der, gjerne hos pri­vat­per­soner, og når man las­ter ned filer hen­ter man dem direkte fra disse. Videre at PB for­mid­ler infor­ma­sjon som gjør at man kan finne fram til disse filene. Filen kan være delt opp i biter som hen­tes fra flere ste­der og så set­tes sam­men hos ned­las­te­ren. Med den tek­no­logi som Pirate Bay benyt­ter vil den som las­ter ned sam­ti­dig gjøre filen til­gjen­ge­lig for andre.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Pirat­par­tiet vil drifte Pirate Bay etter at en tysk rett påla deres tid­li­gere nett­le­ve­ran­dør å stenge Pirate Bay ute.

Pirate Bays virk­som­het er kjent ulov­lig ved en dom i Stock­holms tings­rätt. Dom­men er anket, og føl­ge­lig ikke retts­kraf­tig. Sam­ti­dig må det pre­si­se­res at det er fire av per­sonene bak Pirate Bay som er dømt, ikke selve virk­som­he­ten. Min vur­de­ring er at det ikke er sær­lig tvil­somt at virk­som­he­ten er ulov­lig. Det som kan dis­ku­te­res er om de fire per­sonene har en til­strek­ke­lig til­knyt­ning og har utvist den nød­ven­dige per­son­lige skyld til at de kan hol­des straffe– og erstat­nings­retts­lig ansvar­lig for den ulov­lige virk­som­he­ten. Så om de fire per­sonene skulle bli fri­kjent i en høy­ere retts­in­stans (noe jeg tvi­ler på at vil skje), så betyr ikke det nød­ven­dig­vis at selve virk­som­he­ten anses for lovlig.

Den som drif­ter en tje­neste i form av å stille til dis­po­si­sjon den nød­ven­dige nød­ven­dige infra­struk­tur med­vir­ker til den tje­nes­ten de drif­ter. Dome­ne­shop med­vir­ker på denne måten til det jeg pre­sen­te­rer på mitt nett­sted, inklu­dert denne blog­gen. Men at de med­vir­ker ved å mulig­gjøre mine nett­skri­ve­rier, så betyr ikke det nød­ven­dig­vis at de også er med­an­svar­lig for det jeg måtte finne på å gjøre til­gjen­ge­lig på mitt nett­sted. For at den som bidrar med drifts­tje­nes­ter skal kunne bli med­an­svar­lig må det være et viss nær­het mel­lom hoved­hand­ling og med­virk­nings­hand­ling, og med­vir­ke­ren må utvise sub­jek­tiv skyld.

Dome­ne­shop har ingen plikt til å følge med på hva jeg pub­li­se­rer på mitt nett­sted, like lite som et tryk­keri har noen plikt til å lese bøkene får de tryk­ker dem. Men hvis de vet og bevisst vel­ger å med­virke, da vil van­lig­vis alle vil­kår for med­virk­nings­an­svar van­lig­vis være oppfyllt.

Når Pirat­par­tiet gjør et bevisst valg og drif­ter Pirate Bay, da vil de med­virke og være med­an­svar­lig i ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring på samme måte som fol­kene bak Pirate Bay. Og skulle fol­kene bak Pirate Bay bli fri­kjent fordi man ikke fin­ner til­strek­ke­lig bevis for deres til­knyt­ning og/eller sub­jek­tive skyld, så kan det ikke være sær­lig tvil om dette når det gjel­der Pirat­par­ti­ets medvirkning.

Det er hel­ler ikke noe i veien for at man gir pålegg om å stanse en ulov­lig virk­som­het, selv om de som dri­ver den ikke selv kan hol­des straffe– eller erstat­nings­retts­lig ansvar­lig. Fra det øyeblikk man har ned­lagt et gyl­dig for­bud vil de som dri­ver tje­nes­ten kunne hol­des ansvar­lig for ikke å etter­leve for­bu­det, uav­hen­gig av ansvar før for­bu­dets­ved­ta­ket ble truf­fet. Telenor-PirateBay kjen­nel­sen viste at vi i Norge mang­ler en klar hjem­mel for å treffe et slikt ved­tak for så vidt gjel­der å blok­kere til­gang til tje­nes­ter som Pirate­Bay. Men saken viste også at Norge ikke har imple­men­tert INFOSOC-direktivet art 8.3 kor­rekt når dette mang­ler. Hvor­dan situa­sjo­nen er i Sve­rige akku­rat på dette punk­tet, vet jeg ikke.

Pirat­par­tiet argu­men­te­rer med per­son­vern og ytrings­fri­het. Jeg er ikke i stand til å se at det å gjøre til­gjen­ge­lig and­res opp­havs­retts­lige ver­nede mate­riale har noe å gjøre med per­son­vern. Å hjelpe de som dri­ver ulov­lig vir­som­het med å skjule sine spor er i beste fall en ganske spe­si­ell ver­sjon av per­son­vern. Den som for­sø­ker å argu­men­tere med per­son­vern til støtte for at skatte­sny­tere og penge­vas­kere skal kunne skjule sine spor har nok ingen sjanse til å vinne fram med dette. Å gjøre til­gjen­ge­lig and­res musikk slik at de som ønsker til­gang til den slip­per å betale har ikke mer med ytrings­fri­het å gjøre enn om noen skulle stjele bøker for å dele dem ut gratis.

Ytrings­fri­het og kunst­ne­risk fri­het er vik­tig i for­hold til deri­va­tive verk med remix og mash-ups. Men å gjøre til­gjen­ge­lig and­res verk uten noe eget bidrag, da er ytrings­fri­het ikke rele­vant. Å bruke ytrings­fri­hets­ar­gu­men­ta­sjon i for­hold til fil­de­ling er en avspo­ring i for­hold til den langt vik­ti­gere dis­ku­sjo­nen om bruk av eksis­te­rende verk til å kunne skape noe nytt.

At dom­men i PB-saken ikke er retts­kraf­tig har ingen betyd­ning for Pirat­par­ti­ets even­tu­elle ansvar. De vil uan­sett være ansvar­lig for det de gjør, her­under med­virk­ning til ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring av and­res verk.

Det skal visst­nok være slik at Pirat­par­tiet bare skal drifte en del av virk­som­he­ten, en del som de selv påstår er lov­lig, mens res­ten drif­tes på annet (og hem­me­lig) sted. Mange har en naiv tro på hvor­dan man kan slippe unne ved å legge deler av tje­nes­ten i et annet land. En norsk penge­vas­ker slip­per selv­føl­ge­lig ikke unna ansvar bare ved å plas­sere vik­tige deler av penge­vaske­ma­ski­nen uten­for Norge. Til­sva­rende vil man nok ikke slippe unna ansvar for med­virk­ning til opp­havs­retts­kren­kel­ser bare ved å sørge for at noen av kren­kel­ses­hand­lin­gene skjer uten­for Norge (eller Sverige).

Pirat­par­tiet argu­men­te­rer med at man ikke kan stenge for­bin­del­sen til deres nett­sted fordi dette vil være sen­sur av et poli­tisk parti. Men dette vil ikke være noe stort pro­blem. Man kan pålegge Pirat­par­tiet å stanse den virk­som­he­ten som går ut på å drifte Pirate­Bay, uten at man behø­ver å stanse den øvrige virk­som­he­ten. Hvis Pirat­par­tiet skulle velge å ikke etter­komme et slikt pålegg så fin­nes det vel også i Sve­rige andre sank­sjo­ner enn å stenge hele nett­virk­som­he­ten. I Norge fikk Rød Ung­dom en fore­taks­straff i form av en bot på 30.000 NOK da de gjorde skole­bø­ker til­gjen­ge­lig på nett. Van­lige bøter, erstat­ning og even­tu­elt løpende tvangs­mulkt så lenge ulov­lig virk­som­het fort­set­ter bør kunne være aktu­elt i en sak som denne også.

De som dri­ver eller for­sva­rer tje­nes­ter som Pirate­Bay sam­men­lig­ner gjerne sin virk­som­het med søke­tje­nes­ter som Google. Men dette er basert på mang­lende for­stå­else av hva som har betyd­ning for skille mel­lom lov­lig og ulov­lig virk­som­het. Det omset­tes tyve­gods via en annonse­tje­neste som finn.no. Den er ikke opp­ret­tet for omset­ning av tyve­gods. Men det er en uunn­gåe­lig bief­fekt, akku­rat som det er umu­lig å hindre omset­ning av tyve­gods på brukt­mar­ke­der, i brukt­bu­tik­ker, osv. Men man for­byr ikke brukt­han­del og annon­ser på nett og papir av den grunn, og de som dri­ver finn.no risi­ke­rer nok ikke noen til­tale for heleri. Man aksep­te­rer at det er en sam­funns­nyt­tig virk­som­het som har noen uhel­dige side­ef­fek­ter, akku­rat som vi aksep­te­rer trans­port selv om det med­fø­rer trafikkulykker.

Den som dri­ver slik virk­som­het må selv­føl­ge­lig for­søke å begrense de uøns­kede effek­tene. Hvis man lager en annonse­tje­neste som er sær­lig til­rette­lagt for omset­ning av tyve­gods, med til­hø­rende tje­neste for å gjøre det vans­ke­lig å spore trans­ak­sjo­nene og penge­strøm­mene, og sen­der flå­sete svar til de som påpe­ker at det de har blitt fra­stjå­let er solgt via tje­nes­ten, da er nok en til­tale for heleri langt mer nær­lig­gende. Det er der­for Pirate­Bay blir dømt, mens det ikke rei­ses til­tale mot Google.

For Pirat­par­tiet synes saken å være en kjær­kom­men mulig­het for et PR-stunt før val­get i Sve­rige. Hvis jeg hadde repre­sen­tert ret­tig­hetha­vere ville jeg ikke ha hjul­pet Pirat­par­ti­ets valg­kamp. Så jeg ville ikke ha gjort med dette før etter valget.

Jeg har tid­li­gere gitt uttrykk for at jeg mener at Asker og Bærum ting­rett i sin kjen­nelse burde ha pålagt Tele­nor å stenge tra­fikk mot Pirate Bay. Man kan spørre seg om hvilke inter­es­ser Tele­nor egent­lig vil for­svare. Er det en rett til uhind­ret å for­midle ethvert inn­hold via intere­nett, også klart ulov­lig inn­hold? Eller er de først og fremst opp­tatt av at de ikke skal være den som må avgjøre om tra­fikk til et nett­sted skal sten­ges eller ikke?

Jeg har ingen pro­ble­mer med å for­stå at Tele­nor ikke vil ha rol­len som dom­mer. Det er ikke Tele­nor eller andre til­sva­rende tje­neste­ytere som skal vur­dere om inn­hol­det på et nett­sted er lov­lig eller ikke. Men det skal de hel­ler ikke gjøre.  Ehan­dels­lo­ven § 16 sier helt klart at en tje­neste­le­ve­ran­dør som Tele­nor ikke kan hol­des ansvar­lig for inn­hol­det i det som for­mid­les, og det føl­ger av § 19 at de ikke har noen plikt til å følge med i hva som for­mid­les. Når de ikke kan hol­des ansvar­lig for det som for­mid­les er det også ganske åpen­bart at de ikke kan hol­des ansvar­lig for ikke å blok­kere trafikken.

Man kan sam­men­ligne denne saken med hånd­te­ring av barne­porno. Tele­nor har i sam­ar­beid med KRIPOS etab­lert et barne­porno­fil­ter.  Om dette skri­ver Telenor:

“Tele­nor og KRIPOS har utfor­met et inter­nett­fil­ter mot over­g­reps­bil­der og bil­der som sek­su­ali­se­rer barn. Fil­te­ret hind­rer til­gang til inter­nett­si­der som viser sek­su­elle over­grep mot barn. Tele­nor står ansvar­lig for den tek­niske løs­nin­gen, og fil­te­ret hol­des opp­da­tert i sam­ar­beid med KRIPOS.”

Det er ikke klart, i alle fall ikke for meg, hvor ters­ke­len lig­ger for å stenge et nett­sted. Det er nok mange bil­der som kan sies å sek­su­ali­sere barn, i alle fall for de som ser bil­det gjen­nom “de rette” bril­lene. Jeg tvi­ler på at Blind Faith i dag ville ha valgt det samme cove­ret på deres album som de gjorde, men Ama­zon blir vel ikke fil­trert ut selv om de viser coveret.

Fil­te­rets virke­måte beskri­ves slik:

“Fil­te­ret gjel­der for alle Tele­nors inter­nett­kun­der, både via opp­ringt for­bin­delse, bred­bånd og fiber. Fil­te­ret lig­ger sen­tralt hos Tele­nor, og ikke lokalt på din data­ma­skin. Tje­nes­ten fun­ge­rer slik at der­som en telenor­kunde for­sø­ker å åpne en side med barne­por­no­gra­fisk inn­hold, kom­mer det opp en sper­re­side med infor­ma­sjon om fil­te­ret, samt en lenke til KRIPOS. KRIPOS har til nå regist­rert flere hundre nett­ste­der med ulov­lig barnepornografi.”

Det er vans­ke­lig å se noen prin­si­pi­ell for­skjell mel­lom å stenge til­gang til et nett­sted som for­mid­ler barne­porno og et som for­mid­ler mate­riale som kren­ker and­res opp­havs­rett. Man kan gjerne mene at det ene for­hold er mer alvor­lig enn det andre, men det prin­si­pi­elle end­res ikke. Rent tek­nisk kan det ikke være noe vans­ke­li­gere å stenge til­gang til Pirate Bay enn til et nett­sted med barne­porno. Ehan­dels­lo­ven § 16 er ikke begren­set til en bestemt type inn­hold. Tele­nor er ikke mer ansvar­lig om de for­mid­ler barne­porno enn om de for­mid­ler opp­havs­retts­kren­kende mate­riale. I den grad den retts­strids­vur­de­rin­gen som ret­ten byg­ger på (men knapt nok begrun­ner) i kjen­nel­sen s. 8 hol­der i for­hold til opp­havs­retts­brudd, så må den også holde i for­hold til barne­porno for så vidt gjel­der Tele­nors medvirkning.

Tele­nor avgjør ikke hvilke nett­ste­der som deres barne­porno­fil­ter fil­tre­rer bort, skjønt de avvi­ser det ikke helt. Det står om dette under over­skrif­ten “Særlige for­hold”:

“Tele­nor skal ikke utøve noen form for gene­rell over­vå­king eller dom­stols­lig­nende opp­ga­ver. Vi skal ikke vur­dere lov­lig­he­ten av inn­hold som for­mid­les av andre, utover det som føl­ger av gjel­dende retts­akt­som­hets­krav. Tele­nor vil like­vel utvise en pro­ak­tiv hold­ning i spe­si­elle til­fel­ler over­for inn­hold som for­mid­les. For eksem­pel ved spred­ning av inn­hold av typen barnepornografi.”

Det er ikke akku­rat prin­sipp­fast om Tele­nor insis­te­rer på at én type ulov­lig inn­hold skal kunne for­mid­les uhind­ret, sam­ti­dig som de sam­ar­bei­der om å fil­trere ut og sågar opp­trer “pro­ak­tivt” i for­hold til en annen type ulov­lig inn­hold. Skulle Tele­nor ha vært en prin­si­pi­ell for­sva­rer av net­tets fri­het måtte de ha for­svart barne­por­no­gra­fer på linje med opphavsrettspirater.

For barne­porno­fil­te­ret er ansva­ret for vur­de­ring av inn­hol­det over­latt til en instans uten­for Tele­nor, i det til­fel­let til KRIPOS. En til­sva­rende ord­ning er ikke etab­lert for opphavsrettskrenkelser.

Hvis Tele­nor inn­tar den samme prin­si­pi­elle hold­ning til opp­havs­retts­kren­kel­ser som til barne­porno, da burde man ha stop­pet ved å kreve at de selv ikke skal måtte vur­dere det inn­hold som for­mid­les. De skulle da  ikke ha noen inter­esse i å mot­sette seg rent gene­relt at man sten­ger til­gang til visse nett­ste­der som dri­ver ulovlig.

Pro­ses­su­elt er dette pr i dag vri­ent.  Det fin­nes ikke noe organ som kan hånd­tere opp­havs­retts­kren­kel­ser slik KRIPOS hånd­te­rer barne­por­no­grafi. Hvis noen vil blok­kere et nett­sted som står for meget omfat­tende opp­havs­retts­kren­kel­ser har man ikke annet valg enn å fremme krav mot Tele­nor gjen­nom mid­ler­ti­dig for­føy­ning, slik ret­tig­hets­ha­vere gjorde i denne saken. Der­med blir Tele­nor mot­part og vil selv­føl­ge­lig for­svare seg. Men den egent­lige mot­par­ten i denne saken er Pirate Bay, ikke Tele­nor. Det er Pirate Bay som even­tu­elt vil tape tra­fikk og der­med reklameinntekter.

Det er ikke noen større grunn til å for­svare musikk­pi­ra­tene enn det er til å for­svare barne­por­no­gra­fene. Men Tele­nor har tyde­lig­vis ikke noe ønske om å stå opp for fri til­gang til barne­por­no­grafi, slik de står opp for fri til­gang til pirat­dis­tri­bu­ert musikk og film. Mye av for­kla­rin­gen lig­ger anta­ge­lig­vis i det pro­ses­su­elle. Om en insti­tu­sjon uav­hen­gig av Tele­nor skulle kon­klu­dere med at et pirat­nett­sted bør sten­ges, da er det ingen grunn til at Tele­nor skal ha noen større beten­ke­lig­he­ter med å stenge det enn med å stenge barne­porno. Det er ikke noen grunn til at ikke Tele­nor skulle kunne sam­ar­beide med ret­tig­hets­ha­vere og andre om å begrense pirattra­fik­ken på net­tet, for­ut­satt at det er et betryg­gende sys­tem og Tele­nor ikke selv må vur­dere inn­hol­det. Men dette får man ikke til om Tele­nor og ret­tig­hets­ha­verne er hen­vist til å møtes i en rettssal.

Men at det i dag ikke fin­nes andre mulig­he­ter er ikke noe argu­ment for at dom­sto­len ikke skal avgjøre slike saker. Det er dom­sto­le­nes for­ban­nede plikt å ta stil­ling til retts­lige tvis­ter som blir fore­lagt dem, uan­sett hvor vans­ke­lige de måtte være og uan­sett om ret­ten måtte mene at de ikke der den rette til å treffe avgjø­rel­sen. Vi har fått en rekke tviste­løs­nings­or­ga­ner for for­bru­ker­sa­ker fordi dom­sto­lene er lite egnet for å hånd­tere slike saker. Men det betyr ikke at saker ikke kan brin­ges inn for dom­sto­lene, og det var hel­ler ikke noen grunn til ikke å avgjøre saker som ble brakt inn for dom­sto­lene før de alter­na­tive tviste­løs­nings­or­ga­nene ble etab­lert. Jeg mener at Asker og Bærum ting­rett løp fra sitt ansvar når de brukte dette som en del av begrun­nel­sen for ikke å blok­kere Pirate Bay.

Nett­kon­troll, kall det gjerne nett­sen­sur, er pro­ble­ma­tisk. Men løs­nin­gen er ikke å legge seg helt flat og la alle kren­kel­ser pas­sere, noe man da også har valgt ikke å gjøre for så vidt gjel­der barne­por­no­grafi. Man må ikke smyge poli­tisk eller reli­giøs sen­sur inn bak­veien. Det må ikke være et sys­tem hvor ope­ra­tø­rer blok­ke­rer “for sik­ker­hets skyld”. Ters­ke­len må være høy. Tvil må komme net­tet til gode. I den ana­loge vern­den sten­ger man ikke en avis eller et for­lag om de skulle komme til å ser­vere en ærekren­kelse, en rasis­tisk ytring eller krenke noens opp­havs­rett. Til­sva­rende må gjelde på net­tet. Det må bare være ved klare og omfat­tende lov­brudd at dette bør kunne være aktuelt.

Jeg har ikke noen fer­dig løs­ning. Men et sys­tem bør i første omgang være rime­lig raskt og enkelt. Det må være mulig for kon­tra­dik­sjon helt fra første instans, slik at ikke noe nett­sted skal risi­kere å bli ute­stengt uten å kunne for­svare seg. I dag er situa­sjo­nen slik at ret­tig­hets­ha­verne kan mobi­li­sere ganske store res­sur­ser for å begrunne et krav om at et nett­sted skal sten­ges. Før et even­tu­elt ved­tak tref­fes bør det kan­skje opp­ne­vens en “for­sva­rer” for nett­ste­det, slik at man ikke blir helt over­kjørt av rettighetshaverne.

Men det må også kunne “avsies ute­bli­vel­ses­dom” der­som nett­ste­det ikke sva­rer eller det ikke er mulig å finne fram til de som er ansvar­lig. (Det synes f.eks. ikke å være noen som i dag vil stå ansvar­lig for Pirate Bay. Det dri­ves av en stif­telse på Sey­chel­lene, en orga­ni­sa­sjons­mo­dell som er vel­kjent for de som vil unn­dra pen­ger fra skatte­myn­dig­he­ter, Økokrim og til­sva­rende.) En avgjø­relse må kunne brin­ges inn for det van­lige retts­sys­te­met, om nød­ven­dig til Men­neske­retts­dom­sto­len i Stras­bourg.  Men inn­til et sys­tem er på plass vil man være hen­vist til å bruke de all­min­ne­lige domstoler.

Jeg har nå lest kjen­nel­sen i saken som musikk­bran­sjen anla mot Tele­nor, med krav om at Tele­nor skulle stenge til­gan­gen til Pirate Bay. Kjen­nel­sen har jeg gjort til­gjen­ge­lig her.

For å begynne med kon­klu­sjo­nen: Jeg er ikke enig i ret­tens resul­tat. Jeg mener at det burde ha vært avsagt kjen­nelse for å stenge til­gan­gen til Pirate Bay.

Ret­ten skri­ver på s. 7:

“Ret­ten kon­sta­te­rer at både e-handelsloven § 20 og opp­havs­retts­di­rek­ti­vet artik­kel 8.3 for­ut­set­ter at det fore­lig­ger et selv­sten­dig retts­grunn­lag for at tjenesteyteren/mellommannens påståtte kren­kelse skal kunne brin­ges til opp­hør. Disse bestem­mel­sene gir såle­des ikke selv noe slikt rettsgrunnlag.”

Så langt har jeg ingen pro­ble­mer med å følge retten.

Ret­ten leg­ger videre til grunn at det er en nød­ven­dig kon­se­kvens av  åvl § 2 at man må kunne kreve at en kren­kelse opp­hø­rer, selv om dette ikke frem­går uttryk­ke­lig av bestem­mel­sen. Videre at dette må gjelde både ved direkte kren­kelse og med­virk­ning til kren­kelse. Der­etter fort­set­ter retten:

“I denne saken utgjør imid­ler­tid de kren­kende hand­lin­ger fra slutt­bru­kerne sam­ti­dig en ytring på en nett­side, og en stan­sing av den påståtte med­virk­nin­gen fra Tele­nor til disse hand­lin­gene vil inn­e­bære at Tele­nors kun­ders rett til å søke og motta infor­ma­sjon på denne nett­si­den begren­ses. Spørs­må­let for ret­ten er der­for om det at ytrings– og infor­ma­sjons­fri­he­ten berø­res gjør at det må kre­ves en klar lov­hjem­mel for hovedkravet.”

Ret­ten mener at det ikke frem­står som opp­lagt at kra­vet kan utle­des av nevnte bestem­mel­ser (åvl §§ 2, 54 og 55). Her har jeg pro­ble­mer med å følge ret­ten. Infor­ma­sjons– og ytrings­fri­he­ten set­ter ikke opp­havs­ret­ten til side.

Jeg ute­luk­ker ikke at opp­havs­ret­ten i sær­lige til­fel­ler må vike for ytrings– og infor­ma­sjons­fri­he­ten hvis opp­havs­ret­ten bru­kes for å hindre til­gang til infor­ma­sjon av stor offent­lig inter­esse. Sel­ska­pet Tra­fi­gura, som sende den eks­plo­sive og for­gif­tede las­ten til Gulen som ikke var langt unna å ta livet av alle som bor der, anførte bl.a. opp­havs­rett da de for­søkte å true NRK der­som NRK skulle velge å offent­lig­gjøre en rap­port om saken. I en slik sak vil jeg la infor­ma­sjons– og ytrings­fri­he­ten gå foran.

Ytrin­ger som for­tel­ler hvor og hvor­dan man kan skaffe seg ulov­lig til­gang til opp­havs­retts­lig ver­net mate­riale har ikke det samme krav på vern. Å trekke ytrings­fri­he­ten inn i en slik sam­men­heng er etter min vur­de­ring ikke sær­lig tref­fende. Ret­ten løser imid­ler­tid ikke saken på dette grunnlaget.

Ret­ten påpe­ker, kor­rekt nok, at Tele­nor må ha med­vir­ket til opp­havs­retts­kren­kel­sene, og kon­klu­de­rer med at de objek­tivt sett (ret­ten kal­ler det “fysisk med­virk­ning”). Og ret­ten fort­set­ter på s. 8:

“For at hoved­kra­vet skal være sann­syn­lig­gjort må Tele­nor gjen­nom uakt­som­het eller for­sett retts­stri­dig ha med­vir­ket til opphavsrettskrenkelsene. ”

Det kan set­tes to spørs­måls­tegn ved dette. Det første gjel­der for­setts­vur­de­rin­gen. Tele­nor har ikke bestridt at deres kun­der (også) dri­ver med ulov­lig fil­de­ling, også ved hjelp av tje­nes­ter fra Pirate Bay. Når Tele­nor vet dette, og man må kunne anta at Tele­nor også vet at det aller meste som for­mid­les via Pirate Bay er ulov­lig, slik det bla lagt til grunn i Pirate Bay dom­men fra Stock­holms tings­rett, se dom­men s. 70–71.

Ser man på for­setts­be­gre­pet, slik dette må for­stås i ehan­dels­lo­vens § 18, så må det for­stås slik at den som lar en virk­som­het fort­sette selv om han kjen­ner til det ulov­lige for­hold han­der for­sett­lig. I ehan­dels­di­rek­ti­vet art 14, som denne bestem­mel­sen er basert på, bru­kes uttryk­ket “actual know­ledge of ille­gal acti­vity”. Man kan si at det er en uhel­dig for­mu­le­ring når man i den norske loven har over­satt dette til for­sett, men uan­sett må for­setts­be­gre­pet i denne sam­men­hen­gen tol­kes slik at det er i sam­svar med direk­ti­vet. Nå er ikke § 18 direkte anvede­lig i denne saken, men for­setts­be­gre­pet bør like­vel for­stås på samme måte. Min vur­de­ring er der­for at Tele­nor hand­ler for­sett­lig når de lar tra­fik­ken fort­sette til tross for at de vet at det meste av det som for­mid­les er ulovlig.

Selv om Tele­nor hand­ler for­sett­lig kan de ikke hol­des straffe­retts­lig eller erstat­nings­retts­lig ansvar­lig for å for­midle dette inn­hol­det. Det føl­ger av ehan­dels­lo­ven § 16, som blankt fri­tar for ansvar uten modi­fi­ka­sjo­ner for for­sett eller uaktsomhet.

Men ehan­dels­lo­ven § 20 sier klart at de nevnte bestem­mel­ser ikke er “til hin­der for at en dom­stol eller en for­valt­nings­myn­dig­het på annet retts­grunn­lag enn denne loven kre­ver at tje­neste­yte­ren brin­ger en over­tre­delse til opp­hør eller hind­rer den”. Denne bestem­mel­sen gir ikke mening hvis den ikke skal inn­e­bære at den som med­vir­ker til ulov­lig­he­ter ikke skal kunne påleg­ges å opp­høre med sin med­virk­ning uten at det fore­lig­ger noen lov­be­stem­melse som nær­mest direkte set­ter ehan­dels­lo­vens reg­ler til side. Det for­går ulov­lig­he­ter i et bety­de­lig omfang, og Tele­nor med­vir­ker til dette. Det bør i utgangs­punk­tet være til­strek­ke­lig. Så lenge det kun er spørs­mål om å bringe ulov­lig­he­ter til opp­hør og ikke om ansvar for disse ulov­lig­he­tene, kan jeg hel­ler ikke se at sub­jek­tiv skyld er rel­v­ant for vur­de­rin­gen. Fore­går det ulov­lig­he­ter må man kunne pålegge at disse opp­hø­rer, uav­hen­gig av om med­vir­ke­ren har utvist skyld eller ikke. Jeg har der­for vans­ke­lig for å følge ret­tens retts­strids­vur­de­ring på s. 8.

Ret­ten vur­de­rer så kon­se­kven­ser av å ta begjæ­rin­gen til følge. Ret­ten skri­ver nederst på s. 8:

“Hvis sak­sø­ker­nes hoved­krav tas til følge, vil dette etter ret­tens syn føre til en vans­ke­lig hånd­ter­bar situa­sjon i prak­sis. Det vises til at inn­hol­det på The Pirate Bay, og også andre nett­si­der, kan end­res og fak­tisk end­res hele tiden. Ret­ten leg­ger videre til grunn at Tele­nor som inter­nettil­by­der ikke har noen plikt til å under­søke eller kon­trol­lere hva net­tet bru­kes til, slik at inter­nettil­by­derne vil være avhen­gig av å bli vars­let om påståtte ulov­lig­he­ter. Dette vil føre til at Tele­nor og andre inter­nettil­by­dere, som pri­vate sel­ska­per, må foreta en vur­de­ring med hen­syn til om en aktu­ell inter­nett­side eller tje­neste skal stan­ses eller ikke. Dette er en type opp­gave som van­lig­vis til­leg­ges det offent­lige, og etter ret­tens syn er det i dagens situa­sjon una­tur­lig å til­legge pri­vate sel­ska­per et slikt ansvar.”

Her snub­ler ret­ten. Det vil ikke føre til at Tele­nor eller andre må ta stil­ling til dette. Det er ret­ten som even­tu­elt må ta stil­ling til dette, og ret­ten kan ikke bruke det fak­tum at det vil være pro­ble­ma­tisk å legge en slik opp­gave til andre som begrun­nelse for ikke å ta stil­ling til det selv.

§§ 16 og 20 i ehan­dels­lo­ven står der uan­sett hva ret­ten måtte komme til. Tele­nor ville nok kunne ha blitt holdt ansvar­lig for ikke å rette seg etter ret­tens pålegg, men de vil fort­satt ikke ha ansvar for det inn­hold som for­mid­les. De vil ikke ha noen plikt til å vur­dere om andre tje­nes­ter også har så mye til fel­les med Pirate Bay at også disse må sten­ges. Tele­ope­ra­tø­rene kan selv­sagt vur­dere om de vil velge å stenge andre, til­sva­rende tje­nes­ter. De har ingen plikt til å for­midle dem, like lite som de har plikt til å for­midle tra­fikk til og fra nett­ste­der som for­mid­ler barne­por­no­grafi. Men de kan også velge å lene seg til­bake og si at de ikke vil vur­dere inn­hol­det og ven­ter til de får et even­tu­elt pålegg om å stenge.

Ret­ten fort­set­ter med dette:

“Alter­na­ti­vet til å pålegge inter­nettil­by­derne en slik opp­gave er at det må rei­ses sak for dom­sto­lene i hvert enkelt til­felle, enten ved ordi­nært søks­mål eller mid­ler­ti­dig for­føy­ning, som i denne saken. Dette frem­står som en retts­tek­nisk uhel­dig situa­sjon idet det dreier seg om mange inter­nettil­by­dere i Norge, og et svært bety­de­lig antall nett­si­der som kan ten­kes å være omstridt.”

At Norge ikke har etab­lert et sys­tem som kan gjøre det mulig å hånd­tere dette på en prak­tisk måte, og at Norge ikke en gang synes å ha vur­dert spørs­må­let om hvor­dan man skal følge opp kra­vet i Info­socdire­ti­vet art 8.3 kan ikke få den kon­se­kvens at ret­tig­hets­ha­verne blir retts­løse. Det er kan­skje ikke en god ord­ning at alle slike saker even­tu­elt må frem­mes for dom­sto­lene. Men når dette fak­tisk er den eneste mulig­he­ten man har, da kan ikke dom­sto­lene bruke man­ge­len på alter­na­ti­ver til selv ikke å ville behandle slike krav. Det er dess­uten slik at dom­sto­lene alle­rede behand­ler mange “fille­sa­ker”. Det er ikke nød­ven­dig­vis vans­ke­li­gere å behandle en sak som denne, etter at man først har tatt stand­punkt til noen prin­si­pi­elle saker, enn det er å avsi dom mot en pro­mille­kjø­rer, mot en som ikke vil vedta et for­elgg, osv.

Det vil dess­uten være unød­ven­dig å bringe alle slike saker inn for ret­ten. Selv om en tele­ope­ra­tør ikke har plikt til å stanse tje­nes­ter, så har de hel­ler ingen plikt til å for­midle disse. Skulle det dukke opp noe som for alle prak­tiske for­mål er iden­tisk med en tje­neste man har blitt pålagt å stenge, så kan de velge å gjøre dette uten at spørs­må­let brin­ges inn for ret­ten på ny.

Når ret­ten skal ta stil­ling til et spørs­mål som dette må den selv­føl­ge­lig foreta en avvei­ning av kren­kel­sen mot kon­se­kven­sene av å stenge til­gang til tje­nes­ten. Vel­dig mange nyt­tige og vik­tige tjenster kan også bru­kes til ulov­lige for­mål. Man kan søke etter mye ulov­lig inn­hold, også musikk som er gjort ulov­lig til­gjen­ge­lig, på gene­relle søke­te­jen­ster som Google og Bing. Men å stenge disse fordi man kan påvise et ikke helt ube­ty­de­lig antall lov­brudd, ville være uakseptabelt.

Man kan og bør dis­ku­tere denne inter­esse­av­vei­nin­gen, og det er en lov­gi­ver­opp­gave å ta tak i disse spørs­mål. Men det er dom­sto­lens for­ban­nede plikt å ta stil­ling til og avgjøre de spørs­mål man for seg fore­lagt, uan­sett hvor vans­ke­lig de måtte være og una­sett hva man måtte mene om lov­gi­vers even­tu­elle for­søm­mel­ser på dette området.

Inter­esse­av­vei­nin­gen kan være vans­ke­lig. Men når det gjel­der Pirate Bay synes jeg ikke det kan være sær­lig tvil. Stock­holms tings­rett har lagt til grunn at tje­nes­ten ble etab­lert med det for­mål å skape en møte­plass for fil­de­lere, altså en møte­plass for de som dri­ver en ulov­lig virk­som­het, se dom­men s. 63. Det har ingen alvor­lige kon­se­kven­ser om man påleg­ges å stenge til­gang til denne.

Aften­pos­ten skri­ver i dag at musikk­pi­ra­ter bru­ker mest pen­ger på lov­lig musikk. Det er mulig, og det sier vel egent­lig ikke annet enn at de som er mest inter­es­sert i musikk anskaf­fer mest musikk gjen­nom flere kanaler.

Den under­teks­ten man gjerne ser i slike under­sø­kel­ser og i medie­nes omtale av dem, er at musikk­pi­ra­teri ikke er så ille når folk tross alt også kjø­per musikk. Men det at man kjø­per en del musikk gir ingen “license to steal”. Vi ville ikke i noen annen sam­men­heng si at siden det er de beste kun­dene som stje­ler mest må vi bare aksep­tere tyveriene.

Men plate­bran­sjen, i nevnte artik­kel repre­sen­tert ved IFPI-direktør Marte Thorsby, frem­står som selve hak­ket i plata.

“- Ver­dens­bil­det er uan­sett at sal­get av musikk viser en dra­ma­tisk ned­gang, og jeg ser ikke annen måte å begrunne dette på enn at ned­gan­gen i all hoved­sak skyl­des ulov­lig fil­de­ling, sier Thorsby.”

Det er ingen grunn til å tvile på at sal­get går ned. Men for­kla­rin­gen synes for enkel.  Inn­til noen even­tu­elt kan doku­men­tere at jeg tar feil, våger jeg den påstand at ned­gan­gen i plate­salg i stor grad skyl­des at det ikke pro­du­se­res nok inter­es­sant musikk.

I CDens gull­al­der, 1990-tallet og kan­skje begyn­nel­sen på 2000-tallet, kunne plate­sel­ska­pene tjene meget godt på å resir­ku­lere sin gamle kata­log. Folk som jeg kjøpte på CD mye av det vi alle­rede hadde på LP. I til­legg kjøpte mange av oss det som vi gjerne skulle hatt på LP, om økono­mien hadde vært bedre i unge år. I til­legg har det vært gitt ut hauge­vis av “Best of …” sam­lin­ger. I alle fall har jeg kjøpt en del slike sam­lin­ger av artis­ter som jeg er sånn passe inter­es­sert, slik at jeg gjerne vil ha de mest kjente låtene, men ikke alt de har gitt ut. I andre til­fel­ler kjø­per vi slike sam­lin­ger fordi de inn­e­hol­der enkelte inn­spil­lin­ger som tid­li­gere ikke har vært gitt ut, og sam­lin­gen er ikke kom­plett uten.

Denne kata­lo­gen er etter­hvert mel­ket til siste dråpe. Rik­tig­nok lar vi oss lokke til å kjøpe Beatles enda en gang når den gis ut i en rema­st­ret ver­sjon, selv om vi har alt fra før både på LP og CD. Men det er ikke mange som er like vik­tigte som The Beatles, så jeg har vans­ke­lig for å se hvilke andre artis­ter som skulle kunne gjøre noe lignende.

Når musikk­sal­get syn­ker mener jeg det repre­sen­te­rer en nor­ma­li­se­ring, etter et unor­malt høyt salg som følge av CD-formatets suksess.

For musikk­bran­sjen må det også være et pro­blem at mye av den gamle musik­ken står seg for­bau­sende godt, mye bedre enn hva noen kunne fore­stille seg da den ble gitt ut. Øystein “Big Bang” Greni ble tid­li­gere i år, i P2-programmet “Mozart og Madonna” bedt om å lage en “5 på topp” liste over låter med gitar. På en sik­ker første­plass kom en inn­spil­ling med Jimi Hend­rix. Det er snart 40 år siden Jimi Hend­rix døde, men musik­ken står seg godt. Da en av min dat­ters ven­ner kom hjem fra Roskilde-festivalen for noen år siden spurte jeg om hva som hadde vært mest inter­es­sant, svarte han til min over­ras­kelse Black Sab­bath. En av mine ven­ner kunne en gang for­telle at han sønn kom begeist­ret hjem og snak­ket om en fan­tas­tisk gruppe han hadde opp­da­get: The Doors. Min venn kunne ta sin sønn bort til sin plate­sam­ling og for­telle at her står alle pla­tene deres. Og jeg møter f.eks. Beatles-fan blant mine stu­den­ter. Lis­ten kunne vært mye len­ger.  Mange unge kan fullt lov­lig kopiere mye av den musik­ken de er inter­es­sert i fra sine for­eld­res plate­sam­ling, de slip­per å kjøpe den.

Det lages sel­føl­ge­lig inter­es­sant musikk i dag også. Jeg skal ikke som en godt mid­del­ald­rende mann sette meg ned og si at dagens musikk er uin­ter­es­sant. Men det lages ikke nok til at den kan opp­rett­holde det vel­dig store sal­get man hadde tidligere.

Jeg har spurt Marte Thorsby om IFPI har tall som kan gi et mer nyan­sert bilde av plate­sal­get, f.eks. for­hol­det mel­lom sal­get av ny musikk i for­hold til sal­get av nyut­gi­vel­ser av gamle inn­spil­lin­ger. I følge Marte Thorsby har man ikke slike tall. Jeg vil si at dette er så opp­sikts­vek­kende at jeg ikke helt kan tro på det. En krise­ram­met bran­sjen må ha data som sier noe om hva som sel­ger og hva som ikke gjør det, man kan ikke bare ha total­tall. Men det kan hende at slike tall bare fin­nes hos plate­sel­ska­pene, ikke hos IFPI. Det er nok kon­kur­ranse­sen­si­tiv infor­ma­sjon som de ikke gir fra seg. Men plate­bran­sjen må legge fram mer nyan­serte data og mer tro­ver­dige for­kla­rin­ger hvis bran­sjen skal frem­stå som tro­ver­dig, og det gjør de ikke.

Men tall som sier noe om hvor mye pen­ger en slags gjen­nom­snitts­kunde bru­ker på musikk sier like lite, og er der­med like uinteressante.

Stock­holm tings­rett har ilagt to av piratre­derne, Fred­rik Neij og Gott­frid Svartholm-Varg, bøter på 500.000 SEK hver, om vi skal tro Dag­bla­det (det skal man ikke nød­ven­dig­vis gjøre i slike saker, de omta­ler senere i samme artik­ke­len den erstat­ning de ble dømt til å betale i hoved­sa­ken for “bot”, og altså ikke erstatning).

Ingen vet hvor bak­men­nene er, men det går ryk­ter, fort­satt i følge Dag­bla­det. At for­bry­tere går i dek­ning er ikke noe nytt. Mafia­bos­sen Sal­va­tore Russo hadde vært på røm­men siden 1995 da han nylig ble arres­tert i Ita­lia. I lik­het med nett­pi­ra­tene har mafiaen også sine støtte­spil­lere som gjør at de kan holde på med sin virk­som­het. De synes nok også at sine for­bry­tere er noen slags opp­rø­rere mot sam­fun­net og “de andre”.

Pirate Bay er eid av en stif­telse basert på Sey­chel­lene hev­des det, og at de svenske bos­sene ikke len­ger har noe med det å gjøre. Det blir omtrent like tro­ver­dig som da norske skips­re­dere hev­det at de ikke hadde noe med stif­tel­ser og ano­nyme post­boks­sel­ska­per i skatte­pa­ra­di­ser som for­val­tet deres formue.

Ved å lage en stif­telse har de svenske piratre­derne stilt seg ved siden av skatte­svi­kere, penge­vas­kere, mafia­bos­ser som stik­ker unna pen­ger, kor­rupte stats­le­dere som ran­ser fol­ket og gjem­mer unna pen­gene, osv. Ved å velge Sey­chel­lene har de også kom­met nær­mere de mer tra­di­sjo­nelle pira­ter som ope­re­rer i Det indiske hav. De har høyst fri­vil­lig hav­net i dår­lig sel­skap. Det er nok også der de hører hjemme, de er jo dår­lig sel­skap selv.

At pirat­ma­fiaen får støtte fra fjor­ti­ser og fjor­tis+ som synes at de har vokst fra Kap­tein Sabel­tann er ikke så vans­ke­lig å for­stå. At par­tiet Rødt, som etter­føl­gere av de hjerne­vas­kede Pot Pot-klakkørene gir ufor­be­hol­den støtte til pira­tene, er vel ikke annet enn det vi må regne med. Men det hadde vært greit om andre poli­ti­kere som har flør­tet med pira­tene, som SVs Bård Vegar Sol­hjell og Unge Venstre kunne ha mar­kert en klar avstands­ta­gen fra det pira­tene dri­ver med. Men kan­skje er de redde for å tape pirat­stem­mer om de skulle si noe slikt. Det er også på høy tid at ansvar­lige myn­dig­he­ter sier klart og tyde­lig at dette er uakseptabelt.

Venstre har, først og fremst ved Trine Skei Grande, pro­fi­lert seg i for­hold til opp­havs­rett, men dess­verre på en måte som først og fremst er en form form opp­havs­retts­po­pu­lisme. I Venst­res pro­gram for kom­mende stor­tings­pe­riode heter det i pkt. 15.5:

“Venstre mener at dagens ånds­verks­lov­giv­ning ikke er til­strek­ke­lig til­pas­set vårt moderne sam­funn. Balan­sen mel­lom sam­fun­nets og for­bru­ker­nes behov for åpen­het, til­gjen­ge­lig­het og spred­ning av ånds­verk, og kunst­ne­rens krav på aner­kjen­nelse og veder­lag, må bed­res. Venstre mener det må utvik­les model­ler for veder­lag for ånds­verks­ska­pe­ren som gjør det mulig å til­late fri fil­de­ling. Nasjo­nalt og inter­na­sjo­nalt regel­verk må end­res slik at det gjø­res helt klart at de bare regu­le­rer anven­delse og kopie­ring av ver­ker i kom­mer­si­ell sam­men­heng. Enhver som har kjøpt bruks­ret­ten til et ånds­verk må ha tek­no­logi­nøy­trale mulig­he­ter til å bruke ånds­ver­ket som en vil. Venstre mener der­for at pro­du­sent og tek­no­logi­le­ve­ran­dør ikke skal kunne styre hvor­dan den enkelte skal benytte seg av det ånds­ver­ket de har kjøpt ved hjelp av DRM (Digi­tal Rights Mana­ge­ment).
Der­for vil Venstre:
– Redu­sere opp­havret­tens verne­tid.
– At norske ånds­verk gjø­res til­gjen­ge­lig for fri bruk når verne­ti­den utlø­per.
Nasjo­nal­bi­blio­te­ket skal gis ansva­ret for å regist­rere og syn­lig­gjøre disse ver­kene.
– Sette i gang en offent­lig utred­ning for å opp­da­tere dagens ånds­verk– og opp­havs­retts­lov­giv­ning, både nasjo­nalt og inter­na­sjo­nalt.
– Sørge for at forsk­nings­re­sul­ta­ter som er finan­siert med offent­lige mid­ler skal gjø­res gra­tis til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten umid­del­bart etter pub­li­ka­sjon (”open access”).
– Vur­dere en dif­fe­ren­si­ert bred­bånds­av­gift, abon­ne­ment eller lig­nende model­ler for å finan­siere fri fil­de­ling.
– Støtte bru­ken av fribrukslisenser.”

Disse stan­punk­tene for­tje­ner noen kommentarer.

“Venstre mener det må utvik­les model­ler for veder­lag for ånds­verks­ska­pe­ren som gjør det mulig å til­late fri fildeling. ”

Jeg har vært innom dette noen gan­ger. Det som omskri­ves i skjønn­ma­lende for­mu­le­ring som lega­li­se­ring “fil­de­ling” er i rea­li­te­ten at hvem som helst skal kunne gjøre hva som helst til­gjen­ge­lig for hele ver­den via Inter­nett. Hvor­dan man enn snur og ven­der på dette, så vil det være en mas­siv under­gra­ving av opp­havs­menns ret­tig­he­ter. Jeg skulle også gjerne ha sett finan­sie­rings­mo­del­len Venstre vil ha for å kunne betale vederlag.

“Nasjo­nalt og inter­na­sjo­nalt regel­verk må end­res slik at det gjø­res helt klart at de bare regu­le­rer anven­delse og kopie­ring av ver­ker i kom­mer­si­ell sammenheng.”

Hva mener Venstre med “kom­mer­si­ell sam­men­heng”? De fleste som lyt­ter til musikk gjør det ikke kom­mer­si­elt. Det gjør hel­ler ikke de som leser bøker. Når jeg kjø­per musikk, da kjø­per jeg den til ikke-kommersielt for­mål.  Teatre og opera som er avhen­gig av bety­de­lig offent­lig støtte kan vel hel­ler ikke kal­les “kom­mer­si­elle”. Det samme kan sies om hele utdan­nings­sek­to­ren fra barne­skole til uni­ver­si­tet. Mener Venstre at verk fritt skal kunne kopie­res til under­vis­nings­bruk? Et slikt for­slag må bety at alle lære­bø­ker som gis ut etter kort tid vil ligge på nett som pdf-filer til fri og lov­lig ned­las­ting. Et slikt regime skal man ikke ha lenge før det ikke len­ger fin­nes annet enn gamle lære­bø­ker som kan leg­ges ut.

Hva Venstre måtte mene med “anven­delse” av verk er ikke godt å si.

“Enhver som har kjøpt bruks­ret­ten til et ånds­verk må ha tek­no­logi­nøy­trale mulig­he­ter til å bruke ånds­ver­ket som en vil. Venstre mener der­for at pro­du­sent og tek­no­logi­le­ve­ran­dør ikke skal kunne styre hvor­dan den enkelte skal benytte seg av det ånds­ver­ket de har kjøpt ved hjelp av DRM (Digi­tal Rights Management).”

Betyr dette at Venstre vil forby f.eks. “film­leie” via net­tet, slik at det ikke len­ger skal være til­latt at folk kan laste ned en film i en ver­sjon som de kan se i 24 timer fra første gang de ser filmen?

Betyr det også at Venstre vil forby den sta­dig mer utbredte prak­sis om at pro­gram­mer må “akti­ve­res” når de installeres?

Eller er det bare nok et lite gjen­nom­tenkt, opp­havs­retts­po­pu­lis­tisk for­slag fra Venstre?

“- Redu­sere opp­havret­tens vernetid.”

Hvor mye vil Venstre redu­sere verne­ti­den? Jeg mener også at dagens verne­tid er for lang. Men jeg kan ikke støtte noe som er så lite kon­kret som det Venstre her går inn for.

“- At norske ånds­verk gjø­res til­gjen­ge­lig for fri bruk når verne­ti­den utlø­per.
Nasjo­nal­bi­blio­te­ket skal gis ansva­ret for å regist­rere og syn­lig­gjøre disse verkene.”

Hva mener Venstre med dette? Alle verk kan bru­kes fritt når verne­ti­den har løpt ut. Hvem som helst kan gi ut Ibsens skue­spill og Griegs musikk, og jeg har ikke hørt at mang­lende til­gjen­ge­lig­het skal være noe problem.

Hva som lig­ger i kra­vet om at Najo­nal­bi­blio­te­ket skal “regist­rere og syn­lig­gjøre disse ver­kene” er også høyst uklart. Det meste av det som er utgitt fin­nes vel alle­rede i biblio­te­kene og ver­kene er nok også regist­rert. Mener Venstre at man også skal etab­lere et opp­havs­manns­re­gis­ter slik at vi kan sjekke dødsår for alle opp­havs­menn? Mener Venstre at NB skal digi­ta­li­sere alle slike verk? (Jeg ville nok ha prio­ri­tert nyere verk, bort­sett fra klassikerne.)

- Sette i gang en offent­lig utred­ning for å opp­da­tere dagens ånds­verk– og opp­havs­retts­lov­giv­ning, både nasjo­nalt og internasjonalt.

Jeg har ikke noe mot at ånds­verks­lo­ven gjen­nom­gås. (Hva får Venstre til å tro at det er for­skjell på ånds­verks og opp­havs­retts­lov­giv­nin­gen? Er det bare en bekref­telse på at de mang­ler innsikt?)

Inter­na­sjo­nalt kan dette gjø­res på to nivåer. Et enk­leste er nok EU. Men her har Norge helt fri­vil­lig sør­get for å maski­ma­li­sere det demo­kra­tiske under­skud­det ved at vi har stilt oss uten­for beslut­nings­pro­ses­sene. Et ini­tia­tiv fra uten­for­lan­det Norge er nok neppe sær­lig interessant.

Det neste nivået er WIPO. Det er en sær­de­les tung pro­sess å få til noe der, og Venstre vil møte mange som vil ha mer vern.

- Sørge for at forsk­nings­re­sul­ta­ter som er finan­siert med offent­lige mid­ler skal gjø­res gra­tis til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten umid­del­bart etter pub­li­ka­sjon (”open access”).

Dette har jeg kom­men­tert en del gan­ger. Hvis man etab­le­rer en finan­sie­rings­ord­ning som betyr at pub­li­se­rings­kost­na­dene auto­ma­tisk dek­kes uten­for van­lig bud­sjett når det ikke lenge skal være en abon­ne­ments­fi­nan­sie­ring av tids­skrif­ter, da har vi i alle fall en begrun­nelse. Men fort­satt mener jeg at det vik­tigste er at forsk­nings­re­sul­ta­ter pub­li­se­res på en måte som gjø­res at man når ønsket mål­gruppe. Det hjel­per ikke at noe er gra­tis hvis ingen leser det.

- Vur­dere en dif­fe­ren­si­ert bred­bånds­av­gift, abon­ne­ment eller lig­nende model­ler for å finan­siere fri fildeling.

Den dagen de kom­mer opp med en finan­sie­rings­mo­dell og en god kon­se­kvens­ut­red­ning, da skal jeg se på det. Jeg anser det som et håp­løst pro­sjekt å skulle til­late fri til­gjenge­lig­gjø­ring og sam­ti­dig beholde et mar­ked. Det vil være en gig­i­an­tisk eks­pro­pria­sjon av opp­havs­menns ret­tig­he­ter. Dette er opp­havs­retts­po­pu­lisme på floskelnivå.

— Støtte bru­ken av fribrukslisenser.

Hva mener man med dette? At man synes det er fint at opp­havs­menn avstår fra å få betalt for sitt arbeid? Hvis folk vel­ger å arbeide gra­tis for fell­skska­pet så er det utmer­ket. Men hvor­for opp­ford­rer ikke Venstre også til at f.eks. hånd­ver­kere skal avstå fra beta­ling for sitt arbeid?

Hvor­for vil Venstre lega­li­sere pira­teri og under­grave opp­havs­menns interesser?

Jeg skulle gjerne ha sett en begrun­nelse for hvor­for Venstre ønsker å under­grave opp­havs­menns inter­es­ser på denne måten. Mener Venstre at opp­havs­menn ikke len­ger skal få betalt for den job­ben de gjør, annet enn gjen­nom hel­ler tvil­somme vederlagsordninger?

Jeg lurer også på om Venstre (og SV, som er ute på det samme skrå­pla­net) ville ha kjøpt argu­men­tet om at “vi må lega­li­sere det alle gjør” på andre områ­der. Vi vet at ganske mange av oss som kjø­rer bil fra tid til annen kjø­rer litt for fort og, at vi par­ke­rer ulov­lig og at vi til tider bry­ter andre tra­fikk­reg­ler. Men jeg har aldri hørt Venstre si at vi må opp­heve farst­gren­ser og slutte med tra­fikkon­trol­ler siden dette gjør en stor del av befolk­nin­gen til lov­bry­tere. Men opp­havs­rett­spi­ra­ter vil altså Venstre legalisere.

Jeg er en utro vel­ger. Jeg har aldri klart å gi hel­hjer­tet støtte til noe parti. I dag ville jeg helst sett at man kunne kaste ideo­lo­gisk vrak­gods over bord og hel­ler sam­ar­beide over midten frem­for å ori­en­tere seg mot ytter­fløy­ene. Hiv ut sær­in­ter­esse­par­ti­ene SP og KrF, og vi står til­bake med AP, V og H som par­tier det er verdt å vur­dere nær­mere. Tid­li­gere hadde jeg også SV på min liste, men de er strøket.

Venstre  har noen gan­ger fått min stemme. Det er noen måne­der til val­get, og jeg bestem­mer meg ikke før ganske kort tid før selve valg­da­gen. Men Venst­res opp­havs­retts­po­pu­lisme gjør det nok mindre sann­syn­lig at det blir Venstre denne gangen.

I følge NRK sto pirat­pro­duk­ter for 41 pro­sent av alle pro­gram­mer som ble instal­lert på PC-er. De skri­ver dette med refe­ranse til en rap­port fra BSA.

SV og Venstre har som kjent gått inn for å til­la­tel “ikke-kommersiell fil­de­ling”, hva nå det egent­lig måtte bety. Venstre ønsker dette gene­relt, SV vil bare til­late fri til­gjenge­lig­gjø­ring av musikk. Men hvor­dan vil de to par­ti­ene for­holde seg til pro­gram­vare som gjøre ulov­lig til­j­gen­ge­lig? Skal det også til­la­tes og kom­pen­se­res gjen­nom en bred­bånds­av­gift eller noe lig­nende? Hvor høy må i så fall denne avgif­ten være for at den skal kom­pen­sere for at jeg og andre da ville velge å laste ned en del pro­gram­mer som vi gjerne ville hatt, men som vi synes er for dyre?

SV bør komme opp med en begrun­nelse for hvor­for de vil for­skjells­be­handle ulike verks­ty­per og hvor­dan de vil trekke gren­sene. Når SV bare vil kom­pen­sere for musikk, er det bare et utslag SVs dum­snil­lisme,  hvor man hono­rere de som er flin­kere til å klage enn til  å utvikle forretningsmodeller?