Olav Torvunds blogg

Mange har tatt til orde for en lega­lisei­rng av “ikke-kommersiell” fil­de­ling. At pira­ter i sin all­min­ne­lig­het vil lega­li­sere sin virk­som­het uten å reflek­ter noe nær­mere over kon­se­kven­sene er ikke sær­lig over­ras­kende. Men poli­ti­kere har også kas­tet seg på karu­sel­len, og da burde man kan­skje vente seg litt mer (eller kan­skje ikke). Unge Venstre var først ute. De kjem­pet hardt for å få moder­par­tiet til å vedta dette, men det ser ikke ut til at de har lyk­tes så langt.

Unge Venstre har fått følge av SV, men kunn­skaps­mi­nis­ter og nest­le­der Bård Vegard Sol­hjell i spis­sen. At SV er blitt beru­set av sitt eget for­slag  illust­re­res ved at deres lands­møte ved­tok en utta­lelse om at reklame­fi­nan­sie­ring er mer etisk enn at folk beta­ler for det de vil ha:

“Flere og flere musi­kere vel­ger i dag å gi ut musik­ken sin selv, eller på såkalt ”etiske” plate­sel­ska­per som lisen­sie­rer musik­ken fritt og tje­ner pen­ger gjen­nom reklame­fi­nan­sie­ring og donasjoner.”

Dette kom­mer altså fra et parti som ellers gjerne vil ha reklame­frie soner, osv. Det er vir­ke­lig over­ras­kende at SV mener det er mer etisk å bli finan­siert av reklame og all­mis­ser enn av at man får betalt for det man gjør.

Det står nå i SV hadlingsprogram:

“SV vil utrede mulig­he­ten for å gjøre ikke-kommersiell fil­de­ling av musikk utført av pri­vat­per­soner lov­lig i kom­bi­na­sjon med en lisens­av­gifts­løs­ning for beta­ling til ret­tig­hets­ha­verne. På sikt bør også andre medie­ty­per utre­des. Slik fil­de­ling må like­vel ikke skje i strid med ånds­verks­lo­vens bestemmelser.”

Man må gi dem det at de har sitt på det tørre så lenge de i første omgang ikke vil gjøre annet enn å utrede mulig­he­ten for dette.

Par­tiet Rødt er ikke kjent for nyan­ser og for­be­hold, og  har uttalt ufor­be­hol­den støtte til pira­tene. De har til og med lenke til en støtte­ak­sjon for Pirate Bay på par­ti­ets nett­si­der. Men Rødt er og har all­tid vært et pro­mille­parti  hvis stand­punk­ter man ikke tar sær­lig alvorlig.

Ingen har så langt jeg har sett gjort noe for­søk på å si hva de mener med “ikke-kommersiell” fil­de­ling. Det klin­ger greit som et slag­ord. Men hvis det skal være noen som helst til å ta dette seriøst som noe mer enn mote­pre­gede fjor­tis­me­nin­ger må dette grunn­leg­gende begre­pet kon­kre­ti­se­res og løf­tes ut over floskelnivået.

“Ikke-kommersiell” må ha noe  å gjøre med at det ikke gjø­res for å tjene pen­ger. Men hvem er det som ikke skal tjene pen­ger? Man kan tenke seg mange mulighter.

Star­ter vi hos opp­havs­man­nen, så kan ved­kom­mende ha skapt og gjort verk til­gjen­ge­lig uten noen tan­ker om  å tjene pen­ger. Men da er det som regel hel­ler ikke noe pro­blem. Man vil gjerne bare være glad for at det man har skre­vet eller laget på annen måte blir spredt. Skjønt det kan jo hende at opp­havs­man­nen ville ha sagt “ja takk” om mulig­he­ten for å få litt pen­ger hadde vært der.

Det neste er om den som gjør (and­res) verk til­gjen­ge­lig har noen kom­mer­si­ell hen­sikt. De som gjør verk til­gjen­ge­lig gjen­nom kopie­rings­nett­verk har som regel ikke noen kom­mer­si­elle bak­tan­ker. Mange har ikke noen bak­tan­ker i det hele tatt, og vet knapt at de har hele sin digi­tale musikk­sam­ling til­gjen­ge­lig for hele ver­den. Men helt enty­dig er dette ikke. Om vi vel­ger ter­men “vin­nings hen­sikt”, som er kjent fra straffe­ret­ten, så  vil det være “vin­nings hen­sikt” der­som man vel­ger å gjøre verk til­gjen­ge­lig fordi det er inn­gangs­bil­let­ten til selv å få til­gang til mer mate­riale. Det såkalte warez-nettverkene fun­ge­rer slik, om man skal tro en kom­men­tar fra Chris­tian Flaa­ten på deltemeninger.no. Det han beskri­ver er i grun­nen et kri­mi­nelt nett­verk som ikke skil­ler seg fra ennen orga­ni­sert kri­mi­na­li­tet på andre måter enn at den er helt nettbasert.

Så kom­mer vi til de som til­rette­leg­ger tje­nes­ter som nett­ko­pis­tene gjør bruk av, f.eks. Pirate Bay. Er de kom­mer­si­elle? De tar ikke betalt fra sine bru­kere. Men det gjør hel­ler ikke kom­mer­si­elle TV-kanaler og nett­avi­ser. Ingen­vil vel påstå at TV2 og VG ikke er kom­mer­si­elle, selv om de ikke kre­ver bru­ker­be­ta­ling.  I PB-dommen la ret­ten til grunn at PB dri­ver kom­mer­si­elt fordi de har bety­de­lige reklame­inn­tek­ter. Det er etter min mening en rik­tig avgjørelse.

Spørs­må­let til de som vil til­late “ikke-kommersiell” fil­de­ling blir da om virk­som­he­ten er “ikke-kommersiell” når man gjør bruk av en kom­mer­si­ell mel­lom­manns­tje­neste som Pirate Bay? Hvis man vil inklu­dere kom­mer­si­elle tje­nes­ter som leg­ger til rette for and­res nett­ko­pie­ring, da har man beve­get seg ganske langt ut på skråplanet.

Den til­tenke for­de­lin­gen av mid­ler som måtte komme inn frem­står også som mer­ke­lig. Man leser gjerne at det i første omgang er musikk man vil inklu­dere i en slik ord­ning. Det kan i utgangs­punk­tet la seg for­svare ved at det er musikk som sær­lig ram­mes av nett­ko­pie­rin­gen. Men sam­ti­dig frem­står det som en beløn­ning til de som har vært flin­kest til å klage og dår­ligst til å utvikle for­ret­nings­mo­del­ler. Å inn­føre en avgift for å kom­pen­sere for plate­bran­sjens impo­tens er etter min mening ikke god politikk.

Det er en ganske for­un­der­lig “logikk” bak et res­son­ne­ment om at bare den som har mis­lyk­kes i å beskytte sitt inn­hold skal få kom­pen­sa­sjon, mens den som har kon­klu­dert med at det innen­for dagens vir­ke­lig­het ikke lar seg gjøre å beskytte inn­hol­det hvis man ønsker å nå ut, ikke får noe. Skal det først være kom­pen­sa­sjon for det som gjø­res fritt til­gjen­ge­lig på net­tet, så må det gjelde enten man gjør det til­gjen­ge­lig selv eller andre gjør det tilgjengelig.

Det blir også tem­me­lig tul­lete om det skal være slik at NRK får kom­pen­sa­sjon for ned­las­ting av f.eks. “330-skvadronen” hvis man hen­ter tor­rent­fi­ler hos Pirate­Bay, men ikke hvis man hen­ter dem hos NRK.

Som jurist innen­for IT-feltet møter jeg jevn­lig øsnker om at noe må gjø­res med akku­rat denne per­sonen eller vik­som­he­tens pro­blem,  f.eks. å  lega­li­sere nett­ko­pie­ring ved hjelp av BitTor­rent. Men vi vet at det ikke er noen far­bar vei å adres­sere enkelt­pro­ble­mer på denne måten. Tek­no­logi­spe­si­fikk regu­le­ring fun­ge­rer sær­de­les dår­lig, sær­lig på et område hvor tek­no­lo­gien skif­ter raskt. Man må klar­legge hva som egent­lig skjer og beskrive dette i mest mulig tek­no­logi­nøy­trale ter­mer. Det opp­havs­retts­lige begre­pet “til­gjenge­lig­gjø­ring for almenn­he­ten” fun­ge­rer utmer­ket, og har over­levd mange tek­no­lo­gi­skift. En lov­giv­ning om “fil­de­ling” vil vel knapt bli ved­tatt før man har gått over til å gjøre ver­kene til­gjen­ge­lig for almenn­he­ten ved hjelp av en annen teknologi.

Men hele tan­ken om lega­li­se­ring av nett­ko­pie­ring er etter min vur­de­ring ganske håp­løs. Fra ung­doms­par­tier ven­ter man seg mye rart som ikke all­tid er så gjen­nom­tenkt, så Unge Venstre kan man være over­bæ­rende med. Men når vok­sen­par­tier kas­ter seg på dette, da gir det det samme pate­tiske inn­tryk­ket som når for­eldre som tror det får dem til å virke yngre om de kler seg som sine barn og gjør sitt beste for å etter­ape et ung­doms­språk.  Man god­tar ikke skade­verk selv om det er “ikke-kommersielt”.

PirateBay-dommen peker ut en rik­tig ret­ning. Hvis man lager et sys­tem i den hen­sikt å legge til rette for ulov­lig vir­som­het eller som er sær­lig godt egnet for ulov­lig virk­som­het; sys­te­met bru­kes til ulov­lig virk­som­het i stort omfang; de som dri­ver sys­te­met kjen­ner godt til den ulov­lige virk­som­he­ten; og de gjør ikke noe for å hindre dette — da anses man for å med­virke til denne virk­som­he­ten. Det gjel­der enten det er sys­tem som bru­kes til hvit­vas­king av pen­ger, skatte­un­dra­gel­ser, salg av sek­su­elle tje­nes­ter, spred­ning av barne­por­no­grafi, omset­ning av tjuv­gods, spred­ning av opp­havs­retts­lig ver­net mate­riale eller andre ulov­lige handlinger.

Med dette utgangs­punk­tet kan man gå løs på bak­men­nene. Den økono­miske ska­den, og der­med erstat­nin­gens omfang, kan­være bety­de­lig. I PB-saken ble det 30 mill SEK for ned­las­ting av et begren­set antall filer over en periode på 11 måen­der. I den norske napster.no-saken ble han som drev tje­nes­ten dømt til å betale 100.000, og det var for en tje­neste hvor det på det meste var 170 ulike musikk­fi­ler. Det var med andre ord ikke noen stor virk­som­het. Det kan nok være mange bit-fiklere som ikke synes det er så moro len­ger hvis de risi­ke­rer et slikt ansvar.

Det har all­tid vært ulov­lig å gjøre and­res verk til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten uten sam­tykke. Det er rev­nende like­gyl­dig hva slags tek­no­logi man bru­ker, om man pyn­ter det med for­skjøn­nende uttrykk som “fil­de­ling”, eller pre­sen­te­rer det på en annen måte. Det er er ikke til­latt og det fin­nes hel­ler ikke noen som helst rime­lig grunn for at det skal være til­latt. De som trek­ker inn “ikke-kommersiell” i dette led­det snur det på hodet. Det avgjø­rende er ikke hva kren­ke­ren tje­ner, men hvor­dan kren­kel­sen ska­der ret­tig­hets­ha­vers inter­es­ser. Som sagt: Skade­verk er ikke til­latt, selv om det er “ikke– kommersielt”.

Ned­las­tin­gen er hel­ler ikke til­latt når det man las­ter fra ikke er gjort lov­lig til­gjen­ge­lig. Men dette er egent­lig ikke så vik­tig. Det aller vik­tigste er å stoppe mel­lom­ledd som PB og andre. Der­nest å begrense til­gjenge­lig­gjø­rin­gen mest mulig. Kla­rer man det, da vil man kunne begrense dette.

Det er ingen som tror at dette vil stoppe ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring og nett­ko­pie­ring full­sten­dig. Å tro at man skal kunne stanse dette er som å tro at man kan stanse inn­før­sel av nar­ko­tika, pro­mille­kjø­ring, råkjø­ring, sprit­smug­ling, trygde­svin­del, skatte­svin­del, bedra­geri, osv, i det hele tatt all type ulov­lig virk­som­het. Men man bør kunne klare å redu­sere omfan­get såpass mye at det er til å leve med, omtrent som annen form for kriminalitet.

Vi hører jevn­lig at det ikke nyt­ter fordi virk­som­he­ten vil fort­sette i det skjulte og/eller flyt­tes til ser­vere i andre land. Dette er naivt. Det spil­ler liten rolle for per­sone­nes ansvar hvor ser­verne er. Det er som å tro at man slip­per  unna ansvar om man tryk­ker bøkene i utlan­det. Hvis de vir­ke­lig kla­rer å gå i dek­ning vil det ikke være et stort pro­blem. For da fin­ner ikke ned­las­terne tje­nes­tene hel­ler. Det en gjen­nom­snitts fjor­tis kla­rer å finne, det fin­ner poli­tiet og ret­tig­hets­ha­ver­nes pirat­je­gere også.

I til­legg må det selv­føl­ge­lig komme et lov­lig til­bud som vir­ke­lig er bra. Om det blir dagens musikk­bran­sje som kla­rer å komme med det, eller om det blir andre, er et høyst åpent spørs­mål. Omstil­lings­ev­nene i musikk­bran­sjen har ikke vært vel­dig over­be­vi­sende, så de kan bli lig­gende igjen som en dino­saur tiden har løpt fra.

Det har i etter­kant av Pirate Bay-dommen blitt frem­satt påstan­der om at dom­me­ren, Tomas Norström, var inha­bil (jävig). Saken har selv­føl­ge­lig også fått opp­slag i norske medier. Det er i og for seg en type påstand vi ofte hører, i de aller fleste til­fel­ler uten at det er noe grunn­lag for å påstå inha­bi­li­tet. Grun­nen til den påståtte inha­bi­li­te­ten skal være at Tomas Norström er med i to for­enin­ger og er med på å avgjøre kla­ger om dome­ne­nav, noe også den ene advo­ka­ten er.

Nå har jeg ikke detalj­kunn­skap om de svenske for­enin­gene, ei hel­ler om svensk pro­sess­rett, så jeg må ta noen for­be­hold her. Men for meg er det ganske uten­ke­lig at med­lem­skap i den type for­enin­ger det her er snakk om skal kunne med­føre inhabilitet.

Over­fø­rer vi det til norske for­hold og over til et annet retts­om­råde enn opp­havs­rett, ville det lett kunne føre til at Arbeids­ret­tens dom­mere ville være inha­bile i enhver sak hvor en av par­tene er repre­sen­tert av en arbeids­retts­kyn­dig advo­kat. Arbeids­ret­tens leder, Tor Mehl, er nem­lig nest­le­der i Norsk Arbeids­retts­lig For­ening. Dess­uten er Arbeids­ret­tens nest­le­der, Jon Gisle (ja, det er han med “Donal­dis­men”) redak­sjons­sek­re­tær for for­enin­gens skrift­se­rie. Jeg vil tro at de fleste advo­ka­ter som arbei­der med arbeids­rett også er med­lem­mer av den samme foreningen.

Det fin­nes mange slike for­enin­ger. Vi har Norsk for­ening for opp­havs­rett og Norsk for­ening for indu­stri­elt retts­vern, som sam­ler hen­hold­vis opp­havs­retts­ju­ris­ter og juris­ter som arbei­der med patent, vare­mer­ker m.m. Jeg er med­lem av den første. Jeg er også med­lem av Norsk for­ening for Jus og EDB, og har også vært leder av for­enin­gen i en periode. Det fin­nes en rekke andre slike for­enin­ger, uten at jeg kjen­ner alle sam­men. De er møte­plas­ser for folk som arbei­der innen­for de aktu­elle retts­om­rå­dene, men er ikke noen inter­esse­or­ga­ni­sa­sjo­ner eller lobby­or­ga­ni­sa­sjo­ner. Å påstå at man blir inn­ha­bil av å være med­lem av en slik for­ening er etter min vur­de­ring full­sten­dig grunnløst.

At en av advo­ka­tene og Tomas Norstöm begge er med i nemn­den som behand­ler dome­ne­navn­tvis­ter under .se-domenet kan ikke ha noen betyd­ning. Det betyr anta­ge­lig bare at begge er med i den gruppe juris­ter som blir brukt når slike tvis­ter skal løses. Om det i denne nemn­den er skrift­lig behand­ling, slik det er van­lig i denne type saker, betyr det at de som sit­ter i et panel sam­men ikke en gang møtes under saken. I følge pro­gram­le­de­ren har Tomas Norström og den aktu­elle advo­ka­ten én gang sit­tet i samme panel som har behand­let en slik tvist. Tomas Norstöm sier at det sik­kert er rik­tig, men at han selv ikke kan huske det. Det tyder i alle fall på at det ikke er noe som har skapt nære bånd mel­lom de to.

Rent gene­relt vil jeg si at de ikke er et stort pro­blem at advo­ka­ter kjen­ner hver­andre, og at advo­ka­ter og dom­mere kjen­ner hver­andre så lenge det er slik at man omgås i pro­fe­sjo­nelle sam­men­hen­ger. Hvis det er nære per­son­lige venn­skap kan det være mer pro­ble­ma­tisk. Hvis det er bånd mel­lom par­tene og dom­me­ren vil det være mer pro­ble­ma­tisk, selv om det også der skal være en viss nær­het før det blir snakk om inha­bi­li­tet. Advo­ka­ten gjør en jobb for sin kli­ent, men har ikke noen egen­in­ter­esse i saken ut over at man stort sett ikke liker å tape.

Det er dess­uten i seneste laget å komme med slike inn­si­gel­ser nå. I alle fall i Norge er det slik at inn­si­gel­ser om inn­ha­bi­li­tet på grunn av “sær­lige for­hold” må frem­set­tes  så snart han får vite om det for­hold som begrun­ner påstan­den om inha­bi­li­tet. Har man star­tet retts­for­hand­lin­ger uten at inn­si­gelse er reist, og man kjen­ner omsten­dig­he­tene som begrun­ner dette.

Jeg har hørt gjen­nom de ulike nyhets­inn­sla­gene. Dess­verre er dette en form for tenden­siøs og mani­pu­le­rende jour­na­lis­tikk som gjør det vans­ke­lig å vur­dere saken.

P3 har inter­vjuet en advo­kat Leif Sil­ber­sky (som jeg ikke vet noe om). Det er åpen­bart at de ikke sendte hele inter­vjuet. Leif Sil­ber­sky gjen­tar sta­dig at “der­som det er slik som du sier …”, men hele den inn­le­dende delen hvor inter­vjue­ren må ha rede­gjort for hva saken gjel­der er klip­pet bort. Så det er umu­lig å vur­dere om inter­vjue­ren har gitt en tenden­siøs frem­stil­ling, slik at Leif Sil­ber­sky utta­ler seg på svik­tende grunnlag.

P3 har også inter­vjuet lek­tor i pro­sess­rett, Erik Bylan­der. Over­skrif­ten på nett­si­den er “”Det kan se illa ut”, men hører man på inter­vjuet så snak­ker han mest om inha­bi­li­tet gene­relt. Også han utta­ler seg ut fra inter­vjue­rens saks­rem­stil­ling, men også her er frem­stil­lin­gen klip­pet bort. Så vi kan ikke vur­dere hva det egent­lig er han sva­rer på. Om med­lem­skap i orga­ni­sa­sjo­ner sier han omtrent noe slikt: “Om en orga­ni­sa­sjon har vær sær­lig aktiv i slike spørs­mål kan det være et pro­blem”. Men det er ikke noe som tyder på at de aktu­elle for­enin­gene har vært aktive i disse spørs­må­lene. Men Erik Bylan­der er for­sik­tig i sine utta­lel­ser, og kon­klu­de­rer med at han tror at Tomas Nord­stöm ikke er inha­bil. (Han viser til Men­neske­retts­dom­sto­lens prak­sis, som synes å være stren­gere enn svensk prak­sis, men sier at han tror Tomas Nord­stöm ikke ville ha blitt ansett for inha­bil av EMD.)

Inter­vjuet med Tomas Norstöm synes å være full­sten­dig. Men da går det også fram at inter­vjue­rens frem­stil­ling av saken er skjev og tenden­siøs. Han gir en helt feil frem­stil­ling av hva slags for­enin­ger det er snakk om, og om hva slags verv han har når det gjel­der hånd­te­ring av domene­kla­ger. Hvis det som de andre har svart på like skjevt og tenden­siøst, da blir sva­rene ganske verdi­løse fordi de har uttalt seg om feil faktum.

Inter­vjue­ren gjør et poeng av at blant annet STIM (“svensk TONO”), plate­sel­ska­per og andre er med­lem­mer. Her snak­ker de litt forbi hver­andre, og det er uklart om de har insti­tu­sjons­med­lem­skap eller om det er folk fra disse orga­ni­sa­sjo­ner eller bedrif­ter som er med­lem. Men Tomas Norstöm sier at han ikke vet hvem som er med­lem­mer. Og slik er det stort sett i slike for­enin­ger. Jeg kjen­ner noen enkeltpe­ros­ner som jeg vet er med­lem i Norsk for­ening for opp­havs­rett, men selv om jeg er med­lem vet ikke jeg hvem andre som er med­lem. Hel­ler ikke da jeg var leder av Norsk for­ening for Jus og EDB hadde jeg over­sikt over alle med­lem­mer. Det er sek­re­tæ­ren som hol­der orden på med­lems­re­gis­te­ret, og det er ingen grunn til at man skal granske det, ei hel­ler om man er leder eller sit­ter i sty­ret for foreningen.

Det gjø­res et poeng av at en av med­dom­merne trakk seg da det ble kjent at han var med­lem av den sveske kom­po­nist­for­enin­gen, og inter­vjue­ren spør om det gjel­der andre reg­ler for med­dom­mere enn for de faste dom­mere. Tomas Norström sva­rer selv­føl­ge­lig at det er det samme reg­ler som gjel­der. Men igjen er det inter­vjue­ren som bom­mer, og ikke skjøn­ner hva slags for­enin­ger det dreier seg om. En for­ening som opp­havs­retts­for­enin­gen er en for­ening som sam­ler folk som arbei­der med opp­havs­rett, helt uav­hen­gig av hvilke inter­es­ser de har og hvem de måtte repre­sen­tere. En kom­po­nist­for­ening er en inter­esse­or­ga­ni­sa­sjon for kom­po­nis­ter, og en slik for­ening har en helt annen inter­esse i utfal­let av en sak som Pirate Bay. Det er bl.a. kom­po­nis­te­nes inter­es­ser som står på spill i saken. Det er noe helt annet enn at man er inter­es­sert i jusen som sådan.

Det er også inter­vju med to av for­sva­rerne til pira­tene. De synes selv­føl­ge­lig at dette er for­fer­de­lig, osv. Men det er job­ben deres å si det, og de har åpen­bart en inter­esse i utfal­let av dette spørs­må­let. Så deres mening synes jeg det er liten grunn til å bry seg om.

Tomas Norström er også blant opp­havs­retts­ju­ris­ter i Norge kjent som en meget dyk­tig opp­havs­retts­ju­rist, og jeg vil tro at han er mer kjent i Sve­rige enn han er her. Erik Bylan­der frem­he­ver også at Tomas Norstöm er en meget dyk­tig opp­havs­retts­ju­rist. At han er med­lem av den svenske opp­havs­retts­for­enin­gen burde ikke akku­rat komme som noen stor over­ras­kelse på noen. Jeg vil påstå at pira­te­nes advo­ka­ter har gjort en dår­lig jobb om dette er noe de først har blitt kjent med etter at svensk P3 begynte å omtale saken.

Det sies at man også kan anses inha­bil hvis det kan bli skapt et inn­trykk av at man er inha­bil, uten at det egent­lig er sak­lig grunn for det. Det er tross alt et spørs­mål om til­lit til de avgjø­rel­ser en dom­stol tref­fer. Men at noen jour­na­lis­ter lager noen tenden­siøse og tab­lo­ide opp­slag bør ikke være nok til å med­føre inhabilitet.

Min kon­klu­sjon er at dette bare er tenden­siøs, tab­loid og dår­lig jour­na­lis­tikk fra en jour­na­list som har sin egen agenda, og den agen­daen er ikke å få fram sakens rea­li­te­ter. Dette er bare en ny epi­sode i det medie­sir­ku­set Peter Sunde snak­ker om, det nok ikke et nytt kapit­tel i selve saken.

Pirat­skip­per Peter Sunde var på sitt eple­kjekke vis raskt ute med å si at dom­men mot Pirate Bay ikke ville få noen betyd­ning. Andre pira­ter har også sagt at dom­men ikke får noen betyd­ning for dem. Øyvind Sol­stad har på NRK­Beta har skre­vet at sei­ren er som å tisse i buksa for å holde seg varm. Jan Omdahl i Dag­bla­det var også raskt ute med å si at dom­men ikke ville få noen betyd­ning. Mange andre har sagt det samme.

Men ikke over­ras­kende har dom­men sin effekt. “BitTor­rent Tra­ck­ers Close En Masse After Pirate Bay Ver­dict” kan vi lese på nett­ste­det Tor­rent­Freak. De skriver:

“Ope­ra­ting a BitTor­rent tra­cker from Sweden is not as fun as it used to be, last Fri­day rui­ned all that. What was once con­side­red a safe haven for BitTor­rent sites, is now a Ber­muda Tri­angle for some pre­viously very active BitTor­rent tra­ck­ers. The harsh ver­dict against the four indi­vi­duals involved with the lar­gest BitTor­rent tra­cker on the Inter­net led to wor­ries among those who ope­rate simi­lar sites in Sweden and elsewhere.

In the days following the ver­dict, seve­ral large and small BitTor­rent tra­ck­ers have deci­ded to close down and more are expec­ted to follow suit in the days to come.”

Pirate­Bay har vært og er det største piratre­det. Der­for har nok også de påført bran­sjen det største tapet. Et erstat­nings­an­svar på 30 mill SEK er mye for en pri­vat­per­son. Man skal merke seg at dom­men i Pirate­Bay saken bare gjel­der utvalgte verk og ned­las­tin­ger i perio­den 1. juli 2006 til 31. mai 2006, altså en periode på 11 måne­der. Det gir sånn omtrent 2,7 mill SEK pr måned. Selv om belø­pet vil være mindre for små­pi­ra­ter, så kan tak­sa­me­te­ret tikke ganske fort der også. Per­sonen som etab­lerte tje­nes­ten napster.no hadde, i følge Høy­este­retts dom Rt. 2005 s. 41, på det meste len­ker til 170 musikk­fi­ler. Tra­fik­ken var vel hel­ler ikke så stor. Men han ble dømt til å betale en erstat­ning på 100.000 NOK, noe som også er vel­dig merk­bart i en stu­dent­øko­nomi. Man skal nok ikke være en vel­dig stor pirat før kra­vet kan bli noen millioner.

Det er kan­skje lett å være like flå­sete som Peter Sunde og si at han hel­ler ville ha brent pen­gene enn å betale, om han hadde hatt noen pen­ger å brenne. Men det er ikke bare å si at man ikke har pen­ger å betale med og tro at man der­med slip­per unna. For unge men­nes­ker uten noen sær­lig inn­tekt og uten for­mue vil slike erstat­nings­krav kunne være helt ødeleg­gende. Man kan bare tenkte på hva ban­ken vil si den dagen man vil anskaffe bolig og søker lån. Hvis man alle­rede skyl­der et stort beløp som kan­skje er under tvangs­inn­dri­velse, da kan man bare glemme tan­ken på å få lån. Man vil nok også få store pro­ble­mer med f.eks. å få kre­ditt­kort. Som de skri­ver i Tor­rent­Freak: “[It] is not as fun as it used to be”.

Mange, både pira­ter og kom­men­ta­to­rer, har vist til at Pirate­Bay ikke kan stop­pes fordi ser­verne er spredt i mange land. Det er ganske naivt. Den dagen det fore­lig­ger en retts­kraf­tig dom vil man med den i hån­den kunne få stop­pet denne tje­nes­ten i de fleste sivi­li­serte land, selv om også det kan kreve noen (rela­tivt enkle) retts­run­der. ISPer som hos­ter en tje­neste som er kjent ulov­lig vil selv kunne risi­kere ansvar. De kan anta­ge­lig­vis risi­kere ansvar alle­rede for det de gjør i dag. Ingen i den bran­sjen kan påstå at de ikke vet hva slags tje­neste dette er. At det ikke fore­lig­ger noen retts­kraf­tig dom spil­ler her ingen rolle, ut over at det kan ta noe tid før even­tu­elle krav mot dem blir frem­met. Det er et grunn­leg­gende prin­sipp at retts­vill­fa­relse ikke fri­tar for ansvar. Så om noen fort­satt skulle mene at det de dri­ver med er lov­lig, så har det null betyd­ning om resul­ta­tet til slutt skulle bli, slik jeg tror, at man får en ende­lig dom om at dette er ulov­lig virksomhet.

Det har vært skre­vet at Carl Lundström beta­ler hele erstat­nin­gen (ikke boten, som “Dagens IT” feil­ak­tig omta­ler det som). Om han fak­tisk beta­ler gjen­står å se. Men at han kom­mer til å få hele reg­nin­gen, er sannsynlig.

Så spørs det hva bran­sjen gjør den dagen det even­tu­elt fore­lig­ger en fel­lende dom. Det har vært sagt at det vil gå 2–3 år før det fore­lig­ger ende­lig dom i saken, og fol­kene bak Pirate Bay har sagt at de fort­set­ter som før. Som nevnt gjel­der erstat­nin­gen bare perio­den 1. juli 2005 til 31. mai 2006. Om vi antar at en ende­lig avgjø­relse fra Högsta Dom­sto­len fore­lig­ger høs­ten 2011 kan man fremme krav om erstat­ning for de tap man har blitt påført etter 31. mai 2006 hvis Pirate Bay fak­tisk fort­set­ter sin virk­som­het. Om man bare tar utgangs­punkt i erstat­nings­ut­må­lin­gen i den dom­men som nå er avsagt vil dette kunne bli rundt 200 mil­lio­ner. Med alle retts­lig spørs­mål avklart vil det ikke bli mye sir­kus rundt en even­tu­ell ny erstat­nings­sak. Det vil bare bli et spørs­mål om å utmåle erstat­ning etter de prin­sip­per som er lagt til grunn i hoved­sa­ken. Da kan det hende at Carl Lundströms knekke­brød­mil­lio­ner like­vel ikke er nok til å dekke kra­vet — i alle fall vil det være sær­de­les merkbart.

Jeg vet ikke hva som vil være neste trekk i denne saken. Men jeg vil bli over­ras­ket der­som man ikke øker pres­set mot Pirate Bay og bak­men­nene med sikte på å få stan­set virk­som­he­ten.  Nye økono­miske krav som kan få det til å knase i knekke­brø­dene kan være et slikt virkemiddel.

Aften­pos­ten skri­ver i dag at en under­sø­kelse utført ved BI viser at pira­tene er de beste kun­dene. Vi har ofte fått høre dette, om at folk først lyt­ter til pirat­ver­sjo­ner og der­etter kjø­per musik­ken hvis de liker den.

Jeg kjen­ner ikke under­sø­kel­sen ut over omta­len i Aften­pos­ten.  Men ut fra det som der er refe­rert har folk blitt spurt om de har las­tet ned gra­tis musikk. Det frem­går ikke om folk har las­tet ned mye eller lite musikk. Rent umid­del­bart frem­står dette som en stor svak­het ved under­sø­kel­sen. Det er ikke sær­lit over­ras­kende at folk som fak­tisk er inter­es­sert i musikk i større grad har las­tet ned noe musikk enn folk som ikke er sær­lig inter­es­sert i musikk. Der­med kan man få de resul­ta­ter at de som kjø­per musikk også har las­tet ned noe fra gratistjenester.

Hvis det hadde vært slik at de som las­ter ned musikk i stort omfang også kjø­per musikk i stort omfang, da ville resul­ta­tet vært inter­es­sant og over­ras­kende. Men om man ser på hvilke musikk­sjangre som synes å tape mest på ulov­lig ned­las­ting, da tyder det på at de som las­ter ned mye musikk i liten grad kjø­per denne musikken.

Fre­dag falt dom­men i Pirate­Bay saken. Det burde ikke komme som noen over­ras­kelse at alle fire ble dømt, selv om det nok er flere enn meg som ble over­ras­ket over hvor streng dom­men er.

De fire er dømt for

- Å tilby en tje­neste som mange benyt­ter til ulov­lige hand­lin­ger i stort omfang.
– De har selv vært klar over at tje­nes­ten har blitt benyt­tet til ulov­lige hand­lin­ger i stort omfang.
– De har ikke gjort noe for å hindre den ulov­lige virk­som­he­ten som skjer ved hjelp av deres tjeneste.

Dette har ret­ten, etter min mening helt kor­rekt, ansett for en for­sett­lig med­virk­ning til de ulov­lige hand­lin­ger som har blitt begått ved hjelp av disse tjenestene.

Ret­ten har videre lagt til grunn at dette har skjedd i kom­mer­si­ell hen­sikt. Det er påvist flere kon­krete annonse­salg,  deri­blant et enkelt­salg på 1,2 mill SEK. Det er nok grunn til å tro at det er solgt annon­ser for langt større beløp enn det som er kon­kret påvist i dommen.

Det er også lagt til grunn at hen­sik­ten med Pirate­Bay var å skape en møte­plass for “fildelere”.

Dom­men hand­ler egent­lig i vel­dig liten grad om tek­no­logi, selv om det under­stre­ker det grunn­leg­gende og egent­lig helt opp­lag­ten, nem­lig at en ulov­lig hand­ling er akku­rat like ulov­lig uan­sett hvil­ken tek­no­logi man benytter.

Det har vært spe­ku­lert mye rundt kon­se­kven­sene av dom­men. Rent umid­del­bart får den ingen direkte kon­se­kven­ser. Dom­men bli ganske sik­ker anket, om ikke den er anket alle­rede. Saken går nok til Högsta dom­sto­len,  så det vi må nok vente 2–3 år før siste ord er sagt i denne saken.

Vi får skrem­sel­s­på­stan­der om at dette vil bety slut­ten på søke­mo­to­rer som Google, at Google vil være neste mål, osv. Det er ingen grunn til å frykte noe slikt. Google er ikke skapt for å være en møte­plass for “fil­de­lere”. Det er hel­ler ikke slik at andre kan gjøre bruk av Goog­les søke­tje­neste for å gjøre verk ulov­lig til­gjen­ge­lig, selv om Google og andre søke­mo­to­rer vil finne mate­riale som er gjort ulov­lig til­gjen­ge­lig. Google fin­ner filer som det er len­ket til, her­under det som det len­kes til via Pirate­Bay. Men man kan ikke regist­rere sine torrent-filer på Google for at andre skal finne dem.

Det har også vært gjort et poeng av at bl.a. Google kan bru­kes til å søke etter torrent-filer. Dette er hel­ler ikke vik­tig. Bit-torrent tek­no­lo­gien i seg selv er ikke ulov­lig. NRK bru­ker denne tek­no­lo­gien for å gjøre til­gjen­ge­lig serier, fordi dette er meget effek­tiv tek­no­logi til slik bruk. Andre bru­ker sik­kert tek­no­lo­gien på til­sva­rende måte. Jeg møtte den i en slik sam­men­heng for en del år siden (jeg hus­ker ikke hvor mange) da en usansk musikk­fes­ti­val (det kan har vært Aus­tin blues-festival)  brukte denne tek­no­lo­gien for å gjøre til­gjen­ge­lig opp­tak fra fes­ti­va­len. Går vi noen år til­bake var mp3 den tek­no­lo­gien mange rea­gerte mot og opp­fat­tes nær­mest som ens­be­ty­dende med priat­virk­som­het. mp3.com var et tid­lig nett­sted for ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring av musikk (i dag fun­ge­rer det på en helt annen måte). Det vil være like galt å foku­sere på torrent-teknolgien i dag som det den gang var å foku­sere på mp3-formatet.

Det gjel­der her som ellers at det avgjø­rende ikke er tek­no­lo­gien, men hva tek­no­lo­gien bru­kes til.

Pira­tene var eple­kjekke og hadde høy sigar­fø­ring. De hev­det selv at det de drev med var lov­lig. Men en så knu­sende dom fal­ler slike påstan­der flatt til jor­den. At de fort­satt for­sø­ker å fremså som like sikre i sin sak og sam­men­lig­ner seg med Karate Kid som får bank i første epi­sode, blir først og fremst pate­tisk. Men det slår sik­ker an blan piratfansen.

30 mil­lio­ner svenske kro­ner, som fol­kene bak Pirate­Bay er blitt dømt til å betale i erstat­ning, er mye pen­ger. Det er her grunn til å under­streke at dette er erstat­ning for tap som pira­tene har påført noen av de berørte virk­som­he­ter. Noen medier har omtalt dette som bot, men det er feil. Like­vel har nok ikke musikk– og film­in­du­strien først og fremst vært opp­tatt å få inn de pen­gene. Det de har ønsket, og som de nå har opp­nådd, er å mar­kere at dette er ulov­lig og at det kan ha alvor­lige kon­se­kven­ser. Om de fak­tisk beta­ler eller ikke er anta­ge­lig langt mindre inter­es­sant enn det fak­tum at de er dømt til å betale.

Pira­tene fort­set­ter imid­ler­tid å opp­tre som pro­vo­ka­tø­rer, og gjør det klart at de ikke vil betale noe som helst. Men også i Sve­rige kan man tvangs­full­byrde et krav, og med sin opp­tre­den pro­vo­se­rer de sann­syn­lig­vis fram en tett opp­følg­ning av disse kra­vene. Fol­kene bak Pirate­Bay må nok regne med at alt de vil ha av inn­tek­ter ut over det helt nød­ven­dige til livs­opp­hold vil gå med til å dekke erstat­nings­kra­vet, enten de beta­ler fri­vil­lig eller ikke. For noen vil de være mar­ty­rer, akku­rat som andre for­bry­tere som blir tatt i noen kret­ser er mar­ty­rer. Men de kan først og fremst bli kron­ek­semp­let på hvor mye det kan være å tape på en slik virksomhet.

Dome­ne­nav­nene piratebay.org og thepiratebay.org og sik­kert en del andre må antas å ha en ikke helt ube­ty­de­lig verdi. Disse er regist­rert på en av de dømte, Fred­rik Neij. Jeg ville ha gått for å ta beslag i dette og annet som er nød­ven­dig for å opp­rett­holde virk­som­he­ten, for å dekke kra­vene. Kan­skje ville det ikke gitt så mye pen­ger, men det kunne ha bidratt til å stoppe et av de mest omfat­tende priat­nett­ver­kene. mp3.com og nap­ster er i dag ufar­lige tje­nes­ter, og kan­skje kan man lyk­kes i å uska­de­lig­gjøre Pirate­Bay på lig­nende måte.

Hold­nin­gen til pira­tene er under­lig. Eller det er sna­rere mer under­lig at de får såpass mye posi­tiv opp­merk­som­het. Tan­ken om at det som pre­sen­te­res av kunst og kul­tur skal være gra­tis fordi det er bil­lig å repro­du­sere og dis­tri­bu­ere er omtrent som å si at det ikke kos­ter noe at folk tar trik­ken så lenge trik­ken går der like­vel. Man kan hevde at Ruter ikke taper noe om jeg sni­ker meg med trik­ken uten å betale i ste­det for å gå. Men man skal være tem­me­lig inn­skren­ket i topp­eta­sjen om man ikke for­står at det kos­ter å drive trikk og at dette må beta­les. Slik er det også med kunst og kul­tur, og der­for er det hel­ler ikke sær­lig over­ras­kende at så mange artis­ter er glade for dom­men. Om Gatas Par­la­ment og andre vil gi bort det de lager gra­tis, så er det ingen som hind­rer dem i å gjøre det. At det kan være vans­ke­lig å få et plate­sel­skap eller andre til å satse pen­ger på dem, er en annen sak. Men det er en pris de må aksep­tere om de vil gjøre det de lager fritt tilgjengelig.

I kjøl­van­net av Pirate­Bay saken kan vi lese at noen vil fort­sette fordi man like­vel ikke vil finne dem, fol­kene bak Pirate­Bay til­byr en hvit­vas­kings­tje­neste som skal gjøre det vans­ke­lig å spore bru­kere, osv. Det er ikke over­ras­kende at slikt skjer. Hvit­snipp­s­kri­mi­nelle har all­tid gjort sitt ytterste for å skjule sine spor. Men det er over­ras­kende at så mange slu­ker dette ukri­tisk og synes å aksep­tere det. Det er som skatte­sny­tere, penge­vas­kere og andre hvit­snipps­for­bry­tere skulle si at vi har fått så sofiste­kerte tek­nik­ker for å skjule spo­rene etter våre trans­ak­sjo­ner at vi fort­set­ter som før. Man hadde nok ikke fått støtte av SV, Rødt og Unge Venstre for at man må til­late skatte­sny­teri og hvit­vas­king av pen­ger fordi det har blitt så van­lig. Men nett­pi­ra­ter får mer­ke­lig nok poli­tisk støtte.

Det er også en under­lig tro på at man kan slippe unna ved å plas­sere tje­nes­tene på en ser­ver i et annet land. Jeg er norsk og skri­ver dette i Norge. Om den ser­ve­ren hvor dette lig­ger er i Norge, Dan­mark, USA eller et annet land er helt uve­sent­lig. Det ville være som å tro at hvis et norsk for­lag tryk­ker en bok av en norsk for­fat­ter hos et tryk­keri i India så sty­rer de klar av norske reg­ler. Det avgjø­rende er hvor­fra man dri­ver sin virk­som­het og hvor den even­tu­elt har virk­nin­ger, ikke hvor man søker tek­nisk bistand. At det kan bli litt vans­ke­li­gere å hånd­heve er noe annet.  Men kan vil nok uten alt for mye styr kunne hånd­heve en slik dom i ganske mange land. Og en ISP som skju­ler en tje­neste på flukt fra retts­for­følg­ning vil selv kunne havne i pro­ble­mer. De vil fort kunne få et med­vir­ker­an­svar selv.

Vi blir ikke kvitt nett­pi­ra­ter, like lite som vi blir kvitt skatte­sny­tere, penge­vas­kere, finans­be­dra­gere, narko­lan­gere, kata­log­haier og andre som bedri­ver en kri­mi­nell virk­som­het som i rela­tivt liten grad ram­mer enkelt­per­soner. Den rea­lis­tiske ambi­sjo­nen er å begrense dette, ikke å bli full­sten­dig kvitt det. Slik vil det også være med priat­ko­pie­ring. Om man spør om vi noen gang blir kvitt ulov­lig nett­ko­pie­ring av musikk m.m., så er nok sva­ret nei. Det er som med sprit­smug­lere og skatte­sny­tere: Vi blir ikke kvitt dem, men man kan i større eller mindre grad begrense slik virksomhet.

PirateBay-dommen kan være et bidrag til å begrense ulov­lig nett­ko­pie­ring. Om slutt­re­sul­ta­tet skulle bli en retts­kraf­tig dom som sier at det er med­virk­ning til ulov­lige hand­lin­ger om man stil­ler til rådig­het en tje­neste som i stort omfang bru­kes til ulov­lig hand­lin­ger, som man vet bru­kes til slike hand­lin­ger og ikke gjør noe for å hindre det, da vil vi ha en avgjø­relse som er ganske tek­no­logi­nøy­tral og slite­sterk. Om noen skulle for­søke seg på det samme med en ny tek­no­logi, da end­rer det ikke noe. Det er ikke slik at enhver tek­no­lo­gisk end­ring er en prin­si­pi­ell end­ring, slik en del tek­no­logi­op­ti­mis­ter synes å tro.

Det som kan­skje gir størst grunn til bekym­ring rundt tje­nes­ter som Pirate­Bay er at de pro­vo­se­rer fram uun­gåe­lige mot­re­ak­sjo­ner. Vi får krav om kon­troll og over­våk­ning, sen­sur, osv.  At noen mis­bru­ker net­tet til mas­sive lov­brudd, enten det er på det ene eller det andre områ­det, legi­ti­me­rer slike krav om repres­sive til­tak. Dessverre.

Tho­mas Gram­stad gjen­tar sine påstan­der om at en fel­lende dom i Pirate Bay saken vil føre til at man da ikke vil kunne etab­lere tje­nes­ter som Google m.m., fordi man også der kan finne ulov­lig inn­hold. Senest gjen­tok han dette på P2s Nyhets­mor­gen og i Kul­tur­nytt i dag (et par timer før dom er ven­tet i Pirate Bay saken).

Det Tho­mas Gram­stad påstår er feil. Om han ikke vet bedre, eller om han ikke vil vite bedre fordi en kor­rekt frem­stil­ling vil ødelegge hans reto­riske poen­ger, skal være usagt. Han burde visst og han bør selv­føl­ge­lig holde seg til det som er sant.

Det er ikke skygge av tvil om at det meste av den til­gjenge­lig­gjø­ring som skjer via Pirate Bay er ulov­lig. Det er hel­ler ikke noen tvil om Pirate Bay rent objek­tivt med­vir­ker til denne ulov­lige tilgjengeliggjøringen.

Det sprin­gende punk­tet i Pirate Bay saken er om fol­kene bak tje­nes­ten har utvist den nød­ven­dige per­son­lige skyld ved at de for­sett­lig eller uakt­somt har med­vir­ket til den ulov­lige til­gjenge­lig­gjø­rin­gen. Har de laget tje­nes­ten i den hen­sikt å legge til rette for ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring, eller har de even­tu­elt laget en tje­neste som er sær­de­les godt egnet til dette uten å gjøre noe for å hindre ulov­lig­he­ter de meget godt vet at skjer?

Uten å gå inn i dis­ku­sjon av sakens rea­li­te­ter, så kan det ikke være tvil om at det i alle fall er grunn­lag for å dis­ku­tere om ikke fol­kene bak Pirate Bay har utvist slik skyld. For Google vil pekere til ulov­lig mate­riale være en util­sik­tet, men i prak­sis uun­gåe­lig bief­fekt. Ingen kan påstå at fol­kene bak Google har laget en tje­neste i den hen­sikt å gjøre det enk­lere å gjøre opp­havs­retts­lig ver­net mate­riale let­tere tilgjengelig.

Det er liten tvil om at det omset­tes en del tyve­gods via annon­ser in finn.no og til­sva­rende tje­nes­ter. Men ingen vil av den grunn beskylde finn.no for å drive heleri­virk­som­het. Omset­ning av  tyve­gods er en util­sik­tet, uøns­ket men også i prak­sis uunn­gåe­lig kon­se­kvens av slike tje­nes­ter. Det hadde vært noe helt annet om man hadde etab­lert en tje­neste spe­si­elt til­trette­lagt og pro­fi­lert som en mar­keds­plass for tyve­gods, men ano­ny­i­se­rings­tje­nes­ter osv. Det er ingen tvil om at Google her kan sam­men­lig­nes med finn.no når det gjel­der util­sik­tet til­gjenge­lig­gjø­ring av ulov­lig­he­ter, mens Pirate Bay kan­skje lig­ner med på en helerisentral.

Om Pirate Bay om to timer skulle bli dømt, så  vil det ikke ha noen kon­se­kven­ser for Google og andre til­sva­rende nettje­nes­ter. Tho­mas Gram­stad bedri­ver skrem­sels­pro­pa­ganda på feil­ak­tige premisser.

I kveld ledet jeg en panel­de­batt i for­bin­delse med før­pre­miere på fil­men Uro­spre­dere, en film om fil­de­ling. I pane­let satt Egil Möl­ler fra det svenske Pirat­par­tiet, i til­legg til Marthe Torsby (IFPI), Bjørn Rog­stad (EMI), Jan Omdahl (Dag­bla­det), Tor­geir Water­house (IKT-Norge) og Bård Vegar Sol­hjell (kunn­skaps­mi­nis­ter og nest­le­der i SV).

Som debatt­le­der har man det pri­vi­le­gium at man får stille de spørs­mål man ønsker.  Øystein Greni (Big Bang) gjes­tet Gros­vold 6. mars 2009, og pira­ten Peter Sunde hadde vært gjest tid­li­gere i pro­gram­met. På spørs­mål om hva han mente om det Peter Sunde sa, svarte Øystein Greni omtrent slik: “Det den fyren i gen­se­ren sier at at jeg ikke for­tje­ner å få betalt for den job­ben jeg gjør.” Så jeg stilte pirat Egil Möl­ler spørs­må­let om Øystein Gre­nis arbeid ikke var verdt noe slik at han ikke for­tje­ner å få betalt for job­ben. Sva­ret var omtrent slik:

“Hvis mar­ke­det har satt pri­sen til null så er det ikke verdt pen­ger. Kan­skje er ikke musik­ken inter­es­sant nok, kan­skje hadde han ikke fun­net en god forretningsmodell.”

På mitt opp­føl­gings­spørs­mål om han mente at Øystein Greni hadde noen ret­tig­he­ter var sva­ret klart: Nei.

Det er i det minste greit å få det sagt tyde­lig: Hvis du ikke kla­rer å sette god nok lås på døra og der­for ikke kla­rer å hindre andre i å stjele det du lager, da har andre etter pira­tens mening “rett” til å stjele dette. Når Pirat­par­tiet sam­ti­dig går inn for et for­bud mot DRM, betyr det at man bare kan beskytte det man har skapt hvis man kla­rer å låse det, sam­ti­dig som pira­tene vil forby låser.

Det er med andre ord fritt fram å høste and­res hager om de ikke er gjer­det inn med solide gjer­der, alle må fritt kunne for­syne seg av sauer som saue­bøn­der har satt på beite i fjel­let, osv.

Pira­ten Möl­ler for­søkte seg i sitt inn­legg med en sam­men­lig­ning med alle­manns­ret­ten i skog og mark. Vi kan i de nor­diske lande bevege oss fritt i sko­gen, på fjel­let, osv. Men sam­men­lig­nin­gen hal­ter. Hel­ler ikke utmark kan vi fritt hogge ned trærne eller jakte fritt. Og uan­sett er inn­spilt musikk ikke utmark, om man skal holde seg i det agrare. Det er i høy­este grad “dyr­ket mark”.

Det er greit at man får posi­sjo­nene fram. De andre i debat­ten hadde ulike stå­ste­der og ulike syn, men var alle enige om at musi­kere og kom­po­nis­ter skal få betalt for det de gjør. Det mener altså ikke pira­tene. Deres syn, i alle fall pira­ten Möl­ler, er åpen­bart at man bare skal få betalt hvis man rent fak­tisk kla­rer å hindre at kopie­ring skjer eller om man får over­talt folk til å betale frivillig.

Pira­tene er kunst­nens og kunst­ner­nes fiender.

Hele­ren, den som for­mid­ler tyve­gods, gjør selv­føl­ge­lig sitt ytterste for at man ikke skal kunne spore hvem som leve­rer og hvem som kjø­per de ulov­lig erver­vede varene. Man dek­ker spor, har kan­skje falske doku­men­ter, osv. Så det er ikke over­ras­kende at Pirate­Bay nå til­byr en tje­neste som skal skjule nett­kjelt­rin­ge­nes spor.

Pirate­Bay lover i følge Aften­pos­ten at dette skal være sik­rere for kjelt­rin­gene enn andre slike tje­nes­ter. Men nå skal de kreve beta­ling for sin tje­neste. At dette bry­ter med den såkalte “delings­kul­tu­ren” er en sak, og Pirate­Bay vil neppe få så mye sym­pati om noen hacker dette sys­te­met for å bruke det gra­tis. Men en annen effekt av dette er spo­rin­gen. Man vil all­tid kunne spore beta­lings­trans­ak­sjo­nen og der­med hvem som har betalt Pirate­Bay for å benytte deres hvitvaskingstjeneste.

Det meste av det som er til­gjen­ge­lig på Inter­nett er gra­tis. Det betyr ikke nød­ven­dig­vis at de som gjør mate­ria­let til­gjen­ge­lig fak­tisk ønsker at det skal være gra­tis. Hvis nett­avi­sene i prak­sis hadde kun­net ta beta­ling ville de nok ha gjort det. Men de som har for­søkt dette har erfart at mar­ke­det gjerne vil ha det inn­hold de pre­sen­te­rer, men de vil ikke betale for det. Da prio­ri­te­rer mange at det man skri­ver eller lager på annen måte blir lest, lyt­tet til eller sett, selv om det skjer uten vederlag.

I den senere tid har mange tatt til orde for en eller annen form for bred­bånds­av­gift. Vi skal betale for å få til­gang til inn­hol­det, og det som kom­mer inn skal på en eller annen måte for­de­les blant de som leve­rer inn­hold. Da vil det ikke len­ger bli noe skille mel­lom gra­tis inn­hold og det som det skal beta­les veder­lag for.

Jeg ser ikke noen grunn til at de som i dag leve­rer inn­hold gra­tis også skal melde seg på for å få sin del av den pot­ten som skal deles ut ved en slik ord­ning. Jeg har gjort mye til­gjen­ge­lig på nett, både om jus og musikk — og litt om andre temaer. Det har aldri vært aktu­elt å kreve beta­ling for noe av dette. Men det betyr selv­føl­ge­lig ikke at jeg ville ha noe i mot å få beta­ling. Om jeg skulle få et sted mel­lom 10 og 50 øre pr ned­las­tet side ville det ha gitt en ganske hyg­ge­lig eks­tra­inn­tekt som jeg gjerne hadde tatt imot. Jeg går også ut fra at aktø­rer som Aften­pos­ten, VG, Dag­bla­det, NRK osv ville si “ja takk” om det skulle bli mulig å få beta­ling uten å miste lesere.

Hvis man skulle inn­føre en form for bred­bånds­av­gift vil det være helt uri­me­lig å for­be­holde de inn­tek­tene dette måtte gi til musikk– og film­bran­sjen. Det ville være å hono­rere de som har vært minst flinke til å utvikle nye for­ret­nings­mo­del­ler for deres egen udu­ge­lig­het. Alle som leve­rer opp­havs­retts­lig ver­net inn­hold som gjø­res til­gjen­ge­lig på net­tet må kunne kreve sin del. Når det bare blir et spørs­mål om hva folk er vil­lig til å til­egne seg, ikke hva de også er vil­lig til å betale for, må vi regne med at mange vil melde seg på for å få sin del. Jeg vil være blant dem, og jeg vil ganske sik­kert få følge av nett­avi­ser og av mange andre.

Hvis man møter dagens nett­ko­pie­ring med en bred­bånds­av­gift vil man nok se at en stor del av de pen­gene som tas inn vil havne helt andre ste­der enn hos de som ska­per musikk og film.

Nett­ko­pis­tene, de som ulov­lig gjør til­gjen­ge­lig og skaf­fer seg urett­mes­sig til­gang til opp­havs­retts­lig ver­net mate­riale via nett­ko­pie­rings­tje­nes­ter (“fil­de­ling”) for­sva­rer seg gjerne med at de ikke bedri­ver noen form for tyveri. Det er et for­søk på å hvit­vaske egen sam­vit­tig­het, omtrent på linje med svind­lere som hev­der at de bare bedrar for­sik­rings­sel­ska­per, ban­ker og andre rike insti­tu­sjo­ner, ikke van­lige folk. Og det er et for­søk på å vinne opinionen.

Hvis man skal se strengt juri­disk på dette ram­mes ikke ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring og ned­las­ting av tyveri­be­stem­mel­sen i straffe­lo­vens § 257. Men det blir som å insis­tere på at den som las­ter ned musikk fra iTu­nes, Musikkon­line og andre til­sva­rende tje­nes­ter ikke kjø­per musik­ken, fordi den avtale som da inn­gås strengt tatt ikke er en kjøps­av­tale. (Den som vil ha begrun­nel­sen kan lese mer her.) Det er ingen grunn til å for­tape seg i slike juri­diske spiss­fin­dig­he­ter i en dis­ku­sjon om ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring og ned­las­ting av musikk.

Det som er er hevet over tvil er at man ulov­lig til­eg­ner seg og gir videre ver­dier som til­hø­rer andre. Man kan lure på om de som hard­nak­ket hev­der at de ikke bedri­ver tyveri er så pimi­tive inne i hodene sine at de ikke for­står at ver­dien av en CD-plate ikke er den plas­tik­ken man kjø­per, mne det inn­hold som gjø­res til­gjen­ge­lig via dette mediet. Det fysiske pro­duk­tet alene kos­ter vel et sted mel­lom 3 og 5 kr, om vi tar med bok­sen, cover­inn­legg og selve pla­ten. Det som kos­ter er å pro­du­sere musik­ken, fra den tiden kom­po­nist og musi­ker bru­ker på å lage den, inn­spil­lings­kost­na­der, osv. Det er denne ver­dien man stje­ler, enten man gjøre det ved å stjele CD-plater eller ved å kopiere filer.

Vi bru­ker beteg­nel­sen tyveri i mange sam­men­hen­ger. I det siste har det f.eks. vært skre­vet en del om iden­ti­tets­ty­ve­rier. Det er selv­føl­ge­lig ikke slik at den som stje­ler en annens iden­ti­tet kap­per hodet av ved­kom­mende per­son for å få med seg noe fysisk hvor iden­ti­te­ten kan­skje sit­ter. Man til­eg­ner seg infor­ma­sjon som mis­bru­kes til ulike bedra­gerske trans­ak­sjo­ner. Men vi kal­ler det iden­ti­tets­ty­veri og lever greit med det, selv om disse hand­lin­gene er mye len­ger fra det egent­lige tyve­riet enn det som nett­ko­pis­tene dri­ver med.

Hvis jeg deler en flaske vin med noen, da får andre nyte godt av vinen. Men det blir mindre til meg. Det er dette som kjenne­teg­ner deling: Man gir bort noe av sitt eget. Men hvis jeg for­tel­ler ver­den at det er fritt fram å for­syne seg av sauer på som­mer­beite i fjel­let, av fru­ten på trærne i Har­dan­ger eller av bygge­ma­te­ria­ler på en bygge­plass, da bedri­ver jeg ikke deling. Jeg kan dele mine tan­ker eller min musikk med andre som måtte være inter­es­sert i å høre på. Men å si til all ver­den at de kan kopiere and­res musikk og å legge for­hol­dene til rette for at andre skal kunne kopiere musik­ken, det er mer som å hjelpe folk til å gå på eple­slang hos andre. Det er ikke deling.

Man kan all­tid dis­ku­tere valg av ord. Men ulov­lig nett­ko­pie­ring har langt mer til fel­les med sim­pelt tyveri enn med deling.