Denne kom­men­ta­ren er tryk­ket i Fors­ker­fo­rum nr. 7/2008.

I Fors­ker­fo­rum 6/08 hev­der under­di­rek­tør Kris­tel M. Skorge ved Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger at mye av inn­hol­det i doku­men­tet «Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk­for Nor­ges uni­ver­si­te­ter» har vært etab­lert prak­sis i f lere år og at det ikke er kon­tro­ver­si­elt. Det er en sann­het med bety­de­lige modifikasjoner.

Mine kom­men­ta­rer knyt­tet seg til nota­tet «Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk…», et notat som duk­ket opp fra intet. Hel­dig­vis synes ikke prak­sis å være så ille som nota­tet. Det er så vidt jeg vet bare NTNU som har ved­tatt doku­men­tet, og også der kom saken opp på nytt og et for­slag fra rek­to­ra­tet ble for­kas­tet i et styre­møte 12. juni. Man kan spørre om det i det hele tatt er grunn til å ta på alvor et uda­tert doku­ment som ikke sier hvem som har utar­bei­det det, ikke hva slags man­dat man har hatt eller hvem som har gitt man­da­tet, og ikke om det er ved­tatt i et ansvar­lig organ. Slik doku­men­tet frem­står, kunne det like gjerne ha vært en kladd fra en til­fel­dig per­son. Men når doku­men­tet blir pre­sen­tert for til­lits­valgte og et uni­ver­si­tets­styre ved­tar det, da må også andre ta det på alvor.
Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Kunn­skap er fri og kunn­skap skal være fri. Det har aldri vært nød­ven­dig å inn­hente sam­tykke fra Albert Ein­stein eller hans arvin­ger for å kunne skrive e=mc2. Uni­ver­si­te­tet skal drive forsk­ning og resul­ta­tene skal gjø­res kjent ved at de pub­li­se­res, gjen­nom forsk­nings­ba­sert under­vis­ning og i popu­lær­vi­ten­ska­pe­lige pub­li­ka­sjo­ner. Disse helt selv­føl­ge­lige utgangs­punk­tene synes de som ivrer for å regu­lere ”ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter” å ha glemt.

Kunn­skap er fri. Gjen­nom patent kan man få en tids­be­gren­set ene­rett til å utnytte en opp­fin­nelse indu­stri­elt. Men den kunn­skap opp­fin­nel­sen repre­sen­te­rer er fri. Man kan også beskytte kunn­skap ved å holde den hem­me­lig, men hem­me­lig­hol­det gir ingen rettighet.

Det har duk­ket opp et doku­ment av uklar opp­rin­nelse med tit­te­len “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter”. Det har blitt fore­lagt til­lits­valgte ved noen uni­ver­si­te­ter, men om det har blitt lagt fram ved UiO er jeg ikke sik­ker på. Doku­men­tet repre­sen­te­rer en tenk­ning som viten­ska­pe­lig ansatte bør ta sterk avstand fra. [Doku­men­tet er nær­mere kom­men­tert i inn­leg­get “Ret­nings­lin­jer for fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk — kom­men­ta­rer”.]

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Bak­grunn

Det er mange i uni­ver­si­te­tets– og høg­skole­sek­to­ren som synes å drømme om at man kan tjene mye pen­ger på å kom­mer­sia­li­sere forsk­nings­re­sul­ta­ter. Jeg tror ikke så mye på dette og man kan lett kon­sta­tere at de som ivrer for dette i alle fall ikke selv har bedre­vet noen form for forsk­ning eller utred­ning av det områ­det man nå har kas­tet seg over.

Det har duk­ket opp et notat av ukjent opp­hav som heter “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter”. Nota­tet angir ikke hvem som har utar­bei­det dette og det er ikke datert. Dette har like­vel ikke for­hind­ret NTNU i å legge det fram til behand­ling i sitt styre i møte 13. mars. 2008. Det ble ved­tatt, slik at dette nota­tet når angir ved­tatte ret­nings­lin­jer om ikke for alle Nor­ges uni­ver­si­te­ter, så i alle fall for NTNU.

Nota­tet er pre­get av en skri­kende man­gel på inn­sikt hos de som har for­fat­tet det — hvem nå det måtte være. Mitt klare stand­punkt er at viten­ska­pe­lig ansatte, med unn­tak for patent, ikke bør over­dra ret­tig­he­ter i større omfang enn det som føl­ger av loven. Men uan­sett hva man måtte mene om dette poli­tiske spørs­må­let, så er det nota­tet som noen ano­nyme har utar­bei­det som “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter” ueg­net som grunn­lag for behand­ling av disse spørsmålene.

Neden­for har jeg skre­vet noen kom­men­ta­rer til nota­tet. Kom­men­ta­rene er skre­vet til Fors­ker­for­bun­dets opp­havs­retts­ut­valg (jeg sit­ter i det utval­get), men er ikke behand­let i utval­get og står såle­des for min reg­ning. Dette utgangs­punk­tet pre­ger per­spek­ti­vet: Det er de viten­ska­pe­lig ansat­tas ret­tig­he­ter jeg er utgangspunktet.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->