Tag Archives: FrP

Oslovalget 2019: Hvis du vil legge landet under bompengefinasiert asfalt, drukne byene i biler, koke kloden og stikke av fra regningen: Da er FrP partiet for deg.

FrP er et sykkelfiendlig bilistparti. Når jeg søker på ordet “sykkel” i FrP Oslo program, er dette det eneste jeg finner:

“Vi vil sikre gode sykkelruter, men ikke på bekostning av antall parkeringsplasser i umiddelbar nærhet.”

Vi vet at for FrP er antall parkeringsplasser alltid viktigere enn sykkelruter. Vi kan gå til Christian Tybring Gjeddes kamp mot sykkelsatsingen og hans famøse utspill om å frakte vaser fra Glassmagasinet hjem til Gyldenløves gate.

Ser vi på regjeringen, ser vi at FrP er en umulig og useriøs samarebidspartner. Når dårlige meningsmålinger har fått panikken til å feste grepet om partiet, blir de bare mer useriøse. Skulle det bli borgerlig flertall, vil de også ha bompengenissene med på lasset. Det blir kaos.

Heldigvis vil folk i Oslo ikke ha FrP-politikk, og partiet snakker ikke på noen måte på vegne av “folk flest”. På siste meningsmåling som er offentliggjort for Oslo, får partiet ynkelige 2,9%, og er til og med mindre enn Senterpartiet.

FrPs andrekandidat, Camila Wilhelmsen, skriver i et innlegg i Vårt Oslo at valget er et retningsvalg om gatene. Jeg skal gi henne rett i det. Det er et valg mellom biler og folk. Heldigvis vil de fleste ha folk i byen, og setter pris på at biltrafikken reduseres. De som heller vil ha biler, man stemme FrP, som heldigvis har blitt redusert til et miniparti i Oslo. Jeg noterer meg at dette innlegget har blitt redigert etter at det først ble publisert, noe man burde ha gjort oppmerksom på, slik at hennes helidiotiske påstand om at bilister må kjøre gjennom Oslofjordstunnelen for å komme fra den ene siden av byen til den andre, er fjernet.

Folk som vil ha en by for mennesker, stemmer ganske enkelt ikke på FrP.

Kommentarer om Oslovalget 2019

 

Ulf Leirstein og straff

Jeg hadde egentlig tenkt å forbigå dette i stillhet. Men så kom Ulf Leirstein med følgende uttalelser:

Foto: Bård Gudim FrPMedi
Creative Commons Attribution 3.0

“Straffen jeg fikk for et år siden er et tilbakelagt stadium. Hvis man blir dømt for noe, må man sone. Jeg er ikke dømt for noe, men jeg har fått en straff i partiet, og den har jeg tatt, sier Leirstein til avisa.”

Tilfeldighetene ville det slik at jeg omtrent samtidig, i forbindelse med undervisning, arbeidet med de relevante straffebestemmelsene og noen beslektede straffebestemmelser. Jeg liker å bruke reelle og helst ganske aktuelle eksempler som illustrasjoner i min undervisning. Denne gangen hadde jeg valgt Ulf Leirstein som et av eksemplene. Da han kom med den tåpelige kommentaren om at han hadde fått sin straff, ble det for fristende å skrive det ut.

Ulf Leirstein er ikke en hvilken som helst FrP-politiker. Han var parlamentarisk nestleder og partiets justispolitiske talsmann til han trakk seg etter å ha blitt tatt må buksene nede. Det er interessant å merke seg hva den tidligere justispolitiske talsmannen for partiet som liker å fremstille seg som et “lov og orden” parti, mener om straff.

Etter å ha blitt avslørt, trakk han seg selv fra nevnte tillitsverv, og skrev:

«Det har den siste tiden vært et enormt medietrykk. Jeg går ikke god for alt som presenteres, men jeg erkjenner å ha utvist dårlig dømmekraft og gått over streken. Derfor velger jeg nå å trekke meg fra mine verv som parlamentarisk nestleder og justispolitisk talsmann i Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Dette gjør jeg for å skåne min familie og partiet.»

Continue reading Ulf Leirstein og straff

Justisministeren fra Helvete

“Splitt og hersk” er et velkjent prinsipp. Men når man splitter sine mulige alliansepartnere, og virker samlende på sine motstandere, da har man bommet. Sylvi Listhaug kan sikkert bidra til en kortvarig økt oppslutning fra høyreekstremister. Kanskje bringer hun FrP tilbake dit hvor de historisk sett har vært: “Best når det ikke gjelder”. Ser vi på FrPs oppslutning, har den typisk vært på topp mellom valg, for så å stupe når det blir alvor og valget nærmer seg.

Jeg håper det blir flertall for mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug, med mindre Erna Solberg viser lederskap og kvitter seg med henne før mistillitsforslaget kommer opp til votering. Jeg vil tro at mange venstrepolitikere holdt seg hardt for nesen da de stemte mot den berømmelige daddelkritikken mot Sylvi Listhaug, og de kan angre bittert på at de knyttet sin sjebne til FrP. Men dette var angivelig Sylvi LIsthaugs utspill som privatperson, og ikke som justisminister. Så Venstre kunne godt ha stemt for kritikken, uten å stemme mot regjeringen. En statsråd kan ikke være privatpraktiserende politiker i strid med den regjeringen hun er en del av.

Jeg regner meg som hjemmehørende i det politiske sentrum, og har stemt Venste noen ganger. Men jeg har ikke stemt på dem ved de siste valgene. De som i praksis er en garantist for FrP i regjering, får ikke min stemme.

Continue reading Justisministeren fra Helvete

Valg 2017. FrP, et bilistparti

Det er sesong for valgflesk med kort holdbarhetsdato. De politiske partiene overbyr hverandre, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjennomføre alt de ikke gjorde sist de hadde sjansen. Jeg tar her for med partienes syn på sykkel, og i noen grad på jernbane. Og dermed blir det generelt deres prioriteringer innen samferdselssektoren.

Jeg vet godt at politikk er mye mer enn sykkel, tog og annen samferdselspolitikk. Selv om jeg her vektlegger disse temaene, betyr ikke det nødvendigvis at det avgjør hvilket parti som får min stemme i september. Jeg er en utro velger som aldri har vært medlem av noe parti, og bestemmer meg ikke før jeg står i valglokalet.

Politikernes reelle prioriteringer viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Særlig ikke i det de sier før et valg. Derfor kan vi ikke bare se på programmer og valgløfter. Jeg vil også se på hva partiene har ment og gjort når det gjelder disse spørsmålene, også når de ikke har vært i valgkampmodus. Det har, så langt jeg har klart å følge med, har det vært tre saker i Stortinget de senere perioder som det er verdt å se på i denne sammenhengen.

I forrige periode fremmet flere politikere fra KrF med Knut Arild Hareide i spissen, et forslag for å bedre forhold for syklister i trafikken. Forslaget fikk ikke flertall.

I inneværende periode fremmet flere politikere fra Venstre, med Abid Raja i spissen, et forslag som også skulle bedre forholdene for syklister. Også det ble nedstemt. Jeg har omtalt disse to forslagene her.

I tillegg har vi selvsagt Najonal transportplan (NTP). Når vi skal vurdere behandling i Stortinget, må vi ta med at Rødt ikke er representert på Stortinget i inneværende periode, og at SV og MDG ikke er representert i Transportkomiteen.

Det er stortingsvalg. Mye av sykkelsatsingen, eventuelt mangel på sådan, skjer lokalt. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det også opp til at sykkelsatsing skal skje lokalt, og at statens bidrag først og fremst vil være belønningsordninger gjennom bymiljøavtaler mm.

Mange partier har kjørt seg fast i sin elbilretorikk, og innser ikke at privatbilismens grunnidé, hver person sin bil, ikke er bærekraftig, uansett energibærer. Mange har også en for med besynderlig tro på at bilene skal bli så mye bedre om de blir selvkjørende, uten at jeg har sett noen forklaring på hvorfor.

Formuleringer om å "øke sykkelandel med/til x%" har jeg liten sans for. Det kan være en målestokk på om man har lykkes. Men det politikerne eventuelt kan bidra med er konkrete tiltak som kan bringe oss i riktig retning.

Det jeg ønsker å se på riksplan er bl.a. dette:

  • Ved alle nye veianlegg (riksveier) skal det legges til rette for sykling.
  • Det skal legges til rette for sykling mellom byer og tettsteder, ikke bare inn til å i disse.
  • Det skal legges til rette for sykling langs nasjonale turistveier.
  • En større satsing på jernbane, med moderne hovedforbindelser mellom de større byene.
  • Tilrettelegging for å kunne ta med sykkel på toget.

Så langt om det generelle, og over til partiene.

FrP sitter i dagens regjering, og har samferdselsministeren. Da må vi regne med mer av det samme. Jeg tror ikke på noen særlige endringer om den sittende regjeringen får fortsette.

FrPs program. Her er min vurdering av FrP Oslo før kommunevalget 2015. FrP er også et av de partiene som vil gamble med norsk økonomi og miljø ved å lete etter olje i sårbare og krevende områder.

Continue reading Valg 2017. FrP, et bilistparti

Er Høyre og FrP Oslos sykkelsabotører?

“Det er to ting som forhindrer at Oslo blir en god sykkelby: Høyre og Fremskrittspartiet.”

Dette sier AP og Miljøpartiet de Grønne (MDG) til Dagsavisen 12. september 2014. De underbygger dette bl.a. på følgende måte:

“Med unntak av et lite intermesso med Aps Rune Gerhardsen som byrådsleder, har de borgerlige ved Høyre og Frp hatt makten i alle disse årene. Det at sykkelveinettet ennå ikke er ferdigstilt, har med prioritering å gjøre. De blå har valgt å ikke prioritere sykkelen.”

Men fullt så enkelt er det ikke. Flytter vi det samme resonnementet opp på riksplan, og holder oss til et 40-årsperspektiv, som er rimelig når det gjelder sykkelpolitik, kan vi se at Arbeiderpartiet har hatt regjeringsmakt i 30 av de 40 siste årene. Så akkurat som Høyre bærer hovedansvaret for tingenes bedrøvelige tilstand i Oslo, bærer AP hovedansvaret for den like begredelige tilstand på riksplan: Håpløse trafikkregler, manglende utbygging og vedlikehold av sykkelveier langs riksveier, dårlige vegnormaler, skiltmyndighet, osv. AP bærer også hovedansvaret for et forsømt og foreldet jernbanenett. AP har trodd på “fremskrittet”, og for AP har “fremskrittet” vært bil. Det er også  AP som har hovedansvaret for at vi har et monster av et planleggingssystem som gjør at det er langt viktigere å kunne hindre et prosjekt enn å gjennomføre det.

Continue reading Er Høyre og FrP Oslos sykkelsabotører?

Munch og Bjørvika — et uverdig politisk spill

Oslos politikere er i ferd med å bygge et nytt monument: Et monument over sin egen uduglelighet. Verdenskunstneren Edvard Munch sendes ut på en ny ørkenvandring sammen med samlingen til Rolf Stenersen.

Saken handler ikke så mye om Lambda. Jeg har aldri vært begeistret for det bygget, og hadde gjerne sett at man hadde valgt et annet. Det handler om Edvard Munch, det handler om Oslo og det handler om Norge. Jeg aksepterer at juryen valgte noe annet enn det jeg ville ha foretrukket. Nå handler det om å komme videre og gi Edvard Munch det museum han fortjener.

Det kan godt hende at det kunne ha blitt bygget et utmerket Munch-museum på Tøyen. Men politikerne har prioritert parkeringsplasser og sirkus fremfor et ordentlig museum. Det gjorde også AP/SV, da de satt med byrådsmakten. De kunne sikkert ha bygget et flott Munch-museum. Men de gjorde det ikke.

Continue reading Munch og Bjørvika — et uverdig politisk spill

Exit FrP — og Siv Jensen?

Så har FrP kastet kortene og går ut av byrådet i Oslo. Det er bra for Oslo. Det gjenstår å se hva slags byråd vi får.

Lambda ser ut til å gå dukken med byrådshavariet. Jeg gråter ikke veldig mye over det. Jeg synes Lambda fremstår som et kjedelig bygg som ikke er særlig mye mer spennende enn kontornaboene i “Barcode”. Edvard Munch fortjener bedre, uansett hvor museet måtte bli liggende. Men jeg synes ikke det er urimelig av Høyre å kreve at FrP skal stå ved tidligere inngåtte avtaler dersom byrådssamarbeidet skal fortsette.

Når spillet rundt posisjoner har lagt seg, kommer medieinteressen til å forsvinne. Carl I Hagen kommer sikkert til å gjøre alt for å komme i rampelyset fra sin posisjon som gruppeleder for FrP-kvartetten i bystyret. Men det blir nok mest hakk i plata og gjentatt gnåling om det vi har hørt så mye før. Blant annet at han er så misfornøyd med det som FrP har hatt ansvaret for i åtte år.

FrPs leder, Siv Jensen, har det med å være fraværende når ting skjer. Når hun kommer hjem fra feriene sine klager hun over at media er slemme mot FrP. Det partiet som har vært tuftet på at de behersket media bedre enn noen andre, klarer nå ikke å få fram annet enn sutring over at alle er slemme med dem. Man får ikke stemmer eller makt av slikt.

Siv Jensen vil svare de andre med å gå ut med hvem den overgrepstiltalte ordføreren som verserer i media i anonymisert form, er. Det er åpenbart at han ikke representerer FrP, siden Siv Jensen så gjerne vil henge ham ut. At er er slik at han ikke har erkjent forholdet, at det er et (mulig) offer man vil skjerme og en del andre hensyn som gjør denne saken ganske ulik Hoksrud-saken, hopper Siv Jensen over. Nå skal andre partier også trekkes ned i FrPs søle.

Det er ikke så ofte jeg fremhever VG i saker som denne. Men både tidligere redaktør Bernt Olufsen og nåværende redaktør Torry Pedersen har skrevet reflektert og fornuftig om dette — uten at jeg dermed er enig i alt de skriver.

Man har sikkert mange pikante saker i andre partier også. Kjønnsdriften er sikkert ganske likelig fordelt mellom partiene. Det er ikke enkelte fremskrittspartipolitikeres forsøk på å gjøre fremskritt når de skrider fram mot feil skritt som er FrPs problem. Det er partiets håndtering av disse sakene.

Søviknes-saken er alle FrP-skandalers mor, eller kanskje skal man si far. Og la det være helt klart: Dette var ikke bare en privatsak. Det skjer sikkert mye på partiarrangementer, både i FrP og andre partier. Men at nestleder i moderpartiet forgriper seg på en beruset 16-åring når han gjester ungdomspartiets arrangement, det er langt forbi det som kan unnskyldes. Her viste Terje Søviknes seg ikke voksen nok for den rollen han hadde.

Likevel: Det som for alvor gjorde det til en partisak var FrPs håndtering av saken, hvor blant annet Siv Jensen lyver overfor det norske folk i et forsøk på å dysse det hele ned og dekke over Søviknes’ overgrep. Det var da dette for alvor ble en partisak.

Det ble ikke bedre av at Cathrin Rustøen beskyldte Chim Kjølner for å ha voldtatt henne under et FPU-landsmøte i Langesund. Jeg vet ikke hva som skjedde i dette tilfellet. Men det var liten vilje til å rydde opp, og Chim Kjølner kunne gjøre come back.

Siden har det ballet på seg. Også Birkedal-saken ble en partisak ikke på grunn av det Birkedal hadde gjort, men på grunn av partiets manglende evne og vilje til å ta tak i problemet før det var for sent. Når Hoksrud-saken dukker opp har toget for lengts gått for å si at dette er en privatsak. (Skjønt i Bård Hoksruds tilfelle blir det vel mer riktig å si at bilen har kjørt enn at toget har gått.) Bård Hoksrud er (eller var) ikke noen hvem som helst i FrP. Han har vært tidligere leder av FPU, er stortingsrepresentant og sentralstyremedlem. Hvis FrP hadde håndtert Søviknes-saken på en god måte, og siden tatt andre sex-skandaler i partiet på alvor, da kunne man kanskje ha sagt at Hoksrud-saken var en privatsak.

Byrådssamarbeidet i Oslo skulle være FrPs utstillingsvindu og vise resten av landet at FrP var en seriøs samarbeidspartner og at de kunne opptre ansvarlig i posisjon. Dette skulle vise at FrP kunne være i stand til å regjere. Nå har det havarert på at samarbeidspartneren har stilt krav om at FrP vedstår seg tidligere inngåtte avtaler. Det vil ikke FrP, og da ryker de ut. Og dermed forsvant også det som måtte være igjen av muligheter for et regjeringssamarbeid.

Siv Jensen ble tidligere kjørt fram som statsministerkandidat. Men hun har gang på gang vist at hun ikke har det som skal til for å fylle denne rollen. Det dummeste, men ikke det eneste, var da hun nok en gang ikledde seg offerdrakten etter Utøya-masakren og mente at det å knytte FrP til Anders Behring Breivik var like uhyrlig som det ABB hadde gjort. Hun trakk det riktignok tilbake. Men det var for sent. Jens Stoltenberg, som var hardt rammet som statsminister, partileder og rent personlig, sto fram som en statsmann og leder av format. Siv Jensen sto fram som en kylling. Dette inntrykket har hun bekreftet i håndteringen av Hoksrud-saken. Hun er en like dårlig statsministerkandidat som Carl I Hagen var ordførerkandidat i Oslo.

Med et elendig valgresultat er det åpenbart at Siv Jensens posisjon i partiet ikke er spesielt sterk. Det er først og fremst mangelen på alternativer som gjør at lederdisksujonen ikke blusser opp for fullt. Nestleder Per Sandberg er mer på vei ut av enn inn i politikken. Per Arne Olsen var tidligere ordfører i en byen hvor FrP gikk aller sterkest tilbake. Uansett om hans boligkjøp var lovlig eller ei, så vitner det om så sterkt manglende politisk teft og dømmekraft at han i praksis er politisk død. Sentralstyremedlem Bård Hoksrud er ute.

Terje Søviknes er kanskje den dyktigste politikeren FrP har. Men han er ikke den som kan styre partiet ut av sex-skandalenes slagskygge. Dessuten har han manglende støtte i partiet, noe valget til sentralstyret viste. En pragmatisk politiker som til og med kan gå inn for bompenger, har ikke noen sterk støtte der.

Uansett når debatten måtte komme, så er FrPs dårlige resultat og dårlige ledelse ikke noe som vil inspirere troppene til sterk innsats mot valget i 2013.

Lederdebatten i FrP må komme. Carl I Hagen har dummet seg såpass mye ut i valgkampen at han ikke lenger vil kunne trekke i trådene, heller ikke i kulissene. Siv Jensen vil ikke kunne holde debatten i sjakk. Når debatten kommer vil den bli stygg.

Kanskje går FrP-epoken i norsk politikk mot slutten.

 

FrP og spøkelset i hagen

Carl I Hagen har meldt seg inn i politikken igjen, og vil bli ordfører i Oslo. Det er vel nåæværende ordfører, Fabian Stang, som hadde den beste kommentaren til dette i Aften, her gjengitt etter hukommelsen:

“Jeg har en mor som har hatt 15 avskjedsforestillinger, så jeg blir ikke overrasket av at gamle sirkushester vil tilbake i manesjen.”

Jeg liker ikke Carl I Hagen og har aldri gjort det. Man må ha respekt for at han har klart å bygge FrP opp fra et lite tulleparti til et stort parti. Men utover det behøver man verken ha respekt for personen eller det han til enhver tid måtte hevde at han står for. Han må være den mest narsissistiske politiker vi har hatt i Norge, i alle fall i moderne tid. Når han relanserer seg selv i ulike roller, sist som ordførerkandidat i Oslo, fordi “han har savnet seg selv i politikken”, så bekrefter han nettopp det. Det han først og fremst har savnet er nok rampelyset, det å bli beundret og å kunne beundre seg selv i offentligheten. Å bare ha Eli som fanklubb har vel blitt litt for stusselig. Men folket har ikke savnet ham, i alle fall er han ikke ønsket som ordfører i Oslo.

En meningsmåling for VG ga FrP et oppsving etter at Hagen lanserte seg selv. Men det bekreftes ikke av senere måling for NRK . Så det er langt fra sikkert at Hagen vil være noen velgermagnet. Hvis suksesskriteriet er å få medieoppmerksomhet og markedsandeler (særlig på meningsmålinger) har FrP under Hagen hatt stor suksess. Men hvis målet på politisk suksess er å få innflytelse og resultater, da har de vært svært så dårlige. Med et slikt utgangspunkt er det heller SP som har fostret de dyktigste politikerne i Norge.

Continue reading FrP og spøkelset i hagen

Vær åpne om egne forhold, eller hold kjeft, FrP

FrP krever full åpenhet om hvordan anmeldelsen av Liv Signe Navarsete behandles. Mange vil sikkert også huske at Carl I Hagen nærmest krevde hvert bilag på bordet da Victor Norman som statsråd hadde vært litt for rundhåndet i sin representasjon.

Jeg har ikke noe i mot åpenhet om Navarsete-saken. Men med sitt utspill bare bekrefter FrP at de er en ekkel gjeng av selvrettferdige hyklere.

Vi kan friske opp litt av FrPs historie og starte med deres reisekonto og skattesak.

Continue reading Vær åpne om egne forhold, eller hold kjeft, FrP

Bård Hoksrud, sykler og bilbøller

Syklister trues på livet av bilister, forteller generalsekretær i Syklistenes landforening, Rune Gjøs, til Dagsavisen 24.06.2010.

Biltalsmann fra bilpartiet FrP, Bård Hoksrud, tar selvfølgelig bilbøllenes parti. Tving syklistene til å bruke sykkelveier, sier han til NRKs “Her og Nå” 24.06.2010. Som en ridder av den hellige blikkboks karakteriserer han seg selv som aktiv bilist og beklager at generalsekretæren i Syklistens landsforening er opptatt av syklister (og altså ikke av bilistene). Det er omtrent like dumt som om noen skulle kritisere Bård Hoksrud for å være alt for opptatt av FrP-politikk og for lite opptatt av AP og SV. Men han bekrefter at FrP er et sykkelfientlig parti, noe vi som ofte sykler i Oslo blir smertelig minnet om hver dag — samferdselsbyråder fra FrP har sørget for at Oslo er en håpløs by å sykle i.

Bilaktivisten Bård Hoksrud forsvarer de håpløse gang- og sykkelveier og vil tvinge syklister til å bruke dem. Samtidig motsier han seg selv ved å skryte av Brussel, hvor man, i følge Bård Hoksrud har adskilte gang- og sykkelveier.

Continue reading Bård Hoksrud, sykler og bilbøller