Tag Archives: Giro d’Italia

Giro_2014_header_medium

I vini del Giro d’Italia 2014 — 21. etappe: Finale — Gemona del Friuli — Trieste

Giro_2014_NE21Årets avslut­ning kan minne om den typiske Tour de France avslut­nin­gen: En flat etappe som avslut­tes med et antall run­der inne i byen, denne gang i Trieste. Sam­men­lagt­stil­lin­gen vil i prak­sis være avgjort. Bare uhell vil kunne føre til end­rin­ger her. Kan­skje vil det fort­satt være kamp om poeng­trøyen, det kom­mer an på hvilke spur­tere som har kom­met seg over alle fjel­lene. Og det vil selv­føl­ge­lig være kamp om etappeseieren.

21. og siste etappe går fra Gemona del Fri­uli til Trieste.

G12_Template_plan_soprVi er fort­satt i områ­det Friuli-Venezia Giulia. Men nå skal vi holde oss i den østlige og mest inter­es­sante delen av dette områ­det. Vi star­ter litt nord for den klas­si­fi­serte vinen, men det tar ikke lang tid før vi kan finne noe å drikke.

Con­ti­nue read­ing

Giro_2014_header_medium

I vini del Giro d’Italia 2014 — 20. etappe: Maniago — Monte Zoncolan

Giro_2014_NE20Så ble det som ven­tet: Et brudd med ufar­lige ryt­tere fikk gå inn, med rundt 15 minut­ter på hoved­fel­tet, hvor de som har ambi­sjo­ner om sam­men­lagt­seier satt.

I dag skal ryt­terne ut i bakke­tempo. Det kunne være fris­tende å si at de skal ut på en liten him­mel­fart. Her kan det fort bli tids­for­skjel­ler, så mye kan endre seg her. Jeg vet ikke nok om hvilke ryt­tere som er ster­kest i denne spe­si­elle disi­pli­nen, så jeg vil ikke spe­ku­lere i hvem som er nær­mest til å vinne dette.

Vi har kom­met fram til  20. etappe og nest­siste etappe, som går fra Maniago til Monte Zon­co­lan. Mot slut­ten av et ritt som Giro d’Italia ang­rer jeg all­tid litt på at jeg hol­der meg to dager foran syk­lis­tene, som gjør at jeg i blog­gen ikke hen­ger med syk­lis­tene helt til mål. Jeg vil si at på denne etap­pen skal det hele avgjøres.

Con­ti­nue read­ing

Giro_2014_header_medium

I vini del Giro d’Italia 2014 — 19. etappe: Bassano del Grappa — Cima Grappa (Crespano del Grappa) (ITT)

Giro_2014_NE19Så ble det som ven­tet dår­lig vær og dra­ma­tikk, og dess­uten en del rot på gårs­da­gens etappe. Det er ikke bra hvis feil­ak­tige beskje­der får betydning.

Den etap­pen ryt­terne skal ut på i dag, 17. etappe, er ganske flat. Den star­ter ca 650 moh, og mål er 4–500 meter lavere. Så her går det mest ned­over. Det er tre fjer­de­ka­te­go­ri­stig­nin­ger, men de byr nok ikke på noen utford­rin­ger. Kan­skje blir det en masse­spurt, men etap­pen er såpass kupert at et brudd uten far­lige kan­di­da­ter bør han en viss sjans til å gå inn. De som kjem­per om sam­men­lagt­sei­e­ren vil nok helst at dette skal bli en slags resti­tu­sjons­etappe etter gårs­da­gen, og før det de har i vente. Jeg hadde egent­lig tenkt at dette burde være en etappe som kunne passe for Edvald Boa­sson Hagen. Men nå som han er ute av rit­tet, er ikke det mer å tenke på. Con­ti­nue read­ing

Giro_2014_header_medium

I vini del Giro d’Italia 2014 — 18. etappe Belluno — Rif. Panarotta (Valsugana)

Giro_2014_NE18På hvile­da­gen har det ikke skjedd noe spen­nende som jeg har fått med med. Taylor Phinny har bruk­ket benet og mis­ter Tour de France. Men han del­tar ikke i giroen, så det er ikke akku­rat noen giro­ny­het. Nå bærer det inn i fjel­let igjen.

Ryt­terne skal løs på første mons­ter­etappe som blant annet skal ta dem over Passo della Stel­vio. Vi har også lagt bak oss en flat tappe, og har kom­met til nok en fjell­e­tappe. 18. etappe går fra Bell­uno til Rif. Pana­rotta (Val­su­gana).

Giro_2014_18Vi star­ter i Veneto og skal igjen inn i Tren­tino — Alto Adige. Men vi er stort sett så langt nord og høyt oppe i fjel­lene, så her blir det vans­ke­lig å finne fin.

Etter start går etap­pen opp til Passo San Pelle­grino. Jeg for­bin­der San Pelle­grino med vann, ikke vin. Men til tross for nav­net, det er ikke her­fra mine­ral­van­net San Pelle­grino kom­mer. Det pro­du­se­res i San Pelle­grino Terme, ved Bergamo. Man bør all­tid drikke rike­lig med vann ved siden av vinen. Man sluk­ker tørs­ten med vann og drik­ker vin for sma­kens skyld. I utgangs­punk­tet synes det er menings­løst å drikke impor­tert vann i Norge. Men San Pelle­grino, som er et natur­lig kull­syre­hol­dig mine­ral­vann med rela­tivt lite kull­syre, er blant de impor­terte mine­ral­vann det kan være verdt å kjøpe.

Når det ikke er vin å finne i slike områ­der, får vi gå ut etter øl. Men også her må jeg kon­sta­tere at det er lite å hente — i alle fall har ikke jeg klart å finne noen bryg­ge­rier det er verdt å skrive om i dette området.

Mot mål kom­mer vi inn igjen i Tren­tino, men da får jeg bare vise til­bake til det jeg skrev i går. Vinen har nok ikke end­ret seg stor siden det.

[2014-Giro-xLinks]

[Giro-historie]

[SLF]

Giro_2014_header_medium

I vini del Giro d’Italia 2014 — 17. etappe: Sarnonico — Vittorio Veneto

Giro_2014_NE17Så ble det vel omtrent som ven­tet: Sam­men­lagt­kan­di­da­tene vok­tet på hver­andre, og en som ikke repre­sen­terte noen trus­sel i sam­men­dra­get kunne gå for etappe­seier. I dag har ryt­terne sin siste og sik­kert meget vel­komne hviledag.

Vi har kom­met til 17. etappe går fra Sar­no­nico til Vitt­orio Veneto. Dette er årets nest­siste flate etappe. For sam­men­lagt­kan­di­da­tene vil dette være en slags trans­port­etappe hvor man vil være opp­tatt av å vokte på hver­andre slik at ingen skal kunne ta noe tid på de andre. For disse og lagene deres er det vik­tig å ha kref­ter igjen til de siste fjel­lene. Det kan være en mulig­het for sprin­tere som har “over­levd” 16. etappe. Men det er en etappe som vir­ker såpass små­kupert at det også bør være mulig­he­ter for at et brudd skal kunne holde inn. Vi får igjen håpe at Edvald Boa­sson Hagen har dagen.

Sam­men­lagt­kan­di­da­tene har nok lært fra 13. etappe i Tour de France 2006 at de ikke må være alt for avslap­pet i for­hold til til­syne­la­tende ufal­rige ryt­tere i brudd. Da fikk Óscar Pereiro Sío og Jens Voigt omtrent 30 minut­ters for­sprang, Óscar Pereiro Sío over­tok den gule leder­trøyen og endte som en over­ras­kende vin­ner av Touren det året. Men de vil vel ikke være vel­dig opp­tatt av å kjøre inn et brudd, så lenge de ikke får alt for mye tid. Con­ti­nue read­ing

Giro_2014_header_medium

I vini del Giro d’Italia 2014 — 16. etappe: Ponte di Legno — Val Martello/Martelltal

Giro_2014_NE16Jeg håpet på Edvald i går. Men som en inn­sen­der til Euro­sport skrev på en twit­ter­mel­ding: Når ham må være hjelpe­ryt­ter også når han er i brudd, hvor­dan skal han da kunne vinne noe?

Etter dagens etappe har ryt­terne en vel­for­tjent hvile­dag. Men vi har alle­rede lagt hvile­da­gen bak oss, og går løs på det som må kunne kal­les “hel­ve­tes­uka”, i alle fall for alle andre enn utpre­gede klat­rere. Vi har kom­met fram til 16. etappe, som går fra Ponte di Legno til Val Martello/Martelltal. Her får vi Giro d’Italia på sitt ver­ste eller sitt beste, alt etter­som hvor­dan man ser det. Her skal syk­lis­tene vir­ke­lig få kjørt seg i harde fjell, blant annet over klas­si­ke­ren Pas­sio dello Stel­vio.

T16_ValMartello_planNå skal vi inn i fjel­lene. Spen­nende syk­ling, men her er det ikke lett å finne inter­es­sant vin.

Con­ti­nue read­ing

Giro_2014_header_medium

I vini del Giro d’Italia 2014 — 15. etappe: Valdengo — Plan di Montecampione

Gir0_2014_15xN1Jeg hadde ikke ven­tet at Rigo­berto Uran skulle vinne tempo­etap­pen, lagt mindre at han skulle vinne med så mye at han kap­ret den rosa trøyen fra Cadel Evans. Etap­pen de skal sykle i dag ender nok enten med en masse­spurt eller med at et brudd kla­rer å holde til mål. Jeg tror ikke Rigo­berto Uran eller Cadel Evans kla­rer å ta noe tid på hver­andre på den etap­pen. Etter det gjen­står det seks fjell­e­tap­per, og det blir neppe lett å ta tid fra Rigo­berto Uran der. Når han slo Cadel Evans på en van­lig tempo, blir han neppe lett å slå i en bakke­tempo når den kom­mer. Paris-Roubaix kal­les for “hel­vete i nord”, men den beten­gel­sen kan også passe ganske godt på den avslut­tende delen av Giro d’Italia.

Vi har kom­met fram til 15. etappe, som går fra Val­dengo til Plan di Montecampione.

Giro_2014_1515. etappe star­ter omtrent der den 14. endte, i Pie­monte. Men vi kom­mer raskt over i Lombardia.

Lom­bar­dia er et av Ita­lias tet­test befol­kede områ­der, ikke minst på grunn av stor­byen Milano og områ­dene rundt denne. Vin­pro­duk­sjo­nen er ikke vel­dig stor, og det meste av den lokale vinen kon­su­me­res i områ­det — ikke minst i Milano. Mange av vinene er lite kjent uten­for regio­nen. Milano er Ita­lias økono­miske sen­ter, og er ved siden av Torino den vik­tigste indu­stri­byen. I land­bru­ket domi­ne­rer korn­pro­duk­sjon og kveg, i liten grad vinproduksjon.

I dag må vi vente til vi er omtrent i mål før vi begyn­ner å lete etter vin. Egent­lig må vi vel “trille” litt forbi mål også. Det første områ­det vi kom­mer inn i, i nær­he­ten av Bergamo, er Val­cla­epio. Her pro­du­se­res rødvin på caber­net sau­vig­non og mer­lot. Det er den typiske Bordeaux-blandingen, og en blan­ding som bru­kes i svært mange områ­der i de fleste deler av den vin­pro­du­se­rende ver­den. Den frem­he­ves ikke som spe­si­elt inter­es­sant, så jeg ville nok ikke gjort store anstren­gel­ser for å få tak i den.

Hvit­vin pro­du­se­res på char­don­nay, pinot bianco og pinot gri­gio. Også dette er druer som bru­kes mange ste­der, og jeg har ikke sett at noen frem­he­ver at de skal gi et sær­lig godt resul­tat her.

Et søk hos Vin­mono­po­let etter Val­cla­epio ga ingen treff. Så den får vente til en gang man er i området.

Det pro­du­se­res også en søt passito på Mos­cato, som kan sel­ges under beteg­nel­sen Mos­cato di Sanzo. Pro­duk­sjo­nen er liten, og hel­ler ikke den fin­ner jeg hos Vinmonopolet.

Her­fra dreier syk­lis­tene mot nord-øst. Skal vi navi­gere etter vinen, bør vi hel­ler dreie mot syd-øst. Vi kom­mer da inn i et område med to geo­gra­fisk over­lap­pende vin­om­rå­der: Fran­ciacorta og Curte­franca. Fran­ciacorta er for mus­se­rende viner, Curte­franca for rødvi­ner og hvitviner.

Fran­ciacorta er Ita­lias beste mus­se­rende vin. Prosecco har blitt en mote­vin. Men prøv Fran­ciacorta til en avveks­ling. Fan­ciacorta har en lang tra­di­sjon for pro­duk­sjon av kva­li­tets­vin. Men den mus­se­rende vinen er av rela­tivt ny dato. Ønolo­gen Franco Zilani over­talte på midten av 1950-tallet eie­ren av vin­hu­set Ber­lu­cchi til å satse på mus­se­rende vin etter de sam­men prin­sip­pene som i Champagne, og suk­ses­sen lot ikke vente på seg. Fran­ciacorta lages på dru­ene Pinot nero (som er den ita­li­enske beteg­nel­sen på Pinot noir), char­don­nay og pinot bianco. To av de tre drue­sor­tene, Pinot noir og Char­don­nay, er blant de dru­ene som bru­kes til champagne.

Jeg har nevnt Fran­ciacorta i forbi­far­ten noen gan­ger tid­li­gere under årets giro, blant annet som for­slag til vin på 17. mai. Jeg har også nevnt at Chris­ter Berens kal­ler den “Ver­dens nest­beste «Champagne»”. Jeg vil ikke bruke beteg­nel­sen “champagne” på annet enn det som er champagne, altså mus­se­rende vin pro­du­sert i Champagne etter reg­lene for pro­duk­sjon av denne.

Jeg mener at ingen annen mus­se­rende vin kom­mer opp mot en god champagne. Men man beta­ler en del eks­tra for nav­net når man kjø­per champagne. Og det kan være store for­skjel­ler mel­lom champag­ner, skjønt de som sel­ges i Norge gjen­nom­gå­ende har høy kva­li­tet. Kva­li­te­ten kan nok variere mer for champagne pro­du­sert av koope­ra­ti­ver for diverse super­mar­ked­kje­der m.m. Så man kan ikke si at champagne all­tid er best. En god Fran­ciacorta er en god utford­rer til en rela­tivt enkel champagne. Gi den en sjanse! Noen gode pro­du­sen­ter er Ca’del Bosco, Bellavista og Con­tadi Cas­t­aldi. De er alle repre­sen­tert hos Vinomo­po­let.

Curte­franca var det gamle nav­net på områ­det. Stille viner fra områ­det ble en stund solgt under beteg­nel­sen Terre di Fran­ciacorta. Men for å unngå navne­for­vir­ring, gikk man over til nav­net Curtefranca.

Noen ord om pro­duk­sjon av mus­se­rende vin. Vinen gjæ­rer to gan­ger, andre gang slik at den CO2 som pro­du­se­res i gjæ­rings­pro­ses­sen ikke slip­per unna, men blir værende i vinen. Men mener at det hele star­tet med at kjø­lig vær om høs­ten stan­set gjæ­rin­gen, og at mange viner ikke var utgjæ­ret da de ble tap­pet på flas­ker. Da våren kom, begynte disse vinene å gjære igjen — til stor frust­ra­sjon for pro­du­sen­tene. Man hadde eks­plo­de­rende flas­ker, ikke en vin med gode bob­ler. Etter hvert lærte man seg å kon­trol­lere pro­ses­sen. Flere ste­der gjør krav på å være det første ste­det hvor man star­tet med slik pro­duk­sjon. Den eldste doku­men­terte pro­duk­sjo­nen er i Limoux i Syd-Frankrike, hvor det er doku­men­tert slik vin­pro­duk­sjon i 1543.

Den tra­di­sjo­nelle meto­den, som bru­kes ved pro­duk­sjon av champagne, av crê­mant (beteg­nelse på franske mus­se­rende viner laget med tra­di­sjo­nell metode andre ste­der enn i Champagne), den spanske Cava og altså Fran­ciacorta, går ut på at etter­gjæ­rin­gen skjer på flaske. En stille vin tap­pes på flas­ker, til­set­tes litt drue­most og andre­gangs­gjæ­rin­gen kan begynne. I Champagne kan denne vinen ha lig­get lenge på bunn­fal­let fra første­gangs­gjæ­rin­gen. Man blan­der gjerne viner fra flere årgan­ger, der­for sel­ges det meste av champag­nen uten årgangsangivelse.

Nå har man kon­troll på pro­ses­sen og bru­ker solide og godt kor­kede flas­ker, så eks­plo­de­rende flas­ker er ikke len­ger noe pro­blem. Flas­kene ven­des sakte slik at de til slutt står med hal­sen ned for at bunn­fal­let skal samle seg i hal­sen. Dette fjer­nes før vinene kor­kes og gjø­res klare for salg.

Druer dyr­ket langt mot nord, i områ­der på gren­sen av hvor det er mulig å dyrke vin, gir gjerne ganske høy syre. Av denne grunn har fran­ciacorta gjerne noe mindre syre og litt mer søt­lige fruk­taro­maer enn champagne.

For at en vin skal kunne sel­ges under beteg­nel­sen Fran­ciacorta DOCG skal selv­føl­ge­lig alle dru­ene være dyr­ket i dette områ­det. Etter­spør­se­len ble etter hvert så stor at det ikke var til­strek­ke­lig med lokale druer. Ber­lu­cchi star­tet der­for med å kjøpe druer fra andre nær­lig­gende områ­der. Men slik vin kan selv­sagt ikke sel­ges med DOCG-betegnelsen.

Den andre pro­duk­sjons­må­ten for mus­se­rende vin er at etter­gjæ­rin­gen skjer på trykk­tank. Prosecco og en del annen rime­lig mus­se­rende vin pro­du­se­res på denne måten. Det er også verdt å nevne at Prosecco har lavere trykk enn det som er van­lig for mus­se­rende vin. Prosecco har tre atmo­sfæ­rers trykk, mens det van­lige i annen mus­se­rende vin er seks atmo­sfæ­rer — om min hukom­melse stemmer.

Prosecco er en utmer­ket kose­vin, og jeg har hatt noen hyg­ge­lige stun­der med et glass prosecco eller fler (tror det blir prosecci i fler­tall) på cafeer i Vene­zia. Men gi Fran­ciacorta en sjanse.

Milano er Ita­lias store moteby. Men moter er ikke mitt felt, så jeg skal ikke kom­men­tere dette noe mer. Men Milano er også en musikkby, med et av ver­dens mest kjente opera­hus, La Scala. Det var direk­tø­ren på La Scala som en gang våget å satse på den da ukjente kom­po­nis­ter Giu­seppe Verdi, og som klarte å lede ham gjen­nom per­son­lige kri­ser hvor han var fast bestemt på ikke å kom­po­nere musikk, og fikk ham til å kom­po­nere mer.

Da vi var i Milano i 2001 opp­da­get Siv og Karen en inter­es­sant kø, mens jeg var på et møte. Det var kø for å kjøpe bil­let­ter til dagens fore­stil­ling på La Scala, og de fikk tak i bil­let­ter til Ver­dis “Il Tro­va­tore”. Så da ble det opera­kveld på La Scala for oss. Jeg tar med et opp­tak av “Il Tro­va­tore” fra La Scala. Men det var nok ikke den opp­set­nin­gen vi så.

For de som er eller har vært inter­es­sert i motor­sport, er Monza, som ryt­terne pas­se­rer omtrent halv­veis, et kjent navn. Her har Ita­lias Grand Prix i For­mel 1 blitt arran­gert siden star­ten . Banen hadde en oval­bane med doserte svin­ger, i til­legg til en mer nor­mal bane. Det er en bane som gir stor has­tig­het, og man slut­tet å bruke oval­ba­nen fordi far­ten og risi­koen ble for høy. Den svenske Formel-1 kjø­re­ren Ron­nie Peter­son døde etter en ulykke på Monza-banen i 1978.

Etter denne etap­pen er det hvile­dag. Også her lig­ger vi to dager foran syk­lis­tene, slik at det ikke blir noen ny vin­blogg før søndag.

[2014-Giro-xLinks]

[Giro-historie]

[SLF]

Giro_2014_header_medium

I vini del Giro d’Italia 2014 — 14. etappe: Agliè — Oropa

Gir0_2014_14xN1Det ble ikke noe ordent­lig Edvald-show på denne etap­pen hel­ler. I dag skal ryt­terne ut på en tempo­etappe, som nor­malt til­sier at Cadel Evans vil stramme gre­pet om den rosa ledertrøyen.

Vi har kom­met til 14. etappe, som går fra Agliè til Oropa. På denne etap­pen set­ter ryt­terne kur­sen mot fjel­lene. Con­ti­nue read­ing

Giro_2014_header_medium

I vini del Giro d’Italia 2014 — 13. etappe: Fossano — Rivarolo Canavese

Gir0_2014_13xN1Edvald Boa­sson Hagen viste igjen styrke, selv om det hel­ler ikke denne gan­gen holdt helt til mål. Jeg synes at pro­fi­len på avslut­nin­gen av den etap­pen de skal sykle i dag kan minne om 17. etappe i Tour de France 2011. For å gjen­opp­live gode syk­kel­min­ner, ta en titt på dette opp­ta­ket med high­light fra den etap­pen. Du behø­ver ikke se alle 45 minut­tene. For å få med det meste av moroa, gå fram til ca 18 minut­ter, og se derfra.

Con­ti­nue read­ing

Giro_2014_header_medium

I vini del Giro d’Italia 2014 — 12. etappe: Barbaresco — Barolo

Gir0_2014_12xN1Ryt­terne er for­hå­pent­lig­vis klare til å ta fatt på nye etap­per etter hvile­da­gen. Mens ryt­terne skal ut på en tem­me­lig flat etappe har vi kom­met til en tempoetappe.

12. etappe er en tempo­etappe fra Bar­ba­resco til Barolo.

G12_Template_plan_soprJeg har kom­met med en bekla­gelse over at årets Giro går utenom Tos­cana. Men det ret­tes litt opp her, men en tempo­etappe fra Barolo til Bar­ba­resco. Rent vin­mes­sig er dette årets kongeetappe!

Con­ti­nue read­ing