Olav Torvunds blogg

Nå har jeg hatt min hvile­dag. Ryt­terne skal ha sin i mor­gen. Gårs­da­gens etappe var nok en dag med dår­lig turist­re­klame for Ita­lia. Så får vi se hva det blir til i dag. Det siste jeg har sett før dette pub­li­se­res, er at etap­pen avslut­tes 4.250 meter tid­li­gere enn opp­rin­ne­lig plan, og ikke går helt til top­pen av Col du Gali­bier. Men det blir tøft nok likevel.

Vin­cenzo Nibali har styr­ket gre­pet om den rosa trøyen. Det sier også mye om styr­ken i Sky-laget at de hol­der tredje­plas­sen (med Rigo­berto Uran) selv om kap­tei­nen er ute av løpet og den kan­skje aller beste, Chris Froome, ikke deltar.

Bradely Wiggins og Ryder Hesje­dal er ute av Giro d’Italia. Det var ingen stor over­ras­kelse. Når så gode ryt­tere taper så mye som de har gjort også på rela­tivt lette etap­per, da er det noe galt.

Det var hel­ler ingen stor over­ras­kelse at Mark Caven­dish nok en gang stakk av med sei­e­ren på 13. etappe. Man må bare bli impo­nert over det han pres­te­rer. I HTC hadde han et lag som bare kjørte for ham, og ga han et per­fekt opp­trekk. Man kunne si at han vant fordi han hadde så godt lag. Så for­svant HTC-toget, men Mark Caven­dish fort­satte å vinne. Så måtte han starte spur­ten tid­lig, uten noen hjelpe­ryt­tere på en vel­dig lang etappe. Og han vin­ner da også. Når han vin­ner, skry­ter han uhem­met av laget, slik Rob­bie McEwen også all­tid gjorde. I fjor full­førte han Giro d’Italia. Det hadde ikke jeg ven­tet. Kan­skje full­fø­rer han i år også. Han sli­ter seg i alle fall opp fjel­lene. Han begyn­ner å bli voksen.

Vi går inn der ryt­terne hatt sin andre og siste hvile­dag. 16. etappe går fra Val­loire til Ivrea og tar oss til­bake til Italia.

Last ned større kart.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Sett gjen­nom norske bril­ler er det Norge og Cali­for­nia som har gitt syk­kel­in­ter­es­serte mest å glede seg over. Alex­an­der Kristoff, Edvald Boa­sson Hagen og ung­gut­ten Sondre Holst Enger to de tre første plas­sene på gårs­da­gens etappe i Glava Tour of Nor­way.

Men aller mest gle­de­lig er det å se at Thor Hus­hovd vir­ke­lig er på vei til­bake. Han viste både kjøre­styrke og spur­t­egen­ska­per da han ble num­mer tre på gårs­da­gens etappe i Tour of Cali­for­nia. Tre dager på rad har han vært helt fremme. Nå kan vi vir­ke­lig begynne å se frem­over mot Tour de France med, for­hå­pent­lig­vis, rekord­mange nord­menn på start­stre­ken. Leg­ger man sjå­vi­nis­men til side, er Jens Voigt en av de syk­kel­ryt­terne jeg liker aller best. At han tar en frekk en og lyk­kes, er bare moro.

Fra sol­fylte Cali­for­nia skal vi til­bake til regn­tunge Ita­lia. Årets Giro d’Italia har ikke vært den beste turist­re­kla­men så langt. Et inn­trykk man sit­ter igjen med, er at det reg­ner mye og kraf­tig i Ita­lia. Det er ikke ofte man ser så mange syk­lis­ter i et ritt av dette kali­be­ret som syk­ler med lange buk­ser og lang­er­mede trøyer som man gjorde på gårs­da­gens etappe..

Det ble Mark Caven­dish igjen. Det ga neppe store odds å tippe det. Men det må være surt for de som har sit­tet i brudd å bli tatt igjen når det er omtrent 300 meter igjen til mål. Vi kan nok også vinke et defi­ni­tivt far­vel til Brad­ley Wiggins sjan­ser til å vinne giroen, eller å komme på pal­len. Når han taper 3:17 til sine kon­kur­ren­ter, inklu­sive Rigo­berto Uran, på en etappe som denne, er det vel mer et spørs­mål om han kom­mer til å fullføre.

I dag skal ryt­terne i gang med årets store kul­tur– og vin­e­tappe. Det er også en ganske flat etappe. Men den er lang, 254 km. Det går en del opp og ned mot slut­ten, så kan­skje vil noen prøve å riste av seg de mest utpre­gede sprin­terne før de kom­mer til spurten.

Vi har kom­met til nok en hard fjell­e­tappe. 15. etappe tar oss inn i Frank­rike, og opp på en av de klas­siske top­per fra Tour de France. Ryt­terne skal over Col du Télé­graphe før den avslut­tes på top­pen av Col du Gali­bier, 2642 meter over havet. Det er nes­ten 200 meter høy­ere enn Gald­hø­pig­gen (2469 m).

Når jeg skri­ver de siste opp­da­te­rin­ger på dette er jeg i Frank­rike. Jeg er glad for at mitt norske abon­ne­ment på Euro­sport­player også fun­ge­rer her, slik at jeg får til­gang til norsk Eurosport.

Last ned større kart.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Fly i går ettermiddag/ kveld gjorde at jeg ikke fikk sett noe av gårs­da­gens etappe. Men jeg for­står av det jeg har lest i etter­tid at det var mye action, uten at det end­ret noe i sam­men­dra­get. I dag er det mest ned­over­bakke, så nå vil sprin­terne får en ny mulig­het. Jeg til tro det blir masse­spurt, og blir ikke over­ras­ket om Mark Caven­dish kan inn­kas­sere enda en etappeseier.

Vi har kom­met til 14. etappe og set­ter igjen kur­sen mot fjel­lene. Etap­pen går fra Cer­vere til Bar­do­necchica, og det er en ny etappe med avslut­ning på top­pen. Og det er en etappe som gir oss et påskudd til å mimre litt over norske sykkelprestasjoner.

Last ned større kart.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Gårs­da­gens mest gle­de­lige syk­kel­ny­het, sett med norske øyne, kom fra Cali­for­nia: Thor Hus­hovd var med å spur­tet om etappe­sei­e­ren i Tour of Cali­for­nia. Han holdt ikke helt inn, og måtte ta til takke med sjette plass. Men det var godt å se at han igjen var med og kjem­pet helt der fremme.

Med vi får holde oss til Ita­lia. Gårs­da­gens etappe ga i alle fall det svar at Ryder Hesje­dal ikke kom­mer til å vinne åres giro. Han tapte mer enn 20 minut­ter til teten på gårs­da­gens etappe, og lig­ger nå nes­ten 24 minut­ter bak Vin­cenzo Nibali i sam­men­dra­get. Det har han ingen mulig­he­ter til å ta igjen.

Sky sit­ter igjen med omtrent samme spørs­mål som under fjor­årets Tour de France: Hvor mye skal laget satse på Brad­ley Wiggins? I fjor var det Chris Froome som måtte holde til­bake for å hjelpe Wiggins. Jeg har sett bereg­nin­ger som til­sier at Wiggins hadde vun­net uan­sett. Men nå er den vik­tigste tempo­etap­pen pas­sert. Det gjen­står mye fjell, hvor Rigo­berto Uran åpen­bart er ster­kere enn Brad­ley Wiggins. Det er ikke gitt at Wiggins er den ster­keste på en bakke­tempo. Uran lig­ger nå ett sekund foran Wiggins i sam­men­dra­get. Det er mye mer å hente for Uran enn for Wiggins på de gjen­væ­rende etap­pene, om han får lov.

Cadle Evans har vist at Giro d’Italia er langt mer enn en tre­nings­runde for ham.

Vi er nede på en at de få rela­tivt flate etap­pene. 13. etappe går fra Busseto til Cherasco. Her er det så mye spen­nende at vi knapt har tid til å tenke på sykkel.

Last ned større kart.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

I dag må syk­lis­tene sette seg på syk­lene igjen, og legge i vei på giro­ens første vir­ke­lige fjell­e­tappe. Det er avslu­ting på top­pen av en førs­te­ga­te­gori. Så nå må klat­rerne og sam­men­lagt­kan­di­da­tene vise seg fram. Vi får vel noen svar. Er ikke fjor­års­vin­ne­ren Ryder Hesje­dal helt på høy­den i år, eller var de svak­he­ter han viste på siste etappe før hvile­da­gen bare et resul­tat av at han ikke var godt nok resti­tu­tert etter tempoetappen?

Vi er alle­rede på vei ned fra det første fjell­par­tiet. 12. etappe går fra Lon­ga­rone til Tre­vi­sio. Etap­pen har hvoe­d­ret­ning ned­over. Strengt tatt er vi vel nede fra fjel­lene alle­rede ved start.

Last ned større kart.

Vi hol­der oss i dag i den østlige delen av Veneto. Veneto er et av se stor vin­om­rå­dene i Ita­lia. Mange kjente ita­li­enske viner kom­mer her­fra. Les res­ten av dette inn­leg­get ->

I dag har ryt­terne en vel­for­tjent hvile­dag. De prio­ri­te­rer neppe Firen­zes mange sever­dig­he­ter. Gårs­da­gen etter­lot seg noen spørs­måls­tegn. Denne gan­gen var det Ryder Hesje­dal som viste svak­hets­tegn. Og Cadle Evans synes å ha kom­met ganske raskt i form.

Vi har beve­get oss inn i fjel­lene. 11. etappe går fra Tar­vi­sio til Vajont. Når syk­lis­tene kom­mer hit har de alle­rede en “high moun­tain” etappe bak seg, så kan­skje vil bil­det ha blitt litt kla­rere når de kom­mer hit.

Last ned større kart.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Nå begyn­ner en uke som kan bli hard for de vir­ke­lig store syk­kel­fans. I dag star­ter Tour of Cali­for­nia, med blant annet Thor Hus­hovd og pub­li­kums­ynd­ling Jens Voigt på start­stre­ken. Ons­dag star­ter Glava Tour of Nor­way, med Edvald Boa­sson Hagen, Gab­riel Rasch, Lars Pet­ter Nord­haug og Alex­an­der Kristoff blant del­ta­kerne. Og giroen rul­ler videre.

Jeg hadde ven­tet at Brad­ley Wiggins skulle ha sik­ret seg en ledelse gårs­da­gens tempo som han kunne tære på videre. At han etter første tempo skulle ligge 1:16 bak Vin­cenzo Nibali og 47 sek etter Cadle Evans, det hadde i alle fall ikke jeg ven­tet. Det er to uker igjen og mye kan skje. Men Brad­ley Wiggins er ikke den favo­rit­ten nå som han var i mine øyne før start.

I dag skal ryt­terne ut på 9. etappe, som er en ny “medium moun­tain”. På denne etap­pen møter de giro­ens første førstekategori-fjell. Kan­skje vil noen av fjell­gei­tene vise seg fram, og noen lag vil kan­skje teste om Brad­ley Wiggins’ klatre­form hel­ler ikke er helt på topp. Vi får se.

I mor­gen er det hvile­dag. Men vi har alle­rede lagt hvile­da­gen bak oss og skal inn i fjel­lene len­ger nord. Det blir en bru­tal start etter hvile­da­gen. Det kan nok ten­kes at en og annen gjenre skulle ha hatt noen dager til i Firenze. Vi har beve­get oss langt mot nord-øst og 10. etappe er den første “high moun­tain” etappen.

Last ned større kart.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Det ble en ganske inter­es­sant etappe i går. Den tro­faste hjelpe­ryt­te­ren Adam Hansen fikk sin største seier. En bas­ker med det umu­lige nav­net Benat Intxausti over­tok den rosa leder­trøyen. Men for­hol­det mel­lom sam­men­lagt­kan­di­da­tene er mer interessant.

Tempo­etap­pen som de skal ut på i dag, skulle vel ha vært den etap­pen for tempo­spe­sia­lis­ten Brad­ley Wiggins skulle ha skaf­fet seg et for­sprang på sine sam­men­lagt­kon­kur­ren­ter. I ste­det blir det en etappe hvor han må ta inn det han tapte i går. Brad­ley Wiggins lig­ger nå ca 1:20 — 1:30 bak sine argeste kon­kur­ren­ter. Jeg har ikke Johan Kag­ge­stads detalj­kunn­ska­per om alle ryt­ter­nes styr­ker og svak­he­ter. Men ver­ken Cadle Evans eller Ryder Hesje­dal er dår­lige tempo­syk­lis­ter. Det er sik­kert en del andre også som er gode på tempo.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Det var ingen stor over­ras­kelse at Mark Caven­dish vant gårs­da­gens flate etappe. Han står nå med to etappe­sei­ere og kan ikle seg den røde poeng­trøyen på dagens etappe.

Jeg kom­mer sik­kert til å gjenta det. Men jeg liker ikke poeng­be­reg­nin­gen i Giro d’Italia sær­lig godt. Det gis like mange poeng til vin­ne­ren, uan­sett hva slags etappe det er. I Tour de France gis det flere poeng på flate etap­per, færre på fjell­e­tap­per. På fjell­e­tap­per kan man hel­ler samle klatre­po­eng. Med det ita­li­enske poeng­sys­te­met, blir det i mye større grad slik at “the win­ner takes it all”. I 2012 vant Ryder Hesje­dal med Joaquim Rod­ri­guez på andre plass. Rod­ri­guez vant poeng­trøyen, med Hesje­dal på tredje. Mark Caven­dish kom på andre plass i kam­pen om poeng­trøyen, bare ett poeng bak Rod­ri­guez. Det var en vel­dig sterk pre­sta­sjon med en slik poeng­be­reg­ning. Det blir mer spen­nende når det er flere kon­kur­ran­ser i kon­kur­ran­sen, hvor det ikke er de samme som er favo­rit­ter i alle gre­ner. Kan­skje vil det også moti­vere flere til å full­føre Giroen.

Den etap­pen de skal ut på i dag, den syv­ende, er nok ikke en etappe for Mark Caven­dish. Det er ingen høye top­per, men det går opp og ned hele tiden. Det er typisk en etappe hvor det kan gå et brudd som får gå inn.

Men vi skal fram til Tos­cana, hvor 9. etappe går tar oss fra San Sepol­cro til Firenze.

Last ned større kart.

Skulle jeg reise til Ita­lia som turist på disse tider og se én etappe i årets Giro, ville jeg ha valgt denne. Det er en “medium moun­tain” etappe. Slik sett ikke av de mest spek­ta­ku­lære, men inter­es­sant nok. Så er det Tos­cana, med sine vakre land­ska­per, flotte byer, kul­tur og god vin. Hva mer kan man for­lange på en ferie, i alle fall når det like­vel er for tid­lig på året for å bade i Middelhavet?

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Det var nok bra for ryt­terne at de slapp unna styr­reg­net som var i mål­om­rå­det. Men det var fort­satt vått og glatt da ryt­terne kom, som ga dra­ma­tikk. Det ble tysk seier. Men ita­li­enske Luca Pao­lini beholdt den rosa trøyen. Så hjemme­pub­li­kum­met er sik­kert fornøyd.

I dag skal ryt­terne starte 6. etappe i Mola di Bari, som jeg besøkte sist lør­dag. Men vi har kom­met til 8. etappe, som er 55,5 km tempo. Det er her de med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner, ikke minst tempo­spe­sia­lis­ten Brad­ley Wiggins, for alvor må begynne å vise kortene.

Last ned større kart.

Vi har igjen for­flyt­tet oss et stykke nord­over, uten at ryt­terne har behøvd å sykle selv. Vi er i vin­om­rå­det Mar­che.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->