Tag Archives: Giro d’Italia

I vini di giro d’Italia 2015 — 21. etappe Torino — Milano

Det er greit at også Alberto Con­ta­dor også frem­står som men­neske. Men han hadde vel alt under kon­troll. Og for en avslut­ning det ble i går.

I dag er fina­len fra Torino til Milano. Etap­pen er flat, så dette er et opp­gjør for spur­terne. Med mindre det skjer uhell, som vi får håpe at det ikke gjør, vil det ikke være mulig å vinne så mye tid at det får noen betyd­ning for sammenlagtlisten.

T21_Milano_plan Con­ti­nue read­ing I vini di giro d’Italia 2015 — 21. etappe Torino — Milano

I vini di giro d’Italia 2015 — 20. etappe Saint-Vincent — Sestriere

Så ble det nok en spen­nende etappe. Fabio Aru viste at han fort­satt ville være å regne med, og ingen kang vel frata ham den hvite ung­doms­trøyen. Ryder Hesje­dal bekref­tet at for­men er sti­gende. Og Rigo­berto Uran viste at det fort­satt er liv i ham. Alberto Con­ta­dor var defen­siv, og vok­tet den nær­meste utford­re­ren, Mikel Landa.

I dag er siste sjanse for alle som har ambi­sjo­ner om å bedre sin plas­se­ring i sam­men­dra­get. Alberto Con­ta­dor bør gjøre som i går, og spille defen­sivt Men han er så ufor­ut­sig­bar at det ikke er mulig å vite hva han kan finne på. Det er nok en knall­hard etappe. Det er uan­sett en etappe som ikke ser så tung ut de første 150km, men som så har en knall­hard avslutning.

T20_Sestriere_planVi star­ter i Vallé D’Aosta, en fjell­dal i grense­om­rå­det mel­lom Ita­lia og Frank­rike, hvor folk snak­ker et språk som er nær­mere fransk enn italiensk.

Con­ti­nue read­ing I vini di giro d’Italia 2015 — 20. etappe Saint-Vincent — Sestri­ere

I vini di giro d’Italia 2015 — 19. etappe Gravellona Toce — Cervinia

Om man set­ter seg ned og ten­ker på hva det ville være for­nuf­tig å gjøre for Albert Con­ta­dor, så gjør han gjerne noe helt annet. Denne ufor­ut­sig­bar­he­ten er noe av det som gjør ham til en mor­som ryt­ter å følge med på. At det skulle være han som angrep, og ikke Astana, var det neppe mange som ven­tet. Og et takk for sist fra Mon­ti­rolo. Og Phil­lipe Gil­bert vant på en flott måte.

19. etappe star­ter små­kupert, men avslut­ter med tre skik­ke­lige kla­rin­ger, men finale på en topp. Hvis noen skal angripe Alberto Con­ta­dor, må de gjøre det i dag eller i mor­gen. Siste etappe er helt flat, så det blir spur­ter­nes dag. Men slik det har sett ut til nå, er det lite som tyder på at Mikel Landa kan ta igjen mer enn fem minut­ter, eller Fabio Aru mer enn seks minut­ter på Con­ta­dor. Kan­skje blir det litt mer kamp om plas­sene litt len­ger nede på lis­ten. Ryder Hesje­dal har vist sti­gende form, og kan­skje vil han satse for å avan­sere fra den 9. plas­sen han har i dag. Det skal deles ut mange klatre­po­eng i dag og i mor­gen, så kan­skje vil vi se en en del figh­ter for å sikre seg poeng i den kon­kur­ran­sen. Moro blir det uansett.

T19_cervinia_plan Con­ti­nue read­ing I vini di giro d’Italia 2015 — 19. etappe Gra­vel­lona Toce — Cer­vi­nia

I vini di giro d’Italia 2015 — 18. etappe Melide — Verbania

Alberto Con­ta­dor holdt posi­sjo­nen, og laget sør­get for at han satt godt beskyt­tet langt fremme i hoved­fel­tet. I rea­li­te­ten er det nå kon­kur­ran­sene om den røde poeng­trøyen og den blå klatre­trøyen som fort­satt er åpen, om det ikke noen skulle ram­mes av uhell.

Dagens etappe star­ter ganske flatt, men får en ganske solid klat­ring mot slut­ten. Her må vi regne med at Astana kom­mer til å bruke hele laget til å angripe Alberto Con­ta­dor. Det blir nok ingen spur­ter som vin­ner dagens etappe.

T18_Verbania_planVi star­ter i Sveits. Sveits er ikke akku­rat mest kjent for vin. Men det pro­du­se­res vin der også. I sin egen­re­klame sier de at det er mid­del­havs­klima i Ticino, som er den kan­to­nen vi nå er i. Vi er et stykke fra havet, så den påstan­den vil jeg ta med en klype havsalt.

Con­ti­nue read­ing I vini di giro d’Italia 2015 — 18. etappe Melide — Ver­ba­nia

I vini di giro d’Italia 2015 — 17. etappe Tirano — Lugano

Selv ikke en punk­te­ring på et uhel­dig tids­punkt var nok til at Fabio Aru klarte å ta noe innpå Con­ta­dor. Når des­uten beste hjelpe­ryt­ter på Astana frem­står som klart ster­kere enn kap­tei­nen, kan det bli spørs­mål om hva slags tak­tikk de velger.

17. etappe er rela­tivt flat. Kan­skje kan et brudd av ganske ufar­lige ryt­tere få gå inn denne gan­gen. Den går gjen­nom Val­tel­lina til Como­sjøen, går så nord og vest for Como­sjøen, over til Loga­no­sjøen og ender i Lugano, i Sveits. Jeg er neppe den eneste av oss juris­ter som først og fremst for­bin­der Lugano med Lugano­kon­ven­sjo­nen, om aner­kjen­nelse og full­byr­delse av dom­mer, mel­lom EU og EFTA-landene. Men akku­rat det skal jeg la ligge.

T17_Lugano_plan Con­ti­nue read­ing I vini di giro d’Italia 2015 — 17. etappe Tirano — Lugano

I vini di giro d’Italia 2015 — 16. etappe Pinzolo — Aprica

Richie Porte har truk­ket seg fra årets Giro. Han viste vel på søn­dag at en plan B, om å ta etappe­sei­ere, hel­ler ikke ville være sær­lig rea­lis­tisk. Det vil nok være en del andre, som også kon­sta­te­rer at nok er nok. Alberto Con­ta­dor har en ledelse på 2.35 over Fabio Aru. Aru har ikke vist en slik styrke at han bør være noen trus­sel mot Con­ta­dor, for­ut­satt at Con­ta­dor slip­per uhell. Med ambi­sjo­ner om å vinne både Giroen og Tour de France, bør vel Conat­dor satse på å få en så bil­lig reise som mulig til mål, uten å tenke på etappe­sei­ere osv.

16. etappe. Nå er det inn i den ita­li­enske hai­kjef­ten, hvor det er fjell og fjell og fjell. Ryt­terne skal bl.a. over Mortirolo-passet. 12,4 km, 10,5% gjen­nom­snitt­lig stig­ning og maks 18%.

T16_Aprica_plan Con­ti­nue read­ing I vini di giro d’Italia 2015 — 16. etappe Pin­zolo — Aprica

I vini di giro d’Italia 2015 — 15. etappe Marostica — Madonna di Campiglio

Alberto Con­ta­dor har igjen fes­tet gre­pet om den rosa trøyen. Det må et uhell til for at han skal gi fra seg en ledelse på 2.28 til Fabio Aru. Når vi må helt ned til 55. plass for å finne Richie Porte, mer enn fire min­uter bak Alberto Con­ta­dor, er han helt ute. Kan­skje var det ikke mulig å mobi­li­sere for fullt i en tempo, etter den mot­gan­gen han har hatt.

I dag er det en knall­hard klatre­etappe. Nå må de andre angripe Alberto Con­ta­dor, mens han kan avvente utvik­lin­gen og svare på det som måtte komme.

T15_MadonnaDC_plan_ORIG Con­ti­nue read­ing I vini di giro d’Italia 2015 — 15. etappe Mar­o­s­tica — Madonna di Cam­pig­lio

I vini del Giro d’Italia 2015. 14. etappe. Il Tempo di Prosecco

Tempo­etap­pen er en vik­tig, og ofte avgjø­rende etappe. Her kan man vinne (og tape) tid. Store etappe­ritt vin­nes av de som er gode til å klare og gode til å kjøre tempo. Man kan tape et etappe­ritt på en hvil­ken som helst etappe, noe vi fikk illust­rert i går. En velt på et mak­si­malt uhel­dig tids­punkt. Kan­skje ender man med selv å gå i bakke, kan­skje blir man bare hef­tet bak kao­set som vel­ten med­fø­rer, og kla­rer ikke å kjøre inn de andre på den korte dis­tan­sen som er igjen når ryt­terne set­ter opp far­ten i fina­len. Men kan kla­rer ikke å vinne nok tid på sine kon­kur­ren­ter på rela­tivt flate etapper.

Det hol­der ikke at man er god til å klatre, om man roter det hele bort med en dår­lig tempo, demon­strerte danske Michael Ras­mus­sen under Tour de France i 2007. Dansk TV kåret i 2009 bl.a. de tre ver­ste tempo­etap­per gjen­nom tidende, og dette var den klart dår­ligste. Inter­es­sant nok var Chris Froome, som den gang repre­sen­terte Kenya, på tredje plass i denne kårin­gen. Men i dag er han en meget god tem­po­ryt­ter. Jeg leg­ger inn videoen under kartet.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2015. 14. etappe. Il Tempo di Prosecco

I vini del Giro d’Italia 2015. 13. etappe. Montecchio Maggiore — Jesolo

Så ble det en etappe for en roul­eur, og Phil­lipe Gil­bert hen­tet denne på en flott måte. Og Con­ta­dor tok bonussekunder.Jeg synes at Alberto Con­ta­dor bør få samme straff som Ritchie Porte fikk, etter at han syk­let uten hjelm. Det er fak­tisk helt uin­ter­es­sant hva som er mest alvor­lig, å motta et hjul (som jeg synes viste god sports­ånd fra Simon Clarke), og å sykle uten hjelm. Men når juryen har bestemt seg for at reg­lene skal føl­ges og at det må rea­ge­res mot regel­brudd, da får de san­ne­lig like­be­handle ryt­terne. Man kan ikke se mel­lom fing­rene med Con­ta­dors regel­brudd etter reak­sjo­nen mot Porte. To minut­ter tids­straff, og Con­ta­dor og Porte er på en måte satt til­bake til start. Det vil bli for­del Aru, hvil­ket betyr at både Con­ta­dor og Porte må angripe. I dag blir det neppe sær­lig tids­for­skjel­ler. Men Con­ta­dor bør ha fått sine to minut­ter før lør­da­gens tempo.

Dagens etappe er padde­flat. Det skal godt gjø­res å finne en strek­ning på 153 km som er fla­tere. Den kan selv­sagt bli vind som kan spille en role, ikke minst når vi kom­mer ut mot kys­ten. Men blir det ikke for mye vind, da må det bli en spurt. Hvis et brudd skulle klare å gå inn på denne etap­pen, da må det bety at ingen vir­ke­lig er inter­es­sert i noen spurt, eller at spur­ter­nes lag vir­ke­lig er svake. Sann­syn­lig­vis blir det høy fart, og en hef­tig spurt mot mål.

T13_Jesolo_plan

Vi star­ter omrent der vi endte i går. Vi star­ter syd-vest for Vicenza, men så langt jeg kan se, er vi ikke innom noen nye vin­om­rå­der. De til­gren­sende vin­om­rå­dene beskri­ves som kuperte, og med dagens løype­pro­fil kan vi ikke være innom noen slike.

Riviera del Brenta er et område øst og nord for Padova, ved del­taet til elven Brenta. Her er det frukt­bart og flatt, hvil­ket ikke gir sær­lig inter­es­sante viner.

Syk­lis­tene skal rundt Venezia-lagunen, og er da en kort tur innom Piave i den nord­østre delen av lagu­nen. Det pro­du­se­res mest rødvin, med Mer­lot som den mest van­lige druen. Det er også her frukt­bart, og det kre­ver en inn­sats å holde pro­duk­sjo­nen nede for å oppnå aksep­ta­bel kva­li­tet. Uan­sett er vinene stort sett på det jevne. Også dette er en vin man drik­ker om man er på ste­det, men som det egent­lig ikke er bryet verdt å lete etter.

Mestre er bro­ho­det til Vene­zia. Det er ikke akku­rat der man stop­per for å opp­leve ste­det. Vene­zia, sett gjen­nom et tog­vindu på vei fra Mestre til Venezia.

W1974-0385Men jeg har et minne her­fra. Vi kom inn med tog fra Roma, og skulle fly hjem fra Vene­zia. Det var i de tider da man måtte kjøpe tur-retur bil­let­ter, om man skulle få dem til en noen­lunde aksep­ta­bel pris. Da er Mestre det ste­det man byt­ter for å komme til fly­plas­sen. Fly­plas­sen lig­ger vel egent­lig i Mestre. Men skal man fra fly­plas­sen inn til Vene­zia, rei­ser man selv­sagt med båt. Enten rute­båt, eller en av de sti­lige Riva taxi­ene, om man vil span­dere litt mer pen­ger. Bil­det neden­for viser “taxi­holde­plas­sen” på fly­plas­sen ved Venezia.

W1997-7144Det var skjedd en feil med toget vi kom med. Det skulle vært et litt opp­d­ra­dert hur­tig­tog, som man måtte betale eks­tre for — noe vi hadde gjort. Men man hadde ikke kun­net sette opp et slikt tog­sett den dagen, like­vel. Vi ble for­talt at vi kunne få til­leggs­be­ta­lin­gen til­bake­be­talt, siden det ikke var et slikt tog som det skulle ha vært. Gå i luke x, ble vi for­talt. Jeg gikk i luken. Køen gikk lang­somt, og da jeg ende­lig kom fram, fikk jeg vite at jeg måtte gå i en anne luke. Under en viss tvil jeg jeg til køen til den neste luken. Det var ikke mye pen­ger det dreide seg om, så det var mest fris­tende å glemme det hele. Men jeg kom fram, og fikk vite at nei, de kunne ikke betale til­bake. Men de kunne notere navn og adresse, så skulle de sende pen­gene. Jeg ga dem navn og adresse, og vi reiste videre til flyplassen.

Lenge etter at vi var kom­met hjem, kom det rekom­man­dert sen­ding fra Ita­lia. Der lå det en sjekk på belø­pet. Det til­svarte vel et sted mel­lom 50 og 100 kro­ner, og jeg visste at om jeg gikk i ban­ken med en sjekk i lire, truk­ket på en ita­li­ensk bank, da ville bank­ge­by­ret være større enn påly­dende beløp. Så jeg løste den aldri inn, og den lig­ger vel et eller annet sted som en sou­ve­nir. De ba meg også sende en bekref­telse rekom­man­dert på at jeg hadde mot­tatt sjek­ken. Det gadd jeg ikke bruke tid på.

Dagens etappe ender nes­ten, men bare nes­ten i Vene­zia. Hadde jeg vært så nær, så hadde jeg ikke klart å stanse uten å dra inn til byen. Vene­zia er min abso­lutte favo­rittby, selv om det må være ver­dens ver­ste syk­kelby, og kom­mer til å være det så lenge byen består. Vene­zia er en by for man går, eller rei­ser med båt på kanalene.

Jeg liker godt å reise til­bake til ste­der jeg har vært, og hvor jeg har sett alle de “obli­ga­to­riske” turist­at­t­ra­ka­sjo­nene. Da kan jeg gjøre det jeg har lyst til. Vil jeg seg San Marco kate­dra­len en gang til, kan jeg gå dit. Men jeg kan også la det være, siden jeg har vært der flere gan­ger tid­li­gere. Man skal ikke mange kvar­ta­ler bort fra “lysøypa”, før turist­strøm­men har for­svun­net helt. Her er en ung utgave av meg, midt i turists­røm­men på Piazza San Marco, under mitt første besøk i Vene­zia for 41 år (og den del kilo) siden.

W1974-0360Det jeg sær­lig liker ved Vene­zia er still­he­ten. Man hører en og annen båt, noen folk som snak­ker, kan­skje litt lyder fra en bar, kan­skje litt musikk. Men det teppe av støy fra bil­tra­fikk, som lig­ger over alle byer, det slip­per vi her. Vene­zia er en by som sten­ger tid­lig. Vil man ha hef­tig natte­liv, må man reise et annet sted. En vesent­lig for­kla­ring skal være at de fleste som arbei­der der, bor inne på fast­lan­det, og må rekke siste toget hjem. Inne i selve byen er nå vel­dig mange lei­lig­he­ter ferie­lei­lig­he­ter, som står tomme det meste av året.

En gang jeg var i Vene­zia, var jeg oppe i klokke­tår­net på Mar­kus­plas­sen. Mens vi var der, begynte disse klok­kene å ringe:

W1974-0371De var store, og still­het var ikke det som pre­get ste­det da. Det var fire av dem, en på hve rside. Så det nyt­tet ikke å gå rundt hjør­net for å bli litt skjer­met for lyden, heller.

Van­lig­vis har jeg god sted­sans, sær­lig inne i byer. Jeg fin­ner som regel fram (eller sna­rere til­bake) ved å gå på ret­nin­gen. Den eneste byen hvor jeg full­sten­dig har måt­tet gi opp å ori­en­tere meg på den måten, er Vene­zia. Byen er en laby­ring av trange gater og smug, og store og små kana­ler. Man går i en ret­ning, Plust­se­lig slut­ter veien ved en kanal, og man må for­søke å finne en annen vei. Snart har man mis­tet ret­nin­gen. Sørg for å ha et godt kart om du besø­ker Venezia.

Ryt­terne kom­mer nok ikke til å se stort til Vene­zia. En liten epi­sode som spret­ter fram i hodet, er denne. På en av etap­pene i fjor­årets Vuelta d’Espagna sa TV2s kom­men­ta­tor Ole Kris­tian Stol­ten­berg omtrent dette til sine side­kom­men­ta­tor Mads Kag­ge­stad: “Denne etap­pen har vært kjørt før. Den ble kjørt i [har glemt årstal­let]. Da var du med, Mads. Så du har syk­let denne etap­pen før.” Mads Kag­ge­stad svarte omtrent slik: “Har jeg det? Da betyr det at jeg har vært i Gra­nada også [jeg tror det var Gra­nada]. Det kan jeg ikke huske.” Og han fort­satte: “Når vi syk­ler et slikt ritt, lever vi helt i vår egen boble. Når vi kom­mer i mål er det inn i bus­sen, få en dusj og få masa­sje, kjøre til neste hotell, spise og sove. Vi regist­re­rer knapt hvor vi er.” Et lite inn­blikk i syk­kel­prof­fe­nes liv, fikk vi med oss der. Det vil nok være noen syk­lis­ter som ikke vil huske at de (nes­ten) var i Vene­zia på denne etappen.

Jeg har sit­tet ganske mange gan­ger ved et café­bord i Vene­zia og druk­ket Prosecco. Så for meg ville Prosecco ha vært det opp­lagte val­get når vi er ved Vene­zia. Vene­tia­nerne kal­ler visst­nok Prosecco for “engle­piss”, uten at jeg skal for­søke med på å utdype det. Men mor­gen­da­gens tempo­etappe går for en stor del gjen­nom kjerne­om­rå­det for Prosecco. Så vi ven­ter med den vinen til i morgen.

Men vi kan ikke for­late Vene­zia uten å ta med Luchino Vis­con­tis film, “Døden i Vene­dig”, basert på Tho­mas Manns roman. Roma­nens og fil­mens hoved­per­son, Gus­tav von Aschen­bach, er i stor grad basert på Gus­tav Mah­ler, og ada­gio­et­ten i Gus­tav Mah­lers 5. sym­foni er gjen­nom­gangs­mu­sikk i fil­men. Og vi får legge til; Den er fil­met av Inge­mar Berg­mans favo­ritt­fo­to­graf, Sven Nyquist.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2015. 12. etappe. Imola — Vicenza

Et brudd fikk gå, og en for meg helt ukjent ryt­ter vant.

Etap­pen i dag star­ter helt flatt. Men i andre halv­del kom­mer det noen top­per. Ingen vel­dig harde, men som kan være betyd­nings­fulle like­vel. Men en slik etappe er det vans­ke­lig å se hvem som kan ha inter­esse av å kjøre på fla­tene. Helt på slut­ten er det en bakke, med avslut­ning på top­pen. Ikke vel­dig lang, men en mulig­het for klat­rere og sam­men­lagt­kan­di­da­ter å vinne tid. Spur­terne har ikke noe å hente her.

T12_Vicenza_planVi star­ter der vi slut­tet i går, og set­ter kur­sen rett ut av vin­om­rå­dene. Vi hav­ner i Veneto, som er en av de mer inter­es­sante vin­re­gio­nene i Ita­lia. Her­fra får vi viner som Bardo­lino, Val­po­li­cella (med vari­an­tene Ama­rone og Ripasso), og Soave. Og ikke minst Prosecco. Men etap­pen sty­rer unna de vik­tigste vin­om­rå­ene i år. Vi har vært der før, og kom­mer nok til å komme dit igjen, så vi lag­rer den vinen til et annet år.

Vi kom­mer først inn i Bag­noli, litt syd for Padova. Det er 14 kom­mu­ner, og områ­det har navn etter kom­mu­nen Bagloni de Sopra. Viner fra dette områ­det kan bruke beteg­nel­sen “Clas­sico”. Det er viner laget på den lokale druen Raboso som er mest inter­es­sante. Det er to vari­an­ter av Raboso: Raboso Piave og Raboso Veronese. Disse gir en vin med mye syre, farge og tan­ni­ner, slik at den kan frem­stå som en ganske “barsk” vin. I følge  Ita­li­ensk vin er det bare pro­du­sen­ten Domi­nio di Bag­noli som lager inter­es­sant vin. De lager også noen søte viner.

Kan­skje skal vi også innom Colli Euganei. Mine kart er ikke pre­sise nok til å kunne gi et sik­kert svar. Det er et område som dels består av kalk­hol­dig, dels av vul­kansk jord. Den kalk­hol­dige jor­den egner seg best til hvit­vin, mens den vul­kanske jor­den egner seg best til rødvin. Det kan pro­du­se­res 13 for­skjel­lige vin­ty­per med et stort antall drue­sor­ter. Det er i det hele tatt et sær­de­les uover­sikt­lig område. Vig­nalta reg­nes som toppro­du­sen­ten i dette området.

Mot mål­byen Vicenza skal vi gjen­nom Colli Berici. Det er et litt bak­kete område syd for Vicenza. Her dyr­kes mange drue­ty­per, og ni ulike vin­sor­ter kan pro­du­se­res under denne klas­si­fi­se­rin­gen Colli Berici DOC. En vel­ren­nom­ert drue­sort i Colli Berici er tai rosso. Den gir viner som er såpass lyse at man nes­ten kan kalle dem rosé. Ellers bru­kes mye Gar­ganega og Merlot.

I vini del Giro d’Italia 2015

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.