Tag Archives: Giro d’Italia

I vini del Giro d’Italia 2016: 20. etappe. Guillestre — Sant’Anna di Vinadio

Giro_2016_00-20Et uhell vil alltid kunne ødelegge. Steven Kruijwijk har fått konstatert at et ribben er brukket. Et brukket ribben hindrer en ikke i å sykle. Det blir et spørsmål om hvor mye smerte man kan tåle, samt om han vil klare å motvere seg etter at han kræsjet ut av den rosa ledertrøyen. Han har varslet at han vil bestemme seg denne morgenen, så vi får se om han stiller til start eller ikke.

Vi er fortsatt i Frankrike. Vi starter i de franske alper, men skal tilbake til Italia like før målgang. Det er nok en brutal, men ganske kort fjelletappe. Det er i dag avgjørelsen i praksis faller. Så vi må regne med hardt kjør fra start, med mange angrep. For spurterne er dette et dårlig tegn. Det betyr gjerne høy fart og at tidsgrensen blir ganske kort.

Giro_2016_20Dette er siste fjelletappe. Langs denne etappen er det ikke noen vin å finne, i alle fall ikke noen vin som det er verdt å lete etter. I tursitreklamen viser man til IGP Haut Alpes (IGP i fransk vinklassifisering tilsvarer IGT i iltaliensk. Men så langt jeg har klart å finne ut, rekker ikke IGP Haut Alpes så langt som hit.

Jeg har heller ikke klart å finne noe interessant øl langs denne etappen. Kanskje har de godt vann i fjellene, og kanskje er det ikke så dumt med en “hvit dag”. Så får vi komme litt sterkere tilbake i morgen.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2016: 19. etappe. Pinerolo — Risoul

Giro_2016_00-19Plutselig kan det dukke opp en tilsynelatende av intet.

Dagens etappe bør bli en kamp mellom de som har ambisjoner i sammendraget. For sprinerne blir det et spørsmål om å overleve. Nå skal vi inn i de franske alper.

Giro_2016_19SIMG_1080_DxODet er ikke bare i Norge det er strid om ulv. Det er det også i Frankrike, mens mitt inntrykk er at ulven er mer akseptert i Italia. Giro d’Italias maskot er i år som i fjor, ulven Lupo Wolfie. Franske bønder i området har varslet at de ser Lupo  Wolfie som en provokasjon, og har krevd at han ikke skal bli med over grensen til Frankrike. Jeg synes at Lupo Wolfie er en fin ulv.

På etapper med mye fjell er det vanskelig å finne vin. I dag må vi bunkre ved start.

Italiensk vin har ofte en navn av typen [drue] + [region]. Det kan f.eks. være Barbera Pinerolese, som sier at dette er en vin laget på druen Barbera i området Pinerolese. Etter reglene som gjelder i alle fall i dette området skal det være minst 85% av den druen som er angitt. Det lages slike viner påBonarda (både tørr og søt), Docetto og Fresia (perlende).

Det lages videre Rosso og Rosato, altså rødvin og rosévin. Disse skal inneholde minst 50% av Barbera, Bonarda, Nebbiolo og/eller Neretto, mens det kan være inntil 50% andre druer.

Pinerolese har to spesialiteter som sies å være ettertraktet og dyre. Jeg kjenner dem bare av omtale. Det er Doux d’Henry og Ramie.

Doux d’Henry har navn etter druen med samme navn. Det sies at denne druen har navn etter den franske kongen Henry IV, som reiste gjennom dette området på 1600-tallet. Så skal man velge en vin herfra til Tour de France kunne det vært et godt valg. Men den produseres bare på et veldig lite område, og det produseres ikke mer enn ca 5.000 flasker pr år. Jeg har forsøkt å finne ut sånn omtrent hva man må betale for en flaske av denne vinen. Jeg har søkt en del på nettet og vært innom nettsidene til gode vinhandlere, men jeg har ikke funnet noen som har hatt den til salgs. Så lett blir det ikke, og ganske sikkert dyrt hvis man vil smake denne vinen.

Ramie produseres bare i de to kommunene Pomaretto ogPerosa Argentina, på små terrasserte vinmarker. Hvordan den har fått navnet Ramie, er et uløst mysterium. Denne er laget av flere lokale vindruer (med minimumsandel angitt):Avana (30%), Avarengo (15%) og Neretto (20%). Inntil 35% kan være andre druer. Produksjonen er liten, bare marginalt mer enn for Doux d’Henry. Et sted har den vært angitt med priser fra 12 til 17€, og da er i grunne spørsmålet bare hvordan man kan få tak i den. Men jeg får ikke dette helt til å stemme med det lave produksjonsvolumet og omtalen av vinen.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2016: 18. etappe. Muggio — Pinerolo

Giro_2016_00-18Det ble en merkelig etappe i går. Det kunne nesten se ut som om ingen egentlig var interessert i å vinne.

I dag er det flatt lenge. Men mot slutten kommer det et fjell som skal passeres. Rytterne sykler til Pinerolo, en runde over fjellet og ned igjen til Pinerolo. Det var med en tilsvarende avslutning Edvald Boasson Hagen vant i 2011.

Giro_2016_18Vi starter i Lombardia, litt utenfor Milano, og krysser Piemonte. Det er ikke noe særlig interessant vin å hente i denne delen av Lombardia, så vi åpner ikke mer vin herfra.

Piemonte konkurrerer med Toscana om førsteplassen blant italienske vinregioner. Dagens etappe går i en slags tørrlagt korridor mellom interessante vinområder. De mest kjente vinområdene er sør for dagens etappe. De venter vi med til avslutningsetappen på søndag. I dag ser vi heller mot nord, mot noen litt mindre kjente, men utmerket områder. Å lage en utmerket vin holder ikke helt når man blir målt mot de beste i Piemonte.

Produksjonen her er ikke på langt når så stor som i de områdene vi var innom på første og andre etappe. Kvaliteten når heller ikke helt opp til Barolo og Barbaresco. Om jeg har forstått det rett, så er Nebbiolo den viktigste druen i disse områdene. Men med italiensk forkjærlighet for det lokale og sans for å forvirre utenforstående, kaller man her Nebbiolo for Spanna. Men også her produseres det interessant vin.

Vi skal først inn i vinområdet Colline Novaresi. Det er et lite område som produserer vin på Nebbiolo, Uva Rara (Bonarda), Barbera, Vespolina og Croatina. Et søk på “Novaresi” ga 13 treff hos Vinmonopolet.  Et tilsvarende område litt lenger vest er Coste della Sesia.

Det er to små DOCG områder mellom de som er nevnt ovenfor, Gattinara og Ghemme. Går vi et stykke tilbake i tid, til midten av 1800-tallet hadde Gattinara like godt ry som Barolo. Men området har vært gjennom en langvarig krise. Vinen er nå i ferd med å gjenvinne sitt renommé. Produsenter som nevnes er Antoniolo, Travaglini, Torraccia del Pantavigna og Sergio Gattinara. Sist jeg søkte etter Gattinara hos Vinmonopolet fikk jeg opp 16 viner.

Ghemme er et tilsvarende område, og vinene herfra kan ligne på vinene fra Gattinara. Produsenter som fremheves er Cantalupo, Platinetti, Rovellotti og Toraccia del Piantavigna. Et søk på Ghemme hos Vinmonopolet ga 11 treff.

Jeg anbefaler å prøve viner fra Ghemme og Gattinara. Viner som er “up and comming” er gjerne gode kjøp. Man betaler ikke like mye for navn og etikett, som man risikerer å gjøre når man kjøper noen av deres mer berømte slektninger som Barolo og Barbaresco.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2016: 17. etappe. Molveno — Cassano D’Addo

Giro_2016_00-17Steven Kruijwijk holdt unna. Han klarte riktignok ikke å holde unan for Alejandro Valverde på etappen, men det holdt til å trygge ledelsen i sammendraget. Med 3 minutter ledelse blir han vanskelig å slå. Men det er ikke slutt før de triller over mål i Torino til søndag.

Dagens etappe er flat. Det er riktignok noen mindre stigninger på begynnelsen, men det blir neppe noen som kommer unna, i alle fall ikke i et brudd som holder til mål. Dette er en av de få gjenværende etappene hvor spurterne har gode muligheter. Hvem som nå peker seg ut som favoritt, tør ikke jeg ha noen mening om. Det kommer også an på hvem av de gjenværende spurterne som fortsatt har et intakt og sterkt lag.

Giro_2016_17Vi starter i Trentino – Alti Adige, og da i Trentino. Jeg ser ikke noen grunn til å gå mer ned i detaljer her, enn hva jeg gjorde i går.

Vi kommer så over i Lombardia. Vi er like ved Gardasjøen. Slike sjøer virker stabiliserende på temperature. Det blir ikke så kaldt om vinteren, og det gjør det litt kjøligere om sommeren.

Vi kommer først inn i vinområdet Garda DOC. Skjønt vi passerer kanskje litt vest for dette. Garda DOC omfatter områder både i Lombardia og i Veneto. Området i Lombardia betegnes gjerne Garda Classico. Her lages det mest hvitvin, på druene Pinot Grigio, Chardonnay, Riesling, Riesling Italico (Grasevina) og Cortese. Det er stort sett midt på treet vin.

Det lages også en rosévin av en lokale druen Gropello, under navnet GardaClassico Chiaretto. La Guarda er en god produsent.

Garda Bresciano DOC overlapper i stor grad med den Lombardiske delen av Garda DOC. Innenfor Garda DOC tillates mer variasjon, og de fleste produsenter foretrekker derfor å produsere under denne.

Det er også god rødvin fra Garda DOC, produsert på Cabernet Sauvignon av Cascina la Pertica.

Når vi nærmer oss Brescia, kommer vi gjennom eller nær Botticino DOC. Her er det lang tradisjon for å produsere lette, ofte lett perslende rødviner laget av Sangiovese, Marzemino, Schiava og Barbera.

Traseen fortsetter litt syd for de interessante vinområdene. Men litt vest for Brescia, finner vi de sammenfallende Franciacorta DOCG og Curtefranca DOC.

Franciacorta er Italias beste musserende vin. Navnet stammer visstnok fra middelaldrens “France curtes”, som betyr “fritatte gårder”. Den gang var munkeordner fritatt for skatter og avgifter på deres landbruksprodukter.

Det har vært produsert kvalitetsvin i området i flere hundre år. Men produksjonen av den musserende vinen Franciakorta er av ganske ny dato. På 1950-tallet klarte ønologen Franco Zillani å overtale huset Berlucchi til å lage en musserende vin på samme måte som de gjorde i Champagne. Suksessen lot ikke vente på seg. I 1975 var deres Cuvée Imperiale Italias mest solgte vin av denne typen. Produksjonen av druer ble etterhvert for liten til å dekke etterspørselen. De begynte derfor å kjøpe druer fra det nærliggende Oltrepò Pavese, Trentino-Alto Adige og Piemonte. I dag er det derfor mange av husets musserende viner som ikke er DOCG.

Fannciacorta lages på druene Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Bianco. Kategorien Satèn er laget bare på hvite/grønne druer. Det er deres utgave av Blanc de blancs. Sammenligner man franciacorta og champagne, vil franciacorta gjerne ha litt mindre syre og litt mer restsødme — noe som kommer av at druene vokser i et varmere klima.

Curtefranca DOC omfatter produksjon av stille hvite og røde viner innenfor det samme området.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2016: 16. etappe. Bressanone/Brixen — Andalo

Giro_2016_00-16Så er det på an igjen. Noe av spenningen nå blir om Steven Kruijswijk vil klare å holde på sin ledelse på 2.12.

Etter hviledagen er det mer fjell på 16. etappe. Etappen er ikke særlig lang: 132 km. Den starter nedover, før det blir to topper som skal beseires, med en avslutning som kan ta de siste kreftene fra en del ryttere.

Giro_2016_16Vi er i Italia, eller vi kan i alle falle late som om vi er der. Så la oss starte dagen på italiensk vis, med en god kaffe. Italia er landet som ga oss espresso og cappucino. Aftenposten skrev på søndag om hvordan lokale cafeeiere frykter Starbucks, som nå vil etablere seg. Med en gunstig skatteavtale med Nederland, klarer Starbucks å unngå å betale skatt i de fleste land hvor de driver, slik at de får lavere kostnader enn lokale cafeer. Kjøp kaffe på en lokal cafe, ikke hos Starbucks!

Etappen går ned Adige-dalen fra startbyen Bressanone til Bolzano, der tar rytterne en omvei opp i fjellene vest for dalen, de kommer ned igjen i Trentino, for å svinge opp i fjellene igjen. Som nevnt på søndag, skal vi i dag for oss noen av underområdene i Alto Adige, samt noen av vinene fra Trentino.

Vi starter i Valle d’Iscaro (Eisacktaler). Det er et smalt og langstrakt område som strekker seg fra områdene rundt startbyen Bressanone til Bolzano. De første ca 40 km av etappen, fram til man skal opp den første klatringen, går gjennom dette vinområdet. Her går etappen stort sett nedover, med et fall på ca 300 meter i løpet av 40 km. Det kommer til å få fort, så rytterne har neppe tid til å se på vinmarkene.

Det er syv hvite endrueviner som kommer fra dette området, eller i alle fall som selges med en slik betegnelse. Det er særlig Riesling som har utmerket seg, med en ren, frisk og intens vinstil. Dette er viner som minner mer om Østerrike enn om Italia.

Vi er i grenseområdet mot Østerrike (og Sveits), så vi skal ikke være overrasket over at mye kan minne om Østerrike. Trentino — Alto-Adige har ikke vært en del av Italia i 150 år. Området var en del av Østerrike-Ungarn, ble annektert av av Frankrike under Napoleon, var i en periode under Bayeren, gikk tilbake til Østerrike og ble ikke en del av Italia før etter første verdenskrig. Mussolini gjennomførte en italiseringspolitikk. Men i 1943 ble området annektert av Tyskland. Etter krigen ble det igjen italiensk, og fra 1947 ble tysk sidestilt med italiensk som offisielt språk. Det er har vært uoverensstemmelser mellom Italia og Østerrike om grenseområdene helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inngått en traktat mellom Italia og Østerrike om dette området, som blant annet forutsetter betydelig selvstyre i regionen og at Østerrike ikke blander seg inn i regionens indre anliggender. Etter at Østerrike ble EU-medlem i 1995 har forholdene bedret seg ytterligere.

Litt sør for Bressanone, kommer vi inn i Valle Iscaro Klausner Leitacher. Klausner Leitacher er en drue. Det er ikke lett å finne ut mye om denne vinen. i Italiensk vin nevnes den bare i en bisetning i avsnittet om Valle d’Iscaro, hvor det om vintypene står “Foruten den stort sett ikke-eksisterende røde Klausner Leitacher ….”. Vi kan i alle fall konkludere med at det er en rød vin, og at Klausner Leitacher er en rød/svart/blå drue. Vinen eller druen er ikke nevnt i Jancis Robinsons “Oxford Companion to Wine”, verken under eget stikkord, eller i omtalen av Alto Adige. Druen er heller ikke nevnt, verken i Jancis Robinsons “Wine Grapes” eller i Ian d’Agata “Native Wine Grapes of Italy”. Så dette er åpenbart en eksotisk drue og vin, og en vin jeg aldri har smakt.

Søking på nettet leder meg stort sett til italienske nettsider, som ikke er særlig nyttige for meg, når jeg ikke leser italiensk. Av alle steder fant jeg litt informasjon på det franske nettstedet grand-vin.fr. Ifølge dette nettstedet er det en rød drue med delikate aromaer av røde bær og visnende(!) røde blomster. Det gir en vin med lite tanniner, som bør drikkes ung. Kommer jeg over en slik vin, skal jeg i alle fall kjøpe en flaske og smake den. Men man finner den neppe utenfor området hvor den produseres.

Når vi nærmer oss Bolzano, kommer vi over i det omfattende området Valdadige/Etschtaler DOC. Dette omfatter områder i Trentino og Veneto, i tillegg til Alto Adige. Stort sett har den en underordnet betydning i forhold til de andre DOCene. Men innenfor denne DOCen kan man lage hvitvin av Garganega, rødvin av Enantio og en fizzante av Pinot bianco, som ikke kan produseres under noen av de andre DOCene i området.

Rundt Bolzano ligger Colli di Bolzano/Bozner Leiten. Her lages det stort sett rødvin av Schiava. Vinene omtales ikke som særlig interessante.

I skråningene nord for Bolzano ligger Santa Maddalena/St. Magdalener. Forfatterne av Italiensk vin omtaler dette som det mest interessante av underområdene, men er ikke begeistret for druen Schiava, og synes det er synd at et så godt vinområde i stor grad brukes til å dyrke lite interessante druer, uten potensiale til å produsere stor vin. Det ser ut til at etappen går sør for Bolzano, så vi kommer ikke innom her.

På veien opp mot fjellet, går etappen gjennom områdene Terlano/Terlaner og Lagio di caldaro/Klaterersee. De dominerende druene er Pinot bianco og Sauvignon blanc. Gode produkter er Cantina Terlano, Castel Schwanburg og Cantina Andriano.

Lagio di Caldaro ligger vest for dalen, der man skal sykle på veien mot fjellet, halvveis mellom Bolzano og provinsgrensen til Trentino. Det lages også her rødvin basert på Schiava, mulig tilsatt litt Lagrein. Produsentene her hevder at dette er erketypisk Schiavavin. Gode produsenter er Cantina Cladaro, Cantina Colterenzio, Cantina San Michelse Apiano og Klosterhof.

Når vi kommer ned fra fjellet, kommer vi inn i Trentino. Trentino er et stort DOC-område, som også rommer flere mindre klassifiserte områder. Nesten 75% av vinen fra regionen er Trentino DOC. Men mange typer vin kan ikle seg den etiketten. Jeg må igjen støtte meg på “Italiensk vin”. I følge denne kan vi skille mellom følgende kategorier:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato, Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85% skal utgjøres av nevnte druesort(er). Det er 18 ulike muligheter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underomdråde.

I den første kategorien er det bare Vino Santo som omtales som interessant, men produksjonen er liten. Den er produsert på nosiola, en lokal drue. Får man tak i en slik vin bør man slå til, sier ekspertisen. Jeg skal følge det rådet om jeg får sjansen.

Chardonnay er den dominerende druesorten, og de beste vinene fra området sies å være Trentino Cardonnay. Vinmonopolet har 22 slike viner. Men også andre druer gir gode viner.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2016: 15. etappe. Kastelrotto/Kastelruth — Alpe di Siusi/Seiseralm

Giro_2016_00-1515. etappe er en drøyt 10,8 km lang bakketempo. Den har en gjennomsnittlig stigning på 8,3% og maks 11%. For en som synes det er tungt nok å sykle opp til Tryvann i et rolig tempo, ser dette ut til å være et sant Helvete.

Dagnes etappe ga oss en forsmak på hva rytterne og vi kan vente.

Giro_2016_15For korte og bratte etapper som dette, er profilen vel så interessant som et kart.

T15_AlpeSiusi_alt

God fornøyelse. For rytterne blir det nok ingen fornøyelse.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2016: 15. etappe. Kastelrotto/Kastelruth — Alpe di Siusi/Seiseralm

I vini del Giro d’Italia 2016: 14. etappe. Alpago — Corvara

Giro_2016_00-14Det ble en interessant fight i går, og den rosa trøyen skiftet igjen skuldre. Det er nå kampen begynner for alvor, både om den rosa ledertrøyen og den blå klatretrøyen.

Det går hardt til hardere. 14. etappe den første av årets etapper som er klassifisert som “High Mountain”. Dette er en av årets hardeste etapper, med seks klassifiserte stigninger.

Giro_2016_14I et område høyt oppe i fjellene, hvor snøen kan ligge fra september til mai, kan vi ikke vente å finne noen særlig vinproduksjon.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2016: 14. etappe. Alpago — Corvara

I vini del Giro d’Italia 2016: 13. etappe. Palmanova — Civiali del Fruili

Giro_2016_00-13Så ble det en massespurt som forventet. Nå som så mange av sprinterne har forlatt giroen, var det ikke akkurat noen overraskelse at André Greipel tok den. Vi begynner å nærmere oss flere fjell, og det er ingen etapper igjen for sprinterne, bortsett fra finalen — som også kan vise seg å bli i hardeste laget. Det er nå sprintere pleier å begynne å kjenne gamle skader, at formen ikke er god, osv. Men når André Greipel bryter giroen mens han har den røde poengtrøyen, for å forberede seg til andre mål, da viser ikke det stor respekt for Giroen og arrangørene, selv om han sier noe annet. Det står mer respekt av Mark Cavendish som i en lignende posisjon i 2013 valgte å slite seg over alle fjellene og til mål, for å vinne den røde trøyen.

Det er Giroens problem at avslutningsuken vanligvis er så hard. De som ikke har noe særlig mer å hente, og kanskje heller ikke har så mye å bidra med for laget, velger å stå av for å forberede seg til Tour de France. Dagens etappe, den 13., er hard, hvor man skal over fire klassifiserte topper.

Giro_2016_13 Continue reading I vini del Giro d’Italia 2016: 13. etappe. Palmanova — Civiali del Fruili

I vini del Giro d’Italia 2016: 12. etappe. Noale — Bibone

Giro_2016_00-12Så var det et brudd som så vidt klarte å gå inn. Og Tom Dumoulin har brutt giroen.

12. etappe er flat. Stort flatere kan det ikke bli. Jeg kjenner ikke vindforholdene i denne delen av Italia. Er det mye vind på en slik etappe, kan det bli splitt i feltet. Men ellers tyder det meste på at dette blir en etappe hvor feltet kommer samlet til mål, og etappeseieren avgjøres i en massespurt.

Giro_2016_12Vi er fortsatt i Veneto. Jeg skrev i går at jeg ville vente med Prosecco til i dag, og det var først og fremst fordi Prosecco er en vin til å åpne med, heller enn å avslutte med. Men vi kan starte med å gå tilbake til der vi endte i går. De litt kuperte områdene som avsluttet etappen i går, er i området Colli Asolani Prosecco DOCG, eller bare Asole Prosecco DOCG.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2016: 12. etappe. Noale — Bibone

I vini del Giro d’Italia 2016: 11. etappe. Modena — Asolo

Giro_2016_00-11Det var ganske sikkert jubel i Italia over Giulio Ciccones seier. En 21 år gamme italiener, som er førsteårs proff på et lite og ungt italiensk lag — så tar han sin første proffseier på en etappe i Giro d’Italia. Men Giroen krever sine ofre. Denne gangen var det en av forhåndsfavorittene, Skys Mikel Landa som sa takk for seg.

11. etappe er i hovedsak flat, men det er et men: Det er flatt de siste 200 kilometrene. Deretter er det litt kuppert. Det ser i utgangspunktet ikke så veldig krevende ut. Men rytterne møter dette etter 200 km og en og en halv ukes sykling. Det kan hende at noen griper muligheten og stikker av når bakkene begynner.

Giro_2016_11Vi starter i Modena, og skal krysse Po-sletten før vi kommer inn i Veneto. Dette er et interessant område, men det er ikke vinen som gjør området interessant. Po-sletten er fruktbart landbruksområde. Men fruktbare områder er ikke egnet for vindyrking. Skjønt det kommer vel an på hva slags perspektiv man har. Man kan dyrke vin i fruktbare områder. Men resultatet blir gjerne stort volum, men lite konsentrert smak. Druene, og dermed vinen, blir best når de må kjempe litt for tilværelsen i jord som ikke gir mye gratis, og som gjerne er dårlig egnet til dyrking av andre vekster — kanskje med unntak av oliven. I frukbare områder dyrker man annet enn vin.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2016: 11. etappe. Modena — Asolo