Karianne Françoise Aamdal Lundgaard skriver i Universitas 2008-02-07 at forelesninger bør gjøres tilgjengelig som podcast. Jeg ser mange fordeler med å gjøre undervisningsmateriale tilgjengelig som podcast, og benytter dette i betydelig utstrekning selv. Vi må akseptere at folk lærer på ulike måter. Selv er jeg ganske auditiv og husker ofte bedre det jeg har hørt enn det jeg har lest. Et medierikt undervisningstilbud er en fordel.
Men likevel er det ikke så enkelt som Amdal Lundgaard vil ha det til. Jeg er tilhenger av at forholdene legges til rette for å gjøre opptak og distribuere dem som podcast. Men jeg vil sterkt motsette med at det kommer et diktat fra oven om at undervisningen skal gjøres tilgjengelig på denne måten.
En forelesning skjer der og da. Målgruppen er de som er til stedet i auditoriet. Selv om det stort sett er en monolog, så er det likevel en kommunikasjon mellom foreleser og tilhørere. Vi underviser for studenter som foreventes å studere på heltid. Studiene skal ha første prioritet. Vi som underviser må kunne basere oss på at studentene følger den undervsining som er. Vi vet at mange av ulike grunner ikke deltar i undervisningen, som regel uten noen akseptabel grunn. Det er ikke disse vi skal bruke ressurser på.
Jeg har begynt å legge ut lydfiler i form av podcasts. Foreløpig har jeg lagt ut Innledning til rettsstudiet og Innledning til kjøpsrett. Legg henholdsvis http://blogg.torvund.net/category/undervisning/introduksjon/feed eller http://blogg.torvund.net/category/undervisning/kjopsrett/feed inn i din RSS-leser, f.eks. iTunes. Da blir du automatisk varslet når det er kommet en ny fil.
Dette er den første i en serie med podcasts om kjøpsrett. Helt ny er den ikke. Den har ligget på nettet en stund. Men den gjøres nå tilgjengelig på denne måten.
iTunes har etablert en tjeneste for å gjøre tilgjengelig undervisning i podcastformat. Via iTunes store kan vi f.eks. få forelesningsserier fra Stanford, Berkeley, Yale og MIT. Universitetene kan selv velge om det skal gjøres tilgjengelig for alle eller bare for en begrenset krets.
Nå som tjenesten er tilgjengelig kan vel vi ved UiO regne med at vi får tilgang til den om fire år eller så. Først skal de ansvarlige slumre til noen andre forteller dem at tjenesten finnes og at den kanskje til og med kan være av interesse for oss. Så skal man lage et prosjekt hvor dette skal utredes gjennom noen måneder. Så skal man tenke leeeeenge før man får bestemt seg. Og da skal man lage en sær UiO-variant hvor integrasjon mot administrative systemer som kan spare 1/8 årsverk sentralt er viktigere en anvenelighet for lærere og studenter. Etter dette får vi et begrenset forsøksprosjekt.
Men til UiOs 200-års jubileum kan det hende at USIT har sørget for å gjøre tjenesten tilgjengelig også for lærere og studenter ved UiO.
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
