Les vins du Tour de France 2021. 19. etappe: Mourenx — Libourne

Det var en ny makt­de­mon­stra­sjon fra Tadej Poga­car. Jeg had­de håpet at Jonas Vinge­gaard skul­le vin­ne i dag, men slik gikk det ikke. Hvis Poga­car ikke har alvor­lig uhell har han nå i prak­sis sik­ret seg gul trøye, hvit trøye og prikke­trøye (klatre­trøye). Han leder med 5.45 på Jonas Vinge­gaard både i kon­kur­ran­sen om gul og hvit trøye, og med 29 poeng i klatre­kon­kur­ran­sen. Det skal deles ut to klatre­po­eng på de sis­te etap­pe­ne, så hvis Poga­car bare kom­mer til Paris har han vun­net den også. Mark Caven­dish over­lev­de, og kon­kur­ren­te­ne tap­te poeng til Caven­dish. Det er fort­satt mulig å få 160 poeng på den grøn­ne trøy­en. Michael Matt­hews og Son­ny Col­brel­li må ha fler poeng enn Caven­dish for å slå ham. Ved poeng­lik­het går Mark Caven­dish foran da han har fle­re etappe­sei­ere. Michael Matt­hews må ha 39 fle­re poeng enn Mark Caven­dish på de tre sis­te etap­pe­ne, og Son­ny Col­brel­li må ha 91 fle­re poeng enn Caven­dish. Det er mulig. Men med et så sterkt og dedi­kert lag som Caven­dish har rundt seg, tvi­ler jeg på at det vil skje.

Dagens etap­pe er flat. Det er en fjer­de­ka­te­go­ri­stig­ning like etter start, og det er vel nær­mest en avven­nings­dose etter de sis­te dagers knall­har­de fjell­e­tap­per. På den­ne etap­pen vil det være kon­kur­ran­se om poeng til den grøn­ne trøy­en, i til­legg til etappe­sei­er. Mel­lom­sprin­ten kom­mer gans­ke tid­lig, etter 54 km. Jeg reg­ner med at Dece­u­ninck — Quick-Step vil hind­re at noen av hoved­kon­kur­ren­te­ne får gå i brudd før den­ne spur­ten. Der­et­ter vil det sann­syn­lig­vis gå et brudd som opp­skrifts­mes­sig blir kjørt inn når de nær­mer seg mål. Og det ender i en masse­spurt. Det­te er en av to etap­per som vil gjø­re det mulig for Mark Caven­dish å ikke bare tan­ge­re, men også slå Eddy Merckx rekord i antall etappeseire. 

Etap­pen star­ter litt vest for Pau. Men ikke så langt vest at vi kom­mer inn i and­re vin­om­rå­der det er grunn til å si noe om. Fort­satt er Jurançon den mest inter­es­san­te vinen i det­te områ­det, og vi gjen­tar ikke det vi sa om den i går. Om jeg hus­ker rett etter å ha kjørt gjen­nom områ­det, er det mye skog i det områ­det de skal syk­le gjen­nom. Bort­sett fra Jurançon ved star­ten er det ikke mye inter­es­sant vin å hen­te langs den­ne etap­pen før mot slut­ten, da vi kom­mer inn i Bor­deaux. Skjønt det gjør vi egent­lig ikke. Bor­deaux er byen, og vine­ne pro­du­se­res i områ­de­ne rundt Bor­deaux. Bor­deaux, som betyr ved van­net, var utskip­ings­hav­nen for vinen, og den ga navn til vinen som ble ski­pet ut her­fra, omtrent som byen Por­to i Por­tu­gal ga nav­net til Port­vin. Vi kun­ne ha til­brakt noen uker i vin­om­rå­de­ne rundt Bor­deaux om vi had­de hatt tid. Det kan vi dess­ver­re ikke gjø­re. Vi får hol­de oss til de områ­de­ne etap­pen går gjen­nom. De fles­te ten­ker på Bor­deaux som et områ­de for rødvin, men vi pluk­ker mest hvit­vin langs den­ne etap­pen. Det blir rødvin i morgen.

Vi kom­mer inn gjen­nom områ­det Sau­ter­nes. Til for­ri­ge etap­pe var vi inn­om de søte vine­ne fra Jurançon. Av alle søte des­sert­vi­ner er Sau­ter­nes og en Trockenbe­er­e­naus­le­se fra Mosel de aller yppers­te. I Sau­ter­nes lages den av dru­en semil­lion, mens det i Mosel er riesling. 

Beg­ge lages av dru­er som er utsatt for botry­tis. Det­te omta­les ofte som edel­råte. Men om jeg har for­stått det rett, er det egent­lig en mugg­sopp som set­ter seg på dru­ene. Den­ne per­fo­re­rer skal­let, slik at mye av van­net i dru­ene for­dam­per og dru­ene blir nær­mest som rosi­ner. Dru­ene må pluk­kes for hånd. Dru­ene pluk­kes en for en, og ikke i hele kla­ser, for man skal bare ha de dru­ene som har fått botry­tis. De inn­tør­ke­de dru­ene gir lite most, så det må vel­dig man­ge dru­er til for å lage en flas­ke vin. Det er ikke over­ras­ken­de at vinen blir dyr. Den aller yppers­te er Cha­teau d’Y­quem. Vin­mono­po­let har den i seks årgan­ger, som kos­ter fra ca 2 300 til nær 5 300 kro­ner for en flas­ke. Man får også sau­ter­nes til mer over­kom­me­li­ge pri­ser. Den søte sau­terne­svi­nen er ikke så popu­lær som den en gang var, og pro­du­sen­te­ne har vans­ke­lig med å få en pris dek­ker de høye produksjonskostnadene. 

En del pro­du­sen­ter har der­for begynt å pro­du­se­re tørr hvit­vin. Den gjer­ne laget med semil­lon og sau­vig­non blanc. Sau­ter­nes-klas­si­fi­se­rin­gen gjel­der søte viner, så de tør­re vine­ne her­fra er klas­si­fi­sert som Bor­deaux blanc. Jeg har noen gan­ger kjøpt Cha­teau Gui­raud som søt sau­ter­nes. De lager også den tør­re Le G de Château Gui­raud, som jeg også har kjøpt noen gan­ger. Det er en utmer­ket tørr hvit­vin, men jeg synes det er litt trist at de ikke får solgt nok av sin utmer­ke­de søte des­sert­vin. Cha­teau d’Y­quem har også en tørr hvit­vin, Y d’Y­quem, som Vin­mono­po­let har i årgang 2019 til drøyt 1 800 kro­ner. Det kan sik­kert være en utmer­ket hvit­vin, men jeg har en mis­tan­ke om at man her beta­ler gans­ke mye eks­tra for å få d’Y­quem på eti­ket­ten. Om jeg skul­le ha kjøpt en så dyr tørr hvit­vin, noe jeg nep­pe kom­mer til å gjø­re, vil­le jeg ha valgt noe annet. Skul­le jeg ha holdt meg i Bor­deaux vil­le jeg ha lett etter noe litt len­ger nede langs elven, fra Gra­ves eller Pes­sac-Léog­nan. Eller jeg vil­le ha lett etter en hvit­vin fra Bourgog­ne. Men ingen av de ste­de­ne kom­mer vi til i dag. 

I Bar­sac, som ryt­ter­ne pas­se­rer litt len­ger nede langs elven, lages det også god, søt des­sert­vin. Men den er ikke helt på nivå med det bes­te fra Sauternes. 

Når vi krys­ser elven Garon­ne kom­mer vi inn i det områ­det som kal­les Entre-deux-Mers. Direk­te over­satt betyr det mel­lom to hav. Men her er det mel­lom to elver. Garon­ne som vi har krys­set, og Dor­dog­ne som etap­pen krys­ser før mål­gang i Libour­ne. Det er et gans­ke variert vin­om­rå­de, og vine­ne er rela­tivt rimelige.

Rett etter å ha krys­set elven Garon­ne, kom­mer vi inn i kom­mu­nen Cadil­lac hvor de pro­du­se­rer viner klas­si­fi­sert som AOP Cadil­lac. De fles­te for­bin­der nok det nav­net med en USAnsk bil, og vinen er kan­skje noe for bil­en­tu­si­as­ter. Det begyn­ner å bli gans­ke man­ge år siden jeg inter­es­se­re meg for biler. Men den gan­gen kun­ne den nok ha vært mor­somt med en vin fra Cadil­lac. Pro­duk­sjo­nen er liten. Det lages mest hvit­vin av dru­en Semil­lon. Jeg for­søk­te å fin­ne for­bin­del­sen mel­lom ste­det og bilen, som jeg var gans­ke sik­ker på skul­le være der et sted. Cadil­lac ble og blir vel fort­satt laget i Detroit. Detroit er et fransk ord som betyr sund eller stre­de. Detroit river utgjør gren­sen mel­lom USA og Cana­da, men det er den cana­dis­ke pro­vin­sen Onta­rio, som i alle fall i dag er en engelsk­språk­lig pro­vins. Detroit ble grunn­lagt av den frans­ke offi­se­ren og even­ty­re­ren Antoi­ne de la Mothe Cadil­lac. Bilen Cadil­lac har navn etter ham. Jeg trod­de han kom fra den frans­ke lands­byen Cadil­lac. Det er ikke så lett å fin­ne opp­lys­nin­ger om ham, men han var født i depar­te­men­tet Tarn et Garon­ne, som lig­ger høy­ere oppe langs elven Garon­ne. Tarn er en side­elv til Garon­ne, og jeg har ikke mer pre­si­se opp­lys­nin­ger om hvor han kom fra. Men han tok nav­net etter kom­mu­nen Cadil­lac. Så det er trå­den mel­lom den­ne kom­mu­nen og bilen. 

Her spo­rer jeg igjen av. Jeg hen­ter fram san­gen “Cadil­lac” med The Hep Stars, som de av oss som har mer av livet bak oss enn foran oss vil hus­ke. Et av med­lem­me­ne i den grup­pen var det sene­re ABBA-med­lem­met Ben­ny Anders­son. Det er han som spil­ler orgel. 

San­gen er skre­vet av den gans­ke obsku­re artis­ten Vin­ce Taylor. Det er en gans­ke fasci­ne­ren­de his­to­rie som vi kan høre i epi­so­de 77 av The his­tory of Rock in 500 songs. His­to­ri­en involve­rer blant and­re Bob Dylan og en ung og da ukjent musi­ker som het David Jones. Vin­ce Taylor tok LSD på et mye omtalt Bob Dylan par­ty i Lon­don, og det gikk ikke bra. Han var men­talt usta­bil fra før, og det­te tip­pet ham over kan­ten. David Jones byt­tet sene­re navn til David Bowie. His­to­ri­en om den minst halv­gale Vin­ce Taylor, rocke­stjer­nen som dels trod­de han var en ali­en, dels Mes­sias og noen gan­ger beg­ge deler, ble til David Bowies his­to­rie om Zig­gy Star­dust. Skal vi ta med litt svensk-norsk riva­li­se­ring, kan vi nev­ne at Hep Stars sto­re suk­sess med Cadil­lac gjor­de at Pus­sycats skynd­te seg å spil­le den inn, i håpe om å få suk­sess med den i Nor­ge. Men de klar­te ikke å slå svens­ke­ne, hel­ler ikke i Nor­ge. Det hjalp nok hel­ler ikke at deres inn­spil­ling var dår­li­ge­re enn Hep Stars.

Til­ba­ke til vinen. Vi krys­ser elven Dor­dog­ne til mål­byen Libour­ne. Libour­ne er “hoved­sta­den” i Pome­rol. Men det er også start­byen på mor­ge­da­gens tempo­etap­pe, så vi kom­mer til­ba­ke til Pome­rol i morgen. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 18. etappe: Pau — Luz Ardiden

Det var ingen sto­re over­ras­kel­ser i går. Jeg håpet at Jonas Vinge­gaard skul­le vin­ne. Når det ikke ble ham, var det greit at det ble Tadej Poga­car. Richard Cara­paz lå hele tiden bak i den­ne trio­en og vil­le ikke dra før han ryk­ket mot slut­ten. Da synes jeg det var helt OK at det for­sø­ket ikke lyk­tes. Tids­til­leg­get ble 39.28. Mark Cave­dish kom i mål med kna­pt fem minut­ters mar­gin. Om det var kald bereg­ning hvor de ikke vil­le bru­ker mer kref­ter enn nød­ven­dig, eller om Caven­dish var på gren­sen, vet vi ikke. 

Mye synes nå å være avgjort. Hvis vi for­ut­set­ter at ingen av favo­rit­te­ne utset­tes for uhell, tvi­ler jeg på at Jonas Vinge­gaard eller Richard Cara­paz kla­rer å ta inn rund 5.30 på Poga­car. Det skil­ler fire sekun­der mel­lom Jonas Vinge­gaard og Richard Cara­paz i sam­men­dra­get, så kam­pen mel­lom dis­se to fort­set­ter. Tar vi de som lig­ger på 4. til 10. plass, har ingen av de vist såpass styr­ke at det er grunn til å tro at de hen­ter inn Vinge­gaard og Carapaz. 

Klatre­kon­kur­ran­sen er ikke avgjort. Tadej Poga­car lig­ger bare 11 poeng bak Wout­er Poels i kam­pen om klatre­trøy­en. Med to ute­for­ka­te­go­ri­stig­nin­ger er det 40 poeng å hen­te (jeg tror ikke det er dob­le poeng ved toppav­slut­ning). <edit>Rettelse: Jeg har ikke klart å fin­ne reg­le­ne. Men Poga­car fikk 40 poeng for avslut­nin­gen i går, så det er tyde­lig­vis dob­le poeng. Der­med er det 60 poeng å hen­te på dagens etappe.</edit> Jeg vil tro at Wout­er Poels vil prø­ve å få poeng på Tour­malet. Han er nep­pe sterk nok til å ta noe sær­lig i fina­len. Det avhen­ger nok av hvor inter­es­sert Poga­car er i også å vin­ne klatre­kon­kur­ran­sen. Jeg vil tro at UAE vil pas­se på at Wout­er Poels, Nai­ro Quin­ta­na og Michael Woods ikke kom­mer i noe brudd. Tadej Poga­car kan godt ende opp med total­sei­er, ung­doms­sei­er og klatre­sei­er i årets Tour. Men Jonas Vinge­gaard i øye­blik­ket på and­re plass, er det ung­dom­mes Tour de Fran­ce i år. 

Det mest spen­nen­de nå er kon­kur­ran­sen om den grøn­ne poeng­trøy­en. Det størs­te spen­nings­mo­men­tet er om Mark Caven­dish kom­mer seg gjen­nom dagens etap­pe innen­for tids­gren­sen. Gjør han ikke det, er han ute. Det er mulig å få til sam­men 150 poeng på de tre gjen­væ­ren­de etap­pe­ne, og Mark Caven­dish’ ledel­se er ikke så stor. Han har 36 poeng på Michael Matt­hews og 86 på Son­ny Col­brel­li. Men jeg tvi­ler på at en av utfor­der­ne vil vin­ne alt, inklu­dert tempo­etap­pen, og Mark Caven­dish ikke få noen poeng. Jeg til tro at Dece­u­ninck — Quick-Step pas­ser på at Michael Matt­hews og Son­ny Col­brel­li ikke kom­mer med i noe brudd.

Dagens etap­pe er en rela­tivt kort (129,7 km) og hef­tig etap­pe hvor ryt­ter­ne først skal over Tour­malet, før det går rett opp til Luz Ardi­den. Det er på sli­ke etap­per man­ge får pro­ble­mer med tids­gren­sen. Tids­gren­sen set­tes ved et pro­sent­be­reg­net til­legg til vin­ner­ti­den. Arran­gø­ren har satt opp tre skje­ma­er for etap­pen, som ender på fra 3.30 til 3.55. Pro­sent­sat­sen avhen­ger av etap­pens vans­ke­lig­he­tes­grad og hvor fort vin­ne­ren har syk­let. Det er gans­ke kom­pli­sert, og tids­gren­sen kan ikke bereg­nes før vin­ne­ren er i mål. Når etap­pen er kort blir total­ti­den lav, og til­leg­get rela­tivt lite. Hvis det er lan­ge trans­port­strek­nin­ger mel­lom top­pe­ne blir til­leg­get stør­re, og på dis­se dele­ne av etap­pe­ne vil spur­ter­ne van­lig­vis ikke tape tid. 

Med en real­tivt kort etap­pe og så mye og hardt opp og ned som det er på den­ne etap­pen, blir det ikke noen strek­nin­ger hvor de som ikke er gode til å klat­re, kan kjø­re inn noe av et tap­te eller byg­ge opp en slags buf­fer som de kan tære på i de har­de stig­nin­ge­ne. På dagens etap­pe vi til­leg­get være et sted mel­lom 5 og 18%, avhen­gig av hvor fort vin­ne­ren syk­ler. Det vil si et sted mel­lom ca 12 og 38 minut­ter om vi hol­der oss til arran­gø­re­nes tids­skje­ma­er. Jeg vil tro at vin­ne­ren vil syk­le fort, og at til­leg­get blir nær­me­re 38 enn 12 minutter. 

Vi kan gjø­re den sam­me regne­øvel­sen som vi gjor­de i går. Vi så at spur­ter­ne hang med hoved­fel­tet fram til stig­nin­gen begyn­te. De bruk­te selv­føl­ge­lig ikke kref­ter på å gå i brudd. Først da de kom til bak­ke­ne, begyn­te de å tape tid. Arran­gø­rens tids­skje­ma­er er fra ca 3.30 til 3.54. Reg­ner vi med 15% til­legg blir det et sted mel­lom 31.30 og 35 minut­ter. Det kan vise seg å bli lite. Hvis vi våger å se til­ba­ke på etap­pen til Alpes d’Huez på den for­fer­de­li­ge dagen 22. juli 2011, en etap­pe på 109,5 km med to hef­ti­ge klat­rin­ger, kom hele grupetto­en med 88 ryt­te­re, blant dem Mark Caven­dish og Thor Hus­hovd, uten­for tids­gren­sen. De ble “benå­det” og fikk lov til å fort­set­te, blant annet for­di det var så man­ge og inklu­der­te alle som i prak­sis kon­kur­rer­te om den grøn­ne trøy­en. De fikk poeng­straff, men det betød lite så len­ge alle ble truk­ket like man­ge poeng. Nå er de fles­te spur­ter­ne alle­re­de ute av Touren. Det er vel bare Mark Caven­dish, André Grei­pel og Jas­per Phi­lip­sen igjen av de mer ren­dyr­ke­de spur­ter­ne. Om de mer klatre­ster­ke kon­kur­ren­te­ne til trøy­en skul­le kom­me innen­for tids­gren­sen, er det tvil­somt at noen vil bli “benå­det” den­ne gangen. 

Dece­u­ninck — Quick-Step vil måt­te gjø­re et tak­tisk valg. Det bes­te laget kan opp­nå i årets Tour er at Mark Caven­dish får den grøn­ne trøy­en, og at han ikke bare tan­ge­rer, men slår Eddy Merckx’ rekord i antall etappe­sei­re. I til­legg til etappe­sei­re. Men da må han kom­me gjen­nom den­ne etap­pen innen­for tids­gren­sen. De vil nep­pe risi­ke­re at hele laget kom­mer uten­for tids­gren­sen i et even­tu­elt mis­lyk­ket for­søk på å red­de Mark Caven­dish. Men noen må de være vil­lig til å ofre. I går had­de de fire ryt­te­re som pas­set på ham, og han vil nok tren­ge like mye hjelp i dag. Deres bes­te ryt­ter, Mat­tia Cat­ta­neo, lig­ger på 12 plass. Han vil de nok gjer­ne gi mulig­he­ten til en best mulig plas­se­ring i sam­men­dra­get, selv om de kan­skje ikke vil gi ham vel­dig mye hjelp til kan­skje å kla­re en plass. Jeg har ikke inn­trykk av at Juli­an Alap­hi­li­pe er så mye lag­spil­ler at han vil ofre sine sjan­ser for even­tu­elt å ber­ge Mark Caven­dish. Jeg er i grun­nen glad for at det ikke er jeg som skal ta dis­se avgjørelsene.

Dag Otto Lau­rit­zen var førs­te nord­mann som vant en etap­pe i Tour de Fran­ce. Han vant etap­pen fra Pau til Luz Ardi­den 14. juli 1987. Den gang syk­let de først opp Col Aubis­que, og ikke Tour­malet som de gjør i år. Det­te får vi garan­tert høre mye om, med bill­der av inn­spur­ten, hvis vi føl­ger sen­din­ge­ne på TV2.

Da vi besøk­te Luz Ardi­den for noen år siden, var det fle­re sau­er enn syk­lis­ter der oppe. Og jeg var ikke blant syk­lis­te­ne — vi had­de kjørt bil opp dit. Et år had­de Dag Otto Lau­rit­zen en serie i TV2s TdF-dek­ning hvor han sam­men med syk­kel­fo­to­gra­fen Gra­ham Wat­son gikk gjen­nom en del av Wat­sons bil­der fra Touren. Gra­ham Wat­son sa omtrent det­te om sin egen syk­kel­kar­rie­re: Han kun­ne hen­ge med len­ge, men ikke når det ble hardt. Jeg har ald­ri hatt noen syk­kel­kar­rie­re. Men jeg er også sånn at jeg kan hol­de ut len­ge så sant det ikke er for hardt. Men jeg hen­ger ikke med når far­ten set­tes opp eller det drar seg til i motbakker. 

Jeg synes vi kan ta med litt fra en for syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn his­to­ris­ke etap­pen 14. juli 1987. De syk­let over Col d’Au­bis­que. Ned­kjø­rin­gen fra Aubis­que mot Arge­lès-Gazost er skum­mel. Og her syk­let de ned uten hjelm eller annen beskyttelse.

Iføl­ge den video­en jeg har fun­net, bruk­te Dag Otto sine utfor­fer­dig­he­ter til å ta igjen de fles­te ryt­ter­ne som lå foran, ned den­ne utfor­kjø­rin­gen. Det­te er en utfor­kjø­ring man­ge nord­menn vil hus­ke, selv om de ikke har vært der selv. Det var ned her en annen syk­list fra Grim­stad og rå utfor­kjø­rer, Thor Hus­hovd, kjør­te inn David Mon­cou­ti­er og Jermey Roy på etap­pen til Lour­des i 2011. Jeg glem­mer ikke blik­ket til Jere­my Roy da han ikke vel­dig langt før avslut­nin­gen i Lour­des snud­de seg, og så at han som var i ferd med å kjø­re ham inn var en av de aller bes­te spur­ter­ne i fel­tet. Det var da Jere­my Roy inn­så at han ikke kom til å vin­ne den­ne etap­pen like­vel. Men det får bli til en annen gang. Jeg så det­te på fransk TV. De har gjer­ne egne mtor­syk­kel­team ute i til­legg til det som sen­des inter­na­sjo­nalt, og de er vel­dig opp­tatt av de frans­ke ryter­ne. Det kan ha vært deres bil­der jeg så, for i TV2s man­ge repri­ser av det­te, ser vi ikke det ansikt­ut­tryk­ket like tydelig.

Video­en er gans­ke lang, ca 22 minut­ter. Men om dere ser for­bi mål­gan­gen, vil dere blant annet se gans­ke hef­tig regn­vær, som man også kan utset­tes for i Tour de Fran­ce. Selv om video­en er lang og bil­led­kva­li­te­ten ikke sær­lig god, synes jeg det er verdt å se hele. Til etap­pe 13 skrev jeg at Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir dan­ner en trakt som atlan­der­havs­luf­ten pres­ses inn i. Det betyr også at luf­ten pres­ses opp. Atlan­der­havs­luf­ten er gjer­ne gans­ke kjø­lig og fuk­tig. Når den pres­ses opp kjø­les den ned, og kjø­lig luft har lave­re varme­ka­pa­si­tet enn varm luft. Der­for får vi litt av den sam­me effek­ten som på Vest­lan­det: Regn. Det er gans­ke ofte kjø­lig vær med regn og tåke i den­ne delen av Frank­ri­ke. Været på fransk og spansk side av Pyre­ne­ene kan være vel­dig ulikt. Så til vidoen med Dag Otto:

Førs­te utkast til den­ne kom­men­ta­ren ble skre­vet mens Nor­ge fort­satt for en stor del var ned­stengt på grunn av korona­pan­de­mi­en. Jeg mer­ket meg Dag Ottos lag­ka­me­rat, David Phinney, helt på slut­ten av den­ne video­en for­klar­te hvor­for han had­de måt­tet bry­te Touren: “I was unlu­cky and pick­ed up the virus”. Vi får håpe at vi, eller sna­re­re de, blir spart for det den­ne gangen. 

Vi kan ikke bare mim­re. Vi må ha noe å drik­ke. Som all­tid er det vans­ke­lig å fin­ne vin til dis­se fjell­e­tap­pe­ne i Pyre­ne­ene. Vi kan star­te med det gans­ke mer­ker­li­ge vin­om­rå­det Béarn, som jeg ald­ri har blitt helt klok på. Bèarn er egent­lig mer kjent for saus (Béar­nai­se) enn for vin. AOP Béarn omfat­ter tre uli­ke områ­der. Det ene er sam­men­fal­len­de med de to geo­gra­fisk iden­tis­ke AOP Madi­ran og Pache­renc-du-vic-bilh, den and­re er sam­men­fal­len­de med Jurançon. Den sis­te delen er bare AOP Béarn, som også inklu­de­rer områ­det Béarn-Bel­locq. Om jeg har for­stått det rett, er AOP Bèarn i en appe­la­sjon for “feil vin” pro­du­sert i and­re klas­si­fi­ser­te områ­der. Det kan være rødvin fra Jurançon. Den kan ikke klas­si­fi­se­res som AOP Jurançon, for den klas­si­fi­se­rin­gen omfat­ter bare hvit­vin. Til­sva­ren­de har jeg sett omta­le av rosé­vin fra Madi­ran-områ­det, som ver­ken kan være AOP Madi­ran eller Pan­che­re-du-Vic-Bilh, for­di dis­se bare omfat­ter hen­holds­vis rød- og hvit­vin. Men om det stort sett er slik vin som pro­du­se­res som AOP Bèarn, så frem­står det uan­sett ikke som en spe­si­elt inter­es­sant klas­si­fi­ka­sjon. Vi er ikke inn­om Madi­ran og Pache­renc-du-vic-bilh, så de lar vi ligge.

Jurançon, litt syd for Pau er det mest inter­es­san­te vin­om­rå­det. Pau er en av de byene Tour de Fran­ce oftest er inn­om, og utval­get av vin er begren­set i den­ne delen av Frank­ri­ke. Så vi har vært inn­om den­ne vinen noen gan­ger. Jurançon er et områ­de som på man­ge måter er påvir­ket fra Spa­nia. Byen lig­ger ved en av pile­grims­ru­te­ne til San­tia­go de Com­pos­tel­la. På vei­en til­ba­ke fra San­tia­go had­de pile­gri­me­ne med seg “sou­ve­ni­rer”, blant annet i form av vin­plan­ter. Jeg antar at det var stik­lin­ger, som så ble plan­tet blant annet i Jurançon og ellers i områ­det rundt Pau. Områ­det nyter dess­uten ofte godt av en varm føhn­vind fra Spania. 

De lager en tørr og en søt hvit­vin, Jurançon sec og Jurançon. De lages på dru­ene petit man­seng og gros man­seng. Dru­ene til den søte vinen blir ofte høs­tet sent, gjer­ne så sent som i novem­ber eller desem­ber, som gir over­mod­ne dru­er med mye suk­ker. Men åpen­bart fort­satt med en del syre. God søt vin må ha en rik­tig balan­se mel­lom det søte og det syr­li­ge, akku­rat som mye annet drik­ke. Uten syre blir de bare søtt kliss. Vin­mono­po­let har åtte Jurançon-viner, hvor­av to er Jurançon sec.

I en av epi­so­de­ne i Vin­mono­po­lets utmer­ke­de podkast, snak­ket de om den­ne vinen. Det vil si: De gjor­de som de noen gan­ger har gjort: De snur­ret et digi­talt lykke­hjul, hvor det var angitt en del drue­ty­per. Og de hav­net på dru­en Petit Man­seng, som er hoved­dru­en i Jurançon. Dis­se drue­epi­so­de­ne plei­er gjer­ne å ende med et spørs­mål som sær­lig stil­les til vare­fag­lig råd­gi­ver Anne Eng­rav, som er utdan­net vin­kel­ner: Til hva vil du ser­ve­re den­ne vinen (søt Juran­con des­sert­vin)? Det som nær­mest fikk jub­len­de til­slut­ning fra alle i pane­let var sitron­ter­te. Der­med måt­te det bli sitron­ter­te til des­sert ikke alt­for len­ge etter at jeg had­de hørt på den­ne epi­so­den, og til den drakk vi en Lape­y­re La Magen­dia Jurançon 2016. Det var en utmer­ket kom­bi­na­sjon Det så ut som om den­ne vinen var i ferd med å bli utsolgt. Den var ikke til­gjen­ge­lig i nett­bu­tik­ken. Men mitt loka­le vin­mono­pol­ut­salgt had­de noen flas­ker på lager. Med mind­re man er man­ge som skal drik­ke vinen, kla­rer man seg godt med en halv­flas­ke. Det bør gi ca seks desservinglass.

I 2009 had­de vi hele TV2-gjen­gen til mid­dag hos oss i vår lei­lig­het i Frank­ri­ke. Det var mål­gang i “vår” by La Gran­de Mot­te, og dagen etter var det lag­tem­po i Montpel­li­er — noe som gjor­de at de for en gangs skyld skul­le over­nat­te to net­ter på sam­me hotell og had­de tid til å kom­me til oss i ste­det for bare å kjø­re vide­re til nes­te mål­by. De fikk sitron­ter­te som Karen had­de laget, til des­sert. Men det var før jeg had­de begyn­te å lete etter viner langs etap­pe­ne i rit­tet, og jeg had­de ennå ikke opp­da­get vine­ne fra Jurançon. Jeg tror ikke de fikk noen des­sert­vin til den desserten. 

Hyg­ge­lig lag hos oss etter mål­gang i La Gran­de Mot­te i 2009

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 17. etappe: Muret — Saint-Lary-Soulan Col du Portet

Det var en fin sei­er av Pat­rick Kon­rad. Vi ser noen gan­ger at når kap­tei­nen på et lag er ute, gri­per and­re på laget sjan­sen til å vise seg fram. Etter at Peter Sagan brøt har Bora Hans­grohe fått to etppe­sei­ere. Men den som vir­ke­lig impo­ne­rer, som jeg må inn­røm­me at jeg ikke had­de opp­da­get før årets Tour de Fran­ce er Son­ny Col­brel­li. Han kjem­per med Mark Caven­dish på de typis­ke spurt­etap­pe­ne, og om sei­e­ren på en etap­pe som den i går. Han og f.eks. Wouet van Aert er en type ryt­te­re som synes å være gode i alt. 

Det ser ikke ut til å være Nor­ges år i år. Etter at Amund Grøn­dahl Jan­sen brøt, er Vegard Sta­ke Laen­gen last man standing. 

Været er omtrent som man må reg­ne med. Det er gjer­ne det vi kjen­ner som vest­lands­vær i det­te områ­det, hvor det kan være kjø­lig og regn, men også varmt — mye var­me­re enn på Vestlandet.

Det­te er 14. juli, Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Alle frans­ke syk­kel­ryt­te­re drøm­mer om å vin­ne etap­pen i Tour de Fran­ce på den­ne dagen. Om noen vil prø­ve i år, må de kjem­pe hardt. Jeg ser ingen frans­ke vin­ner­kan­di­da­ter til dagens etappe. 

Det er nå kam­pen i fjel­le­ne vir­ke­lig star­ter. De to nes­te etap­pe­ne har mål­gang på top­pen av uten­for­ka­te­gos­ri stig­nin­ger, etter at de først har vært over and­re tøf­fe stig­nin­ger. De som vil angri­pe Tadej Poga­car eller and­re som lig­ger foran dem i sam­men­dra­get, må gjø­re det nå. Kon­kur­ran­sen om klatre­trøy­en er på igen måte avgjort. Med en ledel­se på over fem minut­ter og gode tempo­fer­dig­he­ter bør Tadej Poga­car ha kon­toll, om han ikke har uhell. Men fra and­re til sjet­te plass skil­ler det bare et minutt, og ytter­li­ge­re fem minut­ter ned til tien­de plass. Her kan mye bli end­ret innen ryt­ter­ne er i Paris. 

Førs­te ca 2/3 av dagens etap­pe er rela­tivt flat, selv om det stort sett sti­ger litt hele tiden. Så smel­ler det: Det er to første­ka­te­go­ri stig­nin­ger, før etap­pen avslut­tes på top­pen av en uten­for­ka­te­go­ri. Vi må reg­ne med hardt kjør fra de lage­ne som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner eller ambi­sjo­ner om å vin­ne klatre­trøy­en. De vil for­sø­ke å mør­ne kon­kur­ren­te­ne før de kom­mer inn i fjel­le­ne. Vi kan ven­te angrep i de avslut­ten­de stig­nin­ge­ne. I går had­de Dece­u­ninck — Quick-Step fire barne­vak­ter (som Mark Caven­dish har kalt dem), som skul­le hjel­pe Mark Caven­dish i mål innen­for tids­fris­ten. Han kan nok tren­ge like man­ge i dage­ne som kommer. 

Vi kan leke litt med tids­gren­ser. Arran­gø­ren ope­re­rer med tre tids­skjma­er for hele etap­pen på ca 4.40 til 5.15. Om vi for enkel­hets skyld tar utgangs­punkt i at til­leg­get blir på 15%, vil det være et sted mel­lom ca 42 og 45 minut­ter. Etter de sam­me skje­ma­ene antas ryt­ter­ne å bru­ke fra ca 2.40 til 3 timer til der hvor bak­ke­ne star­ter for alvor. Hvis spur­ter­ne hen­ger sånn noen­lun­de med hit, vil de ha opp­ar­bei­det et til­legg på 24 til 27 minut­ter, som en slags buf­fer når det vir­ke­lig begyn­ner å bli hardt. 

Etap­pen er på man­ge måter en typisk “inn i Pyrine­ene” etap­pe, selv om det her er årets tred­je Pyrine­etap­pe. Den star­ter litt syd for Tou­lou­se, og set­ter kur­sen inn mot Pyre­ne­ene. I lav­lan­det før vi kom­mer inn i Pyre­ne­ene, dyr­kes det en del vin. Det er vin som er klas­si­fi­sert på IGP-nivå, nivå­et under AOP. Når jeg skri­ver det­te frdig er jeg i Frank­ri­ke. Her har jeg bl.a. et vinat­las hvor det også står en del om IGP-områ­de­ne, selv om det ikke er like detal­jer­te omta­ler som av AOP-områ­de­ne. I det vinat­la­set for Frank­ri­ke som jeg har hjem­me i Oslo, står det bare om AOP-klas­si­fi­ser­te områ­der. Der­for vet jeg nå litt mer om det­te områ­det enn jeg gjor­de for noen dager siden.

Vinen her­fra kan klas­si­fi­se­res som IGP Com­té Tolo­san. Geo­gra­fisk er det et vel­dig stort områ­de. Det strek­ker seg fra Atlan­ter­ha­vet i vest til gren­sen mot Lan­gue­doc i øst, fra Pyre­ne­ene i syd til Can­tal i nord­øst. Det pro­du­se­res rød‑, hvit og rosé­vin av man­ge uli­ke dru­er. Gårs­da­gens etap­pe gikk også innen­for områ­det Com­té Tolo­san, med der var det uan­sett ikke håp om å fin­ne vin.

Det pro­du­se­res mye utmer­ket IGP-klas­si­fi­sert vin. Reg­le­ne for IGP-klas­si­fi­se­ring er mind­re stren­ge enn for AOP-klas­si­fi­se­ring. Det kan være noen pro­du­sen­ter som eks­pe­ri­men­te­rer med and­re drue­sor­ter enn de som er til­latt i AOP-klas­si­fi­se­rin­gen, det kan være nabo­om­rå­det som akku­rat fal­ler uten­for det AOP-klas­si­fi­ser­te områ­det, det kan være rosé­vin fra et områ­de hvor AOP-klas­si­fi­se­rin­gen bare gjel­der for rødvin, osv. Om jeg har opp­fat­tet det rett er det AOP klas­si­fi­se­rin­ger for rødvin og hvit­vin i Bor­deaux, men ikke for rosé­vin. Så rosé­vin fra Bor­deaux er klas­si­fi­sert som IGP Atlan­ti­que. Men for alle de eksemp­le­ne jeg kjen­ner til, har de IGP-klas­si­fi­ser­te vine­ne AOP-viner som de kan “støt­te seg til”, og som har etab­lert områ­det som et vin­om­rå­de. Jeg kjen­ner ikke til at IGP-klas­si­fi­ser­te viner i seg selv har vært til­strek­ke­lig til å etab­le­re et vinområde.

Det fin­nes gans­ke sik­kert noen ambi­siø­se vin­pro­du­sen­ter også i det­te områ­det som lager utmer­ket vin. Men de er vans­ke­li­ge å fin­ne fram til og det er vans­ke­lig å fin­ne vine­ne uten­for det loka­le områ­det. Til etap­pe 13 nevn­te jeg at jeg begyn­te å fin­ne gode viner fra Lan­gue­doc ved å spør­re etter regional/lokal vin på res­tau­ran­ter. Jeg har ikke gjort det akku­rat her, men jeg har gjort det i Arié­ge litt len­ger øst, som på man­ge måter er et til­sva­ren­de områ­de. Og et områ­de som TdF-etap­per ofte går gjen­nom på vei til Pyre­ne­ene. Det har ikke vært noen suk­sess. Jeg har bedt om lokal vin, og har blitt anbe­falt viner fra Gail­lac, som er gans­ke mye len­ger nord, og Jurançon, som vi kom­mer til i mor­gen. Det er ikke viner jeg vil­le reg­ne som loka­le i det­te området. 

På and­re halv­del av 1800-tal­let, og litt inn på 1900-tal­let her­jet vin­lu­sen phyl­lox­e­ra i Euro­pa. Den var blitt med som blind­pas­sa­sjer på noen vin­stok­ker som var impor­tert fra USA. Den angrep røt­te­ne og i løpet av en del tiår tok den knek­ken på det mes­te av vin­stok­ke­ne i Euro­pa. Løs­nin­gen skul­le også kom­me fra USA, ved at vin­stok­ke­ne der­fra var immu­ne mot phyl­lox­e­ra. Gam­le vin­stok­ker i Euro­pa ble revet opp, og det ble plan­tet vin­stok­ker fra USA, og man podet så euro­pe­is­ke drue­ty­per på dis­se. Det er kost­bart å rive opp alle gam­le plan­ter og plan­te nytt. Det går noen år før en ny vin­stokk begyn­ner å gi god avling. Vin­stok­ke­ne har gjer­ne vel­dg dype røt­ter, som gjør at de kan fin­ne vann og næring dypt nede i bak­ken, og der­med kan vokse på gans­ke tør­re ste­der. Det tar noen år før røt­te­ne har blitt til­strek­ke­lig dype. Det­te er for­øv­rig også en av grun­ne­ne til at det i reg­le­ne for man­ge klas­si­fi­ser­te viner ikke er til­latt med kuns­tig vann­ing. Hvis vin­stok­ke­ne får jevn­lig til­gang til vann på den­ne måten, gra­ver ikke røt­te­ne seg like dypt ned.

En del ste­der hvor det had­de vært dyr­ket vin, ble det ikke plan­tet nye vin­stok­ker etter phyl­lox­e­rea­ens angrep. Phyl­lox­e­ra­en spred­de seg ikke like fort som dagens koro­noa­vi­rus, og traff ikke sam­ti­dig alle ste­der. De områ­de­ne vi er inne i nå, ble angre­pet av phyl­lox­e­ra gans­ke sent. Når man and­re ste­der had­de begynt å kom­me over den­ne kata­stro­fen og igjen had­de begynt å pro­du­se­re vin, kun­ne ikke eller orket ikke vin­bøn­de­ne det­te områ­det å plan­te nye vin­stok­ker. De gikk hel­ler over til å dyr­ke noe annet.

Gra­ver vi oss litt ned i his­to­ri­en, kan vi lese om områ­der hvor det tid­li­ge­re ble pro­du­sert god vin og som kan­skje også var kjent for god vin. Men hvor hele vin­pro­duk­sjo­nen falt sam­men og ald­ri kom seg igjen etter phyl­lox­e­ra­en. Men vi kan ikke drik­ke historien. 

Jeg begyn­te å skri­ve at det­te er viner som det anta­ge­lig­vis vil være vans­ke­li­ge­re å fin­ne uten­for områ­det. Men så opp­da­get jeg at Vin­mono­po­let har tre rødvi­ner fra Com­té Tolo­san, som kos­ter fra 129 til 272 kro­ner per flas­ke. De er alle end­rue­vi­ner, laget på hver sin drue­type: Mal­bec, Mer­lot og Syrah. Dru­ene er såvidt uli­ke at de nep­pe kan ten­kes å repre­sen­te­re en typisk stil for Com­té Tolo­san. To av vine­ne er fra sam­me pro­du­sent, Domai­ne de Ribo­n­net, som lig­ger gans­ke nær dagens start­by Muret. Så lær­te jeg noe nytt i dag også. Jeg har ikke smakt noen av vine­ne, men de kan være verdt å tes­te innen nes­te gang Touren kom­mer til det­te områ­det. Men fort­satt har jeg ikke klart å fin­ne holde­punk­ter for å si at vin­om­rå­det Com­té Tolo­san har en egen iden­ti­tet. Nes­te gang jeg kom­mer til det­te områ­det, vil jeg for­sø­ke å fin­ne lokal vin. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 16. etappe: Pas de la Case — Saint-Gaudens

Det var trist at Edvald Boa­sson Hagen kom uten­for tids­gren­sen og ikke får fort­set­te Tour de Fran­ce. Han har ikke vært sitt gam­le jeg, men jeg had­de ikke ven­tet at han skul­le ryke ut på den­ne måten. Men er man tom for kref­ter, så er man tom for kref­ter. Jeg fulg­te etap­pen på fransk TV, og av en eller annen mer­ke­lig grunn er ikke de så opp­tatt av de nors­ke syk­lis­te­ne. De var vel­dig opp­tatt av hvor­dan det gikk med Guil­lau­me Mar­tin, men sa ikke noe om Edvald. 

Det er sær­lig etter and­re hvile­dag man ser at ryt­ter­ne rea­ge­rer ulikt på hvi­len. Alle er slit­ne og har gans­ke sik­kert sett fram til hvile­da­gen. Men noen kom­mer ikke ordent­lig i gang igjen, i alle fall ikke med en gang. Selv om de fær­res­te av oss har vært i nær­he­ten av å være så utslitt som ryt­ter­ne er etter to uker med knall­hard syk­ling, kjen­ner vi litt av det­te: Vi har gått (eller syk­let) langt, har satt oss ned, kan­skje tatt av oss sek­ken og har spist. Da kan det være tungt å fort­set­te. En dag er kan­skje ikke nok etter det ryt­ter­ne har vært gjen­nom. I år kom­mer i til­legg at noen skal syk­le i OL, og må resti­tu­ere og omstil­le seg før de rit­te­ne star­ter. Så langt har jeg bare fått med meg at Vin­cen­zo Nibali for­la­ter Touren nå, for å kon­sen­tre­re seg om OL. Vi får se hvor man­ge som star­ter i dag.

Det kom­mer til å bli tre spen­nen­de dager. Noen på Twit­ter har kom­men­tert at det blir mer inter­es­sant når den ster­kes­te ryt­te­ren ikke har det ster­kes­te laget. Noe av det spen­nen­de de kom­men­de dage­ne blir om noen kla­rer å set­te inn et avgjø­ren­de angrep på Tadej Poga­car, noe jeg tvi­ler på. Men han har vist enkel­te svak­hetstgn. Vide­re kam­pen om klatre­trøy­en. Og ikke minst: Vil Mark Caven­dish over­le­ve Pyre­ne­ene og bli med hele vei­en til Paris? For meg er det­te det mest spen­nen­de i dage­ne som kom­mer. I kam­pen om den grøn­ne trøy­en hjel­per det ikke hvor man­ge poeng man har, hvis man ikke full­fø­rer Touren. Man behol­der etappe­sei­re­ne, men får ikke den grøn­ne trøyen.

På papi­ret ser ikke dagens etap­pe så vel­dig hard ut. Men det er ikke akku­rat noen opp­var­mings­øvel­se etter hvile­da­gen. Også det­te kan være en etap­pe hvor noen kan vin­ne fra et brudd.

Etap­pen star­ter i Andor­ra, om enn rett innen­for gren­sen mot Frank­ri­ke. Hvis vi skal tro Tour de Fran­ces nett­side med infor­ma­sjon om ste­det, er vin blant ste­dets spe­sia­li­te­ter. Men jeg tror ikke på dem den­ne gan­gen. Som jeg nevn­te til 15. etap­pe, har jeg fun­net fem vin­pro­du­sen­ter i Andor­ra. Men ingen av dem lig­ger her, oppe i det nord­øst­re hjør­net. De lig­ger alle i syd, gans­ke nær gren­sen mot Spa­nia. Tour de Fran­ce skri­ver også om lokalt øl, men det har jeg ikke for­søkt å fin­ne ut noe mer om. Det fin­nes vel kna­pt et sted len­ger som ikke har et mikro­bryg­ge­ri. De fles­te av dem er ikke sær­lig interessante. 

Vi kan lese om loka­le pøl­ser som bru­kes i loka­le gryte­ret­ter. Smak det om du er der. Men gode pøl­ser lages så man­ge ste­der, så jeg vil ikke anstren­ge meg for å fin­ne de som kom­mer herfra. 

Etap­pen går hele tiden inne i fjel­le­ne. Vin­pro­du­sen­te­ne i And­ror­ra rekla­me­rer med at de pro­du­se­rer vin på opp­til 11–1200 meters høy­de. Dagens etap­pe går mel­lom ca 400 og 1400 meters høy­de. Men vi er på fransk side av Pyre­ne­ene, med nord­vend­te skrå­nin­ger og et kli­ma pre­get av Atlan­ter­ha­vet. Så her skal det godt gjø­res å fin­ne inter­es­sant vin. 

Det er ofte en etap­pe eller to i Pyre­ne­ene hvor vi i prak­sis bare må gi opp. Det­te er en slik etap­pe: Det er ikke noe å hen­te her. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 15. etappe: Céret — Andorre-la-Vieille

Det er noen ryt­te­re man av uli­ke grun­ner begyn­ner å like, ofte ryt­te­re som ikke nød­ven­dig­vis vin­ner så mye. For meg er Bauke Molle­ma en slik ryt­ter. Så jeg lik­te at han vant i går. Jeg reis­te til Frank­ri­ke i går, uten at jeg kom­mer til å se noen av etap­pe­ne live i år. De pas­ser­te mitt områ­de sist tors­dag. Men det betyr at jeg var på rei­se da i de syket i går og ikke fulg­te så godt med. Jeg har måt­tet hol­de meg til resul­tat­lis­ter og opp­sum­me­rin­ger. I opp­sum­me­rin­gen på fransk TV er de, ikke sær­lig over­ras­ken­de, vel­dig opp­tatt av at Guil­lau­me Mar­tin lig­ger på andre­plass sammenlagt.

Dagens etap­pe til Andor­ra er 191,3 km. Ryt­ter­ne skal over fire kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, en andre­ka­te­go­ri og tre første­ka­te­go­ri. Nok en gang er det mål­gang etter ned­kjø­ring fra den førs­te top­pen. Det er gans­ke ufor­ut­sig­bart hvem som vil vin­ne en etap­pe som det­te. Mine elen­di­ge resul­ta­ter i Tour Mana­ger viser at jeg ikke er vel­dig god til å pluk­ke vin­ne­re. Jeg tror ikke at det­te vil være en etap­pe hvor de som er igjen av spur­ter­ne vil få pro­ble­mer med tidsgrensen. 

Jeg tror Tadej Poga­car må ha et uhell om and­re skal slå ham, selv om han har vist at han ikke er uover­vin­ne­lig. Han har sagt at han er sli­ten, men det reg­ner han med at de and­re også er — noe jeg tror han har rett i. Kam­pen om plas­se­rin­ge­ne blant blant de and­re innen­for topp 10 er på man­ge måter mer inter­es­sant enn topplasseringen. 

Jeg håper at kon­kur­ren­te­ne ikke øns­ker at Tadej Poga­car ram­mes av uhell. Sam­ti­dig må de posi­so­ne­re seg for at det kan skje. Til­sva­ren­de gjel­der kam­pen om den grøn­ne trøy­en. Mark Caven­dish har et solid grep om den. Men han må kom­me gjen­nom Pyre­ne­ene og kom­me seg til Paris. Mark Caven­dish er en erfa­ren syk­list og han har et sterkt lag som er moti­vert for å få ham fram til Paris. Sær­lig etap­pen til Luz Ardi­den på tors­dag kan bli en utford­ring. Av de få spur­ter­ne som er igjen, synes Nacer Bou­hanni å være mest utsatt. Are­ka-Sam­sic har bare fire ryt­te­re igjen i rit­tet. De må gjø­re et valg: Skal de bru­ke de begren­se­de res­sur­se­ne de har igjen til å hjel­pe Nacer Bou­hanni gjen­nom Pyre­ne­ene, eller skal de for­sø­ke å hjel­pe Nai­ro Quian­ta­na til å vin­ne klatre­trøy­en. Jeg tror de vil prio­ri­te­re det sis­te, og da kan Nacer Bou­hanni lig­ge tynt an. De and­re som kon­kur­re­rer om den grøn­ne trøy­en må være for­be­redt på at Mark Caven­dish kan ryke ut på tids­gren­sen på en etap­pe, og på å gri­pe de mulig­he­te­ne som da åpner seg. 

I mor­gen er det en hvile­dag som sik­kert man­ge ser fram til. Den sis­te uken kan bli svært spennende. 

I vin­sam­men­heng plei­er Pyre­ne­ene å være det vans­ke­lig­s­tre områ­det langs Tour de Fran­ce. I Alpe­ne fin­ner vi gjer­ne vin i noen syd­vend­te skrå­nin­ger nede i dale­ne. Det er ikke man­ge sli­ke daler i Pyre­ne­ene. På den frans­ke siden av Pyre­ne­ene er skrå­nin­ge­ne stort sett nordvendte. 

Det står at etap­pen går til Andor­re-la-Vie­il­le. Jeg er vant til å kal­le hoved­sta­den Andor­ra la Vel­la, og måt­te fin­ne ut om det var to uli­ke ste­der. Det er det ikke. Det offi­si­el­le språ­ket i Andor­ra er kata­lansk og på kata­lansk heter byen Andor­ra la Vel­la, mens Tour de Fran­ce arran­gø­re­ne har valgt å bru­ke det frans­ke nav­net. Norsk prak­sis ved valg av navne­form, er å bru­ke det nav­net som bru­kes i hjem­lan­det, for­ut­satt at det er et navn som kan fun­ge­re på norsk. Så jeg hol­der fast ved Andor­ra la Vel­la.

Andor­ra er en mer­ke­lig stat. Pyre­ne­ene er bratt, og det er ikke man­ge ste­der det er greit å pas­se­re mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke. Andor­ra lig­ger i et pass hvor man kan krys­se Pyre­ne­ene. Belig­gen­he­ten gjør at lan­det er uin­ter­es­sant for de fles­te, bort­sett fra for noen skatte­flykt­nin­ger — blant dem noen syk­lis­ter og alpi­nis­ter. Jeg tror ikke det er intekts­skatt i Andor­ra. Det har dess­uten en stra­te­gisk belig­gen­het for Spa­nia og Frank­ri­ke, en belig­gen­het som gjør at beg­ge øns­ker at den and­re ikke skal få kon­troll over lan­det. Det er et coprin­ci­pat, styrt av to prin­ser. Dis­se to prin­se­ne er den frans­ke pre­si­den­ten og bis­ko­pen i Urgell i Spa­nia — som visst­nok sty­rer på veg­ne av Paven. I en av bøke­ne jeg en gang les­te om Andor­ra, sto det at blant dis­se prin­se­nes pri­vi­le­gi­er var ret­ten til en natt med den penes­te piken i Andor­ra en gang i året. Om det­te er en tra­di­sjon som fort­satt opp­rett­hol­des, hvor­dan piken vel­ges ut og hva den utvalg­te even­tu­elt måt­te mene om det­te, vet jeg ikke noe om. Det har blitt inn­ført en form for demo­kra­ti. Men jeg har ikke satt meg grun­dig inn i den andor­rans­ke kon­sti­tu­sjo­nen, så jeg vet ikke hvor­dan det fun­ge­rer og for­hol­det er mel­lom et lokalt par­la­ment og de to prinsene.

Da Fran­cois Mit­te­rand var pre­si­dent i Frank­ri­ke men­te han at det var noe tull at han skul­le være prins i Andor­ra, så han vil­le si fra seg det­te. Det er ikke vans­ke­lig å for­stå det syns­punk­tet. Det skap­te en viss panikk i Andor­ra. Fol­ke­ne er ser seg tjent med den­ne “ter­ror­ba­lan­sen” mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke. Hvis den frans­ke pre­si­den­ten skul­le fra­si seg sin posi­sjon, vil­le Spa­nia få for stor inn­fly­tel­se. Det skjed­de ikke, så den frans­ke pre­si­den­ten er fort­satt prins i Andorra.

Andor­ra er et nøy­tralt land, og har ikke eget for­svar. Det var det­te som fikk Lille­bjørn Nil­sen til å skri­ve den­ne hyld­nings­san­gen til Andorra:

Han tok nok litt feil da han skrev at de lever av det som jor­da gir og lager hat­ter og sko. En vel­dig liten del av area­let i Andor­ra, ca 2% er dyr­ket. Det er noen tusen sau­er og ca 1500 kyr i Andor­ra. Befolk­nin­gen lever nok mest av (ski)turister og shop­ping­tur­s­ter, samt “pri­va­te ban­king”. I 2009 ble Andor­ra, sam­men med Liech­ten­stein og Mona­co, fjer­net fra OECDs lis­te over skatte­pa­ra­di­ser som ikke sam­ar­bei­der med and­re land i finans- og skatte­sa­ker. Så som skatte­pa­ra­dis for å gjem­me bort pen­ger er det ikke like para­di­sisk som det en gang var. 

Andor­ra la Vel­la er som en stor tax free butikk. Jeg les­te et sted at Andor­ra har en mer­verdi­av­gift på 4,5% og ingen sær­av­gif­ter, men akku­rat det­te har jeg ikke grans­ket vel­dig nøye. Det kom­mer vel­dig man­ge dags­tu­ris­ter fra Spa­nia og Frank­ri­ke på shop­ping­tur. Når utlen­din­ger hand­ler vel­dig mye, kan et lite land kla­re seg bra med en lav avgifts­sats. Total­be­lø­pet bli like­vel gans­ke høyt. 

Toll­kon­trol­len inn til Spa­nia og Frank­ri­ke synes å være gans­ke grun­dig. I alle fall plei­er det å være lan­ge køer ved gren­se­ne til Spa­nia og Frank­ri­ke om etter­mid­da­gen. Vår erfa­ring er at når tol­ler­ne opp­da­ger at vi ikke er loka­le, er de lite inter­es­sert i oss. Men vi må stå i den sam­men køen før vi kom­mer så langt at tol­ler­ne kan opp­da­ge det. Kom­mer man vei­en om Andor­ra mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke, har vi kom­met til at det er guns­tig å kjø­re inn til Andor­ra om ettermiddagen/kvelden, over­nat­te og så kjø­re ut nes­te for­mid­dag. Da går man klar av de lan­ge køene. Hvis man er off sea­son, som man van­lig­vis er i norsk som­mer­fe­rie­tid, kan man få gans­ke bil­lig over­nat­ting i Andorra. 

Det er også gans­ke mye smug­ling fra Andor­ra til Spa­nia og Frank­ri­ke, langs små­vei­er oppe i fjel­le­ne. Om jeg har for­stått det rett, smug­les det sær­lig siga­ret­ter. En gang vi kjør­te en liten krølle­vei fra Frank­ri­ke inn i Spa­nia ble vi plut­se­lig stop­pet av poli­ti­et. De vil­le se våre pass. Da de så vi var nors­ke, smil­te de og vin­ket oss vide­re. Vi antok at vi had­de kom­me langs en van­lig smug­ler­rute, selv om vi ikke kom fra Andor­ra den gangen. 

Andor­ra er det enes­te ste­det jeg har vært hvor det nær­mest er (eller i alle fall var) pal­le­salg av siga­ret­ter, og folk i butik­ke­ne del­te ut smaks­prø­ver. Jeg så en gang noen tall for omset­ning av siga­ret­ter i Andor­ra. Hvis det­te røy­kes av folk som bor der og sel­ges til folk som tar med seg lov­lig kvo­te inn i Spa­nia eller Frank­ri­ke, må det være et land av folk som røy­ker med beg­ge hen­de­ne — minst.

Da jeg gjor­de rese­arch før den­ne etap­pen for å se om jeg kun­ne fin­ne noe drik­ke, fant jeg mest opp­lys­nin­ger om hvor man kun­ne kjø­pe bil­lig vin og brenne­vin i Andor­ra, som ikke er det jeg er inter­es­sert i. Men jeg opp­da­get også at noen nå har star­tet vin­pro­duk­sjon i Andor­ra. Det er fem pro­du­sen­ter, og pro­duk­sjo­nen er liten. Det er hel­ler ikke lett å fin­ne infor­ma­sjon om dem. Det er mest turist­in­for­ma­sjon, og den plei­er å for­tel­le om den fan­tas­tis­ke vinen de pro­du­se­rer i områ­det, uten at den infor­ma­sjo­nen plei­er å være sær­lig tro­ver­dig. Jeg reg­ner med at den ikke sel­ges uten­for Andor­ra. Jeg har notert meg at nes­te gang jeg måt­te kom­me til Andor­ra vil jeg kjø­pe lokal vin. Men enn så len­ge vet jeg ikke mer enn at det i alle fall fin­nes noe lokal­pro­du­sert vin. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 14. etappe: Carcassonne — Quillan

Så hen­tet Mark Caven­dish sin 34. etappe­sei­er i Tour de Fran­ce og tan­ge­rer Eddy Merckx’ “uslåe­li­ge” rekord. Jeg har ikke over­sikt over hvem som er den nes­te på den lis­ten og hvor man­ge sei­re han har. Spørs­må­let er nå om Caven­dish kla­rer en sei­er til og tar rekor­den ale­ne. Han har to sjan­ser til. Da må laget få ham gjen­nom Pyre­ne­ene, og det kan bli en utford­ring. Jeg tror tors­da­gens etap­pe til Luz Ardi­den vil bli den størs­te uford­rin­gen for de som sli­ter med tids­gren­se­ne i fjel­let. Men vi får kom­me til­ba­ke til den når vi kom­mer dit. Kom­mer han til Paris, er det på ti08de å leg­ge opp mens han er på en ny, og sann­syn­lig­vis hans sis­te karrieretopp. 

Dagens etap­pe gir en for­smak på Pyre­ne­ene. Men det er bare en for­rett. Etap­pen har ikke de aller tøf­fes­te stig­nin­ge­ne. De som vil sam­le poeng til klatre­trøy­en kan angri­pe her. Spur­ter­ne er sjanse­løse så spurt­la­ge­ne vil spa­re kref­te­ne. Lage­ne med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner har hel­ler ikke mye å kjø­re for i dag. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om et brudd går inn også på den­ne etappen.

Vi kan ta med oss noe vin fra start. Etter star­ten i Car­cas­son­ne kom­mer vi inn i områ­det Mal­pe­re. Nav­net Mal­pè­re kom­mesr fra det occi­tans­ke nav­net male pey­re som er en lokal type sandstein.

Mal­pè­re er det vest­ligs­te vin­om­rå­det i Lan­gue­doc. Her møtes “Mid­del­ha­vet” og “Atlan­ter­ha­vet”. Det er selv­føl­ge­lig ikke have­ne som møtes — vi er et godt styk­ke inne i lan­det. Men her fin­ner man både mid­del­havs­dru­er og dru­er kjent fra atlan­ter­havs­re­gio­ner, som Bor­deaux. Områ­det fikk AOC sta­tus så sent som i mai 2007, etter å ha hatt VDQS sta­tus siden 1983. Og som nevnt mer­kes atlan­ter­havs­vin­den godt i områ­det. Ryt­ter­ne kan også kom­me til å mer­ke den­ne vin­den når de krys­ser her.

Mer enn 90% av vin­pro­duk­sjo­nen er rødvin, som i hoved­sak lages på dru­ene Mer­lot, Cot (Mal­bec) og Cin­sault. Mer­lot, som man sær­lig for­bin­der med St. Emil­lon og Pome­rol i Bor­deaux, utgjør mer enn 50% av pro­duk­sjo­nen. Også Cot, som gene­relt er mer kjent som Mal­bec , er en drue som sær­lig for­bin­des med Bor­deaux (og Argen­ti­na), mens Cin­sault er mer van­lig rundt Middelhavet.

Res­ten av vinen er rosé­vin, som i hoved­sak lages på dru­ene Cin­sault, Gre­nache og Lla­do­ner pelut. Det­te er drues som for­bin­des med Mid­del­ha­vet og Rhô­ne. Men så er da også rosé­vin i utpre­get grad en Mid­del­havs­vin. Skjønt rosé­vi­nens popu­la­ri­tet gjør at vi nå også kan få rosé­vin fra Bordeaux. 

Etap­pen pas­se­rer litt vest for Limoux. Men vi kan ikke være så nøye, så vi tar med oss vin fra Limoux. Limoux er et av de områ­de­ne som hev­der å være der hvor man først laget mus­se­ren­de vin. Den førs­te mus­se­ren­de vinen var nok mer resul­tat av uhell enn noe man øsn­ket å lage. Når vinen var til­syne­la­ten­de utgjæ­ret, ble den tap­pet på flas­ker. Den ble så lig­gen­de over vin­te­ren. Men når det ble var­me­re utover vår­en, vis­te det seg at vinen ikke var utgjæ­ret like­vel. Det star­tet en ukon­trol­lert andre­gangs­gjæ­ring i noen flas­ker. Flas­ke­ne var ikke laget for å tåle tryk­ket det­te før­te til, så flas­ker eks­plo­der­te. Hvem som egent­lig var først, vet vi ikke sik­kert. Men det vi vet er at Limoux er det områ­det som kan doku­men­te­re den elds­te pro­duk­sjo­nen av mus­se­ren­de vin, fra 1543. I Limoux hev­der de at DOM Per­rig­non lær­te tek­nik­ken i Limoux før han reis­te til Champagne.

I Limoux lager de tre for­skjel­li­ge typer mus­se­ren­de vin. Den helt tra­di­sjo­nel­le er Blan­quet­te de Limoux laget med det de kal­ler Met­hode Ancest­ra­le, som er beskre­vet oven­for. Pro­duk­sjons­me­to­den og dru­ene, Mauzac, er de sam­me som de bru­ker til den tra­di­sjo­nel­le mus­se­ren­de vinen i Gail­lac, som de kal­ler Met­hode Gail­lac. Vinen tap­pes på flas­ker før den er utgjæ­ret, og gjæ­rer fer­dig på flas­ken. Jeg har tid­li­ge­re nevnt at nå som pet nat viner har blitt popu­læ­re, har fle­re begynt å lage mus­se­ren­de vin på den­ne måten. 

Det man kan kal­le den van­li­ge Blan­quet­te de Limoux inne­hol­der minst 90% mauzac, og res­ten char­don­nay og che­nin blanc. Den pro­du­se­res med tra­di­sjo­nell meto­de, med etter­gjæ­ring på flaske.

Cré­mant de Limoux er en mer moder­ne mus­se­ren­de vin, laget med tra­di­sjo­nell meto­de, som all cré­mant. Den­ne lages i hoved­sak på char­don­nay og che­nin blanc. Det kan være 40–70% char­don­nay og 20–40% che­nin blanc, men de kan til sam­men ikke utgjø­re mer enn 90%. Det kan være 10–20% mauzac og inn­til 10% pinot noir. Vinen skal lag­res, sur lie (på gjær­res­te­ne) i mini­mum et år før andregangsgjæring.

I Vin­mono­po­lets utmer­ke­de podkast har de en del blind­sma­kin­ger. En skjen­ker en vin eller noe annet i svar­te glass, slik at de som skal sma­ke ikke kan se hva som er i glas­set. De ser ikke om det er hvit- eller rødvin, mus­se­ren­de, øl, cider eller noe annet. I en epi­so­de blind­smak­te de en mus­se­ren­de vin, og alle var sik­re på at det­te måt­te være en champag­ne. Det vis­te seg å være en cré­mant de Limoux. I den podkas­ten er de vel­dig nøye med å ikke mar­keds­føre noen pro­duk­ter, så de nev­ner ald­ri pro­du­sent­navn. Jeg skul­le gjer­ne ha visst hvil­ken vin de smak­te den gan­gen, som var så god at eks­per­ti­sen var sik­re på at det var champagne.

Det pro­du­se­res også hvit­vin i Limoux, og noe rødvin, i hoved­sak av mer­lot. Men det er den mus­se­ren­de vinen som er mest inter­es­sant. Jeg vil­le valgt en mus­se­ren­de vin fra Limoux, kan­skje fulgt av en rødvin fra Mal­pè­re. Når vi kom­mer inn mot fjel­le­ne, kan vi i prak­sis glem­me å lete etter mer vin. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 13. etappe: Nîmes — Carcassonne

Det var ingen over­ras­kel­se at det ble en brudd­sei­er i går. Jeg liker den­ne måten å gjø­re det på som Nils Politt gjor­de det i går: Gå i brudd, og så kjø­re fra brud­det. Dess­ver­re lyk­tes det ikke for Edvald Boa­sson Hagen i går heller. 

Dagens etap­pe er flat, den sis­te fla­te før Pyre­ne­ene. Det er en kate­go­ri­sert stig­ning, en fjer­de­ka­te­go­ri som kom­mer gans­ke tid­lig. Selv om etap­pen reg­nes som flat, er det en del opp og ned, selv om det ikke er vel­dig kre­ven­de stig­nin­ger. Som en små­kupert trans­porte­tape mel­lom Alpe­ne (med Mont Ventoux i for-Alpe­ne) og Pyre­ne­ene, er det typisk en etap­pe hvor et brudd kan gå inn. Så len­ge det er ufar­li­ge ryt­te­re i brud­det, vil lage­ne hel­ler spa­re kref­te­ne til Pyre­ne­ene. Så et resul­tat som i går vil ikke over­ras­ke, og det blir akku­rat like ufor­ut­sig­bart. Ingen vet hvem som kom­mer til å være i et avgjø­ren­de brudd, annet enn at det ikke vil være noen av de som kjem­per for noe i et eller annet sammendrag.

Ser man bare på pro­fi­len, ser det ut som en typisk etap­pe for spur­ter­ne. Men på Tour de Fran­ce net­tis­der min­ner Chris­ti­an Prud­hom­me om at etap­per inn til Car­cas­son­ne ald­ri har endt med massespurt.

Det­te er også en etap­pe hvor vind kan få stor betyd­ning. Hele etap­pen kan være vind­ut­satt, men den er sær­lig utsatt på slut­ten. Jeg har nok en gang hen­tet fra NASAs sate­litt­bil­de. Pyre­ne­ene er som en høy og bratt vegg i gren­sen mel­lom Frank­ri­ke og Spa­nia. Car­cas­son­ne befin­ner seg der pas­sa­sjen mel­lom Pyre­ne­ene og den syd­li­ge utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­tral, Mon­tag­ne Noir er på det sma­les­te. Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir dan­ner en trakt. Vind fra Atlan­ter­ha­vet kom­mer inn over det områ­det som kal­les Aqui­tai­ne-bas­sen­get, pres­ses ofte gjen­nom den­ne trak­ten og får god fart. Vin­den er ofte såpass kraf­tig at det er skilt som adva­rer om kraftg side­vind på motor­vei­en langs Middelhavet. 

Lan­gue­doc er det områ­det i Frank­ri­ke hvor det pro­du­se­res mest vin. Det­te er mitt hjem­me­om­rå­de i Frank­ri­ke. Vi kjøp­te en lei­lig­het i Lan­gue­doc i 2005, og siden har jeg til­brakt mye tid der. Det bil­det jeg har valgt som illust­ra­sjon til årets serie, er tatt et tid­li­ge­re år da en Tour de Fran­ce etap­pe gikk gjen­nom den­ne delen av Lan­gue­doc, i 2012, også den gang 13. etap­pe. Vi sto da langs etap­pen og så på. Korona­pan­de­mi­en har gjort at jeg ikke har vært i Frank­ri­ke siden febru­ar 2020. I år rei­ser jeg til Frank­ri­ke dagen etter at Tour de Fran­ce har vært gjen­nom områ­det, så jeg går glipp av etap­pen den­ne gangen. 

Da vil kom dit, had­de jeg man­ge av de van­li­ge for­dom­me­ne mot viner fra Lan­gue­doc-Rou­sil­lon: Det var bil­lig kon­sum­vin, ikke kva­li­tets­vin. Det har nok vært rik­tig, og det pro­du­se­res fort­satt mye bil­lig kon­sum­vin. Vi skal ikke glem­me at fer­men­te­ring er en av de tra­di­sjo­nel­le kon­ser­ve­rings­me­to­de­ne for mat. Fer­men­tert drue­saft, alt­så vin, var en del av kost­hol­det. Det ble pro­du­sert sto­re meng­der bil­lig vin som ble sendt med tog, ikke minst til gru­ve- og indu­s­tri­om­rå­de­ne i nord. Jeg tror ikke at gruve­ar­bei­der­ne i kull­gru­ve­ne var vinsnob­ber. En av byg­nin­ge­ne mot Place de la Come­die i Montpel­li­er er pry­det med et relief som viser det eie­ren av byg­get lik­te best, nem­lig det som had­de gjort ham rik: Vin­dru­er, vin­pres­sen og jernbanen. 

Som i så man­ge vin­om­rå­der, har vi sett en kraf­tig økning i kva­li­te­ten. Lan­gue­doc har vært, og kan­skje er det fort­satt et områ­de hvor man kan kjø­pe vin­mark eller area­ler som kan gjø­res om til vin­mark, rela­tivt rime­lig. Det­te har gjort det mulig for unge ambi­siø­se per­soner å star­te vin­pro­duk­sjon. Utvik­lin­gen star­tet på 1970-tal­let, og skjøt fart på 1990-tal­let. Det områ­det som var AOC Coteaux de Lan­gue­doc var stort, mang­fol­dig og uover­sikt­lig. Det har nå end­ret navn til AOP Lan­gue­doc, men det er også etab­lert nye klas­si­fi­ser­te områ­der innen­for AOP Languedoc. 

Vi har også her sett at man har revet opp vin­mar­ker med tra­di­sjo­nel­le dru­er som carig­nan og cin­sault, og erstat­tet dem med “edle­re” dru­er som f.eks. syrah. Jeg har sett den­ne utvik­lin­gen beskre­vet omtrent slik, dog med refe­ran­se til and­re vin­om­rå­der enn Lan­gue­doc: Vin­pro­du­sen­te­ne så at pro­du­sen­ter fra mer pre­sti­sje­fyl­te områ­der fikk bed­re betalt for sin vin, og at de bruk­te and­re dru­er. Da rev man­ge vin­bøn­der opp sine gam­le vin­plan­ter for å plan­te edle­re drue­ty­per (egent­lig podet de vel dis­se på sine vinstokker). 

Med tiden opp­da­get man at det ikke nød­ven­dig­vis var drue­ty­pen som var pro­ble­met, men hva de gjor­de med dru­ene. Man kan lage utmer­ket vin med dru­er som har tra­di­sjon på ste­det, om de bare sat­ser på kva­li­tet. En del pro­du­sen­ter har i ste­det valgt å sat­se på tra­di­sjo­nel­le dru­er, og har vist at med redu­sert utbyt­te er det mulig å lage kva­li­tets­vin også av dis­se. Det­te er en trend man ser man­ge ste­der, og det er en trend jeg liker. Det gir mer inter­es­san­te resul­ta­ter når man vil utvik­le en egen­art basert på tra­di­sjon, hel­ler enn at de sam­me “inter­na­sjo­na­le” dru­ene plan­tes alle ste­der, med viner som er OK, men som mang­ler egenart. 

Jeg har tid­li­ge­re nevnt at man­ge frans­ke viner er “blan­dings­vi­ner”, laget med fle­re dru­er. I noen områ­der lages topp­vi­ner med bare én drue. Bourgog­ne er et frem­ra­gen­de eksem­pel. Men ofte har uli­ke dru­er hver sine ting å bidra med. Jeg sam­men­lig­ner ofte med musikk. Johann Sebas­ti­an Bachs Cha­con­ne for solo fio­lin fra Parti­ta in D minor BWV 1004 er et fan­tas­tisk musikk­styk­ke. Det sam­me er hans cel­lo suit­er, BWV 1007–1012. Men det blir ofte mer inter­es­sant når man set­ter fle­re instru­men­ter sam­men til f.eks. en stryke­kvar­tett, frem­for bare å ha solo­in­stru­men­ter. Slik kan det også være når man set­ter sam­men fle­re dru­er med litt uli­ke egen­ska­per. I man­ge musikk­grup­per er trom­mer vik­tig. Men man skal være svært god om trom­mer ale­ne skal være sær­lig interesseant.

Når det er sagt, synes jeg også det er inter­es­sant å sma­ke viner laget av bare en drue, for å bli kjent med druen. 

Dagens etap­pe går litt inne i lan­det, for en stor del gjen­nom vin­om­rå­de­ne som er mer­ket på det­te kar­tet. Kar­tet er ikke helt opp­da­tert, da fle­re områ­der har fått egne klas­si­fi­se­rin­ger etter at det ble laget.

Hver gang anled­nin­gen har bydd seg, har jeg sitert Vin­mono­po­lets pro­dukt­sjef Trond Otreb­ski som beskrev sitt møte med Lan­gue­doc-Rous­sil­lon i Vin­bla­det 4/09 (dess­ver­re er ikke tid­li­ge­re utga­ver på nett), da Vin­mono­po­let valg­te Lan­gue­doc-Rous­sil­lon som fokusområde:

- Det folk for­bin­der med vin fra Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er først og fremst kvan­ti­tet, sier Otreb­ski. Ja, han inn­røm­mer at det nok var det han først tenk­te selv også da han gikk i gang med arbei­det. Det­te er tross alt ver­dens størs­te vinområde!

Han var på jakt etter viner av høy­ere kva­li­tet og i en ny og anner­le­des stil enn det som fan­tes i sort­i­men­tet fra før — ikke så varm frukt­ka­rak­ter og mer preg av jor­da dru­ene har vokst i.

- Men vi fikk litt av en over­ras­kel­se da vi kom hit og så hvor fan­tas­tisk høy kva­li­te­ten var. Og plut­se­lig end­ret målet vårt seg. Istenden­for å lete etter gode vin­der til mode­ra­te pri­ser, øns­ket vi nå å fin­ne topp­vi­ner i alle pris­klas­ser — vir­ke­lig seriø­se viner som tåler sam­m­n­lik­ning med vin fra de bes­te vin­om­rå­de­ne i Frankrike.

(…)

Her fin­nes “Grand Cru-er” på høy­de med dem en fin­ner i Bur­gund. Vinen har en annen stil, men når det gjel­der kva­li­tet, lig­ger de abso­lutt ikke til­ba­ke for noe, mener han.”

Jeg får leg­ge til at det har vært fle­re for­søk på å lage over­sik­ter over “grand cru” pro­du­sen­ter. Det er ingen offi­si­ell klas­si­fi­se­ring. Men noen av de bes­te pro­du­sen­te­ne er all­tid å fin­ne blant de utvalg­te hver gang noen for­sø­ker å lage sli­ke kåringer.

Man må beta­le for kva­li­tets­vin også fra det­te områ­det. Men her beta­ler man en rela­tivt stør­re del for vinen, og mind­re for eti­ket­ten. Jeg har et inn­trykk av at noen tar inn et par­ti kva­li­tets­vin, som viser seg vans­ke­lig å sel­ge. Selv om vinen ikke er vel­dig dyr i for­hold til den kva­li­te­ten man får, lig­ger den gode vinen ofte over man­ges smerte­gren­se, som gjer­ne er rundt 200 kr. Folk kvi­er seg for å beta­le fra 250 til 1 000 kr per flas­ke når vinen kom­mer fra områ­der med liten pre­sti­sje. Man fin­ner mye rime­lig vin fra områ­det. Vin­mono­po­let har vin fra Lan­gue­doc fra ca 100 kro­ner per flas­ke. Når jeg er i Frank­ri­ke drik­ker jeg lokal vin. Men når jeg er hjem­me i Nor­ge kjø­per jeg i liten grad viner fra mitt frans­ke hjem­me­om­rå­de — da kan jeg drik­ke vin fra and­re områ­der. Jeg har der­for ikke mye erfra­ing med Vin­mono­po­lets utvalg av Languedoc-vin. 

Da vi etab­ler­te oss i regio­nen, var jeg inter­es­sert i å bli bed­re kjent med regio­nens viner. Star­ten var å be res­tau­ran­ter anbe­fa­le viner fra områ­det, og jeg mer­ket meg områ­de­ne vine­nen kom fra og pro­du­sen­ter. Min fransk er langt fra så god som den bur­de være, men den ikke len­ger så dår­lig at jeg har panikk for å måt­te snak­ke fransk om jeg opp­sø­ker en vin­hand­ler eller vin­pro­du­sent. Så jeg begyn­te å dris­te meg til ikke bare å vel­ge vin fra selv­be­tje­nings­hyl­le­ne i sto­re super­mar­ke­der, men til også å opp­søke vin­hand­le­re (som gjer­ne har spe­sia­li­sert på på regional/lokal vin) og vinprodusenter.

Områ­det er først og fremst et rødvins­om­rå­de, med viner laget på typis­ke mid­del­havs­dru­er som Syrah, Gre­nache, Mour­ve­d­re, Carig­nan og Cin­cault. Rosé­vin er mote­vin, så det pro­du­se­res også — stort sett av de sam­me dru­ene som bru­kes til rødvin. Det pro­du­se­res også en del hvit­vin. Et par områ­der er sær­lig kjent for pro­duk­sjon av hvit­vin. Det er Picpoul du Pinet, som lig­ger innen­for Bas­sin de Thau. Bas­sin de Thau er en lagu­ne hvor det dri­ves stor­stilt opp­drett av østers, blå­skjell m.m. Picpoul du Pinet er en lett og syre­frisk hvit­vin laget av dru­en Picpoul som pas­ser godt til skall­dy­re­ne fra Bas­sin de Thau. I områ­det La Cla­pe, som lig­ger uten­for Narbon­ne, pro­du­se­res det mest rødvin. Men det er hvit­vi­nen områ­det er sær­lig kjent for. Dis­se hvit­vins­om­rå­de­ne lig­ger nær kys­ten, mens dagens etap­pe stort sett går litt len­ger inne i lan­det. Men som vi kom­mer til­ba­ke til, pro­du­se­res det hvit­vin der også. 

Når vi snak­ker om vin, bru­ker vi gjer­ne beteg­nel­sen Lan­gue­doc-Rou­sil­lon. Det var inn­til for noen år siden nav­net på den admi­ni­stra­ti­ve regio­nen. Den ble med virk­ning fra 2016 slått sam­men med Midi-Pyré­né­es og regio­nen heter i dag Occi­ta­nie. Hol­der vi oss til vin, er det uan­sett greit å hol­de fast ved Lan­gue­doc-Rou­sil­lon. Jeg viser til sate­litt­bil­det oven­for. Mon­tag­ne Noir lager et skil­le mel­lom Mid­del­havs­kli­ma­et i det som var Lan­gue­doc-Roussi­lon, og det mer Atlan­ter­havs­pre­ge­de kli­ma­et i Midi-Pyré­né­es. Noen områ­der er pre­get av både Atlan­ter­havs- og Middelhavsklima.

Regio­nen Lan­gue­doc-Rou­sil­lon besto av fem depar­te­men­ter: Loze­re, Gard, Hérault, Aude og Pyre­ne­es-Ori­en­ta­les. I vin­sam­men­heng kan vi i prak­sis glem­me Loze­re, som lig­ger høyt oppe og inne i lan­det. Dagens etap­pe star­ter i Gard, fort­set­ter gjen­nem Hérault og ender i Aude. Rou­sil­lon er i prak­sis depar­te­men­tet Pyre­ne­es-Ori­en­ta­les, som er fransk Kata­lo­nia, ned mot Pyre­ne­ene og gren­sen mot Spa­nia. Så langt kom­mer vi ikke i dag. 

Mot øst gren­ser Lan­gue­doc vin­mes­sig mot Côtes-du-Rhô­ne. Høyre­bred­den av den syd­li­ge delen av Rhô­ne er for en stor del i Lan­gue­doc, nær­me­re bestemt i Gard. Det­te omfat­ter også en del Côte-du-Rhô­ne Vil­la­ge viner, og cru-viner som Lirac og Tavel. Men vi åpner ikke dis­se vine­ne i dag.

Om vi had­de satt kur­sen litt syd­over fra Nîmes, vil­le vi ha kom­met inn i vin­om­rå­det Cos­tiè­res de Nîmes. Det­te er vin i grense­om­rå­det Rhô­ne og Lan­gue­doc, og de lær­de er ikke eni­ge om hvor­dan den skal plas­se­res. Vin­mono­po­let har plas­sert den under Rhô­ne i sine lis­ter. I mitt frans­ke vinat­las står den som Lan­gue­doc-vin. Under en wine­ma­kers din­ner med inne­ha­ve­ren av Domai­nes Paul Mas, Jean Clau­de Mas, hvor vi blant annet fikk ser­vert en vin fra Cos­ti­eres de Nîmes spur­te jeg om det­te var Lan­gue­doc eller Rhô­ne-vin. Han svar­te uten å nøle at det var Languedoc. 

Men vi hol­der oss litt len­ger inne i lan­det og oppe i høy­den. Som­mie­res og Villeveil­le er også byer/landsbyer som er verdt et besøk, og de pro­du­se­rer helt OK vin der. Men vi fort­set­ter til vi kom­mer inn i Pic Saint Loup. Pic Saint Loup er en fjell­topp. Vine­ne som klas­si­fi­se­res som Pic Saint Loup pro­du­se­res på en slags høy­slet­te neden­for den­ne. Skjønt høy­slet­te og høy­slet­te, vi er ca 300 moh. Vi er i det bel­tet som på lokal dia­lekt kal­les gar­ri­gue, over­gang­so­nen mel­lom kys­ten og fjel­let, områ­der pre­get av bus­ker og urter. Det er en dei­lig duft av ros­ma­rin og timi­an når man går i sli­ke områ­der. Visu­elt domi­ne­res områ­det av top­pen Pic Saint Loup (658 moh) og for­kast­nin­gen Hortus. 

Etap­pen føl­ger i stor grad vei­en D1. Når vi har kom­met inn i Pic Saint Loup-områ­det kan vi ta en liten avstik­ker litt len­ger inn­over, og da fin­ne vi Clos Marie. Man kan selv­sagt spør­re om hvor mye det er å fin­ne. Det er en av de bes­te pro­du­sen­te­ne i områ­det. Men det er en vin­prdu­sent som van­lig­vis ikke tar imot besøk fra turis­ter, så man opp­le­ver ikke så mye mer enn å se byg­nin­ger og vin­mar­ker fra utsi­den. De har hel­ler ikke egne nett­si­der. Vinen, som kan være gans­ke dyr, må man lete etter hos vin­hand­le­re. Det ser ikke ut til at Vin­mono­po­let har den­ne vinen.

Her­fra kan vi føl­ge vei­en D17 for å fin­ne igjen dagens etap­pe. Under­veis mot Vaflau­nes pas­se­rer vi den utmer­ke­de pro­du­sen­te­ne Ch Las­caux. Her kan man gjer­ne stik­ke inn­om for å sma­ke vin. I alle fall kun­ne man det sist jeg var der. Iføl­ge deres nett­si­der kan fami­li­ens vin­pro­duk­sjon spo­res til­ba­ke til 1530, og det er nå 14. og 15. gene­ra­sjon som dri­ver vin­går­den. Vin­mono­po­let har fem av ders viner, en hvit og fire røde, fra 150 kr/flaske for den hvi­te, mens de røde kos­ter fra 230 til 570 kro­ner. Selv om viner her­fra gene­relt gir god valu­ta for pen­ge­ne, må man også her beta­le for kvalitet.

En av de førs­te pro­du­sen­te­ne jeg mer­ket meg i områ­det, var Domai­ne Hor­tus. Jeg tror det er deres vin­stok­ker som er avbil­det på bil­det under. Jean Orliac var på 1970-tal­let nyut­dan­net land­bruks­in­ge­ni­ør (om vi over­set­ter direk­te) fra Uni­ver­si­te­tet i Montpel­li­er. Jeg antar at det er det vi i Nor­ge kal­ler sivil­agro­nom. Han drev med fjell­klat­ring. En dag han klat­rert i Pic Saint Loup så han ned på områ­det under, og tenk­te at det måt­te være et vel­eg­net områ­de for vin­pro­duk­sjon. Det vis­te seg å være en rik­tig anta­gel­se, og nå pro­du­se­rer han utmer­ket vin her.

Pic Saint Loup

Innen­for klas­si­fi­se­rin­gen AOP Pic Saint Loup kan det pro­du­se­res rødvin og rosé­vin. For rødvin kre­ves minst 50% syrah, som typisk er blan­det med gre­nache og/eller mour­ve­d­re — typis­ke mid­del­havs­blan­din­ger. Men det kan også være enkel­te and­re dru­er, som f.eks. Carig­nan og Cin­cault.. For rosé er kra­vet mini­mum 30% syrah. Selv om det først og fremst er et rødvins­om­rå­de, pro­du­se­res det også en del hvit­vin. Mye hvit­vin er laget med den aro­ma­tis­ke dru­en rou­san­ne, gjer­ne blan­det med mar­san­ne. Det gir en aro­ma­tisk vin som pas­ser godt til stekt/grillet fisk. Men vi fin­ner også and­re hvit­vins­dru­er som gre­nache blanc, char­don­nay og viognier. 

Jeg tar med en annen av mine favo­ritt­pro­du­sen­ter: Château Puech-Haut. Deres hoved­base er i Saint-Drézé­ry, som lig­ger litt syd for Pic Saint Loup, og de har nes­ten ale­ne æren for at områ­det fikk egen klas­si­fi­se­ring som AOP Saint-Drézé­ry. Men de har også vin­mar­ker i Pic Saint Loup. Gérard Bru had­de indu­stri­bak­grunn, og fant et områ­de hvor det stort sett ble dyr­ket oli­ven, som han men­te bur­de være vel­eg­net for vin­pro­duk­sjon. Jeg opp­da­get først deres hvit­vin, laget av rou­san­ne og mar­san­ne, som jeg lik­te godt. Jeg ble litt over­ras­ket førs­te gang jeg besøk­te dem, og de sa at det var rødvin som var hoved­pro­duk­tet. Gene­relt er det rødvin som er hoved­pro­dukt i områ­det, så jeg bur­de ikke ha blitt over­ras­ket. Det er en pro­du­sent det er hyg­ge­lig å besø­ke og de har god vin.

Etap­pen føl­ger D1 for­bi Saint-Mathieu-de-Tré­viers, før den svin­ger inn­over. Under­vis pas­se­rerr vi en annen av kva­li­tete­s­pro­du­sen­te­ne, Ermi­ta­ge du Pic Saint Loup. Etap­pen tar av fra D1 i Saint-Jean-de-Cucul­les og føl­ger D113 opp­over, som er etap­pens enes­te klas­si­fi­ser­te stig­ning — en fjer­de­ka­te­go­ri. Vi er på syd­si­den av fjel­let Pic Saint Loup, og ryt­ter­ne skal opp vest for dette. 

Det bil­de jeg har valgt som illust­ra­sjon til årets serie (som jeg også har brukt før), er fra da Touren gikk gjen­nom det sam­me områ­det, om enn ikke på akku­rat de sam­me vei­ene, i 2012.

Om jeg hus­ker rett, er det mest skog i det områ­det de nå skal gjen­nom, inn­til de kom­mer til Ani­a­ne. I det­te områ­det kan vi fin­ne noen av de mest inter­es­san­te pro­du­sen­te­ne, og de som vir­ke­lig har bidratt til å set­te Lan­gue­doc på kva­li­tets­kar­tet. En av pino­ere­ne var Aimé Gui­bert. Han var en hanske­fab­ri­kant fra Paris, som øns­ket å gjø­re noe annet enn å pro­du­se­re hans­ker. Han allie­rete seg med pro­fes­sor Henri Enjal­bert fra Uni­ver­si­te­tet i Bor­deaux, med det mål å fin­ne et områ­de hvor de kun­ne pro­du­se­re bord­aux-lig­ne­ne vin til en mye lave­re pris enn i Bor­deaux. Han etab­ler­te Mas de Dau­mas Gassac. Han etab­ler­te seg på begyn­nel­sen av 1970-tal­let. Den gang skul­le alle som vil­le vise at de kun­ne pro­du­se­re kva­li­tets­vin, dyr­ke caber­net sau­vig­non. Så Aimé Gui­bert plan­tet caber­net sau­vig­non, en drue som ikke had­de noen tra­di­sjon i Lan­gue­doc. Resul­ta­tet ble utmer­ket, men det var like­vel en litt frem­med vin i områ­det. Deres bes­te rødvin pro­du­se­res fort­satt med 80% caber­net sau­vig­non, i til­legg til 20(!) and­re druesorter.

Vi kan beve­ge oss litt len­ger vest­over, til en av de and­re pio­neer­e­ne, Oli­vi­er Jul­li­en og hans Mas Jul­li­en. Han voks­te opp på en vin­gård. For­eld­re­ne dyr­ket dru­er som de lever­te til et koope­ra­tiv. Oli­vi­er Jul­li­en så hvor­dan de slet, uten at de tjen­te noe sær­lig pen­ger. Han kjøp­te sin egen vin­gård, sat­set på kva­li­tet i alle ledd, og star­tet egen vin­pro­duk­sjon. Hans stra­te­gi har vært å pro­du­ser­te vin av topp­kva­li­tet basert på områ­dets tra­di­sjo­ner, ikke minst med tra­di­sjo­nel­le dru­er. I et inter­vju sa han omtrent det­te om å leve­re til koope­ra­ti­ver: Hvis du har gjort alt du kan for å dyr­ke best muli­ge dru­er, da vil du ikke se at de blan­des sam­men med dru­er fra and­re pro­du­sen­ter. En gang vi besøk­te dem, fikk vi beskjed om at vi var vel­kom­men til å sma­ke på vinen, men vi kun­ne ikke kjø­pe noe. For all vinen deres, bort­sett fra det lil­le de had­de beholdt for å kun­ne la sli­ke som oss sma­ke, var alle­re­de solgt. Jeg fin­ner ingen av deres viner hos Vin­mono­po­let. Men jeg fin­ner fle­re anmel­del­ser i nors­ke medi­er og de er lis­tet hos en norsk vin­im­por­tør.Så den har tyde­lig­vis vært i det nors­ke mar­ke­det, og kan­skje blir den å få igjen. 

Områ­dets nyes­te sto­re stjer­ne er La Gran­ge des Péres. Deres førs­te årgang var 1992. Nylig ble en flas­ke av den­ne vinen solk­gt på auk­sjon for 5 219€. Vinen er gene­relt dyr til Lan­gue­docvin å være, og den er vans­ke­lig å få tak i. Jeg har sett den på vin­kar­tet på fle­re res­tau­ran­ter, med til­føy­el­sen “hvis den er til­gjen­ge­lig”, noe den ofte viser seg ikke å være. 

Jeg tar også med Domai­ne Pey­re-Rose, selv om etap­pen ikke er helt nær den­ne går­den. Jeg tror pey­re betyr stein på den loka­le dia­lek­ten, så det er Rosa Stein. Eie­ren, Mar­lè­ne Soria, var eien­doms­meg­ler. Hun had­de eien­dom­men for salgt, men lik­te den så godt at hun hend­te med å kjø­pe den selv. Hun star­tet vin­pro­duk­sjon for seg selv, fami­lie og ven­ner. Men ryk­te­ne om den gode vinen spred­te seg, og Domai­ne Pey­re-Rose er nå etab­lert som en av de leden­de pro­du­sen­te­ne i områ­det. Jeg tror ikke Mar­lè­ne Soria dri­ver eien­doms­meg­ling mer. Vin­mono­po­let har to viner her­fra, i pris­klas­sen 650–670 kro­ner. Domai­ne Pey­re-Rose er ikke åpent for van­lig besøk. De har hel­ler ikke egne nett­si­der. I nett­bu­tik­ker sel­ges vine­ne her­fra for 65–80€.

Vi fort­set­ter vest­over og kom­mer først inn i Faugè­res og der­et­ter Saint Chi­ni­an. Faugè­res er et områ­de med ski­fer. Saint Chi­ni­an ble klas­si­fi­sert som eget AOC områ­de i 1982. Det er områ­de­ne rundt Montpel­li­er, som er Pic Saint Loup og en del and­re områ­der, samt den syd­vest­li­ge delen av Rhô­ne som er mine hjem­me­om­rå­der. Jeg har ikke kom­met så langt at jeg har gjort meg ordent­lig kjent med vine­ne fra Faugè­res og Saint Chinian.

Etap­pen går inn­om Miner­ve. Det er en lands­by som lig­ger på en klip­pe der to elver møtes, og elve­ne har gravd seg dypt ned på beg­ge sider av lands­byen. Det er et sted som er verdt å besø­ke både for vinen og for­di det er et flott sted. Miner­ve er geo­lo­gisk i en slags over­gangs­sone mel­lom Mas­sif Central/Montagne Noire og Pyre­ne­ene. De domi­ne­ren­de dru­en er Carig­nan. Men det dyr­kes også Gre­nache, Mour­ve­d­re og i noen grad Syrah. Her lages ele­gan­te viner. Vin­mono­po­let har 13 rødvi­ner fra det­te områ­det, men jeg kjen­ner ikke noen av dem. 

Det sis­te vinor­må­det vi skal gjen­nom er Cabardès. Det­te er et av områ­de­ne som er påvir­ket både av Atlan­ter­havs- og Mid­dela­havs­kli­ma, og her dyr­kes det dru­er kjent fra Bor­deaux, som Caber­net Sau­vig­non og Mer­lot, i till­legg til de van­li­ge middelhavsdruene.

Dagens mål­by, Car­cas­son­ne, Det­te er en flott og impo­ne­ren­de borg­by, som abso­lutt er verdt et besøk. Den lig­ger omtrent der pas­sa­sjen mel­lom Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir er på det sma­les­te. De kon­trol­ler­te han­dels­ru­ten mel­lom Atlan­ter­ha­vet og Mid­del­ha­vet, og krev­de toll på vare­ne som pas­ser­te. Fri­han­del var gans­ke ukjent på den tiden. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 12. etappe: Saint-Paul-Trois-Châteaux — Nîmes

Nok en spek­ta­ku­lær etap­pe. Wout van Aert. I går ble han num­mer to i spur­ten, etter Mark Caven­dish. I dag vant han konge­etap­pen hvor de syk­let over Mont Ventoux to gan­ger. Den så jeg ikke kom­me. Det var også en utro­lig pre­sta­sjon av Jonas Vinge­gaard.

Dagens etap­pe er flat, med bare en kate­go­ri­sert stig­ning, en tredje­ka­te­go­ri omtrent halv­veis. Kan­skje noen av spur­ter­ne er så møre etter gårs­da­gens etap­pe at de hek­tes av her og ikke kla­rer å hen­te inn fel­tet i det små­kuper­te områ­det mot mål. Vind kan også spil­le en rol­le i det­te områ­det. Men det er ikke usann­syn­lig med en ny masse­spurt. Caleb Ewan vant da det var mål­gang her i 2019, men han har dess­ver­re måt­tet bry­te. Jeg vil­le ikke bli ove­r­as­ket om Dece­u­ninck-Quick-Steps nok en gang sør­ger for at Mark Caven­dish kom­mer gans­ke bil­lig gjen­nom etap­pen, og plas­se­rer ham fint til å ta spur­ten. På den annen side bør det også være en etap­pe som kan pas­se Edvald Boa­sson Hagen. Wout van Aert bur­de også være en sterk kan­di­dat på en etap­pe som det­te, men han tren­ger kan­skje litt resti­tu­sjon, både fysisk og men­talt, etter gårs­da­gens innsats.

Vi er i den nord­li­ge enden av den syd­li­ge delen av Rhô­ne. Vi star­ter i vin­om­rå­det AOP Grig­nan-les-Adhé­mar. Det er vinen som tid­li­ge­re var kjent som Coteaux de Tri­cas­tin. I Frank­ri­ke for­bin­des nev­net Tri­cas­tin først og fremst med et atom­kraft­verk, og det vil ikke vin­pro­du­sen­te­ne asso­si­e­res med. Viner her­fra var også blant dem jeg drakk en del av som ung. 

Etap­pen krys­ser områ­det noen km syd for atomkraftverket

Etter å ha krys­set Rhô­nen, kom­mer vi inn i Côtes-de-Viva­rais, et av Rhô­ne-områ­de­ne som er eget cru.. Det er den nord-vest­li­ge delen av det syd­li­ge Rhô­ne. Nær­he­ten til Ceven­ne­ne gjør at det dyr­kes rela­tivt mer Syrah og til­sva­ren­de mind­re deler Gre­nache enn hva som er van­lig i den syd­li­ge delen av Rhô­ne. Når syk­lis­te­ne syk­ler opp Gor­ge d’Are­de­che, syk­ler de langs det som utgjør gren­sen mel­lom Côtes-de-Viva­rais og Côtes-du-Rhô­ne Vil­la­ge områ­de­ne litt len­ger syd. Det er også gren­sen mel­lom depar­te­men­te­ne Arde­che og Gard.

Etter det­te er det, så langt jeg kan se, ikke noen klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­der før vi kom­mer til Usez, der dagens mel­lom­sprint er. Vi har nå flyt­tet oss fra Rhô­ne til Lan­gue­doc, nær­me­re bestemt i depar­te­men­tet Gard. Gren­sen mel­lom Rhô­ne og Lan­gue­doc kan være litt uklar. Det vil si: Rhô­ne er ikke en admi­ni­stra­tiv gren­se. En del av vin­om­rå­de­ne som reg­nes til Rhô­ne lig­ger i depar­te­men­tet Gard, som igjen er i Lan­gue­doc, eller Occi­ta­nie som regio­nen heter nå. Vin fra områ­der rundt kan klas­si­fi­se­res som IGP Gard, som uten tvil er i Lan­gue­doc. Den admi­ni­stra­ti­ve regio­nen heter nå Occi­ta­nie, etter at de tid­li­ge­re regio­ne­ne Lan­gue­doc Rous­sil­lon og Midi-Pyré­né­es fra 1. janu­ar 2016 ble slått sam­men til regio­nen Occi­ta­nie. Men når vi snak­ker om vin er Lan­gue­doc og Rous­sil­lon mer hen­sikts­mes­si­ge avgrens­nin­ger enn Occitanie. 

Vi er i områ­det Duché-d’uzès, som fikk AOP-sta­tus i 2013. Det pro­du­se­res mest rødvin, men også en del rosé og hvit­vin med de dru­ene som er van­li­ge i det syd­li­ge Rhô­ne og Lan­gue­doc: Syrah, Gre­nache, Mour­ve­d­re, Cinsaut og Carig­nan. Av grøn­ne dru­er dyr­kes mest gre­nace blanc og voi­g­ni­er, sup­lert med mar­san­ne, rou­san­ne, ver­men­ti­no, clair­et­te og ugni blanc. 

Det­te steds­nav­net i utkant­en av Nîmes, i norsk betyd­ning av ordet, er nok ikke repre­sen­ta­tiv for vinen herfra. 

Mål­byen Nîmes er en inter­es­sant by å besø­ke. Når vi har besøk i Frank­ri­ke, plei­er jeg gjer­ne å ta gjes­te­ne med til Nîmes. Det er en gam­mel romersk by, og her fin­ner blant annet en stor romersk sta­dion. Jeg tror det er den størs­te som er noen­lun­de intakt. Jeg sier gjer­ne at drar man til Roma kan man se Clo­lo­s­se­um, som er en ruin. Sta­dion i Nîmes er omtrent som den ble byg­get av romer­ne, og den bru­kes til kon­ser­ter, tyre­fek­ting (både spansk og camar­guesisk), og mye annet. Det er også mye annet som gjør at Nîmes er verdt et besøk. Men det er ikke for vinens skyld at jeg drar hit.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 11. etappe: Sorgues — Malaucène

Hvis man vil ha en instruk­sjons­vi­deo om hvor­dan kjø­re spurt­opp­trekk, kan man bare ta Dece­u­ninck-Quick-Steps avslut­ning på gårs­da­gens etap­pe. Det er sånn det skal gjørs. Mark Caven­dish sa etter mål­gang at han ikke behøv­de å gjø­re noe før på de sis­te 150 meter­ne. Nå mang­ler han bare en sei­er for å kun­ne tage­re Eddy Merckx’ rekord med 34 etappe­sei­re i Tour de Fran­ce. Han får fire sjan­ser på det som er igjen av Touren — for­ut­satt at han kom­mer seg gjen­nom Pyreneene. 

Men Mark Can­dish vin­ner ikke i dag. Mont Ventoux er en av de klas­sis­ke klat­rin­ge­ne som ofte inn­går i Tour de Fran­ce. Den­ne gan­gen skal ryt­ter­ne over Mont Ventoux ikke bare én, men to gan­ger. For en del år siden snak­ket jeg med Dag Otto Lau­rit­zen om Mont Ventoux og and­re bak­ker som gjer­ne syk­les i Tour de Fran­ce. I føl­ge Dag Otto var Mont Ventoux eks­tra hard. Ikke for­di den var brat­te­re eller leng­re enn and­re bak­ker. Men når man kom­mer ut av sko­gen kan man se helt til top­pen, og man vet at helt opp dit skal jeg. Det kan være demo­ti­ve­ren­de når man er sliten.

I and­re bak­ker, som f.eks. Alpes d’Huez, ser man ikke top­pen på sam­me måte. Man kan mobi­li­se­re for å kom­me fram til nes­te sving, så nes­te sving, osv. Og man kan, fort­satt iføl­ge Dag Otto, hvi­le litt i svin­ge­ne. Man er ikke kre­sen når man kal­ler det hvi­le. Rhô­ne­da­len er kjent for sin til tider gans­ke har­de vind fra nord: Mistral­vin­den. Møter man den på vei opp Mont Ventoux, blir den eks­tra hard. Den opp­trer oftest om vin­te­ren, men den kan slå til om som­mer­en også. Da jeg syk­let Rhô­ne­da­len for noen år siden had­de jeg den hel­dig­vis for det mes­te i ryg­gen. Det kan være hardt nok når man skal opp til top­pen for and­re gang uten vind. Noen gan­ger har det blåst så hardt at man har drop­pet stig­nin­gen opp til Mont Ventoux. Jeg håper at min syk­kel­form en dag skal bli god nok til at jeg kan syk­le opp Mont Ventoux. Men det er dess­ver­re et godt styk­ke igjen før jeg kan ha noe rea­lis­tisk håp om å kom­me opp. 

Selv om de skal opp Mont Ventoux to gan­ger, er det ikke avslut­ning på top­pen. Det er en ca 20 km kre­ven­de utfor­kjø­ring etter sis­te pas­se­ring av top­pen. Det­te er en etap­pe for en ryt­ter som er en sterk klat­rer, og som også er en god nok utfor­kjø­rer til å hol­de unna på vei­en ned. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om vi får en slags repri­se på 8. etap­pe, hvor Tadej Poga­car sør­ger for å ha kon­toll på sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne og lar noen i et brudd gå. Men når laget ikke har mer å kjø­re med en gang på vei opp Mont Ventoux for and­re gang, slår han til selv. 

Etap­pen star­ter like nord for Avig­non. Vi er i vin­om­rå­det Rhô­ne, et områ­de som i vin­sam­men­heng har navn etter elven som ren­ner gjen­nom det, akku­rat som Loire. Men som jeg har nevnt før: Det er bare langs Rhô­nen fra omtrent Lyon til Mid­del­ha­vet det pro­du­se­res det som kal­les Rhô­ne­vin. Det pro­du­se­res også vin len­ger oppe langs Rhô­nen, men da med and­re navn. Det er van­lig å dele vin­om­rå­det Rhô­ne inn i to hoved­om­rå­der, nord og syd, eller Rhô­ne Sep­tren­ti­no­al og Rhô­ne Mér­i­dio­nal, som fransk­menn kal­ler det. Nord strek­ker seg fra Côte Rotie i nord, nær byen Vien­ne, til Hermi­ta­ge, Cro­zes-Hermi­ta­ge og Saint-Péray i sør. Her domi­ne­rer syrah, som antas å ha sin opp­rin­nel­se her, og den grøn­ne vio­g­ni­er, som er på sitt bes­te (og dyres­te) i Condrieu. 

Men vi lar nord være nord den­ne gan­gen, og beve­ger oss inn i den syd­li­ge deler av Rhô­ne. Områ­det går fra Mon­te­li­mar til der Rhô­nen ren­ner ut i havet, i alle fall nes­ten. Rhô­nen deler seg i to omtrent ved Arles, i den øst­li­ge Grand Rhô­ne som ren­ner ut nær Mar­seil­le, og den vest­li­ge Petit Rhô­ne som ren­ner ut ved Sain­tes Maries de la Mer. Mel­lom dis­se lig­ger det sto­re våt­marks­om­rå­det Camar­gue. Camar­gue er ikke et områ­de som er sær­lig inter­es­sant når det gjel­der vin, men det er et vik­tig områ­de for trekk­ful­ger og et popu­lært områ­de for fugle­tit­te­re. Den admi­ni­stra­ti­ve gren­sen mel­lom Pro­ven­ce (Pro­ven­ce-Alpes-Côte-d’A­zur) og Lan­gue­doc (Occi­ta­nie) føl­ger Rhö­nen og Petit Rhô­ne. Men kul­tu­ren bryr seg i liten grad om sli­ke admi­ni­stra­ti­ve skil­ler, så kul­tu­relt er vi i Pro­ven­ce på beg­ge sider av elven, skjønt det mes­te av Pro­ven­ce er i øst. 

Røt­te­ne av en gam­mel, sam­men­rast fjell­kje­de mel­lom Pyre­ne­ene og Alpe­ne dan­ner et pla­tå under Lan­gue­doc og Camar­gue. Det strek­ker seg et styk­ke ut i havet hvor det er gans­ke grunt, til det stu­per ned i sto­re dyp. Rhô­nen er en av Euro­pas sto­re elver som frak­ter med seg mye løs­mas­se. Her hvor det blir fla­te­re og områ­det vider seg ut, er strøm­men sva­ke­re, så her depo­ne­res mye av det som elven tar med seg. Camar­gue og det mes­te av lav­lan­det i Lan­gue­doc er avset­nin­ger fra det Rhô­nen og and­re elver har brakt med seg og lagt igjen på pla­tå­et her. Buk­ten over pla­tå­et kal­les Golf du Lion. Jeg had­de håpet at det skul­le ha en spen­nen­de his­to­rie med løver. Men det er visst bare Lyon-bukta. 

Den nordsli­ge enden av det syd­li­ge Rhô­ne er Mon­te­li­mar. Det­te er det nord­ligs­te områ­det hvor man kan dyr­ke den var­mer­kjæ­re dru­en Gre­nache. Det kan hen­de at klima­end­rin­ge­ne har gjort at den gren­sen er flyt­tet nord­over, men det har jeg ikke over­sikt over. 

Det er et hie­rar­ki av klas­si­fi­ka­sjo­ner. Den mest omfat­ten­de er Côtes du Rhô­ne, som omfat­ter både det nord­li­ge og syd­li­ge Rhô­ne. Jeg synes Côte du Rhô­ne er en utmer­ket hver­dags­vin, om det går an å bru­ke en slik beteg­nel­se i Nor­ge. Jeg har gjer­ne kjøpt noen flas­ker Gui­gal Côte du Rhone på Gar­der­moen, som i alle fall har vært et godt kjøp. Nå er det så len­ge siden sist jeg var uten­lands at jeg har ikke len­ger noen over­sikt over hva som fin­nes i tax-free butik­ken på Gardermoen.

Hos oss har Matt­hieu Bar­ret Petit Ours Brun blitt en slags “husets rødvin”. Jeg inn­røm­mer gjer­ne at det har en sam­men­heng med min svak­het for teddy­bjør­ner. På den annen side: Vi fikk en gang ser­vert den vinen som del av vin­pak­ken til meny­en på en stjer­ne­res­tau­rant i Paris. Jeg tror de valg­te den på grunn av vinens kva­li­tet, og ikke på grunn av søte bjør­ner på etiketten. 

Et nivå over det­te er Côte du Rhô­ne Vil­la­ge, uten ang­vel­se av kom­mune­navn. Noen områ­der kan også føye kom­mune­nav­net til Côte du Rhô­ne Vil­la­ge, som i Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge Lau­dun.. Over det­te har vi viner som er egne crus. Det mest kjen­te er Cha­teau-neuf-du-Pape, nord for Avig­non, mel­lom Avig­non og Oran­ge. Det ser ut som om etap­pen går akku­rat uten­m­om, men vi kan ta en liten omvei inn hit. 

Rhô­ne er mest kjent for sine rødvi­ner. I nord domi­ne­rer Syrah, som opp­rin­ne­lig kom­mer her­fra. Den dyr­kes i man­ge land, og kal­les gjer­ne Shi­raz uten­for Frank­ri­ke. Det er en drue som gir fast struk­tur til vinen. I den syd­li­ge delen dyr­kes mye Gre­nache, som er den domi­ne­ren­de dru­en i Cha­te­auneuf-du-Pape. Den gir blant annet fyl­de og alko­hol. I Frank­ri­ke pro­du­se­res det ikke så mye end­rue­vi­ner på AOP-nivå. Det kre­ves ofte fle­re typer dru­er i vinen. Jeg synes en 100% Gre­nache­vin kan bli litt kon­tur­løs og få et visst syl­te­tøy­preg. Men sam­men med Syrah, gir den utmer­ke­de resultater,

Selv om Rhô­ne er mest kjent for sine rødvi­ner, lager de også utmer­ke­de hvit­vi­ner. Jeg har alle­re­de nevnt Viogi­ner fra Cond­rieu. Men hvit Cha­te­auneuf-du-Pape kan være utmer­ket. De lages typisk med dru­ene Rous­san­ne og Mar­san­ne, som gir aro­ma­tis­ke viner med et visst kryd­der- eller urte­preg. Det sies at hvit Hermi­ta­ge og hvit Cha­te­auneuf-du-Pape enten må drik­kes unge, eller gans­ke gam­le — ikke noe midt i mel­lom. Det sies at det går en slags dvale når de er rundt to år gam­le, hvor vine­ne luk­ker seg. Så åpner de seg og får et nytt liv når de er ca ti år gam­le. Jeg har druk­ket for lite gam­mel hvit Rhô­ne­vin til å ha noen egen mening om dette.

Avslut­nin­gen må bli Ventoux. Det­te var også en vin jeg drakk en del av da jeg var ung. En av mine ven­ner var gans­ke flink til å fin­ne fram til gode og rime­li­ge viner, og det­te var en av de vine­ne han fant fram til. Den kom­mer nok ikke opp mot Cha­te­auneuf-du-Pape, ver­ken i kva­li­tet eller pris.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 10. etappe: Albertville — Valence

Det ble en hard og spek­ta­ku­lær etap­pe også på søn­dag, med impo­ne­ren­de sei­er av Ben O’Connor, og sam­ti­dig en makt­de­mon­stra­sjon av Tadej Poga­car. Hans tak­tikk ser ut til å være at laget kjø­rer så len­ge de har noe å kjø­re med, så over­tar han selv mot slut­ten og syk­ler fra alle. 

Jeg had­de ven­tet at Pri­moz Rog­lic og Mathieu van der Poel skul­le ven­te til hvile­da­gen med å stå av. Men slik ble det ikke. Geraint Tho­mas kan fort­satt gjø­re en inn­sats for laget, selv om han er sjanse­løs i sam­men­dra­get. The come back kid Mark Caven­dish fei­ret at han klar­te tids­gren­sen nes­ten som om det skul­le vært en sei­er, og tak­ket sine “baby­sit­ters” Tim Declerqo og Michael Mør­køv for at han kom innen­for. Ikke alle spur­ter­ne klar­te det. Bryan Coq­card og Arnaud Dema­re kom for sent, og er ute av kon­kur­ran­sen. Tim Mer­li­er brøt på søn­da­gens etappe. 

Førs­te etap­pe etter en hvile­dag er all­tid inter­es­sant. Ryt­ter­ne rea­ge­rer litt ulikt. Noen er fit for fight, and­re tren­ger litt tid til å kom­me i gang igjen, skjønt det er nok mer merk­bart etter den and­re hvile­da­gen enn etter den førs­te. På dagens etap­pe skal vi ut av fjel­le­ne. Etap­pen går stort sett i dalen, og det er bare en kate­to­ri­sert stig­ning (fjer­de­ka­te­go­ri). Her får spur­ter­ne som har over­levd Alpe­ne en ny mulig­het. Jeg blir ikke over­ras­ket om Mark Caven­dish tar den­ne også. Spurt er gjer­ne ung­dom­mens disi­plin. Men Mark Caven­dish viser at erfa­ring, evne til å lese fel­tet og time spur­ten kan bety like mye som topp­fart. Dess­uten har han over­levd Alpene. 

Nå skal vi ned fra fjel­let. Skjønt ryt­ter­ne er nede fra fjel­let før star­ten går. Star­ten i Albert­vil­le er 316 moh. Ryt­ter­ne skal over en topp på 622 moh, men ellers er hoved­ret­nin­gen ned­over. Etap­pen føl­ger i stor grad elven Isè­re. Det er på man­ge måter en etap­pe etter min smak hvis jeg syk­ler selv. Jeg har vært på noen syk­kel­tu­rer i Euro­pa, og har gjer­ne valgt å føl­ge elver med­strøms. Det betyr at at det går mer ned enn opp, noe som pas­ser meg gans­ke godt. 

Etap­pen svin­ger inn til Cham­be­ry før ryt­ter­ne skal over dagens enes­te kate­go­ri­ser­te stig­ning. Jeg vil­le kan­skje ha valgt å føl­ge elven om Gre­nob­le frem­for å syk­le over den­ne top­pen. Men en avstik­ker til Cham­be­ry kun­ne jeg nok ha tatt. Det bryg­ge­ri­et jeg nevn­te i går, Bras­se­rie Mont Blanc, lig­ger her. Men ikke øl i en sådan stund. 

I løpet av de åre­ne jeg har lett etter viner langs etap­pe­ne i Tour de Fran­ce har jeg opp­da­get en del inter­esse­an­te vin­om­rå­der som til da had­de vært ukjen­te for meg. Savoie har vært et sær­de­les hyg­ge­lig bekjent­skap. Det er et lite og uover­sikt­lig områ­de, men et områ­de det er god grunn til å gjø­re seg kjent med. Les gjer­ne Vin­mono­po­lets artik­kel om Savoie, og hør på epi­so­den som Savoie i deres utmer­ke­de podkaste­se­rie, som det er len­ker til i artikkelen.

Savoie er, eller har i alle fall vært et under­vur­dert vin­om­rå­de. Det har fått mer opp­merk­som­het de sene­re åre­ne. Pro­duk­sjo­nen er liten. Når etap­pen svin­ger inn­om Cham­bé­ry kan vi ta med en  vin fra Clu­se de Cham­bé­ry i Savoie. Clu­se de Cham­bé­ry er delt inn i seks crus.

Chig­nin blir, i føl­ge mitt vinat­las, reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men kva­li­te­ten som har gitt områ­det den­ne plaseringen.

Områ­det Cru Chig­nin-Ber­ge­ron reg­nes, fort­satt i føl­ge mitt vinat­las, som det aller bes­te områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl hvit­vin pr år, som skul­le bli kna­pt 50.000 flas­ker pr år. Til sam­men­lig­ning pro­du­se­res det ca 300 mill flas­ker champag­ne per år. 

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller kna­pt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mind­re, med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også den­ne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to stør­re områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år. Om nat­ten den 24. novem­ber 1248 var det et kraf­tig ras fra Mont Gra­ni­er. Fle­re tusen men­nes­ker ble drept i raset. Raset la et fem kilo­me­ter langt kalk­steins­bel­te på tvers av dalen. Apre­mont betyr bit­tert fjell, mens Aby­mes betyr ruin (abyss), og refe­re­rer visst­nok til en lands­by som ble begravd i raset. Så dis­se natur­ka­ta­stro­fe­ne har gikk navn til områ­det. Det gikk fle­re hund­re år før ras­om­rå­det ble ryd­det, skjønt ikke ryd­det i betyd­nin­gen av at det ble fjer­net. På 1700-tal­let begyn­te vin­bøn­der å plan­te vin­stok­ker her, for å hed­re de øde­lag­te lands­by­ene. Her kan man si at noens død har blitt and­res brød, eller sna­re­re vin. 

Den som har san­sen for det ster­ke og søte kan nyte en av de klas­sis­ke likø­rer: Char­treu­se. Det­te er så vidt jeg vet den ster­kes­te likø­ren som pro­du­se­res, i alle fall om vi hol­der hos til likø­rer som sel­ges kom­mer­si­elt. Grønn Char­treu­se hol­der 55%. Den er laget med 130 uli­ke urter, og det er bare to mun­ker som kjen­ner opp­skrif­ten. I føl­ge pro­du­sen­ten er det den enes­te grøn­ne likø­ren med natur­lig far­ge. Det lages også en Gul Char­treu­se som hol­der 40%, men det er den grøn­ne som er mest kjent.

Char­treu­se har navn etter fjel­let som lig­ger vest for dalen Izè­re, mel­lom Chambréy og Gre­nob­le: Mas­sif de la Char­treu­se. Vil man besø­ke pro­du­sen­ten må man ta en avstik­ker fra dagens etap­pe. Man svin­ger nord­over i Gre­nob­le og drar til Voiron.

Valen­ce lig­ger i det områ­det langs Rhô­nen hvor det pro­du­se­res lite vin. Byen lig­ger litt syd for de nord­li­ge Rhô­ne, og et godt styk­ke nord for de syd­li­ge Rhô­ne. Om jeg skal bedøm­me det­te ut fra inn­tryk­ke­ne fra mine besøk i områ­det, er det­te et områ­de hvor det dyr­kes mer frukt enn vin, ikke minst apri­ko­ser og fers­ken. Vin­dru­er gir best resul­tat når de dyr­kes i gans­ke skrinn jord. I god jord får man stør­re kvan­ti­tet, men på bekost­ning av kva­li­te­ten. Så vidt jeg vet er det dess­uten mer lønn­som å dyr­ke f.eks. frukt enn vin­dru­er der jor­den er god.

Drar vi litt nord­over fra Valen­ce kom­mer vi til områ­de­ne Hermi­ta­ge og Cro­zes-Hermi­ta­ge. Krys­ser vi Rhô­nen kom­mer vi til Cor­nas og Saint-Péray. Det­te er inter­es­san­te vin­om­rå­der. Men vi lar de vine­ne lig­ge til en gang Touren går gjen­nom de områdene. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.