Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 15: Voghera – Milano

Leave a comment

I dag er det en 136 km lang, flat etappe.

Etappen starter i Piemonte, nær grensen til Lombardia. Det meste av etappen går i Lombardia. Lombardia har navn etter Lombardene. Da jeg lærte om disse i historieundervisningen, jeg vet ikke lenger om det var i de vanlige historietimene eller om det var i rettshistorien, lærte vi om langobardene. Jeg tenkte inntil nylig at langobardene var en slags fornorskning av lombardene. Men det er visst heller omvendt. Langobardi var den latinske betegnelsen på langobardene.

Jeg begynte å grave litt mer i dette, da det i en podcast ble sagt at de kom fra Danmark. Så langt jeg har klart å finne ut, kom de fra områdene rundt utløpet av Elben, altså områdene rundt Hamburg. Nå har det vært mange kriger mellom Danmark og Tyskland, eller det som ble til Tyskland. Så om man ser bakover i historien blir det litt uklart hva som var Danmark og hva som var Tyskland. Schleswig Holstein har i perioder vært dansk, men er i dag tysk. I alle fall ut fra dagens grenser omfatter det området nord og nord-øst for Hamburg. Men hvor grensene gikk i tidligere tider, om det var noe klare grenser, vet jeg ikke. Det var i alle fall et nordgermansk folk. De hadde forflyttet seg fra sine opprinnelige områder til områdene rundt Donau, før de ble presset videre av hunnerne, og invaderte det som hadde vært romerriket.

I vinsammenheng er ikke disse Langobardene særlig interessante. Det er mulig de ikke var interessert i vin. Etter romerrikets sammenbrudd er det generelt veldig lite dokumentasjon, ikke bare om vinproduksjon, fram til senmiddelalderen. I det som i dag er Italia vokste det fram en del bystater, som dels var republikker, dels kongedømmer. Og italienerne fortsatte å produsere og drikke vin. Men ser man på vinhistorien var dette ikke en interessant periode.

Jeg tok med dette om Langobardene og historien dels fordi jeg synes historie er interessant, men også for å avlede oppmerksomheten fra at det ikke er noe særlig interessant vin i det området vi er innom på denne etappen. Som nevnt starter etappen i Piemonte. Vi kunne ha holdt tilbake DOC Colli Tortonesi som vi var innom til 13. etappe, og lagt turen innom der til denne etappen i stedet. Men vi går ikke tilbake til det området nå.

Kort tid etter at rytterne kommer inn i Lombardia dreier etappen nordover mot Pavia. Hvis de holder veldig stor fart, slik at det blir en stor sving som tar dem litt lenger østover, kommer vi inn i Olreoò Pavese. Området har lenge vært en stor leverandør av druer, først og fremst Pinot Noir, til diverse produsenter av musserende vin. Mange mener at det er et område som har et stort potensiale for produksjon av musserende vin. Området ble opphøyd til DOCG Oltrepò Pavese Metodo Classico i 2007. Men man har så langt ikke klart å produsere noe med en klar kvalitetsprofil, som f.eks. kan måle seg med Franciacorta, en annen musserende vin fra Lombardia som jeg har tenkt å vente med til avslutningsetappen. Det er syv DOC-klassifieringer innenfor det samme området, men jeg går ikke nærmere inn på disse.

Herfra til Milano finner jeg ikke interessant vin.

Etter denne etappen er det hviledag. Vi møtes igjen på tirsdag, til det som pleier å være helvetesuken i Giro d’Italia.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 14: Aosta – Pila

Leave a comment

Det var god kjøring av Andreas Leknessund, med god hjelp fra Markus Hoelgaard, men det holdt likevel ikke til bedre enn andreplass, bak vinneren Alberto Bettiol. I sammendraget ble det ingen endringer av betydning. Afonso Eulálio har fortsatt sine 33 sekunder på Jonas Vingegaard. Johannes Kulset er beste norske på 22. plass, 10:06 bak Afonso Eulálio.

Nå er det en 133 km lang fjelletappe med toppavslutning. Jeg vil tro at Jonas Vingegaard nå går forbi Afonso Eulálio, og sannsynligvis overtar han ledertrøyen. Jeg tviler på at Felix Gall vil ta nesten to minutter på Jonas Vingegaard, men man vet aldri .

Vi er i Vallé d’Aosta, en dal i grenseområdet mot Frankrike. Mot vest ligger Mont Blanc-massivet. I den vestlige delen er Mont Blanc-tunnelen, som kan ta en gjennom Mont Blanc massivet og inn til Chamonix i Frankrike, og mot nord finner vi St Bernhard-tunnelen, som kan ta oss inn til Bourg-Saint-Pierre i Valais-dalen i Sveits. Jeg tror ikke man kan sykle gjennom noen av de tunnelene, så folk som sykler er henvist til å sykle over fjellet.

De snakker et språk som er en slags blanding av italiensk og fransk. Regionen grenser også mot Sveits, men i Sveits er både franske og italiensk offisielle språk. Fransk er språket i denne delen av Sveits. Det er ett klassifisert vinområde, Valle d’Aosta DOC, som er delt i syv underområder. Vindruene vokser i hovedsak i sydvendte skråninger, altså på nordsiden av dalen. Det meste av etappen går på dalens nordside, og de to første kategoriserte stigningene er inne i sidedaler nord for dalen. Etappen gjør en sving og fortsetter på sydsiden, før den avsluttes med en stigning opp til Pila, på sydsiden.

Det er vanskelig å få oversikt over viner fra Valle s’Aosta. Det er mange små drueprodusenter, og selve vinproduksjonen domineres av kooperativer. Det dyrkes mange ulike druetyper, hvorav noen lokale. I det første området rytterne kommer inn i, Donnas, produseres det særlig rødvin på Nebbiolo. Vinene kan i stil minne om nebbiolovinene fra de høyere delene av Piemonte og Valtellina i Lombardia. Mye rødvin lages av den lokale druen Petit Rouge og en del lokale slektninger.

Lengst oppe i dalen, opp mot Mont Blanc-massivet, ligger Morgex de la Salle. Her produseres en tørr hvitvin av den lokale druesorten Prié Blanc. Det spesielle med denne druen er at den er plantet på egne røtter, og ikke podet. Så her kan ikke phylloxeraen ha herjet. Mange av vinstokkene er over 100 år gamle. Jeg noterer meg også at druen har et fransk, og ikke italiensk navn. I Itanliensk vin nevner de også en søt, fatlagret Chaudelune Vin de Glace. De skriver ikke mye om den, men Vin de Glace betyr isvin. Det er den eneste italienske eiswein som jeg har lest om, men jeg har ikke smakt den.

Litt tilbake til vinstokkene. De fleste vinstokkene i Europa er europiske sorter podet på amerikanske rotstokker. Jeg vet egentlig ikke noe om dette, men jeg nekter å tro at rotstokken ikke har betydning for hvordan druene blir, når andre druer et podet på rotstokken. Jeg har noen ganger støtt på betegnelser for ulike rotstokker, men det har vært ganske tekniske betegnelser som sier svært lite. Vinlitteraturen er stort sett helt taus om dette.

Ut fra beskrivelsene fremstår Vallé d’Aosta som et interessant vinområde. Men man bør nok besøke området om man vil utforske vinene herfra. Selv har jeg bare smakt to viner fra Vallé d’Aosta, en hvit fra Morgex og en rød laget av den lokale druen Fumin. Fumin er en interessant drue, som ikke må forveksles med Furmint (den som brukes for å lage Tokaj), slik Vinmonopolet faktisk gjorde i sin beskrivelse av vinen. Jeg har skrevet flere ganger at fargen sitter i skallet, og man får en hvit most om man siler den fra skallet. Men Fumin er et av unntakene, som har farget most, og den gir en kraftig vin med mørk farge.

Vinmonopolet har 13 rødviner fra Valle d’Aosta. De er laget av mange ulike druer, så jeg går ikke nærmere inn på de enkelte. De har fire hvitviner, også de med en stor variasjon av druer. De har også to musserende viner.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 13: Alessandria – Verbania

Leave a comment

De mest utpregede spurterne ble, som ventet, kjørt av i stigningene et stykke før mål. Alec Seagert klarte å rykke fra feltet før mål, og vant etappen på ganske overbevisende måte. Tre sekunder etter kom et stort felt. Om det kunne kalles hovedfeltet, er ikke helt åpenbart. Uansett: Der satt Sakarias Koller Loland (eller er det Løland?), Johannes Kulset, Embret Svestad-Bårdseng, Andreas Leknessund, og ikke minst Jonas Vingegaard og Afonso Eulálio. Afonso Eulálio fikk seks bonussekunder på en innlagt spurt, og hans forsprang på Jonas Vingegaard økte fra 27 til 33 sekunder, uten at jeg tror at det kommer til å få noen betydning.

I dag er det en for det meste flat etappe på 186 km. Men de skal over et par mindre høyder mot slutten. Det kan være muligheter for bruddsterke ryttere mot slutten.

Etappen starter i Alessandria, ikke langt fra der det var målgang i går, og fortsetter nordover i Piemonte. Jeg skal ikke gjenta det jeg skrev i går.

Jeg velger å starte litt øst for dagens startby, i Tortona, til området DOC Colli Tortonesi. Vi er i et kryssningspunkt der Appenninene ender og hvor Liguria, Piemonte, Toscana og Emilia-Romagna møtes. Vi er langs det som var hovedtransportåren mellom Torino og havnebyen Genova, noe som har gitt velstand til området. Så vidt jeg vet er ikke ruten for Milan Sanremo lik hvert år, men i alle fall i 2025 syklet de gjennom dette området, og fortsatte til Genova.

Det DOC Colli Tortinesi er mest kjent for i dag, er hvitvin laget av druen Timorasso. Ifølge Italiensk vin var denne druen “den stygge andungen”, som var nær ved å forsvinne etter phylloxeraen. Men siden 1980-tallet har den igjen kommet på banen, og regnes i dag som Piemontes mest karakterfulle grønne sort. Ingvild Tennfjord skriver begeistret og gir terningkast 6 til Vietti Timorasso Derthona. Den lokale produsentsammenslutningen har vedtatt at vinen nå skal kalles Derthona, som er et gammelt navn for Tortona. I første omgang er det frivillig, men man håper at dette skal bane vei for en selvstendig DOC for denne vinen. Fortsatt ifølge Italiensk vin var Walter Massa hos Vigneti Massa en foregangsmann når det gjaldt å reintrodusere druen. I starten ble han betraktet som litt av en tulling, men han fikk rett og andre har siden fulgt etter.

I Italiensk vin fremhever de flere produsenter, og skriver at Massa fortsatt er ledende. De har lengst erfaring og de eldste vinstokkene. Et annet navn som jeg merker meg, og som jeg vil fremheve i denne sammenhengen, er Franco Martinetti og Marina Coppi, som er barnebarn til den lokale sykkelhelten Fausto Coppi. Vinmonopolet har 16 Timorasso-viner fra DOC Colli Tortonesi, som koster fra 230 til 505 kroner. Ingen av dem ser ut til å være fra de to produsentene jeg nevnte. Fausto Coppi hedres hvert år i Giro d’Italia, ved at giroens høyeste punkt kalles Cima Coppi, hvor det gis doble klatrepoeng. I år er det på 19. etappe, på Passo Giau som er 2236 meter.

Før vi dreier nordover, gjør jeg et tilsvarende utslag vestover til Asti. Skjønt det er til byen Asti. Vi behøver ikke dra helt dit for å komme inn i vinområdet Asti. Så vidt jeg kan se, går etappen gjennom dette området.

Asti er et ganske stort område. Jeg velger å starte med rødvin, Barbera d’Asti. DOCG Barbera d’Asti produseres i høydene i den østlige delen av Asti, ikke langt fra der dagens etappe starter. Barbera er en rød/sort drue som gir en vin med kraftig farge, mye smak, høy syre og lite tanniner. Som jeg nevnte til 12. etappe, har Barbera blitt betraktet som bondevinen, mens Nebbiolo (som vi kommer til) er aristokratiets vin. En Barberavin passer godt til pizza og pastaretter. Om det er den rette vinen til pasta, kommer selvfølgelig an på hva man har på pastaen. Den passer fint til en pasta med en form for kjøttsaus, men jeg ville valgt noe hvitt til pasta med sjømat. Jeg bruker gjerne en barberavin når jeg skal ha rødvin i maten. Jeg pleier å ha en kartong barberavin i kjøleskapet, som er beregnet til matlaging.

Dolcetto d’Asti produseres i omtrent det samme området som Barbera d’Asti, men de er ikke helt identiske. Som jeg har nevt tidligere, har Dolcettoviner gjerne vært ansett som hverdagsvin. Som nevnt ovenfor kan en Barberavin passe godt til pizza. Jeg har ofte valgt en Dolcettovin hvis jeg vil ha rødvin til pizza (som regel pleier jeg å drikke øl når jeg spiser pizza, slik de visstnok også gjør i “pizzahovedstaden” Napoli).

Jeg går til desserten, selv om vi ikke på langt nær er gjennom hele menyen. Til 12. etappe skrev jeg at min favorittvin til jordbær er Brachetto d’Aqui. Andre foretrekker Moscato d’Asti. Begge fungerer utmerket, og smak er subjektivt. Prøv begge når vi kommer til jordbærsesongen, og se hvilken du foretrekker. Jeg går igjen til Ingvild Tennfjord, som skriver begeistret om og gir terningkast 6 til Vajra Moscato d’Asti. Hun skriver bl.a:

“Den perfekte følgesvenn til både ostekake, sorbet, mousse og pavlova. Men det er for ambisiøst nå. En pose smågodt holder.”

Men som litt for ofte skjer når en vin får god omtale av en mye lest vinanmelder: Den ser ut til å være utsolgt, og er ikke lenger listet hos Vinmonopolet. Men den kommer kanskje igjen?

Moscato d’Asti er en relativt alkoholsvak (5-6%), musserende vin laget av druen Muscat, eller Moscato som den heter i Italia. Den har relativt lavt kullsyretrykk, og er mer fizzante enn spumante.

Det finnes også en Asti Spumante, som har litt mer alkohol (ca 9%) og har trykk som en musserende vin.

Vinene lages med det som kalles Astimetoden. Den gjæres i en trykktank, en autoklav, og tappes under trykk. Jeg kjenner ikke detaljene godt nok til å si hva som eventuelt er forskjellen fra annen tankgjæring, gjerne kalt Charmatmetoden, som brukes bl.a. ved produksjon av Prosecco. Det lages også en musserende vin med tradisjonell metode, med andregang gjæring på flaske. Produksjonen er liten.

På veien nordover skal vi gjennom, eller vi passerer i alle fall DOC Grignolino del Monferrato Casalese. Det kan hende jeg har vært innom dette tidligere, når Giroen har vært på vei nordover i Piemonte. Men jeg husker ikke området. Grignolino er en drue som kommer fra dette området i Piemonte, og finnes få andre steder. Noen har visstnok plantet den i California — men der prøver man det meste av druer. Det er en rød/sort drue som har mange kjerner, og mye tannin. Navnet kommer av grignolo, som betyr kjerne/stein på den piemontesiske dialekten. Grignolino ble en gang spådd å bli det samme i forhold til Barolo og Barbaresco, som Beaujolais er til Bourgogne: Et lettdrikkelig alternativ som er raskt drikkeklar. Men det har til nå ikke slått til.

Vi beveger oss så opp til det området som kalles Alto Piemonte, altså øvre Piemonte. Vi skal nå til den edleste av Piemontes druer: Nebbiolo. Det er druen som gir oss Barolo og Barbaresco. Nebbiolo gir en ganske lys, ofte brunrød vin, som utseendemessig kan gi inntrykk av en relativt lett rødvin. Men synet bedrar. Nebbiolo er en vin med mye smak og markerte tanniner.

Gattinara og Ghemme ligger på hver sin side av elven Sesia. Går vi noen hundre år tilbake, var disse vinene dyrere enn viner som Barolo og Barbaresco. Slik er det ikke lenger. Det var en stund slik at vi kunne si at disse vinene var relativt rimelige, sammenlignet med de mer berømte Nebbiolovinene lenger sør. Men nå virker det som om mange har oppdaget disse vinene, og de er ikke lenger så rimelige som de en gang var.

DOC Boco ligger litt lenger nord. Det er et lite område, og vinene herfra sies å være noen av de mest elegante fra Alto Piemonte. Jeg smakte nylig en Barbaglia Uva Rara 2023 fra Boca, laget på den lokale og sjeldne druen Uva Rara. Slik jeg har forstått det, er Uva Rara en drue man oftest finner i blandinger. Men her er det bare den druen. Det er en fruktig og ganske lett rødvin. Et interessant bekjentskap. Her er Aperitifs omtale av vinen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 12: Imperia – Novi Ligure

Leave a comment

Jhonatan Navarez tok sin tredje etappeseier. En stor gruppe, hovedfeltet, kom inn 3.24 etter vinneren. I den gruppen var Embret Svedstad-Bårdseng, Johannes Kulset, Johannes Staune-Mittet, Jonas Vingegaard og ikke minst Afonso Eulálio. Når Afonso Eulálio kom inn på samme tid som Jonas Vingegaard, betyr det at han fortsatt har den rosa ledertrøyen. Andreas Leknessund og Markus Hoelgaard kom i brudd og kjørte godt så lenge det varte, men det varte ikke. De kom inn 29 minutter etter vinneren.

I dag er et en 177 km lang etappe hvor de skal over en høyde når de har syklet rundt 2/3 av etappen. Det ser ut som en etappe for de som henger med i ikke altfor harde bakker, og som evner å spurte i en slak motbakke mot mål.

Dagens etappe starter i Liguria. Målbyen er i Piemonte, selv om navnet kunne tyde på at vi fortsatt er i Liguria.

For meg har ikke Liguria fremstått som et av de mer interessante vinområdene i Italia. Da vi for noen år siden var i San Remo, ba jeg om en lokal hvitvin på restauranten hvor vi spiste. De kom med en vin fra Piemonte. Det er ikke langt til Piemonte, og det var ikke noe dårlig vinvalg. Men slikt tyder på liten stolthet over vinen fra eget område. Min veiviser til lokale viner har ofte vært restauranter, hvor de har funnet fram til noen gode viner også i områder som ikke er særlig kjente for god vin. Dagen etter gikk til jeg en vinhandler og kjøpte noen flasker vin fra Liguria. Jeg husker ikke lenger hvilke viner det var, men det var ikke viner som gjorde noe dypt inntrykk.

Vi er i området DOC Riviera Ligure di Ponete. Her produseres hvitvin, rosévin og rødvin. Ifølge Italiensk vin er det hvitvinen som er mest interssant. Den er som regel laget av Vermentino og/eller Pigato. Druene dyrkes fra kysten og opp til 400 meters høyde. Det er vinen fra de høyereliggende områdene som er mest interessant. Her forlater vi Liguria for denne gangen.

Som nevnt ender etappen i Piemonte, og vi skal holde oss i Piemonte i morgen også. Piemonte er antageligvis det fremste vinområdet i Italia. Når etappene offentliggjøres og jeg ser på etappene i Piemonte, pleier ofte min første reaksjon å være noe i retning av at “de har klart å unngå de beste vinområdene denne gangen også”. Men ved nærmere ettertanke, er ikke det nødvendigvis så dumt. Stjerner som Barolo og Barbaresco, og de populære Barbera-vinene, kan lette komme til å overskygge de andre, utmerkede vinene fra Piemonte. Det er greit å måtte lete etter noen gode viner som ikke er like godt kjent. Det finnes ganske mange av dem i Piemonte.

Vi kan starte med DOC Piemonte. Dette er en klassifikasjon som omfatter det meste av de vinproduserende deler av Piemonte. Den er mer typisk for slike omfattende klassifikasjoner, enn DOC Emilia Romagna, som vi var innom til 9. etappe. Den ble opprettet i 1994, for at produsenter utenfor de nærmere avgrensede DOC og DOCG-områdene skulle kunne produsere DOC-klassifiserte viner, og for at det skulle være mulig å lage DOC-klassifisert vin med andre druer enn de som er tillatt innenfor de nærmere avgrensede DOC-områdene. Det er ikke overraskende at de som kan bruke kjente og mer prestisjefylte klassifiseringer, velger å bruke disse. Men det kan være greit å velge en klassifisering som viser at vinen kommer fra Piemonte, heller enn fra et område som bare er kjent for de spesielt interesserte. Jeg siterer følgende fra Italiensk vin:

“Noen produsenter anvender også heller DOC Piemonte, særlig i supermarkedene, da navnet vinner større gjenkjennelse enn små ukjente DOC viner.”

Veldig mye er tillatt innenfor denne klassifikasjonen, så det er ikke mulig å si noe om hva som er typisk for viner klassifisert som DOC Piemonte.

Vi kommer inn i den delen av Piemonte som heter Monferrato, nærmere bestemt den delen av Monferrato som heter Monferrato Alto, den høye delen av Monferrato. Det er den delen i sør-øst, der Monferrato stiger opp mot Appenninene. Det er en DOC som heter DOC Monferrato. I likhet med DOC Piemonte, er dette en DOC hvor det tillates et stort antall druer, og hvor det kan produseres mange typer vin. Jeg går ikke nærmere inn på den.

Barbera er en drue som det dyrkes mye av i Piemonte, også her. Vi har områdene DOC Barbera del Monferrato og DOCG Barbera del Monferato Superiore. For at vinen skal kunne kalles superiore må vinen ha minst 13% alkohol, og den må lagres i minst 14 måneder, hvorav minst seks på eikefat, før den slippes i markedet. Det er et stort område, som geografisk også omfatter i alle fall det meste av Asti-området. Barberaprodusenter i Asti vil nok stort sett foretrekke klassifikasjonen Barbera d’Asti. Når en vin selges som endruevin, er den ikke nødvendigvis laget bare av denne ene druen. I Italia skal den angitte druen utgjøre minst 85%. Det resterende 15% kan være andre druer. Ifølge Italiensk vin utnytter produsentene i Monferrato dette i større grad enn produsentene i Asti, slik at de blander inn Dolcetto, Grignolino og Fresia. Vinen blir ikke noe dårligere av at man bruker flere druer. Men jeg vil helst at hvis vinen presenteres som en endruevin, da skal den være laget bare av den druen. Vi som er litt nerdete vil kjenne hvordan en vin laget av 100% Barbera smaker. På Vinmonopolets nettsider er det gjerne angitt hva slags druer det er i vinen. Vinmonopolet har to Barbera del Monferrato, og de er begge laget av 100% Barbera. Skjønt to? Den ene av de er markert som utsolgt.

Cortese er en grønn/hvit drue som er hjemmehørende i Piemonte. Druen er særlig populær i området Gavi, litt lenger øst, som vi ikke kommer til denne gangen. Men det er en egen klassifikasjon DOC Cortese dell Alto Monferato. Men så var det dette med kjente navn som er bedre egnet til markedsføring. Det er en tendens til at produsenter velger å markedsføre sin vin som DOC Piemonte Cortese.

Vi er også i nærheten av et område som jeg synes er interessant: Aqui. Her lager de den DOCG-klassifiserte, lette, alkoholsvake, røde musserende vinen Brachetto d’Aqui, en vin som er min favoritt til jordbær. Som navnet tilsier, er dette en vin laget av druen Brachetto i Aqui. Det er ikke så lenge til vi igjen har jordbærsesong, skjønt jeg er akkurat nå i Syd-Frankrike, og her er jordbærsesongen godt i gang. Jeg oppdaget Brachetto d’Aqui på den måten jeg har oppdaget flere gode viner: Som del av vinpakken på en restaurant. Vi fikk den servert til en jordbærdessert. Det jeg ikke var klar over før jeg begynte å undersøke dette området nærmere i forbindelse med denne etappen, er at det også er en DOC Dolcetto d’Aqui fra det samme området. De tre mest kjente røde/sorte druene i Piemonte er Nebbiolo, som er den mest prestisjefylte, druen for aristokratiet. Barbera var bondedruen. Dolcetto blir gjerne omtalt som en drue for hverdagsvin. Jeg synes en Dolcetto kan være et godt valg hvis man vil ha rødvin til pizza. Men jeg kan ikke huske å ha drukket en Dolcetto fra Aqui.

Litt øst for Aqui ligger området Ovada, hvor vi har DOC Dolcette di Ovada og DOCG Dolcetto di Ovada Superiore. I dette området tillates bare Dolcetto. Tidligere ble Dolcetto også kalt Uva di Ovada. Vinene er gjerne ganske lette, men har mer struktur enn Dolcettovinene fra Aqui. For at vinen skal kunne betegnes som superiore, må den ha minst 12,5% alkohol og være lagret i minst et år på eikefat. Vil man ha Dolcetto på sitt beste, kan man velge en vin fra DOCG Dogliani, et området vi ikke er innom i år.

Vi er i nærheten av byen Alessandria, som jeg til nå ikke har nevnt. Det er fordi morgendagens etappe starter i den byen, og fortsetter nordover. Vi vil starte i noe av det samme området i morgen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 11: Porcari (Paper District) – Chiavari

Leave a comment

At tempospesialist Filippo Ganna skulle vinne gårsdagens tempoetappe, var som ventet. Men jeg hadde ikke ventet at han skulle være så overlegen. Ikke minst hadde jeg ventet bedre fra Jonas Vingegard. Andreas Leknessund viste at han fortsatt kan sykle gode temporitt, selv om det ikke holdt til mer enn en 19. plass. Afonso Eulálio klarte å beholde den rosa ledertrøyen. Men med bare 27 sekunder ned til Jonas Vingegaard, tror jeg ikke han vil beholde den særlig mye lenger.

Dagens meny er en 178 km lang, kupert etappe. Den starter ganske flatt, men har noen tøffe stigninger mot slutten. Vi er i den andre uken, og det kan være mulig for noen klatresterke ryttere å gå i brudd og holde helt inn.

Dagens etappe starter syd-øst for gårsdagens etappe, og målgang er et stykke videre nord-vestover fra gårsdagens målby. Det jeg skrev om gårsdagens etappe, kunne jeg like gjerne ha skrevet til dagens etappe. Jeg ser ingen grunn til å gjenta det. Starten er i Toscana, og målgang er i Liguria.

Vi kan starte i grenseområdet mellom Toscana og Liguria, i området DOC Colli di Luni, som er felles for Toscana og Liguria. Ifølge Italiensk vin er den rene Vermentino-baserte hvitvinen den mest interessante. Noen produsenter gjærer den med en viss skallkontakt, som er produksjonsmåten for oransjevin. Men om vinen faktisk bli oransje, kommer vel an på druen og hvor lenge den har skallkontakt.

Vi kan fortsette til DOC Cunque Terre og DOC Cinque Terre Sciacchetrà, selv om etappen går utenom dette området. Cinque Terre består av fem små fiskerlandsbyer. Det er ganske enkelt for kronglete og bratt til at en etappe kan gå gjennom dette området. Da måtte man ha syklet ned til en eller flere av landsbyene, og opp igjen samme veien som de syklet ned. Det ville garantert ha blitt kaos.

Cinque Terre er vakkert. Det er et sted man absolutt bør besøke om man er i området. Lokaltog er den anbefalte reisemåten mellom landsbyene. 25. oktober 2011 førte kraftig regnvær til oversvømmelser og leirras. Det førte til store ødeleggelser, og ni mennesker omkom. Jeg har ikke besøkt Cinque Terre etter at dette skjedde, så jeg vet ikke om mitt bilde av området har blitt ødelagt.

Det bratte terrenget gjør vindyrking vanskelig og arbeidskrevende. Vinen dyrkes i terrasser i det bratte terrenget. Produksjonen er liten. Det meste av vinen er laget med 60% Bosco, 20% Albarolo og 20% Vermentino. Bosco bidrar med alkohol og struktur, Albarola med syre og Vermentino med aromaer. Det er tre underområder i Cinque Terre, som jeg ikke går nærmere inn på.

Sciacchetrà er en passitovin, laget av tørkede druer. Produksjonen er liten, og vinen er vanskelig å få tak i utenfor Cinque Terre.

Vi fortsetter til DOC Colline di Levanto. Det er et lite vinområde, som så langt i liten grad har klart å markere seg. Som i Cinque Terre produseres det hvitvin av Bosco, Albarolo og Vermentino. Det produseres også rødvin av Sangiovese og den lokale druen Ciliegiolo, en drue som var nesten forsvunnet, men som nå har fått en renessanse.

Vi avslutter i DOC Golfo del Tigullio Portofino, som også kalles DOC Portofino. Det lages mest hvitvin av Vermentino og den lokale druen Bianchetta Genovese. Vinen må inneholde minst 60% av en av disse druesortene, og resten kan være andre “nøytrale hvite druer”. Det produseres også rødvin, rosévin og musserende vin.

Portofino var nylig stedet for en TV-serie. Jeg pleier ikke å se på slike serier, og jeg så ikke den heller. Men jeg la i alle fall merke til at den var lagt til denne landsbyen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 10: Viareggio – Massa TUDOR ITT

Leave a comment

Det var ingen overraskelse at Jonas Vingegaard vant 17. mai-etappen, igjen foran Felix Gall. Afonso Eulàlio var bare 41 sekunder bak, på femte plass, og han har fortsatt den rosa ledertrøyen. Det ble ikke noen stor 17. mai-fest på de norske, med Johannes Kulset på 27. plass, 2.15 bak som den den beste.

I dag er det en helt flat tempoetappe på 40,2 km. For de som har ambisjoner om en god plassering i sammendraget, eller om å vinne etappen, er slike etapper viktige. En tempospesialist som Filippo Ganna vi nok satse på denne etappen. Man kan vinne, og ikke minst tape en del tid på en tempoetappe. For alle de andre som ikke har ambisjoner på egne vegne, og som ikke kan gjøre noe for å hjelpe sine kapteiner i dag, blir det en gjennomkjøring etter hviledagen.

Vi har nå flyttet oss over fjellet, og ned til havet på den andre siden. Både start- og målbyen ligger i Toscana, men nord og vest for de områdene som har gjort Toscana kjent som vinområde. Ved målbyen finner vi det lille området DOC Candia dei Colli Apuani. Ifølge Italiensk vin er dette et område som har utviklet seg fra å være et hvitvinsområde med Vermentino til å omfatte hvitvin, rødvin, rosévin og vin santo. Det som ifølge dem gjør området interessant, er de sjeldne, lokale druene Albarola, Vermentino Nero og Barsaglina. Det er druer som er ukjente for meg. De fremhever produsenten Podere Scurtarola.

Vi er utenfor de mest kjente vinområdene i Toscana, og da tar jeg med den litt atypiske vinen som Ingvild Tennfjord har tatt med fra Toscana i sin oversikt over noen italienske viner: Poggio Allora Vernaccia di San Gimignano 2024. Hun skriver om denne:

“Toscana er så mye mer enn Chianti! La meg presentere deg for druen vernaccia, som du antagelig ikke har vært borti før. Hvitvin som smaker av pære, med en litt feit, oljet overflate. Jeg liker at den veier litt på tungen. Drikk til spekemat og pasta.”

De fleste vintegneseriene er fransk, og de handler mest om franske vin. Det er i alle fall de jeg kjenner. Om det er noen lignende tegneserietradisjon i Italia, vet jeg ikke. Jeg leser ikke italiensk.

Disse to albumene handler om Toscana. Selv om vi ikke er innom de viktigste vinområdene i Toscana under årets Giro, velger jeg å ta dem med likevel. Lionello og Tessa Tomasini er bror og søster. Begge er vinprodusenter. Men deres filosofi og metoder er ulike. Tessa produserer biologisk vin. Lionello har et stort produksjonsanlegg, og er opptatt av å ha den beste teknologien. Mer sier jeg ikke om handlingen.

Det er to bøker og historien henger sammen. De har stive permer, så det blir vel feil å kalle dem hefter. In vino veritas – Tome 01: Toscane og In vino veritas – Tome 02: Toscane Seconde Partie.

Det mest kjente produktet fra dette området av Toscana, er marmor fra Carrara, litt nord og litt inn i landet fra dagens målby.

Carraramarmor er brukt som fasade- og gulvstein på Operahuset i Oslo. De som husker nesten 20 år tilbake, vil huske at det var mye diskusjon om hva slags stein man skulle bruke. Erfaringene med Carraramarmor fra Finlandiahuset i Helsinki var ikke gode. Der har steinplatene “slått seg” og løsnet. Om jeg har forstått det rett, er det særlig kulden som er et problem der. Helsinki er kaldere enn Oslo, men marmoren tåler ikke godt norsk kulde heller. Marmoren har også gulnet, som også noen mente at ville skje med den steinen. Det var selvfølgelig mye nasjonalpolitikk i dette, og noen mente at man burde bruke en norsk stein. Jeg husker ikke lenger hvilken. Jeg er ikke uenig i at man i norske signalbygg, som Operaen er, så langt som mulig bør bruke norske byggematerialer — i alle fall på de synlige delene av bygget.

For noe år siden besøkte jeg Taj Mahal i Agra, i India. Det er bygget av Makrana marmor fra Rajasthan i India. Den er hvitere og langt hardere enn Carraramarmor. Kulde er neppe et stort problem i den delen av verden. Det er veldig lite vanninntrengning i Makrana marmor, og det er gjerne vann i kombinasjon med kulde, som pleier å være et problem. Men jeg er ikke noen ekspert på dette. Uansett: Det hadde vært flott med slik stein, når man likevel ikke valgte noe norsk.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 9: Cervia – Corno alle Scale

Leave a comment

Jhonatan Navarez var den sterkeste i går. Men solid av Andreas Leknessund og Martin Tjøtta, som kom inn på andre og tredje plass. Afonso Eulàlio beholdt den rosa ledertrøyen, foran Jonas Vingegaard. Jonas Vingegaard tok klatretrøyen, men det er nok ikke den han er ute etter. Johannes Kulset er nr 21 i sammendraget, 7.14 bak Afonso Eulàlio, og Adreas Leknessund er på 39. plass, 20.32 bak.

17. maietappen er en 184 km lang, kupert etappe. Etappen starter ganske flatt, men den stiger de siste ca syv milene, og avslutter ganske brutalt med toppavslutning. Vi kan håpe på at de norske rytterne byr opp til 17. maifest.

Vi har nå kommet til Emilia-Romagna, eller Po-sletten. Dette er Italias mest fruktbare landbruksområde. Men som vi har vært innom en del ganger: Den beste vinen kommer fra områder hvor druene må kjempe litt for tilværelsen. I fruktbare områder får man gjerne kvantitet, men dårligere kvalitet.

Emilia-Romagna er i realiteten to områder: Emilia og Romagna. Romagna er den syd-østlige delen, og det er der dagens etappe starter. Så lenge vi holder oss nede i lavlandet, er det ikke mye interessant vin å hente. Vi venter derfor til vi nærmer oss Bologna, og etappen dreier mot syd-vest og går inn i fjellene (Appenninene). Det er i disse åsene inn mot grensen til Toscana vi finner de mest interessante vinene.

Man har gjort et prosecco-triks når det gjelder viner laget av Pignoletto. Pignoletto er eller var navnet på en drue, akkurat som Prosecco var. Men man ønsket å avgrense produksjonsområdet. I 2014 etablerte man området DOC Pignoletto. DNA-analyser hadde vist at druen Pignoletto var identisk med Grechetto di Todi, som også dyrkes utenfor regionen. Ved å knytte navnet Pignoletto til produksjoer av vin i området, ville man hindre at andre kunne bruke dette navnet. Produsenter i andre områder motsatte seg dette. Men som nevnt til 8. etappe, er det innført nye regler i EU, og nå er det EU som har siste ord i slike spørsmål. I 2023 bestemte EU at betegnelsen Pignoletto skulle referere til druen, ikke området. Da endret man navnet på det klassifiserte området til DOC Emilia-Romagna. Jeg får ta det forbehold at jeg ikke er sikker på at jeg har fått meg med hele historien her.

Betegnelsen DOC Emilia-Romagna kan i seg selv være forvirrende. Man har i Italia opprettet en del geografisk omfattende DOC-områder som kan omfatte en lang rekke viner. TIl 8. etappe nevnte jeg DOC Abruzzo, som er et eksempel på en slik DOC, og det er flere. Selv om navnet kunne tyde på at DOC Emilia-Romagna omfatter hele Emilia-Romagna, er dette et geografisk område hvor man kun lager vin av Pignoletto/Grechetto di Todi. Pignolettoviner kan være stille, musserende, sent høstet og passito.

Forvirrende nok er området DOC Colli Bolognesi mer omfattende enn DOC Emilia-Romagna, både geografisk og når det gjelder tillatte druer. Også her er vin laget av Pignoletto/Grechetto di Todi ledende. Men det produseres også hvitvin av Pinot Bianco, Riesling Italico (Welschriesling) [en drue som ikke må forveksles med den egentlige Riesling], Sauvignon Blanc og Chardonnay. Det produseres rødvin av Merlot, Barbera og Cabernet Sauvignon.

DOC Colli Bolognesi har syv subsoner, som alle har sine egne regler når det gjelder tillatte druer, produksjon, mm. Vin fra disse kan sette navnet på subsonen på etiketten. Jeg går ikke nærmere inn på disse.

I morgen er det hviledag, noe som sikkert passer godt for mange i Norge. Vi er tilbake på tirsdag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 8: Chieti – Fermo

Leave a comment

Jonas Vingegaard viste, som ventet, at han mener alvor i årets Giro d’Italia, og tok hjem etappeseieren. Alfonso Eulálio beholdt den rosa ledertrøyen, 3.17 foran Jonas Vingegaard, som nå ligger på andre plass. Johannes Kulset kom inn på 25. plass, 4.24 bak Jonas Vingegaard, g har nå falt ned til 20. plass i sammendraget. Giro d’Italia avgjøres først og fremst i fjellene, og de som har ambisjoner i sammedraget må henge med her.

Dagens etappe er en 159 km lang, kupert etappe. Det starter flatt, men blir kupert mot slutten, med ikke veldig lange, men bratte stigninger. Avslutningen har blitt sammenlignet med Ardennerklassikerne. De siste ca 3,5 km mot mål er det brutale stigninger. Dette er en avslutning som passer ganske eksplosive klatrere.

Vi har nå kommet til Adriaterhavet, på Italias østkyst. Appenninnene gjør at være og klimaet er ganske ulikt på øst- og vestkkysten.

For inntil ikke så mange år siden, var Abruzzo noe så atypisk for Italia som et ganske oversiktlig vinområde. I forbindelse med innføring av EU-regler for klassifisering av blant annet vin, fikk mange hastverk med å etablere nye klassifiseringer innenfor de nasjonale reglene, som kunne videreføres, i alle fall som en overgangsordning, etter at EU-reglene trådte i kraft. Detaljene her har jeg ikke satt meg inn i.

Fortsatt er Abruzzo likevel ganske oversiktlig. Det er tre store, geografisk overlappende områder for rødvin, hvitvin og rosévin. Som jeg skrev til gårsdagens etappe, så strekker disse seg inn i det området hvor vi var i går. Innenfor disse er det noen avgrensede områder med egne klassifiseringer. Abruzzo er først og fremst en rødvinsregion.

Jeg starter med rødvinen Montepulciano d’Abruzzo, og jeg tar med det som har forvirret flere enn meg, og som jeg pleier å nevne hver gang vi er i dette området. En ganske vanlig måte å betegne en vin på i Italia er Drue fra sted, som Montepulciano d’Abruzzo. Det er vin laget i Abruzzo av druen Montepulciano. Men Montepulciano er også navnet til en by i Toscana, og i området rundt denne byen lager de vinen Vino Noblie di Montepulciano, altså nobel vin fra Montepulciano. Norsk skrivemåte gjør at vi unngår Donald Trump-feilen å forveksle Nobel med noble, når har kritiserer Norge for ikke å ha gitt ham “The Noble Prize”. Vino Nobile di Montepulciano er laget av Sangiovese, og er en mørkere og kraftigere rødvin enn Montepulciano d’Abruzzo.

Jeg lærte å kjenne Vino Nobile di Montepulciano før jeg smakte Montepulciano d’Abruzzo. Første gangen jeg husker at jeg smakte Montepulciano d’Abruzzo var da vi “helt tilfeldig” besøkte en venn i Danmark, som da bodde i Lemvig, da Giro d’Italia startet i Danmark i 2012. Vi satt den gangen i hennes hage og drakk rosé champagne (jeg fikk ikke tak i rosé Franciacorta), mens de syklet forbi på veien rett utenfor hagen hennes.

En italiensk vinprodusent sponset Giro d’Italia. En Montepulciano d’Abruzzo ble solgt som en “Giro-vin”, og vi drakk den til middag. Jeg ble overrasket over at to utgaver av det jeg trodde var den samme vinen, kunne være så ulike. Den vinen fikk denne gangen var en furktig, lysere og lettere rødvin enn hva jeg hadde ventet å få. Først senere fant jeg ut at dette var to helt ulike viner.

Området for Montepulciano d’Abruzzo omfatter en stor del av Abruzzo. Dagens målby ligger i et eget klassifisert område inennfor Montepulciano d’Abruzzo: DOCG Colline Terramane Montepulciano d’Abruzzo. Kravene innenfor denn klassifiseringen er strengere enn for DOC Montepulciano d’Abruzzo. De fleste av de beste montepulciano-baserte rødvinene fra Abruzzo kommer fra dette området. Av Vinmonopolets i alt 53 Montepulciano d’Abruzzo viner, kommer tre fra DOCG Colline Terramane Montepulciano d’Abruzzo. De koster fra ca 200 til ca 400 kr for en flaske. Jeg merker meg at Vinmonopolet bruker betegnelsen Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane, mens Italiensk vin bruker Colline Terramane Montepulciano d’Abruzzo. Hva som strengt tatt er korrekt, vet jeg ikke — men det er da heller ikke så viktig.

Hvitvinsklassifikasjoner DOC Trebbiano d’Abruzzo er geografisk identisk med DOC Montepulciano d’Abruzzo. Trebbiano er en betegnelse som dekker flere drusorter eller flere varianter. Trebbiano Abbruzzese (også kjent som Trebbiano d’Abruzzo), Trebbiano Toscano og en drue som har blitt skilt ut under navnet Bombino Bianco. Det er en del forvirring når det gjelder disse druene, og produsentene er ikke alltid riktig klar over hvilke av disse druene de dyrker. Trebbiano betegnes som en ganske nøytral drue, uten noe særlig kvalitetspotensial. Det kan være verdt å merke seg at druen som i Frankrike kalles Ugni Blanc, som brukes til produksjon av Cognac og Armagnac, er en variant av Trebbiano. Den brukes i Cognac og Armagnac nettopp fordi den gir en ganske nøytral vin med høy syre, som gjør den egnet til destillasjon for fremstilling av brandy. Trebbiano d’Abruzzo beskrives som en lettdrikkelig hvitvin som er godt egnet som ledsager til regionens fiskeretter.

DOC Cerasuolo d’Abruzzo er en klassifikasjon for rosévin, som også overlapper med Montepulciano d’Abruzzo og Trebbiano d’Abruzzo. Vinen lages av druen Montepulciano. Navnet Cerasuolo kommer av ordet cerasca, som er det lokale navnet på kirskebær. Det refererer til vinens kirksebæraktige farge. Det er en relativt mørk og kraftig vin til rosévin å være.

Av de nyere DOC som har blitt etablert, er det bare samle-DOC DOC Abruzzo som i praksis har fått noen særlig betydning. Geografisk overlapper den i hovedsak med de tre store som er nevnt. Innenfor denne kan man produsere rødvin, hvitvin og musserende vin, samt søt passito vin. Den tillater blant annet endrueviner laget av druer som Cococciiola, Malvasia, Montonico, Passerina og Peccorino. Det er i praksis først og fremst en hvitvinsappelasjon, og det er særlig vin laget av Peccorino som har markert seg.

De andre, nyere DOC-områdene betyr i praksis lite. De ligger dessuten ikke i de områdene som dagens etappe går gjennom. Det er også IGT-områder. En del produsenter foretrekker disse, da de gir større fleksibilitet. Men de går jeg heller ikke inn på.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 7: Formia – Blockhaus

Leave a comment

Som ventet ble det et spurtoppgjør på gårsdagens etappe. En kræsj i siste sving tok ned noen av favorittene, blant annet Dylan Groeneweegen. En som slapp unna av Davide Ballerini, som sikret første italienske etappeseier på mange, jeg husker ikke hvor mange år. Det er populært i Italia. Erlend Blikra ble nr. 11. Det tar nok litt tid før man klarer å hevde seg helt i toppen i et spurtfelt som dette. For de som ikke har ambisjoner om å vinne slike etapper, hander det om å unngå uhell og å ikke tape tid. I dag kom 145 ryttere i mål med hovedfeltet, og fikk samme tid som vinneren. Alle de norske var blant disse. Det var også noen som fikk dårligere plassering, men samme tid fordi de havnet i en velt kort tid før mål og fikk samme tide som de som de var sammen med. Alfonso Eluáleo beholdt ledertrøyen, og Johannes Kulset beholdt sin femteplass.

En idiot blant tilskuerne skapte en farlig situasjon ved å hive seg ut i veibanen. Det kunne se ut som en “influenser” som ville tøffe seg, for det sto en og filment opptrinnet. Vi får håpe han blir jekket grundig ned etter dette.

Dagens etappe er 246 km lang, med toppavslutning. Det er den lengste av årets giroetapper. Her er en side om stigningen opp til Blockhaus. Dette blir den forsmaken på hvem som kan hevde seg i fjellene.

Jeg kommer tilbake til Appenninene, og henter igjen fram dette topografiske kartet over Italia. Appenninene deler Italia på langs.

Dette gjør at det er store klimatiske forskjeller mellom øst- og vestkkysten i Italia, noe som er viktig for vinproduksjonen. Når vi først har dette kartet fremme, kan vi også merke oss Po-sletten i nord som er skjermet av fjell på alle sider, unntatt mot Adriaterhavet i øst. Vi kommer til Po på senere etapper.

Etappen starter i Lazio, ganske nær grensen til Campania. Lazio er den regionen hvor Roma ligger, og vi kommer tilbake til Lazio når vi kommer til avslutningsetappen inn til og i Roma. Det kan se ut som om etappen er en liten tur innom både Campania og Molise, før den ender i Abruzzo.

Abruzzo blir ofte kalt den grønneste regionen i Europa. Halvparten av regionens areal er vernet som nasjonalpark eller naturreservat. Det er en nasjonalpark, en regionpark og 38 naturreservater. Her lever mange sjeldne arter som hvithodehavørn (som på engelsk kalles “bald eagle”), ulv, brunbjørn, og en fjellantilope. Abruzzos nasjonal- og regionalparker og naturreservater, er hjem for 75% av Europas dyrearter.

Den appenninske ulven var nær utryddet på 1970-tallet, med bare 70-100 dyr. I 2022 ble antallet anslått til i overkant av 3 300. Ulven er populær. Flere viner i Abruzzo har ulvenavn. Den eneste på Vinmonopolet er Lupi Reali Montepulciano d’Abruzzo 2024, som også fås som 3-liters bag-in-box. Det burde være den ideelle gaven til Senterpartiet.

Ulven har spredd seg til Frankrike, Sveits og helt til Spania. Det er ikke bare i Norge rovdyr er kontroversielt. I Frankrike er det stor uenighet om rovdyr. Giro d’Italia har hatt ulven Lupo som maskott. Mens Lupo var maskott i Giro d’Italia, var det noen etapper i Frankrike. Da var det en del franskmenn som hevdet at Lupo ikke var velkommen der.

Norge ser ut til å ha mye å lære av Italia når det gjelder vern og å ta vare på dyrearter. Hos oss har naturen ingen verdi i seg selv. Det ble tidligere i år gitt tillatelse til å drepe 99 gauper. Det er utryddingspolitikk. “Varig vern” betyr bare at noe er vernet inntil politikerne ombestemmer seg, og mener at f.eks. en motorvei er viktigere.

Vi har vært innom vulkaner og jordskjelv. I denne delen av Italia er jordskjelv ganske vanlig. 6. april 2009 var det et kraftig jordskjelv i l’Aquila, i fjellområdene i Abruzzo, litt nord for dagens målområde. Det var 5,8 til 5,9 på Richter skala. 308 mennesker døde. Det er i alle fall to grunner til at jordskjelv i Italia ofte fører til store skader. Den ene er at det er mange gamle bygninger, som ble bygget før man tenkte på og kunne noe om jordskjelvsikring. Den andre er at mafiaen har kontrollert store deler av byggebransjen, og har jukset med bl.a. sikkerhet for å kunne bygge billig for å ta mer penger selv.

Det er ikke på vestsiden og høyt oppe i Appenninene vi finner de vinene som Abruzzo er kjent for. Vi kan finne noe Montepulciano d’Abruzzo, Trebbiano d’Abruzzo og Cerasuolo d’Abruzzo også her. Men vi kommer til hovedområdene for disse vinene i morgen, så vi venter med dem til da.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 6: Paestum – Napoli

Leave a comment

Til tross for plaskregn, ble det ikke noen store og dramatiske velt på gårsdagens etappe, selv om lederne gikk ned etter tur. Igor Arrietas opphenting etter å ha kjørt feil, var bare imponerende. Andremann i mål, Alfonso Euálio sikret seg den rosa ledertrøyen. Johannes Kulset kom på 8. plass, 3.13 etter vinneren, mens Martin Tjøtta og Andreas Leknessund kom i mål med hovedfeltet, blant annet sammen med Jonas Vingegaard, 7.13 etter vinneren. Johannes Kulset ligger nå på femteplass i sammendraget, 5.17 bak lederen.

I dag er det en 161 km lang, flat etappe. I dag må vi regne med et oppgjør blant spurterne.

Nå har vi kommet til Campania, en av de syd-italienske regionene som har markert seg med mest kvalitetsvin. Etappen går stort sett realtivt nær kysten, og de mest interessante vinområdene i Campania ligger lenger inne i landet.

Vi starter nord i området DOC Cliento. Det er et stort område langs kysten, men bare en ganske liten del brukes til vinproduksjon. Mange av produsentene i området velger heller den overlappende klassifiseringen IGT Paestum, et område som har navn etter dagens startby. Likevel: Vinmonopolet har syv viner fra DOC Cliento, en rød og seks hvite i sine lister. Skjønt det er bare en av de hvite som er generelt tilgjengelig og som kan bestilles, de andre kan finnes i noen butikker. Jeg har ikke undersøkt hvilke.

Etappen er en tur innom den vakre Amalfikysten. Amalfi er mer kjent for sitroner enn for vin. Vinområdet er DOC Costa d’Amalfi. Av tre DOC-områder rundt Salerno, er dette, fortsatt ifølge Italiensk vin, det eneste som har markert seg. Flere kvalitetsprodusenter i området foretrekker klassifikasjonenene IGT Paestum, eller IGT Colli di Salerno. Amalfikysten er et populært turistområde, og vinprodusentene har i stor grad solgt vinen lokalt til turistene som besøker området. De har ikke satset veldig mye på å bedre kvaliteten for å nå større markeder. På Vinmonopolets nettsider fant jeg to viner fra Amalfi, men begge oppgis å være utsolgt.

Etappen går øst for vulkanen Vesuv, og omtrent en mil øst for Pompei, som ble begravet under Vesuvs utbrudd i år 79. Vulkanen har hatt en rekke utbrudd siden den gang, det siste større utbruddet hadde Vesuv 18. mars 1944. Det var et lavautbrudd og ikke en eksplosjon. Åpningen ble forseglet etter det utbruddet, og den karakteristiske røykskyen forsvant. Magmakammeret under vulkanen er fylt opp, noe som tilsier et kommende utbrudd. Da åpningen er forseglet, kan det bli et eksplosivt utbrudd. Vesuv regnes som en av verdens farligste vulkaner, dels fordi det er fare for at det neste utbruddet vil være eksplosivt, og at den ligger i et område hvor det bor rundt 3 millioner mennesker. Vi får i alle fall håpe at det ikke skjer når girosyklistene sykler forbi.

Før Pompei ble begravet, var det et viktig vinområde. I dag omfatter DOC Vesuvio områder på den nedre delen av vulkanen. Det lages mest hvitvin, men ifølge Italiensk vin er det de røde som er best, faktisk de beste i hele Napoliprovinsen. De druene som brukes er primært Coda di Volpe, Verdeca og Piedirosso.

Jeg skrev til første etappe at jeg ville inkludere noen franske tegneserier, også til Giro d’Italia. Det er noen som ikke bare handler om fransk vin i serien Vinifera. Den er tiljgengelig på fransk. Jeg har også sett at den har vært tilgjengelig på nederlandsk, eller kanskje helst på belgisk flamsk, men den er ikke lenger tilgjengelig. Om den også finnes på andre språk, vet jeg ikke.

Dette var en av de tegneseriene jeg tenkte på da jeg skulle komme tilbake til noen om Italia. Det er docudrama i tegneserieformat, så her er det de nødvendige ingredienser med rivalisierng, slåssing, kjærlighet og sex som hører til denne sjangeren, i alle fall når utgangspunktet er antikken. Det er også et avsnitt hvor noe av historien fortelles i tekst.

Den franske utgqaven er tilgjengelig i Kindle-format. Jeg har ikke lest tegneserier i dette formatet, og må medgi at jeg er skeptisk.

Herfra gjør etappen en sving nordover, før den kommer inn mot selve Napoli. Ved Napoli, og ikke minst litt vest for Napoli, finner vi området DOC Campi Flegri. Campi Flegri betyr “De brennende markene”, og refererer til den vulkanske aktiviteten under bakken. Området er på toppen av en vulkan, en såkalt supervulkan. Det er litt ulike meninger om risikoen for utbrudd. Jordsmonnet er slik at vinlusen phylloxera ikke kan overleve, så dette er et av ganske få områder hvor den ikke herjet, og vinrankene her er ikke podet på amerikanske vinstokker. Det skal være noen veldig gamle vinstokker her, visstnok noen som er flere hundre år gamle.

Det er en bue med vukalnsk aktivitet, som går herfra og videre til området rundt Vesuv. Jeg nevnte litt om platetektonikk til 4. etappe. Det er i dette området den afrikanske og den eurasiatiske kontinentalplaten kolliderer, slik at den afrikanske skyves under den eurasiatiske. Det gir mye seismisk aktivitet i området. Her er det vulkaner, og det er også ganske ofte krafige jordskjelv.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.