Gårsdagens etappe var akkurat så kjedelig som en lang, flat etappe kan være: 190 km rolig langtur, så en spurt. Arnaud Demare hadde marginene på sin side, men noen stor margin var det ikke.
Navnet tyder på at dette kan bli en diamantetappe. I dag begynner det å bli såpass mye klatring at noen kan ha ambisjoner om å vinne tid og å kjøre av noen konkurrenter. Etappen har fire klassifiserte stigninger. Kanskje Mathieu van der Poel kan vise seg fram igjen på denne etappen.
Dagens etappe starter i Campania, og vi er fortsatt i vinområedet DOC Terre di Consenza. Fortsatt er det slik at den mest interessante vinen produseres oppe i høyden, litt inne i landet. Mens dagens etappe så langt holder seg ved kysten. DOC Terre di Consenza er et stort og mangfoldig vinområde, og det er vanselig å finne noe felles karateristiska.
Vi krysser over til regionen Basilicata. Basilicata er heller ikke av de mest interessante vinområdene. Jeg siterer åpningssetningen fra kapittelet om Basilicata i Italiensk vin:
“Basilicata er via sin beskjedne størrelse ikke blant de toneangivende italienske vinregionene, men er ikke desto mindre inne i en rivende utvikling.”
Denne rivende utviklingen skjer en del lenger nord enn der dagens etappe ender, hvor man produserer det som er regionens store, og så langt eneste DOCG-klassifiserte vin: Aglianico del Vulture. Underveis er etappen innom DOC Terre dell’Alta val d’Agri. Men lite tyder på at vinene herfra er verdt å lete etter. Det eneste som står i Italiensk vin, under samleoverskriften “Øvrige DOC-viner fra Basilikata”, er:
“Terre dell’Alta Val d’Agri omfatter rødvin og rosévin på merlot og cabarnet sauvignon.”
Merlot og cabernet sauvignon er “internasjonale”, hvilket i praksis vil si franske druer, så man kan ikke vente noe lokalt særpreg her. Vinmonopolet har fire viner fra Basilicata, de er alle rødviner fra Aglianico del Vulture, altså det området vi ikke kommer til i dag.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Calb Ewan og Mark Cavendish klarte ikke å henge med over stigningen på gårsdagens etappe. Jeg hadde ikke ventet at den skulle bli så utslagsgivende. Arnaud Demare grep sjansen, og sikret seg en etappeseier. Første etappe på det italienske fastlandet er en flat etappe langs den italienske vristen. Det er en fjerdekategoristigning tidlig å etappen, men den bør ikke gi store utslag. Også dette er en ganske flat etappe med flat avslutning, så dette er ventelig også en etappe for spurterne.
Vi er i regionen Calabria. Calabria er en av de fattigste regionene i Italia, og det er et område med lang tradisjon for vinproduksjon. Det skal også være et ganske mafiainfisert område. Calabria er et område hvor kvalitet lenge måtte vike for kvantitet. Fortsatt produseres det store mengder uinteressant vin. Nå har heldigvis trenden snudd, og en del produsenter har satset på og har bidratt til å heve kvaliteten.
Området er variert, med det Joniske hav i syd og det Tyrrenske hav i nord. Og med fjell i mellom. Dagens etappe følger stort sett kysten mot det Tyrrenske hav i nord, og rent vinmessig er dette de minst interessante områdene.
Etter den første mellomsprinten DOC Lamenzia, DOC Scavigna og DOC Savuto. Felles for disse områdene er at de mer interessante vinene produseres oppe i høyden, et stykke inn i landet. Ikke langs kysten, der dagens etappe går. I DOC Lamenzia produseres hvitvin basert på Greco bianco, samt rød- og rosévin laget av Gaglioppo, Magliocco og Greco nero. Om dette er helt ukjente druer, så er nettopp dette noe av det som gjør italiensk vin så interessant. Det finnes et stort antall lokale druesorter som man ikke finner andre steder. Vinmonopolet har en Greco bianco, men uten mer presis stedsangivelse enn Calabria, øvrige”: Cant. Lavorata Calabria Greco Bianco. Den koster 208 kr. De har også en rødvin, Cant. Lavorata Greco Nero Calabria, fra samme produsent til 251kr. Men som sagt har jeg ikke mer presise opplysninger om hvor i Calabria disse vinene kommer fra. De øvrige vinene fra Calabria som Vinmonopolet har i sine lister, kommer fra andre deler av Calabria.
Beveger vi oss videre til DOC Scavigna. Scavignia bianco er basert på Traminer aromatico. Dette er en nær slektning av Gewurtztraminer som særlig er kjent fra Alsace. Men druen kommer, etter det jeg har forstått opprinnelig fra Alto Adige. Den dyrkes også i Friuli, om vi holder oss til Italia. Rød- rosévin er typisk laget av Aglianico.
I DOC Savuto produseres en Montonico bianco-basert hvitvin, og rød- og roséviner laget av Gaglioppo og Aglianico.
Vi avslutter i det største vinområdet i Calabria: DOC Terre di Consenza. Det er et stort område, og det er stor variasjon i vinproduksjonen. Igjen må vi et stykke inn i landet for å finne den mest interessante vinen, mens etappen holder seg langs kysten.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Det var ikke overraskende at det var klatrerne som tok showet på gårsdagens etappe, og at det ble en del endringeri sammendraget. Vi er fortsatt på Sicilia. Dagens etappe har en andrekategoristigning etter ca 75 km. Men da gjenstår det ca 100 km, så denne klatringen vil neppe være avgjørende. Det er en liten stigning når det gjenstår ca 2 km, men fra 1500 m til mål går det litt nedover og flatt. Så er feltet samlet over den siste toppen, kan det bli en ganske heftig spurt.
Vi er fortsatt på Sicilia. Når Giroen er innom Catania, klarer jeg ikke å la være å tenke på Arild Feldborgs tekst “Operasangeren”, mesterlig fremført av Rolf Just Nilsen, med følgende åpningslinjer:
På Youngstorgets flate campania hvor Folketeatret har grunn, Der kom en tenor fra Catania, Italias Kristiansund.
Det går fint med vin til opera. Når vi besøker Operaen i Oslo eller et annet sted, nyter vi gjerne et glass vin i pausen. Men ingen lerke på lomma, slik Rolf Just Nilsen synger om. Men vi legger opera bak oss for denne gangen. Det er ikke så mye vin å hente i Catania. Skjønt det er Italia, så der produseres det vin de fleste steder, sikkert også i Catania. Men det er ikke en vin noen har funnet grunn til å skrive om, så da hopper vi over det som måtte være.
Syklistene skal over en andrekategoristigning etter ca 75 km. Men vi hopper over den, og nærmer oss avslutningen mot Messina. Jeg tror at første gang jeg var borte i navnet Messina var det en Grans brus som var en etterligning av Solo og Asina. Den gangen visste jeg nok ikke at Messina er en by på Sicilia. Men vi styrer unna kullsyreholdig sukkervann, som jeg så godt som aldri drikker.
Etappen ender i det nord-østre hjørnet av Sicialia, et område med relativt kjølig klima, for kjølig til å dyrke den røde/svarte druen Nero d’Avola, som ellers er så typisk for Sicilia. Messinastredet, som er dypt og har en kraftig tidevannsstrøm, bidrar til å kjøle ned klimaet.
Syklistene kommer først inn i området Mamertino DOC. Området fikk DOC-status i 2004. Området skal ha vært kjent for kvalitetsvin i flere tusen år. Ifølge Italiensk vin serverte Julius Cæsar viner herfra ved en av sine banketter, og Plinius den eldre rangerte vinen som nummer fire av 195 viner. Det var da Planeta etablerte seg her, med eiendommen La Baronia i 2011 at området virkelig begynte å ta seg opp. Den mest interessante rødvin av nero d’avola og nocera som er mest interessant. Vinmonopolet har en rødvin fra dette området, produsert av nettopp Planeta, Planeta Mamertino 2017. Den koster 270 kr for en flaske, og er ikke akkurat noen billigvin.
Vi ender i området Faro, og tar en vin derfra. Vinene fra Faro er røde. De lages av tre ulike, tradisjonelle druer: Nerello Mascalese og Nerello Cappucio er de to dominerende artene. Noen ganger bruker også Nocera, som kan utgjøre inntil 10% av drueblandingen. Produksjonen er liten, bare ca 180 hl, eller ca 2.000 kasser. På slutten av 1970-tallet var det ingen som produserte Faro vin.
Palari er den produsenten som oftest nevnes som en kvalitetsprodusent fra Faro. Salvatore Geraci startet å produsere Palari vin for å redde Faro DOC. Vinen ble lansert i 1994, siden har den hvert år fått utmerkelser i Gambero Rosso. Vinen fra Faro regnes som en av de beste, nærmest en ikonisk vin fra Italia. Vinmonopolet har en rødvin fra Palari, Faro Palari di Salvatore Geraci. Den er ganske dyr. 519 kr for en flaske. De har også en fra en annen produsent som ikke er fullt så dyr, Bonavita Faro Superiore 2015, til 400 kr.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
At Mark Cavendish har rutinen som skal til for å posisjonere seg når det blir en spurt, burde ikke overraske. Man at den snart 37 år gamle syklisten har råskapen og hurtigheten som skal til for faktik å vinne, er ganske utrolig. Det var virkelig en flott avslutning av Mark Cavendish på søndag.
Nå har vi forflyttet oss til Italia, nærmere bestemt til Sicilia. Nå får klatrerne sjansen til å vise seg fram, på den første etappen med toppavslutning på vulkanen Etna.
Ryttere med sammenlagtambisjoner vil nok ikke forhaste seg. Men noen vil nok gjerne ha en etappeseier og kanskje sikre seg den rosa ledertrøyen. Mathieu van der Poel har tidligere vist at han behersker alt, også klatring. Men det spørs om han er interessert i forsvare den rosa trøyen etter at han har nådd det første målet: En etappeseier i Giro d’Italia. Men man vet aldri hva han kan finne på.
Så har Giroen kommet hjem til Italia. Noen ord om Italia som vinland, før vi kommer til Sicilia. Jeg har ikke oppdaterte tall, men jeg tror Italia er det landet hvor det produseres mest vin. I nord er det fjell som omslutter Po-sletten og lavlandet mot nord-øst. Fjellkjeden Appenninene går som et lårben eller hva man vil kalle det, gjennom den italienske støvelen. Landet er langt og smalt. Klimaet er ganske ulikt i nord og i sør, og på begge sider av Appenninene. Italia ble ikke samlet til en stat før i 1871. Før dette var det mange småstater. Det sies at krigene mellom disse småstatene utkjempes på nytt hver helg, på italienske fotballbaner.
Det er store kulturelle forskjeller. En gang jeg var på et møte i Roma, fikk vi klar beskjed fra vår vert, en innfødt romer, at det ikke fantes noe slikt som “Italiensk kjøkken”, slik utlendinger har en tendens til å tro. Men det er mange regionale kjøkken med store ulikheter. Lokalpatriotismen er stor. Jeg har inntrykk av at man vil drikke den lokale vinen, og man har vanskelig for å akseptere at en vin produsert andre steder kan være bedre.
Også i geologisk forstand presser Afrika på Europa. Den afrikanske kontinentalplaten skyver Italia (og Den iberiske halvøy) foran seg. Der de kolliderer, reiser Alpene og Pyreneene seg. Dette gjør også at Italia er et geologisk aktivt område med vulkaner og ganske hyppige jordskjelv. Jordskjelv har lett for å få katastrofale følger fordi det er mange gamle hus som ikke er bygget med tanke på å motstå jordskjelv. Nyere bygg er ofte bygget av mafiaselskaper, som ikke prioriterer sikkerhet.
Det produseres vin i nesten alle deler av Italia. Men som vi skal merke den siste uken, produseres det lite vin i høyfjellsområdene.
På mange måter har Frankrike satt gullstandarden for viner. Men Italia har hatt stor betydning for europeisk vinkultur. Det var grekerne som brakte vinen til Italia, blant annet til Sicilia. Men romerne hadde med seg vinen utover i Europa. Etter at romerriket brøt sammen, sørget den katolske kirke, ikke minst gjennom klostrene, for videreutvikling av vinproduksjon. Og den katolske kirke har også sitt hovedsete i Roma. Men vi får komme oss til Sicilia og dagens etappe.
Sicilia har utviklet seg til å bli et av de mest interessante vinområdene i Italia. Vi starter i den syd-østlige delen, i vinområdet DOC Noto. Moscato di Noto var områdets klassiske dessvertvin. Holder vi oss til boken Italiensk vin er det særlig produsenten Planeta som har bidrattt til å løfte denne vinen, etter en endring av reglene i 2008. Det produseres også rødvin i området, med nero d’avola som hoveddrue.
Etappen fortsetter nordover mot Etna. Vinområdet Etna danner en bue rundt fjellet i et belte mellom 400 og 1050 m.o.h. Dette at vinmarkene ligger så høyt, gjør at det er noe kjøligere enn den sydlige beliggenheten skulle tilsi.
Etna er en av verdens mest aktive vulkaner, og det er nesten konstant aktivitet der. Til tross for den høye aktiviteten regnes ikke Etna for å være spesielt farlig. Lavaen fra vulkanen flyter ganske sakte, og er ikke noen veldig stor trussel mot omkringliggende landsbyer. Men det kan nok bli mer enn interessant å sykle opp på vulkanen om den skulle ha et nytt utbrudd. I 2011 var det et utbrudd tre dager før den 9. etappen opp til Etna, og var en stund tvil om etappen kunne gjennomføres. Men det gikk bra den gangen.
Den vulkanske jorden er fattig på humus, men rik på mineraler, noe som preger vinen. Hvitvinene lages på den lokale druen Carricante. Hvitvinen er frisk og tiltalende. De røde vintypene Rosso og Rosato lages på de lokale druene Nerollo Mascalese og Nerello Cappucio.
Planeta er en prdusent som produserer vin av høy kvalitet over det meste av Sicilia, også Etna. Jeg drakk nylig en Planeta Etna Bianco, som var et hyggelig bekjentskap. Det produseres også rødvin og rosévin. Hoveddruen er nerello mascalese, som skal ugjøre minst 80%. Druen beskrives som en mellomting mellom pinot noir og nebbiolo, men er mer saftig.
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Simon Yates viste at han er tilbake i slag, med en flott tempoetappe. At Mathieu van der Poel skulle gjøre det godt på denne etappen var heller ingen overraskelse. Og vi må ikke gleme en finfin 6. plass til Tobias Foss, som har gitt ham en 7. plass i sammendraget.
Tredje etappe er en flat etappe, og her har jeg sjekket profilen bedre enn jeg gjorde til første etappe. Her er det ingen motbakke mot slutten, det går faktisk litt nedover. Jeg antar at denne etappen vil bli avgjort i en massespurt og farten kommer til å bli høy. Vi får bare håpe det ikke skjer noen uhell i denne avslutningen.
Dette er tredje og siste dag i Ungarn. Dagens etappe starter i Kaposvár og ender i Balatonfüred, på nordsiden av Balatonsjøen.
Kaposvár ligger syd for Balatonsjøen. Vi er nær vinregionen Pannonia. Dette regnes som det fremste rødvinsområdet i Ungarn. Jeg tar med området Szekszárd. De beste vinene fra området har i stor grad vært laget på “internasjonale”, som i praksis vil si franske druer, typisk druer fra Bordeaux. Men det blir stadig mer Kékfrankos blant de beste vinene. Til andre etappe nevnte jeg Egri Bikavér. Det er en viss uenighet om det var Eger eller Szekszárd som var opphavet til Bikavér. Det er ingen tvil om at de som selges som Egri Bikavér kommer fra Eger. I Szekszárd brukes en del av druen Kadarka i Bikavér-blandingen. Den er en drue som er vanskelig å dyrke, noe som gjorde den lite populær i kommunisttiden. Nå er forholdene endret seg, og man har begynt å bruke Kadarka også i Eger.
I dette området produseres det også rosévin som får god omtale. Vinmonopolet her ikke noen ungarsk rosé i sine lister, så det er ikke lett å smake den i Norge. Det produseres en rosé og en mørkere vin som kalles Siller. Den beskrives som en mellomting mellom en rosé- og en rødvin. En god prosusent skal være Tamas Dúzsi. Vinprodusentene i Szekszárd har gått sammen om å markedsføre Stiller under navnet Fuxli. Disse rosévinene kan være laget av en blanding av Kékfrankos og Kadarka, eller det kan være endrueviner laget på en av disse to.
Vi kommer så til den vestlige enden av Balatonsjøen og følger sjøen østover til Balatonfüred. Vi var innom Balatonsjøen til første etappe. Men det begrenset seg til en form for nostalgisk mimring om billig hvitvin som neppe var riesling, til tross for navnet. Som så ofte ligger noen av de beste vinmarkene på nordsiden av sjøer eller elver. Skråningene er sydvendte, og får mye direkte soleksponering. I tillegg reflekteres solen fra vannet, noe som forsterker effekten av den direkte soleksponeringen. Sjøer virker dessuten stabiliserende på temperaturen. Det blir ikke altfor kaldt om vinteren, og de virker avkjølende om sommeren.
Vinmonopolet har to hvitviner fra Balaton som er laget av 100% Olaszriesling. En, Balatonfüredi Rizling 2019, er en billigvin til 130 kr. Jeg vil anta at den er på nivå med den Balaton “riesling” jeg drakk som ung. Den andre, Figula Gella Olaszriesling 2017, er ganske dyr — 397 kroner. Jeg tenker på samme måte i forhold til den som til de dyre Egri Bikavér viner jeg nevnte i går: Jeg betaler ikke så mye for en vin bare for å sjekke hvor mye bedre den er enn den vinen jeg drakk da jeg var ung. Vinmonopolet har også en Figula Köves 2016 til 1485 kr. Det står ikke noe om hvilke druer den er laget av. Hvis jeg unntaksvis skal betale så mye for en flaske vin, da skal jeg virkelig være sikker på at den er veldig god.
Det lages også en del hvitvin av Szürkebarát, som er det ungarske navnet på Pinot Gris eller vi bør kanskje holde oss til det italienske Pinot Grigio, siden det er Giro d’Italia. Ingen av hvitvinene fra Balaton i Vinmonopolets lister er laget på denne druen.
Det produseres også en del rødvin i Balatonområdet, fortrinnsvis på Kékfrankos. Vinmonopolet har to slike viner fra Balaton: Bökö János Kékfrankos 2018 til 211 kr, som er i det prisområdet hvor jeg pleier å kjøpe vin. Den andre er St. Donat Magma Kékfrankos 2018 til 250 kr.
På denne siste dag i Ungarn må vi ta med litt om musikk. En av franskmenns hobbyer på 1800-tallet var å lage revolusjon. I februar 1848 fikk vi februarrevolusjonen i Frankrike. Det har blitt sagt at når man nyser i Paris blir Europa forkjølet. Revolusjonen spredte seg til store deler av Europa. Selv om den ble slått ned, fikk den virkning mange steder. I Danmark førte den til avskaffelse av eneveldet. Også i Ungarn førte revolusjonen til politiske endringer, som jeg ikke går inn på her. Men mange revolusjonære flyktet fra Ungarn, og mange ungarske flyktninger kom til Hamburg. De hadde med seg en urbanisert utgave av den ungarske sigøynermusikken. Jeg vet det er politisk ukorrekt å si sigøyner, men rommusikk klinger ikke særlig godt. En av de som ble begeistret for denne musikken var den unge Johannes Brahms. En av disse musikerne var den jødiske fiolinisten Eduard Hoffman. Som ungarsk patriot skiftet han navn til Eduard Rimenyi. En gang i 1850 var Rimenyis akkompagnatør blitt syk. Den da 16 år gamle Johannes Brahms ble engasjert til å akkompagnere Eduard Rimenyi under en konsert. De fortsatte samarbeidet senere.
I 1853 fant den da 23 år gamle Eduard Rimenyi og 19 år gamle Johannes Brahms ut at de ville dra på en konsertturné sammen. De var et merkelig par. Johannes Brahms var beskjeden, nærmest sky. Han så mye yngre ut enn han var, og hadde et pent, jenteaktig utseende. Det skjegget han senere ble så kjent for, var en slags kompensasjon for at han var så sent fysisk utviklet. Han begynte ikke å få ordentlig skjeggvekst før han var i midten av 30-årene. Eduard Rimenyi var muligens ikke høy, men i alle fall mørk. Utadvent, arrogant og han oppførte seg som om han var en stor fiolinvirtuous. Etter seks uker reiste de til Hannover, hvor de besøkte en av Eduard Rimenyis studiekamerater fra musikkonservatoriet i Wien, fiolinisten Joseph Joachim.
Joseph Joachim var bare 22 år gammel, men var allerede berømt som fiolinist. Han hadde hatt sitt gjennombrudd da han 12 år gammel fremførte Beethovens fiolinkonsert, dirigert av Felix Mendelssohn. Beethovens fiolinkonsert hadde da ikke vært fremført på 35 år. Joseph Joachim var, som Eduard Rimenyi, ungarskfødt jøde. Joseph Joachim ble begeistret for Johannes Brahms musikk og de ble gode venner. Brahms og Remenyis opphold i Hannover ble kort, av grunner jeg ikke går nærmere inn på. Da de reiste ga Joseph Joachim dem et introduksjonsbrev til Franz Liszt. Den ungarskfødte pianovirtuosen Franz Liszt var den store musikkstjernen i Europa. Kanskje så Joseph Joachim at det var noe i forholdet mellom Johannes Brahms og Eduard Rimenyi som ikke stemte. Han sa til Johannes Brahms at hvis det skulle bli noen problemer, var han alltid velkommen hos ham.
Franz Liszt holdt hoff i Wiemar, omgitt av ja-menn og kvinnelige fans, det er fristende å kalle dem groupies. Hans posisjon var slik at han kunne “make or break” en musikalsk karriere. Remenyi og Brahms kom til Franz Liszt 12. juni 1853. Liszt ba Brahms spille. Brahms var starstruck og lamslått, og sa nei. Liszt tok da notene til en av Brahms komposisjoner, og spilte den rett fra bladet, samtidig som han kommenterte musikken. Liszt likte Brahms’ musikk og han likte Brahms. Men Brahms likte ikke Liszt. Han likte ikke Liszts nærmest fyrstelige oppfrøsel og dyrkelsen av ham i Weimar, og heller ikke hvordan Liszt snakket om “den nye musikken”, altså sin egen musikk. Brahms synes Liszt var overfladisk med omtrentelig forhold til form og komposisjonsteknikk. Det skar seg mellom Brahms og Liszt. Eduard Rimenyi ville ikke risikere at han akkompagnatør skulle ødelegge hans karriere, og det ble slutten på samarbeidet medllom Brahms og Rimenyi.
Johannes Brahms reiste tilbake til Joseph Joachim. Hva Joseph Joachim mente om Franz Liszt vet jeg ikke. Men Joseph Joachims spillestil beskrives som “anti-virtuous”, noe han hadde til felles med Johannes Brahms, og som var veldig ulikt showmannen og virtuousen Franz Liszt. Johannes Brahms var virtuous, men det var aldri virtuousitet for virtuousitetens skyld. Brahms var hos Joachim i to måneder, mens han øvde, komponerte og holdt konserter med Joseph Joachim. Joseph Joachim ga Brahms et introduksjonsbrev til sine gode venner Robert og Clara Schumann. De ble også begeistret for Brahms og hans musikk. Robert Schumann skrev en artikkel om Johannes Brahms, hvor Brahms ble beskrevet som den nye Beethoven og fremtiden for tysk musikk, nesten en slags Messias-skikkelse. Artikkelen ga Johnnes Brahms umiddelbar berømmelse, men var også en forbannelse. Han fikk et enormt forveningspress, og fikk ikke muligheten til å bygge opp sin karriere mer “organisk”. Dette presset bidro til at Brahms brukte 20 år på å komponere sin første symfoni.
Vi har kommet langt bort fra Ungarn. Vi må tilbake til Brahms begeistring for den ungarske musikken han hørte i Hamburg. Blant Brahms mest kjente musikk er hans “ungarske danser”. Når han bruker et annet lands musikk på den måten, er det det som gjerne kalles eksotisme. Tyskfødte Brahms er den som best har klart å fange den ungarske sigøynermusikken i “klassisk” musikk, selv om vi ikke skal forledes til å tro at dette virkelig er ungarsk sigøynermusikk. Uansett, her er hans Ungarsk dans no 5, fremført av Ungarns symfoniorkester Budapest, i Musikverien i Wien.
Etter disse tre dagene i Ungarn skal Giro-sirkuset flytte seg til Italia, og det tar litt tid. Så i morgen er det “flyttedag”, eller hviledag som det gjerne kalles. Vi ses på tirsdag.
Klassikeren, Hugh Johnsons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i samarbeid med Jacnis Robinson. Tidligere utgaver, i alle fall utgavene 3 til 6 har kommet på norsk under tittelen “Vinens verden”. Da jeg forhørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen planer om det. Det skjer mye i vinverden så man bør ha siste utgave. Jeg holder meg her til den engelske utgaven. Boken dekker hele verden. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god oversikt, er rikt illustrert og inneholder flotte kart. Hvis du bare skal ha én vinbok, er det denne du bør ha!
Jeg kjøpte denne boken da jeg forberedte meg til Giro d’Italia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skrevet som en reiseguide for folk som vil reise i Ungarn for å gjøre seg kjent med landets vin.
Jeg kjøpte den i papirutgave. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er tilgjengelig som e‑bok i Kindle-utgave, fra Amazon UK.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Jeg var nok litt for opptatt av vin, og så ikke godt nok på etappen før gårsdagens første etappe. Jeg hadde merket meg at etappen var flat, men hadde oversett den avsluttende stigningen. Med den avslutningen var det ingen overraskelse at Mathieu Van Der Poel den etappen. Han kan også godt vinne dagens etappe, som også avslutter opp en bakke. Den som overrasket og imponerte mest var Caleb Ewan, helt til han falt kort tid før mål. Jeg ville ikke ha tippet at han skulle klare å henge med så godt på en etappe med en slik avslutning. Det så ut til at det ikke var noen andre som kan lastes for den velten. Vi får bare håpe at han ikke skadet seg på en slik måte at han ikke kan fortsette.
Andre etappe er en 9,2 km lang tempoetappe i Budapest. Egentlig er det en typisk åpningsprolog, men de har vel valgt ikke å ha en prolog da de startet på en fredag. 9,2 km er ikke langt nok til å gi tidsforskjeller av betydning. Mathieu Van Der Poel har en ledelse på fra 4 til 14 sekunder om vi holder oss til de 25 beste. Jeg vil ikke bli overrasket om han vinner dagens etappe, og i alle fall beholder ledelsen i sammendraget.
Vi holder oss innenfor byen. Jeg skrev i går at det produseres noe musserende vin innenfor det som er grensene til Budapest, men det er en vin som ikke virker veldig interessant. Dessuten har jeg ikke funnet ut særlig mye om den, og jeg har ikke smakt den. Den er ikke i salg i Norge. Derfor har jeg tenkt å benytte denne dagen til å ta turen i motsatt retning av der etappene i Ungarn går, til de områdene man åpenbart ville ha valgt dersom man hadde prioritert vin.
Vi tar første stopp i Egerregionen, som er det første vinområdet vi kommer til om vi reiser mot nord-øst, eller snarere øst-nord-øst fra Budapest. Egerregionen (som også omfatter Matrá og Bükk) er i areal den neststørste vinregionen i Ungarn. Vi går til det området som heter Eger. Den mest kjente vinen fra dette området er Egri Bikavér, eller okseblod. Legenden vil ha de til at den ottomanske invasjonshæren mente at de som forsvarte seg var fulle av okseblod, men det var nok helst den lokale rødvinen. I alle fall skal det være fra dette betegnelsen Bikavér eller okseblod kommer.
Bikavér er en blandingsvin, som gjerne har en litt krydret fruktighet og ikke særlig markerte tanniner. Standard Bikavér skal være laget av minst tre typer druer. Ingen av dem kan utgjøre mer enn 50%. Den største delen skal være Kékfrankos. Den skal lagres seks måneder på fat og minst et år på flaske før den selges. Bikavér Superior skal være laget av minst fem druetyper, og Kékfrankos skal utgjøre 30–50%. Kékfrankos er i samme familie som den østerikste Blaufränkisch. Det står ikke noe om hvor mye okseblod det skal være i vinen.
Kvaliteten har nok vært ganske blandet, eller om vi vil utblandet eller utvannet. Det tillates høyt dyrkingsutbytte, som gir en vandig og lite konsentrert most. Robert Smyth skriver om denne vinen i Hungarian Wine:
“The reputation of this once-potent wine was severly dimmed by the watery, massproduced plonk that was exported by the Communist wine co-operative to undiscerning college students in the UK and US, and although Bikavér is now getting increasingly serious, it is struggling to make sufficently overall quality leap to take past the bottom shelves.”
“Plonk” er et engelsk ord jeg liker, selv om jeg ikke liker plonk. Det er mer selvforlarende enn det norske “skvip”.
Nå var det ikke bare studenter som kjøpte denne vinen. Som jeg nevnte i innledningen til årets Giro-serie, var det denne vinen min far pleide å kjøpe. Jeg har muligens også kjøpt den selv i unge år, men jeg har først og fremst drukket den hjemme hos mine foreldre når det ble servert rødvin til maten. Det var den gangen Vinmonopolet hadde et stort tapperi, og kjøpte vin i bulk som de tappet på flasker selv.
Denne virksomheten ble avviklet da Vinmonopolet ble delt som følge av EØS-avtalen, slik at Vinmonopolet beholdt detaljsalget, mens det ble åpnet opp for fri konkurranse når det gjelder import, som også inkluderer salg til restauranter. Denne ordningen har være vellykket, og har bidratt til å gjøre Vinmonopolet til kanskje verdens beste vinhandler — dog med noen modifikasjoner som følger av norsk alkoholpolitikk når det gjelder markedsføring, slik at de f.eks. ikke kan by på smaksprøver. Før årtusenskiftet hadde Vinmonopolet rundt 800 artikler i sitt sortiment, nå er det mer enn 30 000. Ingen butikker har så mye på lager, men det finnes i bestillingsutvalget og blir vanligvis levert i løpet av et par dager. Man trenger ikke bestille store kvanta, det går utmerket å bestille en flaske hvis det er en vin man har lyst til å smake.
Det er mange år siden jeg drakk Egri Bikavér, og jeg husker nok etiketten bedre enn jeg husker vinen. Vinmonopolet har tre Egri Bikavér. Den ene, Gál Lajos Egri Bikavér 2019 er en billigvin til 131 kr per flaske. Jeg antar at denne ligner mest på den Egri Bikavér som jeg har drukket. De har også to dyrere viner. St. Andrea Egri Bikavèr Hangács 2016 koster 363 kroner, og den dyreste er St. Andrea Igazán Egri Bikaver 2016 til 529 kroner. Jeg vender igjen tilbake til Robert Smyth og hans bok Hungarian Wine. Han beskriver St. Andrea som en av de beste produsentene i området, som er i stand til å få fram den eleganse i vinen som man tror er mulig, men som svært få klarer å oppnå. Han omtaler ikke noen av de to vinene som er å få hos Vinmonopolet, men det er i alle fall en god produsent. Men med priser på 363 og 529 kroner per flaske, konkurrerer de med veldig mye god vin. Jeg kjøper nok ikke en så dyr vin bare for å smake om stedet har mer å by på enn den vinen jeg fikk servert hjemme.
Vi fortsetter mot øst-nord-øst, og vi begynner å nærme oss grensen til Ukraina. Her kommer vi til juvelen i kronen: Tokaj. I unge år drakk jeg en del hvitvin som het Tokayer. Det var en halvtørr hvitvin som vi gjerne drakk den gangen. Ikke spesielt god, men billig. Tokay med y var lenge den vanlige engelske skrivemåten på viner herfra, og det var tydeligvis den som var valgt av Vinmonopolet for deres hjemmetappede hvitvin. Tokaj er navnet på en liten by som har gitt navn til regionen. Offisielt heter den Tokaj-Hegyalja, men den er kjent som Tokaj. På vinetikettene står det ofte Tokaji. Dette er en ungarsk adjektivform av Tokaj som betyr fra Tokaj. Tokaj har vært på UNESCOS World Heritage List siden 2002. Vinen Tokaji Aszú er først omtalt i 1571. Jordsmonnet er vulkansk, og kommer fra ca 400 vulkaner i området. Jeg tror ikke noen av dem er aktive nå. Tokaj ligger der elvene Tisza og Bodrog møtes, som gir et ganske fuktig klima med en del tåke, hvor muggsoppen botrytis trives.
I dag forbinder vi Tokaji først og fremst med den søte dessertvinen Tokaji Aszú. Men det finnes også tørre viner fra området. Hoveddruen i Tokaji Aszú er Furmint. Det er en aromatisk grønn, eller kanskje heller gul drue med tynt skall. Den angripes lett av botrytis, som noe misvisende ofte kalles edelråte. Det er ikke råte, men en muggsopp som perforerer skallet. Vannet i druen fordamper, og man sitter igjen med en drue, nærmest en rosin, med veldig konsentrert smak og sukker. I Tokaj begynte man å produsere vin av slike druer omtrent 100 år før de begynte å produsere slik vin av Riesling i Tyskland, og omtrent 200 år før de begynte å produsere den søte vinen i Sauternes på den samme måten.
Vinmonopolet har i øyeblikket 57 hvitviner fraTokaj i sitt vareutvalg. Om jeg har forstått det rett, er det de som betegnes Tokaji Aszú som er de søte botrytis vinene. Flere viner betegnes som “Late harverst”. Det er druer som har blitt høstet sent, hvor også mye av vannet i druene har fordampet. Kanskje har de ventet på at druene skulle bli angrepet av botrytis, noe som ikke skjer hvert år. Kravene til lagring av “late harvest“vinerer ikke like strenge som for Tokaji Aszú. <edit>Vinmonopolet har en utmerket podkast om tokaj.</edit>
All botrytisvin er kostbar vin. De inntørkede druene er små med lite væske, og det trengs veldig mange druer for å lage en flaske vin. Druene må plukkes for hånd, en for en. Dessverre er slike søte dessertviner ikke på moten, så produsentene sliter med å få solgt vinen til priser som forsvarer produksjonskostnadene. Jeg kjenner ikke situasjonen i Tokaj veldig godt. Men i Sauternes i Frankrike har mange produsenter begynt å lage tørre viner, i tillegg til de søte dessertvinene. Generelt har markedet utviklet seg slik at folk vil ha tørre viner. Da jeg var ung, som begynner å bli en del år siden, drakk vi gjerne halvtørre hvitviner. Hvis vi virkelig skulle flotte oss og kjøpe champagne, kjøpte vi en halvtørr utgave. De er ikke særlig populære i dag. Går man enda lenger tilbake, ville man gjerne ha søte viner, om enn ikke så søte som botrytisvinene gjerne er. Jeg liker søt dessertvin, men da bare et lite glass sammen med dessert. Vi spiser ikke dessert særlig ofte, og om vi gjør det åpner vi vanligvis ikke en flaske dessertvin. Når jeg kjøper dessertvin, kjøper jeg alltid halvflasker.
Søt dessertvin inneholder mye sukker. Men den må også inneholde nok syre for å få en balansert smak, ellers blir det bare søtt kliss. Og den må inneholde andre smaks- og aromastoffer.
På Tokaji Aszú oppgis ofte søthetsgraden i puttonyos. Vanligvis er det 5 eller 6. Puttony er en slags bøtte som man brukte når man høstet botrytisangrepne druer, og som rommer ca 25 kg med slike druer. Tokaji Aszú lages vanligvis i fat som rommer 136 liter. Vinen må lagres i to år på disse fatene, og ytterligere et år på flaske før den kan selges. Antall puttonyos angir hvor mye botrytisdruer det er i blandingen. 5 puttonyos angir at det er botrytisdruer tilsvarende 5 slike bøtter i et 136 liters fat. Jeg vet ikke hvor mye 25kg er i volum, Men 6 bøtter blir 150 kg, og da kan det ikke være mye annet i et fat som rommer 136 liter. Jeg vet ikke noe om pressing osv av slike druer.
Om du har sans for det søte, så prøv gjerne en (halv)flaske Tokaji Aszú.
Klassikeren, Hugh Johnsons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i samarbeid med Jacnis Robinson. Tidligere utgaver, i alle fall utgavene 3 til 6 har kommet på norsk under tittelen “Vinens verden”. Da jeg forhørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen planer om det. Det skjer mye i vinverden så man bør ha siste utgave. Jeg holder meg her til den engelske utgaven. Boken dekker hele verden. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god oversikt, er rikt illustrert og inneholder flotte kart. Hvis du bare skal ha én vinbok, er det denne du bør ha!
Jeg kjøpte denne boken da jeg forberedte meg til Giro d’Italia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skrevet som en reiseguide for folk som vil reise i Ungarn for å gjøre seg kjent med landets vin.
Jeg kjøpte den i papirutgave. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er tilgjengelig som e‑bok i Kindle-utgave, fra Amazon UK.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så er vi i gang med første etappe. Det er en 195 km lang, flat etappe som starter i Budapest. Jeg antar at det vil bli en nervøs etappe som ender med et spurtoppgjør. Feltet har ikke fått satt seg og man vet ikke helt i hva slags form konkurrentene er. Alle er redde for å tape, og noen vil gjerne vinne dagens etappe, slik at de kan starte med den rosa ledertrøyen i morgen.
Det produseres noe musserende vin i området rundt Budapest, hvor dagens etappe starter. Jeg har problemer med å finne annet enn ganske reklamepreget informasjon om denne vinen, hvor de skryter av hvor god den er, at noen mener den er like god som champagne, osv. To av de mest kjente synes å være Törley og Hungaria. Men jeg har problemer med å finne ut noe om hva slags druer som benyttes, produksjonsmetode, osv. Det er kanskje ikke så mye grunn til å bekymre seg om det. Vinmonopolet har en musserende vin fra Ungarn, Chapel Hill Chardonnay Brut. Som navnet sier er den i alle fall i hovedsak laget av chardonnay, men den synes å være fra en annen del av Ungarn. Det er en billig musserende vin, som koster 130 kroner på Vinmonopolet. En vin til den prisen er i alle fall ikke laget med tradisjonell metode. Kall meg gjerne snobbete, men jeg er skeptisk til en vin som bare koster 130 kr for en flaske. Det norske avgiftssystemet, hvor alkoholavgiften er den samme per enhet alkohol uavhengig av vinens kvalitet, gjør at man får lite vin for pengene hvis man kjøper en billig vin. Skjønt man får vel kvantitativt like mye vin, men kvaliteten pleier ikke være god.
Etappen går ned til den østlige enden av Balatonsjøen, og dreier der nordover. Jeg nevnte i innledningen i går at en av de vinene jeg kjente fra Ungarn, var Balaton Riesling. Skjønt kjente og kjente. Det må være rundt 45 år siden sist jeg drakk den vinen, og den gang var det viktigere at vinen var billig enn at den var god. Den har ikke gitt noen uutslettelige minner, selv om jeg husker navnet. Når jeg har lest meg litt opp på dette, tviler jeg på at den faktisk var laget av den druen vi kjenner som Riesling. De dyrker en drue som kalles Olaszrizling. I Vinmonopolets artikkel om ungarsk vin, står det at dette er Ungarns mest plantede grønne drue, og den dyrkes i store deler av Sentral-Europa. I Østerrike kalles den Welschriesling (utenlandsk Riesling), og i Italia kalles den “Italiensk rieseling” (Riesling Italico). Men den har ingen ting med druen Riesling å gjøre og den er heller ikke italiensk. På 1970-tallet var man neppe så nøye med slikt i Ungarn, og ikke i Norge heller. Så det jeg inntil nylig trodde var riesling, har nok vært en helt annen drue — en drue som ikke gir en veldig interessant vin.
Etappen går mot nord-vest, og i denne retningen kommer vi til de områdene hvor det produseres en del rødvin laget av den druen som i Østerrike kalles Blaufränkisch. I Ungarn kalles den Kékfrankos. Det er en relativt tanninrik drue. Det sies kvaliteten i Ungarn ikke når opp mot den kvaliteten som produseres i Østerrike. I dette området dyrkes det også en del Pinot Noir, men det sies også å være en produksjon som er i en startfase, og det er uvisst om de vil klare å få god kvalitet. Etappen dreier mot nord og nord-øst før vi kommer inn i disse rødvinsområdene. Vinmonopolet har en artikkel om Blaufränkisch.
Klassikeren, Hugh Johnsons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i samarbeid med Jacnis Robinson. Tidligere utgaver, i alle fall utgavene 3 til 6 har kommet på norsk under tittelen “Vinens verden”. Da jeg forhørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen planer om det. Det skjer mye i vinverden så man bør ha siste utgave. Jeg holder meg her til den engelske utgaven. Boken dekker hele verden. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god oversikt, er rikt illustrert og inneholder flotte kart. Hvis du bare skal ha én vinbok, er det denne du bør ha!
Jeg kjøpte denne boken da jeg forberedte meg til Giro d’Italia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skrevet som en reiseguide for folk som vil reise i Ungarn for å gjøre seg kjent med landets vin.
Jeg kjøpte den i papirutgave. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er tilgjengelig som e‑bok i Kindle-utgave, fra Amazon UK.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så er det igjen klart for Giro d’Italia. I 2020 var planen å starte Giro d’Italia i Ungarn. Pandemien satte en stopper for dette. Giroen ble utsatt til høsten, og ruten ble endret slik at det ikke ble noen grensekryssinger. Giroen det året gikk innenfor Italia. I år står igjen Ungarn på planen. Årets Giro starter allerede på fredagen, alstå i morgen. Jeg regner med at starten er forskjøvet slik for å gi plass til en ekstra hviledag når sirkuset skal flytte fra Ungarn til Italia.
Om jeg skal være helt ærlig, ble jeg betenkt da Ungarn igjen “valgte” Viktor Orban. Valget ble ikke gjennomført slik et demokratisk valg skal gjennomføres. Ungarn er på mange måter et interessant land. Men så lenge Viktor Orban regjerer, står det ikke på listen over land jeg har planer om å besøke. Lysten til å besøke Ungarn har ikke blitt større av at Ungarn saboterer EUs sanksjoner mot Russland eller Russlands invasjon av og krig mot Ukraina.
Før jeg begynte å planlegge for åpningsetappene i Giro d’Italia 2020, kjente jeg til tre ungarske viner: Balaton Riesling, som vi drakk en del av i en billigutgave da jeg var ung — som begynner å bli ganske lenge siden. Videre rødvinen Egri Bikaver (okseblod). Det var den rødvinen min far pleide å kjøpe, så jeg har drukket den vinen en del ganger, selv om den aldri har vært blant mine favoritter. Endelig er det Tokaij, som er mest kjent som en søt dessertvin. Jeg tenkte å legge det opp som en passende vinmeny gjennom et måltid, ved å starte med hvitvin fra Balaton-regionen, deretter rødvin (Egri Bikaver), for så å avslutte med en dessertvin. Det viste seg imidlertid ikke å stemme med geografien. Jeg rakk ikke å bestemme meg for om jeg skulle prioritere geografien eller vinen før det ble klart at Giroen ikke ville bli gjennomført etter den planen.
Etter tre etapper i Ungarn, fortsetter giroen på Sicilia, som har blitt et av Italias mest interessante vinområder. Derfra går det nordover med den tradisjonelle “helvetesuken” i fjellene den siste uken, før det hele avsluttes med en tempoetappe i Romeo og Julies by “Verona”.
Klassikeren, Hugh Johnsons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i samarbeid med Jacnis Robinson. Tidligere utgaver, i alle fall utgavene 3 til 6 har kommet på norsk under tittelen “Vinens verden”. Da jeg forhørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen planer om det. Det skjer mye i vinverden så man bør ha siste utgave. Jeg holder meg her til den engelske utgaven. Boken dekker hele verden. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god oversikt, er rikt illustrert og inneholder flotte kart. Hvis du bare skal ha én vinbok, er det denne du bør ha!
Jeg kjøpte denne boken da jeg forberedte meg til Giro d’Italia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skrevet som en reiseguide for folk som vil reise i Ungarn for å gjøre seg kjent med landets vin.
Jeg kjøpte den i papirutgave. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er tilgjengelig som e‑bok i Kindle-utgave, fra Amazon UK.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Til eksamen er det avgjørende hva du har lært, ikke hva du har lest. I gamle dager ble enkelte bøker “kanonisert” som pensum. Det var gjerne fagansvarlig som “eide” faget, som også hadde læreboken i faget. Vi gikk en gang bort fra dette. Jeg ivret for endringen den gang jeg satt i det som da helt Eksamens- og Undervisningsutvalget, jeg husker ikke sikkert når det skjedde, men antar at det var en gang på 1990-tallet.
Vi gikk over til å angi læringskrav, som anga hva man skulle ha lært og kunne testes i til eksamen. Det var en gradering av læringskravene, fra å ha gode ferdigheter til å ha oversikt, men det går jeg ikke nærmere inn på. I “gamle dager” fastsatte faglærer i praksis læringskravene med hva som var inkludert i læreboken.
Det blir nå angitt litteratur. Det er hovedlitteratur, som er litteratur som dekker læringskravene. Hovedlitteraturen dekker det nivået man skal være på til eksamen, og vi kan legge til at det er nivået de beste skal ha på eksamen. Men eksamen er ikke en test i å kunne gjengi den litteraturen man har lest. Man skal kunne anvende de ferdigheter man har oppøvd og de kunnskaper man har tilegnet seg, som er noe helt annet og langt mer krevende enn å kunne gjengi lærebøker.
Videre kan det være innføringslitteratur. Hovedlitteraturen er ikke alltid den beste starten når man begynner på et fag. Da kan det være hensiktsmessig å starte med noe litt enklere, men som ikke tar en til det nivået man bør være på til eksamen. Det finnes ikke innføringslitteratur til alle fag.
Det kan også være tilleggslitteratur. Dette er litteratur som man vanligvis ikke vil lese som en del av studiene. Man har ikke tid til å gå til bunns i alle fag, da går gjerne studiene til bunns. Man må ha et realistisk ambisjonsnivå. Men tilleggslitteratur kan være nyttig hvis man f.eks. skal gjøre oppgaver.
Det kan gjerne være flere bøker som angis som f.eks. hovedlitteratur. Slik det var før, var det i praksis vanskelig å utfordre pensum. Om en ung jypling som, kanskje med god grunn, mente at hen kunnne skrive en bedre lærebok enn den som er pensum, ville ikke en slik bok skyve boken skrevet av fagets nestor ut av pensum. Det var en grunn til at det ble skrevet få slike bøker. Ved å åpne for flere likestilte lærebøker, ville det være en åpning for særlig yngre forfattere. Nå er ikke Jo Hov en ung forfatter. Da jeg studerte på begynnelsen av 1980-tallet, var det læreboken til Jo Hov og Anders Bratholm som var pensum i sivilprosess. Realiteten i å skyve en bok ut av listen over hovedlitteratur, er at man sier at den ikke er god nok. Jeg har ikke alle detaljer i saken, men vet ikke om dette har vært sagt direkte og eventuelt hvordan man har begrunnet dette i den aktuelle saken.
Med så mange studenter som det er på jusstudiet, vil en være garantert et godt salg hvis en bok er den eneste som er angitt som hovedlitteratur, eller som er pensum etter den gamle modellen. Striden om Jo Hovs lærebok gjaldt om denne boken skulle angis som hovedlitteratur ved siden av Anne Robberstads bok. I denne saken brøt man med prinsippet om at to bøker som dekker læringskravene skal stå som likestilt hovedlitteratur. Man gikk tilbake til “gamle dager” og opphøyde Anne Robberstads bok til pensum. Det burde ikke vært gjort, og særlig ille var det når dette skjedde etter Anne Robberstads anbefaling.
Systemet har sine svakheter. Vi som underviser kan ha våre meninger om hvilken lærebok som er den beste, men vi kvier oss gjerne for å komme med klare anbefalinger. Som professor i universitetspedagogikk, Gunnar Handal gjerne sa det: Noen spørsmål er så vanskelige at de overlater vi til studentene som må finne det ut på egenhånd.
På den annen side er det ikke alltid klart at en bok er bedre enn en annen. Noen ganger er en bok bedre i noen spørsmål, mens andre bøker kan være bedre i andre deler. Jeg har alltid syntes det har vært kjedelig å lese en bok flere ganger, en av ulempene ved å ha god hukommelse — som jeg i alle fall hadde da jeg var ung. Hvis det være flere lærebøker foretrakk jeg å lese begge/alle, fremfor å lese en av dem mange ganger.
I valgfag er situasjonen en annen. Utvalget av litteratur er mindre. Ofte finnes ikke annet enn det som fagansvarlig har skrevet, om det finnes noen lærebok i det hele tatt. Jeg skrev min bok “Ytringsfrihet og medieregulering” først og fremst fordi det ikke fantes noen egnet lærebok i faget RINF 1100. Da det endelig kom en lærebok, gikk den inn som hovedlitteratur. Jeg er nok ikke alene om å ha skrevet et lærebok i et fag jeg selv har fagansvaret for, slik at det i det hele tatt skal finnes en lærebok. På den annen side: Det er ikke like mange studenter i de fleste valgfagene, så man får ikke et salg som tilsvarer det man kan få ved lærebøker i de obligatoriske fagene.
Jeg håper dette var siste gang vi ser en sak som dette.
I dag er den offisielle åpningen av vinter-OL i Beijing. Årets store sportsvaskemaskin er i gang, og diktaturet i Kina kan skryte av at Beijing er den eneste byen som har arrangert både sommer- og vinter-OL. Men hvor lenge vil det finnes vinter-OL? I 2026 skal det arrangeres i Milano og Cortina. Hvor det skal arrangeres i 2030, om det blir noe vinter-OL da, skal etter det jeg har oppfattet avgjøres i 2023.
Klimaendringer gjør at stadig færre steder vil kunne arrangere vinter-OL. I alle fall de øvelsene som ikke allerede er gjort til innendørsidrett. Det vil bli arrangementer hvor man bruker store summer og veldig mye energi på å lage kunstsnø, noe som visstnok bidrar til å gjøre det farligere for utøverne.
En ting er å finne steder hvor det vil være mulig å arrangere et vinter-OL. Noe annet vil være interessen for et slikt arrangement. Vinteridretter er marginale idretter. De som ikke har noe forhold til vinteridrett vil ikke være interessert, selv om OL-sirkuset fortsatt vil tiltrekke seg en del interesse. Men vil interessen være stor nok til at noen vil betale de vanvittige summene som nå betales for rettigheter til idrettsarrangementer? Og vil sponsorene være villige til å spytte inn penger for å fylle lommene til grådige IOC?
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2022-utgaven.
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
World Atlas of Wine
