I vini del Giro d’Italia 2021. 16. etappe: Sacile — Cortina d’Ampezzo

Om jeg skal være ærlig, synes jeg det­te begyn­ner å bli kje­de­lig. Man kan vans­ke­lig kri­ti­se­re Ine­os og Egan Ber­nal for å kjø­re defen­sivt i den posi­sjo­nen de er. Ingen had­de vel i prak­sis noe å kjø­re for når det gjel­der de uli­ke sam­men­lag­kon­kur­ran­se­ne. Som jeg skrev i går, vil­le gårs­da­gens etap­pe være en typisk brudd­e­tap­pe. Men når brud­det vin­ner med 17 minut­ter og 21 sekun­der på en etap­pe som i går, da blir det gans­ke uin­ter­es­sant. Alle lage­ne som kun­ne hatt kjøre­styr­ke til å gjø­re noe, had­de vel sine folk frem­me i brud­det, og så ingen grunn til å kjø­re det inn. God under­hold­ning blir det i alle fall ikke av slikt. Sto­re kræsj, som på begyn­nel­sen av gårs­da­gens etap­pe vil vi helst bli spart for. Det ble litt action og spen­ning på det regn­våte føret mot slut­ten. Men jeg håper det blir mer spen­nen­de på de kom­men­de etappene. 

På en måte er det en slags del­fi­na­le i dag, med Cima Coppi, det høy­es­te punk­tet i Giro­en på Pas­so Pordoi 2239 m/oh. Bare til sam­men­lig­ning er Gald­hø­pig­gen 2 468,8 m/oh.

Hvis noen vil utford­re Egan Ber­nal, må de angri­pe. Ine­os syk­ler defen­sivt. Så len­ge de har kon­troll på sine kon­kur­ren­ter i sam­men­dra­get, bryr de seg ikke om hvem som vin­ner etap­pen. And­re lag må gjø­re job­ben med å kjø­re inn brudd. Men Egan Ber­nal vil vel angri­pe sine sam­men­lagt­kon­kur­ren­ter hvis han har noe å angri­pe med når det nær­mer seg mål, slik han gjor­de opp til Zoncolan .

Hvem vin­ner dagens etap­pe? Jeg til­la­ter meg å spo­re helt av her, og gra­tu­le­re Bob Dylan med 80-års­da­gen i dag. Jeg lar ham sva­re på spørs­må­let, med hans førs­te sto­re hit (som var en hit med Peter , Paul and Mary, ikke ham selv): The answer my fri­end, is blowing in the wind. En paren­tes til even­tu­el­le musikk­ner­der: Jeg synes en podkast­se­rie som heter A his­tory of rock in 500 songs er inter­es­sant. Det­te er epi­so­de 109 om Peter, Pauls & Marys ver­sjon av Blowin’ in the Wind, for de som måt­te være inter­es­sert i å høre litt mer om den. Men vi hol­der oss til Bob Dylan, er i en ung utga­ve i et opp­tak fra mars 1963.

I mor­gen er det igjen hvil­dag. Det er på den­ne and­re hvile­da­gen at en del ryt­te­re, ikke minst blant spur­te­re, opp­da­ger noen gam­le ska­der som har blitt ver­re, eller noe annet som gjør det gans­ke pas­sen­de å stå av giro­en nå. Det er bare én etap­pe til hvor spur­ter­ne kan ha noe å hen­te, nem­lig etap­pe 18 på tors­dag. De er vel hel­ler ikke til så mye hjelp på de har­de fjelletappene. 

Vi er til­ba­ke på ons­dag, så får vi se hvor man­ge ryt­te­re som hen­ger med på de sis­te etappene. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 16. etap­pe: Saci­le — Corti­na d’Ampezzo

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 15. etappe: Grado — Gorizia

Jeg had­de ikke ven­tet at brud­det, eller noen fra brud­det skul­le gå inn og vin­ne gårs­da­gens etap­pe. Det er sjel­den å se en så lyk­ke­lig etappe­vin­ner som Loren­zo For­tu­nato i går. Han syk­ler for Pro Tour laget Eolo-Kome­ta Cycling Team, som i lik­het med Loren­zo For­tu­nato del­tar i sin førs­te grand tour. Alber­to Con­ta­dor, som er involvert i laget, har sagt at han skal syk­le fra Mila­no til Mad­rid om de får en etappe­sei­er. Nå har de etappe­sei­e­ren, så da er det vel bare å be om å få klar­gjort en sykkel. 

Det ser ut som Ine­os bare har fokus på sam­men­lagt­sei­e­ren, og ingen kan egent­lig kri­ti­se­re dem for det. Nå styr­ket de Egan Ber­nals ledel­se. De lar brud­de­ne gå så len­ge det ikke sit­ter noen der som tru­er dem i sam­men­dra­get. Det blir nep­pe mind­re attrak­tivt å gå i brudd på de etap­pe­ne som er igjen. 

Dagens etap­pe er gans­ke kort (147km) og rela­tivt flat, men det er en litt hum­pe­te etap­pe. Det er tre fjer­de­ka­te­go­ri­stig­nin­ger. Skjønt det er ikke helt sant. Det er én fjer­de­ka­te­go­ri­stig­ning som de skal over tre gan­ger. Det er en gans­ke kort, men hef­tig bak­ke opp til 3 km før mål, med 14% stig­ning på det brat­tes­te. De sis­te tre kilo­met­re­ne går det stort sett ned­over. Hvis spur­ter­ne hen­ger med over den­ne sis­te bak­ken, kan det bli stor fart og en spurt mot mål. Men jeg tror de vil være kjørt av. Det er nok en del som gjer­ne vil at etap­pen skal være en rela­tivt rolig gjen­nom­kjø­ring. I utgangs­punk­tet vil­le jeg ha tenkt at det­te er en etap­pe for klas­si­ker­ryt­te­re. Det er ver­ken en typisk klat­re- eller spurt­etap­pe. Jeg ten­ker at en Peter Sagan i form bør ha en mulig­het her. Man­ge er slit­ne etter gårs­da­gens etap­pe, og de har en ny hard fjell­e­tap­pe foran seg. Det kan være nok en etap­pe hvor et brudd kan få gå. Det ser i alle fall ikke ut til at Ine­os vil bruk ener­gi på å hind­re dem i det. 

De stig­nin­gen de skal over tre gan­ger, Gorn­je Cero­vo, lig­ger i Slo­ve­nia. I alt skal ryt­ter­ne inn­om Slo­ve­nia fire gan­ger. Tre gan­ger når de skal over den­ne top­pen, og den sis­te stig­nin­gen tre km før mål er også i Slo­ve­nia. Gren­sen mel­lom Ita­lia og Slo­ve­nia går gjen­nom dagens mål­by. Nå er ingen av de slo­vens­ke hel­te­ne Pri­mož Rog­lic eller Tadej Poga­car med i årets Giro, sik­kert til stor skuf­fel­se for slo­vens­ke fan når etap­pen skal inn­om Slo­ve­nia. Men de fikk en ny helt i går, Jan Trat­nik, som sik­kert alle­re­de var helt hjem­me i Slo­ve­nia, selv om jeg ikke viss­te om ham før gårs­da­gens etap­pe. Vi får håpe at det ikke er noen koro­na­re­strik­sjo­ner som ska­per kom­pli­ka­sjo­ner ved de grense­pas­se­rin­ge­ne, slik det var i 2020. Da ble en etap­pe som skul­le vært inn­om Frank­ri­ke lagt om på grunn av sli­ke restrik­sjo­ner. Hvis de må i karan­te­ne og på karan­tene­ho­tell, kom­mer den etap­pen til å bli en lang­dryg affære.

Firu­li har, som hele Ita­lia, en inter­es­sant his­to­rie. De lå i noen hund­re år under romer­ne, og det var de som intro­du­ser­te vin­dyr­king i områ­det, slik de gjor­de i så man­ge områ­der. Etter det Vest-romers­ke rikets fall, ble områ­det inva­dert av lango­bar­de­ne. Jeg må inn­røm­me at jeg hus­ker det­te som navn på en folke­grup­pe, anta­ge­lig­vis ger­mansk. Men det er omtrent alt jeg vet om lango­bar­de­ne. Områ­det ble sene­re okku­pert av Den Vene­zi­ans­ke repub­likk, som i 1420 klar­te de å anek­te­re i alle fall den vest­li­ge delen av Fri­uli. Etter Napo­le­ons­kri­ge­ne ble områ­det over­tatt av kei­ser­ri­ket Øster­rike-Ungarn, som var en kjem­pe på leir­føt­ter. Områ­det var popu­lært ferie­om­rå­de for det øste­riks­ke aris­to­kra­ti­et, som bidro til at de fikk gans­ke kva­li­tets­be­viss­te vin­kun­der. Ita­lia ble sam­let til et land først i 1861, men om jeg har for­stått det rett ble ikke Fri­uli en del av Ita­lia før i 1866. Den øst­li­ge delen av Fri­uli ble ikke en del av Ita­lia før etter førs­te ver­dens­krig. Frui­li er en auto­nom region med beyde­lig selv­sty­re, men jeg vet ikke hvor langt slikt selv­sty­re går i praksis.

Start­byen Gra­do er kjent for aspar­ges, som dyr­kes i sand­jor­den i for­ste­de­ne. Det er aspar­gesse­ong. Jeg tvi­ler på at de aspar­ge­se­ne vi kjø­per i Nor­ge kom­mer her­fra. Men hvit aspar­ges, gjer­ne med en god (ita­li­ensk) skin­ke og en god hvit­vin, det er en utmer­ket sesongrett. 

I nord lig­ger de karins­ke og julis­ke alper. Her kan det ikke dyr­kes vin. Men fjel­le­ne gir en beskyt­tel­se mot kal­de vin­der fra nord. I sør lig­ger Adria­ter­ha­vet, som vir­ker sta­bi­li­se­ren­de på kli­ma­et. Såkalt inter­na­sjo­na­le, i prak­sis frans­ke dru­er har len­ge vært vik­ti­ge i Fri­uli. I de fles­te områ­der er det­te dru­er som typisk ble plan­tet på 1970 og ‑80-tal­let. Men i det­te områ­det går tra­di­sjo­nen ca 150 år til­ba­ke. Den frans­ke grev Thé­o­do­re de la Tour gif­tet seg med den loka­le adels­kvin­nen Elvi­ne Rit­ter de Zaho­ni. Hun fikk med seg slot­tet Vil­la Rus­siz i med­gift fra sine for­eld­re. Den frans­ke gre­ven had­de med seg frans­ke vin­stok­ker som pinot gris/grigio, pinot bian­co, pinot noir/nero, sau­vig­nong blanc og mer­lot. Dis­se ble sene­re dis­ti­bu­ert til and­re pro­du­sen­ter, og er nå en del av den loka­le vinidentiteten.

Som nevnt i går, er det i de øst­li­ge områ­de­ne, mot gren­sen til Slo­ve­nia vi fin­ner de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne. Ute i lagu­nen er det ikke noe vin. Vi må kom­me oss på inn­si­den, hvor vi kom­mer inn i områ­det DOC Fri­uli Aquileia. Aque­lia var der romer­ne etab­ler­te en kolo­ni, og i romer­ti­den var det et sen­ter for vin­pro­duk­sjon. Men vine­ne her­fra er i dag ikke på høy­de med det som pro­du­se­res langs gren­sen mot Slo­ve­nia. Så vi syk­ler for­bi dis­se vine­ne i dag.

Vi svin­ger øst­over og inn i DOC Ison­zo del Fri­uli. Det er lett å ten­ke at Ita­lia lig­ger vel­dig langt syd, men vi er her på omtrent den sam­me bredde­grad som den syd­li­ge delen av Bur­gund. Vi er nær Adria­ter­ha­vet som har en tem­pe­re­ren­de effekt. Mil­de vin­der fra Adria­ter­ha­vet og kjø­li­ge vin­der fra Alpe­ne gir tem­pe­ra­tur­va­ria­sjo­ner som er guns­ti­ge. Sær­lig Char­don­nay, Pinot Gri­gio og Sau­vig­non Blanc gir gode resul­ta­ter i det­te området.

Jeg er usik­ker på om etap­pen også er inn­om DOC Carso, ned mot Tries­te. Her duk­ker det opp en del dru­er som er ukjen­te for meg Vitrovs­ka, som for meg ikke høres sær­lig ita­li­ensk ut. Den er en krys­ning mel­lom mal­va­sia bian­ca lun­ga og glera, sies å være den mest inter­es­san­te. Ellers dyr­kes en del mal­va­sia istria­na og den blå/sorte terrano. 

Når vi kom­mer litt len­ger nord, blir det mer inter­es­sant. Vi kom­mer da til DOC Col­lio Gorizia­no, litt vest og nord­vest for dagens mål­by. Den omta­les visst også bare som DOC Col­lio. Det pro­du­se­res mest hvit­vin og dru­ene pinot gri­gio, sau­vig­non blanc og fri­uli­a­no domi­ne­rer. I det­te områ­det lages noen av Ita­lias bes­te hvitviner.

Vi skal enda litt len­ger mot nord for å kom­me inn i de aller bes­te vin­om­rå­de­ne. De områ­de­ne vi har vært inn­om er alle klas­si­fi­sert som DOC, men litt len­ger mot nord­vest, ved foten av fjel­le­ne, fin­ner vi fire DOCG klas­si­fi­ser­te områ­der. Men vi stop­per her.

Det blir mest om de van­li­ge vine­ne rød, hvit og rosé. Men oran­sje­vin blir sta­dig mer popu­lært. Oran­sje­vin er vin laget av hvite/grønne dru­er, men laget slik man lager rødvin: Alt­så med skall­kon­takt under gjæ­rin­gen. Jeg har smakt diver­se oran­sje­vi­ner fra noen som blir litt for sner­pe­te, til helt lyse som blir som en litt gul hvit­vin. Det er ingen “offi­si­ell” kate­go­ri. Hos Vin­mono­po­let er de stort sett lis­tet som hvit­vin, men jeg har også sett at noen har vært lis­tet som rosé­vin. Fri­uli er et områ­det hvor det pro­du­se­res en del oran­sje­vin, og en del natur­vin. Natur­vin er vel­i­dig in, men jeg er ikke sær­lig godt kjent med den. I en av epi­so­de­ne i Vin­mono­po­lets utmer­ke­de podkast anbe­fal­te de oran­sje­vin fra Fri­uli til pinne­kjøtt. De er nøye med at de ikke skal mar­keds­føre bestem­te viner. Så de opp­ly­ser ald­ri om pro­du­sen­ter mm — som noen gan­ger kan være frust­re­ren­de. Jeg bestil­te en Radi­kon Pinot Griogio. Om jeg har for­stått det rett, er det stort sett pinot gri­gio som bru­kes til oran­sje­vin, i alle fall i det­te områ­det (jeg har druk­ket oran­sje­vin i Tysk­land laget av ries­ling, og noen jeg ikke vet hva slags dru­er de er laget av). Den­ne vinen fun­ger­te godt til pinnekjøtt. 

Slo­vensk vin vet jeg lite om. Men Gorizia-høy­den er et land­skaps­om­rå­de som går både inn i Ita­lia og Slo­ve­nia, og ut fra beskri­vel­se­ne er vine­ne rela­tivt like. Jeg smak­te en gang en utmer­ket slo­vensk oran­sje­vin, som vi fikk ser­vert på en res­tau­rant i Tallin. Men jeg har visst glemt å note­re detal­jer om den vinen. 

Mål­byen Gorizia skal være euro­pe­isk kul­tur­ho­ved­stad i 2025. Den sies å være et sted hvor latinsk, tysk/østeriksk og sla­visk kul­tur møtes.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Innledning

Først litt gene­relt om den­ne type opp­ga­ve, som i jus­ter­mi­no­lo­gi kal­les prak­ti­kum. Man skal gjø­re det som er nød­ven­dig for å kom­me fram til en retts­lig for­ank­ret og begrun­net løs­ning av de spørs­mål opp­ga­ven rei­ser. Det er et poeng å få fram det som er rele­vant og ute­luk­ke det som ikke er rele­vant. Det er ikke en opp­gave­type hvor man skal demon­stre­re hvor mye man kan. En omfat­ten­de rede­gjø­rel­se for det som ikke er rele­vant for løs­nin­gen gir i alle fall ikke plusspoeng. 

Selv om man van­lig­vis har man­ge hjelpe­mid­ler til­gjen­ge­lig, og på hjem­me­ek­sa­men i prak­sis alle hjelpe­mid­ler, må man ha lært det man skal kun­ne før eksa­men. Det nyt­ter ikke å lære seg det nød­ven­di­ge under eksa­men. Enkel­te besva­rel­ser er pre­get av at her har noen lett febrilsk etter noe man kan støt­te seg til, og har skre­vet med utgangs­punkt i det. Det går sjel­den, om noen gang, bra. 

Man­ge har tyde­lig­vis pro­ble­mer med å dis­po­ne­re tiden. Vi ser det ved at det er omfat­ten­de drøf­tel­ser av de førs­te spørs­må­le­ne, og så blir det vel­dig kna­pt mot slut­ten. Uan­sett hvil­ket fag man stu­de­rer, så er det å dis­po­ne­re tiden rik­tig under eksa­men kri­tisk. Det er noe man bør ha arbei­det med på for­hånd, slik at man er men­talt for­be­redt på selve eksa­mens­si­tua­jo­nen når star­ten går.

RINF 1100 er et fag med 10 stu­die­po­eng, utvik­let for stu­den­ter som ikke pri­mært stu­de­rer jus. Det er et fag hvor det ikke for­ut­set­tes juri­dis­ke for­kunn­ska­per. Besva­rel­se­ne blir bedømt på en annen måte enn om det had­de vært et for­dyp­nings­fag for jusstudenter. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 6. Har Marte Kirkerud krav på å få vite hvor avisen har fått sine opplysninger om henne fra?

Hun [Marte Kirkerud] oppsøkte redaktør Solveig Storevik, og krevde å få vite hvem som hadde fortalt avisen om at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser.”

Det­te er et spørs­mål om pres­sens kildevern. 

Kilde­ver­net står sterkt og er en av pres­sens grunn­ver­di­er. Gene­relt er taus­hets­ret­ten en del av ytrings­fri­he­ten. Vi har ingen plikt til å gi opp­lys­nin­ger med mind­re det er en lov­hjem­let opp­lys­nings­plikt. Pres­sen har en utvi­det taus­hets­rett ved at den i straffe­pro­sess­lo­ven § 125 og tviste­lo­ven § 22–11 langt på vei er fri­tatt fra den gene­rel­le plik­ten til å for­kla­re seg som vit­ner for domstolene. 

Mar­te hen­ven­der seg til redak­tø­ren av en avis (trykt skrift), så det er ingen tvil om at bestem­mel­se­ne om utvi­det taus­hets­rett (kilde­vern) kom­mer til anven­del­se her. 

I den­ne saken er det liten grunn til å gå inn på mulige­ten til å påleg­ge pres­sen å gi opp­lys­nin­ger. Det er ingen vek­ti­ge sam­funns­in­ter­es­ser som til­si­er at sli­ke opp­lys­nin­ger må gis i en sak som den­ne. Opp­ga­ven gir ingen opp­ford­ring til å drøf­te unn­tak fra kildevernet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 5. Hadde avisen rett til å publisere bildet av Marte Kirkerud?

Artik­ke­len var illust­rert med et bil­de fra en demon­stra­sjon mot inn­vand­ring, hvor Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass.”

Det­te er et spørs­mål om ret­ten til eget bil­de, etter åvl § 104. Utgangs­punk­tet er at man må ha sam­tyk­ke til å gjen­gi foto­gra­fi av per­son offent­lig. Vi kan kon­sta­te­re at et bil­de som tryk­kes i avi­sen gjen­gis offent­lig. Vi har ikke sett bil­det, men det opp­ly­ses at Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass, og da må vi kun­ne gå ut fra at hun var gjen­kjen­ne­lig. Mar­te had­de ikke sam­tyk­ket til offent­lig­gjø­rin­gen av bildet. 

Det er fem unn­tak fra sam­tykke­kra­vet i åvl § 104. Det er bare de tre førs­te som det er grunn til å vur­de­re i den­ne sammenhengen. 

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse”.

Her er det nær­lig­gen­de å vise til­ba­ke til drøf­tel­sen under spørs­mål 3. Hvis man kon­klu­de­rer med at det var en kren­kel­se å navn­gi MK og å beskyl­de hen­ne for å være nyna­zist og rus­mis­bru­ker, da blir det vans­ke­lig å hev­de at et bil­de av MK har aktu­ell og all­menn ineresse. 

Kra­vet må ikke for­stås så strengt at det å være et bil­det fra den aktu­el­le situa­sjo­nen for at det skal ha aktu­ell og all­menn inter­es­se. Det er ikke uvan­lig at medi­er ved omta­ler av per­soner, hen­ter fram bil­der av ved­kom­men­de fra sine arki­ver. Det må i utgangs­punk­tet være greit, så len­ge omta­len av iden­ti­fi­ser­bar per­son har aktu­ell og all­menn inter­es­se. Men bil­det må også vur­de­res med utgangs­punkt i sam­men­hen­gen det bru­kes i. Et bil­de tatt av en per­son i et demon­stra­sjons­tog vil ikke være rele­vant ved omta­le av saker som gjel­der noe helt annet. For å ta et litt søkt eksem­pel (som jeg ikke vil­le ha nevnt i en eksa­mens­be­sva­rel­se): Hvis MK had­de uttalt seg om barne­hage­po­li­tikk eller prio­ri­te­ring av koron­a­vak­si­ner, vil­le et bil­de av hen­ne i et demon­stra­sjons­tog være gans­ke malplassert.

b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet

Vi har ikke sett bil­det. Men når bil­det bru­kes i en sak som omhand­ler Mar­te, og ikke demon­stra­sjo­nen, må vi tro at det er Mar­te og ikke demon­stra­sjo­nen som er vik­tig her.

c bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse

Man­ge leg­ger vekt på, og noen avgjør spørs­må­let med utgangs­punkt i det­te. Ved bil­de av for­sam­ling eller folke­tog vil det i prak­sis være vans­ke­lig å inn­hen­te sam­tyk­ke fra samt­li­ge som kan gjen­kjen­nes på det­te bil­det. Men når det er bil­de av en bestemt per­son, er det per­sonen og ikke for­sam­lin­gen som er det vesentlige.

Fle­re viser til MEMO-dom­men, Rt-2009–265. Den skil­ler seg fra vår sak ved at bil­det ble brukt til illust­ra­sjon av en sak som ikke had­de noe med den avbil­de­de per­sonen å gjø­re. Her bru­kes bil­det i en sak om Mar­te Kirke­rud. Det er uttalt i dom­men at “i en repor­ta­sje som direk­te omhand­let demon­stra­sjons­to­get, had­de det nep­pe vært i strid med ånds­verk­lo­ven § 45c (som nå er videre­ført i åvl § 104) å bru­ke bil­det på maga­si­nets for­si­de”. Avis­om­ta­len hand­ler ikke om demonstrasjonen.

Min konklusjon er at avisen ikke hadde rett til å publisere bildet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 4. Var det riktig av politiet å henlegge Marte Kirkeruds anmeldelser mot Lars Holm og mot lokalavisens journalist og redaktør?

Det­te bør være enkelt. Poli­ti­et etter­fors­ker og even­tu­elt påta­ler straff­ba­re for­hold. Ære­kren­kel­ser er ikke straff­ba­re hos oss. Det var der­for rik­tig av poli­ti­et å hen­leg­ge anmel­del­se­ne som “intet straff­bart forhold”. 

Noen kom­mer nær­mest med en repri­se av drøf­tel­se­ne under spørs­mål 2 og 3, og dis­ku­te­re ytrn­ge­nes inn­hold, grad av kren­kel­se, osv. Men det er ikke rele­vant i den­ne sammenhengen.

Rent opp­gave­tek­nisk kan spørs­mål som det­te være vans­ke­li­ge. Det kre­ver en viss fag­lig selv­sik­ker­het for å kun­ne avgjø­re et spørs­mål på et så enkelt grunn­lag, og den­ne fag­li­ge selv­sik­ker­he­ten mang­ler ofte stu­den­ter. Man har en tendens til å kom­me med unød­ven­di­ge begrun­nel­ser mer for å over­be­vi­se seg selv, enn at det er nød­ven­dig for å avgjø­re spørsmålet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 3. Var lokalavisens omtale av Marte Kirkerud ærekrenkende?

Vi har fått opp­lyst føl­gen­de om avisoppslaget.

Over­skrif­ten var “Rasis­me i kebab­kø”. Og i artik­ke­len ble Mar­te Kirke­rud omtalt som nyna­zist og rus­mis­bru­ker. Det sto at Mar­te også tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser, men dis­se sake­ne var blitt henlagt.

Var avisartikkelen krenkende?

Over­skrif­ten er i seg selv upro­ble­ma­tisk. Pro­ble­met er at Mar­te navn­gis (det er ikke utryk­ke­lig sagt i opp­ga­ven), at hun omta­les som nyna­zist og rus­mis­bru­ker. Vide­re omta­le av tid­li­ge­re anmel­del­ser. Det kan ikke være sær­lig mye tvil om at et avis­opp­slag som det­te kan kren­ke Mar­te Kirke­ruds omdømme.

Vi kan star­te med om utsag­ne­ne er fakts­på­stan­der eller vude­rin­ger. Det å kal­le en per­son en nyna­zist er etter min vur­de­ring en beskyld­ning eller en fakta­på­stand. I saken om “nazifri­sør”, LG-2018–41075‑2, drøf­ter lag­manns­ret­ten bru­ken av uttryk­ket “nazi”. De skri­ver følgende:

Lag­manns­ret­ten slut­tar seg til det­te. Ein van­leg til­høy­rar vil på bak­grunn av Hijab-saka, som frem­fø­rin­ga av son­gen heilt klart vis­te til, ikkje opp­fat­te «nazi-fri­sør» til at A vart skul­da for å vere ein nazist eller had­de nazi­si­tis­ke sympatiar.

Den for­stå­in­ga av omgre­pet «nazi-fri­sør» som lag­manns­ret­ten legg til grunn, er ein karak­te­ris­tikk og verdi­vur­de­ring av ein per­son med ein sær­leg streng og rigid måte å vere på, eller ein per­son med ytter­leg­gå­an­de syns­punkt som nemnd. Til saman­lik­ning kan nem­nast at i EMD sin dom av 21. mars 2000 i saka Wabl-Øster­ri­ket vart «nazi-jour­na­lism», som òg var ei nylaga ord, ut frå sin saman­heng karak­te­ri­sert som eit «value-judgment”

Det er et styk­ke fra å være rasist til å være nyna­zist, og lag­manns­ret­ten leg­ger i nevn­te sak til grunn at san­gen ikke inne­bar en beskyld­ning om at ved­kom­men­de var nazist, noe avis­opp­sla­get i opp­ga­ven gjør. Det­te er etter min vur­de­ring en ære­kren­ken­de ytring.

Avi­sen skri­ver også at Mar­te var rusi­mis­bru­ker. Her er det et poeng at alk­hol er et rus­mid­del, og det er et rus­mid­del som anta­ge­lig­vis har lagt stør­re sam­funns­mes­si­ge skade­virk­nin­ger enn nar­ko­ti­ka. Avi­sen har ikke beskyldt MK for å mis­bru­ke narkotika. 

fyldestgjørende faktisk grunnlag

Ved vur­de­rin­gen av om man kan hol­des ans­r­va­lig, skal det etter skl § 3–6a annet ledd blant annet leg­ges vekt på om ytrin­gen byg­get på “et fyl­dest­gjø­ren­de fak­tisk grunnlag”. 

Det er hel­dig­vis ikke like man­ge nyna­zis­ter som det er er rasis­ter. Opp­ga­ven gir oss ingen holde­punk­ter for å hev­de at Mar­te er nyna­zist, annet enn utta­lel­se­ne i gate­kjøk­ken­køen, og at hun tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Det­te kan ikke være et til­strek­ke­lig grunn­lag for å hev­de at MK er nynazist.

I opp­ga­ven er det opp­lyst at MK had­de bety­de­li­ge alko­hol­pro­ble­mer, slik at avi­sen anta­ge­lig­vis had­de til­strek­ke­lig fak­tisk grunn­lag for å hev­de dette.

ytringens grad av krenkelse”

Beskyld­nin­ger om å være nyna­zist, samt påstand om at hun er rus­mis­bru­ker, inne­bæ­rer etter min vur­de­ring alvor­li­ge krenkelser. 

om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse”

MK var blitt gitt mulig­het til å kom­me med imøte­gå­el­se, men had­de bare avfeid jour­na­lis­ten. Det­te taler mot MK.

allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem”

Rasis­me er et alvor­lig pro­blem, og all­men­ne inter­es­ser kan til­si at medie­ne tar tak i det­te. Men et opp­slag hvor en per­son navn­gis og beteg­nes som nyna­zist og rus­mis­bru­ker, det har ingen all­men inter­es­se. Gren­sen mel­lom ære­kren­kel­se og kren­kel­se av pri­vat­liv er ikke all­tid helt skarp. Påstand om at en per­son er rus­mis­bru­ker kan være en kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred, og da kan det være en kren­kel­se selv om det er sant. Men opp­ga­ven spør om ære­kren­kel­ser, og da er det ingen grunn til å drøf­te kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred.

Det er gene­relt begren­set adgang til å omta­le politi­an­mel­del­ser, og det er vans­ke­lig å se noen grunn til at avi­sen omta­ler hen­lag­te anmeldelser.

Min konklusjon er at avisoppslaget er ærekrenkende. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 2. Var Lars Holms utsagn en ærekrenkelse?

Lars Holm sa følgende:

«Rasis­ter er ikke gode nordmenn»

Ansvar for ære­kren­kel­ser er nå regu­lert i ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–6a. Spørs­mål 3 gjel­der også ære­kren­kel­se, og da kan man rent opp­gave­tek­nisk vur­de­re hva som skal drøf­tes under hvil­ket spørs­mål. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det sam­me spørs­må­let to gan­ger. I den­ne opp­ga­ven er det nær­lig­gen­de å ha en mer inn­gå­en­de drøf­tel­se under spørs­mål 3 enn under spørs­mål 2. Det er all­tid enk­le­re å kun­ne vise til­ba­ke til en tid­li­ge­re drøf­tel­se, enn å vise til at det­te vil bli drøf­tet sene­re. Men vi må all­tid for­hol­de oss til opp­ga­ven slik den er.

Spørs­må­let er om Lars Holms utsagn “er egnet til å kren­ke en annens {Mar­te Kirke­ruds] ære­fø­lel­se eller omdøm­me”. Skyld­kra­vet er uakt­som­het, og vi må også her kun­ne leg­ge til grunn at Lars Holm viss­te hva han sa og sa det med vilje.

Selv om det kan ha vært and­re som over­hør­te Lars Holms kom­men­tar, må vi her leg­ge til grunn at Mar­te mener at hen­nes æres­fø­lel­se er kren­ket. Omdøm­met ska­des nep­pe av en slik utta­lel­se i den­ne situasjonen.

Lars Holms utsagn er en karak­ter­stikk av og kom­men­tar til Mar­te Kirke­ruds ytring. Det er ingen grunn til å gå inn i en omfat­ten­de drøf­tel­se av om det­te er en beskyld­ning eller en karakteristikk. 

Når vi skal vur­de­re om en ytring er en kren­kel­se, må vi base­re oss på en objek­ti­vi­sert vur­de­ring. At MK opp­lev­de seg kren­ket, betyr ikke nød­ven­dig­vis at ytrin­gen er kren­ken­de i retts­lig for­stand. Hvis vi i spørs­mål 1 har kon­klu­dert med at MK kom­mer med en hate­full eller dis­kri­mi­ne­ren­de ytring basert på Ilyas’ etnis­ke opp­rin­nel­se, vil det ikke være en kren­kel­se å beteg­ne den som rasis­tisk. Skal man være rik­tig pir­ke­te, er det for­skjell mel­lom at noen kom­mer med en rasis­tisk ytring og at ytre­ren er rasist. Man­ge kan nok kom­me i ska­de for å si noe dumt, uten at det­te nød­ven­dig­vis er karak­te­ri­se­ren­de for per­sonen, men sli­ke detal­jer er det ingen grunn til å gå inn i.

Hvis ytrin­gen skul­le være kren­ken­de, blir man ikke ansvarlig 

der­som den anses beret­ti­get etter en avvei­ning av de hen­syn som begrun­ner ytringsfrihet.”

Den­ne type ytrin­ger bidrar ikke til å frem­me sann­het eller demo­kra­ti. Det er hel­ler ikke åpen­bart at den bidrar til å frem­me indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Jeg vil her sær­lig leg­ge vekt på situa­sjo­nen ytrin­gen frem­kom i, som svar på Mar­tes rasis­tis­ke ytring. Etter min vur­de­ring lig­ger den­ne type ytrin­ger innen­for det man lov­lig må kun­ne kom­me med. 

Enkel­te har ikke tatt utgangs­punkt i Lars Holms ytring, med drøf­tet om det var en ære­kren­kel­se å anmel­de Mar­te Kirke­rud. Det blir feil. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 1.

1. Er Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet straffbare?

Utgangspunkt

Det­te var Mar­te Kirke­ruds utta­lel­ser i køen foran gatekjøkkenet:

«Din jæv­la utlen­ding. Ikke kom her og ta plas­sen fra oss som byg­de lan­det», svar­te Mar­te. «Det var mas­se plass foran deg. Kom deg til­ba­ke der du kom fra. Vi tren­ger og vil ikke ha ape­kat­ter som smit­ter gode nord­menn med korona!»

Spørs­må­let er om utta­lel­se­ne er straff­ba­re etter strl § 185. Det er ikke nød­ven­dig å star­te med “Adam og Eva” hver gang man skal løse en opp­ga­ve. Det er gans­ke man­ge som skri­ver mye om ytrings­fri­het gene­relt, om Grl § 100 og EMK art 10. Vi kom­mer selv­sagt ikke unna dis­se når strl § 185. skal vur­de­res mot ytrings­fri­he­ten. Men å skri­ve en gene­rell inn­led­ning om det­te er i prak­sis å kas­te bort tid. 

For over­sik­tens skyld gjen­gir jeg lov­be­stem­mel­se­ne i den­ne gjen­nom­gan­gen, men det er det ikke nød­ven­dig å gjø­re i en eksa­mens­be­sva­rel­se. Man bør av fle­re grun­ner ikke gjen­gi dem. Til eksa­mens skri­ver man for sen­so­re­ne, og man må kun­ne reg­ne med at sen­so­re­ne kjen­ner dis­se bestem­mel­se­ne og har dem til­gjen­ge­lig. I en gjen­nom­gang som det­te skri­ver jeg for stu­den­ter og even­tu­elt and­re inter­es­ser­te, som nep­pe er like for­tro­li­ge med det­te som vi må kun­ne reg­ne med at sen­so­re­ne er. Strl § 185 førs­te ledd lyder:

Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.”

De dele­ne av annet ledd som kan være rele­van­te i vår sam­men­heng, er:

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b) reli­gion eller livssyn,”

Vi kan kon­sta­te­re at Mar­tes utta­lel­ser ikke ble sagt i en poli­tisk sam­men­heng, slik at de ikke nyter godt av der sær­li­ge ytrings­fri­hets­ver­net for poli­tis­ke ytringer. 

Krav om forsett eller grov uaktsomhet

For at en ytring skal være straff­bar etter strl § 185 må den være frem­satt “for­sett­lig eller grovt uakt­somt”. Vi må kun­ne gå ut fra at Mar­te sa det hun sa med vil­je, slik at hun sa det med for­sett. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det nær­me­re i den­ne opp­ga­ven. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det­te spørs­må­let inngående. 

Offentlig

Det nes­te vil­kå­ret er at ytrin­gen må være frem­satt offent­lig. Hva som skal reg­nes for offent­lig er regu­lert i strl § 10.

Med offent­lig sted menes et sted bestemt for almin­ne­lig ferd­sel eller et sted der all­menn­he­ten ferdes.

En hand­ling er offent­lig når den er fore­tatt i nær­vær av et stør­re antall per­soner, eller når den lett kun­ne iakt­tas og er iakt­tatt fra et offent­lig sted. Består hand­lin­gen i frem­set­tel­se av en ytring, er hand­lin­gen også offent­lig når ytrin­gen er frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall personer.”

Plas­sen foran et gate­kjøk­ken er, må vi reg­ne med, bestemt for almin­ne­lig ferd­sel, og et sted der all­menn­he­ten fer­des. En ytring er offent­lig når den er “frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall per­soner”. Det er alt­så spørs­mål om ytrin­gen er egnet til å opp­fat­tes av fle­re per­soner, ikke om den fak­tisk ble opp­fat­tet av et stør­re antall personer.

En ytring frem­satt på et offent­lig sted vil være egnet til å nå et stør­re antall per­soner. Men det føl­ger av for­ar­bei­de­ne og retts­prak­sis at en ytring frem­satt på offent­lig sted må ha blitt opp­fat­tet av minst én annen per­son, se Rt-2012–536 Dør­vakt, avsnitt 14:

Straffe­bu­det kre­ver etter førs­te ledd førs­te punkt­um at den dis­kri­mi­ne­ren­de utta­lel­sen er frem­satt offent­lig. Straffe­lo­ven § 7 nr. 2 defi­ne­rer når en hand­ling anses for­øvd offent­lig. I for­ar­bei­de­ne til § 135a, jf. Ot.prp.nr.33 (2004–2005) side 215, er uttalt følgende:

«Der­som ytrin­gen ikke er egnet til å nå et ‘stør­re antall per­soner’, kan den like­vel ram­mes av straffe­bu­det der­som den er frem­satt på et offent­lig sted. Det er imid­ler­tid da et vil­kår at minst én per­son må ha opp­fat­tet ytringen.”

Noen har vist til dom­men, uten å nev­ne at dom­men viser til for­ar­bei­de­ne. Det er selv­sagt helt OK

Mar­tes utta­lel­se ble frem­satt på et offent­lig sted, og ble i alle fall opp­fat­tet av Lars Holm, slik at det vil­kå­ret er oppfylt. 

Fremsatt overfor den som rammes i nærvær av andre

Vi kan også mer­ke oss føl­gen­de i strl § 185 førs­te ledd, sis­te punktum:

Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.”

Ytrin­gen ble frem­satt over­for en som ble ram­met av dem (Ilyas) i and­res (Lars Holms) nær­vær. Her er det ikke et vil­kår at ytrin­gen er frem­satt offenl­tig. Om man kom­mer inn under det ene eller and­re alter­na­ti­vet, får betyd­ning for straffe­ram­men, men det er det ingen grunn til å gå nær­me­re inn på i den­ne oppgaven. 

Martes utsagn

Så til selve utsagnet. 

I HR-2020–2133‑A, som jeg må inn­røm­me at opp­ga­ven er litt inspi­rert av, kom en per­son med føl­gen­de utta­lel­se uten­for et gatekjøkken:

dra deg hjem der du kom fra, din jæv­la utlen­ding’ og ‘sån­ne som deg kan dra hjem til Afri­ka igjen’ og/eller lignende”

Høy­este­rett kom til at det­te var straffbart.

Med utgangs­punkt i den­ne dom­men, kan vi kon­sta­te­re at Mar­tes utsagn er straffbart. 

Man kan også vise til Rt-2012–536 dør­vakt. Her ble en dør­vakt skjelt ut som:

jæv­la neg­er’ eller ‘jæv­la svarting”

Jeg synes det er enda kla­re­re ras­tis­tisk utsagn enn “jæv­la utlending.” 

I “krangle­dom­men” HR-2018–674‑A kom utskjel­lin­gen som svar å en pro­vo­ka­sjon, så det tref­fer ikke like godt her. I “Kaker­lakk­dom­men” HR-2020–184‑A skrev til­tal­te på Facebook:

Fan­dens svar­te avkom reis til­ba­ke til Soma­lia og bli der din kor­rup­te kakerlakk.”

Det­te til­si­er også at MKs utsagnt er ulovlig. 

Ser vi på retts­prak­sis har utlen­din­ger bli kalt “Kaker­lakk” HR-2020–184‑A og “Rot­ter” HR-2020–185‑A. Det er all­tid vans­ke­lig å pluk­ke enkelt­ord ut av sli­ke utsagn. Vi må vur­de­re slikt ut fra den sam­men­heng hvor de er frem­satt. Så om “ape­katt” i den­ne sam­men­hen­gen er ver­re eller bed­re enn and­re dyr som har vært nevnt, er det vans­ke­lig å avgjø­re. Men det er nok ned­ver­di­gen­de å karak­te­ri­se­re folk på den­ne måten, slik at det trek­ker i ret­ning av at det er en hate­full og dis­kri­mi­ne­ren­de ytring. 

Gate­kjøk­ken­dom­men HR-2020–2133‑A, er nok den mest rele­vant. Men jeg nev­ner at and­re dom­mer også støt­ter opp om resul­ta­tet, siden det er gans­ke man­ge som ikke har med Gatekjøkkendommen. 

Det er en del saker hvor det har vært frem­satt gro­ve og åpen­bart feil­ak­ti­ge beskydlnin­ger om utlen­din­ger. En påstand om at de smit­ter and­re med koro­na, er nep­pe i seg selv nok til å gjø­re ytrin­gen ulovlig.

En del, egent­lig over­ras­ken­de man­ge, har tatt utgangs­punkt i den delen av utsag­net hvor MK sier “Kom deg til­ba­ke der du kom fra”, og skri­ver at øns­ket om depor­ta­sjon har blitt ansett for gro­ve integri­tets­kren­kel­ser. Det er et godt styk­ke fra å si at noen bur­de dra til­ba­ke til der de kom fra, til å vil­le depor­te­re folk .

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Oppgaveteksten

RINF 1100 – ytringsfrihet og medieregulering, vår 2021

Ilyas var født i Nor­ge av for­eld­re som had­de inn­vand­ret fra Pakis­tan. En sen kveld sto han uten­for et gate­kjøk­ken. Mar­te Kirke­rud, som var gans­ke beru­set, stil­te seg foran ham i køen. Ilyas pek­te bak­over og sa at hun fikk stil­le seg bakerst som andre.

«Din jæv­la utlen­ding. Ikke kom her og ta plas­sen fra oss som byg­de lan­det», svar­te Mar­te. «Det var mas­se plass foran deg. Kom deg til­ba­ke der du kom fra. Vi tren­ger og vil ikke ha ape­kat­ter som smit­ter gode nord­menn med korona!»

Lars Holm, som også sto i køen, rea­ger­te på det Mar­te Kirke­rud sa. «Rasis­ter er ikke gode nord­menn», sa han. «Det var god plass foran ham i køen for­di det fak­tisk er noen som tar smitte­vern alvorlig».

Dagen etter anmeld­te Lars Holm Mar­te Kirke­rud for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Mar­te anmeld­te Lars Holm for ære­kren­kel­ser, siden han had­de kalt hen­ne rasist. Den­ne anmel­del­sen ble henlagt.

Saken ble omtalt av lokal­avi­sen. «Rasis­me i kebab­kø» var over­skrif­ten. Jour­na­list Wen­che Han­sen had­de snak­ket med Lars Holm. Hun had­de også for­søkt å få kom­men­ta­rer Mar­te Kirke­rud, men hun had­de bare avfeid jour­na­lis­ten og sagt at det­te var slikt som avi­sen ikke had­de noe med. Ilyas øns­ket hel­ler ikke å utta­le seg til avi­sen. I avis­ar­tik­ke­len ble Mar­te Kirke­rud omtalt som nyna­zist og rus­mis­bru­ker. Det sto at Mar­te også tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser, men dis­se sake­ne var blitt hen­lagt. Artik­ke­len var illust­rert med et bil­de fra en demon­stra­sjon mot inn­vand­ring, hvor Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass.

Mar­te Kirke­rud ble rasen­de da hun så avis­opp­sla­get. Hun opp­søk­te redak­tør Solveig Store­vik, og krev­de å få vite hvem som had­de for­talt avi­sen om at hun tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Mar­te, som had­de bety­de­li­ge alko­hol­pro­ble­mer, avvis­te at hun var rus­mis­bru­ker. «Jeg har ald­ri brukt knark, og det må være lov å ta en dram uten å bli beskyldt for å være rus­mis­bru­ker» sa hun. Hun krev­de å få vite hvem som had­de kom­met med sli­ke påstan­der om hen­ne. Dess­uten had­de de ikke lov til å bru­ke et bil­de av hen­ne. Redak­tør Store­vik sa at avi­sen ald­ri røpet sine kil­der og send­te Mar­te Kirke­rud ut.

Mar­te anmeld­te avi­sen, jour­na­list Wen­che Han­sen og redak­tør Solveig Store­vik for ære­kren­kel­ser. Saken ble umid­del­bart henlagt.

  1. Er Mar­te Kirke­ruds utta­lel­ser i køen foran gate­kjøk­ke­net straffbare?
  2. Var det en ære­kren­kel­se at Lars Holm kal­te Mar­te Kirke­rud rasist?
  3. Var lokal­avi­sens omta­le av Mar­te Kirke­rud ærekrenkende?
  4. Var det rik­tig av poli­ti­et å hen­leg­ge Mar­te Kirke­ruds anmel­del­ser mot Lars Holm og mot lokal­avi­sens jour­na­list og redaktør?
  5. Had­de avi­sen rett til å pub­li­se­re bil­det av Mar­te Kirkerud?
  6. Har Mar­te Kirke­rud krav på å få vite hvor avi­sen har fått sine opp­lys­nin­ger om hen­ne fra?
  7. Hvil­ken betyd­ning har det som drøf­tes i spørs­mål 6, for avi­sens even­tu­el­le ansvar for ærekrenkelser?

Alle spørs­mål skal besvares.

 

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.