“Splitt og hersk” er et vel­kjent prin­sipp. Men når man split­ter sine muli­ge alli­anse­part­ne­re, og vir­ker sam­len­de på sine mot­stan­de­re, da har man bom­met. Syl­vi List­haug kan sik­kert bidra til en kort­va­rig økt opp­slut­ning fra høyre­eks­tre­mis­ter. Kan­skje brin­ger hun FrP til­ba­ke dit hvor de his­to­risk sett har vært: “Best når det ikke gjel­der”. Ser vi på FrPs opp­slut­ning, har den typisk vært på topp mel­lom valg, for så å stu­pe når det blir alvor og val­get nær­mer seg.

Jeg håper det blir fler­tall for mis­til­lits­for­sla­get mot Syl­vi List­haug, med mind­re Erna Sol­berg viser leder­skap og kvit­ter seg med hen­ne før mis­til­lits­for­sla­get kom­mer opp til vote­ring. Jeg vil tro at man­ge venstre­po­li­ti­ke­re holdt seg hardt for nesen da de stem­te mot den berøm­me­li­ge dad­del­kri­tik­ken mot Syl­vi List­haug, og de kan ang­re bit­tert på at de knyt­tet sin sjeb­ne til FrP. Men det­te var angi­ve­lig Syl­vi LIst­haugs utspill som pri­vat­per­son, og ikke som jus­tis­mi­nis­ter. Så Venst­re kun­ne godt ha stemt for kri­tik­ken, uten å stem­me mot regje­rin­gen. En stats­råd kan ikke være pri­vat­prak­ti­se­ren­de poli­ti­ker i strid med den regje­rin­gen hun er en del av.

Jeg reg­ner meg som hjem­me­hø­ren­de i det poli­tis­ke sen­trum, og har stemt Vens­te noen gan­ger. Men jeg har ikke stemt på dem ved de sis­te val­ge­ne. De som i prak­sis er en garan­tist for FrP i regje­ring, får ikke min stem­me.

Con­ti­nue read­ing Jus­tis­mi­nis­te­ren fra Hel­ve­te →