Justisministeren fra Helvete

Splitt og hersk” er et vel­kjent prin­sipp. Men når man split­ter sine muli­ge alli­anse­part­ne­re, og vir­ker sam­len­de på sine mot­stan­de­re, da har man bom­met. Syl­vi List­haug kan sik­kert bidra til en kort­va­rig økt opp­slut­ning fra høyre­eks­tre­mis­ter. Kan­skje brin­ger hun FrP til­ba­ke dit hvor de his­to­risk sett har vært: “Best når det ikke gjel­der”. Ser vi på FrPs opp­slut­ning, har den typisk vært på topp mel­lom valg, for så å stu­pe når det blir alvor og val­get nær­mer seg.

Jeg håper det blir fler­tall for mis­til­lits­for­sla­get mot Syl­vi List­haug, med mind­re Erna Sol­berg viser leder­skap og kvit­ter seg med hen­ne før mis­til­lits­for­sla­get kom­mer opp til vote­ring. Jeg vil tro at man­ge venstre­po­li­ti­ke­re holdt seg hardt for nesen da de stem­te mot den berøm­me­li­ge dad­del­kri­tik­ken mot Syl­vi List­haug, og de kan ang­re bit­tert på at de knyt­tet sin sjeb­ne til FrP. Men det­te var angi­ve­lig Syl­vi LIst­haugs utspill som pri­vat­per­son, og ikke som jus­tis­mi­nis­ter. Så Venst­re kun­ne godt ha stemt for kri­tik­ken, uten å stem­me mot regje­rin­gen. En stats­råd kan ikke være pri­vat­prak­ti­se­ren­de poli­ti­ker i strid med den regje­rin­gen hun er en del av.

Jeg reg­ner meg som hjem­me­hø­ren­de i det poli­tis­ke sen­trum, og har stemt Vens­te noen gan­ger. Men jeg har ikke stemt på dem ved de sis­te val­ge­ne. De som i prak­sis er en garan­tist for FrP i regje­ring, får ikke min stem­me.

Con­ti­nue read­ing Jus­tis­mi­nis­te­ren fra Hel­ve­te

Print Friendly, PDF & Email

Når en privatpraktiserende justisminister krenker billedrettigheter

Som ingen kan ha unn­gått å få med seg, har den såkal­te jus­tis­mi­nis­ter Syl­vi List­haug kom­met med et rabiat utspill om Arbei­der­par­ti­et og ter­ro­ris­ter. Rea­li­te­ten er at hun er en fur­ten og bit­ter taper, som ikke tåler at deres håp­løse for­slag ble ned­stemt i Stor­tin­get. Det vit­ner ikke om demo­kra­tisk sinne­lag når man rea­ge­rer slik Syl­vi List­haug har gjort i den­ne saken.

Det har blitt kon­kur­ran­se i FrP om posi­sjo­nen som lan­dets mest ufor­dra­ge­li­ge poli­ti­ker, og Carl I Hagen har åpen­bart følt sin posi­sjon tru­et. Han har der­for ryk­ket ut og sagt at de som har følt ter­ror på krop­pen ikke skal kun­ne bru­ke det til å kri­ti­se­re FrP. I FrP-ter­mi­no­lo­gi fin­nes anta­ge­lig­vis ikke ordet “kri­ti­se­re”, så Hagen snak­ker om at de kneb­ler FrP. I til­legg viser han tegn til gry­en­de seni­li­tet, når han sier at Erna Sol­berg bur­de ha rost Syl­vi List­haug for hen­nes utspill.

Nok om det, så langt. Over til bil­led­bru­ken.

Con­ti­nue read­ing Når en pri­vat­prak­ti­se­ren­de jus­tis­mi­nis­ter kren­ker bil­led­ret­tig­he­ter

Print Friendly, PDF & Email

Løgnhistorier om parkering fra Jarle Aabø og Oslo flaggfabrikk

At Jar­le Aabø sta­dig farer med løgn i sin iver etter å omdan­ne byen til et nett­verk av motor­vei­er som for­bin­der asfal­ter­te par­ke­rings­plas­ser, er vi vant til. Det er åpen­bart hans meto­de som “infor­ma­sjons­råd­gi­ver”. Men her lar åpen­bart også Oslo flagg­fab­rikk seg bru­ke i det spil­let. Skjønt det er ikke uvan­lig å høre mye tøv fra han­delstan­den også.

“Jar­le Aabø-pos­ten”, også kjent som Face­bo­ok­grup­penJa til bilen i Oslo,  skri­ver han føl­gen­de tåre­våte his­to­rie: Con­ti­nue read­ing Løgn­his­to­ri­er om par­ke­ring fra Jar­le Aabø og Oslo flagg­fab­rikk

Print Friendly, PDF & Email

Svaret er digitalisering. Eh … hva var spørsmålet?

Det­te skri­ves i bak­kant av to semi­na­rer som jeg har del­tok på i går. Det førs­te var i regi av Koip­nor, om lære­mid­ler i høy­ere utdan­ning. Det and­re var på By:Larm, om musikk­øko­no­mi, hvor vi pre­sen­ter­te pro­sjek­tet MUSTEC.

Når de poli­ti­ker­ne som står for en van­vit­tig over­skri­del­se når de skal byg­ge til seg selv, skal ha and­re til å spa­re, kal­ler man det “Effek­ti­vi­se­rings­pro­sjek­tet”, og har ikke annet å kom­me med en gene­rell poli­tisk sva­da om digi­ta­li­se­ring. Det er selv­føl­ge­lig ikke effek­ti­vi­se­ring. Det er oste­hø­vel­kutt, uten ret­ning og mening, og uten and­re mål enn å spa­re pen­ger. Poli­ti­ker­ne kan star­te med å digi­ta­li­se­re Stor­tings­byg­get. Skjønt star­ter de med det, får vi nok bare enda et eksem­pel på et skan­da­løst, offent­lig IT-pro­sjekt. Så det er best de ikke prø­ver.

Con­ti­nue read­ing Sva­ret er digi­ta­li­se­ring. Eh … hva var spørs­må­let?

Print Friendly, PDF & Email

Slik sørger man for at sykkelplaner ikke gjennomføres: Nytt kjøremønster for Oslo sentrum

Oslo, og for dens saks skyld hele Nor­ge, har ald­ri mang­let pla­ner og (gans­ke ufor­plik­ten­de) ved­tak om til­rette­leg­ging for syk­kel. Det er i gjen­nom­fø­rin­gen det svik­ter. Når man nær­mer seg gjen­nom­fø­rings­sta­di­et blir syk­len­de “glemt”, og man lager pla­ner hvor man “ikke har fun­net plass til” syk­len­de.

Et av skan­dale­ek­semp­le­ne fra nyere tid, er Bjør­vi­ka og Dron­ning Eufe­mias gt. Det var fag­re ord om gode for­hold for syk­len­de, og til og med en regu­le­rings­plan som sa at det skul­le byg­ges syk­kel­vei. Men rea­li­te­ten var at de som plan­la det­te ga full­sten­dig blaf­fen i syk­len­de. De som skul­le infor­me­re på veg­ne av utbyg­ger­ne, kun­ne ikke opp­ly­se om hvil­ke pla­ner som fore­lå for syk­kel. Inn­til noen kan doku­men­te­re noe annet, leg­ger jeg til grunn at det skyld­tes at de ikke had­de tenkt på syk­len­de, og ikke plan­lagt noe for dem. Resul­ta­tet bekref­tet det. I et 43,5 meter bredt gate­snitt, “fant man ikke plass” til gode for­hold for syk­len­de. Alle som had­de ansvar i det pro­sjek­tet bur­de ha vært satt til å luke ugress i midt­ra­bat­ter og til å måke snø om vin­te­ren.

Con­ti­nue read­ing Slik sør­ger man for at syk­kel­pla­ner ikke gjen­nom­fø­res: Nytt kjøre­møns­ter for Oslo sen­trum

Print Friendly, PDF & Email

Farlige vikepliktregler for sykkelveier. Men @ketilso vil ikke rydde opp.

Det­te har jeg tatt opp før, og jeg kom­mer sik­kert til å ta det opp fle­re gan­ger, inn­til vi får bruk­ba­re reg­ler. I dag har vi den helt håp­løse situa­sjon at det som inter­na­sjo­nalt blir ansett for den bes­te sykke­løs­nin­gen, og som bevi­se­lig får fle­re til å vel­ge syk­kel, sepa­rat syk­kel­vei, i Nor­ge blir en dår­lig løs­ning ene og ale­ne for­di vi har håp­løse tra­fikk­reg­ler som er direk­te far­li­ge for folk som syk­ler på syk­kel­vei­er, even­tu­elt på den ubru­ke­li­ge bas­tar­den gang- og syk­kel­vei. Dis­se reg­le­ne blir ofte anført som en grunn til å vel­ge den mind­re gode løs­in­gen syk­kelfelt i ste­det for den langt bed­re med sepa­rat syk­kelvei. De er også en grunn til at man­ge av oss som syk­ler vel­ger å syk­le i kjøre­felt, frem­for i syk­kel­vei eller gang- og syk­kel­vei.

Con­ti­nue read­ing Far­li­ge vike­plikt­reg­ler for syk­kel­vei­er. Men @ketilso vil ikke ryd­de opp.

Print Friendly, PDF & Email

En bedre ordning for produksjon av lærebøker?

Det­te er et inn­legg i Khrono, som svar på Hel­ge Høi­viks inn­legg “Det trengs en bed­re ord­ning for pro­duk­sjon av lære­bø­ker”.

Lære­bok. Stort sett er det dår­lig betalt fri­tids­ar­beid å skri­ve lære­bø­ker. Men noen av oss gjør det like­vel, og vi gjør det i alle fall ikke for pen­ge­nes skyld, skri­ver pro­fes­sor Olav Tor­vund.

Som lære­bok­for­fat­ter og fag­lit­te­rær for­fat­ter kjen­ner jeg meg ikke sær­lig godt igjen i det Hel­ge Høi­vik skri­ver om lære­bok­pro­duk­sjon. Situa­sjo­nen kan sik­kert variere fra fag til fag. Jeg skal la det­te med kjen­dis­fo­ku­set i for­lags­bran­sjen lig­ge. Det er helt irre­le­vant når det gjel­der lære­bø­ker. «Mitt» for­lag, Uni­ver­si­tets­for­la­get, har dess­uten ikke noe kjen­dis­fo­kus – selv om det også er en bedrift som må tje­ne pen­ger for at de skal kun­ne fort­set­te å gi ut kva­li­tets­lit­te­ra­tur.

?Jeg ser hel­ler ikke det uri­me­li­ge i at de som skal bru­ke lit­te­ra­tur, enten det er lære­bø­ker eller forsk­nings­lit­te­ra­tur, beta­ler for det­te. Noen må beta­le reg­nin­gen uan­sett, og det er i alle fall ikke hold­bart at det skjer ved at det for­ven­tes mer gra­tis­ar­beid fra uni­ver­si­tets­an­sat­te. Stu­den­te­ne synes å være mer opp­tatt av lære­mid­le­nes kva­li­tet enn av pris. Con­ti­nue read­ing En bed­re ord­ning for pro­duk­sjon av lære­bø­ker?

Print Friendly, PDF & Email

Regjeringen gir til de rike og sender regningen til de fattige. Nå med koppskatt på døden.

En av regje­rin­gens fane­sa­ker har vært å fjer­ne arve­av­gif­ten. Det har man gjort. Men nå vil jus­tis­mi­nis­te­ren fra Hel­ve­te, Syl­vi List­haug, inn­føre en ny døds­av­gift, som skal ram­me fat­ti­ge mer enn rike. For de aller fat­tigs­te, som den slit­ne nar­ko­ma­ne som døde av over­dose og ikke eide annet enn de klær­ne han døde i, kan man drop­pe skifte­at­tes­ten. Det er ikke noe å dele like­vel. Men for den som etter­la­ter seg en beskje­den bolig eller litt opp­spar­te mid­ler, da skal Syl­vi List­haug ha døds­av­gif­ten sin. Dis­se betal­te stort sett ikke arve­av­gift tid­li­ge­re, da de ikke arvet sto­re beløp.

Døds­skatt”, det var en mis­vi­sen­de beteg­nel­se som ble tatt i bruk av de som vil­le fjer­ne arve­av­gif­ten. Det var ingen “døds­skatt”, men en skatt på å over­ta for­mue som man ikke had­de gjort noe for selv. Men det Syl­vi List­haug vil inn­føre, det er en avgift på døden. Plas­pose­av­gif­ter, flysete­av­gif­ter og suk­ker­av­gif­ter, det er langt bed­re enn en døds­av­gift.

Det er ikke så mye pen­ger. Folk med rime­lig god råd, som kan­skje arver en del etter avdøde, vil kna­pt mer­ke den. Den vil bare svi for de som har minst fra før. Bidra­get til stats­kas­sen er kna­pt lom­me­rusk.

Con­ti­nue read­ing Regje­rin­gen gir til de rike og sen­der reg­nin­gen til de fat­ti­ge. Nå med kopp­skatt på døden.

Print Friendly, PDF & Email

Gamle og nye idrettshelter, og dalende sportsinteresse

Foto på top­pen: Maria Tor­vund, fra Wiki­pe­dia, CC BY-SA 3.0. Jeg har ikke man­ge vin­ter­sports­bil­der i mitt eget bil­led­ar­kiv. Når jeg vil ha bil­de av noe jeg ikke har bil­der av selv, bru­ker jeg Goog­les søke­verk­tøy for å søke etter bil­der som er mer­ket for gjen­bruk. Jeg fant det­te bil­de på Wiki­pe­dia, og opp­da­get at det bil­det jeg valg­te var tatt av min nie­se Maria. Gøy! (Jada, jeg har brukt det før)

Det er vin­ter-OL. Det har også en som all­tid blar for­bi sports­si­de­ne i avi­se­ne fått med seg. Jeg har ald­ri vært vel­dig sports­in­ter­es­sert, og inter­es­sen har i de sene­re år vært jevnt dalen­de. Det er selv­sagt mor­somt når nord­menn vin­ner. Men det enga­sje­rer meg ikke sær­lig mye.

Det fles­te av oss får våre hel­ter mens vi er unge. Vi hører på den musik­ken som ble spilt da vi voks­te opp, og det er gam­le musikk­hel­ter, som har beholdt et stort og lojalt pub­li­kum, som fyl­ler sta­dion gang på gang.

Con­ti­nue read­ing Gam­le og nye idretts­hel­ter, og dalen­de sports­in­ter­es­se

Print Friendly, PDF & Email

NRK tøver videre. Nå er det designregistrering som har blitt til patent. @EilifAslaksen

Jeg skrev tid­li­ge­re i dag kom­men­tert at NRK annon­ser­te at de skul­le snak­ke om patent på ord. På det tids­punk­tet had­de jeg bare hørt annon­se­rin­gen, ikke selve inn­sla­get. Det var ikke så ille som for­hånds­ann­son­se­rin­gen kun­ne gi inn­trykk av. Ordet ‘patent’ ble ikke brukt i inn­sla­get, bare i for­hånds­an­non­se­rin­gen. I selve inn­sla­get snak­ket de bare om at noen had­de ret­tig­he­ter til ord, uten å pre­si­se­re hva slags ret­tig­he­ter det drei­de seg om.

De snak­ket også bare om eksemp­ler fra USA. Jeg er ingen eks­pert på USAnsk vare­merke­rett. Men USA er gal­ska­pens høy­borg når det gjel­der imma­te­rial­rett. Der synes det vik­ti­ge­re at noen skal kun­ne sik­re seg ene­rett for å tyne pen­ger ut av et mar­ked, enn at noen skal kun­ne ska­pe noe. Hel­dig­vis er det ikke slik hos oss. Så vi kan trygt si “ready to rum­ble” og bru­ke and­re uttrykk som de hev­der er beskyt­tet, uten å ten­ke på om noen har ret­tig­he­ter til dis­se.

Con­ti­nue read­ing NRK tøver vide­re. Nå er det design­re­gist­re­ring som har blitt til patent. @EilifAslaksen

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.