Om jeg skal være ærlig, synes jeg dette begynner å bli kjedelig. Man kan vanskelig kritisere Ineos og Egan Bernal for å kjøre defensivt i den posisjonen de er. Ingen hadde vel i praksis noe å kjøre for når det gjelder de ulike sammenlagkonkurransene. Som jeg skrev i går, ville gårsdagens etappe være en typisk bruddetappe. Men når bruddet vinner med 17 minutter og 21 sekunder på en etappe som i går, da blir det ganske uinteressant. Alle lagene som kunne hatt kjørestyrke til å gjøre noe, hadde vel sine folk fremme i bruddet, og så ingen grunn til å kjøre det inn. God underholdning blir det i alle fall ikke av slikt. Store kræsj, som på begynnelsen av gårsdagens etappe vil vi helst bli spart for. Det ble litt action og spenning på det regnvåte føret mot slutten. Men jeg håper det blir mer spennende på de kommende etappene.
På en måte er det en slags delfinale i dag, med Cima Coppi, det høyeste punktet i Giroen på Passo Pordoi 2239 m/oh. Bare til sammenligning er Galdhøpiggen 2 468,8 m/oh.
Hvis noen vil utfordre Egan Bernal, må de angripe. Ineos sykler defensivt. Så lenge de har kontroll på sine konkurrenter i sammendraget, bryr de seg ikke om hvem som vinner etappen. Andre lag må gjøre jobben med å kjøre inn brudd. Men Egan Bernal vil vel angripe sine sammenlagtkonkurrenter hvis han har noe å angripe med når det nærmer seg mål, slik han gjorde opp til Zoncolan .
Hvem vinner dagens etappe? Jeg tillater meg å spore helt av her, og gratulere Bob Dylan med 80-årsdagen i dag. Jeg lar ham svare på spørsmålet, med hans første store hit (som var en hit med Peter , Paul and Mary, ikke ham selv): The answer my friend, is blowing in the wind. En parentes til eventuelle musikknerder: Jeg synes en podkastserie som heter A history of rock in 500 songs er interessant. Dette er episode 109 om Peter, Pauls & Marys versjon av Blowin’ in the Wind, for de som måtte være interessert i å høre litt mer om den. Men vi holder oss til Bob Dylan, er i en ung utgave i et opptak fra mars 1963.
I morgen er det igjen hvildag. Det er på denne andre hviledagen at en del ryttere, ikke minst blant spurtere, oppdager noen gamle skader som har blitt verre, eller noe annet som gjør det ganske passende å stå av giroen nå. Det er bare én etappe til hvor spurterne kan ha noe å hente, nemlig etappe 18 på torsdag. De er vel heller ikke til så mye hjelp på de harde fjelletappene.
Vi er tilbake på onsdag, så får vi se hvor mange ryttere som henger med på de siste etappene.
Jeg hadde ikke ventet at bruddet, eller noen fra bruddet skulle gå inn og vinne gårsdagens etappe. Det er sjelden å se en så lykkelig etappevinner som Lorenzo Fortunato i går. Han sykler for Pro Tour laget Eolo-Kometa Cycling Team, som i likhet med Lorenzo Fortunato deltar i sin første grand tour. Alberto Contador, som er involvert i laget, har sagt at han skal sykle fra Milano til Madrid om de får en etappeseier. Nå har de etappeseieren, så da er det vel bare å be om å få klargjort en sykkel.
Det ser ut som Ineos bare har fokus på sammenlagtseieren, og ingen kan egentlig kritisere dem for det. Nå styrket de Egan Bernals ledelse. De lar bruddene gå så lenge det ikke sitter noen der som truer dem i sammendraget. Det blir neppe mindre attraktivt å gå i brudd på de etappene som er igjen.
Dagens etappe er ganske kort (147km) og relativt flat, men det er en litt humpete etappe. Det er tre fjerdekategoristigninger. Skjønt det er ikke helt sant. Det er én fjerdekategoristigning som de skal over tre ganger. Det er en ganske kort, men heftig bakke opp til 3 km før mål, med 14% stigning på det bratteste. De siste tre kilometrene går det stort sett nedover. Hvis spurterne henger med over denne siste bakken, kan det bli stor fart og en spurt mot mål. Men jeg tror de vil være kjørt av. Det er nok en del som gjerne vil at etappen skal være en relativt rolig gjennomkjøring. I utgangspunktet ville jeg ha tenkt at dette er en etappe for klassikerryttere. Det er verken en typisk klatre- eller spurtetappe. Jeg tenker at en Peter Sagan i form bør ha en mulighet her. Mange er slitne etter gårsdagens etappe, og de har en ny hard fjelletappe foran seg. Det kan være nok en etappe hvor et brudd kan få gå. Det ser i alle fall ikke ut til at Ineos vil bruk energi på å hindre dem i det.
De stigningen de skal over tre ganger, Gornje Cerovo, ligger i Slovenia. I alt skal rytterne innom Slovenia fire ganger. Tre ganger når de skal over denne toppen, og den siste stigningen tre km før mål er også i Slovenia. Grensen mellom Italia og Slovenia går gjennom dagens målby. Nå er ingen av de slovenske heltene Primož Rogliceller Tadej Pogacar med i årets Giro, sikkert til stor skuffelse for slovenske fan når etappen skal innom Slovenia. Men de fikk en ny helt i går, Jan Tratnik, som sikkert allerede var helt hjemme i Slovenia, selv om jeg ikke visste om ham før gårsdagens etappe. Vi får håpe at det ikke er noen koronarestriksjoner som skaper komplikasjoner ved de grensepasseringene, slik det var i 2020. Da ble en etappe som skulle vært innom Frankrike lagt om på grunn av slike restriksjoner. Hvis de må i karantene og på karantenehotell, kommer den etappen til å bli en langdryg affære.
Firuli har, som hele Italia, en interessant historie. De lå i noen hundre år under romerne, og det var de som introduserte vindyrking i området, slik de gjorde i så mange områder. Etter det Vest-romerske rikets fall, ble området invadert av langobardene. Jeg må innrømme at jeg husker dette som navn på en folkegruppe, antageligvis germansk. Men det er omtrent alt jeg vet om langobardene. Området ble senere okkupert av Den Venezianske republikk, som i 1420 klarte de å anektere i alle fall den vestlige delen av Friuli. Etter Napoleonskrigene ble området overtatt av keiserriket Østerrike-Ungarn, som var en kjempe på leirføtter. Området var populært ferieområde for det østerikske aristokratiet, som bidro til at de fikk ganske kvalitetsbevisste vinkunder. Italia ble samlet til et land først i 1861, men om jeg har forstått det rett ble ikke Friuli en del av Italia før i 1866. Den østlige delen av Friuli ble ikke en del av Italia før etter første verdenskrig. Fruili er en autonom region med beydelig selvstyre, men jeg vet ikke hvor langt slikt selvstyre går i praksis.
Startbyen Grado er kjent for asparges, som dyrkes i sandjorden i forstedene. Det er aspargesseong. Jeg tviler på at de aspargesene vi kjøper i Norge kommer herfra. Men hvit asparges, gjerne med en god (italiensk) skinke og en god hvitvin, det er en utmerket sesongrett.
I nord ligger de karinske og juliske alper. Her kan det ikke dyrkes vin. Men fjellene gir en beskyttelse mot kalde vinder fra nord. I sør ligger Adriaterhavet, som virker stabiliserende på klimaet. Såkalt internasjonale, i praksis franske druer har lenge vært viktige i Friuli. I de fleste områder er dette druer som typisk ble plantet på 1970 og ‑80-tallet. Men i dette området går tradisjonen ca 150 år tilbake. Den franske grev Théodore de la Tour giftet seg med den lokale adelskvinnen Elvine Ritter de Zahoni. Hun fikk med seg slottet Villa Russiz i medgift fra sine foreldre. Den franske greven hadde med seg franske vinstokker som pinot gris/grigio, pinot bianco, pinot noir/nero, sauvignong blanc og merlot. Disse ble senere distibuert til andre produsenter, og er nå en del av den lokale vinidentiteten.
Som nevnt i går, er det i de østlige områdene, mot grensen til Slovenia vi finner de mest interessante vinområdene. Ute i lagunen er det ikke noe vin. Vi må komme oss på innsiden, hvor vi kommer inn i området DOC Friuli Aquileia. Aquelia var der romerne etablerte en koloni, og i romertiden var det et senter for vinproduksjon. Men vinene herfra er i dag ikke på høyde med det som produseres langs grensen mot Slovenia. Så vi sykler forbi disse vinene i dag.
Vi svinger østover og inn i DOC Isonzo del Friuli. Det er lett å tenke at Italia ligger veldig langt syd, men vi er her på omtrent den samme breddegrad som den sydlige delen av Burgund. Vi er nær Adriaterhavet som har en tempererende effekt. Milde vinder fra Adriaterhavet og kjølige vinder fra Alpene gir temperaturvariasjoner som er gunstige. Særlig Chardonnay, Pinot Grigio og Sauvignon Blanc gir gode resultater i dette området.
Jeg er usikker på om etappen også er innom DOC Carso, ned mot Trieste. Her dukker det opp en del druer som er ukjente for meg Vitrovska, som for meg ikke høres særlig italiensk ut. Den er en krysning mellom malvasia bianca lunga og glera, sies å være den mest interessante. Ellers dyrkes en del malvasia istriana og den blå/sorte terrano.
Når vi kommer litt lenger nord, blir det mer interessant. Vi kommer da til DOC Collio Goriziano, litt vest og nordvest for dagens målby. Den omtales visst også bare som DOC Collio. Det produseres mest hvitvin og druene pinot grigio, sauvignon blanc og friuliano dominerer. I dette området lages noen av Italias beste hvitviner.
Vi skal enda litt lenger mot nord for å komme inn i de aller beste vinområdene. De områdene vi har vært innom er alle klassifisert som DOC, men litt lenger mot nordvest, ved foten av fjellene, finner vi fire DOCG klassifiserte områder. Men vi stopper her.
Det blir mest om de vanlige vinene rød, hvit og rosé. Men oransjevin blir stadig mer populært. Oransjevin er vin laget av hvite/grønne druer, men laget slik man lager rødvin: Altså med skallkontakt under gjæringen. Jeg har smakt diverse oransjeviner fra noen som blir litt for snerpete, til helt lyse som blir som en litt gul hvitvin. Det er ingen “offisiell” kategori. Hos Vinmonopolet er de stort sett listet som hvitvin, men jeg har også sett at noen har vært listet som rosévin. Friuli er et området hvor det produseres en del oransjevin, og en del naturvin. Naturvin er velidig in, men jeg er ikke særlig godt kjent med den. I en av episodene i Vinmonopolets utmerkede podkast anbefalte de oransjevin fra Friuli til pinnekjøtt. De er nøye med at de ikke skal markedsføre bestemte viner. Så de opplyser aldri om produsenter mm — som noen ganger kan være frustrerende. Jeg bestilte en Radikon Pinot Griogio. Om jeg har forstått det rett, er det stort sett pinot grigio som brukes til oransjevin, i alle fall i dette området (jeg har drukket oransjevin i Tyskland laget av riesling, og noen jeg ikke vet hva slags druer de er laget av). Denne vinen fungerte godt til pinnekjøtt.
Slovensk vin vet jeg lite om. Men Gorizia-høyden er et landskapsområde som går både inn i Italia og Slovenia, og ut fra beskrivelsene er vinene relativt like. Jeg smakte en gang en utmerket slovensk oransjevin, som vi fikk servert på en restaurant i Tallin. Men jeg har visst glemt å notere detaljer om den vinen.
Målbyen Gorizia skal være europeisk kulturhovedstad i 2025. Den sies å være et sted hvor latinsk, tysk/østeriksk og slavisk kultur møtes.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2021-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Først litt generelt om denne type oppgave, som i justerminologi kalles praktikum. Man skal gjøre det som er nødvendig for å komme fram til en rettslig forankret og begrunnet løsning av de spørsmål oppgaven reiser. Det er et poeng å få fram det som er relevant og utelukke det som ikke er relevant. Det er ikke en oppgavetype hvor man skal demonstrere hvor mye man kan. En omfattende redegjørelse for det som ikke er relevant for løsningen gir i alle fall ikke plusspoeng.
Selv om man vanligvis har mange hjelpemidler tilgjengelig, og på hjemmeeksamen i praksis alle hjelpemidler, må man ha lært det man skal kunne før eksamen. Det nytter ikke å lære seg det nødvendige under eksamen. Enkelte besvarelser er preget av at her har noen lett febrilsk etter noe man kan støtte seg til, og har skrevet med utgangspunkt i det. Det går sjelden, om noen gang, bra.
Mange har tydeligvis problemer med å disponere tiden. Vi ser det ved at det er omfattende drøftelser av de første spørsmålene, og så blir det veldig knapt mot slutten. Uansett hvilket fag man studerer, så er det å disponere tiden riktig under eksamen kritisk. Det er noe man bør ha arbeidet med på forhånd, slik at man er mentalt forberedt på selve eksamenssituajonen når starten går.
RINF 1100 er et fag med 10 studiepoeng, utviklet for studenter som ikke primært studerer jus. Det er et fag hvor det ikke forutsettes juridiske forkunnskaper. Besvarelsene blir bedømt på en annen måte enn om det hadde vært et fordypningsfag for jusstudenter.
“Hun [Marte Kirkerud] oppsøkte redaktør Solveig Storevik, og krevde å få vite hvem som hadde fortalt avisen om at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser.”
Dette er et spørsmål om pressens kildevern.
Kildevernet står sterkt og er en av pressens grunnverdier. Generelt er taushetsretten en del av ytringsfriheten. Vi har ingen plikt til å gi opplysninger med mindre det er en lovhjemlet opplysningsplikt. Pressen har en utvidet taushetsrett ved at den i straffeprosessloven § 125 og tvisteloven § 22–11 langt på vei er fritatt fra den generelle plikten til å forklare seg som vitner for domstolene.
Marte henvender seg til redaktøren av en avis (trykt skrift), så det er ingen tvil om at bestemmelsene om utvidet taushetsrett (kildevern) kommer til anvendelse her.
I denne saken er det liten grunn til å gå inn på muligeten til å pålegge pressen å gi opplysninger. Det er ingen vektige samfunnsinteresser som tilsier at slike opplysninger må gis i en sak som denne. Oppgaven gir ingen oppfordring til å drøfte unntak fra kildevernet.
“Artikkelen var illustrert med et bilde fra en demonstrasjon mot innvandring, hvor Marte hadde en fremtredende plass.”
Dette er et spørsmål om retten til eget bilde, etter åvl § 104. Utgangspunktet er at man må ha samtykke til å gjengi fotografi av person offentlig. Vi kan konstatere at et bilde som trykkes i avisen gjengis offentlig. Vi har ikke sett bildet, men det opplyses at Marte hadde en fremtredende plass, og da må vi kunne gå ut fra at hun var gjenkjennelig. Marte hadde ikke samtykket til offentliggjøringen av bildet.
Det er fem unntak fra samtykkekravet i åvl § 104. Det er bare de tre første som det er grunn til å vurdere i denne sammenhengen.
“a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse”.
Her er det nærliggende å vise tilbake til drøftelsen under spørsmål 3. Hvis man konkluderer med at det var en krenkelse å navngi MK og å beskylde henne for å være nynazist og rusmisbruker, da blir det vanskelig å hevde at et bilde av MK har aktuell og allmenn ineresse.
Kravet må ikke forstås så strengt at det å være et bildet fra den aktuelle situasjonen for at det skal ha aktuell og allmenn interesse. Det er ikke uvanlig at medier ved omtaler av personer, henter fram bilder av vedkommende fra sine arkiver. Det må i utgangspunktet være greit, så lenge omtalen av identifiserbar person har aktuell og allmenn interesse. Men bildet må også vurderes med utgangspunkt i sammenhengen det brukes i. Et bilde tatt av en person i et demonstrasjonstog vil ikke være relevant ved omtale av saker som gjelder noe helt annet. For å ta et litt søkt eksempel (som jeg ikke ville ha nevnt i en eksamensbesvarelse): Hvis MK hadde uttalt seg om barnehagepolitikk eller prioritering av koronavaksiner, ville et bilde av henne i et demonstrasjonstog være ganske malplassert.
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
Vi har ikke sett bildet. Men når bildet brukes i en sak som omhandler Marte, og ikke demonstrasjonen, må vi tro at det er Marte og ikke demonstrasjonen som er viktig her.
c bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse
Mange legger vekt på, og noen avgjør spørsmålet med utgangspunkt i dette. Ved bilde av forsamling eller folketog vil det i praksis være vanskelig å innhente samtykke fra samtlige som kan gjenkjennes på dette bildet. Men når det er bilde av en bestemt person, er det personen og ikke forsamlingen som er det vesentlige.
Flere viser til MEMO-dommen, Rt-2009–265. Den skiller seg fra vår sak ved at bildet ble brukt til illustrasjon av en sak som ikke hadde noe med den avbildede personen å gjøre. Her brukes bildet i en sak om Marte Kirkerud. Det er uttalt i dommen at “i en reportasje som direkte omhandlet demonstrasjonstoget, hadde det neppe vært i strid med åndsverkloven § 45c (som nå er videreført i åvl § 104) å bruke bildet på magasinets forside”. Avisomtalen handler ikke om demonstrasjonen.
Min konklusjon er at avisen ikke hadde rett til å publisere bildet.
Dette bør være enkelt. Politiet etterforsker og eventuelt påtaler straffbare forhold. Ærekrenkelser er ikke straffbare hos oss. Det var derfor riktig av politiet å henlegge anmeldelsene som “intet straffbart forhold”.
Noen kommer nærmest med en reprise av drøftelsene under spørsmål 2 og 3, og diskutere ytrngenes innhold, grad av krenkelse, osv. Men det er ikke relevant i denne sammenhengen.
Rent oppgaveteknisk kan spørsmål som dette være vanskelige. Det krever en viss faglig selvsikkerhet for å kunne avgjøre et spørsmål på et så enkelt grunnlag, og denne faglige selvsikkerheten mangler ofte studenter. Man har en tendens til å komme med unødvendige begrunnelser mer for å overbevise seg selv, enn at det er nødvendig for å avgjøre spørsmålet.
Overskriften var “Rasisme i kebabkø”. Og i artikkelen ble Marte Kirkerud omtalt som nynazist og rusmisbruker. Det sto at Marte også tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser, men disse sakene var blitt henlagt.
Var avisartikkelen krenkende?
Overskriften er i seg selv uproblematisk. Problemet er at Marte navngis (det er ikke utrykkelig sagt i oppgaven), at hun omtales som nynazist og rusmisbruker. Videre omtale av tidligere anmeldelser. Det kan ikke være særlig mye tvil om at et avisoppslag som dette kan krenke Marte Kirkeruds omdømme.
Vi kan starte med om utsagnene er faktspåstander eller vuderinger. Det å kalle en person en nynazist er etter min vurdering en beskyldning eller en faktapåstand. I saken om “nazifrisør”, LG-2018–41075‑2, drøfter lagmannsretten bruken av uttrykket “nazi”. De skriver følgende:
“Lagmannsretten sluttar seg til dette. Ein vanleg tilhøyrar vil på bakgrunn av Hijab-saka, som fremføringa av songen heilt klart viste til, ikkje oppfatte «nazi-frisør» til at A vart skulda for å vere ein nazist eller hadde nazisitiske sympatiar.
Den forståinga av omgrepet «nazi-frisør» som lagmannsretten legg til grunn, er ein karakteristikk og verdivurdering av ein person med ein særleg streng og rigid måte å vere på, eller ein person med ytterleggåande synspunkt som nemnd. Til samanlikning kan nemnast at i EMD sin dom av 21. mars 2000 i saka Wabl-Østerriket vart «nazi-journalism», som òg var ei nylaga ord, ut frå sin samanheng karakterisert som eit «value-judgment”
Det er et stykke fra å være rasist til å være nynazist, og lagmannsretten legger i nevnte sak til grunn at sangen ikke innebar en beskyldning om at vedkommende var nazist, noe avisoppslaget i oppgaven gjør. Dette er etter min vurdering en ærekrenkende ytring.
Avisen skriver også at Marte var rusimisbruker. Her er det et poeng at alkhol er et rusmiddel, og det er et rusmiddel som antageligvis har lagt større samfunnsmessige skadevirkninger enn narkotika. Avisen har ikke beskyldt MK for å misbruke narkotika.
fyldestgjørende faktisk grunnlag
Ved vurderingen av om man kan holdes ansrvalig, skal det etter skl § 3–6a annet ledd blant annet legges vekt på om ytringen bygget på “et fyldestgjørende faktisk grunnlag”.
Det er heldigvis ikke like mange nynazister som det er er rasister. Oppgaven gir oss ingen holdepunkter for å hevde at Marte er nynazist, annet enn uttalelsene i gatekjøkkenkøen, og at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser. Dette kan ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å hevde at MK er nynazist.
I oppgaven er det opplyst at MK hadde betydelige alkoholproblemer, slik at avisen antageligvis hadde tilstrekkelig faktisk grunnlag for å hevde dette.
“ytringens grad av krenkelse”
Beskyldninger om å være nynazist, samt påstand om at hun er rusmisbruker, innebærer etter min vurdering alvorlige krenkelser.
“om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse”
MK var blitt gitt mulighet til å komme med imøtegåelse, men hadde bare avfeid journalisten. Dette taler mot MK.
“allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem”
Rasisme er et alvorlig problem, og allmenne interesser kan tilsi at mediene tar tak i dette. Men et oppslag hvor en person navngis og betegnes som nynazist og rusmisbruker, det har ingen allmen interesse. Grensen mellom ærekrenkelse og krenkelse av privatliv er ikke alltid helt skarp. Påstand om at en person er rusmisbruker kan være en krenkelse av privatlivets fred, og da kan det være en krenkelse selv om det er sant. Men oppgaven spør om ærekrenkelser, og da er det ingen grunn til å drøfte krenkelse av privatlivets fred.
Det er generelt begrenset adgang til å omtale politianmeldelser, og det er vanskelig å se noen grunn til at avisen omtaler henlagte anmeldelser.
Min konklusjon er at avisoppslaget er ærekrenkende.
Ansvar for ærekrenkelser er nå regulert i skadeserstatningsloven § 3–6a. Spørsmål 3 gjelder også ærekrenkelse, og da kan man rent oppgaveteknisk vurdere hva som skal drøftes under hvilket spørsmål. Det er ingen grunn til å diskutere det samme spørsmålet to ganger. I denne oppgaven er det nærliggende å ha en mer inngående drøftelse under spørsmål 3 enn under spørsmål 2. Det er alltid enklere å kunne vise tilbake til en tidligere drøftelse, enn å vise til at dette vil bli drøftet senere. Men vi må alltid forholde oss til oppgaven slik den er.
Spørsmålet er om Lars Holms utsagn “er egnet til å krenke en annens {Marte Kirkeruds] ærefølelse eller omdømme”. Skyldkravet er uaktsomhet, og vi må også her kunne legge til grunn at Lars Holm visste hva han sa og sa det med vilje.
Selv om det kan ha vært andre som overhørte Lars Holms kommentar, må vi her legge til grunn at Marte mener at hennes æresfølelse er krenket. Omdømmet skades neppe av en slik uttalelse i denne situasjonen.
Lars Holms utsagn er en karakterstikk av og kommentar til Marte Kirkeruds ytring. Det er ingen grunn til å gå inn i en omfattende drøftelse av om dette er en beskyldning eller en karakteristikk.
Når vi skal vurdere om en ytring er en krenkelse, må vi basere oss på en objektivisert vurdering. At MK opplevde seg krenket, betyr ikke nødvendigvis at ytringen er krenkende i rettslig forstand. Hvis vi i spørsmål 1 har konkludert med at MK kommer med en hatefull eller diskriminerende ytring basert på Ilyas’ etniske opprinnelse, vil det ikke være en krenkelse å betegne den som rasistisk. Skal man være riktig pirkete, er det forskjell mellom at noen kommer med en rasistisk ytring og at ytreren er rasist. Mange kan nok komme i skade for å si noe dumt, uten at dette nødvendigvis er karakteriserende for personen, men slike detaljer er det ingen grunn til å gå inn i.
Hvis ytringen skulle være krenkende, blir man ikke ansvarlig
“dersom den anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet.”
Denne type ytringer bidrar ikke til å fremme sannhet eller demokrati. Det er heller ikke åpenbart at den bidrar til å fremme individets frie meningsdannelse. Jeg vil her særlig legge vekt på situasjonen ytringen fremkom i, som svar på Martes rasistiske ytring. Etter min vurdering ligger denne type ytringer innenfor det man lovlig må kunne komme med.
Enkelte har ikke tatt utgangspunkt i Lars Holms ytring, med drøftet om det var en ærekrenkelse å anmelde Marte Kirkerud. Det blir feil.
1. Er Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet straffbare?
Utgangspunkt
Dette var Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet:
«Din jævla utlending. Ikke kom her og ta plassen fra oss som bygde landet», svarte Marte. «Det var masse plass foran deg. Kom deg tilbake der du kom fra. Vi trenger og vil ikke ha apekatter som smitter gode nordmenn med korona!»
Spørsmålet er om uttalelsene er straffbare etter strl § 185. Det er ikke nødvendig å starte med “Adam og Eva” hver gang man skal løse en oppgave. Det er ganske mange som skriver mye om ytringsfrihet generelt, om Grl § 100 og EMK art 10. Vi kommer selvsagt ikke unna disse når strl § 185. skal vurderes mot ytringsfriheten. Men å skrive en generell innledning om dette er i praksis å kaste bort tid.
For oversiktens skyld gjengir jeg lovbestemmelsene i denne gjennomgangen, men det er det ikke nødvendig å gjøre i en eksamensbesvarelse. Man bør av flere grunner ikke gjengi dem. Til eksamens skriver man for sensorene, og man må kunne regne med at sensorene kjenner disse bestemmelsene og har dem tilgjengelig. I en gjennomgang som dette skriver jeg for studenter og eventuelt andre interesserte, som neppe er like fortrolige med dette som vi må kunne regne med at sensorene er. Strl § 185 første ledd lyder:
“Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.”
De delene av annet ledd som kan være relevante i vår sammenheng, er:
“Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn,”
Vi kan konstatere at Martes uttalelser ikke ble sagt i en politisk sammenheng, slik at de ikke nyter godt av der særlige ytringsfrihetsvernet for politiske ytringer.
Krav om forsett eller grov uaktsomhet
For at en ytring skal være straffbar etter strl § 185 må den være fremsatt “forsettlig eller grovt uaktsomt”. Vi må kunne gå ut fra at Marte sa det hun sa med vilje, slik at hun sa det med forsett. Det er ingen grunn til å diskutere det nærmere i denne oppgaven. Det er ingen grunn til å diskutere dette spørsmålet inngående.
Offentlig
Det neste vilkåret er at ytringen må være fremsatt offentlig. Hva som skal regnes for offentlig er regulert i strl § 10.
“Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes.
En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er handlingen også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.”
Plassen foran et gatekjøkken er, må vi regne med, bestemt for alminnelig ferdsel, og et sted der allmennheten ferdes. En ytring er offentlig når den er “fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer”. Det er altså spørsmål om ytringen er egnet til å oppfattes av flere personer, ikke om den faktisk ble oppfattet av et større antall personer.
En ytring fremsatt på et offentlig sted vil være egnet til å nå et større antall personer. Men det følger av forarbeidene og rettspraksis at en ytring fremsatt på offentlig sted må ha blitt oppfattet av minst én annen person, se Rt-2012–536 Dørvakt, avsnitt 14:
“Straffebudet krever etter første ledd første punktum at den diskriminerende uttalelsen er fremsatt offentlig. Straffeloven § 7 nr. 2 definerer når en handling anses forøvd offentlig. I forarbeidene til § 135a, jf. Ot.prp.nr.33 (2004–2005) side 215, er uttalt følgende:
«Dersom ytringen ikke er egnet til å nå et ‘større antall personer’, kan den likevel rammes av straffebudet dersom den er fremsatt på et offentlig sted. Det er imidlertid da et vilkår at minst én person må ha oppfattet ytringen.”
Noen har vist til dommen, uten å nevne at dommen viser til forarbeidene. Det er selvsagt helt OK.
Martes uttalelse ble fremsatt på et offentlig sted, og ble i alle fall oppfattet av Lars Holm, slik at det vilkåret er oppfylt.
Fremsatt overfor den som rammes i nærvær av andre
Vi kan også merke oss følgende i strl § 185 første ledd, siste punktum:
“Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.”
Ytringen ble fremsatt overfor en som ble rammet av dem (Ilyas) i andres (Lars Holms) nærvær. Her er det ikke et vilkår at ytringen er fremsatt offenltig. Om man kommer inn under det ene eller andre alternativet, får betydning for strafferammen, men det er det ingen grunn til å gå nærmere inn på i denne oppgaven.
Martes utsagn
Så til selve utsagnet.
I HR-2020–2133‑A, som jeg må innrømme at oppgaven er litt inspirert av, kom en person med følgende uttalelse utenfor et gatekjøkken:
“dra deg hjem der du kom fra, din jævla utlending’ og ‘sånne som deg kan dra hjem til Afrika igjen’ og/eller lignende”
Høyesterett kom til at dette var straffbart.
Med utgangspunkt i denne dommen, kan vi konstatere at Martes utsagn er straffbart.
Jeg synes det er enda klarere rastistisk utsagn enn “jævla utlending.”
I “krangledommen” HR-2018–674‑A kom utskjellingen som svar å en provokasjon, så det treffer ikke like godt her. I “Kakerlakkdommen” HR-2020–184‑A skrev tiltalte på Facebook:
“Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.”
Dette tilsier også at MKs utsagnt er ulovlig.
Ser vi på rettspraksis har utlendinger bli kalt “Kakerlakk” HR-2020–184‑A og “Rotter” HR-2020–185‑A. Det er alltid vanskelig å plukke enkeltord ut av slike utsagn. Vi må vurdere slikt ut fra den sammenheng hvor de er fremsatt. Så om “apekatt” i denne sammenhengen er verre eller bedre enn andre dyr som har vært nevnt, er det vanskelig å avgjøre. Men det er nok nedverdigende å karakterisere folk på denne måten, slik at det trekker i retning av at det er en hatefull og diskriminerende ytring.
Gatekjøkkendommen HR-2020–2133‑A, er nok den mest relevant. Men jeg nevner at andre dommer også støtter opp om resultatet, siden det er ganske mange som ikke har med Gatekjøkkendommen.
Det er en del saker hvor det har vært fremsatt grove og åpenbart feilaktige beskydlninger om utlendinger. En påstand om at de smitter andre med korona, er neppe i seg selv nok til å gjøre ytringen ulovlig.
En del, egentlig overraskende mange, har tatt utgangspunkt i den delen av utsagnet hvor MK sier “Kom deg tilbake der du kom fra”, og skriver at ønsket om deportasjon har blitt ansett for grove integritetskrenkelser. Det er et godt stykke fra å si at noen burde dra tilbake til der de kom fra, til å ville deportere folk .
RINF 1100 – ytringsfrihet og medieregulering, vår 2021
Ilyas var født i Norge av foreldre som hadde innvandret fra Pakistan. En sen kveld sto han utenfor et gatekjøkken. Marte Kirkerud, som var ganske beruset, stilte seg foran ham i køen. Ilyas pekte bakover og sa at hun fikk stille seg bakerst som andre.
«Din jævla utlending. Ikke kom her og ta plassen fra oss som bygde landet», svarte Marte. «Det var masse plass foran deg. Kom deg tilbake der du kom fra. Vi trenger og vil ikke ha apekatter som smitter gode nordmenn med korona!»
Lars Holm, som også sto i køen, reagerte på det Marte Kirkerud sa. «Rasister er ikke gode nordmenn», sa han. «Det var god plass foran ham i køen fordi det faktisk er noen som tar smittevern alvorlig».
Dagen etter anmeldte Lars Holm Marte Kirkerud for rasistiske uttalelser. Marte anmeldte Lars Holm for ærekrenkelser, siden han hadde kalt henne rasist. Denne anmeldelsen ble henlagt.
Saken ble omtalt av lokalavisen. «Rasisme i kebabkø» var overskriften. Journalist Wenche Hansen hadde snakket med Lars Holm. Hun hadde også forsøkt å få kommentarer Marte Kirkerud, men hun hadde bare avfeid journalisten og sagt at dette var slikt som avisen ikke hadde noe med. Ilyas ønsket heller ikke å uttale seg til avisen. I avisartikkelen ble Marte Kirkerud omtalt som nynazist og rusmisbruker. Det sto at Marte også tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser, men disse sakene var blitt henlagt. Artikkelen var illustrert med et bilde fra en demonstrasjon mot innvandring, hvor Marte hadde en fremtredende plass.
Marte Kirkerud ble rasende da hun så avisoppslaget. Hun oppsøkte redaktør Solveig Storevik, og krevde å få vite hvem som hadde fortalt avisen om at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser. Marte, som hadde betydelige alkoholproblemer, avviste at hun var rusmisbruker. «Jeg har aldri brukt knark, og det må være lov å ta en dram uten å bli beskyldt for å være rusmisbruker» sa hun. Hun krevde å få vite hvem som hadde kommet med slike påstander om henne. Dessuten hadde de ikke lov til å bruke et bilde av henne. Redaktør Storevik sa at avisen aldri røpet sine kilder og sendte Marte Kirkerud ut.
Marte anmeldte avisen, journalist Wenche Hansen og redaktør Solveig Storevik for ærekrenkelser. Saken ble umiddelbart henlagt.
Er Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet straffbare?
Var det en ærekrenkelse at Lars Holm kalte Marte Kirkerud rasist?
Var lokalavisens omtale av Marte Kirkerud ærekrenkende?
Var det riktig av politiet å henlegge Marte Kirkeruds anmeldelser mot Lars Holm og mot lokalavisens journalist og redaktør?
Hadde avisen rett til å publisere bildet av Marte Kirkerud?
Har Marte Kirkerud krav på å få vite hvor avisen har fått sine opplysninger om henne fra?
Hvilken betydning har det som drøftes i spørsmål 6, for avisens eventuelle ansvar for ærekrenkelser?
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
