Vi får ofte høre at Oslo prioriterer trafikantgruppene slik:
- Fotgjengere.
- Syklister
- Kollektivtrafikk
- Nyttetrafikk
- Privatbil
Vi som gjerne beveger oss rundt i byen til fots eller med sykkel, vet at dette ikke er sant. Det har blitt bedre de senere årene, men det er langt igjen. Grunnholdningen i trafikkplanlegging er fortsatt: Bilen først. Det er nærmest som om man ser på bilen som et naturgitt fenomen, som skal ha plass over alt. Når man sier i Oslos sykkelstrategi at ingen skal ha mer enn 200 meter til sykkeltilrettelegging, er det en bekreftelse på dette. Man bør kunne sykle fra dør til dør, på vei tilrettelagt for sykling. “Naturloven” er visst at man skal kunne kjøre bil fra dør til dør.
Hvis man mener alvor med å prioritere fotgjengere, er det ett tiltak som bør kunne gjennomføres ganske umiddelbart, og som ikke kan kreve noen form for omregulering:
Gi fotgjengerne prioritet i alle kryss.
Alt har en ende, og denne sykkelturen ender her, i Koblenz. Herfra skal jeg først ta toget til Bremen, en togtur på ca fire timer. Jeg har bestilt overnatting for to netter i Bremen, slik at jeg får hele torsdagen der. Deretter tar jeg toget til Hamburg, som bare tar ca en time, og jeg bar bestilt overnatting for to netter er også, slik at jeg også får hele lørdagen i Hamburg. Søndag morgen tar jeg toget til Kiel, og båten til Oslo. Det var sykkelturen jeg ønsket å skrive om, så det kommer ikke til å bli noen daglig rapportering om hva jeg måtte finne på å gjøre i Bremen eller Hamburg. Jeg kommer nok til å bruke sykkelen for å ta meg rundt i Bremen og Hamburg. Men det blir bare ganske korte, lokalturer uten bagasje. Men kanskje skriver jeg en oppsummering til slutt.
Vin gris fra Lorraine lages ved at man presser druene på en måte som gjør at man får meg seg noe av fargen fra skallet, før gjæring. Skallet er ikke med i gjæringen, men pressingen gjør at man får en rosa most.