Derfor stemmer jeg Miljøpartiet de grønne også ved dette valget

Jeg er en utro vel­ger, og har ald­ri vært med­lem av noe par­ti. I løpet av de åre­ne jeg har hatt stem­me­rett har jeg stemt SV, Arbei­der­par­ti­et, Venst­re og MDG, uten at jeg hus­ker hvem jeg stem­te på når og hvor man­ge gan­ger jeg har stemt på de uli­ke par­ti­ene. I alle fall ved de sene­re val­ge­ne har dis­se par­ti­ene vært på min short-list, før jeg har tvilt meg fram til hvil­ket par­ti som fak­tisk skal få min stem­me. I år har Arbei­der­par­ti­et falt ut av den­ne lis­ten. Det er man­ge grun­ner til det, men deres stand­punkt til rus­re­for­men var den gans­ke så sto­re drå­pen som fikk bege­ret til å fly­te over. Sli­ke bil­po­pu­lis­tis­ke utspill som det­te bidrar også til å gjø­re Arbei­der­par­ti­et sta­dig mind­re aktu­elt. Vi har de to popu­list­par­ti­ene FrP og SP. Hvis AP også vil øde­leg­ge seg selv ved å gå ut på det sam­me skrå­pla­net, er det bare å si far­vel. Ved de sis­te val­ge­ne har jeg lan­det på MDG. I Oslo har sam­ar­bei­det AP, SV og MDG fun­gert godt.

Kli­ma- og miljø­kri­sen er den vik­tigs­te saken, ikke bare i Nor­ge, men i hele ver­den. Vi fikk akku­rat FNs rap­port som viser at kli­ma­kri­sen ikke er noe som kom­mer, men som er her. I løpet av de sene­re måne­de­ne har vi fått kraf­ti­ge og skrem­men­de påmin­nel­ser om det­te. Det er eks­trem­var­me i USA og sto­re skog­bran­ner i USA og Cana­da. Etter en peri­ode med rekord­ned­bør trues Euro­pa av en hete­bøl­ge. Det er det også i Nor­ge, men her blir det bare frem­stilt som fine, var­me som­mer­da­ger. Som det­te opp­sla­get i VG:

Kli­ma­kri­sen betyr ikke fint som­mer­vær for oss i Nor­ge. Det har vært og er sto­re skog­bran­ner i Nord-Ame­ri­ka, og de reg­ner med at det vil bren­ne fram til novem­ber. Tysk­land har hatt rekord­ned­bør og sto­re flom­mer, både i nord­vest og i syd. I Stor­bri­tan­nia er det så varmt at asfal­ten smel­ter, mens det om noen dager er meldt regn og flom. Det bren­ner i Sibir. Det er flom i Kina hvor de har det ver­ste regn­væ­ret på 1000 år. Det er bare en for­smak på hva vi har i ven­te. Fors­ker­ne har tatt feil. Kon­se­kven­se­ne har vært langt mer alvor­lig enn hva de had­de for­ut­sett. Kan­skje slip­per vi varme­bøl­ger i Nor­ge. Det er tegn til sam­men­brudd i Golf­strøm­men, den som gjør det mulig å bo langs kys­ten i Nor­ge. Det­te er også noe det har vært advart mot len­ge, advars­ler som “ansvar­li­ge” poli­ti­ke­re har snudd sine døve ører og blin­de øyne til. 

Det vil være to poli­tis­ke hoved­opp­ga­ver i tiden frem­over: Vi må redu­se­re utslip­pe­ne av klima­gas­ser og vi må til­pas­se oss kon­se­kven­se­ne av klima­end­rin­ge­ne. Beg­ge deler vil bli smerte­fullt og dyrt. Det vil bli smerte­fullt og dyrt for meg også, men enda dyre­re og mer smerte­fullt for de som er unge og skal leve len­ger inn i det 21. århund­re enn hva det er rea­lis­tisk at jeg kom­mer tli å gjø­re. Men det blir dyre­re og mer smerte­fullt om vi ikke gjør noe. Som all­tid når noe kos­ter, går det mest utover de som har lite. Fat­ti­ge folk og fat­ti­ge land, og ikke minst fat­tig­folk i fat­ti­ge land. Vi kan ikke ved­ta oss ut av sli­ke ube­ha­ge­li­ge rea­li­te­ter. Jo mind­re vi gjør og jo mer vi utset­ter å gjø­re noe, desto dyre­re og mer smerte­fullt vil det bli. 

Nor­ge kan ikke red­de ver­den. Men vi og alle and­re må gjø­re vårt. Vi kan ikke gjø­re som FrP og SP vil, og sit­te på ræva i die­sel­bi­len mens vi pum­per opp olje, for­di Nor­ge ikke kan bestem­me hva man gjør i Kina og India. Som en skrev i en kom­men­tar: Hvis vi ten­ker oss at ver­den består av 100 land som hvert står for 1% av utslip­pe­ne, og alle ten­ker at vi står bare for 1% av utslip­pe­ne, så det betyr ingen ting hva vi gjør, da sty­rer vi med full fart mot avgrunnen. 

Dis­se kunn­skaps­for­nek­ter­ne i FrP rei­ser rundt og sier “nei til dyre klima­til­tak” og “ja til ben­sin- og die­sel­bi­ler”. De kla­rer gjer­ne å gra­ve fram en “fors­ker” som sier at det ikke er men­neske­skap­te klima­end­rin­ger. Det var også “fors­ke­re” som hev­det at det ikke var far­lig å røy­ke. De fikk gjene godt betalt av tobakks­bran­sjen for å hev­de det. Man­ge “fors­ke­re” spon­ses av olje­bran­sjen. Er det noen som hus­ker da FrP hen­tet inn en pro­fes­sor i sveise­tek­no­lo­gi som men­te å kun­ne påvi­se at alle klima­fors­ke­re tok feil? Det er selv­føl­ge­lig mer nyan­sert enn man får inn­trykk av gjen­nom tab­lo­i­de over­skrif­ter. Men om jeg har for­stått det rett (jeg er ikke klima­fors­ker), så sier klima­fors­ker­ne at natur­li­ge sving­nin­ger i f.eks. solak­ti­vi­tet skul­le ha ført til ned­kjø­ling i den peri­oden vi nå er inne i, men i ste­det ser vi rekord­stor opp­var­ming. FrP vil, sam­men med sine søs­ter­par­ti­er Sen­ter­par­ti­et og Høy­re, fort­set­te å koke kloden.

Vi har man­ge av troll­man­nens lære­gut­ter som tror vi vil få ny tek­no­lo­gi som løser pro­ble­me­ne. De drøm­mer om at ny tek­no­lo­gi gjør at vi skal kun­ne fort­set­te omtrent som før, bare vi f.eks. skif­ter ut for­bren­nings­mo­to­rer med elekt­ro­mo­to­rer. Slik blir det ikke — i alle fall har ikke jeg noen tro på det. Dess­ver­re fin­nes det ingen klok gam­mel troll­mann som kan kom­me og ryd­de opp i alle pro­ble­me­ne de har stelt i stand. 

Pro­ble­me­ne med glo­bal opp­var­ming har vært kjent len­ge. Den elds­te noti­sen jeg har lest om driv­hus­ef­fek­ten var fra 1907 eller der­om­kring. At poli­ti­ker­ne ikke for­sto alvo­ret den gang, kan vel til­gis. Men jeg les­te mye om det­te på 1970-tal­let. Det er 35 år siden Brundt­land­rap­por­tern kom (1987). Det bur­de ha vært iverk­satt til­tak for len­ge siden, både for å begren­se opp­var­min­gen og for å møte kon­se­kven­se­ne av den. At poli­ti­ker­ne har sovet i 50 år, det kan ikke tilgis. 

Jeg inn­røm­mer gjer­ne at mitt per­son­li­ge klima­regn­skap ikke ser så pent ut, blant annet for­di jeg rei­ser med med fly enn gjen­nom­snit­tet. På den annen side kjø­rer jeg mind­re bil. Det er poli­ti­ker­nes opp­ga­ve å leg­ge tli ret­te for at vi kan ta miljø­venn­li­ge valg. Nors­ke poli­ti­ke­re har i tiår etter tiår for­sømt jern­ba­nen. Nor­ge har et av Euro­pas dår­ligs­te jern­bane­nett. Det nyt­ter ikke å si at det er så vans­ke­lig å byg­ge jern­bane i Nor­ge. Det er ikke enkelt i f.eks. Sveits eller Øster­rike hel­ler, to av de bes­te jern­bane­lan­de­ne i Euro­pa. Pro­ble­met i Nor­ge er ikke først og fremst vans­ke­lig ter­reng, men mang­len­de vil­je hos politikere.

Nors­ke poli­ti­ke­re har i åre­vis sagt at de vil få mer tra­fikk, både av per­soner og godt, fra vei til bane (og sjø). Men i prak­sis fører de en poli­tikk for å få mer tra­fikk fra bane til vei og fly. Jeg har man­ge gan­ger lurt på om våre poli­ti­ke­re er så dum­me at de tror på det de selv sier, eller at de base­rer seg på at vel­ger­ne er så dum­me at de ikke gjen­nom­skuer poli­ti­ker­ne. Knut Arild Harei­de liker å skry­te av det han kal­ler “tide­nes jern­bane­sat­sing” i Nor­ge. Hvis det er i nær­he­ten av å være sant, sier det bare noe om hvor dår­lig det har vært før. Den sam­le­de såkal­te jern­bane­sat­sin­gen er uan­sett mind­re enn hva regje­rin­gen vil bru­ke på noen kilo­me­ter motor­vei vest for Oslo. Vi ser gang på gang feil­prio­ri­te­rin­ger fra poli­ti­ker­ne: De byg­ger motor­vei paral­lelt med før­søm­te jern­bane­strek­nin­ger. De må byg­ge moder­ne jern­bane først! Og de må leg­ge til ret­te for at folk skal kun­ne gå og syk­le trygt.

Jeg var len­ge skep­tisk til MDG. Gene­relt er jeg ikke til­hen­ger av “ens­aks­par­ti­er”. Men kli­ma- og mil­jø er den aller vik­tigs­te saken. Kla­rer vi ikke å begren­se skade­virk­nin­gen av det­te, da spil­ler det liten rol­le hva vi ellers gjør. Hvis vi ikke tar kli­ma­kri­sen på alvor og hel­ler dis­ku­te­rer alle and­re saker, blir det som å dis­ku­te­re hvor­dan kake­ne skal pyn­tes når man står i en sultkatastrofe.

MDG er fort­satt et umo­dent par­ti, og har en del vokse­smer­ter når de nå vokser ut av å være et ens­aks­par­ti. Det er mye i deres pro­gram jeg ikke er enig i. Man­ge miljø­ak­ti­vis­ter har flok­ket seg rundt MDG, og det er mil­jø de er enga­sjert i. Det er bra. Det er vår vik­tigs­te sak. Men vil man ha poli­tisk inn­fly­tel­se med til­hø­re­de ansvar, må man også ta stil­ling til man­ge and­re saker, som man­ge med­lem­mer egent­lig ikke har vært sær­lig enga­sjer­te eller inter­es­ser­te i. Og noen med­lem­mer har vært og er enga­sjert i spørs­mål som par­ti­et ikke er enga­sjert i. Det er der­for ikke over­ras­ken­de at det kom­mer en del mer­ke­li­ge utspill fra MDG-poli­ti­ke­re, som det­te mot Covid-19 vak­si­ne og om å til­la­te hjem­me­bren­ning. Slik er det også i and­re par­ti­er. Fabi­an Stangs tåpe­li­ge utspill 22. juli er og var ikke Høy­res poli­tikk. Men enkelt­per­soners utta­lel­ser er ikke par­ti­ets poli­tikk. Om noen merk­sno­dig­he­ter skul­le ha sneket seg inn i parti­pro­gram­met, er det nep­pe vik­ti­ge kamp­sa­ker. Gro Har­lem Brundt­land sa en gang at hun had­de lært føl­gen­de av sin mor­mor: “Gi deg i de små sake­ne, men ald­ri i de sto­re”. Det er man­ge saker hvor man kan gi seg når kom­pro­mis­ser skal meis­les ut.

Jeg er grunn­leg­gen­de sett et libe­ralt men­nes­ke, og mener at poli­tik­ken ikke skal gri­pe len­ger inn i våre liv enn nød­ven­dig. Par­ti­ene på venstre­si­den har gjen­nom­gå­en­de vært for auto­ri­tæ­re etter min smak. Jeg har sym­pa­ti for Venst­re, og har noen gan­ger stemt på dem. Men deres regje­rings­sam­ar­beid med FrP har gjort at det ikke er aktu­elt å stem­me Venst­re i dag.

I lik­het med fler­tal­let av det nors­ke folk bor jeg i en by (eller tett­sted), og jeg til­hø­rer vel en slags eli­te. Jeg skam­mer meg på ingen måte over det. Skal vi ta hele lan­det i bruk, må man ikke minst ta byene i bruk. Min stem­me går til et par­ti som har en god poli­tikk for byene. 

Alle som ikke har gravd hodet dypt ned i san­den, vet at “det grøn­ne skif­tet” has­ter. Vi bur­de ha star­tet og gjort vel­dig mye for len­ge siden. Vi har ikke noe valg. Det blir smerte­fullt for oss alle. Jeg ser ikke fram til det, og vet at det kom­mer til å gjø­re vondt også for meg. Jeg spi­ser kjøtt, helt sik­kert mer enn jeg bur­de gjø­re. Jeg rei­ser mer enn gjen­nom­snit­tet, ikke minst rei­ser jeg gans­ke mye med fly. Om jeg i det hele tatt skal kun­ne fort­set­te med det­te, kom­mer det i alle fall til å bli mye dyre­re enn det er i dag.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 21. etappe: Chatou — Paris Champs-Élysées

Jeg had­de håpet at Jonas Vinge­gaard skul­le få sin etappe­sei­er i går. Men slik gikk det ikke. Wout van Aert er en av dis­se ryt­ter­ne som kan alt. Han ble nr 2 da han spur­tet mot Mark Caven­dish på 10. etap­pe, før han vant etap­pen som gikk to gan­ger over Mont Ventoux. Og nå vin­ner han tempo­etap­pen. Nå har han visst sagt at han vil spur­te om sei­e­ren på Champs Ellysé­es. Men det skjed­de ingen end­rin­ger av betyd­ning i sam­men­dra­get etter gårs­da­gens etappe. 

Avslut­nings­etap­pen er langt på vei en para­de. For en del år siden kor­tet man ned avslut­nings­etap­pen. Den var tid­li­ge­re omtrent like lang som van­li­ge etap­per, og parade/transportetappen inn til der rit­tet i rea­li­te­ten star­ter i Paris, ble vel­dig lang og lang­tek­ke­lig. Årets etap­pe er 108,4 km. Etter 52 km kom­mer ryt­ter­ne inn på run­den inne i Paris hvor ryter­ne skal syk­le de avslut­ten­de 56 km. Run­den skal syk­les slik at mål­gang er ved 10. pas­se­ring av mål på Champs Ellysé­es. Rit­tet star­ter i prak­sis når de kom­mer inn på den­ne run­den. Fra da er det fullt kjør. Hvis det blir regn har etap­pen noen gan­ger blitt nøy­tra­li­sert i det ryt­ter­ne kom­me inn hit. Da er det tiden her som tel­ler — slik at man ikke risi­ke­rer at et even­tu­elt uhell på de avslut­ten­de run­de­ne skal får betyd­ning for sammendraget. 

Det mes­te er nå avgjort. Det gjen­står to kon­kur­ran­ser. Den førs­te er etappe­sei­e­ren. Noen for­sø­ker å gå i brudd. Det er all­tid noen som vil vise seg fram ved å gå i brudd, men de blir som regel kjørt inn. I 2005 lyk­tes Alex­an­der Vino­kou­rov med å gå i brudd og å vin­ne fra brud­det. Men som regel ender det i en spurt, og det er den mest prsti­sje­fyl­te etap­pen en spur­ter kan vin­ne. Jeg tror Mark Caven­dish vil ta den­ne også. Det er hans sis­te mulig­het i år til å slå Eddy Merckx’ rekord. Han har vist at han er i form, og han kjen­ner den­ne avslut­nin­gen. Han har vun­net her i alle fall fem gan­ger tid­li­ge­re. På den avslut­ten­de etap­pen vil hele laget kjø­re for Mark Caven­dish. Og Dece­u­ninck — Quick-Step har vist at ingen and­re lag kjø­rer bed­re spurt­opp­trekk enn hva de gjør. Men alt kan skje i en spurt.

Den and­re kon­kur­ran­sen som gjen­står er kon­kur­ran­sen om den grøn­ne trøy­en. Som ven­tet tok ingen av de som kon­kur­re­rer om den­ne poeng på gårs­da­gens tempo­etap­pe, hvil­ket vil si at Son­ny Col­brel­li ikke en gang har et teo­re­tisk mulig­het til å vin­ne den­ne om Mark Caven­dish full­fø­rer. Michael Matt­hews må ha fle­re poeng enn Caven­dish, da Caven­dish vin­ner med fle­re etappe­sei­ere ved poeng­lik­het. Det vil si at Matt­hews må ha få 36 poeng mer enn Caven­dish på den sis­te etap­pen. Det er mulig. Ser vi bare på slut­ten får vin­ne­ren 50 poeng. And­re plass gir 30 poeng, så han må vin­ne. 6. plass gir 14 poeng. Så hvis M Matt­hews vin­ner og Caven­dish ikke blir bed­re enn nr 6, har Matt­hews 36 poengs ledel­se, før vi tar med mel­lom­sprin­ten. Den­ne er like etter at de har pas­sert mål for tred­je gang. Her er det mulig å få 20 poeng. Vide­re 17, 15, 13, 11, 10, 9 osv. Regn med at det blir kamp om dis­se poen­ge­ne. Vi kun­ne ha laget man­ge sce­an­ri­er med uli­ke poeng­kom­bi­na­sjo­ner. Men vi står over det i dag. Lage­ne vil få fram sin kan­di­dat, men også arbei­de for å hind­re at hoved­kon­kur­ren­ten får poeng. 

Den­ne avslut­nings­etap­pen er all­tid en vin­mes­sig utford­ring. Det er ikke stor vin­pro­duk­sjon i nær­om­rå­de­ne til Paris. Men noe fin­nes. Og det nye av i år er at man har fått IGP-klas­si­fi­se­ring for vine­ne: IGP Île de Fran­ce. Om jeg har for­stått det rett, kan viner fra og med årgang 2020 sel­ges med den klas­si­fi­se­rin­gen. Île de Fran­ce, det er den regio­nen hvor Paris og de omkrin­gig­gen­de depar­te­men­ter lig­ger i. Det er en aner­kjen­nel­se av vine­ne fra det­te områ­det. Men det betyr ikke at pro­duk­sjo­nen er stør­re. Det er rundt 150 vin­mar­ker i Île de France.

Selve Paris er byen innen­for ring­vei­en Peri­phe­ri­que. Paris er hel­dig som har beholdt den bygren­sen. Det har gjort det mulig å føre en poli­tikk med kraf­tig sat­sing på syk­kel, gan­ge og kol­lek­tiv­tra­fikk, og reduk­sjon av bil­tra­fikk. De har ikke nøyd seg med ufor­plik­ten­de mål, men har gjen­nom­ført kon­kre­te til­tak. Den poli­tik­ken har stor støt­te i Paris. Man­ge i for­ste­de­ne er mind­re for­nøy­de. Men for­ste­de­ne lig­ger uten­for Paris, slik at de som bor der ikke har stem­me­rett i Paris.

I Paris har man, i mot­set­ning til Oslo og and­re nors­ke byer, sat­set på bed­re syk­kel­til­rette­leg­ging som et koro­na­til­tak. Jeg er van­lig­vis i Paris minst en gang i året. Men korona­pan­de­mi­en har med­ført at jeg ikke har vært der siden vår­en 2019. Når vi er i Paris plei­er vi stort sett å beve­ge oss rundt med bysyk­kel. Ut fra de bil­de­ne jeg har sett, gle­der jeg meg til igjen å kun­ne syk­le i Paris.

Det pro­du­se­res noe vin i Paris, Men det er nær­mest en kurio­si­tet. Den mest kjen­te vin­mar­ken i Paris er på Mon­tmar­tre. Vinen sel­ges i for­bin­del­se med en slags inn­høs­tings­fest i okto­ber. Den sies å min­ne om Bea­jou­lais Nouveau, og den er dyr. 

Det pro­du­se­res også noe i Bel­le­vil­le. Bel­le­vil­le, som er Edit Piafs områ­de, lå uten­for det egent­li­ge Paris til 1860 og var en lands­by mer enn en by. Bel­le­vil­le lå også uten­for områ­det for vin- og brenne­vin­skatt. I de såkal­te guin­get­tes ble det ser­vert bil­lig vin pro­du­sert i områ­det. Beskri­vel­sen av dem få meg til å ten­ke på heu­ri­ger i Wien, men jeg vet ikke om sam­men­lig­nin­gen er treffende.

I dag dyr­kes det vin på et 500 m² stort områ­de i Parc de Bel­le­vil­le, som et min­ne om byde­lens for­tid som vin­pro­du­sent. Men hvor­dan vinen er og hvor­dan man får tak i den, vet jeg ikke. Det pro­du­se­res også noe vin i and­re byde­ler. Men pro­duk­sjo­nen er liten, og det må stort sett reg­nes som kuriositeter.

I depar­te­men­te­ne uten­for Paris pro­du­se­res den en del, men ikke mye vin. Blant annet i Ver­sail­les, som dagens etap­pe skal gjen­nom. Da kan det pas­se med å star­te med vin dyr­ket i Ver­sail­les hager. Om jeg har for­stått det rett, så er vin­stok­ke­ne plan­tet i det som var Marie Antoi­net­tes hager. Det dyr­kes Mer­lot. Den førs­te vinen her­fra, i alle fall i moder­ne tid, ble tap­pet i 2006. Men det er bare to mål vin­mark. I 2006 ble det pro­du­sert ca 200 flas­ker á 50 cl. Jeg tror det­te er en vin som det er vans­ke­lig å få tak i, og jeg vil anta kurio­si­tets­fak­to­ren gjør at den er vel­dig over­pri­set i for­hold til vinkvaliteten.

Men Tour de Fran­ce avslut­nin­gen i Paris er først og fremst tra­di­sjon. Og min tra­di­sjon er champag­ne. Vin­om­rå­de­ne i Champag­ne star­ter sånn ca 50 km øst for Paris, så ser vi litt stort på det er champag­ne Paris’ vin. De kler hver­and­re godt. Det kan være grunn til å gjen­ta det­te: Champag­ne er en mus­se­ren­de vin laget i Champag­ne, etter de reg­ler som gjel­der for pro­duk­sjon av champag­ne. Det pro­du­se­res utmer­ket mus­se­ren­de vin and­re ste­der, men det er ikke champag­ne. Nylig kun­ne vi lese at Russ­land had­de ved­tatt at bare mus­se­ren­de vin laget i Russlad skul­le kun­ne kal­les champag­ne. Det er omtrent like idio­tisk som om Frank­ri­ke had­de bestemt at bare kaviar pro­du­sert i Frank­ri­ke kan kal­les rus­sisk kaviar (de pro­du­se­rer utmer­ket kaviar i Frank­ri­ke, i Aqui­tai­ne). Frans­ke champagne­pro­du­sen­ter svar­te med at de da vil­le slut­te å eks­por­te­re champag­ne til Russ­land. Rus­sis­ke oli­gar­ker er gla­de i å drik­ke dyr champag­ne. Jeg hol­der dem mis­tenkt for å like eti­ket­te­ne og pris­lap­pe­ne vel så godt som inn­hol­det. Det har visst fått rus­si­ke myn­dig­he­ter til å ten­ke seg om. Vi bryr oss uan­sett ikke om tåpe­li­ge ved­tak fra rus­sis­ke myn­dig­he­ter. Champag­ne er mus­se­ren­de vin pro­du­sert i Champag­ne, intet annet. 

Mus­se­ren­de vin inne­hol­der CO2 som er opp­løst i vinen og som dan­ner kull­syre. Det­te gjør at det er trykk i vinen, van­lig­vis til­sva­ren­de 12 atmo­sfæ­rer i champagne.

Man kan lage mus­se­ren­de vin på fire måter. Da vi var i Limoux til 14. etap­pe, nevn­te jeg blan­quet­te de Limoux, en mus­se­ren­de vin som pro­du­se­res ved at den tap­pes på flas­ke før den er utgjæ­ret. Man pro­du­se­rer mus­se­ren­de vin på til­sva­ren­de måte i Gail­lac, og jeg nev­te til etap­pe 8 at natur­vin­bøl­gen har gjort viner pro­du­sert på den­ne måten popu­læ­re, de kal­les gjer­ne pét nat, pétil­lant natu­rel. Jeg gjen­tar at mus­se­ren­de vin opp­rin­ne­lig var resul­tat av uhell. Det vis­te seg at vinen ikke var utgjæ­ret da den ble tap­pet, og når det var­me­re om vår­en begyn­te noe av vinen å gjæ­re på nytt på flas­ke­ne. I dag har man lært å kon­trol­le­re den­ne pro­ses­sen. Vinen må tap­pes på rett tids­punkt og den må tap­pes på flas­ker som tåler tryk­ket. Det jeg har smakt av viner laget på den­ne måten har vært inter­es­san­te. Men hvis jeg skal ha en mus­se­ren­de vin som er god, vel­ger jeg hel­ler en champag­ne, en cré­mant eller en annen mus­se­ren­de vin laget på den­ne måten. 

Den tra­di­sjo­nel­le meto­den for pro­duk­sjon av mus­se­ren­de vin er at man først lager en stil­le vin. Som regel er det fle­re, som man blan­der i en cuvée. Den­ne vinen blir tap­pet på flas­ker og blir til­satt ugjæ­ret most og gjær, og så gjæ­rer vinen en and­re gang på flas­ke. Man har en ten­kikk for å fjer­ne det bunn­fal­let som sam­ler seg på flas­ken, vinen kor­kes, lag­res en stund og sen­des ut på mar­ke­det. Det pro­du­se­res vin laget på den­ne måten man­ge ste­der. I Frank­ri­ke kal­les slik mus­se­ren­de vin for cré­mant. Man kan få en utmer­ket cré­mant til en langt hyg­ge­li­ge­re pris enn chamagne. 

En del vin lages med andre­gangs gjæ­ring på tank. Det mes­te av prosecco pro­du­se­res på den­ne måten. Jeg vet ikke om man for noen type mus­se­ren­de vin gjør de så sim­pelt at man til­set­ter kull­syre under trykk, slik man gjør i brus­pro­duk­sjon. Sam­men med en venn for­søk­te jeg en gang å lage “champag­ne” (vi viss­te ikke bed­re den gan­gen) av en flas­ke rødvin på den­ne måten. Den skum­met vold­somt, men godt var det ikke.

Champag­ne lages av tre uli­ke duer: Pinot noir, pinot meuni­er og char­don­nay. Pinot noir og pinot meuni­er er svar­te dru­er, mens char­don­nay er en grønn drue. Far­gen sit­ter i skal­let. Hvis skal­le­ne fra en sort dru­et siles bort før gjæ­ring, får vi en hvit vin. En hvit vin laget på svar­te dru­er på den­ne måten, kal­les blanc de noirs. Mye, kan­skje det mes­te av den champag­nen vi kjø­per, er en blan­ding av alle tre.

Vi hol­der oss til den delen av Champag­ne som lig­ger rela­tivt nær Paris, for­ank­ret i byene Reims og Eper­nay. Mel­lom Reims og Eper­nay fin­ner vi Mon­tag­ne de Reims, hoved­om­rå­det for å dyr­ke pinot noir. Syd for Eper­nay lig­ger Côte de Blancs, hoved­om­rå­det for dyr­king av char­don­nay. I Val­lée det Mar­ne dyr­kes sær­lig pinot meuni­er. Her kan det være gans­ke kjø­lig, og områ­det kan være frost­ut­satt. Pinot meuni­er tåler det­te bed­re enn de and­re druene.

Et styk­ke syd for dis­se områ­de­ne lig­ger Côte de Bar eller Aube. Det­te er et områ­de som lig­ger nær­me­re Chab­lis enn hoved­by­ene i Champag­ne, og kul­tu­ren er mer pre­get av tanke­gan­gen i Chab­lis og Bourgog­ne enn i Champag­ne. Mye champag­ne mar­keds­fø­res av sto­re champagne­hus som pas­ser på at deres merke­va­rer er kon­sis­ten­te. En Möet & Chan­don Brut Impe­ri­al skal sma­ke som en Môet & Chan­don Brut Impe­ri­al, uan­sett i hvil­ket år den er laget. Det er omtrent som for cog­nac. I Côte de Bar er man mer opp­tatt av det som fransk­menn kal­ler ter­roir, at vinen skal ha preg av ste­det hvor den har vokst. Man­ge mener at Côte de Bar nå er de mest inter­es­san­te champagne­om­rå­det. Det var det­te områ­det som i sin tid fikk meg til å star­te med dis­se vin­blog­ge­ne. Det var 16. juli 2009, under 12. etap­pe fra Ton­ne­re til Vit­tel. Fransk TV had­de len­ge et pro­gram de kal­te “Avant Tour”, hvor doy­en i fransk sports­jour­na­lis­tikk, den nå pen­sjo­ner­te Gerard Holtz reis­te gjen­nom dagens etap­pe en stund før rit­tet star­tet, og had­de repor­ta­sjer om loka­le spe­sia­li­te­ter. Den­ne etap­pen gikk gjen­nom det­te områ­det, og han møt­te noen champagne­pro­du­sen­ter. Den gang viss­te jeg ikke at man pro­du­ser­te champag­ne såpass langt syd for Reims og Eper­nay, og jeg tenk­te at det kun­ne være inter­es­sant å føl­ge etap­pe­ne for å se hva slags vin vi kun­ne fin­ne der. Hvis jeg skul­le lære mer om fransk (og sene­re ita­li­ensk) vin, var det å føl­ge etap­pe­ne i syk­kel­rit­tet en like god sys­te­ma­tikk som en noen annen . Og fra 2010 var jeg i gang. Men vi får kom­me til­ba­ke til det områ­det en gang Touren går gjen­nom her.

Vine­ne laget på de uli­ke dru­ene gjæ­res hver for seg til base­vin, og blan­des før and­re gangs gjæ­ring. Man skal ha god tre­ning for å lage en god cuvée. Sma­ken end­rer seg gjen­nom andre­gangs­gjæ­rin­gen, og alko­hol­pro­sen­ten øker med ca et pro­sent­po­eng. Å for­ut­si hvor­dan resul­ta­tet vil bli etter den­ne pro­ses­sen, er vanskelig.

Base­vi­nen skal være lag­ret i minst 15 måne­der. Den lag­res på bunn­fal­let, som bidrar til å gi champag­ne en slags aro­ma av gjær­bakst. Det­te kal­les gjer­ne auto­ly­se. Brioche er en van­lig aromak­nagg for den­ne. I en cuvée kan det ofte være viner av uli­ke årgan­ger. Årgangs­champag­ne lages bare i eks­tra gode år. Da skal all vinen være fra det sam­me året, og den skal være lag­ret i minst 30 måne­der før den blandes. 

Hvis man lager en champag­ne av bare grøn­ne dru­er, i prak­sis cha­don­nay, kal­les den en blanc de blancs. Jeg har nevnt blanc de noirs. Den kan være laget av bare pinot noir, bare pinot meuni­er eller en blan­ding av de to. Som oftest er den laget av pinot noir, som reg­nes som den edles­te dru­en av de to.

Det lages også rosé champag­ne. Den lages van­lig­vis som en hvit champag­ne, som så til­set­tes litt rødvin. Noen få pro­du­sen­ter lager rosé champag­ne slik man lager rosé­vin, ved at skal­let fra de svar­te dru­ene får være med i gjæ­rin­gen en kort stund før de siles fra. Jeg synes rosé champag­ne (og annen mus­se­ren­de vin) laget å den­ne måten er bed­re enn hvit champag­ne til­satt rødvin. 

Champag­ne er en utmer­ket mat­vin, som i grun­nen kan drik­kes til all slags mat. Man kan da ten­ke litt på hva slags champag­ne man vil vel­ge til hvil­ken mat. Til litt kraf­tig mat kan en blanc de noirs være et utmer­ket valg. Champag­ne pas­ser godt til litt rusitkk mat, noe som kan være kon­tra­in­tui­tivt. Hvis du vil ha vin til norsk jule­mat, prøv champag­ne. Jeg var en gang på et mat­kurs med Lars Bar­men, hvor tema­et var mat som pas­ser til champag­ne. En av hans favo­rit­ter, som han gjern lik­te å ser­ve­re som en slags vel­komst­snack, var wie­ner­pøl­ser og champag­ne. Man skal da selv­sagt ha gode wie­ner­pø­ler, og man bør drop­pe ketchup.

Det er meldt bra vær i Paris på finale­da­gen. 27 gra­der og sol vars­ler Yr. På en fin, varm som­mer­dag vil jeg gjer­ne ha en frisk vin, og da vil jeg vel­ge en blanc de blancs. Champag­ne er en dyr vin. En kost­bar pro­duk­sjons­pro­sess kom­bi­nert med pre­sti­sje bidrar til det­te. For en del av de mes­te kjent mer­ke­ne, beta­ler vi nok en del eks­tra for mar­keds­fø­rin­gen. Vin fra litt mind­re champagne­hus kan være bed­re kjøp. Jeg har noen gan­ger kjøpt Die­bolt-Val­lois Blanc de Blancs Brut som kos­ter 334 kro­ner, hvis jeg har vil­let ha en blanc de blancs. 334 kr er dyrt, men det er ikke dyrt for en champag­ne. Etter at Ing­vild Tenn­fjord had­de en begeist­ret omta­le av den, har jeg noen gan­ger kjøpt Hen­riot Blanc de Blancs. Den kos­ter 450 kr for en flas­ke, men er en alde­les utmer­ket blanc de blancs. Hvis du vir­ke­lig vil slå på stor­trom­men, kan du kjø­pe en Tait­tin­ger Com­tes de Champag­ne Blanc de Blancs Brut. Jeg smak­te den en gang vi besøk­te Tat­tin­ger, og det er kan­skje den bes­te blanc de blancs jeg har smakt. Man kan gjø­re et “godt” kjøp av den­ne vinen på Gar­der­moen. Der kos­ter den 1399, mot 2000 på Vin­mono­po­let. Jeg må inn­røm­me at jeg en gang falt for fris­tel­sen til å kjø­pe en flas­ke. Men den har ennå ikke blitt drukket. 

Hvis jeg vil ha en blanc de noirs, plei­er jeg å vel­ge Mail­ly Champag­ne Grand Cru Blanc de Pinot Noir Brut. Mail­ly er et koope­ra­tiv i Mon­tag­ne de Reims som pro­du­se­rer champag­ne fra grand cru vin­mar­ker i områ­det. 460 kr for en grand cru champag­ne er ikke vel­dig dyrt. De har også and­re champag­ner, fort­satt laget med dru­er fra grand cru vin­mar­ker, og i alle fall de jeg har smakt, er utmer­ke­de kjøp. Jeg blir ikke all­tid helt klok på Vin­monop­lets klas­si­fi­se­ring av viner. Vel­ger vi Mus­se­ren­de vin/Frankrike/Champagne får vi valg mel­lom fle­re under­dis­trikt. Mail­ly står under “øvri­ge” og ikke under Mon­tag­ne de Reims. Men de lig­ger vit­ter­lig i Mon­tag­ne de Reims, og ut fra de jeg har lest om dem bru­ker de bare dru­er fra det­te området. 

Det pro­du­se­res også stil­le vin i champag­ne. Den vil være klas­si­fi­sert som Coteaux Champe­nois. Nys­gjer­rig­he­ten fikk meg en gang til å kjø­pe en slik vin (jeg hus­ker ikke hvil­ken), og det er bare å si: Ikke tenk på å gjø­re det. Det var en char­don­nay, og den var gans­ke dyr — godt over 400 kro­ner for en flas­ke. Den var ikke vedt pri­sen. Man får vel­dig mye bed­re hvit­vin, også char­don­nay, for 400+ kro­ner fra and­re ste­der. Kjøp hel­ler en hvit­vin fra Bourgogne.

Avslut­nin­gen er 18. juli 2021, 4 dager før vi min­nes at det er ti år siden den fore­de­li­ge ter­ror­hand­lin­gen mot Regje­rings­kvar­ta­let og Utøya. Da det­te skjed­de var jeg i Frank­ri­ke og fulg­te med på en vel­dig spen­nen­de etap­pe i Tour de Fran­ce, en etap­pe som fort ble gans­ke uin­ter­es­sant da jeg begyn­te å se mel­din­ger om det som skjed­de hjem­me. Vi kom­mer til å kun­ne lese og høre mye om ter­ror­hand­lin­gen i dage­ne som kom­mer, og jeg tror and­re har mer å bidra med enn hva jeg har. A‑Magasinet har hatt noen fine artik­ler. En med inter­vju­er med over­le­ven­de og pårø­ren­de, et inter­vju med davæ­ren­de jus­tis­mi­nis­ter Knut Stor­ber­get og en kom­men­tar fra Finn Skår­de­rud. Jeg kan ikke unn­gå å ta med Snor­re Valens Frp må som alle and­re tåle å stå i ube­ha­get. Han har også skre­vet boken Utøy­a­kor­tet. Jeg stop­per her. Fle­re kun­ne ha vært nevnt, og fle­re vil gans­ke sik­ker kom­me. Men jeg tar med en len­ke til det jeg skrev gans­ke umid­del­bart etter­på, som en slags avslut­ning på min blogg­se­rie om Tour de Fran­ce 2011: En post­trau­ma­tisk Tour de Fran­ce-opp­sum­me­ring. Jeg lar den stå ure­di­gert, slik jeg pub­li­ser­te den etter den for­fer­de­li­ge dagen. Jeg tar også med en len­ke til det Johan Kag­ge­stad skrev etter Tour de Fran­ce det­te året: Da bob­len brast. Vi har ikke lov til å glem­me. Men jeg skal ikke dve­le mer ved det­te i den­ne sammenhengen.

I 2022 star­ter Tour de Fran­ce i Køben­havn. Førs­te etap­pe er en pro­log (13 km tem­po) inne i Køben­havn 30. juni. And­re etap­pe går fra Ros­kli­de over Store­belt­bro­en til Nyborg på Fyn. Vind over bro­en kan gjø­re den etap­pen inter­esse­ant. Den tred­je etap­pen i Dan­mark går på Jyl­land fra Vej­le til Søn­der­borg. Vej­le er en av de få byer i Dan­mark som kan by på noen­lun­de ordent­li­ge bak­ker. Om vi skal vel­ge drik­ke til den delen av Touren, må det bli dansk øl. Hvor Touren fort­set­ter etter det­te, får vi vite i oktober.

Jeg var “til­fel­dig­vis” i Dan­mark da Giro d’I­ta­lia star­tet der i 2012. En av etap­pe­ne pas­ser­te rett for­bi hagen til en av mine dans­ke ven­ner. Vi satt i hen­nes hage og drakk rosé champag­ne og så på syk­lis­te­ne som pas­ser­te. Det er ikke utsann­syn­lig at jeg kom­mer til å være i Dan­mark når Tour de Fran­ce star­ter der i 2022. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 20. etappe: Libourne — Saint-Emilion (tempo)

Så fikk et brudd gå inn i går også. Jeg had­de ven­tet litt mer aktiv kjø­ring fra Dece­u­ninck — Quick-Step. Men ingen av ryt­ter­ne i brud­det var plas­sert slik at det vil­le få noen betyd­ning for noen av sam­men­lagt­kon­kur­ran­se­ne. På mel­lom­sprin­ten tok Michael Matt­hews tre og Son­ny Cobl­rel­li to poeng på Mark Caven­dish. Det er fort­satt mulig å vin­ne 90 poeng til den grøn­ne trøy­en. Hvis Son­ny Col­brel­li tar alle, som inklu­de­rer å vin­ne dagens tempo­etap­pe, og Mark Caven­dish ikke får noen, vil Col­brel­li slå Caven­dish med to poeng. Jeg tror ikke ikke er mer enn en teo­re­tisk mulig­het. For Michael Matt­hews er ikke teori­en fullt så urea­lis­tisk. Han må ha 37 poeng mer enn Mark Caven­dish på de to sis­te etappene. 

I dag skal det hele avgjø­res. Det vil si: Tad­je Poga­car har vun­net sam­men­lagt, ung­doms­trøy­en og klatre­kon­kur­ran­sen, om han ikke har alvor­lig uhell på de to sis­te etap­pe­ne. Det er sis­te reel­le mulig­het til å vin­ne (eller tape) tid til sine kon­kur­ren­ter før parade­etap­pen inn til Paris. Det skil­ler bare seks sekun­der mel­lom Jonas Vinge­gaard og Richard Cara­paz. Ser man på deres pre­sta­sjo­ner på 5. etap­pe, er det lite sann­syn­lig at Jonas Vinge­gaard skal tape andre­plas­sen. Cara­paz var ras­ke­re enn Ben O’Connor og Wil­co Kel­der­man på den 5. etap­pen og har såpass god ledel­se at tredje­plas­sen også synes trygg. Men alle som lig­ger innen­for top 15 må sat­se for kan­skje å avan­se­res, og i alle fall ikke tape plas­se­ring i sam­men­dra­get. Fra 15. til 16. plass skil­ler det 10 minut­ter, så Wout­er Poels har ikke noen rea­lis­tis­ke mulig­he­ter til å avan­se­re, med mind­re noen av de som lig­ger foran har uhell eller bry­ter. Men det vil også være noen som ikke er godt plas­sert i sam­men­dra­get som vil syk­le om etappe­sei­er. Etap­pen er 30,8 km. Den er flat, men med en liten stig­ning mot slut­ten. Den kan slik sett min­ne om 5. etap­pe, men er drøyt 3 km len­ger. Men det er stor for­skjell mel­lom å syk­le en slik tempo­etap­pe tid­lig i rit­tet, og å syk­le den som nest­sis­te etap­pe. Alle er slit­ne, og noen er mer slit­ne enn andre. 

For man­ge er Tour de Fran­ce langt på vei slutt når de kom­mer hit. De ser bare fram til å bli fer­di­ge. På en tempo­etap­pe er ryt­ter­ne over­latt til seg selv. Hjelpe­ryt­ter­ne kan ikke hjel­pe sine kap­tei­ner, og har som regel ikke mye å kjø­re for selv. Noen kan ha ambi­sjo­ner om etappe­sei­er. Enkel­te lag kan ha ambi­sjo­ner om å bli bes­te lag, og det er de tre bes­te på hver etap­pe som tel­ler. Da kan noen bli kom­man­dert ut til å gå i kri­gen. Avstan­de­ne mel­lom de tre bes­te lage­ne er imid­ler­tid såpass sto­re at det nep­pe blir noen end­rin­ger her. Men for de fles­te hand­ler det om å kom­me gjen­nom med trygg mar­gin til tids­gren­sen, som for indi­vi­du­el­le tempo­etap­per er 25%. Jens Voigt kal­te sli­ke tempo­etap­per langt ute i en grand tour for “semi rest-day”.

Tadej Poga­car vil star­te som sis­te ryt­ter. Han har sik­kert ikke noe imot en ny etappe­sei­er, men er kan­skje mer opp­tatt av sam­men­lagt­sei­re­ne. Så det spørs om han vi være til­strek­ke­lig mot­vert for å kjø­re om etappe­sei­er her. Det kan åpne mulig­he­ten for and­re tempo­ster­ke ryt­te­re som ikke har vun­net noe så langt i år, f.eks. den unge dans­ken Jonas Vinge­gaard, som ble nr 3 på 5. etap­pe, 27 sekun­der bak Poga­car. Han har ennå ikke en etappe­sei­er, og det­te er hans sis­te sjan­se. Jeg håper at Jonas Vinge­gaard vil lyk­kes den­ne gan­gen. Når vi ser på Jonas Vinge­gaards pre­sta­sjo­ner, er det gans­ke utro­lig å ten­ke på at det ikke var han, men Pri­moz Rog­lic som var kap­tein på laget da Tour de Fran­ce star­tet. Han kom­mer nok til å få en mer frem­tre­den­de rol­le i kom­men­de ritt. 

Det deles ut poeng til den grøn­ne trøy­en til de 15. førs­te, også på tempo­etap­per. Ingen av spur­ter­ne har utmer­ket seg som tem­po­ryt­te­re. Men de som kon­kur­re­rer om den grøn­ne trøy­en vil i det mins­te ha noe å kjø­re for på dagens etap­pe, noe de fles­te ikke vil ha. På fem­te etap­pe kjør­te Mark Caven­dish bed­re enn Michael Matt­hews og Son­ny Col­brel­li. På dagens tempo­etap­pe bestem­mes start­rekke­føl­gen av sam­men­lagt­plas­se­rin­gen, slik at de dår­ligst plas­ser­te star­ter først. Det betyr at Mark Caven­dish star­ter først av de tre, kl 13.08. Micheal Matt­hews (14.38) og Son­ny Col­brel­li (15.35). Om de kan ha noe rea­lis­tisk håp om å bli blant de 15 bes­te og der­med få poeng, avhen­ger av hvor man­ge and­re som mener de har noe å kjø­re for på den­ne etap­pen. Caven­dish var den bes­te av de tre på 5. etap­pe, på 77. plass. Hvis Michael Matt­hews mot for­mod­ning skul­le vin­ne dagens tem­p­e­tap­pe og Mark Caven­dish ikke få noen poeng, vil Caven­dish like­vel ha en ledel­se på 17 poeng før fina­len. Jeg tror ikke noen av dis­se vil ta poeng i dag, men vi vet ikke hva som skjer. 

17.15 star­ter Richard Cara­paz, 17.17 Joans Vinde­gaard og 17.19 Tadej Poga­car. Etter arran­gø­rens skje­ma vil siste­mann være i mål ca 17.55. Hvis vi skal tro Yr, vil det være gode og jev­ne for­hold. 24–27 gra­der og sol, men svak vind fra en gans­ke sta­bil vind­ret­ning. Vi får håpe de bli så like for­hold som mulig for alle. 

Vi er på høyre­bred­den i Bor­deaux. Libour­ne er “hoved­sta­den” i områ­det Pome­rol. Områ­de­ne Pome­rol og Saint Emi­lion gren­ser til hver­and­re, så i dag er det vin langs hele etap­pen. Mer­lot er den domi­ne­ren­de dru­en i den­ne delen av Bor­deaux. Mer­lot er en drue som tri­ves godt i leir­jord, av den typen man fin­ner mye av på høyre­bred­den. Mer­lot gir en blø­te­re vin med mind­re mar­ker­te tan­ni­ner, enn Caber­net Sau­vig­non, som domi­ne­rer på venstre­bred­den (med Medoc) hvor jor­den er mer grusholdig.

Jeg har ikke vært i byen Libour­ne (jeg har bare kjørt gjen­nom den), så den kan jeg ikke si noen om. Men Saint Emi­lion er en fin, gam­mel by som lig­ger på en høy­de, omgitt av vin­mar­ker. Byen har siden 1999 vært opp­ført på UNESCOs ver­dens­arv­lis­te, både på grunn av den auten­tis­ke og godt bevar­te bebyg­gel­sen i byen, og på grunn av kul­tur­land­ska­pet med vin­dyr­king. Jeg var noen dager i Saint Emi­lion for noen år siden. Jeg var ikke der for­trinns­vis for å sma­ke vin, men er man et slikt sted må man selv­sagt få med seg noen av de goder ste­det kan by på. Det er et sted jeg kan anbe­fa­le å besøke.

Sær­lig et slott har satt Pome­rol på vin­kar­tet: Cha­teau Petrus. Det var visst­nok viner her­fra som fikk Tho­mas Als­gaard til å bli vin­sam­ler. Han kjøp­te noen flas­ker på en fly­plass på vei hjem, uten egent­lig å vite hva han kjøp­te. Han trod­de han betal­te ca 180 kr per flas­ke, men da han sene­re så kreditt­kort­reg­nin­gen, så han at han had­de betalt 1 800 kr per flas­ke. I dag er det uan­sett meget rime­lig for 1982 Ch Petrus. Det var før det­te slot­tet had­de klat­rert så høyt opp på stjerne­him­me­len som det har gjort nå, om jeg har for­stått det rett mye tak­ket være den USAn­ske vin­skri­ben­ten Robert Parker. 

Vine­ne fra Ch Petrus kos­ter langt mer enn hva det er dek­ning for innen­for mitt vin­bud­sjett. Vin­mono­po­let har en Petrus 2017, til den net­te sum av 34 825 kr per flas­ke. Dis­se topp­slot­te­ne er hel­ler ikke noen man bare stik­ker inn­om for å sma­ke litt vin. Vi var for noen år siden på en guidet vin­tur i Medoc. Det var et fint opp­legg. Vi var tre, og had­de vår egen sjåfør/guide. Da vi bestil­te fikk vi spørs­mål om vi også vil­le besø­ke Ch Mou­ton Rotchild, hvis det var mulig. Det var ikke all­tid de klar­te å få avta­ler med dem. Det kos­tet en del eks­tra, jeg lurer på om det var så mye som 50€ per per­son. Men når jeg har betalt har jeg det med å glem­me hvor mye jeg betal­te. Sunk costs. Vi fikk med Mou­ton Rot­schild på den turen. Vår guide for­klar­te at det­te var det enes­te av de topp­ran­ger­te slot­te­ne som man noen gan­ger kun­ne besø­ke. De had­de fle­re gan­ger prøvd å få til avta­ler med noen av de and­re, med det had­de de ikke fått. Så min nær­kon­takt med Ch Petrus har begren­set seg til å være uten­for byg­nin­ge­ne og en av vin­mar­ke­ne. Ryt­ter­ne pas­se­rer Petrus to skar­pe venstre­svin­ger og en slak høyre­sving etter førs­te mellomtid.

Like etter å ha pas­sert Petrus, drei­er etap­pen nord­over. Vi kom­mer da inn i områ­de­ne Lus­sac Saint-Emi­lion og Mon­tag­ne Saint-Emi­lion. Dis­se områ­de­ne er ikke like “fine” som hoved­om­rå­de­ne, og pri­se­ne er hel­ler ikke like “fine”. Man kan gjer­ne gjø­re gode kjøp fra sli­ke områ­der. Mon­tag­ne Saint-Emi­lion er ikke sær­lig mye til fjell. And­re mel­lom­tid tas i lands­byen Mon­tag­ne, som lig­ger hele 93 meter over havet. 

Vin­mark i Saint Emi­lion, med byen i bakgrunnen.

Når ryt­ter­ne har kom­met til­ba­ke fra den­ne sløy­fen drei­ser de til venst­re og krys­ser gren­sen fra Pome­rol til Saint-Emi­lion. Her pas­se­rer de et av de mest kjen­te slot­te­ne i Saint Emi­lion: Che­val Blanc — den hvi­te hes­ten. Hel­ler ikke her kan man bare stik­ke inn­om for å sma­ke. Det­te er også en vin som er langt uten­for mitt vin­bud­sjett. Vin­mono­po­let har noen årgan­ger, til pri­ser mel­lom 6 000 og 10 000 kr per flas­ke. Men de har også en Le Petit Che­val, nær­mest en pon­ni, som “bare” kos­ter 1 525 for en flaske. 

En av toppro­du­sen­te­ne i Saint Emi­lion, Ch Ausone, lig­ger helt inne i byen. Også deres viner lig­ger langt uten­for mitt bud­sjett. Vin­mono­po­let har årgang 2017, til drøyt 6 000 kr. 

Cha­teau Canon er en annen pro­du­sent som lig­ger inne i byen. For en som for det mes­te bru­ker Canon kame­ra­er, kun­ne det­te være en fris­ten­de vin. Men det­te er også viner som er for dyre om ikke for min smak, så i alle fall for min lom­me­bok. Vin­mono­po­let har noen årgan­ger, som kos­ter mel­lom 1 000 og 3 000 kr per flas­ke. Når man søker på den­ne får man også med Ch. Canon La Gaf­fe­l­iè­re, som er en annen pro­du­sent i Saint Emi­lion. Det er også en Croix Canon, til “bare” 533 kr, som ser ut til å være andre­vi­nen fra Ch Canon. Skjønt det ser ut til å være en annen eien­dom, eid av Ch Canon. 

Det engels­ke vin­tids­skrif­tet Decan­ter had­de for et par dager siden en artik­kel om side­pro­sjek­ter fra de mest kjen­te pro­du­sen­te­ne i Pome­rol og Saint Emi­lion, som kan gi meget god vin til ikke fullt så avskrek­ken­de pri­ser som fra topp­slot­te­ne. Man skul­le nes­ten tro de tenk­te på Tour de Fran­ce da de bestem­te seg for å skri­ve om det­te. Klik­ker du på len­ken får du en over­sikt, men vil du ha alle detal­jer må du være abonnent.

I alle fall på noen av res­tau­ran­te­ne i byen kun­ne vi i ste­det for et glass vin til maten, få tre mind­re glass med tre viner — slik at det kun­ne bli en liten vin­sma­king. Jeg vil anbe­fa­le den varianten. 

Litt gene­relt om Bord­aux­vin: De som føl­ger mer med på slikt enn hva jeg gjør, sier at man­ge slott i Bor­deaux sit­ter med gans­ke sto­re lage­re, som de har sit­tet med i et håp om at pri­se­ne skal ta seg opp til det nivå­et de var for noen år siden. Det ser ikke ut til å skje, og nå har de ikke råd til å sit­te med dem len­ger. Det er der­for mulig å få god, moden Bor­deaux­vin til en gans­ke hyg­ge­lig pris. Om jeg har for­stått det rett, gjel­der det­te alle dis­trik­ter i Bor­deaux. Men det gjel­der ikke de mest kjen­te topprodusentene. 

Cannelé — luksuskaken til de fattige. 

Can­nelé er et bak­verk som man nå kan kjø­pe i hele Frank­ri­ke, og sik­kert også man­ge ste­der uten­for Frank­ri­ke. De er kjent som Cane­les de Bor­deaux.

I vin­pro­duk­sjon bru­kes ofte egge­hvi­te til å kla­re vinen. Man slip­per en egge­hvi­te i vinen, og alle uren­he­ter i vinen vil bin­de seg til egge­hvi­ten. Den kan man ta ut etter­på — og voila: Vinen er helt klar! Det kan også bru­kes til å kla­re f.eks. kraft til sup­per, som gir en helt klar sup­pe som kal­les con­som­mé. Men vi hol­der oss til vinen.

Vin­pro­du­sen­te­ne i Bor­deaux var stor­for­bru­ke­re av egge­hvi­te, og viss­te ikke hva de skul­le gjø­re med alle egge­plom­me­ne som de ble sit­ten­de med. Non­ne­ne i klos­te­ret Annon­cia­des i Bor­deaux kom på en idé: De kun­ne lage kaker, som de kun­ne dele ut til de fat­ti­ge. Og i mot­set­ning til de fat­ti­ge som Marie Antoi­net­te ned­la­ten­de snak­ket om, kun­ne de her fak­tisk spi­se kake. 

Som all­tid når man begyn­ner å under­sø­ke sli­ke his­to­ri­er, er de ikke så kla­re og enk­le som myte­ne vil ha det til. Det var visst ikke non­ne­ne som først laget sli­ke kaker, de var en utga­ve av en kake som var kjent fra and­re ste­der. Men om jeg har for­stått det rett, var det non­ne­ne som ga den stor utbredelse.

Med tid­li­ge­re tiders pri­vi­le­gie og laugs­ve­sen, var det ikke bare-bare å bake kaker. Med­lem­me­ne av kon­di­tor­lau­get had­de ene­rett til å bake med melk, suk­ker og mel, som er vik­ti­ge ingre­di­en­ser i Can­nelé, ved siden av egge­plom­mer, vanil­je og rom. Hvor­dan non­ne­ne kom seg rundt det­te, vet jeg ikke. Kan­skje omfat­tet det ikke klost­re som del­te ut bak­verk til de fat­ti­ge — her har jeg ikke dyk­ket ned i detaljene.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 19. etappe: Mourenx — Libourne

Det var en ny makt­de­mon­stra­sjon fra Tadej Poga­car. Jeg had­de håpet at Jonas Vinge­gaard skul­le vin­ne i dag, men slik gikk det ikke. Hvis Poga­car ikke har alvor­lig uhell har han nå i prak­sis sik­ret seg gul trøye, hvit trøye og prikke­trøye (klatre­trøye). Han leder med 5.45 på Jonas Vinge­gaard både i kon­kur­ran­sen om gul og hvit trøye, og med 29 poeng i klatre­kon­kur­ran­sen. Det skal deles ut to klatre­po­eng på de sis­te etap­pe­ne, så hvis Poga­car bare kom­mer til Paris har han vun­net den også. Mark Caven­dish over­lev­de, og kon­kur­ren­te­ne tap­te poeng til Caven­dish. Det er fort­satt mulig å få 160 poeng på den grøn­ne trøy­en. Michael Matt­hews og Son­ny Col­brel­li må ha fler poeng enn Caven­dish for å slå ham. Ved poeng­lik­het går Mark Caven­dish foran da han har fle­re etappe­sei­ere. Michael Matt­hews må ha 39 fle­re poeng enn Mark Caven­dish på de tre sis­te etap­pe­ne, og Son­ny Col­brel­li må ha 91 fle­re poeng enn Caven­dish. Det er mulig. Men med et så sterkt og dedi­kert lag som Caven­dish har rundt seg, tvi­ler jeg på at det vil skje.

Dagens etap­pe er flat. Det er en fjer­de­ka­te­go­ri­stig­ning like etter start, og det er vel nær­mest en avven­nings­dose etter de sis­te dagers knall­har­de fjell­e­tap­per. På den­ne etap­pen vil det være kon­kur­ran­se om poeng til den grøn­ne trøy­en, i til­legg til etappe­sei­er. Mel­lom­sprin­ten kom­mer gans­ke tid­lig, etter 54 km. Jeg reg­ner med at Dece­u­ninck — Quick-Step vil hind­re at noen av hoved­kon­kur­ren­te­ne får gå i brudd før den­ne spur­ten. Der­et­ter vil det sann­syn­lig­vis gå et brudd som opp­skrifts­mes­sig blir kjørt inn når de nær­mer seg mål. Og det ender i en masse­spurt. Det­te er en av to etap­per som vil gjø­re det mulig for Mark Caven­dish å ikke bare tan­ge­re, men også slå Eddy Merckx rekord i antall etappeseire. 

Etap­pen star­ter litt vest for Pau. Men ikke så langt vest at vi kom­mer inn i and­re vin­om­rå­der det er grunn til å si noe om. Fort­satt er Jurançon den mest inter­es­san­te vinen i det­te områ­det, og vi gjen­tar ikke det vi sa om den i går. Om jeg hus­ker rett etter å ha kjørt gjen­nom områ­det, er det mye skog i det områ­det de skal syk­le gjen­nom. Bort­sett fra Jurançon ved star­ten er det ikke mye inter­es­sant vin å hen­te langs den­ne etap­pen før mot slut­ten, da vi kom­mer inn i Bor­deaux. Skjønt det gjør vi egent­lig ikke. Bor­deaux er byen, og vine­ne pro­du­se­res i områ­de­ne rundt Bor­deaux. Bor­deaux, som betyr ved van­net, var utskip­ings­hav­nen for vinen, og den ga navn til vinen som ble ski­pet ut her­fra, omtrent som byen Por­to i Por­tu­gal ga nav­net til Port­vin. Vi kun­ne ha til­brakt noen uker i vin­om­rå­de­ne rundt Bor­deaux om vi had­de hatt tid. Det kan vi dess­ver­re ikke gjø­re. Vi får hol­de oss til de områ­de­ne etap­pen går gjen­nom. De fles­te ten­ker på Bor­deaux som et områ­de for rødvin, men vi pluk­ker mest hvit­vin langs den­ne etap­pen. Det blir rødvin i morgen.

Vi kom­mer inn gjen­nom områ­det Sau­ter­nes. Til for­ri­ge etap­pe var vi inn­om de søte vine­ne fra Jurançon. Av alle søte des­sert­vi­ner er Sau­ter­nes og en Trockenbe­er­e­naus­le­se fra Mosel de aller yppers­te. I Sau­ter­nes lages den av dru­en semil­lion, mens det i Mosel er riesling. 

Beg­ge lages av dru­er som er utsatt for botry­tis. Det­te omta­les ofte som edel­råte. Men om jeg har for­stått det rett, er det egent­lig en mugg­sopp som set­ter seg på dru­ene. Den­ne per­fo­re­rer skal­let, slik at mye av van­net i dru­ene for­dam­per og dru­ene blir nær­mest som rosi­ner. Dru­ene må pluk­kes for hånd. Dru­ene pluk­kes en for en, og ikke i hele kla­ser, for man skal bare ha de dru­ene som har fått botry­tis. De inn­tør­ke­de dru­ene gir lite most, så det må vel­dig man­ge dru­er til for å lage en flas­ke vin. Det er ikke over­ras­ken­de at vinen blir dyr. Den aller yppers­te er Cha­teau d’Y­quem. Vin­mono­po­let har den i seks årgan­ger, som kos­ter fra ca 2 300 til nær 5 300 kro­ner for en flas­ke. Man får også sau­ter­nes til mer over­kom­me­li­ge pri­ser. Den søte sau­terne­svi­nen er ikke så popu­lær som den en gang var, og pro­du­sen­te­ne har vans­ke­lig med å få en pris dek­ker de høye produksjonskostnadene. 

En del pro­du­sen­ter har der­for begynt å pro­du­se­re tørr hvit­vin. Den gjer­ne laget med semil­lon og sau­vig­non blanc. Sau­ter­nes-klas­si­fi­se­rin­gen gjel­der søte viner, så de tør­re vine­ne her­fra er klas­si­fi­sert som Bor­deaux blanc. Jeg har noen gan­ger kjøpt Cha­teau Gui­raud som søt sau­ter­nes. De lager også den tør­re Le G de Château Gui­raud, som jeg også har kjøpt noen gan­ger. Det er en utmer­ket tørr hvit­vin, men jeg synes det er litt trist at de ikke får solgt nok av sin utmer­ke­de søte des­sert­vin. Cha­teau d’Y­quem har også en tørr hvit­vin, Y d’Y­quem, som Vin­mono­po­let har i årgang 2019 til drøyt 1 800 kro­ner. Det kan sik­kert være en utmer­ket hvit­vin, men jeg har en mis­tan­ke om at man her beta­ler gans­ke mye eks­tra for å få d’Y­quem på eti­ket­ten. Om jeg skul­le ha kjøpt en så dyr tørr hvit­vin, noe jeg nep­pe kom­mer til å gjø­re, vil­le jeg ha valgt noe annet. Skul­le jeg ha holdt meg i Bor­deaux vil­le jeg ha lett etter noe litt len­ger nede langs elven, fra Gra­ves eller Pes­sac-Léog­nan. Eller jeg vil­le ha lett etter en hvit­vin fra Bourgog­ne. Men ingen av de ste­de­ne kom­mer vi til i dag. 

I Bar­sac, som ryt­ter­ne pas­se­rer litt len­ger nede langs elven, lages det også god, søt des­sert­vin. Men den er ikke helt på nivå med det bes­te fra Sauternes. 

Når vi krys­ser elven Garon­ne kom­mer vi inn i det områ­det som kal­les Entre-deux-Mers. Direk­te over­satt betyr det mel­lom to hav. Men her er det mel­lom to elver. Garon­ne som vi har krys­set, og Dor­dog­ne som etap­pen krys­ser før mål­gang i Libour­ne. Det er et gans­ke variert vin­om­rå­de, og vine­ne er rela­tivt rimelige.

Rett etter å ha krys­set elven Garon­ne, kom­mer vi inn i kom­mu­nen Cadil­lac hvor de pro­du­se­rer viner klas­si­fi­sert som AOP Cadil­lac. De fles­te for­bin­der nok det nav­net med en USAnsk bil, og vinen er kan­skje noe for bil­en­tu­si­as­ter. Det begyn­ner å bli gans­ke man­ge år siden jeg inter­es­se­re meg for biler. Men den gan­gen kun­ne den nok ha vært mor­somt med en vin fra Cadil­lac. Pro­duk­sjo­nen er liten. Det lages mest hvit­vin av dru­en Semil­lon. Jeg for­søk­te å fin­ne for­bin­del­sen mel­lom ste­det og bilen, som jeg var gans­ke sik­ker på skul­le være der et sted. Cadil­lac ble og blir vel fort­satt laget i Detroit. Detroit er et fransk ord som betyr sund eller stre­de. Detroit river utgjør gren­sen mel­lom USA og Cana­da, men det er den cana­dis­ke pro­vin­sen Onta­rio, som i alle fall i dag er en engelsk­språk­lig pro­vins. Detroit ble grunn­lagt av den frans­ke offi­se­ren og even­ty­re­ren Antoi­ne de la Mothe Cadil­lac. Bilen Cadil­lac har navn etter ham. Jeg trod­de han kom fra den frans­ke lands­byen Cadil­lac. Det er ikke så lett å fin­ne opp­lys­nin­ger om ham, men han var født i depar­te­men­tet Tarn et Garon­ne, som lig­ger høy­ere oppe langs elven Garon­ne. Tarn er en side­elv til Garon­ne, og jeg har ikke mer pre­si­se opp­lys­nin­ger om hvor han kom fra. Men han tok nav­net etter kom­mu­nen Cadil­lac. Så det er trå­den mel­lom den­ne kom­mu­nen og bilen. 

Her spo­rer jeg igjen av. Jeg hen­ter fram san­gen “Cadil­lac” med The Hep Stars, som de av oss som har mer av livet bak oss enn foran oss vil hus­ke. Et av med­lem­me­ne i den grup­pen var det sene­re ABBA-med­lem­met Ben­ny Anders­son. Det er han som spil­ler orgel. 

San­gen er skre­vet av den gans­ke obsku­re artis­ten Vin­ce Taylor. Det er en gans­ke fasci­ne­ren­de his­to­rie som vi kan høre i epi­so­de 77 av The his­tory of Rock in 500 songs. His­to­ri­en involve­rer blant and­re Bob Dylan og en ung og da ukjent musi­ker som het David Jones. Vin­ce Taylor tok LSD på et mye omtalt Bob Dylan par­ty i Lon­don, og det gikk ikke bra. Han var men­talt usta­bil fra før, og det­te tip­pet ham over kan­ten. David Jones byt­tet sene­re navn til David Bowie. His­to­ri­en om den minst halv­gale Vin­ce Taylor, rocke­stjer­nen som dels trod­de han var en ali­en, dels Mes­sias og noen gan­ger beg­ge deler, ble til David Bowies his­to­rie om Zig­gy Star­dust. Skal vi ta med litt svensk-norsk riva­li­se­ring, kan vi nev­ne at Hep Stars sto­re suk­sess med Cadil­lac gjor­de at Pus­sycats skynd­te seg å spil­le den inn, i håpe om å få suk­sess med den i Nor­ge. Men de klar­te ikke å slå svens­ke­ne, hel­ler ikke i Nor­ge. Det hjalp nok hel­ler ikke at deres inn­spil­ling var dår­li­ge­re enn Hep Stars.

Til­ba­ke til vinen. Vi krys­ser elven Dor­dog­ne til mål­byen Libour­ne. Libour­ne er “hoved­sta­den” i Pome­rol. Men det er også start­byen på mor­ge­da­gens tempo­etap­pe, så vi kom­mer til­ba­ke til Pome­rol i morgen. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 18. etappe: Pau — Luz Ardiden

Det var ingen sto­re over­ras­kel­ser i går. Jeg håpet at Jonas Vinge­gaard skul­le vin­ne. Når det ikke ble ham, var det greit at det ble Tadej Poga­car. Richard Cara­paz lå hele tiden bak i den­ne trio­en og vil­le ikke dra før han ryk­ket mot slut­ten. Da synes jeg det var helt OK at det for­sø­ket ikke lyk­tes. Tids­til­leg­get ble 39.28. Mark Cave­dish kom i mål med kna­pt fem minut­ters mar­gin. Om det var kald bereg­ning hvor de ikke vil­le bru­ker mer kref­ter enn nød­ven­dig, eller om Caven­dish var på gren­sen, vet vi ikke. 

Mye synes nå å være avgjort. Hvis vi for­ut­set­ter at ingen av favo­rit­te­ne utset­tes for uhell, tvi­ler jeg på at Jonas Vinge­gaard eller Richard Cara­paz kla­rer å ta inn rund 5.30 på Poga­car. Det skil­ler fire sekun­der mel­lom Jonas Vinge­gaard og Richard Cara­paz i sam­men­dra­get, så kam­pen mel­lom dis­se to fort­set­ter. Tar vi de som lig­ger på 4. til 10. plass, har ingen av de vist såpass styr­ke at det er grunn til å tro at de hen­ter inn Vinge­gaard og Carapaz. 

Klatre­kon­kur­ran­sen er ikke avgjort. Tadej Poga­car lig­ger bare 11 poeng bak Wout­er Poels i kam­pen om klatre­trøy­en. Med to ute­for­ka­te­go­ri­stig­nin­ger er det 40 poeng å hen­te (jeg tror ikke det er dob­le poeng ved toppav­slut­ning). <edit>Rettelse: Jeg har ikke klart å fin­ne reg­le­ne. Men Poga­car fikk 40 poeng for avslut­nin­gen i går, så det er tyde­lig­vis dob­le poeng. Der­med er det 60 poeng å hen­te på dagens etappe.</edit> Jeg vil tro at Wout­er Poels vil prø­ve å få poeng på Tour­malet. Han er nep­pe sterk nok til å ta noe sær­lig i fina­len. Det avhen­ger nok av hvor inter­es­sert Poga­car er i også å vin­ne klatre­kon­kur­ran­sen. Jeg vil tro at UAE vil pas­se på at Wout­er Poels, Nai­ro Quin­ta­na og Michael Woods ikke kom­mer i noe brudd. Tadej Poga­car kan godt ende opp med total­sei­er, ung­doms­sei­er og klatre­sei­er i årets Tour. Men Jonas Vinge­gaard i øye­blik­ket på and­re plass, er det ung­dom­mes Tour de Fran­ce i år. 

Det mest spen­nen­de nå er kon­kur­ran­sen om den grøn­ne poeng­trøy­en. Det størs­te spen­nings­mo­men­tet er om Mark Caven­dish kom­mer seg gjen­nom dagens etap­pe innen­for tids­gren­sen. Gjør han ikke det, er han ute. Det er mulig å få til sam­men 150 poeng på de tre gjen­væ­ren­de etap­pe­ne, og Mark Caven­dish’ ledel­se er ikke så stor. Han har 36 poeng på Michael Matt­hews og 86 på Son­ny Col­brel­li. Men jeg tvi­ler på at en av utfor­der­ne vil vin­ne alt, inklu­dert tempo­etap­pen, og Mark Caven­dish ikke få noen poeng. Jeg til tro at Dece­u­ninck — Quick-Step pas­ser på at Michael Matt­hews og Son­ny Col­brel­li ikke kom­mer med i noe brudd.

Dagens etap­pe er en rela­tivt kort (129,7 km) og hef­tig etap­pe hvor ryt­ter­ne først skal over Tour­malet, før det går rett opp til Luz Ardi­den. Det er på sli­ke etap­per man­ge får pro­ble­mer med tids­gren­sen. Tids­gren­sen set­tes ved et pro­sent­be­reg­net til­legg til vin­ner­ti­den. Arran­gø­ren har satt opp tre skje­ma­er for etap­pen, som ender på fra 3.30 til 3.55. Pro­sent­sat­sen avhen­ger av etap­pens vans­ke­lig­he­tes­grad og hvor fort vin­ne­ren har syk­let. Det er gans­ke kom­pli­sert, og tids­gren­sen kan ikke bereg­nes før vin­ne­ren er i mål. Når etap­pen er kort blir total­ti­den lav, og til­leg­get rela­tivt lite. Hvis det er lan­ge trans­port­strek­nin­ger mel­lom top­pe­ne blir til­leg­get stør­re, og på dis­se dele­ne av etap­pe­ne vil spur­ter­ne van­lig­vis ikke tape tid. 

Med en real­tivt kort etap­pe og så mye og hardt opp og ned som det er på den­ne etap­pen, blir det ikke noen strek­nin­ger hvor de som ikke er gode til å klat­re, kan kjø­re inn noe av et tap­te eller byg­ge opp en slags buf­fer som de kan tære på i de har­de stig­nin­ge­ne. På dagens etap­pe vi til­leg­get være et sted mel­lom 5 og 18%, avhen­gig av hvor fort vin­ne­ren syk­ler. Det vil si et sted mel­lom ca 12 og 38 minut­ter om vi hol­der oss til arran­gø­re­nes tids­skje­ma­er. Jeg vil tro at vin­ne­ren vil syk­le fort, og at til­leg­get blir nær­me­re 38 enn 12 minutter. 

Vi kan gjø­re den sam­me regne­øvel­sen som vi gjor­de i går. Vi så at spur­ter­ne hang med hoved­fel­tet fram til stig­nin­gen begyn­te. De bruk­te selv­føl­ge­lig ikke kref­ter på å gå i brudd. Først da de kom til bak­ke­ne, begyn­te de å tape tid. Arran­gø­rens tids­skje­ma­er er fra ca 3.30 til 3.54. Reg­ner vi med 15% til­legg blir det et sted mel­lom 31.30 og 35 minut­ter. Det kan vise seg å bli lite. Hvis vi våger å se til­ba­ke på etap­pen til Alpes d’Huez på den for­fer­de­li­ge dagen 22. juli 2011, en etap­pe på 109,5 km med to hef­ti­ge klat­rin­ger, kom hele grupetto­en med 88 ryt­te­re, blant dem Mark Caven­dish og Thor Hus­hovd, uten­for tids­gren­sen. De ble “benå­det” og fikk lov til å fort­set­te, blant annet for­di det var så man­ge og inklu­der­te alle som i prak­sis kon­kur­rer­te om den grøn­ne trøy­en. De fikk poeng­straff, men det betød lite så len­ge alle ble truk­ket like man­ge poeng. Nå er de fles­te spur­ter­ne alle­re­de ute av Touren. Det er vel bare Mark Caven­dish, André Grei­pel og Jas­per Phi­lip­sen igjen av de mer ren­dyr­ke­de spur­ter­ne. Om de mer klatre­ster­ke kon­kur­ren­te­ne til trøy­en skul­le kom­me innen­for tids­gren­sen, er det tvil­somt at noen vil bli “benå­det” den­ne gangen. 

Dece­u­ninck — Quick-Step vil måt­te gjø­re et tak­tisk valg. Det bes­te laget kan opp­nå i årets Tour er at Mark Caven­dish får den grøn­ne trøy­en, og at han ikke bare tan­ge­rer, men slår Eddy Merckx’ rekord i antall etappe­sei­re. I til­legg til etappe­sei­re. Men da må han kom­me gjen­nom den­ne etap­pen innen­for tids­gren­sen. De vil nep­pe risi­ke­re at hele laget kom­mer uten­for tids­gren­sen i et even­tu­elt mis­lyk­ket for­søk på å red­de Mark Caven­dish. Men noen må de være vil­lig til å ofre. I går had­de de fire ryt­te­re som pas­set på ham, og han vil nok tren­ge like mye hjelp i dag. Deres bes­te ryt­ter, Mat­tia Cat­ta­neo, lig­ger på 12 plass. Han vil de nok gjer­ne gi mulig­he­ten til en best mulig plas­se­ring i sam­men­dra­get, selv om de kan­skje ikke vil gi ham vel­dig mye hjelp til kan­skje å kla­re en plass. Jeg har ikke inn­trykk av at Juli­an Alap­hi­li­pe er så mye lag­spil­ler at han vil ofre sine sjan­ser for even­tu­elt å ber­ge Mark Caven­dish. Jeg er i grun­nen glad for at det ikke er jeg som skal ta dis­se avgjørelsene.

Dag Otto Lau­rit­zen var førs­te nord­mann som vant en etap­pe i Tour de Fran­ce. Han vant etap­pen fra Pau til Luz Ardi­den 14. juli 1987. Den gang syk­let de først opp Col Aubis­que, og ikke Tour­malet som de gjør i år. Det­te får vi garan­tert høre mye om, med bill­der av inn­spur­ten, hvis vi føl­ger sen­din­ge­ne på TV2.

Da vi besøk­te Luz Ardi­den for noen år siden, var det fle­re sau­er enn syk­lis­ter der oppe. Og jeg var ikke blant syk­lis­te­ne — vi had­de kjørt bil opp dit. Et år had­de Dag Otto Lau­rit­zen en serie i TV2s TdF-dek­ning hvor han sam­men med syk­kel­fo­to­gra­fen Gra­ham Wat­son gikk gjen­nom en del av Wat­sons bil­der fra Touren. Gra­ham Wat­son sa omtrent det­te om sin egen syk­kel­kar­rie­re: Han kun­ne hen­ge med len­ge, men ikke når det ble hardt. Jeg har ald­ri hatt noen syk­kel­kar­rie­re. Men jeg er også sånn at jeg kan hol­de ut len­ge så sant det ikke er for hardt. Men jeg hen­ger ikke med når far­ten set­tes opp eller det drar seg til i motbakker. 

Jeg synes vi kan ta med litt fra en for syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn his­to­ris­ke etap­pen 14. juli 1987. De syk­let over Col d’Au­bis­que. Ned­kjø­rin­gen fra Aubis­que mot Arge­lès-Gazost er skum­mel. Og her syk­let de ned uten hjelm eller annen beskyttelse.

Iføl­ge den video­en jeg har fun­net, bruk­te Dag Otto sine utfor­fer­dig­he­ter til å ta igjen de fles­te ryt­ter­ne som lå foran, ned den­ne utfor­kjø­rin­gen. Det­te er en utfor­kjø­ring man­ge nord­menn vil hus­ke, selv om de ikke har vært der selv. Det var ned her en annen syk­list fra Grim­stad og rå utfor­kjø­rer, Thor Hus­hovd, kjør­te inn David Mon­cou­ti­er og Jermey Roy på etap­pen til Lour­des i 2011. Jeg glem­mer ikke blik­ket til Jere­my Roy da han ikke vel­dig langt før avslut­nin­gen i Lour­des snud­de seg, og så at han som var i ferd med å kjø­re ham inn var en av de aller bes­te spur­ter­ne i fel­tet. Det var da Jere­my Roy inn­så at han ikke kom til å vin­ne den­ne etap­pen like­vel. Men det får bli til en annen gang. Jeg så det­te på fransk TV. De har gjer­ne egne mtor­syk­kel­team ute i til­legg til det som sen­des inter­na­sjo­nalt, og de er vel­dig opp­tatt av de frans­ke ryter­ne. Det kan ha vært deres bil­der jeg så, for i TV2s man­ge repri­ser av det­te, ser vi ikke det ansikt­ut­tryk­ket like tydelig.

Video­en er gans­ke lang, ca 22 minut­ter. Men om dere ser for­bi mål­gan­gen, vil dere blant annet se gans­ke hef­tig regn­vær, som man også kan utset­tes for i Tour de Fran­ce. Selv om video­en er lang og bil­led­kva­li­te­ten ikke sær­lig god, synes jeg det er verdt å se hele. Til etap­pe 13 skrev jeg at Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir dan­ner en trakt som atlan­der­havs­luf­ten pres­ses inn i. Det betyr også at luf­ten pres­ses opp. Atlan­der­havs­luf­ten er gjer­ne gans­ke kjø­lig og fuk­tig. Når den pres­ses opp kjø­les den ned, og kjø­lig luft har lave­re varme­ka­pa­si­tet enn varm luft. Der­for får vi litt av den sam­me effek­ten som på Vest­lan­det: Regn. Det er gans­ke ofte kjø­lig vær med regn og tåke i den­ne delen av Frank­ri­ke. Været på fransk og spansk side av Pyre­ne­ene kan være vel­dig ulikt. Så til vidoen med Dag Otto:

Førs­te utkast til den­ne kom­men­ta­ren ble skre­vet mens Nor­ge fort­satt for en stor del var ned­stengt på grunn av korona­pan­de­mi­en. Jeg mer­ket meg Dag Ottos lag­ka­me­rat, David Phinney, helt på slut­ten av den­ne video­en for­klar­te hvor­for han had­de måt­tet bry­te Touren: “I was unlu­cky and pick­ed up the virus”. Vi får håpe at vi, eller sna­re­re de, blir spart for det den­ne gangen. 

Vi kan ikke bare mim­re. Vi må ha noe å drik­ke. Som all­tid er det vans­ke­lig å fin­ne vin til dis­se fjell­e­tap­pe­ne i Pyre­ne­ene. Vi kan star­te med det gans­ke mer­ker­li­ge vin­om­rå­det Béarn, som jeg ald­ri har blitt helt klok på. Bèarn er egent­lig mer kjent for saus (Béar­nai­se) enn for vin. AOP Béarn omfat­ter tre uli­ke områ­der. Det ene er sam­men­fal­len­de med de to geo­gra­fisk iden­tis­ke AOP Madi­ran og Pache­renc-du-vic-bilh, den and­re er sam­men­fal­len­de med Jurançon. Den sis­te delen er bare AOP Béarn, som også inklu­de­rer områ­det Béarn-Bel­locq. Om jeg har for­stått det rett, er AOP Bèarn i en appe­la­sjon for “feil vin” pro­du­sert i and­re klas­si­fi­ser­te områ­der. Det kan være rødvin fra Jurançon. Den kan ikke klas­si­fi­se­res som AOP Jurançon, for den klas­si­fi­se­rin­gen omfat­ter bare hvit­vin. Til­sva­ren­de har jeg sett omta­le av rosé­vin fra Madi­ran-områ­det, som ver­ken kan være AOP Madi­ran eller Pan­che­re-du-Vic-Bilh, for­di dis­se bare omfat­ter hen­holds­vis rød- og hvit­vin. Men om det stort sett er slik vin som pro­du­se­res som AOP Bèarn, så frem­står det uan­sett ikke som en spe­si­elt inter­es­sant klas­si­fi­ka­sjon. Vi er ikke inn­om Madi­ran og Pache­renc-du-vic-bilh, så de lar vi ligge.

Jurançon, litt syd for Pau er det mest inter­es­san­te vin­om­rå­det. Pau er en av de byene Tour de Fran­ce oftest er inn­om, og utval­get av vin er begren­set i den­ne delen av Frank­ri­ke. Så vi har vært inn­om den­ne vinen noen gan­ger. Jurançon er et områ­de som på man­ge måter er påvir­ket fra Spa­nia. Byen lig­ger ved en av pile­grims­ru­te­ne til San­tia­go de Com­pos­tel­la. På vei­en til­ba­ke fra San­tia­go had­de pile­gri­me­ne med seg “sou­ve­ni­rer”, blant annet i form av vin­plan­ter. Jeg antar at det var stik­lin­ger, som så ble plan­tet blant annet i Jurançon og ellers i områ­det rundt Pau. Områ­det nyter dess­uten ofte godt av en varm føhn­vind fra Spania. 

De lager en tørr og en søt hvit­vin, Jurançon sec og Jurançon. De lages på dru­ene petit man­seng og gros man­seng. Dru­ene til den søte vinen blir ofte høs­tet sent, gjer­ne så sent som i novem­ber eller desem­ber, som gir over­mod­ne dru­er med mye suk­ker. Men åpen­bart fort­satt med en del syre. God søt vin må ha en rik­tig balan­se mel­lom det søte og det syr­li­ge, akku­rat som mye annet drik­ke. Uten syre blir de bare søtt kliss. Vin­mono­po­let har åtte Jurançon-viner, hvor­av to er Jurançon sec.

I en av epi­so­de­ne i Vin­mono­po­lets utmer­ke­de podkast, snak­ket de om den­ne vinen. Det vil si: De gjor­de som de noen gan­ger har gjort: De snur­ret et digi­talt lykke­hjul, hvor det var angitt en del drue­ty­per. Og de hav­net på dru­en Petit Man­seng, som er hoved­dru­en i Jurançon. Dis­se drue­epi­so­de­ne plei­er gjer­ne å ende med et spørs­mål som sær­lig stil­les til vare­fag­lig råd­gi­ver Anne Eng­rav, som er utdan­net vin­kel­ner: Til hva vil du ser­ve­re den­ne vinen (søt Juran­con des­sert­vin)? Det som nær­mest fikk jub­len­de til­slut­ning fra alle i pane­let var sitron­ter­te. Der­med måt­te det bli sitron­ter­te til des­sert ikke alt­for len­ge etter at jeg had­de hørt på den­ne epi­so­den, og til den drakk vi en Lape­y­re La Magen­dia Jurançon 2016. Det var en utmer­ket kom­bi­na­sjon Det så ut som om den­ne vinen var i ferd med å bli utsolgt. Den var ikke til­gjen­ge­lig i nett­bu­tik­ken. Men mitt loka­le vin­mono­pol­ut­salgt had­de noen flas­ker på lager. Med mind­re man er man­ge som skal drik­ke vinen, kla­rer man seg godt med en halv­flas­ke. Det bør gi ca seks desservinglass.

I 2009 had­de vi hele TV2-gjen­gen til mid­dag hos oss i vår lei­lig­het i Frank­ri­ke. Det var mål­gang i “vår” by La Gran­de Mot­te, og dagen etter var det lag­tem­po i Montpel­li­er — noe som gjor­de at de for en gangs skyld skul­le over­nat­te to net­ter på sam­me hotell og had­de tid til å kom­me til oss i ste­det for bare å kjø­re vide­re til nes­te mål­by. De fikk sitron­ter­te som Karen had­de laget, til des­sert. Men det var før jeg had­de begyn­te å lete etter viner langs etap­pe­ne i rit­tet, og jeg had­de ennå ikke opp­da­get vine­ne fra Jurançon. Jeg tror ikke de fikk noen des­sert­vin til den desserten. 

Hyg­ge­lig lag hos oss etter mål­gang i La Gran­de Mot­te i 2009

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 17. etappe: Muret — Saint-Lary-Soulan Col du Portet

Det var en fin sei­er av Pat­rick Kon­rad. Vi ser noen gan­ger at når kap­tei­nen på et lag er ute, gri­per and­re på laget sjan­sen til å vise seg fram. Etter at Peter Sagan brøt har Bora Hans­grohe fått to etppe­sei­ere. Men den som vir­ke­lig impo­ne­rer, som jeg må inn­røm­me at jeg ikke had­de opp­da­get før årets Tour de Fran­ce er Son­ny Col­brel­li. Han kjem­per med Mark Caven­dish på de typis­ke spurt­etap­pe­ne, og om sei­e­ren på en etap­pe som den i går. Han og f.eks. Wouet van Aert er en type ryt­te­re som synes å være gode i alt. 

Det ser ikke ut til å være Nor­ges år i år. Etter at Amund Grøn­dahl Jan­sen brøt, er Vegard Sta­ke Laen­gen last man standing. 

Været er omtrent som man må reg­ne med. Det er gjer­ne det vi kjen­ner som vest­lands­vær i det­te områ­det, hvor det kan være kjø­lig og regn, men også varmt — mye var­me­re enn på Vestlandet.

Det­te er 14. juli, Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Alle frans­ke syk­kel­ryt­te­re drøm­mer om å vin­ne etap­pen i Tour de Fran­ce på den­ne dagen. Om noen vil prø­ve i år, må de kjem­pe hardt. Jeg ser ingen frans­ke vin­ner­kan­di­da­ter til dagens etappe. 

Det er nå kam­pen i fjel­le­ne vir­ke­lig star­ter. De to nes­te etap­pe­ne har mål­gang på top­pen av uten­for­ka­te­gos­ri stig­nin­ger, etter at de først har vært over and­re tøf­fe stig­nin­ger. De som vil angri­pe Tadej Poga­car eller and­re som lig­ger foran dem i sam­men­dra­get, må gjø­re det nå. Kon­kur­ran­sen om klatre­trøy­en er på igen måte avgjort. Med en ledel­se på over fem minut­ter og gode tempo­fer­dig­he­ter bør Tadej Poga­car ha kon­toll, om han ikke har uhell. Men fra and­re til sjet­te plass skil­ler det bare et minutt, og ytter­li­ge­re fem minut­ter ned til tien­de plass. Her kan mye bli end­ret innen ryt­ter­ne er i Paris. 

Førs­te ca 2/3 av dagens etap­pe er rela­tivt flat, selv om det stort sett sti­ger litt hele tiden. Så smel­ler det: Det er to første­ka­te­go­ri stig­nin­ger, før etap­pen avslut­tes på top­pen av en uten­for­ka­te­go­ri. Vi må reg­ne med hardt kjør fra de lage­ne som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner eller ambi­sjo­ner om å vin­ne klatre­trøy­en. De vil for­sø­ke å mør­ne kon­kur­ren­te­ne før de kom­mer inn i fjel­le­ne. Vi kan ven­te angrep i de avslut­ten­de stig­nin­ge­ne. I går had­de Dece­u­ninck — Quick-Step fire barne­vak­ter (som Mark Caven­dish har kalt dem), som skul­le hjel­pe Mark Caven­dish i mål innen­for tids­fris­ten. Han kan nok tren­ge like man­ge i dage­ne som kommer. 

Vi kan leke litt med tids­gren­ser. Arran­gø­ren ope­re­rer med tre tids­skjma­er for hele etap­pen på ca 4.40 til 5.15. Om vi for enkel­hets skyld tar utgangs­punkt i at til­leg­get blir på 15%, vil det være et sted mel­lom ca 42 og 45 minut­ter. Etter de sam­me skje­ma­ene antas ryt­ter­ne å bru­ke fra ca 2.40 til 3 timer til der hvor bak­ke­ne star­ter for alvor. Hvis spur­ter­ne hen­ger sånn noen­lun­de med hit, vil de ha opp­ar­bei­det et til­legg på 24 til 27 minut­ter, som en slags buf­fer når det vir­ke­lig begyn­ner å bli hardt. 

Etap­pen er på man­ge måter en typisk “inn i Pyrine­ene” etap­pe, selv om det her er årets tred­je Pyrine­etap­pe. Den star­ter litt syd for Tou­lou­se, og set­ter kur­sen inn mot Pyre­ne­ene. I lav­lan­det før vi kom­mer inn i Pyre­ne­ene, dyr­kes det en del vin. Det er vin som er klas­si­fi­sert på IGP-nivå, nivå­et under AOP. Når jeg skri­ver det­te frdig er jeg i Frank­ri­ke. Her har jeg bl.a. et vinat­las hvor det også står en del om IGP-områ­de­ne, selv om det ikke er like detal­jer­te omta­ler som av AOP-områ­de­ne. I det vinat­la­set for Frank­ri­ke som jeg har hjem­me i Oslo, står det bare om AOP-klas­si­fi­ser­te områ­der. Der­for vet jeg nå litt mer om det­te områ­det enn jeg gjor­de for noen dager siden.

Vinen her­fra kan klas­si­fi­se­res som IGP Com­té Tolo­san. Geo­gra­fisk er det et vel­dig stort områ­de. Det strek­ker seg fra Atlan­ter­ha­vet i vest til gren­sen mot Lan­gue­doc i øst, fra Pyre­ne­ene i syd til Can­tal i nord­øst. Det pro­du­se­res rød‑, hvit og rosé­vin av man­ge uli­ke dru­er. Gårs­da­gens etap­pe gikk også innen­for områ­det Com­té Tolo­san, med der var det uan­sett ikke håp om å fin­ne vin.

Det pro­du­se­res mye utmer­ket IGP-klas­si­fi­sert vin. Reg­le­ne for IGP-klas­si­fi­se­ring er mind­re stren­ge enn for AOP-klas­si­fi­se­ring. Det kan være noen pro­du­sen­ter som eks­pe­ri­men­te­rer med and­re drue­sor­ter enn de som er til­latt i AOP-klas­si­fi­se­rin­gen, det kan være nabo­om­rå­det som akku­rat fal­ler uten­for det AOP-klas­si­fi­ser­te områ­det, det kan være rosé­vin fra et områ­de hvor AOP-klas­si­fi­se­rin­gen bare gjel­der for rødvin, osv. Om jeg har opp­fat­tet det rett er det AOP klas­si­fi­se­rin­ger for rødvin og hvit­vin i Bor­deaux, men ikke for rosé­vin. Så rosé­vin fra Bor­deaux er klas­si­fi­sert som IGP Atlan­ti­que. Men for alle de eksemp­le­ne jeg kjen­ner til, har de IGP-klas­si­fi­ser­te vine­ne AOP-viner som de kan “støt­te seg til”, og som har etab­lert områ­det som et vin­om­rå­de. Jeg kjen­ner ikke til at IGP-klas­si­fi­ser­te viner i seg selv har vært til­strek­ke­lig til å etab­le­re et vinområde.

Det fin­nes gans­ke sik­kert noen ambi­siø­se vin­pro­du­sen­ter også i det­te områ­det som lager utmer­ket vin. Men de er vans­ke­li­ge å fin­ne fram til og det er vans­ke­lig å fin­ne vine­ne uten­for det loka­le områ­det. Til etap­pe 13 nevn­te jeg at jeg begyn­te å fin­ne gode viner fra Lan­gue­doc ved å spør­re etter regional/lokal vin på res­tau­ran­ter. Jeg har ikke gjort det akku­rat her, men jeg har gjort det i Arié­ge litt len­ger øst, som på man­ge måter er et til­sva­ren­de områ­de. Og et områ­de som TdF-etap­per ofte går gjen­nom på vei til Pyre­ne­ene. Det har ikke vært noen suk­sess. Jeg har bedt om lokal vin, og har blitt anbe­falt viner fra Gail­lac, som er gans­ke mye len­ger nord, og Jurançon, som vi kom­mer til i mor­gen. Det er ikke viner jeg vil­le reg­ne som loka­le i det­te området. 

På and­re halv­del av 1800-tal­let, og litt inn på 1900-tal­let her­jet vin­lu­sen phyl­lox­e­ra i Euro­pa. Den var blitt med som blind­pas­sa­sjer på noen vin­stok­ker som var impor­tert fra USA. Den angrep røt­te­ne og i løpet av en del tiår tok den knek­ken på det mes­te av vin­stok­ke­ne i Euro­pa. Løs­nin­gen skul­le også kom­me fra USA, ved at vin­stok­ke­ne der­fra var immu­ne mot phyl­lox­e­ra. Gam­le vin­stok­ker i Euro­pa ble revet opp, og det ble plan­tet vin­stok­ker fra USA, og man podet så euro­pe­is­ke drue­ty­per på dis­se. Det er kost­bart å rive opp alle gam­le plan­ter og plan­te nytt. Det går noen år før en ny vin­stokk begyn­ner å gi god avling. Vin­stok­ke­ne har gjer­ne vel­dg dype røt­ter, som gjør at de kan fin­ne vann og næring dypt nede i bak­ken, og der­med kan vokse på gans­ke tør­re ste­der. Det tar noen år før røt­te­ne har blitt til­strek­ke­lig dype. Det­te er for­øv­rig også en av grun­ne­ne til at det i reg­le­ne for man­ge klas­si­fi­ser­te viner ikke er til­latt med kuns­tig vann­ing. Hvis vin­stok­ke­ne får jevn­lig til­gang til vann på den­ne måten, gra­ver ikke røt­te­ne seg like dypt ned.

En del ste­der hvor det had­de vært dyr­ket vin, ble det ikke plan­tet nye vin­stok­ker etter phyl­lox­e­rea­ens angrep. Phyl­lox­e­ra­en spred­de seg ikke like fort som dagens koro­noa­vi­rus, og traff ikke sam­ti­dig alle ste­der. De områ­de­ne vi er inne i nå, ble angre­pet av phyl­lox­e­ra gans­ke sent. Når man and­re ste­der had­de begynt å kom­me over den­ne kata­stro­fen og igjen had­de begynt å pro­du­se­re vin, kun­ne ikke eller orket ikke vin­bøn­de­ne det­te områ­det å plan­te nye vin­stok­ker. De gikk hel­ler over til å dyr­ke noe annet.

Gra­ver vi oss litt ned i his­to­ri­en, kan vi lese om områ­der hvor det tid­li­ge­re ble pro­du­sert god vin og som kan­skje også var kjent for god vin. Men hvor hele vin­pro­duk­sjo­nen falt sam­men og ald­ri kom seg igjen etter phyl­lox­e­ra­en. Men vi kan ikke drik­ke historien. 

Jeg begyn­te å skri­ve at det­te er viner som det anta­ge­lig­vis vil være vans­ke­li­ge­re å fin­ne uten­for områ­det. Men så opp­da­get jeg at Vin­mono­po­let har tre rødvi­ner fra Com­té Tolo­san, som kos­ter fra 129 til 272 kro­ner per flas­ke. De er alle end­rue­vi­ner, laget på hver sin drue­type: Mal­bec, Mer­lot og Syrah. Dru­ene er såvidt uli­ke at de nep­pe kan ten­kes å repre­sen­te­re en typisk stil for Com­té Tolo­san. To av vine­ne er fra sam­me pro­du­sent, Domai­ne de Ribo­n­net, som lig­ger gans­ke nær dagens start­by Muret. Så lær­te jeg noe nytt i dag også. Jeg har ikke smakt noen av vine­ne, men de kan være verdt å tes­te innen nes­te gang Touren kom­mer til det­te områ­det. Men fort­satt har jeg ikke klart å fin­ne holde­punk­ter for å si at vin­om­rå­det Com­té Tolo­san har en egen iden­ti­tet. Nes­te gang jeg kom­mer til det­te områ­det, vil jeg for­sø­ke å fin­ne lokal vin. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 16. etappe: Pas de la Case — Saint-Gaudens

Det var trist at Edvald Boa­sson Hagen kom uten­for tids­gren­sen og ikke får fort­set­te Tour de Fran­ce. Han har ikke vært sitt gam­le jeg, men jeg had­de ikke ven­tet at han skul­le ryke ut på den­ne måten. Men er man tom for kref­ter, så er man tom for kref­ter. Jeg fulg­te etap­pen på fransk TV, og av en eller annen mer­ke­lig grunn er ikke de så opp­tatt av de nors­ke syk­lis­te­ne. De var vel­dig opp­tatt av hvor­dan det gikk med Guil­lau­me Mar­tin, men sa ikke noe om Edvald. 

Det er sær­lig etter and­re hvile­dag man ser at ryt­ter­ne rea­ge­rer ulikt på hvi­len. Alle er slit­ne og har gans­ke sik­kert sett fram til hvile­da­gen. Men noen kom­mer ikke ordent­lig i gang igjen, i alle fall ikke med en gang. Selv om de fær­res­te av oss har vært i nær­he­ten av å være så utslitt som ryt­ter­ne er etter to uker med knall­hard syk­ling, kjen­ner vi litt av det­te: Vi har gått (eller syk­let) langt, har satt oss ned, kan­skje tatt av oss sek­ken og har spist. Da kan det være tungt å fort­set­te. En dag er kan­skje ikke nok etter det ryt­ter­ne har vært gjen­nom. I år kom­mer i til­legg at noen skal syk­le i OL, og må resti­tu­ere og omstil­le seg før de rit­te­ne star­ter. Så langt har jeg bare fått med meg at Vin­cen­zo Nibali for­la­ter Touren nå, for å kon­sen­tre­re seg om OL. Vi får se hvor man­ge som star­ter i dag.

Det kom­mer til å bli tre spen­nen­de dager. Noen på Twit­ter har kom­men­tert at det blir mer inter­es­sant når den ster­kes­te ryt­te­ren ikke har det ster­kes­te laget. Noe av det spen­nen­de de kom­men­de dage­ne blir om noen kla­rer å set­te inn et avgjø­ren­de angrep på Tadej Poga­car, noe jeg tvi­ler på. Men han har vist enkel­te svak­hetstgn. Vide­re kam­pen om klatre­trøy­en. Og ikke minst: Vil Mark Caven­dish over­le­ve Pyre­ne­ene og bli med hele vei­en til Paris? For meg er det­te det mest spen­nen­de i dage­ne som kom­mer. I kam­pen om den grøn­ne trøy­en hjel­per det ikke hvor man­ge poeng man har, hvis man ikke full­fø­rer Touren. Man behol­der etappe­sei­re­ne, men får ikke den grøn­ne trøyen.

På papi­ret ser ikke dagens etap­pe så vel­dig hard ut. Men det er ikke akku­rat noen opp­var­mings­øvel­se etter hvile­da­gen. Også det­te kan være en etap­pe hvor noen kan vin­ne fra et brudd.

Etap­pen star­ter i Andor­ra, om enn rett innen­for gren­sen mot Frank­ri­ke. Hvis vi skal tro Tour de Fran­ces nett­side med infor­ma­sjon om ste­det, er vin blant ste­dets spe­sia­li­te­ter. Men jeg tror ikke på dem den­ne gan­gen. Som jeg nevn­te til 15. etap­pe, har jeg fun­net fem vin­pro­du­sen­ter i Andor­ra. Men ingen av dem lig­ger her, oppe i det nord­øst­re hjør­net. De lig­ger alle i syd, gans­ke nær gren­sen mot Spa­nia. Tour de Fran­ce skri­ver også om lokalt øl, men det har jeg ikke for­søkt å fin­ne ut noe mer om. Det fin­nes vel kna­pt et sted len­ger som ikke har et mikro­bryg­ge­ri. De fles­te av dem er ikke sær­lig interessante. 

Vi kan lese om loka­le pøl­ser som bru­kes i loka­le gryte­ret­ter. Smak det om du er der. Men gode pøl­ser lages så man­ge ste­der, så jeg vil ikke anstren­ge meg for å fin­ne de som kom­mer herfra. 

Etap­pen går hele tiden inne i fjel­le­ne. Vin­pro­du­sen­te­ne i And­ror­ra rekla­me­rer med at de pro­du­se­rer vin på opp­til 11–1200 meters høy­de. Dagens etap­pe går mel­lom ca 400 og 1400 meters høy­de. Men vi er på fransk side av Pyre­ne­ene, med nord­vend­te skrå­nin­ger og et kli­ma pre­get av Atlan­ter­ha­vet. Så her skal det godt gjø­res å fin­ne inter­es­sant vin. 

Det er ofte en etap­pe eller to i Pyre­ne­ene hvor vi i prak­sis bare må gi opp. Det­te er en slik etap­pe: Det er ikke noe å hen­te her. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 15. etappe: Céret — Andorre-la-Vieille

Det er noen ryt­te­re man av uli­ke grun­ner begyn­ner å like, ofte ryt­te­re som ikke nød­ven­dig­vis vin­ner så mye. For meg er Bauke Molle­ma en slik ryt­ter. Så jeg lik­te at han vant i går. Jeg reis­te til Frank­ri­ke i går, uten at jeg kom­mer til å se noen av etap­pe­ne live i år. De pas­ser­te mitt områ­de sist tors­dag. Men det betyr at jeg var på rei­se da i de syket i går og ikke fulg­te så godt med. Jeg har måt­tet hol­de meg til resul­tat­lis­ter og opp­sum­me­rin­ger. I opp­sum­me­rin­gen på fransk TV er de, ikke sær­lig over­ras­ken­de, vel­dig opp­tatt av at Guil­lau­me Mar­tin lig­ger på andre­plass sammenlagt.

Dagens etap­pe til Andor­ra er 191,3 km. Ryt­ter­ne skal over fire kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, en andre­ka­te­go­ri og tre første­ka­te­go­ri. Nok en gang er det mål­gang etter ned­kjø­ring fra den førs­te top­pen. Det er gans­ke ufor­ut­sig­bart hvem som vil vin­ne en etap­pe som det­te. Mine elen­di­ge resul­ta­ter i Tour Mana­ger viser at jeg ikke er vel­dig god til å pluk­ke vin­ne­re. Jeg tror ikke at det­te vil være en etap­pe hvor de som er igjen av spur­ter­ne vil få pro­ble­mer med tidsgrensen. 

Jeg tror Tadej Poga­car må ha et uhell om and­re skal slå ham, selv om han har vist at han ikke er uover­vin­ne­lig. Han har sagt at han er sli­ten, men det reg­ner han med at de and­re også er — noe jeg tror han har rett i. Kam­pen om plas­se­rin­ge­ne blant blant de and­re innen­for topp 10 er på man­ge måter mer inter­es­sant enn topplasseringen. 

Jeg håper at kon­kur­ren­te­ne ikke øns­ker at Tadej Poga­car ram­mes av uhell. Sam­ti­dig må de posi­so­ne­re seg for at det kan skje. Til­sva­ren­de gjel­der kam­pen om den grøn­ne trøy­en. Mark Caven­dish har et solid grep om den. Men han må kom­me gjen­nom Pyre­ne­ene og kom­me seg til Paris. Mark Caven­dish er en erfa­ren syk­list og han har et sterkt lag som er moti­vert for å få ham fram til Paris. Sær­lig etap­pen til Luz Ardi­den på tors­dag kan bli en utford­ring. Av de få spur­ter­ne som er igjen, synes Nacer Bou­hanni å være mest utsatt. Are­ka-Sam­sic har bare fire ryt­te­re igjen i rit­tet. De må gjø­re et valg: Skal de bru­ke de begren­se­de res­sur­se­ne de har igjen til å hjel­pe Nacer Bou­hanni gjen­nom Pyre­ne­ene, eller skal de for­sø­ke å hjel­pe Nai­ro Quian­ta­na til å vin­ne klatre­trøy­en. Jeg tror de vil prio­ri­te­re det sis­te, og da kan Nacer Bou­hanni lig­ge tynt an. De and­re som kon­kur­re­rer om den grøn­ne trøy­en må være for­be­redt på at Mark Caven­dish kan ryke ut på tids­gren­sen på en etap­pe, og på å gri­pe de mulig­he­te­ne som da åpner seg. 

I mor­gen er det en hvile­dag som sik­kert man­ge ser fram til. Den sis­te uken kan bli svært spennende. 

I vin­sam­men­heng plei­er Pyre­ne­ene å være det vans­ke­lig­s­tre områ­det langs Tour de Fran­ce. I Alpe­ne fin­ner vi gjer­ne vin i noen syd­vend­te skrå­nin­ger nede i dale­ne. Det er ikke man­ge sli­ke daler i Pyre­ne­ene. På den frans­ke siden av Pyre­ne­ene er skrå­nin­ge­ne stort sett nordvendte. 

Det står at etap­pen går til Andor­re-la-Vie­il­le. Jeg er vant til å kal­le hoved­sta­den Andor­ra la Vel­la, og måt­te fin­ne ut om det var to uli­ke ste­der. Det er det ikke. Det offi­si­el­le språ­ket i Andor­ra er kata­lansk og på kata­lansk heter byen Andor­ra la Vel­la, mens Tour de Fran­ce arran­gø­re­ne har valgt å bru­ke det frans­ke nav­net. Norsk prak­sis ved valg av navne­form, er å bru­ke det nav­net som bru­kes i hjem­lan­det, for­ut­satt at det er et navn som kan fun­ge­re på norsk. Så jeg hol­der fast ved Andor­ra la Vel­la.

Andor­ra er en mer­ke­lig stat. Pyre­ne­ene er bratt, og det er ikke man­ge ste­der det er greit å pas­se­re mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke. Andor­ra lig­ger i et pass hvor man kan krys­se Pyre­ne­ene. Belig­gen­he­ten gjør at lan­det er uin­ter­es­sant for de fles­te, bort­sett fra for noen skatte­flykt­nin­ger — blant dem noen syk­lis­ter og alpi­nis­ter. Jeg tror ikke det er intekts­skatt i Andor­ra. Det har dess­uten en stra­te­gisk belig­gen­het for Spa­nia og Frank­ri­ke, en belig­gen­het som gjør at beg­ge øns­ker at den and­re ikke skal få kon­troll over lan­det. Det er et coprin­ci­pat, styrt av to prin­ser. Dis­se to prin­se­ne er den frans­ke pre­si­den­ten og bis­ko­pen i Urgell i Spa­nia — som visst­nok sty­rer på veg­ne av Paven. I en av bøke­ne jeg en gang les­te om Andor­ra, sto det at blant dis­se prin­se­nes pri­vi­le­gi­er var ret­ten til en natt med den penes­te piken i Andor­ra en gang i året. Om det­te er en tra­di­sjon som fort­satt opp­rett­hol­des, hvor­dan piken vel­ges ut og hva den utvalg­te even­tu­elt måt­te mene om det­te, vet jeg ikke noe om. Det har blitt inn­ført en form for demo­kra­ti. Men jeg har ikke satt meg grun­dig inn i den andor­rans­ke kon­sti­tu­sjo­nen, så jeg vet ikke hvor­dan det fun­ge­rer og for­hol­det er mel­lom et lokalt par­la­ment og de to prinsene.

Da Fran­cois Mit­te­rand var pre­si­dent i Frank­ri­ke men­te han at det var noe tull at han skul­le være prins i Andor­ra, så han vil­le si fra seg det­te. Det er ikke vans­ke­lig å for­stå det syns­punk­tet. Det skap­te en viss panikk i Andor­ra. Fol­ke­ne er ser seg tjent med den­ne “ter­ror­ba­lan­sen” mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke. Hvis den frans­ke pre­si­den­ten skul­le fra­si seg sin posi­sjon, vil­le Spa­nia få for stor inn­fly­tel­se. Det skjed­de ikke, så den frans­ke pre­si­den­ten er fort­satt prins i Andorra.

Andor­ra er et nøy­tralt land, og har ikke eget for­svar. Det var det­te som fikk Lille­bjørn Nil­sen til å skri­ve den­ne hyld­nings­san­gen til Andorra:

Han tok nok litt feil da han skrev at de lever av det som jor­da gir og lager hat­ter og sko. En vel­dig liten del av area­let i Andor­ra, ca 2% er dyr­ket. Det er noen tusen sau­er og ca 1500 kyr i Andor­ra. Befolk­nin­gen lever nok mest av (ski)turister og shop­ping­tur­s­ter, samt “pri­va­te ban­king”. I 2009 ble Andor­ra, sam­men med Liech­ten­stein og Mona­co, fjer­net fra OECDs lis­te over skatte­pa­ra­di­ser som ikke sam­ar­bei­der med and­re land i finans- og skatte­sa­ker. Så som skatte­pa­ra­dis for å gjem­me bort pen­ger er det ikke like para­di­sisk som det en gang var. 

Andor­ra la Vel­la er som en stor tax free butikk. Jeg les­te et sted at Andor­ra har en mer­verdi­av­gift på 4,5% og ingen sær­av­gif­ter, men akku­rat det­te har jeg ikke grans­ket vel­dig nøye. Det kom­mer vel­dig man­ge dags­tu­ris­ter fra Spa­nia og Frank­ri­ke på shop­ping­tur. Når utlen­din­ger hand­ler vel­dig mye, kan et lite land kla­re seg bra med en lav avgifts­sats. Total­be­lø­pet bli like­vel gans­ke høyt. 

Toll­kon­trol­len inn til Spa­nia og Frank­ri­ke synes å være gans­ke grun­dig. I alle fall plei­er det å være lan­ge køer ved gren­se­ne til Spa­nia og Frank­ri­ke om etter­mid­da­gen. Vår erfa­ring er at når tol­ler­ne opp­da­ger at vi ikke er loka­le, er de lite inter­es­sert i oss. Men vi må stå i den sam­men køen før vi kom­mer så langt at tol­ler­ne kan opp­da­ge det. Kom­mer man vei­en om Andor­ra mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke, har vi kom­met til at det er guns­tig å kjø­re inn til Andor­ra om ettermiddagen/kvelden, over­nat­te og så kjø­re ut nes­te for­mid­dag. Da går man klar av de lan­ge køene. Hvis man er off sea­son, som man van­lig­vis er i norsk som­mer­fe­rie­tid, kan man få gans­ke bil­lig over­nat­ting i Andorra. 

Det er også gans­ke mye smug­ling fra Andor­ra til Spa­nia og Frank­ri­ke, langs små­vei­er oppe i fjel­le­ne. Om jeg har for­stått det rett, smug­les det sær­lig siga­ret­ter. En gang vi kjør­te en liten krølle­vei fra Frank­ri­ke inn i Spa­nia ble vi plut­se­lig stop­pet av poli­ti­et. De vil­le se våre pass. Da de så vi var nors­ke, smil­te de og vin­ket oss vide­re. Vi antok at vi had­de kom­me langs en van­lig smug­ler­rute, selv om vi ikke kom fra Andor­ra den gangen. 

Andor­ra er det enes­te ste­det jeg har vært hvor det nær­mest er (eller i alle fall var) pal­le­salg av siga­ret­ter, og folk i butik­ke­ne del­te ut smaks­prø­ver. Jeg så en gang noen tall for omset­ning av siga­ret­ter i Andor­ra. Hvis det­te røy­kes av folk som bor der og sel­ges til folk som tar med seg lov­lig kvo­te inn i Spa­nia eller Frank­ri­ke, må det være et land av folk som røy­ker med beg­ge hen­de­ne — minst.

Da jeg gjor­de rese­arch før den­ne etap­pen for å se om jeg kun­ne fin­ne noe drik­ke, fant jeg mest opp­lys­nin­ger om hvor man kun­ne kjø­pe bil­lig vin og brenne­vin i Andor­ra, som ikke er det jeg er inter­es­sert i. Men jeg opp­da­get også at noen nå har star­tet vin­pro­duk­sjon i Andor­ra. Det er fem pro­du­sen­ter, og pro­duk­sjo­nen er liten. Det er hel­ler ikke lett å fin­ne infor­ma­sjon om dem. Det er mest turist­in­for­ma­sjon, og den plei­er å for­tel­le om den fan­tas­tis­ke vinen de pro­du­se­rer i områ­det, uten at den infor­ma­sjo­nen plei­er å være sær­lig tro­ver­dig. Jeg reg­ner med at den ikke sel­ges uten­for Andor­ra. Jeg har notert meg at nes­te gang jeg måt­te kom­me til Andor­ra vil jeg kjø­pe lokal vin. Men enn så len­ge vet jeg ikke mer enn at det i alle fall fin­nes noe lokal­pro­du­sert vin. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 14. etappe: Carcassonne — Quillan

Så hen­tet Mark Caven­dish sin 34. etappe­sei­er i Tour de Fran­ce og tan­ge­rer Eddy Merckx’ “uslåe­li­ge” rekord. Jeg har ikke over­sikt over hvem som er den nes­te på den lis­ten og hvor man­ge sei­re han har. Spørs­må­let er nå om Caven­dish kla­rer en sei­er til og tar rekor­den ale­ne. Han har to sjan­ser til. Da må laget få ham gjen­nom Pyre­ne­ene, og det kan bli en utford­ring. Jeg tror tors­da­gens etap­pe til Luz Ardi­den vil bli den størs­te uford­rin­gen for de som sli­ter med tids­gren­se­ne i fjel­let. Men vi får kom­me til­ba­ke til den når vi kom­mer dit. Kom­mer han til Paris, er det på ti08de å leg­ge opp mens han er på en ny, og sann­syn­lig­vis hans sis­te karrieretopp. 

Dagens etap­pe gir en for­smak på Pyre­ne­ene. Men det er bare en for­rett. Etap­pen har ikke de aller tøf­fes­te stig­nin­ge­ne. De som vil sam­le poeng til klatre­trøy­en kan angri­pe her. Spur­ter­ne er sjanse­løse så spurt­la­ge­ne vil spa­re kref­te­ne. Lage­ne med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner har hel­ler ikke mye å kjø­re for i dag. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om et brudd går inn også på den­ne etappen.

Vi kan ta med oss noe vin fra start. Etter star­ten i Car­cas­son­ne kom­mer vi inn i områ­det Mal­pe­re. Nav­net Mal­pè­re kom­mesr fra det occi­tans­ke nav­net male pey­re som er en lokal type sandstein.

Mal­pè­re er det vest­ligs­te vin­om­rå­det i Lan­gue­doc. Her møtes “Mid­del­ha­vet” og “Atlan­ter­ha­vet”. Det er selv­føl­ge­lig ikke have­ne som møtes — vi er et godt styk­ke inne i lan­det. Men her fin­ner man både mid­del­havs­dru­er og dru­er kjent fra atlan­ter­havs­re­gio­ner, som Bor­deaux. Områ­det fikk AOC sta­tus så sent som i mai 2007, etter å ha hatt VDQS sta­tus siden 1983. Og som nevnt mer­kes atlan­ter­havs­vin­den godt i områ­det. Ryt­ter­ne kan også kom­me til å mer­ke den­ne vin­den når de krys­ser her.

Mer enn 90% av vin­pro­duk­sjo­nen er rødvin, som i hoved­sak lages på dru­ene Mer­lot, Cot (Mal­bec) og Cin­sault. Mer­lot, som man sær­lig for­bin­der med St. Emil­lon og Pome­rol i Bor­deaux, utgjør mer enn 50% av pro­duk­sjo­nen. Også Cot, som gene­relt er mer kjent som Mal­bec , er en drue som sær­lig for­bin­des med Bor­deaux (og Argen­ti­na), mens Cin­sault er mer van­lig rundt Middelhavet.

Res­ten av vinen er rosé­vin, som i hoved­sak lages på dru­ene Cin­sault, Gre­nache og Lla­do­ner pelut. Det­te er drues som for­bin­des med Mid­del­ha­vet og Rhô­ne. Men så er da også rosé­vin i utpre­get grad en Mid­del­havs­vin. Skjønt rosé­vi­nens popu­la­ri­tet gjør at vi nå også kan få rosé­vin fra Bordeaux. 

Etap­pen pas­se­rer litt vest for Limoux. Men vi kan ikke være så nøye, så vi tar med oss vin fra Limoux. Limoux er et av de områ­de­ne som hev­der å være der hvor man først laget mus­se­ren­de vin. Den førs­te mus­se­ren­de vinen var nok mer resul­tat av uhell enn noe man øsn­ket å lage. Når vinen var til­syne­la­ten­de utgjæ­ret, ble den tap­pet på flas­ker. Den ble så lig­gen­de over vin­te­ren. Men når det ble var­me­re utover vår­en, vis­te det seg at vinen ikke var utgjæ­ret like­vel. Det star­tet en ukon­trol­lert andre­gangs­gjæ­ring i noen flas­ker. Flas­ke­ne var ikke laget for å tåle tryk­ket det­te før­te til, så flas­ker eks­plo­der­te. Hvem som egent­lig var først, vet vi ikke sik­kert. Men det vi vet er at Limoux er det områ­det som kan doku­men­te­re den elds­te pro­duk­sjo­nen av mus­se­ren­de vin, fra 1543. I Limoux hev­der de at DOM Per­rig­non lær­te tek­nik­ken i Limoux før han reis­te til Champagne.

I Limoux lager de tre for­skjel­li­ge typer mus­se­ren­de vin. Den helt tra­di­sjo­nel­le er Blan­quet­te de Limoux laget med det de kal­ler Met­hode Ancest­ra­le, som er beskre­vet oven­for. Pro­duk­sjons­me­to­den og dru­ene, Mauzac, er de sam­me som de bru­ker til den tra­di­sjo­nel­le mus­se­ren­de vinen i Gail­lac, som de kal­ler Met­hode Gail­lac. Vinen tap­pes på flas­ker før den er utgjæ­ret, og gjæ­rer fer­dig på flas­ken. Jeg har tid­li­ge­re nevnt at nå som pet nat viner har blitt popu­læ­re, har fle­re begynt å lage mus­se­ren­de vin på den­ne måten. 

Det man kan kal­le den van­li­ge Blan­quet­te de Limoux inne­hol­der minst 90% mauzac, og res­ten char­don­nay og che­nin blanc. Den pro­du­se­res med tra­di­sjo­nell meto­de, med etter­gjæ­ring på flaske.

Cré­mant de Limoux er en mer moder­ne mus­se­ren­de vin, laget med tra­di­sjo­nell meto­de, som all cré­mant. Den­ne lages i hoved­sak på char­don­nay og che­nin blanc. Det kan være 40–70% char­don­nay og 20–40% che­nin blanc, men de kan til sam­men ikke utgjø­re mer enn 90%. Det kan være 10–20% mauzac og inn­til 10% pinot noir. Vinen skal lag­res, sur lie (på gjær­res­te­ne) i mini­mum et år før andregangsgjæring.

I Vin­mono­po­lets utmer­ke­de podkast har de en del blind­sma­kin­ger. En skjen­ker en vin eller noe annet i svar­te glass, slik at de som skal sma­ke ikke kan se hva som er i glas­set. De ser ikke om det er hvit- eller rødvin, mus­se­ren­de, øl, cider eller noe annet. I en epi­so­de blind­smak­te de en mus­se­ren­de vin, og alle var sik­re på at det­te måt­te være en champag­ne. Det vis­te seg å være en cré­mant de Limoux. I den podkas­ten er de vel­dig nøye med å ikke mar­keds­føre noen pro­duk­ter, så de nev­ner ald­ri pro­du­sent­navn. Jeg skul­le gjer­ne ha visst hvil­ken vin de smak­te den gan­gen, som var så god at eks­per­ti­sen var sik­re på at det var champagne.

Det pro­du­se­res også hvit­vin i Limoux, og noe rødvin, i hoved­sak av mer­lot. Men det er den mus­se­ren­de vinen som er mest inter­es­sant. Jeg vil­le valgt en mus­se­ren­de vin fra Limoux, kan­skje fulgt av en rødvin fra Mal­pè­re. Når vi kom­mer inn mot fjel­le­ne, kan vi i prak­sis glem­me å lete etter mer vin. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 13. etappe: Nîmes — Carcassonne

Det var ingen over­ras­kel­se at det ble en brudd­sei­er i går. Jeg liker den­ne måten å gjø­re det på som Nils Politt gjor­de det i går: Gå i brudd, og så kjø­re fra brud­det. Dess­ver­re lyk­tes det ikke for Edvald Boa­sson Hagen i går heller. 

Dagens etap­pe er flat, den sis­te fla­te før Pyre­ne­ene. Det er en kate­go­ri­sert stig­ning, en fjer­de­ka­te­go­ri som kom­mer gans­ke tid­lig. Selv om etap­pen reg­nes som flat, er det en del opp og ned, selv om det ikke er vel­dig kre­ven­de stig­nin­ger. Som en små­kupert trans­porte­tape mel­lom Alpe­ne (med Mont Ventoux i for-Alpe­ne) og Pyre­ne­ene, er det typisk en etap­pe hvor et brudd kan gå inn. Så len­ge det er ufar­li­ge ryt­te­re i brud­det, vil lage­ne hel­ler spa­re kref­te­ne til Pyre­ne­ene. Så et resul­tat som i går vil ikke over­ras­ke, og det blir akku­rat like ufor­ut­sig­bart. Ingen vet hvem som kom­mer til å være i et avgjø­ren­de brudd, annet enn at det ikke vil være noen av de som kjem­per for noe i et eller annet sammendrag.

Ser man bare på pro­fi­len, ser det ut som en typisk etap­pe for spur­ter­ne. Men på Tour de Fran­ce net­tis­der min­ner Chris­ti­an Prud­hom­me om at etap­per inn til Car­cas­son­ne ald­ri har endt med massespurt.

Det­te er også en etap­pe hvor vind kan få stor betyd­ning. Hele etap­pen kan være vind­ut­satt, men den er sær­lig utsatt på slut­ten. Jeg har nok en gang hen­tet fra NASAs sate­litt­bil­de. Pyre­ne­ene er som en høy og bratt vegg i gren­sen mel­lom Frank­ri­ke og Spa­nia. Car­cas­son­ne befin­ner seg der pas­sa­sjen mel­lom Pyre­ne­ene og den syd­li­ge utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­tral, Mon­tag­ne Noir er på det sma­les­te. Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir dan­ner en trakt. Vind fra Atlan­ter­ha­vet kom­mer inn over det områ­det som kal­les Aqui­tai­ne-bas­sen­get, pres­ses ofte gjen­nom den­ne trak­ten og får god fart. Vin­den er ofte såpass kraf­tig at det er skilt som adva­rer om kraftg side­vind på motor­vei­en langs Middelhavet. 

Lan­gue­doc er det områ­det i Frank­ri­ke hvor det pro­du­se­res mest vin. Det­te er mitt hjem­me­om­rå­de i Frank­ri­ke. Vi kjøp­te en lei­lig­het i Lan­gue­doc i 2005, og siden har jeg til­brakt mye tid der. Det bil­det jeg har valgt som illust­ra­sjon til årets serie, er tatt et tid­li­ge­re år da en Tour de Fran­ce etap­pe gikk gjen­nom den­ne delen av Lan­gue­doc, i 2012, også den gang 13. etap­pe. Vi sto da langs etap­pen og så på. Korona­pan­de­mi­en har gjort at jeg ikke har vært i Frank­ri­ke siden febru­ar 2020. I år rei­ser jeg til Frank­ri­ke dagen etter at Tour de Fran­ce har vært gjen­nom områ­det, så jeg går glipp av etap­pen den­ne gangen. 

Da vil kom dit, had­de jeg man­ge av de van­li­ge for­dom­me­ne mot viner fra Lan­gue­doc-Rou­sil­lon: Det var bil­lig kon­sum­vin, ikke kva­li­tets­vin. Det har nok vært rik­tig, og det pro­du­se­res fort­satt mye bil­lig kon­sum­vin. Vi skal ikke glem­me at fer­men­te­ring er en av de tra­di­sjo­nel­le kon­ser­ve­rings­me­to­de­ne for mat. Fer­men­tert drue­saft, alt­så vin, var en del av kost­hol­det. Det ble pro­du­sert sto­re meng­der bil­lig vin som ble sendt med tog, ikke minst til gru­ve- og indu­s­tri­om­rå­de­ne i nord. Jeg tror ikke at gruve­ar­bei­der­ne i kull­gru­ve­ne var vinsnob­ber. En av byg­nin­ge­ne mot Place de la Come­die i Montpel­li­er er pry­det med et relief som viser det eie­ren av byg­get lik­te best, nem­lig det som had­de gjort ham rik: Vin­dru­er, vin­pres­sen og jernbanen. 

Som i så man­ge vin­om­rå­der, har vi sett en kraf­tig økning i kva­li­te­ten. Lan­gue­doc har vært, og kan­skje er det fort­satt et områ­de hvor man kan kjø­pe vin­mark eller area­ler som kan gjø­res om til vin­mark, rela­tivt rime­lig. Det­te har gjort det mulig for unge ambi­siø­se per­soner å star­te vin­pro­duk­sjon. Utvik­lin­gen star­tet på 1970-tal­let, og skjøt fart på 1990-tal­let. Det områ­det som var AOC Coteaux de Lan­gue­doc var stort, mang­fol­dig og uover­sikt­lig. Det har nå end­ret navn til AOP Lan­gue­doc, men det er også etab­lert nye klas­si­fi­ser­te områ­der innen­for AOP Languedoc. 

Vi har også her sett at man har revet opp vin­mar­ker med tra­di­sjo­nel­le dru­er som carig­nan og cin­sault, og erstat­tet dem med “edle­re” dru­er som f.eks. syrah. Jeg har sett den­ne utvik­lin­gen beskre­vet omtrent slik, dog med refe­ran­se til and­re vin­om­rå­der enn Lan­gue­doc: Vin­pro­du­sen­te­ne så at pro­du­sen­ter fra mer pre­sti­sje­fyl­te områ­der fikk bed­re betalt for sin vin, og at de bruk­te and­re dru­er. Da rev man­ge vin­bøn­der opp sine gam­le vin­plan­ter for å plan­te edle­re drue­ty­per (egent­lig podet de vel dis­se på sine vinstokker). 

Med tiden opp­da­get man at det ikke nød­ven­dig­vis var drue­ty­pen som var pro­ble­met, men hva de gjor­de med dru­ene. Man kan lage utmer­ket vin med dru­er som har tra­di­sjon på ste­det, om de bare sat­ser på kva­li­tet. En del pro­du­sen­ter har i ste­det valgt å sat­se på tra­di­sjo­nel­le dru­er, og har vist at med redu­sert utbyt­te er det mulig å lage kva­li­tets­vin også av dis­se. Det­te er en trend man ser man­ge ste­der, og det er en trend jeg liker. Det gir mer inter­es­san­te resul­ta­ter når man vil utvik­le en egen­art basert på tra­di­sjon, hel­ler enn at de sam­me “inter­na­sjo­na­le” dru­ene plan­tes alle ste­der, med viner som er OK, men som mang­ler egenart. 

Jeg har tid­li­ge­re nevnt at man­ge frans­ke viner er “blan­dings­vi­ner”, laget med fle­re dru­er. I noen områ­der lages topp­vi­ner med bare én drue. Bourgog­ne er et frem­ra­gen­de eksem­pel. Men ofte har uli­ke dru­er hver sine ting å bidra med. Jeg sam­men­lig­ner ofte med musikk. Johann Sebas­ti­an Bachs Cha­con­ne for solo fio­lin fra Parti­ta in D minor BWV 1004 er et fan­tas­tisk musikk­styk­ke. Det sam­me er hans cel­lo suit­er, BWV 1007–1012. Men det blir ofte mer inter­es­sant når man set­ter fle­re instru­men­ter sam­men til f.eks. en stryke­kvar­tett, frem­for bare å ha solo­in­stru­men­ter. Slik kan det også være når man set­ter sam­men fle­re dru­er med litt uli­ke egen­ska­per. I man­ge musikk­grup­per er trom­mer vik­tig. Men man skal være svært god om trom­mer ale­ne skal være sær­lig interesseant.

Når det er sagt, synes jeg også det er inter­es­sant å sma­ke viner laget av bare en drue, for å bli kjent med druen. 

Dagens etap­pe går litt inne i lan­det, for en stor del gjen­nom vin­om­rå­de­ne som er mer­ket på det­te kar­tet. Kar­tet er ikke helt opp­da­tert, da fle­re områ­der har fått egne klas­si­fi­se­rin­ger etter at det ble laget.

Hver gang anled­nin­gen har bydd seg, har jeg sitert Vin­mono­po­lets pro­dukt­sjef Trond Otreb­ski som beskrev sitt møte med Lan­gue­doc-Rous­sil­lon i Vin­bla­det 4/09 (dess­ver­re er ikke tid­li­ge­re utga­ver på nett), da Vin­mono­po­let valg­te Lan­gue­doc-Rous­sil­lon som fokusområde:

- Det folk for­bin­der med vin fra Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er først og fremst kvan­ti­tet, sier Otreb­ski. Ja, han inn­røm­mer at det nok var det han først tenk­te selv også da han gikk i gang med arbei­det. Det­te er tross alt ver­dens størs­te vinområde!

Han var på jakt etter viner av høy­ere kva­li­tet og i en ny og anner­le­des stil enn det som fan­tes i sort­i­men­tet fra før — ikke så varm frukt­ka­rak­ter og mer preg av jor­da dru­ene har vokst i.

- Men vi fikk litt av en over­ras­kel­se da vi kom hit og så hvor fan­tas­tisk høy kva­li­te­ten var. Og plut­se­lig end­ret målet vårt seg. Istenden­for å lete etter gode vin­der til mode­ra­te pri­ser, øns­ket vi nå å fin­ne topp­vi­ner i alle pris­klas­ser — vir­ke­lig seriø­se viner som tåler sam­m­n­lik­ning med vin fra de bes­te vin­om­rå­de­ne i Frankrike.

(…)

Her fin­nes “Grand Cru-er” på høy­de med dem en fin­ner i Bur­gund. Vinen har en annen stil, men når det gjel­der kva­li­tet, lig­ger de abso­lutt ikke til­ba­ke for noe, mener han.”

Jeg får leg­ge til at det har vært fle­re for­søk på å lage over­sik­ter over “grand cru” pro­du­sen­ter. Det er ingen offi­si­ell klas­si­fi­se­ring. Men noen av de bes­te pro­du­sen­te­ne er all­tid å fin­ne blant de utvalg­te hver gang noen for­sø­ker å lage sli­ke kåringer.

Man må beta­le for kva­li­tets­vin også fra det­te områ­det. Men her beta­ler man en rela­tivt stør­re del for vinen, og mind­re for eti­ket­ten. Jeg har et inn­trykk av at noen tar inn et par­ti kva­li­tets­vin, som viser seg vans­ke­lig å sel­ge. Selv om vinen ikke er vel­dig dyr i for­hold til den kva­li­te­ten man får, lig­ger den gode vinen ofte over man­ges smerte­gren­se, som gjer­ne er rundt 200 kr. Folk kvi­er seg for å beta­le fra 250 til 1 000 kr per flas­ke når vinen kom­mer fra områ­der med liten pre­sti­sje. Man fin­ner mye rime­lig vin fra områ­det. Vin­mono­po­let har vin fra Lan­gue­doc fra ca 100 kro­ner per flas­ke. Når jeg er i Frank­ri­ke drik­ker jeg lokal vin. Men når jeg er hjem­me i Nor­ge kjø­per jeg i liten grad viner fra mitt frans­ke hjem­me­om­rå­de — da kan jeg drik­ke vin fra and­re områ­der. Jeg har der­for ikke mye erfra­ing med Vin­mono­po­lets utvalg av Languedoc-vin. 

Da vi etab­ler­te oss i regio­nen, var jeg inter­es­sert i å bli bed­re kjent med regio­nens viner. Star­ten var å be res­tau­ran­ter anbe­fa­le viner fra områ­det, og jeg mer­ket meg områ­de­ne vine­nen kom fra og pro­du­sen­ter. Min fransk er langt fra så god som den bur­de være, men den ikke len­ger så dår­lig at jeg har panikk for å måt­te snak­ke fransk om jeg opp­sø­ker en vin­hand­ler eller vin­pro­du­sent. Så jeg begyn­te å dris­te meg til ikke bare å vel­ge vin fra selv­be­tje­nings­hyl­le­ne i sto­re super­mar­ke­der, men til også å opp­søke vin­hand­le­re (som gjer­ne har spe­sia­li­sert på på regional/lokal vin) og vinprodusenter.

Områ­det er først og fremst et rødvins­om­rå­de, med viner laget på typis­ke mid­del­havs­dru­er som Syrah, Gre­nache, Mour­ve­d­re, Carig­nan og Cin­cault. Rosé­vin er mote­vin, så det pro­du­se­res også — stort sett av de sam­me dru­ene som bru­kes til rødvin. Det pro­du­se­res også en del hvit­vin. Et par områ­der er sær­lig kjent for pro­duk­sjon av hvit­vin. Det er Picpoul du Pinet, som lig­ger innen­for Bas­sin de Thau. Bas­sin de Thau er en lagu­ne hvor det dri­ves stor­stilt opp­drett av østers, blå­skjell m.m. Picpoul du Pinet er en lett og syre­frisk hvit­vin laget av dru­en Picpoul som pas­ser godt til skall­dy­re­ne fra Bas­sin de Thau. I områ­det La Cla­pe, som lig­ger uten­for Narbon­ne, pro­du­se­res det mest rødvin. Men det er hvit­vi­nen områ­det er sær­lig kjent for. Dis­se hvit­vins­om­rå­de­ne lig­ger nær kys­ten, mens dagens etap­pe stort sett går litt len­ger inne i lan­det. Men som vi kom­mer til­ba­ke til, pro­du­se­res det hvit­vin der også. 

Når vi snak­ker om vin, bru­ker vi gjer­ne beteg­nel­sen Lan­gue­doc-Rou­sil­lon. Det var inn­til for noen år siden nav­net på den admi­ni­stra­ti­ve regio­nen. Den ble med virk­ning fra 2016 slått sam­men med Midi-Pyré­né­es og regio­nen heter i dag Occi­ta­nie. Hol­der vi oss til vin, er det uan­sett greit å hol­de fast ved Lan­gue­doc-Rou­sil­lon. Jeg viser til sate­litt­bil­det oven­for. Mon­tag­ne Noir lager et skil­le mel­lom Mid­del­havs­kli­ma­et i det som var Lan­gue­doc-Roussi­lon, og det mer Atlan­ter­havs­pre­ge­de kli­ma­et i Midi-Pyré­né­es. Noen områ­der er pre­get av både Atlan­ter­havs- og Middelhavsklima.

Regio­nen Lan­gue­doc-Rou­sil­lon besto av fem depar­te­men­ter: Loze­re, Gard, Hérault, Aude og Pyre­ne­es-Ori­en­ta­les. I vin­sam­men­heng kan vi i prak­sis glem­me Loze­re, som lig­ger høyt oppe og inne i lan­det. Dagens etap­pe star­ter i Gard, fort­set­ter gjen­nem Hérault og ender i Aude. Rou­sil­lon er i prak­sis depar­te­men­tet Pyre­ne­es-Ori­en­ta­les, som er fransk Kata­lo­nia, ned mot Pyre­ne­ene og gren­sen mot Spa­nia. Så langt kom­mer vi ikke i dag. 

Mot øst gren­ser Lan­gue­doc vin­mes­sig mot Côtes-du-Rhô­ne. Høyre­bred­den av den syd­li­ge delen av Rhô­ne er for en stor del i Lan­gue­doc, nær­me­re bestemt i Gard. Det­te omfat­ter også en del Côte-du-Rhô­ne Vil­la­ge viner, og cru-viner som Lirac og Tavel. Men vi åpner ikke dis­se vine­ne i dag.

Om vi had­de satt kur­sen litt syd­over fra Nîmes, vil­le vi ha kom­met inn i vin­om­rå­det Cos­tiè­res de Nîmes. Det­te er vin i grense­om­rå­det Rhô­ne og Lan­gue­doc, og de lær­de er ikke eni­ge om hvor­dan den skal plas­se­res. Vin­mono­po­let har plas­sert den under Rhô­ne i sine lis­ter. I mitt frans­ke vinat­las står den som Lan­gue­doc-vin. Under en wine­ma­kers din­ner med inne­ha­ve­ren av Domai­nes Paul Mas, Jean Clau­de Mas, hvor vi blant annet fikk ser­vert en vin fra Cos­ti­eres de Nîmes spur­te jeg om det­te var Lan­gue­doc eller Rhô­ne-vin. Han svar­te uten å nøle at det var Languedoc. 

Men vi hol­der oss litt len­ger inne i lan­det og oppe i høy­den. Som­mie­res og Villeveil­le er også byer/landsbyer som er verdt et besøk, og de pro­du­se­rer helt OK vin der. Men vi fort­set­ter til vi kom­mer inn i Pic Saint Loup. Pic Saint Loup er en fjell­topp. Vine­ne som klas­si­fi­se­res som Pic Saint Loup pro­du­se­res på en slags høy­slet­te neden­for den­ne. Skjønt høy­slet­te og høy­slet­te, vi er ca 300 moh. Vi er i det bel­tet som på lokal dia­lekt kal­les gar­ri­gue, over­gang­so­nen mel­lom kys­ten og fjel­let, områ­der pre­get av bus­ker og urter. Det er en dei­lig duft av ros­ma­rin og timi­an når man går i sli­ke områ­der. Visu­elt domi­ne­res områ­det av top­pen Pic Saint Loup (658 moh) og for­kast­nin­gen Hortus. 

Etap­pen føl­ger i stor grad vei­en D1. Når vi har kom­met inn i Pic Saint Loup-områ­det kan vi ta en liten avstik­ker litt len­ger inn­over, og da fin­ne vi Clos Marie. Man kan selv­sagt spør­re om hvor mye det er å fin­ne. Det er en av de bes­te pro­du­sen­te­ne i områ­det. Men det er en vin­prdu­sent som van­lig­vis ikke tar imot besøk fra turis­ter, så man opp­le­ver ikke så mye mer enn å se byg­nin­ger og vin­mar­ker fra utsi­den. De har hel­ler ikke egne nett­si­der. Vinen, som kan være gans­ke dyr, må man lete etter hos vin­hand­le­re. Det ser ikke ut til at Vin­mono­po­let har den­ne vinen.

Her­fra kan vi føl­ge vei­en D17 for å fin­ne igjen dagens etap­pe. Under­veis mot Vaflau­nes pas­se­rer vi den utmer­ke­de pro­du­sen­te­ne Ch Las­caux. Her kan man gjer­ne stik­ke inn­om for å sma­ke vin. I alle fall kun­ne man det sist jeg var der. Iføl­ge deres nett­si­der kan fami­li­ens vin­pro­duk­sjon spo­res til­ba­ke til 1530, og det er nå 14. og 15. gene­ra­sjon som dri­ver vin­går­den. Vin­mono­po­let har fem av ders viner, en hvit og fire røde, fra 150 kr/flaske for den hvi­te, mens de røde kos­ter fra 230 til 570 kro­ner. Selv om viner her­fra gene­relt gir god valu­ta for pen­ge­ne, må man også her beta­le for kvalitet.

En av de førs­te pro­du­sen­te­ne jeg mer­ket meg i områ­det, var Domai­ne Hor­tus. Jeg tror det er deres vin­stok­ker som er avbil­det på bil­det under. Jean Orliac var på 1970-tal­let nyut­dan­net land­bruks­in­ge­ni­ør (om vi over­set­ter direk­te) fra Uni­ver­si­te­tet i Montpel­li­er. Jeg antar at det er det vi i Nor­ge kal­ler sivil­agro­nom. Han drev med fjell­klat­ring. En dag han klat­rert i Pic Saint Loup så han ned på områ­det under, og tenk­te at det måt­te være et vel­eg­net områ­de for vin­pro­duk­sjon. Det vis­te seg å være en rik­tig anta­gel­se, og nå pro­du­se­rer han utmer­ket vin her.

Pic Saint Loup

Innen­for klas­si­fi­se­rin­gen AOP Pic Saint Loup kan det pro­du­se­res rødvin og rosé­vin. For rødvin kre­ves minst 50% syrah, som typisk er blan­det med gre­nache og/eller mour­ve­d­re — typis­ke mid­del­havs­blan­din­ger. Men det kan også være enkel­te and­re dru­er, som f.eks. Carig­nan og Cin­cault.. For rosé er kra­vet mini­mum 30% syrah. Selv om det først og fremst er et rødvins­om­rå­de, pro­du­se­res det også en del hvit­vin. Mye hvit­vin er laget med den aro­ma­tis­ke dru­en rou­san­ne, gjer­ne blan­det med mar­san­ne. Det gir en aro­ma­tisk vin som pas­ser godt til stekt/grillet fisk. Men vi fin­ner også and­re hvit­vins­dru­er som gre­nache blanc, char­don­nay og viognier. 

Jeg tar med en annen av mine favo­ritt­pro­du­sen­ter: Château Puech-Haut. Deres hoved­base er i Saint-Drézé­ry, som lig­ger litt syd for Pic Saint Loup, og de har nes­ten ale­ne æren for at områ­det fikk egen klas­si­fi­se­ring som AOP Saint-Drézé­ry. Men de har også vin­mar­ker i Pic Saint Loup. Gérard Bru had­de indu­stri­bak­grunn, og fant et områ­de hvor det stort sett ble dyr­ket oli­ven, som han men­te bur­de være vel­eg­net for vin­pro­duk­sjon. Jeg opp­da­get først deres hvit­vin, laget av rou­san­ne og mar­san­ne, som jeg lik­te godt. Jeg ble litt over­ras­ket førs­te gang jeg besøk­te dem, og de sa at det var rødvin som var hoved­pro­duk­tet. Gene­relt er det rødvin som er hoved­pro­dukt i områ­det, så jeg bur­de ikke ha blitt over­ras­ket. Det er en pro­du­sent det er hyg­ge­lig å besø­ke og de har god vin.

Etap­pen føl­ger D1 for­bi Saint-Mathieu-de-Tré­viers, før den svin­ger inn­over. Under­vis pas­se­rerr vi en annen av kva­li­tete­s­pro­du­sen­te­ne, Ermi­ta­ge du Pic Saint Loup. Etap­pen tar av fra D1 i Saint-Jean-de-Cucul­les og føl­ger D113 opp­over, som er etap­pens enes­te klas­si­fi­ser­te stig­ning — en fjer­de­ka­te­go­ri. Vi er på syd­si­den av fjel­let Pic Saint Loup, og ryt­ter­ne skal opp vest for dette. 

Det bil­de jeg har valgt som illust­ra­sjon til årets serie (som jeg også har brukt før), er fra da Touren gikk gjen­nom det sam­me områ­det, om enn ikke på akku­rat de sam­me vei­ene, i 2012.

Om jeg hus­ker rett, er det mest skog i det områ­det de nå skal gjen­nom, inn­til de kom­mer til Ani­a­ne. I det­te områ­det kan vi fin­ne noen av de mest inter­es­san­te pro­du­sen­te­ne, og de som vir­ke­lig har bidratt til å set­te Lan­gue­doc på kva­li­tets­kar­tet. En av pino­ere­ne var Aimé Gui­bert. Han var en hanske­fab­ri­kant fra Paris, som øns­ket å gjø­re noe annet enn å pro­du­se­re hans­ker. Han allie­rete seg med pro­fes­sor Henri Enjal­bert fra Uni­ver­si­te­tet i Bor­deaux, med det mål å fin­ne et områ­de hvor de kun­ne pro­du­se­re bord­aux-lig­ne­ne vin til en mye lave­re pris enn i Bor­deaux. Han etab­ler­te Mas de Dau­mas Gassac. Han etab­ler­te seg på begyn­nel­sen av 1970-tal­let. Den gang skul­le alle som vil­le vise at de kun­ne pro­du­se­re kva­li­tets­vin, dyr­ke caber­net sau­vig­non. Så Aimé Gui­bert plan­tet caber­net sau­vig­non, en drue som ikke had­de noen tra­di­sjon i Lan­gue­doc. Resul­ta­tet ble utmer­ket, men det var like­vel en litt frem­med vin i områ­det. Deres bes­te rødvin pro­du­se­res fort­satt med 80% caber­net sau­vig­non, i til­legg til 20(!) and­re druesorter.

Vi kan beve­ge oss litt len­ger vest­over, til en av de and­re pio­neer­e­ne, Oli­vi­er Jul­li­en og hans Mas Jul­li­en. Han voks­te opp på en vin­gård. For­eld­re­ne dyr­ket dru­er som de lever­te til et koope­ra­tiv. Oli­vi­er Jul­li­en så hvor­dan de slet, uten at de tjen­te noe sær­lig pen­ger. Han kjøp­te sin egen vin­gård, sat­set på kva­li­tet i alle ledd, og star­tet egen vin­pro­duk­sjon. Hans stra­te­gi har vært å pro­du­ser­te vin av topp­kva­li­tet basert på områ­dets tra­di­sjo­ner, ikke minst med tra­di­sjo­nel­le dru­er. I et inter­vju sa han omtrent det­te om å leve­re til koope­ra­ti­ver: Hvis du har gjort alt du kan for å dyr­ke best muli­ge dru­er, da vil du ikke se at de blan­des sam­men med dru­er fra and­re pro­du­sen­ter. En gang vi besøk­te dem, fikk vi beskjed om at vi var vel­kom­men til å sma­ke på vinen, men vi kun­ne ikke kjø­pe noe. For all vinen deres, bort­sett fra det lil­le de had­de beholdt for å kun­ne la sli­ke som oss sma­ke, var alle­re­de solgt. Jeg fin­ner ingen av deres viner hos Vin­mono­po­let. Men jeg fin­ner fle­re anmel­del­ser i nors­ke medi­er og de er lis­tet hos en norsk vin­im­por­tør.Så den har tyde­lig­vis vært i det nors­ke mar­ke­det, og kan­skje blir den å få igjen. 

Områ­dets nyes­te sto­re stjer­ne er La Gran­ge des Péres. Deres førs­te årgang var 1992. Nylig ble en flas­ke av den­ne vinen solk­gt på auk­sjon for 5 219€. Vinen er gene­relt dyr til Lan­gue­docvin å være, og den er vans­ke­lig å få tak i. Jeg har sett den på vin­kar­tet på fle­re res­tau­ran­ter, med til­føy­el­sen “hvis den er til­gjen­ge­lig”, noe den ofte viser seg ikke å være. 

Jeg tar også med Domai­ne Pey­re-Rose, selv om etap­pen ikke er helt nær den­ne går­den. Jeg tror pey­re betyr stein på den loka­le dia­lek­ten, så det er Rosa Stein. Eie­ren, Mar­lè­ne Soria, var eien­doms­meg­ler. Hun had­de eien­dom­men for salgt, men lik­te den så godt at hun hend­te med å kjø­pe den selv. Hun star­tet vin­pro­duk­sjon for seg selv, fami­lie og ven­ner. Men ryk­te­ne om den gode vinen spred­te seg, og Domai­ne Pey­re-Rose er nå etab­lert som en av de leden­de pro­du­sen­te­ne i områ­det. Jeg tror ikke Mar­lè­ne Soria dri­ver eien­doms­meg­ling mer. Vin­mono­po­let har to viner her­fra, i pris­klas­sen 650–670 kro­ner. Domai­ne Pey­re-Rose er ikke åpent for van­lig besøk. De har hel­ler ikke egne nett­si­der. I nett­bu­tik­ker sel­ges vine­ne her­fra for 65–80€.

Vi fort­set­ter vest­over og kom­mer først inn i Faugè­res og der­et­ter Saint Chi­ni­an. Faugè­res er et områ­de med ski­fer. Saint Chi­ni­an ble klas­si­fi­sert som eget AOC områ­de i 1982. Det er områ­de­ne rundt Montpel­li­er, som er Pic Saint Loup og en del and­re områ­der, samt den syd­vest­li­ge delen av Rhô­ne som er mine hjem­me­om­rå­der. Jeg har ikke kom­met så langt at jeg har gjort meg ordent­lig kjent med vine­ne fra Faugè­res og Saint Chinian.

Etap­pen går inn­om Miner­ve. Det er en lands­by som lig­ger på en klip­pe der to elver møtes, og elve­ne har gravd seg dypt ned på beg­ge sider av lands­byen. Det er et sted som er verdt å besø­ke både for vinen og for­di det er et flott sted. Miner­ve er geo­lo­gisk i en slags over­gangs­sone mel­lom Mas­sif Central/Montagne Noire og Pyre­ne­ene. De domi­ne­ren­de dru­en er Carig­nan. Men det dyr­kes også Gre­nache, Mour­ve­d­re og i noen grad Syrah. Her lages ele­gan­te viner. Vin­mono­po­let har 13 rødvi­ner fra det­te områ­det, men jeg kjen­ner ikke noen av dem. 

Det sis­te vinor­må­det vi skal gjen­nom er Cabardès. Det­te er et av områ­de­ne som er påvir­ket både av Atlan­ter­havs- og Mid­dela­havs­kli­ma, og her dyr­kes det dru­er kjent fra Bor­deaux, som Caber­net Sau­vig­non og Mer­lot, i till­legg til de van­li­ge middelhavsdruene.

Dagens mål­by, Car­cas­son­ne, Det­te er en flott og impo­ne­ren­de borg­by, som abso­lutt er verdt et besøk. Den lig­ger omtrent der pas­sa­sjen mel­lom Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir er på det sma­les­te. De kon­trol­ler­te han­dels­ru­ten mel­lom Atlan­ter­ha­vet og Mid­del­ha­vet, og krev­de toll på vare­ne som pas­ser­te. Fri­han­del var gans­ke ukjent på den tiden. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.