Les vins du Tour de France 2025: 6. etappe: Bayeux — Vire Normandie

Det var ganske oppskriftsmessig at Remco Evenepoel vant gårsdagens tempoetappe. Ellers ble etappen omtrent så kjedelig som slike etapper ofte er. Etappen betød ved noen for rundt 15 av de 179 som startet. For resten var det en gjennomkjøring, hvor de prioriterte å spare krefter til viktigere oppgaver i dagene som kommer. Som en fra Uno-X sa: Det er ingen grunn til å bruke krefter på å bli nr 15 i stedet for nr 17.

Den største overraskelsen var at Jonas Vingegaard skulle tape så mye tid. Det viste samtidig at slike etapper har sin plass i en grand tour. Skal man vinne et slikt ritt må man beherske alt, også å sykle alene mot klokken, uten hjelp fra hjelperyttere. Visma må komme opp med noe lurt før Pyreneene om de fortsatt skal henge med.

Dagens etappe er en 201,5 km lang, kupert etappe. Det kan se ut som om arrangøren har valgt seg ut en egen kategori for partallsetapper. Det går opp og ned og opp og ned, som det gjorde på etappene 2 og 4. Men i dag går det opp og ned hele veien. Det er seks kategoriserte stigninger, fem i kategori 3 og en i kategori 4. I tillegg er det en bratt motbakke den siste kilometeren til mål. Jeg blir ikke overrasket om også dette blir en kamp mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard. Men jeg vil ikke utelukke Remco Evenepoel, Mathieu van der Poel og Wout van Aert.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 6. etappe: Bayeux — Vire Normandie

Les vins du Tour de France 2025: 5. etappe: Caen — Caen (tempo)

Det ble nok en hektisk etappe, og Tadej Pogacar tok sin seier nummer 100. Det ble en del knall og fall også i går, men alle kom til mål. Fortsatt god innsats fra Uno-X, men fortsatt litt etter de aller beste.

Dagens etappe er en 33 km lang, ganske flat tempoetappe. Slike tempoetapper er viktige for de som har sammenlagtambisjoner. Her kan man vinne, men også tape tid. Den er også viktig for tempospesialister som sykler for etappeseier. For de andre er det en gjennomkjøring. Hjelperytterne kan ikke hjelpe sine kapteiner på en tempoetappe, så for dem handler det om å gjennomføre med en viss stil, innenfor tidsgrensen. Sammenlagtfavorittene Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard har vist at de kan sykle tempo. Det kan også Remco Evenpoel. Så disse er favoritter. Før start ville jeg ha regnet tempospesialisten Flippo Ganna som en favoritt, men han måtte dessverre bryte allerede på første etappe. Tobias Foss kan kanskje gjøre det bra på denne etappen. Ellers har jeg ikke god nok oversikt over hvilke av rytterne som er gode på tempo, til å plukke ut flere favoritter.

Første mann ut er Yevgeniy Fedorov, som starter kl. 13.05. I gamle dager snakket man om “buljong-par” på skøyteløp. Det var par med relativt uinteressante løpere, og da kunne man gå på do, skaffe seg noe å drikke, osv. Man skal være veldig dedikert sykkel-fan for å se alle som sykler en individuell tempoetappe. For de fleste betyr egentlig ikke etappen noe som helst, og det er ikke så veldig spennende å se dem sykle. Man får velge når man vil gå inn og se sendingen.

De 86 første starter med et minutts mellomrom. Deretter er det et og et halvt minutt opp til nr 166, så to minutter.

Magnus Cort, som den første fra Uno-X, starter som no 22, kl. 13.26. Den første norske er Søren Wærenskjold, som starter 13.39. Tobias Foss starter kl. 15.06. Så blir spørsmålet hvor man skal si at favorittene kommer. Men vi kan begynne med Primoz Roglic, som starter 15.36. Tobias Halland Johanessen starter kl. 16.40, som en slags oppvarming til Remco Evenepoel, som starter 16.44. Mathieu van der Poel starter sist, kl. 17.00. Alle starttidene kan man finne her.

Værmeldingen fra Yr sier rundt 20 grader, sol og lite vind. På en tempoetappe er det viktigste at forholdene blir så like som mulig for alle. Det ser ikke ut til å skulle bli et problem.

Da jeg så kartet over etappen, og så at det går rundt det som er kalt Calvados, tenkte jeg umiddelbart at dagens drikk måtte bli Calvados. Men så enkelt er det ikke. Caen er departementshovedstaden, eller prefecture som det heter på fransk, i departementet Calvados. Departementet Calvados og produksjonsområdet for eplebrennevinet er ikke sammenfallende. Skjønt det er forvirrende. For det står at AOC Calvados omfatter blant annet hele departementet Calvados, men de kartene jeg har sett over produksjonsområdene for calvados, omfatter ikke Caen og områdene rundt.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 5. etappe: Caen — Caen (tempo)

Les vins du Tour de France 2025: 4. etappe: Amiens Métropole — Rouen

Så ble det Tim Merliers tur. Det var vondt å se Jasper Philipsen gå ned og måtte bryte ved mellomsprinten. Det var vel et uhell av den typen som lett kan skje i en hektisk spurt. Ifølge TV2 sa Team-manager i Alpecin-Deceuninck, Philip Roodhooft at “Det var galt at det skjedde, men det er ingen å skylde på”. Resultatet ble et kravebensbrudd og ribbensbrudd for Jasper Philipsen.

Det ble i overkant mye knall og fall, og jeg fikk ikke med meg hvem som gikk ned i spurten. Men bortsett fra Jasper Philipsen kom i alle fall alle i mål. For Uno-X ble det nok en gang bare nesten. Men marginene er så små i en slik spurt, så en fjerdeplass er på ingen måte dårlig.

Dette er nok en kupert etappe, 174,2 km lang. Profilen kan minne om profilen på andre etappe. Det er tre fjerde og to tredjekategori stigninger, og en ukategorisert stigning før mål. Vi kan vente oss en etappe omtrent som på etappe 2, men det er nok noe som vil være mer påpasselige med ikke å havne bak en eventuell splitt i feltet.

Amiens er i departementet Somme i regionen Nord. Jeg kommer igjen tilbake til min sykkeltur i 2018, hvor en av mine etapper var fra Amiens til Rouen. Jeg valgte imdlertid den enkleste og korteste ruten, det kan ikke de som skal ut å sykle i Tour de France gjøre. Amiens er en fin, liten by, med hyggelige spisesteder langs kanalen som går gjennom byen.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 4. etappe: Amiens Métropole — Rouen

Les vins du Tour de France 2025: 3. etappe: Valenciennes — Dunkerque

Da ble det favorittseier og gult trøye til Mathieu van der Poel i nok en nervøs etappe. Det var mange velt, men ingen alvorlige. Det var ingen som brøt etappen. Konkurransen mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard er i gang. For de norske ble det ikke noen suksessrik dag. En del av de vi hadde regnet med skulle hevde seg i sammendraget, men som havnet bak splitten på første etappe, var mer på høyden i dag. Julian Alaphilippe som bare bare en blek skygge av seg selv på først etappe, kom i mål med første gruppe i går. Men tvillingene Yates henger fortsatt ikke helt med.

Tredje etappe er en flat etappe, som er 178,3 km lang. Vi er litt tilbake til og litt forbi på starten på første etappe, og igjen går etappen ut til kysten, denne gangen til Dunkerque. Også i dag kan vinden spille en viktig rolle. Hvis det ikke blir et splittet felt, blir det sannsynligvis en massespurt.

Hvis man vil ha innsideoppdateringer fra Tour de France, vil jeg anbefale podkasten Watts Occuring fra Geraint Thomas Cycling Club. Det er Geraint Thomas, Tom Fordyce og Luke Rowe m.fl. Vi får blant annet Geraint Thomas’ inntrykk fra dagens etappe (gjerne formidlet fra massasjebenken) og andre kommentarer. De har ambisjoner om å sende en ny episode etter hver etappe. I første episode ble vi også minnet om at Geraint Thomas, som nå sykler sin siste Tour de France er den eldste rytteren i rittet, og at han i sitt første Tour de France var den yngste. Samuel Watson, som er den yngste på Ineos-laget sa han var fem år da Geraint Thomas syklet sin første Tour de France.

Vi er fortsatt i fransk Flandern, og her er det mer øl enn vin. Jeg har riktignok lest noen artikler om at de har begynt å dyrke vin, blant annet i gamle slagghauger. Som med så mye annen spesiell og ukjent fransk vin, må man nok lete lokalt for å finne den. Jeg har så langt ikke smakt den. Kanskje neste gang jeg er i det området.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 3. etappe: Valenciennes — Dunkerque

Les vins du Tour de France 2025: 2. etappe: Lauwin-Planque — Boulogne-sur-Mer

Som ventet ble det en ganske kaotisk åpningsetappe, hvor vinden fikk betydning. Jasper Philipsen var en av favorittene, og innfridde. En tredjeplass til Søren Værenskjold er veldig bra, men i etappene er det slik at “The winner takes it all”. Som lag kjørte Uno-X veldig godt. Det er alltid trist å se at rytter kræsjer ut, særlig når det er en som kunne ha preget rittet som Flippo Ganna. Skal man se virkelig kynisk og sjåvinistisk på det, kan det bety at Tobias Foss får en friere rolle og kan få bedre muligheter til å vinne en etappe. Da Edvald Boasson Hagen vant to etapper i 2011, var det etter at hans kaptein Bradley Wiggins hadde brutt, slik at Edvald fikk frihet til å kjøre for egne sjanser. Uansett: Jeg skulle gjerne ha sett Filippo Ganna i fortsettelsen. Årets utgave av Ineos har heller ikke en kaptein som sykler for å vinne touren, og er nå mer opptatt av å vinne etapper.

Noen av de som i utgangspunktet var i favorittskiktet i sammendraget, tapte mye tid. Det gjelder Remco Evenepoel, Primoz Roglic og Joao Almeida, som alle tapte 39 seunder. Videre Adam Yates (5.18), Simon Yates (6.31). De tre siste av disse har vel først om fremst som oppgave å hjelpe sine kapteiner i fjellene, og da betyr ikke tiden på åpningsetappen og plasseringen i sammendraget så veldig mye.

Dagens etappe er en 209,1 km lang, kupert etappe som tar rytterne ut til kysten. Også på denne etappe kan vinden få betydning. Den avslutter så vidt jeg kan se oppover. Det blir neppe noen massespurt på den etappen. Jeg ser Wout van Aert og Mathieu van der Poel som to favoritter på den etappen. Men både Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard holdt seg i teten i går, og de kan godt slå til på dagens etappe. De vil kanskje være mer opptatt av ikke å tape tid, enn av å vinne en tidlig etappe og får den gule ledertrøyen allerede nå. Et brudd kan godt gå inn, og da blir spørsmålet hvem som kommer med i det eventuelt avgjørende bruddet. Hvis vi hadde vært i uke to eller tre, ville jeg ha sagt at dagens etappe ville ha vært en typisk bruddetappe. Men det kan være risikabelt å la et brudd gå så tidlig i rittet før stillingen har satt seg, så jeg vil tro at lagene med sammenlagtambisjoner vil forsøke å kontrollere etappen.

Jeg startet kommentaren til gårsdagens etappe med å vise til Vinmonopolets podkast om drikke til sommerens sjømat. I dag følger jeg opp ved å lenke til to episoder til, om sommermat og vin: Episode 194 Drikketips til grillmaten og episode 364 Sommerfesten.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 2. etappe: Lauwin-Planque — Boulogne-sur-Mer

Les vins du Tour de France 2025: 1. etappe: Lille Métropole — Lille Métropole

Så er det igjen klart for sommerens vakreste sykkeleventyr, i alle fall hvis man skal være tilskuer og ikke sykle selv. Det beste sykkeleventyrene får man om man sykler i eget tempo i hyggelige omgivelser. I år har jeg valgt å bruke en KI-generert illustrasjon, som jeg synes passet så fint. Det er Håkon Styri som har fått et KI-system til å lage den.

Årets Tour starter med en 185 km flat etappe som starter og ender i Lille, i nord-Frankrike. For sykkelinteresserte er det kanskje greit å nevne at Lille ikke ligger langt fra Roubaix. Frankrike har vært plaget av en varmebølge. Men ifølge Yr (dagen før start) skal det bli 20-25 grader og lettskyet. Det bør være omtrent ideelle sykkelforhold. Hvis du vil underholde deg med en diskusjon om favoritter, om de ulike etappene og om norske muligheter mens du venter på at det skal starte, kan du høre på TV2 Sykkelpodden, Ep. 243 – TdF-guiden.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 1. etappe: Lille Métropole — Lille Métropole

Det blir grønt ved dette valget også

Ved tidligere valg har jeg gått gjennom og vurdert de ulike partienes sykkelpolitikk. Nå har Syklistforeningen gjort det, og ikke overraskende er MDG best og FrP dårligst. Så da slipper jeg å gjøre det. Politikk er mer enn sykkelpolitikk, og jeg legger selvsagt også vekk på annet når jeg skal bestemme meg hva jeg vil stemme på.

Jeg hører til et sted i feltet sentrum-venstre. Jeg har stemt ved alle valg siden jeg fikk stemmerett, men hvem jeg har stemt på har variert fra valg til valg. Jeg er en utro velger, og har aldri vært medlem av noe politisk parti. Når jeg regner meg som en sentrum-venstre velger, burde det være ganske åpenbart at jeg aldri har stemt FrP og at jeg heller ikke kommer til å gjøre det. Høyre anser jeg for et anstendig parti, i motsetning til FrP. Men jeg er grunnleggende altfor uenig med dem til at det kunne bli aktuelt å stemme på dem. Jeg har en gang seriøst vurdert å stemme Høyre ved et kommunevalg i Oslo. Jeg likte Erling Lae, og likte ikke Rune Gerhardsen som byrådsleder. Men hva jeg faktisk stemte ved det valget, husker jeg ikke.

Noen omtaler Sentrepartiet som en del av en slags rød-grønn allianse. Bortsett fra den grønne logoen og muligen kjeledressen fra Felleskjøpet, finner jeg verken noe grønt eller rødt i Senterpartiet. Dessuten bor jeg i by, faktisk i Oslo, og jeg kunne ikke tenke meg å stemme på et så byfiendtlig part som SP. Bygdepolitikere har alfor mye å si i dette landet.

Jeg er mot å blande religion og politikk, som har gjort at KrF aldri har vært aktuelt, selv om jeg i perioder har vært enig med dem i en del viktige saker. Nå satser Dag Inge Ulstein på å gjøre det til et ordentlig mørkemannsparti, og konkurrerer med SP, FrP og en del små tullepartier om å være Norges mest reaksjonære parti.

At Arbeiderpartiet fortsatt drømmer om den såkalt “rød-grønn” koalisjon med det reaksjonære Senterpartiet, utelukker Arbeiderpartiet. Andreas Bjelland Eriksen må være en sterk kandidat til å bli den dårligste og svakeste såkalte “klima- og miljøministeren” Norge har hatt siden vi fikk en miljøminister. Han må ha mastergrad i svada.

Jeg er gammel nok til å huske hvordan AKP(ml) i nærmest religiøs underkastelse dyrket sine profeter og halvguder Marx, Lenin, Stalin(!) og Mao. Det har alltid vært uforståelig for meg at så mange vanligvis oppegående mennesker kunne støtte dette. Det var en form for intellektuell selvkastraksjon. Videreføringen i Rødt får heller ikke min støtte, kanskje mest på grunn av historien.

Min kortliste før valgene har endt opp med å bli Venstre, SV og MDG. I løpet av de årene jeg har hatt stemmerett har jeg stemt på alle tre. Venstres virkelig store problem heter FrP. De bedyrer at de tar avstand fra FrP, men vi ser gang på gang at de støtter seg på dem, blant annet i Oslo-politikken.

Ved de senere valgene har min stemme gått til MDG, og det kommer den nok til å gjøre denne gangen også. Jeg pleier å forhåndsstemme i god tid før valgkampen virkelig drar seg til, slik at jeg kan avvise evetuelle innpåslitne personer som vil overbevise meg om å stemme på dem, med å si at jeg har forhåndsstemt.

Jeg var lenge skeptisk til MDG. Jeg ville ikke støtte et “ensaksparti”. Men natur og miljø er ikke én sak. Det er rammen om alt, som Jonas Gahr Større en gang sa, men som han og hans regjering dessverre ikke har fulgt opp i praktisk politikk. Norsk såkalt “klima- og miljøpolitikk”, i den grad noe slikt eksisterer, er en fiasko. Dessuten synes jeg MDG har god politikk på en rekke andre områder også, selv om jeg ikke er enig med dem i alt. Ved årets valg er det viktig å få MDG over sperregrensen, som tilsier at alle som mener at vi må ta klima- og miljø på alvor, bør stemme på dem. Så skulle jeg gjerne se at KrF holder seg under sperregrensen. Å håpe at SP også skal falle så lavt er vel å være for optimistisk.

Det er ikke lenge siden Erna Solberg sa at natur må vike fordi vi må ha mer vannkraft. Hvis ikke blir det vanskelig å få vekst, som innebærer en ytterligere økning av vårt overforbruk. Nå følger NHO og Ole Erik Almlid opp med å si at det tas for mye hensyn til naturen. Det tas for lite hensyn til naturen i dette landet. Vi må verne mer natur, ikke minst sjøområder og gammelskog. Jeg kan ikke skryte på meg å være en ivrig markatraver som er veldig godt kjent i Marka. Men jeg anbefaler alle som bor i Oslo og områdene rundt, å ta en tur opp i det som kalles Maridalsalpene, hvor man fortsatt kan oppleve gammelskog.

Jeg ønsker meg en valgordning som gir mer makt til velgerne og mindre makt til de politiske partiene. Jeg bor i Oslo, og de politikerne som skal representere meg skal stå opp for Oslo. Det er altfor mange politikere som velges fra Oslo som leker rikspolitikere, og ikke kjemper for Oslo. De skulle jeg gjerne kunne stryke. Det at representantene mer direkte må stå ansvarlige overfor de velgerne som har valgt dem, og ikke bare overfor det partiet som har nominert dem, gjør at jeg har fått litt større sympati for enkeltpersonskreteser enn jeg hadde tidligere. Men jeg ønsker fortsatt ikke det systemet.

Oslo Arbeiderparti hadde en nominasjonsstrid som sto mellom Kamzy Gunaratnam og Hadia Tajik. Jeg har stor sans for begge to, og det er vanskelige å forstå at Arbeiderpartiet kan ta seg råd til ikke å bruke begge disse meget talentfulle og dyktige politikerne. Men Kamzy Gunaratnam er en Oslopolitiker, noe jeg ikke har oppfattet at Hadia Tajik er. Så jeg er enig i at Kamzy ble foretrukket i den situasjonen. Men jeg kommer ikke til å stemme AP uansett.

Formidling og “grådighetskultur” i akademia

I Khrono har det gått og går en debatt om akademisk ansatte som får godt betalt for å holde foredrag. Det startet med et oppslag om at professor Morten Goodwin, som arbeider med kunstig intelligens, sto oppført på litsten til et byrå som forimidler foredragsholdere tok 1000 kroner per minutt for å holde et foredrag. Det var en ganske usaklig tabloidvikling. Det blir litt som om kan regner ut hva Usain Bolt tjente per sekund når han sprang 100 meter, eller hvor mye Erling Braut Haaland tjener per minutt når han spiller en fotballkamp.

Jeg kjenner ikke Morten Goodwin. Men jeg tar det for gitt at han har brukt mye tid på å tilegne seg den kunnskapen som for tiden er etterspurt. Jeg har fulgt utviklingen av kunstig intelligens siden 1980-tallet, om enn på en viss avstand. Jeg trodde ikke på de store vyene til KI-entusiastene den gangen, og jeg gjør det fortsatt ikke. Jeg tror at avanserte dataprogrammer vil kunne gi oss kraftigere verktøy, men det er nettopp dette: Verktøy. En del prosesser vil kunne automatiseres. Ligningsetaten og NAV ville ha vært vanvittig store etater om alle beregningene skulle ha vært gjort av mennesker. Mange portrettmalere så nok at mye av markedet forsvant da vi fikk fotografiet. Jeg tror på den naturlige, menneskelig intelligensen, selv om datamaskinene slår oss på noen områder, som repetitive oppgaver og rå regnekraft.

Continue reading Formidling og “grådighetskultur” i akademia

Det er uaktuelt å frasi meg rettighetene til lærebøker

Dette er et innlegg som har vært publisert i Khrono som svar på et innlegg fra Karl Philip Lund. Khrono har skrevet ingressen, som bare var å løfte fram en setning fra innlegget.

Jeg vil ikke bruke min fritid til å fôre Google og OpenAI uten å få noe igjen for det, skriver jussprofessor Olav Torvund.

Karl Philip Lund mener at vi som skriver lærebøker bør gi dem gratis til Google, OpenAI og andre vil tjene penger på vårt arbeid uten å betale for det. Jeg undersøkte litt, og det ser ikke ut som om Karl Philip Lund har skrevet en eneste lærebok. Jeg har skrevet ganske mange. Det er lett å kreve at andre skal gi bort resultatene av sitt arbeid gratis. Karl Philip Lund synes å tro at lærebøker skrives innenfor arbeidstiden, og slik sett er «betalt av det offentlige». Min erfaring er at lærebøker stort sett skrives på fritiden, i helger og i ferier. Jeg vil ikke bruke min fritid til å fôre Google og OpenAI uten å få noe igjen for det.

Continue reading Det er uaktuelt å frasi meg rettighetene til lærebøker

Vin og annet drikke langs etappene i de store sykkelrittene

Innledning

Jeg er interessert i sykkel og i vin, og i ganske mye annet. Inspirasjonen til å lete etter viner langs etappene i de store sykkelrittene, grand tours, kom i 2009. Jeg har ofte sett Tour de France på fransk TV mens vi har vært i Frankrike. Det bør ikke overraske noen at Tour de France er en langt større idrettsbegivenhet i Frankrike enn i f.eks. Norge, og at de har en langt mer omfattende TV-dekning enn vi har hos oss. Men for all del: TV2 har gjort en veldig god jobb for å gjøre Tour de France og sykkelsport generelt, kjent og populært i Norge. Den franske TV-legenden Gerard Holtz hadde en av sine “avant tour” reportasjer under touren 2009, hvor hans team reiste gjennom etappene før start, og presenterte lokal kultur langs etappen.

Det var før starten på den 12. etappen som gikk fra Tonnerre til Vittel. Traséen gikk gjennom området Côte des Bar, syd for Aube, hvor det også dyrkes druer som brukes til produksjon av champagne. Dette var et for meg helt ukjent champagneområde.

Continue reading Vin og annet drikke langs etappene i de store sykkelrittene

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.