VGs billedbruk i omtalen av advokatfirmaet Rogstad. Høyesterett har talt

Så kom omsi­der den dom­men noen av oss har ven­tet på en stund, om VGs bruk av bil­der i sin omta­le av advo­kat­fir­ma­et Rog­stad. Jeg fulg­te VGs artik­ler om advo­kat­fir­ma­et Rog­stad med stor inter­es­se. Det­te er VGs sam­le­side med dis­se artik­le­ne. Men jeg har ikke nå gått til­ba­ke til dis­se artik­le­ne for å se på den kon­kre­te bil­led­bru­ken. Det er også påfal­len­de at VG per i dag, 7. juni 2022, ikke har omtalt dom­men, i alle fall ikke på nettet. 

Det er et skil­le i ånds­verk­lo­ven mel­lom foto­gra­fis­ke verk som er beskyt­tet av opp­havs­rett, og foto­gra­fis­ke bil­der som har vern etter den sær­li­ge rege­len i åvl § 23. For at noe skal være et foto­gra­fisk verk, må det være “uttrykk for ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats”. Foto­kunst hand­ler om å fan­ge øye­blik­ket, når motiv, lys osv er det ret­te. Det gjel­der også por­tret­ter. Et vir­ke­lig godt por­trett kla­rer “å fan­ge sje­len” til den som blir poret­tert. Jeg er ikke i tvil om at Mor­ten Krog­volds por­tret­ter er foto­gra­fis­ke verk, selv om han sik­kert også har noen mind­re vel­lyk­ke­de bil­der som han ikke offent­lig­gjør. Men de sel­fi­ene folk til sta­dig­het tar, er ikke foto­gra­fis­ke verk. 

I prak­sis har skil­let liten betyd­ning. Et foto­gra­fisk bil­de er ver­net i foto­gra­fens leve­tid og 15 år etter utlø­pet av foto­gra­fens døds­år, men uan­sett minst 50 år etter utlø­pet av det år bil­det ble tatt. Hvis foto­gra­fen er ukjent, er det ver­net i 50 år etter utlø­pet av det år bil­det ble laget. Et foto­gra­fisk verk er ver­net i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­res døds­år. Per i dag, 2022, vil foto­gra­fis­ke verk av foto­gra­fer som døde i 1951 eller tid­li­ge­re være fri. Foto­gra­fis­ke bil­der tatt i 1971 eller tid­li­ge­re vil være frie hvis de er tatt av foto­gra­fer som døde i 2006 eller tid­li­ge­re. Foto­gra­fen Ansel Adams døde i 1984. Hvis vi skul­le reg­ne hans bil­der som foto­gra­fis­ke bil­der og ikke foto­gra­fis­ke verk, vil bil­der tatt i 1971 eller tid­li­ge­re være frie. Reg­nes de som foto­gra­fis­ke verk vil de være ver­net fram til 1. janu­ar 2055. Han har sik­kert også tatt noen bil­der som ikke er vel­lyk­ket, men hol­der vi oss til hans offent­lig­gjor­te bil­der, er i alle fall ikke jeg i tvil om at det er foto­gra­fis­ke verk. Den frans­ke foto­gra­fen Henri Car­ti­er-Bres­son døde i 2004, alt­så for mer enn 15 år siden, så vi kan gjø­re den sam­me øvel­sen med ham. Hans bil­der er på en måte vans­ke­li­ge­re å plas­se­re, for han var en foto­graf som fikk “snap shots” til å bli stor kunst. Også hans offent­lig­gjor­te bil­der vil jeg anse som foto­gra­fis­ke verk.

De typis­ke por­tret­ter som bedrif­ter leg­ger ut som “presse­bil­der”, som en del av sin egen pre­sen­ta­sjon, vil stort sett være foto­gra­fis­ke bil­der. Når bil­de­ne er tatt av pro­fe­sjo­nel­le foto­gra­fer er det stort sett greit hånd­verk, men ikke noe mer. 

Et foto­gra­fisk verk vil, i mot­set­ning til et foto­gra­fisk bil­de, også være ver­net mot etter­gjø­ring (pla­giat). Det har nep­pe sær­lig betyd­ning for foto­gra­fi­er, i alle fall ikke for por­tret­ter. Hvis jeg skul­le for­sø­ke å etter­gjø­re Mor­ten Krog­volds por­tret­ter når jeg tar bil­der av per­soner, så vil­le jeg nep­pe lyk­kes. Jeg kan selv­føl­ge­lig vel­ge svart/hvitt, som han stort sett arbei­der med. Jeg kun­ne vel­ge å bru­ke film og ikke digi­talt kame­ra, even­tu­elt også en Has­sel­blad, om jeg had­de tatt meg råd til det. Men vir­ke­lig gode por­tret­ter hand­ler i stor grad om kom­mu­ni­ka­sjon mel­lom foto­gra­fen og den por­tret­ter­te, og der er nok Mor­ten Krog­vold vel­dig mye bed­re enn meg. 

Gene­relt vil det være bort­kas­tet tid å vur­de­re om et foto­gra­fi er et foto­gra­fisk verk eller et foto­gra­fisk bil­de. Vi får ikke alle opp­lys­nin­ger i den aktu­el­le saken. Men hvis vi for­ut­set­ter at bil­de­ne ikke er tatt i 1971 eller tid­li­ge­re, av en foto­graf som døde i 2006 eller tid­li­ge­re, har det abso­lutt ingen betyd­ning i den­ne saken. Hvis man har brukt et gam­melt foto­gra­fi, som vil være fritt hvis det er et foto­gra­fisk bil­de, men ver­net hvis det er et foto­gra­fisk verk, kan det være et poeng. Men gene­relt er det bed­re å behand­le det som et foto­gra­fisk verk, frem­for å bru­ke tid og even­tu­elt pen­ger til å enga­sje­re en advo­kat for å vur­de­re vans­ke­li­ge grensespørsmål.

Men når vi først er inne på det­te: Opp­havs­rett, og alt­så vern for foto­gra­fis­ke verk er for­ank­ret i inter­na­sjo­na­le kon­ven­sjo­ner og EU-direk­ti­ver. Jeg har nevnt Ansel Adams og Henri Car­ti­er-Bres­son. Hvis deres foto­gra­fi­er skal reg­nes som foto­gra­fis­ke verk, vil de være ver­net i Nor­ge etter Nor­ges for­plik­tel­ser etter inter­na­sjo­nal rett. Foto­gra­fis­ke bil­der er ikke regu­lert inter­na­sjo­nalt på til­sva­ren­de måte. Så om vi skul­le kom­me til at noen av de nevn­te foto­gra­fers bil­der er foto­gra­fis­ke bil­der, og ikke foto­gra­fis­ke verk, vil de ikke være ver­net i Nor­ge, uten at jeg utdy­per begrun­nel­sen for det. Om ikke en dom­stol skul­le kom­me til å se bort fra at reg­le­ne ikke gjel­der uten­lands­ke foto­gra­fer, slik Høy­este­rett gjor­de når det gjaldt ret­ten til eget bil­de i saken HR-2009–2318‑A Andy Finch. Hel­ler ikke det går jeg nær­me­re inn i.

Høy­este­rett har kon­klu­dert med at VG ikke kun­ne bru­ke bil­de­ne i med­hold av den gene­rel­le sitat­re­ge­len i åvl § 29, men at de kun­ne bru­ke dem etter tvangs­li­sens­re­ge­len i åvl § 36 annet ledd. Uan­sett hvil­ket retts­grunn­lag man støt­ter seg på, så er resul­ta­tet at VG had­de rett til å bru­ke bil­de­ne. Det spørs­må­let som gjen­står er om de må beta­le for bru­ken, eller ikke. Sitat­re­ge­len i åvl § 29 er en fri­bruks­re­gel, som bettyr at man ver­ken behø­ver å inn­hen­te sam­tyk­ke eller å beta­le veder­lag for bru­ken. Åvl § 36 annet ledd er en tvangs­li­sens­be­stem­mel­se, som betyr at man ikke tren­ger å inn­hen­te sam­tyk­ke, men må beta­le veder­lag for bruken.

For at man skal kun­ne site­re lov­lig etter åvl § 29 må det som site­res set­tes inn i en sam­men­heng. Det enk­le er at man skri­ver om det som site­res. Man kan ikke bru­ke et sitat som illust­ra­sjon eller blikk­fang. Men det­te er i seg selv et stort og vans­ke­lig tema, som jeg ikke skal gå ned i.

Adgan­gen til å site­re bil­der etter åvl § 29 er gans­ke sne­ver. Litt kort kan man si at en gjen­gi­vel­se av et helt bil­de ofte vil være mer enn hva som vil være til­latt etter sitat­re­ge­len, og gjen­gi­vel­se av utsnitt av bil­der kan være en kren­ken­de gjen­gi­vel­se som stri­der mot de ide­el­le ret­tig­he­ter etter åvl § 5. Det sis­te kan kan­skje modi­fi­se­res noe. Hvis man skal site­re i med­hold av åvl § 29 må det skje “i sam­svar med god skikk”. Et av ele­men­te­ne i den vur­de­rin­gen er at gjen­gi­vel­sen skal være lojal. I det lig­ger ikke at sen skal være snill og vel­vil­lig, men at den skal gi et dek­ken­de inn­s­trykk av det som site­res. Det kan nok ten­kes å være et områ­de mel­lom en gjen­gi­vel­se som kren­ker ide­el­le ret­tig­he­ter og det som er “i sam­svar med god skikk”, men det går jeg ikke nær­me­re inn på. Men det fin­nes situa­sjo­ner hvor det må være greit å gjen­gi deler av bil­der. Jeg bru­ker gjer­ne Vebjørn Sand som eksem­pel. Han ertet en gang på seg kunst-Nor­ge ved å hev­de at moder­nis­tis­ke kunst­ne­re ikke er i stand til å teg­ne en hånd. Jeg tok noen utsnitt med hen­der fra noen av Vebjørn Sands bil­der, som en illust­ra­sjon av hvor­dan han selv maler hen­der. Det­te mener jeg vi kan gjø­re i med­hold av den gene­rel­le sitatregelen.

I den aktu­el­le saken har VG brukt bil­de­ne i sam­men­set­nin­ger, blant annet ved at man har satt por­tret­te­ne på dress­kled­de krop­per. Det kan set­tes et spørs­måls­tegn ved om det er lojal bruk av bil­de­ne, og om det kan ha betyd­ning for vur­de­rin­gen av om bru­ken var i sam­svar med god skikk, eller ikke.

Et spørs­mål som ret­ten ikke tar stil­ling til, og som det kun­ne ha vært inter­es­sant å få avklart, er bru­ken av såkal­te “presse­bil­der”. Da mener jeg bil­der som bedrif­ter, offent­li­ge insti­tu­sjo­ner mm gjør til­gjen­ge­lig for bruk i media, og alt­så ikke tra­di­sjo­nel­le presse­fo­to­gra­fi­er. I dom­mens avsnitt 88 gien­gis bl.a. føl­gen­de fra ting­ret­tens avgjø­rel­se, som har fått til­slut­ning fra lagmannsretten:

De er helt typis­ke eksemp­ler på sli­ke bil­der som advo­ka­ter bru­ker på egne nett­si­der for å pro­fi­le­re seg og firmaet.”

Det­te drøf­tes i til­knty­ning til spørs­må­let om kilde­an­gi­vel­se og navn­gi­vel­se av foto­gra­fen. Det spørs­må­let som ikke behand­les er hvor­vidt det å pub­li­se­re sli­ke bil­der som en del av bedrifts­pro­fi­le­rin­gen på net­tet, må anses som et impli­sitt sam­tyk­ke til å bru­ke bil­de­ne i pres­sen. Jeg mener at bli­der lagt ut på den­ne måten må media fritt kun­ne gjen­gi, basert på impli­sitt sam­tyk­ke. Da er det ver­ken nød­ven­dig å påbe­ro­pe seg sitat­re­ge­len i åvl § 29 eller tvangs­li­sens­be­stem­mel­sen i åvl § 36 annet ledd. Sli­ke bil­der bør kun­ne bru­kes fritt, uten at det beta­les veder­lag. Bruk av sli­ke bil­der kan ikke være begren­set til bruk i sam­men­hen­ger som de som har gjort bil­de­ne til­gjen­ge­lig stil­ler seg posi­ti­ve til.

I den utstrek­ning jeg har vært med på sli­ke bil­der, har avta­len med foto­gra­fen vært at opp­drags­gi­ver har rett til fritt å gjen­gi bil­de­ne og til å gi and­re rett til å gjen­gi bil­de­ne. Jeg har ikke vært så involvert i selve avtale­inn­gå­el­sen at jeg kjen­ner detal­jer i den­ne, men jeg antar at en foto­graf da får betalt for å gi fra seg såpass omfat­ten­de rettigheter.

En opp­ha­ver har etter åvl § 5 krav på å bli navn­gitt, “slik som god skikk til­si­er såfremt navn­gi­vel­se er prak­tisk mulig”. Jeg kan vans­ke­lig ten­ke meg situa­sjo­ner hvor god skikk skul­le til­si at opp­ha­ver skal navn­gis, selv om navn­gi­vel­se ikke er prak­tisk mulig, men det spørs­må­let får lig­ge. Et mini­mums­vil­kår er at det er opp­gitt hvem foto­gra­fen er. Det er ikke all­tid opp­gitt når bil­der leg­ges ut som en del av en bedrifts­pre­sen­ta­sjon. Utgangs­punk­tet er at en opp­ha­ver ikke kan fra­skri­ve seg ret­ten til navn­gi­vel­se “med mind­re det gjel­der en bruk av ver­ket som er avgren­set etter art og omfang”. At man fra­skri­ver seg en slik rett når det gjel­der bestem­te bil­der, må lig­ge innen­for det man kan gjøre. 

I åvl § 25 annet ledd står bl.a. føl­gen­de om bruk av verk i med­hold av bestem­mel­se­ne i kapit­tel 3, som inklu­de­rer både sitat­be­stem­mel­sen og tvangs­li­sens­be­stem­mel­sen for bruk i pressen:

Når et verk gjen­gis offent­lig etter reg­le­ne i det­te kapit­let, kan det skje i det omfang og i den skik­kel­se for­må­let kre­ver. Ver­kets karak­ter må ikke for­and­res eller for­rin­ges. Kil­den skal all­tid angis slik som god skikk tilsier.”

Kilde­an­gi­vel­se er noe mer enn navn­gi­vel­se. Hvis noen skul­le site­re noe jeg har skre­vet, er kra­vet om navn­gi­vel­se opp­fylt om man f.eks. skri­ver noe slik: “Olav Tor­vund skri­ver …”. Hvis man skal angi kil­den, da skal man ikke bare opp­gi at jeg har skre­vet det, men også hvor det er hen­tet fra. I dom­mens avsnitt 89 står det:

Kra­vet om kredi­te­ring kan imid­ler­tid ikke tol­kes så strengt at det vil mot­vir­ke under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk. Like fullt kun­ne VG i den­ne saken med for­del gått len­ger i å opp­gi hvor foto­gra­fi­ene er hen­tet fra, uten at det vil­le gått på bekost­ning av for­må­let med artiklene.”

Noe av det som etter min vur­de­ring er vik­tig i dom­men, er at Høy­este­rett sier at VGs omta­le må opp­fyl­le vil­kå­ret om “dags­hen­ding”. Høy­este­rett viser til prak­sis fra EU-dom­sto­len, og skri­ver i avsnitt 61:

Dom­sto­len tol­ker alt­så begre­pet «cur­rent event» slik at det er til­strek­ke­lig at repor­ta­sjen har all­menn nyhets­in­ter­es­se på det tids­punkt den pub­li­se­res. EU-dom­sto­len kre­ver her ikke at det skal være tids­nød knyt­tet til å inn­hen­te samtykke.”

Det­te åpner for at man kan gjen­gi bil­der i med­hold av tvangs­li­sens­be­stem­mel­sen i åvl § 36 annet ledd i under­sø­ken­de jour­na­lis­tikk som ikke er knyt­tet til akut­te, ytre nyhets­hen­del­ser. Saker som VGs omta­le av advo­kat­fir­ma­et Rog­stad blir en dags­hen­ding i det øye­blikk saken offent­lig­gjø­res og for­hol­de­ne avslø­res. Noe annet vil­le etter min vur­de­ring være en uak­sep­ta­bel inn­skren­king av ytrings- og pressefriheten. 

Her kan det leg­ges til at dagens medie­vir­ke­lig­het gjør at “dags­hen­ding” får en litt annen betyd­ning enn hva det had­de før. I papir­al­de­ren var gårs­da­gens avis i prak­sis gans­ke util­gjen­ge­lig his­to­rie alle­re­de dagen etter at den var utgitt. TV-nyhe­ter var borte når sen­din­gen var avslut­tet. Nå blir gårs­da­gens og fjor­årets “dags­hen­din­ger” lig­gen­de ute i alle fall i lang, om enn ikke evig tid. Som nevnt inn­led­nings­vis har VG en sam­le­side med dis­se artik­le­ne, inklu­dert de omstrid­te bildene.

I avsnitt 67 viser Høy­este­rett til Men­neske­retts­dom­sto­lens prak­sis, hvor det leg­ges vekt på om pub­li­se­rin­gen bidrar til den debatt av offent­lig inter­es­se. Uten å gå nær­me­re inn på det­te, kan det ikke være i tvil om at VGs avslø­rin­ger og omta­le av advo­kat­fir­ma­et Rog­stad har skapt og bidratt til en debatt av bety­de­lig offent­lig interesse.

I avsnit­te­ne 92 og 93 drøf­tes for­hol­det til EMK artik­kel 10

(92) VG og parts­hjel­pe­ren har anført at veder­lags­kra­vet etter rege­len om dags­hen­din­ger i
§ 36 and­re ledd vil kun­ne ha en ned­kjø­len­de effekt ved at det leg­ger hind­rin­ger i vei­en for
medias dek­ning av saker av sam­funns­mes­sig betyd­ning – og der­ved kan kom­me i kon­flikt
med EMK artik­kel 10 om ret­ten til infor­ma­sjons- og ytringsfrihet.

(93) Til det­te skal jeg bemer­ke at tvangs­li­sen­sen er begrun­net i et bevisst lovgiverstandpunkt.”

VG har i sine anførs­ler, dom­men avsnitt 31, sagt at gjengs pris for sli­ke bil­der er 415 kr per bil­de. Det­te er ikke nær­me­re drøf­tet i dom­men. Van­lig fri­lans­sats for foto­gra­fi­er er på rundt 3000 kr per bil­de, så hvor tal­let 415 kr er hen­tet fra, vet jeg ikke. Men i alle fall for et medie­hus som VG vil det nep­pe vir­ke sær­lig ned­kjø­len­de om de må beta­le 415 kr per bil­de. For mind­re res­surs­ster­ke medi­er, kan det nok ha betydning. 

At det er et bevisst lov­gi­ver­stand­punkt, er ikke et tungt­vei­en­de argu­ment når det gjel­der for­hol­det til EMK. EMK set­ter gren­ser hva slags lover som kan ved­tas, og da er lov­gi­vers egne vur­de­rin­ger og valg ikke avgjørende. 

Avslut­nings­vis ven­der jeg til­ba­ke til åvl § 36, og gjen­gir dens førs­te og annet ledd:

Et verk som inn­går i en dags­hen­ding kan ved medias omta­le av dags­hen­din­gen gjen­gis i sam­svar med god skikk og i den utstrek­ning for­må­let betinger.

Også et offent­lig­gjort kunst­verk, offent­lig­gjort foto­gra­fisk verk eller offent­lig­gjort film­verk som har til­knyt­ning til dags­hen­din­gen uten å inn­gå i den, kan på sam­me vil­kår som i førs­te ledd gjen­gis mot veder­lag. Det­te gjel­der ikke verk som er skapt i ervervs­virk­som­het med hen­blikk på gjen­gi­vel­se i media.”

Hvis et verk inn­går i en dags­hen­ding, gir førs­te ledd en fri­bruks­be­stem­mel­se, mens and­re ledd gir en tvangs­li­sens. Da må dags­hen­din­gen knyt­te seg til ver­ket, eller even­tu­elt det foto­gra­fis­ke bil­det. Jeg bru­ker gjer­ne Odd Nerd­rum og Vebjørn Sand som eksemp­ler her. De er beg­ge flin­ke til å ska­pe medie­opp­merk­som­het rundt seg selv og sine bil­der, og det er man­ge til­fel­ler hvor nett­opp ver­ke­ne er sen­tra­le i dags­hen­din­gen. I den aktu­el­le saken var det advo­kat­fir­ma­ets virk­som­het og orga­ni­se­ring som utgjor­de dags­hen­din­gen, ikke bil­de­ne som var brukt til å illust­re­re artiklene. 

Men nå som Høy­este­rett har kom­met med sin dom om bil­led­bru­ken, da er bil­de­ne sen­tra­le i den­ne dags­hen­din­gen. Så ved omta­le av den­ne saken, vil bil­de­ne fritt kun­ne gjen­gis etter førs­te ledd, uten at det må beta­les vederlag.

Høy­este­rett har opp­he­vet lag­manns­ret­tens dom, som ga VG med hold og fri­fant dem for kra­vet fra advo­kat­fir­ma­et Rog­stad. Det betyr at saken må til­ba­ke til Bor­gar­ting lag­manns­rett, som må avsi ny dom basert på at VG had­de rett til å bru­ke bil­de­ne i med­hold av tvangs­li­sens­be­stem­mel­sen i åvl § 36 annet ledd. De spørs­må­le­ne som står åpne er hvor mye VG må beta­le, og saks­om­kost­nin­ger. Jeg er ikke godt nok opp­da­tert når det gjel­der sivil­pro­sess til å si om VG også kan trek­ke inn “impli­sitt sam­tyk­ke”, hvis det tid­li­ge­re ikke har vært påberopt.

Noe av det jeg sær­lig rea­ger­te på da saken ver­ser­te ved lave­re dom­sto­ler, var kra­ve­nes stør­rel­se. For lag­manns­ret­ten krev­de advo­kat­fir­ma­et Rog­stad til sam­men 1,7 mill i erstat­ning og 360 000 i opp­reis­ning. De har basert seg på at det er 18 bil­der som er pub­li­sert 182 gan­ger, og har basert seg på 6 000 kr per bil­de. 6 000 kr er anta­ge­lig­vis basert på en fri­lans­sats på 3 000 kr per bil­de. Når de kom­mer til 6 000 kr per bil­de, er det sann­syn­lig­vis basert på at man etter åvl § 81 annet ledd kan kre­ve det dob­belte av rime­lig veder­lag for bru­ken ved ulov­lig bruk. Når VG har fått med­hold i at de had­de rett til å pub­li­se­re bil­de­ne etter åvl § 36 annet ledd, vil det ikke være aktu­elt å kre­ve dob­belt beta­ling etter den­ne bestem­me­slen. Da er det et spørs­mål om veder­lag for lov­lig bruk.

Ved pub­lisei­rng av et enkelt bil­de uten sam­tyk­ke, er det ikke uri­me­lig å ta utgangs­punkt i van­lig fri­lans­sats. Det synes å være en gans­ke etab­lert prak­sis, også at man kre­ver dob­belt sats ved ulov­lig bruk, alt­så 6 000 kr for et bil­de. Noen kre­ver også tre gan­ger fri­lans­sat­sen når foto­gra­fen ikke er navn­gitt. Om det er en prak­sis som har fes­tet seg, vet jeg ikke.

Men det man har krav på er rime­lig veder­lag. Det frem­står ikke som rime­lig veder­lag å kre­ve det­te for hvert av 18 “presse­bil­der”, og i alle fall ikke å mul­ti­pli­se­re det med 182 basert på at bil­de­ne er pub­li­sert 182 gan­ger. <edit>Hvordan de har reg­net seg fram til veder­lags­kra­vet på 1,7 mill, frem­går ikke av noen av dom­me­ne. Hvis vi reg­ner 6000*18*182 blir resul­ta­tet ca 19,7 mill, så de har i alle fall redu­sert kra­vet i for­hold til det. Men fort­satt er det etter min vur­de­ring hin­si­des hva som er rime­lig veder­lag for slik billedbruk.</edit>

I sin begrun­nel­se viser avo­kat­fir­ma­et Rog­stad til at “artik­le­ne har med­ført bety­de­li­ge pro­ble­mer både for fir­ma­et og for de ansat­te”. Kri­tisk omta­le må de fin­ne seg i. Jeg går ikke inn i en ære­kren­kel­ses­vur­de­ring. Men så len­ge VG har hatt godt kilde­grunn­lag og har behand­let saken på jour­na­lis­tisk for­svar­lig måte, kan de ikke kre­ve noe for det. I avsnitt 72 sier Høy­este­rett at “fun­dert på for­svar­lig jour­na­lis­tisk arbeid og
et til­freds­stil­len­de fak­ta- og kilde­grunn­lag”. Det er påvist en fakta­feil, som VG har ret­tet opp. De advo­kat­fir­ma­et Rog­stad kan kre­ve veder­lag for er bil­led­bru­ken, ikke at en neg­a­tiv opp­merk­som­het rundt fir­ma­ets orga­ni­se­ring og virk­som­het, har ska­det firmaet. 

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 21. etappe: Verona (Cronometro delle Colline Veronese)

Så ble det ende­lig en etap­pe slik i alle fall jeg håpet på. Et brudd, og for Ales­san­d­ro Covi holdt det helt inn. Og sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne angrep hver­and­re opp den sis­te stig­nin­gen. Jay Hind­ley gikk sei­ren­de ut av den kam­pen. Richard Cara­paz tap­te nok årets giro på den etap­pen. Hvis Jay Hind­ley ikke har uhell på den avslut­ten­de tempo­etap­pen, da taper han ikke et minutt og 25 sekunder.

Så skal det hele avgjø­res på den avslut­ten­de tempo­etap­pen. I Giro d’I­ta­lia er det som regel ikke avgjort før sis­te etap­pe er syk­let, i mot­set­ning til Tour de Fran­ce, hvor avslut­nings­etap­pen i prak­sis er en para­de inn til Paris, som er en av de vir­ke­li­ge pre­sti­sje­etap­pe­ne for spur­ter­ne. Dagens tempo­etap­pe er gans­ke kort, 17,4 km. Men ryt­ter­ne skal opp på en høy­de og ned igjen. Den går opp til 301 meter, og den er kate­go­ri­sert som fjer­de­ka­te­go­ri. En ting er å syk­le en tempo­etap­pe tid­lig i en grand tour. Det er noe helt annet å syk­le en tem­po etter først å ha syk­let 20 etapper.

For de fles­te ryt­ter­ne som er igjen, er det­te en etap­pe uten betyd­ning. De kjem­per ikke om noen plas­se­rin­ger i sam­men­dra­get og har ingen ambi­sjo­ner om etappe­sei­er. På tempo­etap­per er hver ryt­ter over­latt til seg selv. Kap­tei­ne­ne får ikke hjelp av sine hjelpe­ryt­te­re, og hjelpe­ryt­ter­ne har ingen å hjel­pe. Så det hand­ler om å gjen­nom­føre med en viss stil. Kom­men­ta­to­re­ne på Euro­sport sier at det­te er en etap­pe som bør pas­se Tobias Foss. Vi får håpe at de har rett. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2022. 21. etap­pe: Vero­na (Cro­no­me­tro del­le Col­line Verone­se)

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 20. etappe: Belluno — Marmolada (Passo Fedaia)

Det ble en litt mer­ke­lig etap­pe i går, og den ble mind­re spen­nen­de enn jeg had­de ven­tet. Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne var tyde­lig­vis bare opp­tatt av hver­and­re, uten å bry seg om de som gikk i brudd. Jeg var like­vel over­ras­ket over at brud­det fikk så mye tid. Opp­lø­pet var gans­ke mer­ke­lig, og var åpen­bart ikke planl­lagt med tan­ke på at det kun­ne bli en spurt på en slik etap­pe. Men nå har vi sett spurt på i alle fall to toppav­slut­nin­ger i årets Giro, så det er noe de må plan­leg­ge for at kan skje, også på den­ne type etap­per. Det ble en uryd­dig avslut­ning. Men det var vel Ales­san­d­ro Tonel­li som sa det omtrent slik etter mål­gang: Vi vis­te at svin­gen var der, og at førs­te mann rundt svin­gen vil­le vin­ne. Og det Kouen Bou­w­man, men en tyde­lig mis­for­nøyd Mauro Schmid på and­re plass. 

I dag er det nok en hard fjell­e­tap­pe. Pas­so Pordoi er årets Cima Coppi, det høy­es­te punk­tet i årets Giro, på 2239 meter. Etap­pen avslut­tes på top­pen av Pas­so Fedala. De sis­te 6 km er det en gjen­om­snitt­lig stig­ning på 12%, med 18% på det brat­tes­te. Her kom­mer det til å bli kamp mel­lom klat­rer­ne, for å vin­ne mest mulig tid før den avslut­ten­de tempo­etap­pen i mor­gen. Jeg har ikke god nok over­sikt over hvor gode de tre leden­de ryt­ter­ne er på tempo­etap­per. Skjønt den avslut­ten­de tempo­etap­pen er bare på 17,4 km, så det er gren­ser for hvor mye man kan vin­ne eller tape på en slik etap­pe. Og den går opp og så ned igjen, så det er ikke en helt typisk tempo­etap­pe. De som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner bør angri­pe i dag. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2022. 20. etap­pe: Bell­uno — Mar­mo­la­da (Pas­so Feda­ia)

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 19. etappe: Marano Lagunare — Santuario di Castelmonte

Det er all­tid mor­somt når et brudd lyk­kes og går inn. I går trod­de jeg hoved­fel­tet had­de kon­troll. De vir­ket så fast bestemt på ikke å gi brud­det for mye tid. Da brud­det had­de under tre minut­ter på top­pen av Muro di Ca’ del Poggio, reg­net jeg med at hoved­fel­tet had­de kon­troll. Men det ble kjørt fin lag­tem­po i brud­det, og de gjor­de ikke den van­li­ge fei­len å spil­le mot hver­and­re da det begyn­te å bli kort igjen til mål. Det ser ut som om ryt­ter­ne i brud­det ikke bare var de ster­kes­te, men også de smar­tes­te på den­ne etap­pen. De had­de en plan, og holdt seg til den. Jeg site­rer fra opp­sum­me­rin­gen i Cycling Weekly:

The quar­tet were care­ful not to put too much time into the pelo­ton, to not spook them into cha­sing too ear­ly, but also main­tai­ned a gap that was pos­sib­le to succe­ed from. In a way, they lul­led the cha­sers into a fal­se sen­se of security; let them think that the­re was always time to catch them. By the time they had rea­lised they nee­ded to work hard, it was too late.”

Med Joao Almei­da ute (pga covid-19), er det nå tre som har en rea­lis­tisk mulig­het til å ta hjem sam­men­lagt­sei­e­ren. Med nes­ten seks minut­ter må det en kom­bi­na­sjon av uhell og et under til om Vin­cen­zo Nibali skal kun­ne vin­ne det­te. Men mel­lom lede­ren Richard Cara­paz og Mikel Lan­da på tred­je plass, skil­ler det et minutt og fem sekun­der. Den ledel­sen er ikke trygg. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2022. 19. etap­pe: Mara­no Lagu­na­re — San­tua­rio di Cas­tel­mon­te

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 18. etappe: Borgo Valsugana — Treviso

Det ble en spen­nen­de etap­pe i går. Det er mor­somt når unge folk mar­ke­rer seg. Jeg hei­et len­ge på Gijs Leem­reize. Men San­tia­go Bui­tra­go var også en ung­dom og et fore­lø­pig gans­ke ube­skre­vet blad. Det­te er nok ryt­te­re vil få se mer til i frem­ti­den. Det var også mor­somt å se Mathiesu van der Poels fris­ke sat­sing, selv om det bare holdt til 12. plass. Joao Almei­da tap­te tid i sam­men­dra­get. Men fort­satt skil­ler det tre sekun­der mel­lom Richard Cara­paz og Jai Hind­ley, mens Mike Lan­da lig­ger omtrent et minutt bak lede­ren. Så intet er avgjort.

Dagens etap­pe går for det mes­te ned­over, og er gans­ke kort til å være en så flat etap­pe, 156 km. Det er noen mind­re stig­nin­ger. Den sis­te, Muro di Ca’ del Poggio en fjer­de­ka­te­go­ri er kort, bare en drøy kilo­me­ter med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 12,3%. Men den har stig­nin­ger på opp til 19%, så her kan nok noen for­sø­ke rive seg løs. Men noen ordent­lig him­mel­sprett, blir det nok ikke på den­ne top­pen. Her­fra går det stort sett ned­over og avslut­nin­gen er helt flat. Det­te er sis­te mulig­het for spur­ter­ne, om de ikke taper for mye opp den sis­te stigningen. 

Etap­pen avslut­tes med en run­de inne i Tre­vi­so. I beskri­vel­sen står det at den skal syk­les en gang, men jeg synes det ser ut som om den skal syk­les en og en halv gang. Avslut­nin­gen er flat. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2022. 18. etap­pe: Bor­go Val­su­ga­na — Tre­vi­so

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 17. etappe: Ponte di Legno — Lavarone

Det er all­tid fint når en som har vært nes­ten fle­re gan­ger, ende­lig kla­rer å vin­ne, slik Jan Hirst gjor­de i går. Og det var en flott sei­er, hvor han slet seg løs i en av bak­ke­ne. Det er tett i kam­pen om sam­men­lagt­sei­e­ren, med under et minutt mel­lom førs­te og fjerdemann. 

Det­te er en etap­pe som star­ter med en klat­ring, og der­et­ter er det stort sett utfor­kjø­ring i rundt 70 km, før det igjen begyn­ner å stige. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2022. 17. etap­pe: Pon­te di Legno — Lava­ro­ne

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 16. etappe: Saló — Aprica (Sforzato Wine Stage)

Det ble en over­be­vi­sen­de sei­er til Giulio Ciccone søn­dag. Den helt sto­re dra­ma­tik­ken ble det ikke på den etappen.

Det er ingen myk start etter den sis­te hvile­da­gen. Etap­pen er lang, 202 km, og ryt­ter­ne skal over tre første­ka­te­go­ri stig­nin­ger, hvor­av den sis­te er gans­ke nær mål. Stig­nin­gen begyn­ner alle­re­de fra start. 

Det er all­tid inter­es­sant å se hvem som star­ter etter sis­te hvile­da­gen i Giro d’I­ta­lia. Spur­ter­ne har én mulig­het til for å få en etappe­sei­er, på etap­pe 18. Den sis­te uken i Giro d’I­ta­lia plei­er å være en hel­ve­tes­uke, domi­nert av har­de fjell­e­tap­per. På en etap­pe som i dag er spur­ter­ne sjanse­løse, det er et spørs­mål om de kom­mer til mål innen­for tids­gren­sen. De vil hel­ler ikke være i stand til å hjel­pe sine kap­tei­ner, og lag som ikke er satt opp som rene spurt­lag vil ikke prio­ri­te­re å hjel­pe sine spur­te­re på en etap­pe som i dag. De som kon­kur­re­rer om den cycla­men­far­ge­de poeng­trøy­en må full­fø­re for å kun­ne vin­ne den kon­kur­ran­sen. Så Arnaud Dema­re vil nok sat­se på å full­fø­re, og laget hans vil hjel­pe ham. Det er all­tid en viss mulig­het for at den som leder den­ne kon­kur­ran­sen vil bry­te eller kom­me uten­for tids­gren­sen. De som lig­ger bak må også full­fø­re om de skal kun­ne ryk­ke opp hvis lede­ren ikke full­fø­rer. Mark Caven­dish lig­ger langt bak Arnaud Dema­re i poeng, men hvis Dema­re ikke full­fø­rer, ryk­ker Caven­dish opp. Vi får se hvem som duk­ker opp til start, og hvem som fullfører.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2022. 16. etap­pe: Saló — Aprica (Sforzato Wine Sta­ge)

Print Friendly, PDF & Email

Hvorfor håndhever ikke Bymlijøetaten at det er “all stans forbudt” i sykkelfelt?

Alle som vil se, vet at Bymiljø­eta­ten ikke hånd­he­ver at det er “all stans for­budt” i syk­kel­felt, og at de ald­ri har gjort det — bort­sett fra noen tids­be­gren­se­de stunt når klage­stor­men har blitt for sterk. 

Avi­sa Oslo inn­hen­tet føl­gen­de over­sikt over utskrev­ne par­ke­rings­ge­byr for uli­ke over­tre­del­ser i 2021.

Gebyr for ulov­lig parkering/stans i syk­kel­felt er ikke en gang med på lis­ten. Alle som fer­des i byen kan se at stans/parkeirng av bil i syk­kel­felt er meget utbredt. 

Den såkal­te “syk­kel­sat­sin­gen” i Oslo får liten eller begren­set ver­di når Bymiljø­eta­ten ikke hånd­he­ver “all stans for­budt” i syk­kel­felt. Når det ikke skri­ves ut fle­re geby­rer for det­te, viser det at Oslos bybe­tjen­ter ikke gjør job­ben sin.

Fle­re syk­kel­felt har gjort pro­ble­met enda større.

Jeg fin­ner bare to mulig for­kla­rin­ger på at det har blitt slik.

  • Den ene muli­ge for­kla­rin­gen er at nær alle bybe­tjen­ter har en hjerne­ska­de som gjør dem ute av stand til å se at det stå biler i syk­kel­felt. Det fin­nes en form for men­tal blind­het som gjør at det er vis­se ting man er ute av stand til å “se”, selv om det ikke er noen galt med synet. Den som vil vite mer om det­te feno­me­net kan f.eks. lese Oli­ver Sacks: “The Man Who Mis­to­ok His Wife for a Hat”. Men i det jeg har lest om det­te feno­me­net har jeg ald­ri sett noen refe­ran­ser til til­stan­der hvor noen er ute av stand til å se par­ker­te biler, eller syk­kel­felt, eller en kom­bi­na­sjon av det­te. Hvis en slik hjerne­ska­de skul­le være så utbredt blant byens bybe­tjen­ter, vil­le det være en medi­sinsk sensasjon. 
  • Den and­re muli­ge for­kla­rin­gen er at de aksep­te­rer at bilis­ter tar seg til ret­te og okku­pe­rer syk­kel­felt for hen­set­ting av sine biler. Jeg hol­der det­te for mest sann­syn­lig, og det­te bur­de det også være gans­ke enkelt å gjø­re noe med.

Ver­ken tid­li­ge­re byråd for bymil­jø, Lan Marie Berg eller nåvæ­ren­de byråd Sirin Stav har vist noen vil­je til å ta tak i problemet. 

Vara­ord­fø­rer Abdul­lah Alsabe­ehg (Ap) sa til Avi­sa Oslo at Oslo ikke tren­ger moral­po­li­ti på syk­kel. Det er ikke så vans­ke­lig å være enig i det. Det Oslo tren­ger er en bymiljø­etat og et poli­ti som gjør job­ben sin. Så len­ge de ikke gjør det, må de reg­ne med at and­re for­sø­ker å ta tak i pro­ble­met som best de kan. Det er en dår­lig løs­ning, men så mye annet kan man ikke gjø­re når Oslo kom­mu­ne og poli­ti­et svikter.

I Aften­pos­ten kun­ne vi lese føl­gen­de over­skrift: “Rekord­man­ge bøter for par­ke­ring i syk­kel­felt. Det­te er reg­le­ne”. I artik­ke­len kan vi lese:

Bare i janu­ar og febru­ar i år ble det gitt 658 geby­rer for par­ke­ring i syk­kel­felt i hoved­sta­den, viser tall fra Bymiljø­eta­ten i Oslo kom­mu­ne. Det er mer enn en tredje­del av antal­let geby­rer som ble skre­vet ut i hele fjor.”

En sterk pro­sent­vis økning fra nes­ten ingen ting er fort­satt nes­ten ingen ting. Hvis det­te er en tre­del av antal­let geby­rer som ble skre­vet ut i fjor, til­si­er det at det mak­si­malt ble skre­vet ut ca 1800 sli­ke geby­rer i fjor, eller litt under fem geby­rer per dag. Det er litt over 1/40 av antal­let geby­rer som skri­ves ut til det som Bymiljø­eta­ten åpen­bart prio­ri­te­rer på topp: Bilis­ter som har par­kert på områ­der regu­lert til par­ke­ring, men som har betalt for kor­te­re tid enn de er par­kert, eller even­tu­elt ikke har betalt i det hele tatt. Sagt på en litt annen måte: Bymiljø­eta­ten prio­ri­te­rer å gebyr­leg­ge bilis­ter som har betalt for lite, men ikke hind­rer tra­fikk, frem­for langt mer alvor­li­ge brudd hvor de hind­rer tra­fik­ken og ska­per far­li­ge situa­sjo­ner.

Twit­ter har det vært hev­det føl­gen­de:

I føl­ge Bymiljø­eta­ten selv vil de i sli­ke til­fel­ler opp­ly­se sjå­før om at de står ulov­lig, men ikke skri­ve ut gebyr. Det betyr at selv om du har maks uflaks og en bybe­tjent kom­mer for­bi akku­rat mens du står der, så får det ingen konsekvenser.”

Det er ikke gitt noen kil­de for det­te, så jeg kan ikke gå god for påstan­den. Vi kan også lese at bybe­tjen­te­ne gir bilis­te­ne val­get mel­lom å flyt­te bilen eller få gebyr. Bilis­te­ne som står i syk­kel­felt har alle­re­de stan­set et sted hvor det er “all stans for­budt”. Da bør det bli gebyr, uten nåde. 

Noen har tatt bil­de av den­ne venn­li­ge hil­se­nen fra Bymiljø­eta­ten til en bilist som had­de par­kert i et sykkelfelt. 

Bilis­ter liker gjer­ne å for­tel­le folk som syk­ler at de som bilis­ter har fører­kort og har hatt opp­læ­ring, og at de, i mot­set­ning til oss som gjer­ne fore­trek­ker syk­kel, kan tra­fikk­reg­le­ne. De for­tren­ger at man­ge av oss som syk­ler også har fører­kort. Det som fin­nes av under­sø­kel­ser om slikt viser at folk som syk­ler er flin­ke­re til å føl­ge tra­fikk­reg­le­ne enn bilis­ter. Uan­sett: Bilis­ter bør vite at det er “all stans for­budt” i syk­kel­felt. Hvis de har så dår­lig syn at de ikke er i stand til å se at det er syk­kel­felt, da bør de umid­del­bart lukes ut av trafikken. 

Noen har for­talt at folk fra Bym­lijø­eta­ten har sagt noe om at det er vans­ke­lig å skri­ve gebyr, for de vet jo ikke hvor­for bilis­te­ne har stan­set eller par­kert i syk­kel­fel­tet. Hvis det­te stem­mer, da viser det bare at fol­ke­ne hos Bym­lijø­eta­ten ikke kan det regel­ver­ket de skal prak­ti­se­re. Så her trengs det åpe­bart litt etter- eller videre­ut­dan­ning. Jeg går til tra­fikk­reg­le­ne § 17 nr 1 bok­stav f:

§ 17.Stans og parkering

Det er for­budt å stan­se
(…)
g. i kol­lek­tiv­felt, i sam­bruks­felt eller i syk­kel­felt, unn­tatt for buss eller spor­vogn på holdeplass.”

Det er alt­så for­bud å stan­se i syk­kel­felt. Sagt på en annen måte, det rev­nen­de like­gyl­dig hvor­for man stan­ser der. All stans for­budt er ALL stans for­budt. Det inklu­de­rer også “skal bare stopp”, enten man skal set­te av eller pluk­ke opp folk, sjek­ke en mel­ding på tele­fo­nen, kjø­pe en kaf­fe eller en hum­mer, hand­le på polet eller noe annet. Hvis en bilist har stan­set i syk­kel­felt så har ved­kom­men­de stan­set ulov­lig. Det er bare å skri­ve ut gebyr — uten å bry seg om hva slags unn­skyld­ning de måt­te kom­me med. 

Bare for å ryd­de det unna vei­en. Etter tra­fikk­reg­le­ne § 2 nr 4, boktav a. Fører av utryk­ning­s­kjøre­tøy kan bry­te tra­fikk­reg­le­ne når det er nød­ven­dig eller til vesent­lig let­te i tje­nes­ten. Så en brann­bil eller en ambu­lan­se under utryk­ning kan godt stan­se eller par­ke­re i syk­kel­felt så len­ge det er nød­ven­dig å stå der. Men det inn­bæ­rer selv­sagt ikke at poli­ti­et har lov til å stan­se i syk­kel­felt for å kjø­pe en bol­le, kaf­fe, pøl­se eller noe annet, selv om det er et utryk­ning­s­kjøre­tøy de par­ke­rer. Å kjø­pe bol­ler eller kaf­fe er ikke nød­ven­dig eller til vesent­lig let­te i tjenesten. 

Bymiljø­eta­ten sprer des­in­for­ma­sjon som det­te, som bekref­ter eta­tens bil­fe­ti­sjis­me. Det er ikke noe krav om rød asfalt for det skal være stans for­budt. Reg­le­ne er, som så ofte når det gjel­der reg­ler som skal beskyt­te syk­len­de, uak­sep­ta­belt ukla­re. Et syk­kel­felt skal være skil­tet og mer­ket. Når det går både vin­ter og vår før rød asfalt er på plass, så får Bymiljø­eta­ten hen­te fram malin­gen og mer­ke opp mid­ler­ti­dig. Man kan ikke la eta­tens som­mel ska­de folk som syk­ler, slik situa­sjo­nen er i dag. 

Det er ikke slik at vi må grans­ke sig­na­tu­ren på mer­kin­gen for å avgjø­re om det er syk­kel­felt eller ikke. Mer­king er merking. 

Det er dess­uten et alvor­lig pro­blem at mer­kin­gen ikke ved­li­ke­hol­des. Bilis­ter som ikke respek­te­rer mer­kin­gen, sli­ter den bort. Her har også poli­ti­ker­ne og Bymiljø­eta­ten noe å ta tak i. Hvis det tar for langt tid å få på plass rød asfalt, så får de male mid­ler­ti­dig merking. 

Bilis­ter som står i syk­kel­felt hind­rer tra­fikk og ska­per far­li­ge situa­sjo­ner. De bur­de vært tau­et bort. Her er len­ke til en video som illust­re­rer pro­ble­met.

Det­te bør kun­ne gjø­res effek­tivt. Bybe­tjen­te­ne kan bare syk­le for­bi og ta bil­de av bile­ne, og så sen­de gebyr i pos­ten. Nors­ke tra­fikk­reg­ler er utfor­met av bilis­ter for bilis­ter, og det inklu­de­rer også par­ke­rings­reg­le­ne. Bilis­te­ne skal skjer­mes. Par­ke­rings­for­skrif­ten § 5 annet ledd lyder:

Blan­ket­ten for gebyr skal nor­malt fes­tes på kjøre­tøy­et sam­men med inn­be­ta­lings­kort, eller leve­res føre­ren. I sær­li­ge til­fel­ler kan den like­vel sen­des fører eller eier i pos­ten. Blan­ket­ten for gebyr for over­tre­del­ser som nevnt i § 2, førs­te ledd, sis­te punkt­um, kan like­vel all­tid sen­des eier eller utlei­er i pos­ten, der­som fører ikke er kjent.”

Her hen­ger man til og med fast i den gam­le papir­ver­den, som om folk i dag bru­ker inn­be­ta­lings­kort. Men at noen stik­ker av for at det ikke skal være mulig å skri­ve ut gebyr og fes­te det på bilen, da må det være et sær­lig til­fel­le hvor gebyr kan sen­des fører eller eier i pos­ten. Men dagens reg­ler er til hin­der for en effek­tiv hånd­he­ving. Det må nok en regel­end­ring til for at man skal kun­ne la det å ta bil­de og sen­de geby­ret i pos­ten være hoved­re­ge­len. Uan­sett: Oslo kom­mu­ne kan og bør gjø­re vel­dig mye innen­for det hand­lings­rom­met de har. Tar vi en tur til bil­lan­det USA, kan vi lese at man i Phi­ladel­phia anset­ter åtte nye bybe­tjen­ter med hoved­opp­ga­ve å hånd­heve for­bud mot par­ke­ring og stans i syk­kel­felt. De sier om det­te initiativet:

“Block­ing a bike lane with a par­ked car is dan­gerous, and the PPA will issue tick­ets to vehic­les that ille­gal­ly park in bike lanes. We hope to have all eight bike lane enfor­ce­ment offi­cers on the stre­et by the fall,” she said.”

Å anset­te noen bybe­tjen­ter med til­sva­ren­de opp­ga­ve i Oslo vil være en lønn­som inves­te­ring. En tra­fikk­be­tjent skal ikke skri­ve man­ge geby­rer for å tje­ne inn sin lønn man­ge gan­ger. Noen ste­der er pro­ble­met så stort at de nær­mest kan over­vå­kes kon­stant. Hen­rik Ibsens gt inn­går i min dag­li­ge syk­kel­rute. Det hører til unn­ta­ke­ne at syk­kel­fel­tet her ikke er blok­kert av biler.

Løren er ikke et områ­de hvor jeg er ofte. Men går vi en stund til­ba­ke, had­de en del tatt i bruk syk­kel­fel­te­ne til lang­tids­par­ke­ring. Til og med avskil­te­de biler var hen­satt i syk­kel­fel­tet, uten at Bymiljø­eta­ten rea­ger­te. Stopp i et syk­kel­felt bør kva­li­fi­se­re til gebyr umid­del­bart. Par­ke­ring i syk­kel­felt bør kva­li­fi­se­re til umid­del­bar borttauing. 

Vara­ord­fø­rer Abdul­lah Alsabe­ehg gir seg ikke. I Oslo­de­bat­ten skri­ver han blant annet:

Vi må la Bymiljø­eta­ten og poli­ti hånd­te­re ulov­lig­he­ter i tra­fik­ken. Direk­te kon­fron­ta­sjon vil øke kon­flikt­ni­vå­et i tra­fik­ken og der­med hele Oslo.

Han demon­stre­rer at han ikke har for­stått noen ting. Det er for­di Bymiljø­eta­ten og poli­ti­et ikke hånd­he­ver ulov­lig­he­ter i tra­fik­ken at folk rea­ge­rer. Dess­ver­re kan poli­ker­ne i Oslo gjø­re lite med det syk­kel­fiendt­li­ge poli­ti­et. Men de kan ryd­de opp i Bymiljø­eta­ten og sør­ge for at de hånd­he­ver. Så len­ge poli­ti­ker­ne ikke gjør det, da må de reg­ne med at de som lider under poli­ti­ker­nes svik, gjør hva de kan med de mid­ler man har til rådighet. 

Vi kan også lese om and­re ini­tia­ti­ver for å hånd­heve tra­fikk­reg­ler for å gjø­re det tryg­ge­re for folk å syk­le. Men ved må ut av Nor­ge for å fin­ne slikt. I Nor­ge, der snak­ker man gjer­ne om å frem­me syk­ling. Men i prak­sis prio­ri­te­rer man bil. Man er i alle fall i prin­sip­pet for å leg­ge til ret­te for syk­kel, kan­skje mer­ker man også syk­kel­felt. Men det må for all del ikke hånd­he­ves, for det vil være til ska­de for de hel­li­ge bilistene. 

En som jeg får vel­ge å kal­le en tid­li­ge­re sam­ferd­sels­po­li­ti­ker i Oslo sa for en del år siden at det­te var en sek­tor som er vel­dig etat­styrt. Poli­tis­ke sig­na­ler når vans­ke­lig gjen­nom. Det ser ut til å være slik fort­satt. Ingen av byrå­de­ne med ansvar for det­te har tatt tak i pro­ble­met for å ryd­de opp i det. De har i alle fall ikke klart det. Bil­fe­ti­sjis­men synes å være like rot­fes­tet i Bymiljø­eta­ten som den er i Sta­tens vegvesen.

Når det lages syk­kel­felt eller skil­tes stengt for motor­kjøre­tøy­er, osv, da bør det­te hånd­he­ves fra dag én. I Nor­ge lar man pro­ble­me­ne få set­te seg, og begyn­ner ikke å hånd­heve før pro­ble­met vir­ke­lig har blitt alvor­lig — og da er det egent­lig for sent. 

Når det gjel­der hånd­he­ving av tra­fikk­re­gu­le­ring i Oslo, har vi den gans­ke absur­de situa­sjon at hvis noen kjø­rer bil på en syk­kel­vei, da hører hånd­he­vin­gen under politiet. 

Poli­ti­et er en bil­et­at som bryr seg lite om gåen­de og enda mind­re om folk som syk­ler. Prøv å vars­le poli­ti­et om ulov­lig kjø­ring på en syk­kel­vei, f.eks. på Nor­ges mest tra­fik­ker­te syk­kel­vei, den såkal­te “Tour de Finance”-ruten, og de vil ha seg fra­bedt sli­ke for­styr­rel­ser. Men skul­le en per­son på syk­kel beve­ge seg ut på bilis­te­nes hel­li­ge grunn, da ryk­ker poli­tet ut umid­del­part. Men skul­le bilis­ten stop­pe, for å par­ke­re på syk­kel­vei­en, da kan kom­mu­nens bybe­tjen­ter skri­ve ut gebyr. Jeg har man­ge gan­ger tenkt at bybe­tjen­te­nes kom­pe­tan­se bur­de utvi­des, slik at de kan skri­ve ut bøter/gebyrer også for ulov­lig kjø­ring, ikke bare ulov­lig par­ke­ring. Men så len­ge Bymiljø­eta­ten og bybe­tjen­te­ne ikke hånd­he­ver det de fak­tisk har kom­pe­tan­se til å hånd­heve, da har det ingen hen­sikt å argu­men­te­re for å utvi­de deres kompetanse. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 15. etappe: Rivarolo Canavese — Cogne

Det var en impo­ne­ren­de avslut­ning fra Simon Yates i går, og det ble bety­de­li­ge end­rin­ger i sam­men­dra­get. Vin­cen­zo Nibali imponerte.

I dag er det mer klat­ring. Etap­pen byr på to første­ka­te­go­ri stig­nin­ger, før den avslut­tes på top­pen av en and­re kategori. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2022. 15. etap­pe: Rivarolo Canave­se — Cog­ne

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 14. etappe: Santeno — Torino

Det er all­tid litt bit­tert når brud­det kjø­res inn noen få hund­re meter før mål. Jeg har på fle­re av etap­pe­ne blitt over­ras­ket over at lage­ne i hoved­fel­tet lar brud­det få så mye tid, men det holdt akku­rat for Arnaud Dema­re. Det var trist at Romain Bar­det måt­te kas­te inn hånd­kle­det og bry­te giro­en, visst­nok på grunn av mageproblemer. 

Dagens etap­pe er rela­tivt kort, 147 km, som stort sett går øst for Tori­no.. For de fles­te av oss er det mer enn nok, men i Grand Tour-sam­men­heng er det kort. Det er en “sag­tak­ke­te” etap­pe. Det er ingen helt sto­re klatre­ut­ford­rin­ger. Men fire and­re- og en tredje­ka­te­go­ri stig­ning vil nok mør­ne man­ge ryt­te­re. For spur­ter­ne blir det et spørs­mål om å spa­re kref­ter, og kom­me seg gjen­nom til det ende­lig blir litt flatt på etap­pe 18. Noen vil ha lite å hen­te på de gjen­væ­ren­de etap­pe­ne og vil hel­ler ikke være til stor hjelp for sine kap­tei­ner, så de begyn­ner kan­skje å kjen­ne godt etter om ikke de har en gam­mel ska­de som gjør at de ikke bør fort­set­te. Det er tross alt ikke så len­ge til Tour de Fran­ce, og det kan være greit å få ordent­lig restitusjon. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2022. 14. etap­pe: San­te­no — Tori­no

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.