Gi tax-free kvote til togreisende

Jada, det er et tåpe­lig for­slag. Men det er ikke mer tåpe­lig enn at folk som ankom­mer med fly fra utlan­det beløn­nes med å kun­ne kjø­pe tax-free varer når de lan­der på en norsk fly­plass. Det er ingen grunn til at folk som ankom­mer på miljø­venn­lig vis skal behand­les dår­li­ge­re enn de som rei­ser på mest miljø­ska­de­li­ge vis. Jeg mener tax-free sal­get er menings­løst, men så len­ge det består bør det ikke bare bru­kes for å pro­mo­te­re miljø­ska­de­li­ge reisemåter.

I alle fall for vin og brenne­vin kan det­te gjø­res enklt. Man får en vouch­er, gjer­ne digi­tal, som kan løses inn på den enkel­tes loka­le Vin­mono­pol innen en viss frist, slik at man kan hand­le avgifts­fritt. Det er ikke noe mer tåpe­lig enn at folk som kan vise fram et board­ing­kort som viser at de ha ankom­met fra utlan­det, kan hand­le avgifts­fritt på Gar­der­moen og and­re flyplasser.

Vi kan også opp­ret­te tax-free butik­ker på de størs­te jern­bane­sta­sjo­ne­ne som mot­tar uten­lands­tog. Det vil i alle fall omfat­te Oslo S og Trond­heim. Kan­skje også Nar­vik, noen sta­sjo­ner i Øst­fold og langs Kongs­vin­ger­ba­nen. Man kan også ha for­hånds­be­stil­ling av varer, som utle­ve­res ved ankomst på angitt stasjon.

Con­ti­nue read­ing Gi tax-free kvo­te til tog­rei­sen­de

Print Friendly, PDF & Email

Ytringsfrihet og medieregulering. Avsluttende repetisjonsforelesninger.

Jeg har nå avslut­tet fore­les­nings­se­rie­ne om ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring. De to sis­te fore­les­nin­ge­ne er to repe­ti­sjons­fore­les­nin­ger som først og fremt er laget for stu­den­ter som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100. De inne­hol­der ikke noe nytt som ikke har vært gjen­nog­ått i tid­li­ge­re forelesninger.

Om noen skul­le leke med tan­ke å lage til­sva­ren­de vidoefore­les­nin­ger i sine fag, har jeg opp­sum­mert noe av erfa­rin­ge­ne i inn­leg­get Hjem­me­lag­de fore­les­nings­vi­deo­er. Noen erfa­rin­ger og tips.

Forelesninger om ytringsfrihet og medieregulering

Innledning

Hatefulle og diskriminerende ytringer

Ærekrenkelser

Privatlivets fred mm

Repetisjon

Jeg har laget to repe­ti­sjons­fore­les­nin­ger som er en hur­tig­gjen­nom­gang av de tema­ene som har vært gjen­nom­gått i fore­les­nin­ge­ne. Den  er først og fremst laget for stu­den­ter som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100.

Andre videoforelsninger

Print Friendly, PDF & Email

Ytringsfrihet og medieregulering. Flere videoforelesninger

Nå har jeg lagt ut fire fore­les­nin­ger om ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring. Tema­ene for dis­se fore­les­nin­ge­ne er:

Det­te avslut­ter det jeg vil kal­le den ordi­næ­re delen av den­ne fore­les­nings­se­ri­en. Jeg har lovet stu­den­te­ne som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100 en repe­ti­sjons­fore­les­ning, som i prak­sis anta­ge­lig­vis kom­mer til å bli to fore­les­nin­ger. Men jeg kom­mer til å gjø­re også dis­se til­gjen­ge­lig her. Dis­se tar jeg sik­te på å gjø­re til­gjen­ge­lig gans­ke kort tid etter påske. 

Forelesninger om ytringsfrihet og medieregulering

Innledning

Hatefulle og diskriminerende ytringer

Ærekrenkelser

Privatlivets fred mm

Repetisjon

Jeg har laget to repe­ti­sjons­fore­les­nin­ger som er en hur­tig­gjen­nom­gang av de tema­ene som har vært gjen­nom­gått i fore­les­nin­ge­ne. Den  er først og fremst laget for stu­den­ter som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100.

Andre videoforelsninger

Print Friendly, PDF & Email

Mine første togferier

Inspi­rert av diver­se inn­legg i FB-grup­pen Tog­fe­rie og ikke minst Bjørn Stærks bok “Tog­even­ty­ret”, begyn­te jeg å ten­ke på mine tog­fe­rier. Vår fami­lie anskaf­fet bil rela­tivt sent, i 1968. Jeg voks­te opp med at vi reis­te med tog fra Pors­grunn når vi skul­le besø­ke min far­mor og far­far i Hom­mer­såk, uten­for Stav­an­ger. Jeg har reist gans­ke man­ge gan­ger med Sør­lands­ba­nen. og har man­ge, stort sett gode min­ner fra de rei­se­ne. Men det er ikke dis­se ture­ne jeg skal til nå.

For oss som var unge på 1970-tal­let åpnet Inter­rail om ikke ver­den, så i alle fall Euro­pa. Fly var alt­for dyrt. Hva det fak­tisk kos­tet, vet jeg ikke. Det var gene­relt for dyrt til at det var et alter­na­tiv det var verdt å under­sø­ke. Man kun­ne rei­se på char­ter­tur hvis man skul­le et av de ste­de­ne hvor det gikk sli­ke. Men det var for turis­ter, ikke for oss som trod­de vi var even­ty­re­re. Ung­dom­mens reise­måte før Inter­rail var å haike. 

Frank­ri­ke, Spa­nia, Ita­lia og det som den gang var Jugo­sla­via var fris­ten­de reise­mål. Jeg reis­te på min førs­te Inter­rail­tur i 1974, da jeg var 19 år. Jeg reis­te sam­men men hun jeg den gang var sam­men med. Jeg har sett på bil­de­ne og hen­tet fram min­ne­ne fra de ture­ne. Det er nå rundt 45 år siden. Vår hukom­mel­se er ikke til å sto­le på. Vi lag­rer ikke hen­del­ser som en film som vi kan hen­te fram og spil­le av. Hjer­nen lag­rer brok­ker av min­ner her og der på litt uli­ke ste­der i hodet. Når vi hen­ter fram min­ne­ne, set­ter hjer­nen sam­men det den mener hører sam­men. Er det noe vår hjer­ne synes ikke pas­ser inn, så drop­per den det. Mang­ler det noe, leg­ger den det til. 

Når man skri­ver slikt som det­te, skri­ver man mest for seg selv. Det er mor­som­tå gjen­opp­le­ve det. Og skul­le noe and­re fin­ne det inter­es­sant, da er det her. Synes du det blir for kje­de­lig å lese om noen opp­le­vel­ser fra mine tog­tu­rer, da får du bare la være å lese. Det er noe av det som er fint med det som er skre­vet: Det tren­ger seg ikke på. Man kan bare la være å lese det. Jeg begyn­ner å få en nos­tal­gisk følel­se for den tiden da det fak­tisk var mulig å rei­se, og håper at det snart blir mulig igjen. 

Vi var dår­lig for­be­redt. Det fan­tes ikke så man­ge guide­bø­ker den gan­gen. Det var nok bare for de mest popu­læ­re reise­må­le­ne. Om de fan­tes, så les­te vi dem ikke. Vi skul­le ut på even­tyr, vi skul­le ikke være turis­ter. Det var naivt og dumt. Vi viss­te vel egent­lig ikke hvor vi bur­de dra, og ikke hva vi bur­de se på de ste­de­ne vi besøk­te. Så vi noe som så inter­es­sant ut, viss­te vi ikke hva det var. Vi had­de hørt en del skrekk­his­to­ri­er om ung­doms­her­ber­ge­ne i Syd-Euro­pa, så vi sat­set på hotel­ler av bil­ligs­te sort. Ende­lig kun­ne vi rei­se ut i ver­den. Jeg tror ung­doms­her­ber­ge­ne er langt bed­re i dag enn de var på 1970-tallet.

Det var vik­tig å besø­ke man­ge land, slik at vi etter­på kun­ne skry­te av hvor man­ge land vi had­de vært i. Det betød kor­te (for kor­te) stopp på de ste­de­ne vi besøk­te. Jeg vil­le ikke ha reist på den måten i dag, og anbe­fa­ler det hel­ler ikke. Hvis det er et inter­es­sant sted, bør man være der minst to net­ter. Man kan kom­me om ettermiddagen/kvelden, ha en hel dag på ste­det, og rei­se vide­re dagen etter. Kom­mer man sent på dagen og rei­ser tid­lig nes­te dag, får man ikke med seg sær­lig mye. Men man kan i det mins­te si at man har vært der.

Con­ti­nue read­ing Mine førs­te tog­fe­rier

Print Friendly, PDF & Email

Flere videoforelesninger. Provokasjon, ansattes ytringsfrihet, informasjonsfrihet mm.

Den­ne ons­da­gen leg­ger jeg ut fire nye fore­les­nin­ger, om 

Det­te er de sis­te fore­les­nin­ge­ne om det som direk­te gjel­der ytrings­fri­het og ikke minst begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. De gjen­væ­ren­de fore­les­nin­ger vil være om medi­e­re­gu­le­ring, Man kan si at medi­e­re­gu­le­ring også for det mes­te vil være regu­le­ring av ytringsfrihet. 

I saker har de som har kom­met med ytri­in­ge­ne vist til at de bare har svart på spørs­mål, even­tu­elt at det har vært svar på en pro­vo­ka­sjon. Pres­sen gjen­gir ofte ytrin­ger som etter sitt inn­hold er ulov­li­ge, uten at de har blit til­talt for med­virk­ning. Pres­sen har et refe­rat­pri­vi­le­gi­um. Den tred­je av dagens fore­les­nin­ger hand­ler om ansat­tes ytri­ings­fri­het, og den sis­te er om infor­ma­sjons­fri­het: Ret­ten til å mot­ta og ha informasjon

Det vil kom­me noen fore­les­nin­ger om medi­e­re­gu­le­ring, som avslut­ter den­ne seri­en. Jeg kom­mer også til å lage en eller to repe­ti­sjons­fore­les­nin­ger, som jeg først og fremst lager for stu­den­ter som skal ta eksa­men i faget RINF 1100. 

Forelesninger om ytringsfrihet og medieregulering

Innledning

Hatefulle og diskriminerende ytringer

Ærekrenkelser

Privatlivets fred mm

Repetisjon

Jeg har laget to repe­ti­sjons­fore­les­nin­ger som er en hur­tig­gjen­nom­gang av de tema­ene som har vært gjen­nom­gått i fore­les­nin­ge­ne. Den  er først og fremst laget for stu­den­ter som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100.

Andre videoforelsninger

Print Friendly, PDF & Email

Livet post-korona, om det blir noe

Vi tenk­te: Til som­mer­en, da … Men det gjaldt som­mer­en 2020. Men til høs­ten … Hvis ingen går i fel­la, men pas­ser seg for den, skal alle sam­men snart få fei­re jul igjen. Vi må stram­me inn noen uker nå, slik at vi kan dra på påske­fe­rie… Til som­mer­en, da … Da vil nok folk være vak­si­nert, så da … Så sit­ter vi her på hjem­me­kon­to­ret og ven­ter på vak­si­nen Godot. 

En gang må det ta slutt på et eller annet vis. Jeg er fort­satt opti­mist, men i sti­gen­de grad en opp­gitt opti­mist. Du ryk­ker sta­dig frem­over i køen. Men om vak­si­ne­køen ikke blir len­ger, går det mye lang­som­mere enn vi har blitt fore­spei­let. Jeg er usik­ker på om de sta­dig redu­ser­te tall for antall vak­si­ner som kan levers skyl­des at noen har tatt vak­sine­pro­du­sen­te­nes opti­mis­tis­ke anslag om hva de håper å kun­ne leve­re som løf­ter om hva de vil leve­re, eller om det er vak­sine­pro­du­sen­te­ne som har lovet mer enn de kan hol­de. Kan­skje er det beg­ge deler. Resul­ta­tet er uan­sett det sam­me. Men en dag må det ta slutt eller i alle fall være redu­sert så mye at vi kan ven­de til­ba­ke til et noen­lun­de nor­malt liv, hva nå det måt­te være. 

Når det gjel­der sådom­mer om frem­ti­den er vi alle like gode, eller egent­lig like dår­li­ge. Også såkal­te eks­per­ter på frem­ti­den har pro­ble­mer med empi­ri­en, og bom­mer gjer­ne like mye som oss syn­se­re. Her er min synsing.

Jeg tror ikke at ver­den kom­mer til å bli som før, og jeg tror vi på man­ge områ­der vil se en utvik­ling til det bed­re. Nød lærer naken kvin­ne å spin­ne, heter det. Jeg kla­rer ikke å for­mu­le­re det like fyn­dig, men nød har lært man­ge tek­no­logive­gre­re å ta i bruk tek­no­lo­gi på nye måter. Video­kon­fe­ran­ser, digi­ta­le møter, hjem­me­kon­tor, fjern­ar­beid, digi­tal under­vis­ning — “kjært” barn har man­ge navn. Det er ikke noe nytt. Mitt pro­fe­sjo­nel­le liv star­tet litt før midt­en av 1980-tal­let. Det har i alle fall vært snak­ket om det­te siden den gang, og tek­no­lo­gi­en har eksistert. 

Con­ti­nue read­ing Livet post-koro­na, om det blir noe

Print Friendly, PDF & Email

Kollektivpriser, billettsystemer m.m.

Kol­lek­tiv­sel­ska­pe­ne må sat­se på å få fle­re rei­sen­de i tider med lite tra­fikk. Måneds­kort mm er et for­el­det kon­sept. Vi tren­ger ikke fle­re apper, men at vi kan bru­ke våre beta­linskort på en enkel og effek­tiv måte, med tak for kost­na­der i løpet av 24 timer mm. Det sis­te vi tren­ger er et nytt Flexusprosjekt.

Ruter mis­tet 158 mill rei­sen­de og var på kon­kur­sens rand i 2020, kun­ne vi nylig lese. Når man blir opp­ford­ret til og til tider pålagt å ha hjem­me­kon­tor, og man blir opp­ford­ret til ikke å rei­se kol­lek­tivt, da er det ingen over­ras­kel­se at antal­let kol­lek­tiv­rei­sen­de syn­ker. Men vi får håpe at vi om ikke alt­for len­ge kla­rer å ris­te av oss pan­de­mi­en, og ver­den ven­der litt mer til­ba­ke til nor­ma­len. Skjønt jeg tror ikke ver­den kom­mer til å bli helt som den var før pandemien. 

Jeg er en av og til-rei­sen­de med kol­lek­tiv­trans­port. Mer av enn til. Jeg bor sen­tralt i Oslo, og fore­trek­ker stort sett å gå eller syk­le. For meg tar det nes­ten like lang tid å rei­se til kon­to­ret med buss, som er det enes­te kol­lek­ti­v­al­ter­na­ti­vet, som å gå. Syk­kel er selv­føl­ge­lig det ras­kes­te. Bil er det lang­soms­te, i alle fall i rush­ti­den. Men det hen­der like­vel at jeg enkel­te gan­ger rei­ser kol­lek­tivt, om enn ikke når jeg bare skal til eller fra kontoret.

Det er bil­lig å rei­se kol­lek­tivt for de som bru­ker det­te dag­lig. Langt bil­li­ge­re enn bil, men dyre­re enn syk­kel. Man får en OK syk­kel for det en års­bil­lett kos­ter. Jeg tror ikke at måneds­bil­let­te­ne er vel­dig pris­sen­si­ti­ve. Det er ikke noen tiere fra eller til per måned som får folk til å skif­te mel­lom kol­lek­tiv­trans­port og pri­vat­bil. Syk­ling har økt mye (jeg har ikke fun­net noen opp­da­ter­te tall), til tross for at man i Nor­ge og Oslo ikke har gjort som man har gjort i and­re euro­pe­is­ke land, og laget mid­lerti­i­dig syk­kel­til­rette­leg­ging for å få fle­re til å vel­ge syk­kel under korona­pan­de­mi­en..

Kol­lek­tiv­trans­por­ten er over­fylt i rush­ti­den. Uten­om rush­ti­den er det mye ledig kapa­si­tet. Hvis kol­lek­tiv­sel­ska­pe­ne skal øke inn­tje­nin­gen i rush­ti­den må kapa­si­te­ten økes. Det kre­ver sto­re inves­te­rin­ger, ikke minst i infra­struk­tur (bane). Det er nød­ven­dig, men det er et gans­ke lang­sik­tig pro­sjekt. Skjønt hjem­me­kon­tor og mer flek­si­bi­li­tet kan kan­skje bidra til å fri­gjø­re kapa­si­tet i rush­ti­den, for de som har en jobb hvor de må møte til en bestemt tid. Den bus­sen vi kjø­rer med kan ikke kjø­res fra et hjem­me­kon­tor, en syke­plei­er kan ikke vel­ge hjem­me­kon­tor, osv. 

Der Ruter og and­re kol­lek­tiv­sel­ska­per har noe å hen­te, er ved å få fle­re pas­sa­sje­rer når det er ledig kapa­si­tet. De bur­de sat­se på å få sli­ke som meg, eller kan­skje hel­ler de som gjer­ne vel­ger bilen, til å vel­ge kol­lek­tivt på tids­punkt med dår­lig kapa­si­tets­ut­nyt­tel­se. Det hen­der jeg i løpet av dagen skal i møter eller annet, og at det ikke all­tid pas­ser å syk­le eller gå — selv om jeg fore­trek­ker det. Hvis jeg skal fra sen­trum til Blin­dern, går det for­te­re å ta T‑banen enn å syk­le. Hvis jeg har under­vis­ning i sen­trum til f.eks. kl 12.00, rek­ker jeg med litt flaks et møte på Blin­dern 12.15. Jeg kla­rer ikke å syk­le opp til Blin­dern på 10–15 minut­ter, og skul­le jeg kla­re det vil­le jeg være gjen­nom­svett når jeg kom­mer fram.

Det er man­ge and­re grun­ner til at folk er av- og til-rei­sen­de. Jeg er blant de pri­vi­li­ger­te som kan gå til kon­to­ret. For and­re er ikke det et alter­na­tiv, men de vel­ger stort sett syk­kel. Noen gan­ger pas­ser det av uli­ke grun­ner ikke, og man rei­ser kol­lek­tivt, even­tu­elt kjø­rer bil. Pen­sjo­nis­ter og and­re som ikke har behov for å rei­se hver dag, har hel­ler ikke behov for måneds­kort. Skal de på en bytur, vel­ger de nep­pe et tids­punkt hvor alt er over­fylt. Vi kan leg­ge til at man­ge av dagens pen­sjo­nis­ter og de som snart blir pen­sjo­nis­ter til­hø­rer “gene­ra­sjon bil”, som ikke har kol­lek­tiv som første­valg. Man bør gi dem et godt kol­lek­tiv­til­bud uansett.

Skal man utnyt­te kapa­si­te­ten og få fle­re til å rei­se kol­lek­tivt, så er én løs­ning rimer­li­ge­re enkelt­rei­ser uten­om rush­ti­den. Bus­sen og trik­ken går der like­vel, og det må være bed­re å fyl­le den opp med pas­sa­sje­rer som beta­ler litt, frem­for å la de gå nes­ten tomme.

Korona­pan­de­mi­en har jaget man­ge hjem og inn på hjem­me­kon­to­ret. Man­ge, både arbeids­gi­ve­re og ansat­te, har opp­da­get at hjem­me­kon­tor kan fun­ge­re utmer­ket. Jeg tror vi i frem­ti­den vil se at folk som har mulig­he­ten vil veks­le mel­lom hjem­me­kon­tor og kon­tor­kon­tor. Nå leng­ter nok man­ge til bake til arbeids­fel­les­ska­pet, og vil ut av hjem­me­kon­tre­ne. Men vi må reg­ne med vek­sel­bruk. Jeg er blant de som len­ge har arbei­det mye på hjem­me­kon­tor, også len­ge før korona­pan­de­mi­en steng­te ned lan­det. Jeg star­ter gjer­ne arbeids­da­gen hjem­me. Da går jeg gjen­nom epost mm, jeg plan­leg­ger under­vis­ning, jeg leser og jeg skri­ver. Hvis jeg ikke har noen tids­be­stem­te for­plik­tel­ser, kom­mer jeg sent på kon­to­ret. Hvis jeg kom­mer godt i gang med å skri­ve på en artik­kel eller et bok­ma­nus, hen­der det ofte at jeg ikke kom­mer på kon­to­ret i det hele tatt hvis jeg ikke har noen avta­ker den dagen som gjør at jeg må ta en tur dit. Det er liten grunn til å avbry­te arbei­det hvis jeg er godt i gang. Jeg synes det kan være vans­ke­lig å gjen­opp­ta slikt arbeid etter møter osv. Det tar all­tid litt tid å kom­me inn igjen i tanke­gan­gen og pluk­ke opp trå­den. Jeg fore­trek­ker der­for å ha møter, vei­led­nings­av­ta­ler med stu­den­ter osv, etter lunsj. Da kan jeg arbei­de gans­ke uav­brutt hjem­me fram til lunsj.

Ikke alle har det like flek­si­belt som meg. Men jeg tror at man­ge som har klart seg gans­ke godt på hjem­me­kon­tor under korona­pan­de­mi­en også vil kun­ne star­te arbeids­da­gen hjem­me, samt ta noen hjem­me­kon­tor­da­ger. Det kan føre til at fær­re vil rei­se i rush­ti­den — noe som i seg selv kan være en grunn til å star­te arbeids­da­gen på hjem­me­kon­tor, og de vil rei­se fær­re dager. 

Der­med er vi til­ba­ke til kol­lek­tiv­pri­ser og bil­lett­sys­te­mer. Kon­sep­tet “måneds­kort” eller “måneds­bil­lett” er en over­lev­ning fra den tiden da vi had­de et styk­ke papp med bil­de når vi skul­le rei­se kol­lek­tivt. Med dagens tek­no­lo­gi bør man kun­ne fin­ne på noe bedre. 

Det er ikke vans­ke­lig å fin­ne eksemp­ler på bed­re løs­nin­ger. Jeg star­ter i Lon­don. Tid­li­ge­re kjøp­te jeg ofte dags­kort når jeg var der. De kun­ne ikke bru­kes før kl 0900, om jeg hus­ker rett. Jeg er ikke noe mor­gen­men­nes­ke, og i alle fall hvis jeg er i Lon­don som turist, har jeg sjel­den noe behov for å rei­se før kl 0900. Hvis man vur­de­rer å kjø­pe dags­kort, eller 24-timers­bil­lett som Ruter kal­ler det, blir det en enkel bereg­ning av om det vil løn­ne seg å kjø­pe det frem­for enkelt­bil­let­ter. Skal jeg mer enn bare fram og til­ba­ke, vil jeg kan­skje vel­ge å kom­bi­ne­re kol­lek­tiv og bysyk­kel, osv. I Oslo går man break even på tre enkelt­rei­ser. Hvis man skal rei­se mer i løpet av 24 timer, vil det løn­ne seg med 24-timers bil­lett. Men det er ikke all­tid man vet hvor man­ge turer det blir i løpet av dagen når dagen starter.

Jeg gikk over til å kjø­pe reise­kor­tet Oys­ter-card som jeg bruk­te i Lon­don. Det er et kort man kan “fyl­le opp” med “pen­ger” omtrent som Ruters “reise­kort”, om jeg har for­stått det rett. Det er ikke pen­ger på kor­tet, men det går jeg ikke inn på nå. Med det­te kor­tet beta­ler man for enkelt­rei­ser, eller om vi skal være mer pre­si­se: Det regist­re­res at man bru­ker opp de for­hånds­be­tal­te rei­se­ne. Det er et tak, slik at man ald­ri beta­ler mer enn for til­sva­ren­de en dags­bil­lett i løpet av 24 timer. Jeg tror det er til­sva­ren­de i for­hold til uke­bil­let­ter, måneds­bil­let­ter osv, men det er len­ge siden jeg har vært så len­ge i Lon­don at det har vært aktu­elt å tes­te det.

Når har de tek­no­lo­gisk kom­met et steg vide­re. Vi kan bru­ke vårt kon­takt­løse Visa- eller Mas­ter­Card, som leses av på sam­me måten Oys­ter-card. Fort­satt er det et tak, som gjør at man i løpet av et døgn ikke beta­ler for mer enn en dagsbillett.

I Oslo har man sat­set på å gjø­re det vans­ke­lig for folk å kjø­pe bil­let­ter, i alle fall hvis man ikke er godt kjent i sys­te­met. Hvis man kjø­per ombord, må man beta­le et straffe­til­legg. Vi kan kjø­pe bil­let­ter hos Nar­ve­sen, 7‑Eleven, Deli de Luca og Mix. Men da må vi vite hvor nær­mes­te kiosk/butikk er, og dens åpnings­tid. Vi er på holde­plas­sen, ser at bus­sen kom­mer og lurer på: Hvor kan jeg kjø­pe en bil­lett? En eks­tra run­de og eks­tra tid, som bidrar til å gjø­re det mind­re attrak­tivt å rei­se kollektivt.

I lik­het med så man­ge and­re i Nor­ge, lider Ruter av app-syken. Det er ikke noe pro­blem for meg, i alle fall ikke hjem­me i Oslo. Jeg har appen instal­lert på min tele­fon. Men om jeg besø­ker and­re byer, er det irri­te­ren­de hvis jeg må las­te ned den loka­le eller regio­na­le appen for å kun­ne rei­se kol­lek­tivt. Jeg vet at det arbeids med nasjo­na­le løs­nin­ger, som vil hjel­pe oss som bor i det­te lan­det. Men det hjel­per ikke utlen­din­ger som er på besøk i Nor­ge som turis­ter eller av and­re grun­ner. Dess­uten har ikke alle smart­te­le­fo­ner. Noen vil ikke ha dem, and­re er ikke i stand til å bru­ke dem. De eld­re, eller kan­skje jeg snart må begyn­ne å si vi eld­re, blir sta­dig mer for­tro­lig med tek­no­lo­gi­en. Det skyl­des noe så enkelt som at vi ven­net oss til den­ne tek­no­lo­gi­en da vi var yng­re, og vi blir alle et år eld­re for hvert år som går. Dagens 70-årin­ger var dagens 50-årin­ger rundt årtu­sen­skif­tet. Det kan sik­kert være vans­ke­lig å lære nye måter å gjø­re ting på når man blir gam­mel, men jeg håper at jeg ikke vil glem­me hvor­dan jeg bru­ker den tek­no­lo­gi­en jeg er vant til når den tiden kom­mer. Blir det slik, da bør man kan­skje ikke len­ger rei­se ale­ne uansett.

De aller fles­te av oss har et beta­lings­kort. Det kan bru­kes til kon­takt­løs beta­ling på kol­lek­tiv­trans­port, og det kan leg­ges inn tak som begren­ser hvor mye man beta­ler i en gitt peri­ode, som nevnt oven­for. Når det­te fun­ge­rer i en stor­by som Lon­don, er det ingen grunn til at det ikke også skal kun­ne fun­ge­re i en rela­tivt liten by som Oslo. Kol­lek­tiv­sel­ska­pe­ne bør leg­ge til ret­te for så flek­sib­le beta­lingsls­nin­ger som mulig. Man bør også enkelt kun­ne bru­ke Vipps eller and­re til­sva­ren­de betal­in­sløs­nin­ger for å kjø­pe bil­lett. Det er ikke spørs­mål om enten app eller kon­takt­løse beta­lings­kort. De må være et både og.

Jeg har hørt ryk­ter om at det fort­satt fin­nes folk som bru­ker kon­tan­ter. Dis­se bør også kun­ne rei­se kol­lek­tivt. Man bør opp­rett­hol­de reise­kor­tet, og sør­ge for at det er enkelt å fyl­le opp kor­tet også ved kon­tant beta­ling. De bør også kun­ne fyl­les opp på nett, slik at f.eks. for­eld­re enkelt kan fyl­le opp bar­nas reise­kort. Det bør også være mulig å kjø­pe bil­let­ter kon­tant enten ombord eller på holde­plas­sen. Det­te er anta­ge­lig­vis den størs­te utford­rin­gen. Jeg for­står godt at man ikke vil ha bil­lett­salg ombord. Det tar tid, og bidrar til å ska­pe for­sin­kel­ser. Jo mer flek­sib­le beta­lings­løs­nin­ger man får, desto mind­re vil det­te beho­vet bli. Vi må begyn­ne å nær­me oss det punk­tet hvor alle har et beta­lings­kort. Jeg er ingen til­hen­ger av å opp­rett­hol­de tung­vind­te, risiko­fyl­te og dyre kon­tant­ord­nin­ger for teknologivegrere.

På trik­ke­ne i Montpel­li­er, en by jeg besø­ker ofte, kan man ikke kjø­pe bil­let­ter ombord. Men det er bil­let­ta­tu­ma­ter på alle holde­plas­ser, hvor man kan beta­le med kort eller kon­tan­ter. Da er pro­ble­met løst, unn­tatt for de til­fel­le­ne hvor man kom­mer løpen­de i sis­te liten, og ikke rek­ker å kjø­pe bil­lett på auto­ma­en før trik­ken går.

I Oslo har det vært noen sli­ke auto­ma­ter, og jeg har inn­trykk av at Ruter nå har begynt å fjer­ne de få som fin­nes. Slik bidrar man til å gjø­re det vans­ke­li­ge­re, og der­med mind­re attrak­tivt å rei­se kol­lek­tivt for alle oss som ikke har en måneds­bil­lett. Jeg blir ofte sit­ten­de med det inn­trykk at folk som er strekt angre­pet av app-syken ivrer for at vi skal ha vår egen app, og alle skal bru­ke VÅR app. 

Man kan hel­ler ikke all­tid sto­le på at appen fun­ge­rer. En gang var det Jonas Gahr Stø­re som var uhel­dig, og ikke had­de fått kjøpt bil­lett. Han var dob­belt uhel­dig, for til­fel­dig­vis var det to jour­na­lis­ter fra Dagens Nærings­liv der, som kun­ne for­tel­le at han var tatt for sni­king. Vi skal ha kjøpt bil­let­ten før vi går på bus­sen, eller inn i kon­troll­so­nen på T‑banen eller jern­ba­nen. Men når bus­sen kom­mer blir jeg ikke stå­en­de på holde­plas­sen for å ven­te på nes­te buss, slik at jeg skal kun­ne kjø­pe bil­lett før jeg går ombord. Jeg går på bus­sen, og kjø­per bil­lett etter­på. Det har hendt at det f.eks. har blitt noe tull med beta­lin­gen, slik at den av en eller annen grunn ikke har gått gjen­nom. Jeg vil ikke sni­ke. Men hvis jeg har kom­met fram dit jeg skal før jeg har fått kjøpt bil­lett, er jeg er ikke så sam­vit­tig­hets­full at jeg kjø­per bil­lett etter­på. Men jeg har hel­dig­vis ikke vært så uhel­dig som Jonas Gahr Stø­re. Det har ikke har kom­met på noen kon­trol­lø­rer før jeg har fått betalt, even­tu­elt har kom­met fram dit jeg skal og har gått av. Jeg har til nå ald­ri fått noe sni­ke­ge­byr. Om det skul­le skje og det skul­le være noen jour­na­lis­ter i nær­he­ten, vil­le de hel­dig­vis ikke ha fun­net det inter­es­sant å skri­ve om meg.

Så til pri­ser. En enkelt­bil­lett kos­ter 38 kro­ner. Det kos­ter til sam­men­lig­ning fra 20 til 31 kro­ner å pas­se­re bom­rin­gen i Oslo (innen­for bygren­sen) med fos­sil­bil, og 8 til 14 kro­ner med elbil. Det bør ikke kos­te mer å rei­se kol­lek­tivt enn det kos­ter å kjø­re gjen­nom bom­rin­gen, hel­ler ikke med elbil. I dag er det for bil­lig å pas­se­re bom­rin­gen, og for dyrt å rei­se kol­lek­tivt. Akku­rat hva pri­sen bør være, har jeg ikke noen opp­fat­ning om. Her må det gjø­res bereg­nin­ger som jeg ikke vil prø­ve meg på. 

Hvis man skal få utnyt­tet ledig kapa­si­tet, må det være attrak­tivt å rei­se kol­lek­tivt når det er ledig kapa­si­tet. Hvis man skal opp­nå det­te, må det være enk­let og rime­lig å rei­se på dis­se tids­punk­te­ne. Pris­ut­vik­lin­gen har gått feil vei om man vil opp­nå det­te. Jeg har ikke kon­trol­lert tal­le­ne som Are Utvik pre­sen­ter­te på Twit­ter, men det­te er tal­le­ne han la fram: I løpet av de sis­te 20 år har pris­stig­nin­gen på kol­lek­tiv­trans­port i Oslo vært slik: Enkelt­bil­lett: 73% Dags­kort: 128% Uke­kort: 113% Måneds­kort: 37%. Infla­sjo­nen i den sam­me peri­oden har vært 47%. 

Man vil kun­ne få fle­re til å rei­se når det er ledig kapa­si­tet ved å gjø­re ved at det er bil­li­ge­re å rei­se uten­om rush­ti­den. I Nor­ge har media gjer­ne ret­tet skyt­set mot sli­ke for­slag, og vel­ger en neg­a­tiv vink­ling som “Rush­tids­av­gift”. Det er vik­tig at man har en stra­te­gi for å pre­sen­te­re det­te som noe posi­tivt: Man set­ter ned pri­se­ne i peri­oder med ledig kapa­si­tet. Det­te bør ikke gjø­res sam­ti­dig som man set­ter opp pri­sen for å rei­se i rush­ti­den, uan­sett hva blå­rus­sens regne­ark mått vise om hvor­vidt det er lønn­somt eller ikke. 

Det bør gjø­res attrak­tivt for fami­li­er å rei­se kol­lek­tivt. Ruter har en fami­lie­ra­batt lør­da­ger, søn­da­ger og offent­li­ge fri­da­ger. Man kan ta med inn­til fire barn under 18 år gra­tis. Men det hen­der at fami­li­er vil rei­se sam­men også på and­re dager, f.eks. for å gå på kino, i tea­ter eller noe annet. Fami­lie­ra­bat­ten bør der­for ikke være begren­set til lør­da­ger og hel­lig­da­ger. Man bør all­tid ha et slikt til­bud uten­om rushtiden.

Våre myn­dig­he­ter har vært så ivri­ge etter å gi elbi­lis­ter for­de­ler, at for fami­li­er med elbil vil det være bil­li­ge­re å kjø­re elbil inn­til byen enn å rei­se kol­lek­tivt. Ingen har til nå klart å for­kla­re meg hvor­for det skal være mer miljø­venn­lig at folk bru­ker elbil frem­for å rei­se kol­lek­tivt. Her har man åpen­bart prio­ri­tert feil. Det er helt greit å sti­mu­le­re til bruk av elbil på byg­de­ne, der kol­lek­tiv­til­bu­det er dår­lig. Men i byer av noe stør­rel­se er en bil en bil, og pri­vat­bi­ler repre­sen­te­rer et plass­pro­blem og et miljø­pro­blem på man­ge and­re måter enn ved CO2-utslipp. 

En gang vi dro på opp­da­gel­ses­ferd med trik­ken i Montpel­li­er, kjøp­te vi en gruppe­bil­lett. Egent­lig tenk­te vi å kjø­pe en fami­lie­bil­lett. Men man behøv­de ikke være i fami­lie for å kjø­pe en gruppe­bil­lett. Det var et dags­kort som gjaldt for fire per­soner, og som var gans­ke rime­lig. Kom­bi­ne­res det­te med høy­ere bom­pen­ger, samt fær­re og dyre­re par­ke­rings­plas­ser, bør det kun­ne få fle­re til å vel­ge kol­lek­tiv frem­for pri­vat­bil, uan­sett om den er fos­sil eller elektrisk. 

Oslo er geo­gra­fisk en gans­ke stor by. Det er et godt styk­ke fra Skøy­en til Stov­ner, og 38 kr er ikke vel­dig dyrt for å rei­se en slik strek­ning. Men skal man fra sen­trum til Major­stu­en, kan 38 kr bli litt mye, sær­lig når det i prak­sis blir 2*38 kr, for­di man skal til­ba­ke også. Hvis man er to eller tre, begyn­ner taxi å bli kon­kur­ranse­dyk­tig på sli­ke strek­nin­ger. Man­ge byer har en rime­lig sen­trums­bil­lett. Det kun­ne man også hatt i Oslo. Når bil­lett­sal­get i prak­sis er selv­be­tjent, er trans­ak­sjons­kost­na­de­ne ved bil­lett­salg små. Da bør slikt være hånd­ter­bart. Det kun­ne egent­lig vært en form for lokal­bil­lett, ikke nød­ven­dig­vis en sen­trums­bil­lett. En pen­sjo­nist som bor oppe i Gro­rud­da­len rei­ser nep­pe vel­dig ofte til sen­trum. Men drar gjer­ne til det loka­le sen­te­ret, til ven­ner i nær­he­ten, osv. Også for dis­se bør man gjø­re kol­lek­tiv­til­bu­det attraktivt.

Syk­kel og kolle­tiv­tra­fikk er en utmer­ket kom­bi­na­sjon som det bør leg­ges bed­re til ret­te for. I dag kan man ta med syk­kel gra­tis på T‑banen uten­om rush­ti­den. Det er et utmer­ket til­bud. Det bør utvi­des. Jeg har først og fremst vært opp­tatt av at det bør utvi­des til også å gjel­de Nes­odd­bå­ten. Det­te er for­di jeg i prak­sis rei­ser en del med den­ne, og som regel har jeg med en syk­kel. Der er det plass til syk­ler, og det er vel­dig langt om man skal syk­le rundt Bunne­fjor­den. Det bør også gjel­de lokal­tog. Tog­sel­ska­pe­ne bør bli mye bed­re når det gjel­der kom­bi­na­sjo­nen tog og syk­kel, slik det er på S‑tog i Danmark. 

Men at til­bu­det er som på T‑banen, er ikke å kre­ve vel­dig mye. Egent­lig bør det utvi­des til å gjel­de all kol­lek­tiv­tra­fikk uten­for rush­ti­den, så sant det er plass. Jeg har hatt med syk­kel både på trikk og buss, og det har gått helt greit. En gang jeg var på vei hjem fra Los­by i gans­ke kraf­tig regn­vær, punk­ter­te jeg ved Kari­hau­gen. Jeg søk­te ly i lesku­ret på en buss­holde­plass for å se på ska­den, da det kom en buss som skul­le til Major­stu­en. Sjå­fø­ren lot meg bli med — og stakk inn­om Spinn på Major­stu­en for øye­blik­ke­lig hjelp og ny slange. 

Det sis­te vi tren­ger er et nytt Flexus-pro­sjekt, hvor noen får lov til å bru­ke vel­dig mye offen­ti­ge pen­ger på å kon­stru­ere et teko­no­lo­gisk luft­slott som skal være flot­te­re enn alt annet som har vært laget før, og som ender i et gedi­gent og vel­dig kost­bart mage­plask. Tek­no­lo­gi­en fin­nes, og man må ta i bruk noe som har vist seg å fun­ge­re and­re ste­der, som f.eks. i London. 

For å oppsummere:

  • Man bør sat­se mer på å leg­ge til ret­te for av- og til-rei­sen­de, for å få å øke både kapa­si­tets­ut­nyt­tel­sen og inntjeningen.
  • Det bør være bil­li­ge­re å rei­se uten­om rushtiden.
  • Kon­sep­tet med peri­ode­bil­lett bør for­la­tes til for­del for mer moder­ne og flek­sib­le løs­nin­ger, med enkelt­bil­let­ter og mak­si­mal­be­ta­ling for rei­ser innen­for en periode.
  • Det bør inn­fø­res fami­lie­ra­batt eller gruppe­ra­batt alle dager, uten­om rushtid.
  • Det bør leg­ges bed­re til ret­te for aktiv trans­port, som kom­bi­na­sjon av kol­lek­tiv og sykkel.
  • Det bør inn­fø­res en rime­lig lokalbillett.
Print Friendly, PDF & Email

Ytringsfrihet og medieregulering. Nye videoforelesninger

Så er det igjen ons­dag, og det er tid for å leg­ge ut en ny blokk med fore­les­nin­ger. De tema­er som tas opp i dis­se fore­les­nin­ge­ne er

Vi begyn­ner nå å nær­me oss slut­ten av den delen som hand­ler om ytrings­fri­he­tens grenser. 

Con­ti­nue read­ing Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring. Nye video­fore­les­nin­ger

Print Friendly, PDF & Email

Hjemmelagde forelesningsvideoer. Noen erfaringer og tips

I dis­se koro­na­ti­der har vi blitt hen­vist til å gjen­nom­føre under­vis­nin­gen digi­talt. Våre audi­to­ri­er, i alle fall våre nyere auti­d­o­ri­er, er utstyrt med video­ka­me­ra­er. Vi har, i alle fall i peri­oder, kun­net gå i et tomt audi­to­ri­um og fore­le­se for vidoe­ka­me­ra­et. Det har jeg ikke for­søkt. Jeg har opp­tak fra noen fore­les­nin­ger jeg har holdt for stu­den­ter. De synes jeg fun­ge­rer dår­lig som opp­tak. Det­te er et eksem­pel på et slikt opp­tak, som jeg litt mot­vil­lig tar med. For i den for­men blir det ikke god undervisning.

De kan være greie nok til repe­ti­sjon, og som en nød­løs­ning hvis man ikke har kun­net være til ste­de. Men i alle fall jeg hen­ven­der meg ikke til vidoe­ka­me­ra­et når jeg fore­le­ser. Jeg tryk­ker “record”, og prø­ver å hol­de meg på den områ­det som kame­ra­et fan­ger inn. Jeg fore­le­ser for stu­den­te­ne i audi­to­ri­et, ikke for kameraet. 

Con­ti­nue read­ing Hjem­me­lag­de fore­les­nings­vi­deo­er. Noen erfa­rin­ger og tips

Print Friendly, PDF & Email

Ytringsfrihet og medieregulering. Fem nye forelesninger med hovedtema vern om privatliv

Jeg rakk ikke helt den dead line jeg har gitt meg selv med alle de fore­les­nin­ge­ne jeg had­de pla­ner om å slip­pe i dag. I dag er det fem fore­les­nin­ger med et slags hoved­tema om vern av pri­vat­liv. Det er blant annet en fore­les­ning om det tema­et som har blus­set opp med for­ny­et aktua­li­tet i kjøl­van­net av debat­ten rundt Mar­te Michelets bok “Hva viss­te hjem­me­fron­ten”: Vern for avdøde per­soners minne.

Dagens tema­er er:

Con­ti­nue read­ing Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring. Fem nye fore­les­nin­ger med hoved­tema vern om pri­vat­liv

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.