Oslovalget 2019: SV. Et parti som vanligvis er til å stole på i sykkelpolitikken

SV har all­tid vært et par­ti som er til å sto­le på i syk­kel­po­li­tik­ken. Under et val­g­ar­ran­ge­ment i regi av SLF Oslo før val­get i 2011, had­de noen fun­net fram et gam­melt avis­ut­klipp med bil­de av den da 16 år gam­le sykk­kel­ak­ti­vis­ten Mari­an­ne Bor­gen. Før val­get 2015 fikk jeg inn­trykk av at SV var blitt litt for selv­sik­re i den­ne saken, og anså det som unød­ven­dig å si noe sær­lig om syk­kel i pro­gram­met. Min vur­de­ring var den gang at SV var skuf­fen­de og ukla­re om syk­kel.

SV gjen­tar ikke “pro­gram­me­rings­fei­len” fra 2015. Jeg liker det­te som et over­ord­net mål i kapit­te­let om “grønn sam­fer­de­sel”:

At folk over hele Oslo skal ha mulig­het til å kom­me seg til jobb, barne­hage og sko­le uten å være avhen­gig av pri­vat­bil.

Det er omtrent det­te som er offi­si­ell poli­tikk i den fins­ke hoved­sta­den Hel­sing­fors. Det skal ikke være nød­ven­dig for folk som bor i byen å eie bil.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: SV. Et par­ti som van­lig­vis er til å sto­le på i syk­kel­po­li­tik­ken

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019: KrF var i alle fall en gang et godt sykkelparti

Ved fle­re gjen­nom­gan­ger av par­ti­enes syk­kel­po­li­tikk har KrF kom­met ut på topp eller nær top­pen. Knut Arild Harei­de syk­ler, og har all­tid vært en poli­ti­ker som er opp­tatt av syk­kel. Hvor­dan den saken står i KrF nå, er ikke godt å si. Uan­sett: Jeg liker ikke sam­men­blan­din­gen av poli­tikk og reli­gion. Så for meg har det av den grunn all­tid vært uak­tu­elt å stem­me KrF, selv om jeg skul­le være enig med dem i noen saker. Etter for­ri­ge kom­mune­valg har KrF mar­kert seg lite i Oslo­po­li­tik­ken. Men de er med i kaos­re­gje­rin­gen, og sit­ter enda mer stil­le enn Erna Sol­berg når FrP har for­hand­let med seg selv, uten å for­stå at enig­het internt i FrP ikke er det sam­me som enig­het i regje­rin­gen. Men vi får se på Oslo­pro­gram­met.

Litt på siden av syk­kel­po­li­tik­ken, må jeg med­gi at jeg liker at KrF har løf­tet kul­tur gans­ke høyt opp i sitt pro­gram, og at det­te omfat­ter langt mer enn kris­ten­kul­tur. Så som biblio­te­ker, øvings­lo­ka­ler for musikk­li­vet, osv.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: KrF var i alle fall en gang et godt syk­kel­par­ti

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019. Høyre, omkamppartiet hvor hvem sykkeltilrettelgging ikke kan skje langsomt nok.

Også ved det­te val­get vil jeg se på syk­kel­po­li­tikk før val­get i Oslo. Val­get drei­er seg om mye mer enn syk­kel og sam­ferd­sels­po­li­tikk. Men det lar jeg i hoved­sak lig­ge.

Jeg har alle­re­de flag­get at jeg kom­mer til å stem­me MDG ved val­get i år. Så da kan jeg ikke late som jeg er noen uav­hen­gig kom­men­ta­tor ved det­te val­get. Jeg tror at alle poli­tis­ke kom­men­ta­to­rer har menin­ger som de hol­der til­ba­ke. At folk som er så opp­tatt av poli­tikk ikke har sine pre­fe­ran­ser og stem­mer, hol­der jeg for svært lite sann­syn­lig.

Når man skal vur­de­re et par­tis poli­tikk, kan man ikke bare se på pro­gram­met. Man må se på hva de står for i prak­sis, alt­så hva de har gjort i tiden før val­get. Poli­ti­ker­ne reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. For et par­ti som Høy­re er det mer inter­es­sant å se på hva de fak­tisk gjør og har gjort i Oslo­po­li­tik­ken, frem­for å lese løf­ter i parti­pro­gram­met. Når de ikke engang står ved sine tid­li­ge­re ved­tak, er det liten grunn til å tro på deres valg­løf­ter.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019. Høy­re, omkamp­par­ti­et hvor hvem syk­kel­til­rettelg­ging ikke kan skje lang­somt nok.

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019: Venstre, ikke enig med seg selv her heller

I min poli­tis­ke sjel er jeg en slags bor­ger­lig libe­ra­ler, og har i noen valg stemt Venst­re. Jeg syn­tes Guri Mel­by gjor­de en utmer­ket jobb som byråd for mil­jø og sam­ferd­sel. Hun fikk gjen­nom mer enn hva Venst­res poli­tis­ke tyng­de skul­le til­si. Men det var da det, og ikke nå.

Pro­ble­met med Venst­re er ikke deres egen poli­tikk, men hvem de har valgt å gå til sengs med. De har gans­ke enkelt hav­net i meget dår­lig sel­skap, så dår­lig at det er best å hol­de avstand. Man må skil­le mel­lom riks­po­li­tikk og lokal­po­li­tikk. Men man kan ikke hol­de dem helt fra hver­and­re. Når Venst­re har blitt en garan­tist for å hol­de FrP i regje­ring, og nå synes å vil­le gi eks­tra kon­se­sjo­ner til FrP før kom­mune­val­get for at FrP ikke skal tape for man­ge stem­mer til bom­penge­ak­sjo­nis­te­ne, da er det slutt mel­lom Venst­re og meg.

Jeg bor på Frog­ner. Her har en høy­røs­tet, syk­kel­fiendt­lig aksjons­grup­pe, som mener at bilis­te­nes rett til å par­ke­re i gate­ne er den vik­tigs­te saken i Oslo­po­li­tik­ken, fått man­ge poli­ti­ke­re uten rygg­rad til å bli mot syk­kel og for gatepa­ke­ring. I bydels­ut­val­get har Venst­re stemt mot å gjen­nom­føre syk­kel­til­rette­leg­ging som ble fore­slått at deres egen byråd Guri Mel­by, med til­slut­ning fra det byrå­det hun var en del av. Og som ble ved­tatt i bysty­ret. Sli­ke folk kan man ikke ha til­lit til. Da hjel­per det lite med fine for­mu­le­rin­ger i parti­pro­gram­met. Som jeg har sagt man­ge gan­ger: Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Venst­re, ikke enig med seg selv her hel­ler

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019. Rødt. Sykkel står ikke høyt på agendaen

Jeg voks­te opp med SUF, AKP(ml), RV og alle and­re vari­an­ter av den­ne beve­gel­sen. Jeg har all­tid vært en fri­hets­els­ken­de per­son, og fri­het had­de ald­ri noen plass i den­ne auto­ri­tæ­re beve­gel­sen. Der­for har jeg ald­ri støt­tet den eller stemt på den, selv om jeg har kun­net være enig med dem i noen saken.

Jeg liker ikke sam­men­blan­ding av poli­tikk og reli­gion. Det er for meg gans­ke like­gyl­dig hvil­ke guder, halv­gu­der og pro­fe­ter man dyr­ker og under­kas­ter seg. Jeg ser på den auto­ri­tets­tro per­son­dyr­kel­sen i ml-beve­gel­sen som en intel­lek­tu­ell selv­kast­rak­sjon. Den er ikke nok i seg selv, og bli enda være ved at des­po­ten Sta­lin var en av beve­gel­sens pro­fe­ter. Det­te har beve­gel­sen ald­ri tatt noe opp­gjør med. Det gjør at jeg ikke har noen respekt for gam­le ml-kory­fé­er, og gjør det helt uak­tu­elt for meg å stem­me på dag­nes utga­ve: Rødt.

Jeg vet at dagens poli­ti­ke­re ikke er de gam­le AKPer­ne, og jeg for­står at unge folk ikke bryr seg om slikt som gam­le grine­bi­te­re hen­ger seg opp i. Men det er i alle fall mitt utgangs­punkt for vur­de­ring av par­ti­et Rødt. Nå er jeg såpass uenig med Rødt på man­ge and­re poli­tikk­om­rå­der at det uan­sett vil­le ha vært uak­tu­elt for meg å stem­me på dem. Men jeg anser meg like­vel skik­ket til å vur­de­re par­ti­ets syk­kel­po­li­tikk, selv om det er uak­tu­elt for meg å stem­me på dem.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019. Rødt. Syk­kel står ikke høyt på agen­da­en

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019: Miljøpartiet de grønne, MDG. De har vist at de leverer

Jeg har alle­re­de flag­get at jeg har stemt MDG ved det­te kom­mune­val­get, som jeg også gjor­de ved for­ri­ge kom­mune­valg. Så det bør ikke over­ras­ke at jeg liker par­ti­ets syk­kel­po­li­tikk. Jeg er ikke ale­ne om å øns­ke at MDG fort­satt skal pre­ge oslo­po­li­tik­ken. På den sis­te menings­må­lin­gen som er offent­lig­gjort for Oslo, er MDG byens tredje­størs­te par­ti, med 15,2% opp­slut­ning. FrP lig­ger på ynke­li­ge 2,9%, og er til og med mind­re enn Sen­ter­par­ti­et.

Om jeg kort skal sam­men­fat­te hvor­for jeg har lan­det på at MDG er det bes­te alter­na­ti­vet, så er det enkelt: De har levert. De har satt sitt preg på byrå­det, og ende­lig har det blitt litt fart i syk­kel­sat­sin­gen i Oslo. MDG har nok fått en vel stor del av æren, noen vil si skyl­den for den poli­tik­ken som føres. Men til for­skjell fra det for­ri­ge byrå­det, så ser det nå ut til at byrå­det står hel­hjer­tet bak syk­kel­po­li­tik­ken. Jeg had­de inn­trykk av at Guri Mel­by måt­te kjem­pe mer med mot­stand i eget byråd i for­ri­ge peri­ode. Jeg vil gans­ke enkelt at Oslo skal hol­de stø kurs, og at MDG fort­satt skal pre­ge poli­tik­ken.

Jeg støt­ter MDG for­di mil­jø- og kli­ma er den vik­tigs­te saken i vår tid. Den bur­de ha vært det i vår nære for­tid, og den vil i enda stør­re grad måt­te være det i den rela­tivt nære frem­ti­den. Det hand­ler gans­ke enkelt om å over­le­ve. Jeg har ikke satt meg grun­dig inn i MDGs poli­tikk på and­re områ­der, som også er vik­ti­ge.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Miljø­par­ti­et de grøn­ne, MDG. De har vist at de leve­rer

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019: Hvordan er partienes sykkelpolitikk?

Også foran det­te val­get har jeg gått gjen­nom oslo­par­ti­enes pro­gram­mer for å se på deres syk­kel­po­li­tikk. Jeg har ikke lest alle parti­pro­gram­me­ne i sin hel­het, men har stort sett holdt meg til de dele­ne som omhand­ler mil­jø og sam­ferd­sel. Val­get drei­er seg om mye mer enn syk­kel­po­li­tikk. Men jeg går i alle fall i liten grad inn på and­re spørs­mål.

Når man skal vur­de­re et par­ti, kan man ikke bare prøve­sma­ke på deres valg­flesk. Vi må se på hva de fak­tisk gjør og har gjort i prak­sis. Jeg har gjen­tatt man­ge gan­ger: Poli­ti­ker­nes réel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg.

Jeg har holdt meg til par­ti­er som har en réell mulig­het til å få inn­fly­tel­se på Oslo­po­li­tik­ken. Ved hvert valg duk­ker det opp små tulle­par­ti­er, som man ikke har hørt noe om siden for­ri­ge kom­mune­valg. Man­ge av dem er på ytre høy­re fløy, hvor de i alle fall kan gjø­re den nyt­ten å ta noen stem­mer som kan­skje ellers had­de gått til FrP. Jeg har ikke brukt tid på å lese deres pro­gram­mer.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Hvor­dan er par­ti­enes syk­kel­po­li­tikk?

Print Friendly, PDF & Email

Derfor stemmer jeg Miljøpartet de Grønne @oslopartiet.

Ved sis­te kom­mue­valg og ved sis­te stor­tings­valg stem­te jeg på MDG. Det kom­mer jeg også til å gjø­re ved høs­tens valg.

Jeg er en utro vel­ger og har vært til­bake­hol­den med å flag­ge hvil­ke poli­tis­ke par­ti­er jeg stem­mer på. Jeg har ald­ri klart å iden­ti­fi­se­re meg med noe par­ti, og har ald­ri vært med­lem av noe poli­tisk par­ti.  Poli­tisk hører jeg hjem­me i et slags sen­trum, som en bor­ger­lig libe­ra­ler.

Om min hukom­mel­se stem­mer, sa Ani­ne Kier­ulf en gang at hun lik­te fri­hets­tan­ken på høyre­si­den, og soli­da­ri­tets­tan­ken på venstre­si­den. Jeg kan slut­te meg til det. Og jeg kan leg­ge til at høyre­si­den gans­ke kon­se­kvent hav­ner på feil side i miljø­po­li­tik­ken og i uten­riks­po­li­tik­ken.

Jeg har sett for man­ge auto­ri­tæ­re trekk på venstre­si­den, aller verst i Rødt og dets ymse for­lø­pe­re. Jeg synes at per­son­dyr­kel­sen i gam­le AKP var en intel­lek­tu­ell selv­kast­re­ring som jeg ikke kun­ne støt­te. Eks­tra ille var det at de had­de Sta­lin blant sine hel­ter. Men den nær­mest reli­giø­se per­son­dyr­kel­sen var i seg selv ille nok, uan­sett hvil­ke poli­tis­ke avgu­der de dyr­ket.

Det gam­le skil­let mel­lom høy­re og venst­re, eller rødt og blått om vi hol­der oss til en farge­ska­la, har mis­tet sin betyd­ning. Det vik­ti­ge skil­let i dag går mel­lom grønt på den ene siden, og grått/svart på den and­re. Høy­re, FrP og Arbedi­er­par­ti­et har til nå stått sam­let i den grå­svar­te alli­an­sen. Ved å bli med i H/FrP-regje­rin­gen, har også Venst­re og KrF flyt­tet inn der. Dis­se er mest opp­tatt av at vi skal ha det kom­for­ta­belt når vi sty­rer mot under­gan­gen, ikke at vi skal hind­re under­gan­gen. For Arbei­der­par­ti­et gjel­der det på riks­plan. I Oslo har de blitt gans­ke grøn­ne.

Con­ti­nue read­ing Der­for stem­mer jeg Miljø­par­tet de Grøn­ne @oslopartiet.

Print Friendly, PDF & Email

Interrail med Brompton 2019. Hjemreise

Så var det på tide å set­te kur­sen hjem­over. Jeg star­tet med å syk­le fra vår lei­lig­het i La Gran­de Mot­te til sta­sjo­nen i Montpel­li­er, en tur på ca 25 km. Der­fra gikk turen vide­re med tog.

Det har vært en inn­holds­rik som­mer, med tur ned­over gjen­nom Tysk­land, Øster­rike og Ita­lia. Vi har hatt besøk i Frank­ri­ke av vår gode venn Lili, og vi var sam­men på et geocaching mega­event Bol­léne i Rhô­ne.

Min dat­ter Karen har den­ne som­mer­en arbei­det ved ambas­sa­den i Mani­la. Hvis jeg noen gang skul­le kom­me til Fili­pi­ne­ne, måt­te det bli nå. Det går ikke noe direk­te fly til Mani­la, i alle fall ikke fra Frank­ri­ke. Turen til Mani­la gikk via Hong Kong, og da gjor­de vi det slik at Karen og jeg møt­tes i Hong Kong og var der i hel­gen, før vi reis­te sam­men til Mani­la. Hjem­over gikk turen via Sin­ga­po­re, og vi gjor­de til­sva­ren­de: Vi reis­te sam­men til Sin­ga­po­re, og var en helg der. Karen reis­te så til­ba­ke til Mani­la, mens jeg fort­sat­te til Frank­ri­ke. Så om jeg har spart noe CO2 på å rei­se med tog og syk­kel fra Oslo til La Gran­de Mot­te i Frank­ri­ke, og til­sva­ren­de hjem, så er alt og mere til øde­lagt av min tur til Asia. Om det­te gir meg fly­skam? Skam er et alt­for sterkt uttrykk. Men jeg har et stikk av dår­lig sam­vit­tig­het når jeg flyr så langt bare for egen for­nøy­el­ses skyld. Men den turen skal jeg ikke skri­ve noe mere om.

Con­ti­nue read­ing Inter­rail med Brompton 2019. Hjem­rei­se

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 21. etappe. Rambouillet — Paris Champs-Élysées

Det er selv­føl­ge­lig dumt når været får så stor betyd­ning. Men resul­ta­tet ble anta­ge­lig­vis gans­ke rik­tig like­vel. Egan Ber­nal frem­sto som den ster­kes­te mot slut­ten, noe som vir­ke­lig er impo­ne­ren­de av en som bare er 22 år. Jeg noter­te meg at Ste­ven Kru­ij­swijk had­de noen kom­men­ta­rer om at deres tak­tikk var å slå til i det sis­te fjel­let på fre­dag, som ikke blir syk­let. Jeg tror ærlig talt ikke at de var ale­ne om å ten­ke slik: Vi må mør­ne Juli­an Alap­hi­lip­pe opp det førs­te fjel­let, og knek­ke ham i det sis­te. Jeg tror Alap­hi­lip­pe vil­le ha tapt mer om de had­de syk­let er etap­pe­ne som var plan­lagt. En skade­fri Thi­baut Pinot had­de sann­syn­lig­vis hatt bed­re mulig­he­ter til å red­de Frank­ri­kes ære. Skjønt, de fikk da i det mins­te en klatre­trøye med Romain Bar­det.

Nå gjen­står bare fina­len. For de fles­te gjel­der det bare å full­fø­re Det er para­de inn til Paris. Sann­syn­lig­he­ten for jord­ras skul­le være gans­ke liten. Vær­mel­din­gen ser bra ut Muli­gens litt regn før de star­ter, men ikke mye. Og tem­pe­ra­tu­rer litt over 20 gra­der. Det bør bli omtrent ide­el­le syk­kel­for­hold. Jeg synes det er greit at de har gjort etap­pen kor­te­re enn den var for noen år siden, slik at det ikke tar alt­for lang tid før det blir action inne i Paris. Det­te er den vir­ke­li­ge pre­sti­sje­etap­pen for sprin­ter­ne. Så vidt jeg kan se, var det ingen som kom uten­for noen tids­gren­se på de avbrut­te og for­kor­te­de etap­pe­ne, så alle bur­de være på plass i dag.

Det pro­du­se­res noe vin innen­for Paris’ bygren­se. Det pro­du­se­res vin på Mon­tmar­tre, i Bel­le­vil­le og i enkel­te and­re byde­ler. Det­te er mest kurio­si­te­ter. Pro­duk­sjo­nen er liten, og vinen er gans­ke sik­kert over­pri­set. Jeg har én gang sett vin fra Paris på en res­tau­rant i Paris. Men akku­rat da pas­set ikke den til det vi spis­te. Enten var det hvti­vin og vi spis­te mat det pas­set med rødvin til, eller det var rødvin og vi spis­te mat hvor hvit­vin pas­set best, jeg hus­ker ærlig talt ikke. Så fore­lø­pig har jeg ikke smakt noen av vine­ne som er pro­du­sert inne i selve Paris.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019. 21. etap­pe. Ram­bouil­let — Paris Champs-Élysé­es

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.