Remco Evenepoel må være sykkelsportens Lazarus, men den gjenoppstandelsen han hadde i går. Han trengte den, og fikk vist at han fortsatt er å regne med, selv om han er ute av konkurransen om sammenlagtseieren. Der har trioen fra Jumbo-Visma full kontroll. Remco Evenepoel tapte så mye på fredag at Jumbo-Visma og de andre lagene med sammenlagtambisjoner kunne la ham gå i et brudd og få ganske mye tid.

I dag er det en 158,5 km lang, kupert etappe. Det er mange slitne ryttere etter to uker og ikke minst to knallharde fjelletapper. Jeg ser for meg at dette blir en bruddetappe hvor noen ryttere som ikke utgjør en trussel i sammendraget, får lov til å gå.

Vi starter der solen går sin gang, om vi holder oss til Ernest Hemingway, eller kanskje blir det “Dødt løp” som Erling Gjeldsvik kalte sin Hemingway-inspirerte roman om okseløpene i Papmplona. Jeg regner med at det flyter mye vin under San Fermin-festivalen. Men vi skal lete etter vin der den produseres, ikke der den drikkes.

Vi er i Navarra. Navarra er en stor region mellom Pyreneene og elven Ebro. Navarra grenser mot Frankrike i nord, slik at den her omfatter den spanske delen av Pyreneene, mot Aragon i øst, Rioja i syd og Baskerland i vest. Klimaet er variert, preget av Atlanterhavet i nordvest, og mer kontinentalt lenger syd.

Navarra er et område med en lang tradisjon for vinproduksjon. På 1300-tallet var det en boom i vinproduksjonen med mye nyplanting. Det ble innførst restriksjoner på vinplanting for å sikre at det var nok arealer til å dyrke mat. Det kan tyde på at man ikke først og fremst var opptatt av kvalitet. Vindruer blir best når de må kjempe litt for tilværelsen. Den beste vinen lages av druer dyrket i litt karrig jord, gjerne jord som er lite egnet for å dyrke noe annet. Når vindruer dyrkes i fruktbar matjord får man stort volum, men heller dårlig kvalitet.

Pligrimsvandringene til Santiago de Compostela har hatt stor betydning for utviklingen av vinproduksjon. Pilgrimene spredte kunnskap, både kunnskap hjemmefra som de ga videre, og kunnskap de lærte underveis og som de tok med seg hjem. De tok også med seg souvenirer, f.eks. i form av stiklinger til vinplanter. Jeg er ikke veldig godt kjent når det gjelder alle pilgrimsrutene til Santiago de Compostela. Men om jeg har forstått det rett, gikk noen gjennom Navarra.

Navarra har kommet litt i skyggen av sin mer berømte nabo: Rioja. Administrative grenser og grenser mellom vinområder er ikke alltid sammenfallende. Noen av de sydlige delene av Navarra ligger innenfor vinormådet Rioja, men de går vi ikke innom nå.

Navarra fikk DO-klassifisering i 1933. Navarra-DO omfatter hele den sydlige delen av Navarra. Om jeg har forstått det rett, den delen av Navarra hvor det produseres vin, om vi ikke tar med det som regnes som Rioja. All klassifisert vin fra Navarra er klassifisert som Navarra DO.

Navarra har særlig vært kjent for produksjon av rosévin laget av Garnacha. Navarra er i ferd med å bevege seg bort fra dette, og det produseres mye vin av god kvalitet, gjerne merket med druesort. I det jeg har lest står det at produksjonen av rosévin er redusert. Men om det gjelder fortsatt, nå som rosévin har blitt en motevin, vet jeg ikke. Navarro har produksjon av røde viner av druetypene Tempranillo, Garnacha, Merlot, Cabernet sauvignon. Pinot Noir og Graciano-druer. Graciano var nok en ukjent drue for meg. Det er en drue som gir gode, aromatiske viner, men som gir lav avkastning. Den ble tidligere dyrket i Rioja, men om jeg har forstått det rett, dyrkes den ikke lenger der.

Det produseres hvitviner av Viura, Chardonnay, Garnacha Blanca og Malvasia.

Det sies at Navarra har et potensial til å bli en topp vinregion.

I morgen er det hviledag, som jeg regner med at mange slitne ryttere ser fram til. Det er sympatisk at de har lagt inn en hviledag på valgdagen.

Los vinos de la Vuelta 2023

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2023. 14. etappe: Sauveterre-de-Béarn > Larra-Belagua

2023-09-09 Olav Torvund Leave a comment

Det ble litt av en maktdemonstrasjon fra Jumbo Visma. Tredobbel Jumbo Visma på etappen og tredobbel i sammendraget. Dessuten første og andre i klatrekonkurransen. Det største spenningsmomentet nå er hvem av de tre Jumbo Visma-rytterne som kommer til å vinne sammenlagt. Jeg synes det hadde vært moro om det blir hjelperytteren Sepp Kuss. Men det var også virkelig imponerende av ungguttene Juan Ayuso og Cian Uijtdebroeks. Ayuso fyller 21 år på Vueltaen nestsiste dag, Uijtdebroeks er omtrent et halvt år yngre. Vi kommer nok til å se mye til de to i årene som kommer. Dagens store taper ble Remco Evenepoel, som kom i mål som nr 60, mer enn 20 minutter etter Jonas Vingegaard. Det vil bli interessant å høre hva som rammet ham denne dagen. Han har falt ut av topp 10 i sammendraget, og ligger nå som nr 19 og er nr 7 i konkurransen om ungdomstrøyen.

Igjen er jeg frustrert over dårlig informasjon fra Vueltaen. Før alle var kommet i mål, sto det tider både på etapperesultatet og sammenlagtlisten. Men nå er de borte, og vi får bare rekkefølgen. Så jeg finner ikke ut hvor lang tide Remco Evenepoel var etter Jonas Vingegaard i mål og hvor langt han er etter Sepp Kuss i sammedraget. Skjønt jeg har lest et sted at Evenepoel var 27 minutter etter Vingegaard og hadde bare 10 minutters margin til tidsgrensen. Og jeg finner ikke informasjon om hvorvidt noen kom utenfor tidsgrensen. Remco Evenepoel skal ha sagt at han nå satser på etappeseiere. Men jeg har vanskelig for å tro at kan klarer å riste av seg gårsdagen tidsnok til å vinne dagens etappe.

I dag er det nok en fjelletappe, 156,5 km lang. Etappen har tre klatringer, to av dem er spesialkategori og det er bonussekunder på den siste om jeg tolker kartene rett, før det hele avsluttes på toppen av en førstekategori stigning. Her må vi regne med angrep. Men det er ikke lett å se hvem som skal kunne utfordre trioen fra Jumbo Visma. Noen spurtere kan få problemer med tidsgrensen på en etappe som denne.

Continue reading →

Opphavsrett

Om å ødelegge et originaleksemplar av et åndsverk

2023-09-08 Olav Torvund Leave a comment

Så har det skjedd igjen, denne gangen ved Universitetet i Bergen: Man har ødelagt et originaleksemplar av et kunstverk ved å male over det. Det er ikke første gangen dette skjer. Jeg har tidligere kommentert et tilfelle hvor Entra eiendom og en skole i Agder malte over et verk av Iben Sandemose.

Det er ikke noe forbud mot at eieren ødelegger et originaleksemplar av et åndsverk. Noen ganger er det i praksis uungåelig og nødvendig. Et veggmaleri gjør det ikke forbudt å rive bygget og veggen med maleriet. Et bygg kan i seg selv være et åndsverk, som bygningskunst, uten at det betyr at huset ikke kan rives eller bygges om. Men det gjelder langt fra alle bygg. Bygningskunst er ikke det første ordet jeg tenker på når jeg er i et typisk norsk boligfelt.

Men det er ett viktig krav hvis et originaleksemplar skal ødelegges: Opphaveren skal varsles. Dette følger av åndsverkloven § 109, som lyder:

“Krever omstendighetene at originaleksemplar må ødelegges og opphaveren er i live, skal opphaveren gis varsel i rimelig tid når det kan skje uten særlig ulempe.”

Universitetet i Bergen varslet ikke kunstneren, som de skulle ha gjort. Når det som kalles “Estetisk utval” ved UiB hevder at de ikke har noe ansvar for å ta vare på verket, da bommer de. Nå vet jeg ikke hva slags mandat og funksjon dette utvalget har. Men hvis de har et ansvar for å forvalte kunsten ved UiB, da avslører de seg selv som inkompetente. Man må kunne kreve at de som har ansvaret for institusjonens kunstverk har elementær kunnskap om opphavsrett, i alle fall den delen av opphavsretten som er relevant for forvaltningen av en kunstsamling. Khrono skriver:

“Det var i 2016 at Universitetet i Bergen (UiB) ønskte kunstnaren Sandie Carol Dougnacs (signert Sandie Carol) verk «Fjordprinsessa» velkommen til å pryde ein av veggene ved hovudinngangen til Det samfunnsvitskapelege fakultet på Nygårdshøyden i Bergen.”

Et medlem av Estetisk utval, Sigrun Åsebø, sier til Khrono:

“Det finst ingen juridisk bindande avtale med kunstnaren. Det betyr at UiB ikkje har ansvar for å bevare verket,”

Dette er dessverre en utbredt misforståelse. En avtale er en avtale, og den vil som regel være rettslig bindende. Det finnes riktignok noen avtaler som ikke er rettslig bindende. Hvis man har avtalt en date, og daten uteblir, da er ikke dette en avtale som kan bringes inn for domstolene med krav om at daten skal komme.

Jeg kjenner ikke detaljene i avtalen mellom kunstnere Sandie Carol Dougnacs og UiB. Jeg kjenner saken kun gjennom omtale i Khrono. Der står det:

“Det var i 2016 at Universitetet i Bergen (UiB) ønskte kunstnaren Sandie Carol Dougnacs (signert Sandie Carol) verk «Fjordprinsessa» velkommen til å pryde ein av veggene ved hovudinngangen til Det samfunnsvitskapelege fakultet på Nygårdshøyden i Bergen.”

Jeg tolker dette slik at det ble avtalt mellom Sandie Carol Dougnacs og UiB at hun skulle male sitt verk på den veggen. En slik avtale er juridisk bindende. Et helt annet og vanskeligere spørsmål er det nærmere innhold i denne avtalen, bl.a. når det gjelder å ta vare på verket. Plikten til å varsle kunstneren følger uansett av åndsverkloven, ikke av avtalen. Så det er ingen tvil om den plikten. Kunstneren skal bl.a. gis mulighet til å dokumentere sitt verk, kanskje også ta helt eller delvis vare på det om det skulle være praktisk mulig.

Forfatteren av kapittelet om gatekunst i boken «Art and Architecture at the University of Bergen», Walter Wehus, er også helt på jordet når han, fortsatt ifølge Khrono, skriver:

«Det å klage over at et verk blir fjernet etter å ha fått stå på en vegg i byrommet i syv år, og i tillegg trekke inn åndsverksloven, vitner om liten forståelse for gatekunstens vesen»

For å si det på en litt annen måte: Uttalelsen vitner om manglende kunnskap om åndsverkloven og manglende respekt for kunstneren.

Jeg kjenner ikke den administrative organiseringen ved UiB. Men jeg vil tro det er Eiendomsavdelingen som i praksis håndterer slike bygningsmessge endringer, og da bør de ha ansvaret for at alt går riktig for seg, blant annet at kunstneren varsles hvis de er aktuelt å ødelegge et kunstverk.

Det er selvfølgelig mye man kan diskutere om å ødelegge originalverk. Gatekunst kan være utsatt. Dels kan bygget hvor kunsten står bli revet eller pusset opp slik at det i praksis ikke er mulig å ta vare på kunsten. Den kan også bli så skadet, f.eks. av foruresnning, at den i praksis vanskelig kan repareres. Vi har hatt mange reklamer malt på husfasader som har forsvunnet, men som vi nå begynner å se dukke opp igjen. Også reklame kan være kunstverk.

Jeg skal ikke gi meg inn i noen diskusjon om grensen mellom gatekunst og grafitti/tagging. Men når kunsten er malt etter avtale med eieren, da er vi langt fra grafitti — selv om det kunsteriske uttrykket kan være beslektet. Man trenger ikke kontkakte opphaver for å fjerne grafitti eller tagging. Da vet man nok heller ikke hvem som har stått for “dekorasjonen”, slik at det er vanskelig å kontakte vedkommende.

Det er nok en del loppemarkeder som får inn ganske dårlige malerier av for lengst glemte kunstnere, som ingen kjøper. Da må de kunne kaste de usolgte verkene uten å anstrenge seg for å finne fram til kunstneren.

Noen veggdekorasjoner har en slik kunsterisk og kulturhistorisk verdi at man gjør det man kan for å ta vare på dem. Et nærliggende eksempel er Pablo Picassos dekorasjon på den nå (dessverre) revne Y-blokka i Regjeringskvartalet. Leonardo da Vincis “Nattverden” ble malt med en teknikk som gjør at bildet er lite holdbart. Man gjør det man kan for å bevare bildet. Et mindre betydningsfullt verk ville sannsynligvis ha vært malt over for lenge siden.

Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2023. 13. etappe: Formigal. Huesca la Magia > Col du Tourmalet

2023-09-08 Olav Torvund Leave a comment

Det ble et nærmest oppskriftsmessig spurtoppgjør i går. UAE-rytteren Juan Sebastian Molano kom som en rakett på slutten, og to seieren. Kaden Groves så ut til å ha et perfekt opptrekk, men så var det noe som stoppet et lite øyeblikk. TV2s kommenatorer antydet at han kanskje hadde problemer med giret, men andre skriver etterpå at han fikk foten ut av pedalen. Uansett, slikt har man ikke tid til når det drar seg til i spurten. Med andreplass beholdt han den grønne poengtrøyen, og han har allerede to etappeseiere, så jeg synes ikke så veldig synd på ham.

I dag er det en 134,7 km lang fjelletappe, med målgang på Tourmalet. Etappen starter i Spania, og krysser grensen til Frankrike. Dette bør bli en kamp mellom sammenlagtkandidatene. Jeg velger å ta med profilen på denne etappen. Den starter litt oppover, før det går kraftig ned til Laruns, så opp til Col Aubisque, så ned før det igjen går opp til Col de Spandelles, ned igjen og så til slutt opp til Tourmalet. På en såpass kort etappe med så mange heftige klatringer, får en del spurtere problemer med tidsgrensen. Det er ikke noen flate transportstrekninger mellom klatringene, hvor de kan kjøre inn noe av det de har tapt oppover.

Mange av spurterne er gode utforkjørere. Man må våge å gå på med en viss dødsforakt for å hevde seg i en massespurt, og den samme egenskapen får dem til å satse hardt nedover. Kanskje vil noen av spurterne satse på å opparbeide et visst forsprang på vei ned fra Puerto de Portalet, for å ha litt å gå på når klatringene begynner for alvor.

Vi skal nå over til Frankrike, til områder som er kjent fra Tour de France. Jeg nevnte til 3. etappe at det ikke er så lett å krysse Pyreneene. Men det er et pass nord for Zaragosa hvor man krysse over til Frankrike. Til Pyreneetappene i Tour de France har jeg flere ganger vært innom at at Pyreneene er et geologisk aktivt område. Afrika skyver den Inberiske halvøy foran seg, og der denne kolliderer med den euro-asiatiske kontinentalplaten reiser Pyreneene seg i kollisjonssonen. Denne geologiske aktiviteten gjør at det er ganske mange varme kilder i Pyreneene, og det er ganske mange Spa og badeanlegg som hadde sin storhetstid den gang folk ikke bare kunne sette seg på et fly til Syden. I dag er mange av disse anleggene ganske forfalne og preget av fordums storhet.

Hvis vi vil ha vin på dagens etappe, må vi stoppe å bunkre ved Huesca, under transportetappen fra gårsdagens målby Zaragoza til dagens startby Formigal. Her finner vi vinområdet Somontano. Somontano betyr “under fjellene”, og vinområdene ligger ved foten av Pyreneene, mindre enn 60 km fra grensen til Frankrike. Vinmarkene ligger høyt, i skråningen opp mot Pyreneene. Den høye beliggenheten og nærheten til fjellene gir ganske store forskjeller mellom dag- og nattemperatur. Dette bidrar til god balanse mellom sødme og syre. En god balanse mellom alkohol, fruktighet og syre gjør vinene herfra attraktive etter dagens smak.

Lokale røde/svarte druer som Moristel og Parraleta dyrkes nesten bare i dette området. Begge disse druene var ukjente for meg. I tillegg dyrkes den hvite/grønne Macabeo, som i dette området er kjent som Alcañón. Kjært barn eller kjær drue har mange navn.

Det dyrkes også Garnacha og de “internasjonale” druene Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. I tillegg til Macabeo dyrkes de grønne/hvite druene Gewurztraminer og Chardonnay. Gewurztraminer er en drue jeg først og fremst forbinder med Alsace. Men druen stammer egentlig fra Nord-Italia, og har navn etter landsbyen Tramin, eller Tremeno på italiensk, som ligger i Alto Adige. Alto Adige, eller Süd Tirol som det heter på tysk, er et tyskspråklig område i Italia. Under årets Vuelta har jeg oppdaget at denne druen også dyrkes flere steder i Spania, noe jeg ikke var klar over.

Dagens etappe kommer inn på en av de mer kjente Tour de France-etappene ved steder som heter Laruns og Eaux-Bonnes. Eaux-Bonnes har sitt navn etter slike varme kilder.

Herfra går veien opp til Col Aubisque. Første gangen jeg kjørte over her, kom vi denne veien fra Zaragosa (nei, jeg har aldri syklet opp disse fjellene). Det var i bakkene opp til Col Aubisque Thor Hushovd la grunnlaget for sin spektakulære etappeseier inn til Lourdes i Tour de France 2013.

Den gang startet etappen i Pau, men fra et stykke nedenfor Euax-Bonnes fulgte den samme vei om til Col Aubisque som dagens etappe. Om jeg husker rett var Thor Hushovd nr 3 over toppen på Col Aubisqe, og tok igjen David Montcoutier og Jeremy Roy på veien ned til Lourdes. Jeg så etappen på fransk TV, og noe av det jeg husker best er bilder som må være tatt av fransk TVs egen fotograf som ikke var en del av den internasjonale sendingen: Det var ansiktsuttrykket til Jeremy Roy da han så hvem som var iferd med å ta ham igjen, og han innså at han ville være sjanseløs i en spurt mot Thor Hushovd. TV2 har vist klipp fra denne etappen mange ganger, men ikke akkurat det klippet — i alle fall har ikke jeg sett det.

I dag skal ikke rytterne til Lourdes, men opp til Tourmalet.

Det er ikke mye vin å hente i denne delen av Pyreneene. Når vi er her under Tour de France har de ofte startet i Pau, som i 2013, og jeg tar da med vin fra Jurançon og Béarn. Men det er nede i dalen, nær Pau. Vi kommer tilbake til noe av vinen derfra i morgen. På dagens etappe kommer vi inn på denne veien langt høyere oppe. Og herfra til Tourmalet har i alle fall ikke jeg klart å finne noen interessant vin.