Les vins du Tour de France 2018. 5. etappe: Lorient — Quimper

Nok en spurt­sei­er til Fer­nan­do Gavi­ria, ny andre­plass til Peter Sagan, som der­med tryg­ger gre­pet om den grøn­ne trøy­en. Og en ny nes­ten for Alex­an­der Kristoff, på 7. plass.

Fem­te etap­pe går i et mer typisk bre­tonsk land­skap enn den for­ri­ge. Det er en kup­pert etap­pe. Det er man­ge kor­te og brat­te stig­nin­ger, men ingen høye fjell. To fjer­de- og tre trede­ka­te­go­ri­stig­nin­ger er ikke akku­rat noen utford­ring for typis­ke klat­re­re. Men når man får dis­se, og man­ge uklas­si­fi­ser­te stig­nin­ger rett etter hver­and­re, kan bli hardt nok. Etap­pen avslut­ter med en kilo­me­ter med ca 4,8% stig­ning. Her vil ikke de typis­ke sprin­ter­ne hen­ge med. Men Peter Sagan er ingen typisk sprin­ter, så han kan i alle fall godt ta poeng her også. Jeg ser for meg at det­te kan bli en etap­pe for ryt­te­re som Greg van Aver­mat.

Jeg vel­ger også å ta med pro­fi­len på den­ne etap­pen. Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 5. etap­pe: Lori­ent — Quim­per

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 4. etappe: La Baule — Sarzeau

Lag­tem­po snur all­tid rund på sam­men­lagt­lis­te­ne. Det var ikke sær­lig over­ras­ken­de at BMC, Sky og Quick Step tok de tre førs­te plas­se­ne. Skjønt Quick Step var nær ved å demon­stre­re hvor kri­tisk orga­ni­se­rin­gen er på en lag­tem­po. Da Fer­nan­do Gava­ria måt­te slip­pe, så det en stund ut til at hele laget var i ferd med å fal­le fra hver­and­re. Men de klar­te å reor­ga­ni­se­re det som var igjen.

Peter Sagan sør­get også for å anskue­lig­gjø­re en side ved lag­tem­po. Tiden tas på nr 4 i mål. Om noen skul­le syk­le fra laget sitt, vin­ner de ikke noe tid på det. Men de må være med laget inn for å få lagets tid. Jeg had­de ikke ven­tet at Peter Sagan skul­le bli den som måt­te slip­pe laget. På den annen betyr det ikke noe for ham. I den grad han kjem­per for noe i sam­me­dra­get, er det poeng og den grøn­ne trøy­en. Da spil­ler tiden ingen rol­le Det var mer kri­tisk for Fer­nan­do Gavi­ria, som ble hek­tet av i kon­kur­ran­sen om den hvi­te ung­doms­trøy­en, når han lig­ger 4.33 etter Søren Kragh Ander­sen. Det kla­rer han nep­pe å hen­te inn. På den annen side: Som ung sprin­ter vil­le han nep­pe ha klart å behol­de et for­sprang gjen­nom fjel­le­ne, uan­sett.

Jeg synes det er fint at det blir tids­for­skjel­ler. Da er det fle­re som må angri­pe, og vin­ne tid der de kan. Noen kan ven­te til de kom­mer til fjel­le­ne, men and­re har ikke sin styr­ke der og må vin­ne tid på and­re etap­per. Det kan gi mer action på de kom­men­de etap­pe­ne.

Fjer­de etap­pe er nok en flat etap­pe, i over­gan­gen mel­lom Loire og Bre­tag­ne. Her blir det sann­syn­lig­vis også en masse­spurt.

Vi er nord og vest for vin­om­rå­de­ne i Loire, og sam­ti­dig ikke ordent­lig i Bre­tag­ne. Bre­tag­ne er ikke kjent som noe vin­om­rå­de. Men det pro­du­se­res noe vin også her, og om jeg har for­stått det rett pro­du­se­res det vin i blant annet det områ­det vi nå er inne i. Klima­end­rin­ge­ne gjør at gren­sen for hvor man kan pro­du­se­re vin, flyt­tes sta­dig nord­over.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 4. etap­pe: La Bau­le — Sarzeau

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 3. etappe: Cholet — Cholet (lagtempo)

Så ble det som ven­tet et spur­opp­gør, og Peter Sagan var der igjen, og kun­ne inkas­se­re nok bonus­se­kun­der og poeng til å få både gul og grønn trøye. Gårs­da­gens vin­ner, Far­nan­do Gari­ria, gikk med i et kræsj, men det var innen­for tre kilo­me­ter fra mål, så han tap­te ikke tid, bare plas­se­ring og egen­tu­elt poeng. Alex­an­der Kristoff kom i mål som nr 5, etter å ha blitt nr 4i i går. Det er slett ikke dår­lig. Men sær­lig på etap­pe­ne i et ritt som det­te, gjel­der at “the win­ner takes it all”. Han lig­ger nå på tredje­plass i poeng­kon­kur­ran­sen, men det er 51 poeng opp til Peter Sagan.

Syl­van Cha­va­n­el fikk pre­mi­en for mest aggres­si­ve ryt­ter. Det­te er egent­lig en trøste­ge­vinst for den som har arbei­det hardt og prøvd mye, uten egent­lig å få til sær­lig mye. Men Syl­van Cha­va­n­el syk­ler nå sin Tour de Fran­ce nr 19, som etter det jeg for­står er ny rekord.

Tred­je etap­pe er 35,5 km lag­tem­po. Jeg liker lag­tem­po. Under Tour de Fran­ce 2009 had­de jeg gle­den av å føl­ge lag­tempo­etap­pen i Montpel­li­er fra TV2s pro­duk­sjons­en­het og stu­dio i Montpel­li­er, og jeg had­de Dag Otto Lau­rit­zen som en per­son­lig eks­pert­kom­men­ta­tor der vi så på TV-bil­de­ne. Jeg lær­te mye om lag­tem­po den gan­gen. Jeg synes det er en fasci­ne­ren­de øvel­se. Noen lag tre­ner lag­tem­po, og er sam­kjør­te. And­re gjør det ikke, og resul­ta­tet blir der­et­ter. Noen vil vin­ne, and­re vil tape tid på den­ne etap­pen.

Vi er fort­satt i det sam­me områ­det, og vi har alle­re­de tap­pet den vinen som er å fin­ne her. Vi beve­ger oss der­for litt len­ger inn i lan­det, til nabo­dis­trik­tet Anjou.

En drue som yter sitt bes­te her, er den hvi­te che­nin blanc. I et gans­ke lite områ­de vest for Angers, Savenn­i­e­res (med to under­om­rå­der, Coulee de Ser­rant og La Roche aux Moi­nes) pro­du­se­res noe av den bes­te tør­re che­nin blanc vinen ver­den har å by på.

Che­nin blanc kan også gi en meget god søt vin. Den er blant de bes­te søte, hvi­te viner, om enn ikke like kjent som Sau­ter­nes. De bes­te kom­mer fra områ­det Coteaux de Lay­on sær­lig fra de små under­om­rå­de­ne  Quarts de Chau­me og Bon­ne­zeaux. De har en flo­ral karak­ter, ofte med hint av tro­pisk frukt.

Hvis vi vel­ger en tørr che­nin blanc til for­ret­ten og en søt che­nin blanc til des­ser­ten, kan vi vel­ge en rødvin laget av Caber­net Franc-based med  Anjou Vil­la­ges appe­la­sjon. Det er en rødvin med en lett kryd­ret karak­ter.  De bes­te kom­mer fra områ­de­ne rundt Bris­sac.

Så kan vi igjen hen­te fram en vinen jeg drakk en del av da jeg var ung: Rosé­vi­nen Caber­net d’Anjou. Det lages to typer rosé­vin i Anjou: Rosé d’Anjou og Caber­net d’Anjou. Rosé d’Anjou lages i hoved­sak av dru­en grolle­au noir. Caber­net d’Anjou lages av caber­net franc. Det­te er halv­tør­re rosé­vi­ner. Jeg prøve­smak­te noen sist Tour de Fran­ce var i det­te områ­det. Det var ikke noe vel­dig gle­de­lig gjen­syn med ung­dom­men. Jeg fore­trek­ker tørr rosé­vin, så dis­se vine­ne ga ikke mer­smak.

Jeg har skre­vet noen gan­ger at jeg ikke pre­ten­de­rer å være noen eks­pert når jeg skri­ver dis­se blogg­inn­leg­ge­ne. Det er mer en ivi­ta­sjon til å bli med på min lærings­pro­sess. Loire er et av de områ­de­ne jeg har “opp­da­get” mens jeg har holdt på med det­te. Loire er så mye mer enn San­cer­re, Mus­ca­det og ung­dom­mens Caber­net d’Anjou. Jeg har mye igjen å lære om det­te spen­nen­de og mang­fol­di­ge områ­det.

Legg til at det er et vak­kert områ­de med man­ge flot­te slott som det er verdt å besø­ke.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 2. etappe: Mouilleron-Saint-Germain — La Roche-sur-Yon

Jeg fikk ikke med meg før start at de had­de drop­pet Pas­sa­ge du Gois. Fransk TV vis­te noen bil­der av en over­svømt Pas­sa­ge de Gois. Men jeg oppft­tet det som et av de man­ge per­dig­pro­du­ser­te inn­sla­ge­ne de viser så man­ge av i løpet av Touren, ikke at det var live sen­ding — hvis det var det Hvis det ikke var fjæ­re da star­ten skul­le gå, had­de de gjort dår­lig for­ar­beid. Kan­skje var sar­ten flyt­tet på grunn av fot­ball-VM, og at de da ikke trapp med tide­van­net. Jeg vet ikke. Jeg had­de sett fram til en pas­sa­sjen, så jeg var skuf­fet.

Men om de ikke syk­let den­ne tran­ge og ofte glat­te pas­sa­sjen, med fall for Chris Froo­me og Richie Por­te,  og en sær­de­les dår­lig timet punk­te­ring for Nai­ro Quin­ta­na,

Fer­nan­do Gavi­ria vant førs­te etap­pe i sitt førs­te Tour de France.Ifølge de frans­ke kom­men­ta­to­re­ne, har det­te ikke skjedd før. Skal vi være pri­ke­te, må det ha skjedd i de aller førs­te Tour de Fran­ce. Fransk TV spur­te ham om han tok sik­te på grønn trøye. Han sa at han vil­le prø­ve. Men han reg­net med at en med mer erfa­ring, f.eks. Peter Sagan vill vin­ne den. Man skal tross alt gjen­nom en del fjell. Peter Sagan vis­te også hvor­for han er kan­di­dat til grønn trøye også i år. Om han ikke vin­ner, så er han all­tid helt der opp og tar med seg poeng.

And­re etap­pe er også en flat etap­pe. Vi har beve­get oss litt len­ger inn i lan­det, men i et så flatt områ­de kan vind fort­satt være en utford­ring. Fort­satt sier vær­mel­din­gen bare let­te vin­der.

Dagens etap­pe kom­mer nes­ten inn i områ­det for en av ned­re Loirs klas­si­ke­re: Mus­ca­det. Mus­ca­det er en hvit­vin som lages av dru­en som egent­lig heter Melon de Bourgog­ne, men som gjer­ne kal­les Mus­ca­det. Jeg er nep­pe den enes­te som har for­veks­let Mus­ca­det og Mus­cat. Man kan for­veks­le nav­net, men ikke sma­ken. Mus­ca­det gir en frisk vin med mar­kert syre, mens mus­cat gir en mer aro­ma­tisk vin. Mus­cat bru­kes ofte til å lage søte viner, men de fin­nes også tørr mus­cat-vin. Vi glem­mer mus­cat nå. Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 2. etap­pe: Mouil­le­ron-Saint-Ger­main — La Roche-sur-Yon

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 1. etappe Noirmoutier-en-l’Île — Fontenay le Comte

Førs­te etap­pe star­ter på Noirmoutier-en-l’Île og ryt­ter­ne skal krys­se Pas­sa­ge du Gois før de kom­mer inn på fast­lan­det.

Førs­te del av etap­pen går over Pas­sa­ge du Gois, en 4,5 km fast­lands­for­bin­del­se som er over­sømt ved høy­vann to gan­ger i døg­net. Her må man pas­se på klok­ken og tide­van­net når man vil pas­se­re.

Vi får tro at de har stu­dert tide­vanns­ta­bel­len godt før valg av start­tids­punkt. Men selv om vei­en ikke er over­svømt, kan den være glatt. Den ble førs­te gang brukt i Tour de Fran­ce på and­re etap­pe i 1999. Et fall på grunn av glatt vei­bane, før­te til en splitt i fel­tet med seks minut­ters dif­fe­ran­se.

Den ble brukt igjen på åpnings­etap­pen i 2011. Det fin­nes også en annen for­bin­del­se, så det er fast­lands­for­bin­del­se også når det er høy­vann. Men den er ikke like inter­es­sant og spek­ta­ku­lær.

Etap­pen er helt flat, så vi må reg­ne med et spurt­opp­gjør. Det er en liten fjer­de­ka­te­go­ri stig­ning mot slut­te, etter 173 km, akku­rat til­strek­ke­lig til at man kan dele ut klatre­trøy­en til den som kom­mer først over her. Hvem som kom­mer til å sit­te med i et spurt­opp­gjør, kan være inter­es­sant. Vi får håpe vi unn­går velt som gir så sto­re tids­dif­fe­ren­ser som i 1999. Men etap­pen går for en stor del langs havet, hvil­ket kan bety vind. Men Yr mel­der fint vær og lite vind, så da bør ikke den hel­ler ska­pe vel­dig sto­re utf­ord­nin­ger.

Når man kom­mer inn på fast­lan­det drei­er etap­pen syd­over mot Saint-Gil­les-Croix-de-Vie før den drei­er øst­over og inn i lan­det, drei­er mot syd-øst og vi kom­mer da inn i områ­det Fiefs-Ven­dé­ens-Mare­uil.

Etap­pen ender i Fon­te­nay le Com­te. Vi er inn­om noen vin­om­rå­der. Men vin­mes­sig er det­te en gans­ke myk og for­sik­tig start på årets tour. Vi er litt syd for utlø­pet av elven Loire. Vi er ikke så langt fra Cog­nac, men jeg synes ikke vi skal dra dit rik­tig ennå. Cog­nac pas­ser ikke så godt som ape­ri­tif, og vi har ikke kom­met så mye len­ger enn til ape­ri­tif­fen ennå.

Jeg synes det kan være mis­vi­sen­de å kal­le Loire for én vin­re­gion. De uli­ke områ­de­ne har ikke nød­ven­dig­vis mer til fel­les enn at de lig­ger langs den sam­me elven. Vi kan ta for oss noen and­re “vinel­ver”. Bor­deaux lig­ger ved utlø­pet av Garon­ne (og Dor­dog­ne). Langs Garon­ne fin­ne vi også vin­om­rå­de­ne Duras, Mar­man­da­is, Buzet, Côtes-du-Brul­hois, Fron­ton, Laville­dieu og St-Sar­dos. Men vi gir ikke dis­se fel­les­be­teg­nel­sen “Garon­ne-viner”.  Alsa­ce lig­ger også ved Rhi­nen, men vi kal­ler ikke Alsa­ce-vin for Rhinsk­vin. Bourgog­ne og Beau­jou­lais lig­ger beg­ge langs Saô­ne, og Saô­ne ren­ner sam­men med Rhô­ne slik at vi godt kan reg­ne dis­se som én elv. Og hol­der vi oss til Rhô­ne, så reg­nes vine­ne fra områ­de­ne der elven ren­ner ut i Mid­del­ha­vet som Pro­ven­ce- og Lan­gue­doc-viner, ikke som Rhô­ne. Områ­det Cos­ti­eres-de-Nîmes blir noen ste­der omtalt som Rhô­ne-vin, and­re ste­der som høren­de til Lan­gue­doc. Men for Loire omta­les hele elve­da­len til ett vin­om­rå­de.

Jeg synes det er vans­ke­lig, nær­mest umu­lig å fin­ne én Loire-stil. Vi er nå helt ute ved Atlan­ter­havs­kys­ten, og her er det selv­føl­ge­lig et kyst­kli­ma. Len­ger oppe langs elven, i San­cer­re og Poully Fumé er det et inn­lands­kli­ma. For­skjel­le­ne er sto­re.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018.

Så er vi i gang igjen. I mor­gen kan vi la fot­ball være fot­ball, og føl­ge med på Tour de Fran­ce. Jeg er i Frank­ri­ke som jeg plei­er å være på den­ne tiden. Ikke for å føl­ge Tour de Fran­ce sir­ku­set. Jeg plei­er selv­sagt å se det live når det er i vårt områ­de, men det er de ikke i år. Det betyr at jeg ikke får opp­le­ve hvor­dan det for­ster­ke­de TV2-team­et vil fun­ge­re. Men det må bare bli enda bed­re når det nå er for­ster­ket med Thor Hus­hovd. Men fransk TV er ikke dår­lig i sin dek­ning de hel­ler.

Slik er årets Tour:

Alle etap­pe­ne går i Frank­ri­ke i år. Sett i et vin­per­spek­tiv, er det ikke en vel­dig inter­es­sant Tour. Touren star­ter rundt utlø­pet av Loire. Der kan vi fin­ne noe vin, men ikke nok til tre etap­per. Så vi må nok sni­ke oss et styk­ke opp­over Loire og ta med vin fra områ­de­ne der.

Der­fra går det nord­over mot Bre­tag­ne, som ikke er kjent for noen vin­pro­duk­sjon. Det fort­set­ter vide­re nord­over i ret­ning Rou­baix. Her kan det bli inter­es­sant syk­ling, men ikke noe inter­es­sant vin.

Her­fra for­flyt­ter sir­ku­set seg sør­over mot Alpe­ne. I fjel­le­ne er det ikke noe vin å fin­ne, men kan­skje kan vi fin­ne no vin i dale­ne her. Når ryt­ter­ne krys­ser Rhô­nen på etap­pe­ne 13 og 14, skal vi kla­re å fin­ne noe vin. Vi skal også fin­ne noe før de igjen går inn i fjel­le­ne i Pyre­ne­ene.  Vi kom­mer til å føl­ge tra­di­sjo­nen og avslut­te med champag­ne i Paris. I til­legg til å være en ver­dig vin til å fei­re sli­ke avslut­nin­ger, er champag­ne fak­tisk Paris­om­rå­dets vin.

Tour de Fran­ce byr på bed­re kart i år enn hva de har gjort tid­li­ge­re i år. Jeg synes fort­satt det er dumt at kar­te­ne pub­li­se­res så sent, men i år kan vi i alle fall si at de kom sent, men godt. De har laget ett stort kart hvor alle etap­pe­ne er lagt inn, hvor vi kan zoo­me inn og ut, og zoo­me inn på detalj­nivå. De kar­te­ne jeg har gjen­gitt er ikke like detal­jer­te. Men ved å klik­ke på dem, kom­mer du til TfFs kart.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Oppsummering.

Jeg har kom­met til dag 16, og er nå frem­me i La Gran­de Mot­te. Eller jeg kom til dag 16 i går. Først en kort opp­sum­me­ring av de dage­ne jeg ikke har skre­vet om.

Dag 14 tok jeg toget fra Caen til Tours i Loire. På toget mer­ket jeg meg at over­set­te­ren av den, opp­rinneig tys­ke boken som på norsk heter “Sjar­men med tar­men”, ikke har klart å fin­ne noe til­sva­ren­de tit­tel med rim, på fransk. Den tys­ke ori­gi­nal­titte­en er “Darm mit Char­me”.  Jeg for­står hel­ler ikke hvor­for de på fransk skal gjø­re det til den dis­kre­te sjar­men.

Da jeg kom til Tours, rela­tivt tid­lig til meg å være, rundt kl. 15, tenk­te jeg å syk­le en tur i områ­det. Mens jeg spis­te en, typisk meg, sen lunsj, opp­da­get jeg at det ikke var vel­dig langt til Sau­mur, som er i et annet depar­te­ment og en annen region. Det­te ble for fris­ten­de for geocache­ren. Jeg tok toget til Sau­mur, med en plan om å syk­le til­ba­ke til Tours. Men akku­rat i det jeg gikk av toget i Sau­mur, begyn­te det å plask­reg­ne og tord­ne. Jeg tok på meg regn­tøy, syk­let for å fin­ne den geocachen jeg had­de sett meg ut (og fant den), og syk­let rett til­ba­ke til sta­sjo­nen, og tok førs­te toget til­ba­ke i ret­ning Tours. Toget sto fak­tisk på sta­sjo­nen da jeg kom dit, så det ble en kort visitt. Da vi var kom­met et styk­ke på vei­en til­ba­ke, had­de været klar­net opp, og jeg gikk av toget i Lange­ais, og syk­let for å fin­ne noen slott og noen geocacher. Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Opp­sum­me­ring.

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 13: Rotetur, Honfleur — Caen

Hvis jeg had­de vært over­tro­isk, had­de jeg sagt at ting måt­te gå galt på den 13. dagen.

Da jeg skul­le pak­ke bagen, opp­da­get jeg at jeg mang­let et sett syk­kel­tøy. Jeg måt­te ha glemt det på hotel­let i Rou­en. Jeg had­de hengt dem til tørk på kles­hen­ge­re inne i kles­ska­pet. Jeg had­de latt døren stå åpen, så det skul­le bli litt luft­sir­ku­la­sjon. Men slikt må hen­ges så man ser det. Jeg ring­te hotel­let, og fikk bekref­tet at de had­de funnt dem. De til­bød seg å sen­de dem, men jeg treng­te dem nå. Der­med var utgangs­punk­tet for dagen lagt: Jeg måt­te kom­me meg til­ba­ke til Rou­en. Den nær­mes­te sta­so­nen er i Trou­vil­le-sur-Mer, ca 15 km fra Hon­fleur. Førs­te toget skul­le gå litt over 10.

Jeg gikk ut for å ta noen bil­der av Hon­fleur i mor­gen­sol, og spi­se fro­kost. Ulem­pen med sli­ke lei­lig­hets­ho­tel­ler er at de ikke ser­ve­rer fro­kost. De bse­rer seg på at fok ord­ner seg selv, og det gjør nok de fles­te. Det var ikke man­ge cafe­er som var åpne kl 07.30 en søn­dag mor­gen, hel­ler ikke de som rekla­mer­te med at de ser­ve­rer fro­kost. Det var et Best Western hotell som admi­ni­strer­te nøk­ler mm til det lei­lig­hets­ho­tel­let hvor jeg bod­de. Så jeg stakk inn­om der, og spur­te om det var mulig å spi­se fro­kost hos dem. Det var det. Jeg betal­te 13€ for fro­kos­ten.

Så var det å pak­ke sam­men sake­ne og ta eks­tra sjekk av at jeg ikke had­de gtemt noe den­ne gan­gen. Og syk­le til Trou­vil­le-sur-Mer for å ta toget. Først til Lisieux, og der­et­ter ti Rou­en.

Jeg rakk toget med god mar­gin. I Lisieux spur­te jeg en av sta­sjons­fol­ke­ne hvil­ket spor toget til Rou­en skul­le gå fra, og han pek­te det ut og bekref­tet at der­fra skul­le toget til Rou­en gå.

Det var et litt eld­re Inter­City tog­sett. Det var ikke like god plass til syk­ler på dis­se som på de nyere tog­set­te­ne. Her var det også opp­hengs­kro­ker for syk­ler, men bare for to, og de var ikke helt godt utfor­met. En dame som også had­de med syk­kel, slet gans­ke mye med å få hengt den opp.  Men jeg fikk fes­tet syk­ke­len med to baga­sje­strop­per, slik at den ikke sto noe mer i vei­en enn de to and­re syk­le­ne.

Men da det kom to til med syk­ler, ble det gans­ke trangt.

Jeg fun­der­te på hva jeg skul­le gjø­re vide­re, og kom til at jeg vil­le ta toget til byen Avran­ches, som lig­ger gans­ke nær Mont St Michel. Jeg tenk­te å bestil­le for to net­ter der, slik at jeg kun­ne la baga­sjen lig­ge igjen på hotel­let, syk­le til Mont St Michel og til noen and­re ste­der i områ­det. Jeg sjek­ket rute­ta­bel­len, og så at det skul­le gå bra.

Toget skul­le etter ruten være i Rou­en kl 11.47. I god tid stil­te jeg meg ved døren og syk­le­ne, slik at jeg kun­ne få ut min baga­sje og der­et­ter syk­ke­len. Men toget stop­pet ikke. Klok­ken ble langt mer enn 11.47, uten at toget sto­pet. Jeg sto der, og lur­te på hvor­dan toget kun­ne ha blitt så mye for­sin­ket. Toget stop­pet ikke før vi var kom­met til Paris. Det gikk på det klokke­slet­tet som sto i rute­ta­bel­len, rute­ta­bel­len sa at det skul­le stop­pe, og man­nen på sta­sjo­jen i Lisieux had­de bekref­tet at det var toget til Rou­en. Det kan ha blitt gitt noen beskje­der på sta­sjo­nen i Lisiesux som jeg gikk glipp av. Min fransk er ikke så god at jeg opp­fat­ter alle beskje­der som gis på et ikke helt godt høy­ta­ler­an­legg.

Jeg end­te alt­så i Paris. Det var bare å fin­ne et tog til­ba­ke til Rou­en, men det gikk ikke noe umid­del­bart. Jeg var ikke i Rou­en før drøyt fire timer etter at jeg etter pla­nen skul­le ha vært der. Jeg fikk hen­tet det gjen­glem­te syk­kel­tøy­et, og dro til­ba­ke til sta­sjo­nen.

Jeg opp­da­get at det i alle fall på noen frans­ke tog også er satt av plass til syk­ler på førs­te klas­se. Jeg så bare etter syk­kel­mer­ket på vog­nen, og la ikke mer­ke til at det var føs­te klas­se, før jeg sat­te meg.

Det var ingen som kom­men­ter­te at jeg satt der, noe som sik­kert har en viss sam­men­heng med at ingen kon­trol­ler­te bil­let­te­ne. I Frank­ri­ke skal man regist­re­re bil­let­te­ne, eller kom­pos­te­re dem som det heter på fransk, før man går ombord på toget.

Det mest irri­te­ren­de med det­te, var at det da ikke len­ger var mulig å rek­ke noe tog til Avran­ches. Pla­nen ble revi­dert til å bli å rei­se til Caen, som også er en by jeg gjer­ne vil besø­ke, og hvor jeg ikke har vært tidlge­re.

Jeg under­søk­te man­ge mulig­he­ter for mor­gen­da­gen. Jeg ble igjen min­net om at Frn­kri­ke er et stort land, med lan­ge avstan­der. Jeg må leg­ge opp ruten med tan­ke på at jeg skal kom­me meg “hjem” til La Gran­de Mot­te, slik jeg had­de tenkt. Som jeg vel har nevnt før, har jeg lyst til å ta toget gjen­nom Ceven­ne­ne. Da må jeg kom­me meg til Cler­mont Fer­rand, hvor det toget går fra. Å rei­se til Cler­mont Fer­rand blir et hel­dags pro­sjekt, med tog til Paris, og der­et­ter tog, med diver­se byt­ter, til Cler­mont Fer­rand. Det blir litt enk­le­re når jeg for­de­ler det på litt fle­re dager, for da blir ikke pus­le­spil­let med kor­re­spon­dan­ser like vans­ke­lig.

Jeg ble sit­ten­de mye med plan­leg­gings­ap­pen fra Inter­rail, og opp­da­get at man kan avgren­se søke­ne til bare å omfat­te tog som tar syk­ler.

Som i så man­ge land, er jern­bane­strek­nin­ge­ne byg­get ut med utgangs­punkt i hoved­sta­den. Det kan være vans­ke­lig å unn­gå Paris, i alle fall så len­ge vi er her opp i nord. En mulig vari­ant kun­ne ha  vært å bli en dag len­ger i Caen, ta toget til Pon­tor­son, som er nær Mont St Michel, syk­le som jeg had­de tenkt, og ta toget til­ba­ke til Caen. Jeg måt­te bestem­me meg i går kvled kveld. Toget jeg even­tu­elt måt­te ta, skul­le år kl. 07.11. Så tid­li­ge tog kla­rer ikke jeg å ta på spar­ket. Jeg kun­ne ikke sove på det­te.

Mens jeg satt på toget til Caen, begyn­te det å reg­ne. Vær­mel­din­gen sa at det kun­ne bli regn også dagen etter, i alle fall først på dagen. Jeg leg­ger ikke ut på en slik syk­kel­run­de hvis det er meldt regn. Resul­ta­tet ble at jeg star­ter “hjem­tu­ren”. Jeg tar et tog til Tours i Loire, og blir der til dagen etter. Der­et­ter blir det tog fra Tours til Cler­mont Fer­rand, og tog gjen­nom Ceven­ne­ne til Nîmes og even­tu­elt vide­re til Montpel­li­er dagen etter det­te. Det blir stort sett bare tog­rei­ser med stopp på to ste­der. Jeg kom­mer nep­pe til å skri­ve om dis­se dage­ne, men jeg har pla­ner om å sum­me­re opp erfa­ri­ne­ne, og tar med det som even­tu­elt måt­te være verdt å nev­ne i en slik opp­sum­me­ring.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 12: Rouen — Honfleur

I dag had­de jeg bestemt meg for å dra til Hon­fleur. Man­ge av byene langs den frans­ke kana­kys­ten ble sterkt ska­det under and­re ver­dens­krig. Noen byer, som Le Hav­re, ble bom­bet helt fla­te og er helt gjen­opp­byggt etter kri­gen. Jeg had­de engent­lig plan­lagt å dra inn­om Le Hav­re. På den annen side had­de jeg ver­ken plan­lagt å besø­ke ver­ken Ami­ens eller Rou­en på den­ne turen. Men man må kunen impro­vi­se­re litt, når tema­et er gitt. Hon­fleur var en av de byene som ble spart. Den er en i utgangs­punk­tet aut­ten­tisk by, skjønt som med så man­ge turist­byer, blek­ner auten­ti­si­te­ten noe.

Til fro­kost tenk­te jeg å få en over­sikt over hotel­ler i Hon­fleur. Det er åpen­bart popu­lært å rei­se dit i hel­ge­ne. Når man er på en tur som den­ne, har man ikke noe for­hold til hva slags uke­dag det er, om det er helg eller ikke. Jeg klar­te bare å fin­ne ett ledig hotell­rom i Hon­fleur, også den­ne gang et lei­lig­hets­ho­tell, men bare en ett­roms lei­lig­het den­ne gan­gen. Jeg bestil­te selv­agt den med en gang. Det var mye ledig fra søn­dag til man­dag og vide­re i føl­gen­de uken. Men det hjalp ikke meg når det var lør­da­gen det pas­set å dra dit.

Etter fro­kost til jeg til Fnac i Rou­en og kjø­pet en bra­kett for å fes­te mobil­te­le­fo­nen til syk­ke­len. I det smme sen­te­ret hvor jeg fant Fnac, fant jeg en ny Ø, men den­ne gan­gen som den bur­de være.

En dansk butikkje­de som går ut ver­den med sitt dans­ke navn, med sin ø. Når ø’en synes å ha blitt en slags mote­bok­stav, er det ingen grunn til ikke å bru­ke den. Vi ser dess­uten at IKEAs svens­ke navn også har blitt en suk­sess. Ingen grunn til å ang­li­fi­se­re skrive­må­ten med “Soest­re­ne” osv. Hva de sel­ger, vet jeg ikke. Fore­lø­pig var det bare bygge­ar­bei­der i loka­let hvor de skal åpne.

Men jeg var alt­så hos Fnac, Nå har den vir­ke­lig blitt high­tech. Skjønt high tech og high tech. Vi får sta­dig høre hvor­dan elekt­ro­nikk er høy­tek­no­lo­gi. Men selv på en enkel ting som en syk­kel, kan det nok være vel så avan­sert tek­no­lo­gi i mate­rial­be­hand­ling i ram­men, i brem­ser osv. Høyte­ko­no­lo­gi er mye mer enn elekt­ro­nikk. Men slik ble i alle fall syk­ke­len.

Det var mye bed­re å ha mobi­te­le­fo­nen der, og jeg over­lot hoved­na­vi­ge­rin­gen til Goog­le. Gar­min ble degra­dert til å navi­ge­re til cacher uder­veis. For det førs­te hører jeg bed­re instruk­sjo­ne­ne fra Goog­le-damen når jeg har tele­fo­nen der, sam­men­lig­net med å ha den i lom­me på trøy­en. Frank­ri­ke er et land man man­ge rund­kjø­rin­ger, så det blir en del instruk­sjo­ner av typen “Om 200 meter, ta and­re avkjø­ring i rund­kjrø­in­gen”. Men noen gan­ger kan det bli litt uklart. Hvis jeg får beskjed om “ta til venst­re”, og det er fle­re muli­ge vei­er som alle kan sies å gå “til venst­re”, even­tu­elt ingen, er det greit å kun­ne sjek­ke kar­tet. Det er mye let­te­re når kar­tet er rett foran. Jeg synes det­te var en god inves­te­ring.

Jeg kom­mer litt til­ba­ke til det jeg sa om Rou­en i går, om at det er man­ge nye hus som er gans­ke bru­talt plas­sert i den gam­le bebyg­gel­sen. Hotel­let jeg bod­de på, Mercu­re, var et eksem­pel på det­te.

Jeg kan ikke nok om his­to­ri­en. Jeg vet ikke hvor ska­det Rou­en ble uner kri­gen. Men Det­te og and­re bygg er ikke et bygg fra gjen­opp­byg­gings­pe­rioden på 1940- eller 50-tal­let. Man bur­de all­tid være ebd­re for­be­redt når man rei­ser, og lese om ste­de­ne man drar til. For meg blir det ofte slik at det jeg har sett gjør meg nys­gjer­rig, så leser jeg hel­ler mer om det jeg har sett, etter­på.

Syk­kel­tu­ren var igjen gans­ke begi­ven­hets­løs. Etter å ha kom­met et styk­ke ut fra Rou­en, fulg­te vei­en åsryg­gen langs Sei­nen. Det var en gans­ke tung mot­bak­ke opp dit. Det pas­set fint med et stopp i bak­ken for å se på utsik­ten. Kra­ne­ne tyder på at de er omtrent så langt opp i Sei­nen de litt stør­re båte­ne kan kom­me.

På top­pen av bak­ken gjor­de det godt med en liten pau­se med en is, noe kaldt å drik­ke, samt å få etter­fylt drikke­flas­ke­ne på syk­ke­len. Det var en varm dag. Når målet er på hav­nivå, vil sli­ke mot­bak­ker all­tid beløn­nes med fine utfor­kjø­rin­ger når man skal ned igjen. Jeg liker utfor­kjø­rin­ger som ikke er for brat­te, som har svin­ger men ikke krap­pe svin­ger. Den­ne ned­kjø­rin­gen var slik.

Jeg ble også i dag ledet inn på en grus­vei, med gans­ke grov og løs grus. Ikke min favo­ritt når jeg har tungt las­tet syk­kel.

Men etter en stund fort­sat­te det som en ser­vice­vei langs elven med dels asfalt, dels betong­dek­ke. Det var dår­lig og hul­le­te asfalt, og også gans­ke sto­re hull i beton­gen. Jeg måt­te pas­se på hvor jeg syk­let, og ta det gans­ke rolig her.

Det så ut som om det var noe man fei­ret den­ne hel­gen, uten at jeg vet hva. Man­ge ste­der var det pyn­tet med sli­ke bal­lon­ger, det var leker for barn, og enkel­te steng­te vei­er (men det var greit å syk­le, selv om de var stengt for bil­tra­fikk).

Turen i  dag ble på ca 80 km.

Vi har på man­ge og uli­ke måter blitt min­net om at med virk­ning fra i dag, 1. juli 2018, set­tes den gene­rel­le farts­gren­sen på van­li­ge lande­vei­er uten midt­de­ler ned fra 90 til 80 km/t. Bile­ne har blitt sik­re­re. Det er fær­re som dre­pes og ska­des inne i bile­ne. Men defor­ma­sjons­so­ner, sik­ker­hets­bel­ter med belte­stram­me­re, ari­ba­gs og annet hjel­per ikke noe for folk uten­for bile­ne. Når bile­ne har blitt sta­dig mer kom­for­tab­le og sik­re­re, kan det være grunn til at det øker risi­ko­en for folk uten­for bile­ne, for­di det blir fris­ten­de å kjø­re for­te­re. Når jeg syk­ler liker jeg at farts­gren­se­ne er lave­re. Men jeg kjø­rer også en del bil i Frank­ri­ke. Da kom­mer nok hel­ler ikke jeg tli å like at farts­gren­se­ne er resu­sert.

Som sagt var dagens mål Hon­fleur. Jeg har vært her en gang før, men had­de lyst til å besø­ke ste­det en gang til. Jeg var der nok mer “off sea­son” sist, og jeg hus­ker ikke hva slags dag det var. Jeg hus­ket ikke ste­det som så over­svømt av turis­ter som det var nå. Men jeg kan ikke kla­ge. Jeg er en turist som had­de lyst til å besø­ke Hon­fleur, og da er ikke jeg i posi­sjon til å kla­ge over at and­re turis­ter også øns­ker å besø­ke ste­det. Noen skal ha meg seg bile­ne inn i sli­ke gater. Men jeg liker å se at folk tar til­ba­ke gate­ne, både her og and­re ste­der. Gate­ne ble ikke byg­get for biler, men har blitt okku­pert av bilis­ter som har tatt seg til ret­te. Noen ven­ter til og med at folk som går i en gate som folk har vun­net til­ba­ke skal flyt­te seg bare for­di man har valgt å ta med en plass­kre­ven­de blikk­boks som ikke hører hjem­me i gaten. Det synes jeg ikke det er noen grunn til. Bilis­te­ne får til­pas­se seg, om de vel­ger å kjø­re inn et slikt sted.

Jeg kom til ste­det omtrent da fot­ball­kam­pen mel­lom Frank­ri­ke og Argen­ti­na var sutt. Jeg så ikke noe av den, men skjøn­te på jube­len fra de man­ge bare­ne at Frank­ri­ke måt­te ha vun­net. Jeg må inn­røm­me at jeg ikke vist­te mer enn at de had­de vun­net en kamp i fort­bal-VM, men det var tyde­lig at Frank­ri­ke had­de vun­net.

Da jeg begyn­te å plan­leg­ge den­ne turen, så jeg for meg områ­det hvor jeg er nå som et pas­sen­de mål. Jeg begyn­te å under­sø­ke tog­for­bin­del­se­ne fra det­te områ­det i ret­ning “hjem” til La Gran­de Mot­te. Nå har jeg fort­satt fire tog­da­ger igjen (etter at jeg “snek” en dag — jeg skal ald­ri gjø­re det igjen).  Jeg tel­ler litt på kna­ppe­ne hva jeg skal gjø­re.

I til­legg til det jeg har nevnt tid­ligee, har jeg også med noe man van­lig­vis ikke plei­er å ha med på sykel­tur: Manu­skrpt til en ny utga­ve av boen “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”. De ble ved­tatt en ny ånds­verks­lov 15. mai, og den trer i kraft i dag, 1. juli. En slik bok bør selv­sagt være basert på gjel­den­de lov­giv­ning. Der­for hast­re det å gjø­re fer­dig en ny utga­ve. Det er ikke vel­dig sto­re end­rin­ger om vi sam­men­lig­ner gam­mel og ny lov, så det er ikke nød­ven­dig med en omfat­ten­de revi­sjon. men alle bestem­mel­se­ne har skif­tet plass. Jeg har fått sett litt på det­te å noen av de litt leng­re tog­strek­nin­ge­ne, men jeg skul­le gjer­ne hatt noen dager fo rå kom­me vide­re med det­te. Pro­fes­so­rer har i prak­sis ald­ri helt ferie, Det er all­tid noe vi gjer­ne skul­le ha gjort fer­dig.

Jeg kan f.eks. ta toget for å besø­ke Mont Saint Michel, et sted jeg også  har vært før, men som jeg ger­ne vil besø­ke igjen. Skjønt drar jeg dig, vil jeg nok dra til en by i nær­he­ten, set­te fra meg baga­sjen på et hotell og syk­le uten baga­sje. En av ulem­pe­ne når man er på syk­kel­tur, er at man ikke har noe sted å gjø­re av baga­sjen om man vil inn og se en sever­dig­het. Kjø­rer man bil, kan man låse bag­sjen ned i baga­sje­rom­met. På syk­ke­len blir den stå­en­de ulåst og ube­skyt­tet. Jeg liker ikke å gå fra baga­sjen slik.

Jeg har kon­sta­tert at tog­for­bin­del­se­ne fra Hon­fleur er dår­lig. Her­fra har det ikke gått tog å man­ge år. Det er noe her som heter “Place de la Gra­re”, alt­så sta­sjons­plas­sen. Men det­te var alle spo­re­ne jeg så etter noen jern­bane.

Synd, men trist. Hvis jeg skal fin­ne et tog, må jeg syk­le en drøy mil, minst. Ikke så vel­dig langt, men like­vel. Og for­bin­del­se­ne vide­re til dit jeg gjer­ne kan ten­ke meg å dra, er gans­ke krong­le­te.

Egent­lg skul­le jeg gjer­ne ha  dratt til Noirmoutier-en-l’Île og Pas­sa­ge du Gois, hvor årets Tour de Fran­ce star­ter. Men det ser ut til å være to dagsetap­per på syk­kel unna nær­mes­te jern­bane­sta­sjon. Så det blir ikke aktu­elt. Jeg må sove på det.

Jeg sa tid­li­ge­re at jeg ikke har noen til­sva­ren­de cache­pro­sjek­ter som for Neder­land. Det er en ann­het med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. Den­ne gan­gen pas­set det å inklu­de­re de prov­si­ne­ne jeg mang­let i Neder­land. Frank­ri­ke er et stort land, og jeg har man­ge og sto­re hvi­te flek­ker på mitt cahce­kart over Frank­ri­ke. Så å fin­ne cache i alle, er et mer lang­sik­tig mål. Men nå lig­ger depar­te­men­ter hvor jeg man­ger cache på rek­ke og rad lans kys­ten, og jeg tar selv­føl­ge­lig med meg minst en cache i hvert depar­te­ment. Det er bare et av depar­te­men­te­ne jeg har vært inn­om, hvor jeg had­de fun­net cache før. Og jeg kom­mer nok “helt til­feltig” til  å leg­ge inn noen cachestopp, og kan­skje ta noen omvei­er for å fin­ne cacher i depar­te­men­ter jeg mang­ler Men kom­plett blir det ikke.

DIs­se cachekar­te­ne viser funn i admi­ni­stra­ti­ve enhe­ter på to nivå­er, som fyl­ke og kom­mu­ne i Nor­ge, i til­legg til det nasjo­na­le nivå­et. I Frank­ri­ke er det ikke så enkelt. Frank­ri­ke har minst tre nivå­er, i til­legg til det nasjo­na­le. VI har regio­ner, som det nå er 13 av, etter at fle­re regio­ner nylig ble slått sam­men. Under det­te der det depar­te­men­ter. Jeg hus­ker ikke akku­rat hvor man­ge. Men her jeg er nå fun­ge­rer inter­nett dår­lig, så jeg får ikke sjek­ket det. Det er man­ge sider jeg ikke får opp. På nivå 3 kom­mer kom­mu­ner. Det er ca 36.000 kom­mu­ner i Frank­ri­ke, hvor­av rundt 20.000 har fær­re nn 500 inn­yggre. Det bur­de vært Sen­ter­par­ti­ets drøm­me­land.

I til­legg til det­te er det kan­to­ner, som så vidt jeg vet er valg­kret­ser ved nasjo­na­le valg. Og stør­re byer er delt inn i arron­dis­se­men­ter. Jeg har for­søkt å for­stå den ami­ni­stra­ti­ve struk­tu­ren i Frankrke, og på hvil­ke nivå man har ansvar for hva,  Men jeg har gitt opp.

Hol­der vi oss til geocaching, nøy­er man seg med å age sta­ti­stikk på de to øvers­te nivå­ene, under det nasjo­na­le. For Frank­ri­ke er det regio­ner og depar­te­men­ter. For de fles­te land vil det være, om ikke umu­lig, så i alle fall en meget omfat­ten­de opp­ga­ve å fin­ne cacher både i alle “fyl­ker” og alle “kom­mu­ner”. Men alle regio­ner og alle depar­te­men­ter i Frank­ri­ke, det bør være innen­for hva som er mulig, i alle fall for en som er så ofte i Frank­ri­ke som jeg er. Kom­mu­ne­ne kan vi hel­dig­vis glem­me.

Dår­lig inter­netg gjør at jeg ikke får sett nær­me­re på hva jeg skal gjø­re vide­re i dag. Da jeg bor i et lei­lig­hets­ho­tell og ikke et van­lig hotell, ser­ve­rer de ikke fro­kost her. Så nå må jeg ut og fin­ne meg noe fro­kost.

Skjønt nå har i grun­nen dagens tur, i alle fall star­ten av den vist seg å gi seg selv. Jeg glem­te et sett syk­kel­tøy på hotell­rom­met i Rou­en. Jeg had­de “vas­ket” det, og hengt det til tørk. Og glemt det. Ulem­pen med å hen­ge det til tørk i kles­ska­pet, hvor man risi­ke­rer ikke å se det. Jeg har fått bekref­tet fra hotel­let at det er der. Gårs­da­gens syk­kel­klær, som jeg vas­ket og heng­te til tørk her, er ikke tør­re. Så jeg har ikke klær for å syk­le langt i dag. Det må bli en tur til nær­mes­te tog­sta­sjon, og så fin­ne tog til­ba­ke til Rou­en, og et tog vide­re der­fra.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 11: Amiens — Rouen

Syk­ke­len strei­ker ikke, selv om moto­ren enkel­te dager kan være litt svak. Den­ne dagen var det syk­kel­dag. Det var på tide å få rørt seg litt igjen. Som nevnt før, er det mål­gang i Ami­ens på 8. etap­pe i Tour de Fran­ce 14. juli. Hvis man er start­by for hele Touren, er det stort. Da jeg var i Düs­sel­dorf i 2016, var byen alle­re­de pre­get av at “Grand Depart” skul­le være her i 2017. Men mål­gang på en enkelt­etap­pe for en fransk by, det er ikke noe å ta på vei for. Jeg har set­te det før: Kvel­den før mål­gang er det ikke noe som tyder på at Touren skal kom­me. I løpet av mor­gen­ti­me­ne rig­ges alt, og det rig­ges ned på ettermiddagen/kvelden. Men omtrent her skal det være mål­gang, bare et par kav­rat­ler fra hotel­let hvor jeg bod­de.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 11: Ami­ens — Rou­en

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.