Les vins du Tour de France 2021. 15. etappe: Céret — Andorre-la-Vieille

Det er noen ryt­te­re man av uli­ke grun­ner begyn­ner å like, ofte ryt­te­re som ikke nød­ven­dig­vis vin­ner så mye. For meg er Bauke Molle­ma en slik ryt­ter. Så jeg lik­te at han vant i går. Jeg reis­te til Frank­ri­ke i går, uten at jeg kom­mer til å se noen av etap­pe­ne live i år. De pas­ser­te mitt områ­de sist tors­dag. Men det betyr at jeg var på rei­se da i de syket i går og ikke fulg­te så godt med. Jeg har måt­tet hol­de meg til resul­tat­lis­ter og opp­sum­me­rin­ger. I opp­sum­me­rin­gen på fransk TV er de, ikke sær­lig over­ras­ken­de, vel­dig opp­tatt av at Guil­lau­me Mar­tin lig­ger på andre­plass sammenlagt.

Dagens etap­pe til Andor­ra er 191,3 km. Ryt­ter­ne skal over fire kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, en andre­ka­te­go­ri og tre første­ka­te­go­ri. Nok en gang er det mål­gang etter ned­kjø­ring fra den førs­te top­pen. Det er gans­ke ufor­ut­sig­bart hvem som vil vin­ne en etap­pe som det­te. Mine elen­di­ge resul­ta­ter i Tour Mana­ger viser at jeg ikke er vel­dig god til å pluk­ke vin­ne­re. Jeg tror ikke at det­te vil være en etap­pe hvor de som er igjen av spur­ter­ne vil få pro­ble­mer med tidsgrensen. 

Jeg tror Tadej Poga­car må ha et uhell om and­re skal slå ham, selv om han har vist at han ikke er uover­vin­ne­lig. Han har sagt at han er sli­ten, men det reg­ner han med at de and­re også er — noe jeg tror han har rett i. Kam­pen om plas­se­rin­ge­ne blant blant de and­re innen­for topp 10 er på man­ge måter mer inter­es­sant enn topplasseringen. 

Jeg håper at kon­kur­ren­te­ne ikke øns­ker at Tadej Poga­car ram­mes av uhell. Sam­ti­dig må de posi­so­ne­re seg for at det kan skje. Til­sva­ren­de gjel­der kam­pen om den grøn­ne trøy­en. Mark Caven­dish har et solid grep om den. Men han må kom­me gjen­nom Pyre­ne­ene og kom­me seg til Paris. Mark Caven­dish er en erfa­ren syk­list og han har et sterkt lag som er moti­vert for å få ham fram til Paris. Sær­lig etap­pen til Luz Ardi­den på tors­dag kan bli en utford­ring. Av de få spur­ter­ne som er igjen, synes Nacer Bou­hanni å være mest utsatt. Are­ka-Sam­sic har bare fire ryt­te­re igjen i rit­tet. De må gjø­re et valg: Skal de bru­ke de begren­se­de res­sur­se­ne de har igjen til å hjel­pe Nacer Bou­hanni gjen­nom Pyre­ne­ene, eller skal de for­sø­ke å hjel­pe Nai­ro Quian­ta­na til å vin­ne klatre­trøy­en. Jeg tror de vil prio­ri­te­re det sis­te, og da kan Nacer Bou­hanni lig­ge tynt an. De and­re som kon­kur­re­rer om den grøn­ne trøy­en må være for­be­redt på at Mark Caven­dish kan ryke ut på tids­gren­sen på en etap­pe, og på å gri­pe de mulig­he­te­ne som da åpner seg. 

I mor­gen er det en hvile­dag som sik­kert man­ge ser fram til. Den sis­te uken kan bli svært spennende. 

I vin­sam­men­heng plei­er Pyre­ne­ene å være det vans­ke­lig­s­tre områ­det langs Tour de Fran­ce. I Alpe­ne fin­ner vi gjer­ne vin i noen syd­vend­te skrå­nin­ger nede i dale­ne. Det er ikke man­ge sli­ke daler i Pyre­ne­ene. På den frans­ke siden av Pyre­ne­ene er skrå­nin­ge­ne stort sett nordvendte. 

Det står at etap­pen går til Andor­re-la-Vie­il­le. Jeg er vant til å kal­le hoved­sta­den Andor­ra la Vel­la, og måt­te fin­ne ut om det var to uli­ke ste­der. Det er det ikke. Det offi­si­el­le språ­ket i Andor­ra er kata­lansk og på kata­lansk heter byen Andor­ra la Vel­la, mens Tour de Fran­ce arran­gø­re­ne har valgt å bru­ke det frans­ke nav­net. Norsk prak­sis ved valg av navne­form, er å bru­ke det nav­net som bru­kes i hjem­lan­det, for­ut­satt at det er et navn som kan fun­ge­re på norsk. Så jeg hol­der fast ved Andor­ra la Vel­la.

Andor­ra er en mer­ke­lig stat. Pyre­ne­ene er bratt, og det er ikke man­ge ste­der det er greit å pas­se­re mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke. Andor­ra lig­ger i et pass hvor man kan krys­se Pyre­ne­ene. Belig­gen­he­ten gjør at lan­det er uin­ter­es­sant for de fles­te, bort­sett fra for noen skatte­flykt­nin­ger — blant dem noen syk­lis­ter og alpi­nis­ter. Jeg tror ikke det er intekts­skatt i Andor­ra. Det har dess­uten en stra­te­gisk belig­gen­het for Spa­nia og Frank­ri­ke, en belig­gen­het som gjør at beg­ge øns­ker at den and­re ikke skal få kon­troll over lan­det. Det er et coprin­ci­pat, styrt av to prin­ser. Dis­se to prin­se­ne er den frans­ke pre­si­den­ten og bis­ko­pen i Urgell i Spa­nia — som visst­nok sty­rer på veg­ne av Paven. I en av bøke­ne jeg en gang les­te om Andor­ra, sto det at blant dis­se prin­se­nes pri­vi­le­gi­er var ret­ten til en natt med den penes­te piken i Andor­ra en gang i året. Om det­te er en tra­di­sjon som fort­satt opp­rett­hol­des, hvor­dan piken vel­ges ut og hva den utvalg­te even­tu­elt måt­te mene om det­te, vet jeg ikke noe om. Det har blitt inn­ført en form for demo­kra­ti. Men jeg har ikke satt meg grun­dig inn i den andor­rans­ke kon­sti­tu­sjo­nen, så jeg vet ikke hvor­dan det fun­ge­rer og for­hol­det er mel­lom et lokalt par­la­ment og de to prinsene.

Da Fran­cois Mit­te­rand var pre­si­dent i Frank­ri­ke men­te han at det var noe tull at han skul­le være prins i Andor­ra, så han vil­le si fra seg det­te. Det er ikke vans­ke­lig å for­stå det syns­punk­tet. Det skap­te en viss panikk i Andor­ra. Fol­ke­ne er ser seg tjent med den­ne “ter­ror­ba­lan­sen” mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke. Hvis den frans­ke pre­si­den­ten skul­le fra­si seg sin posi­sjon, vil­le Spa­nia få for stor inn­fly­tel­se. Det skjed­de ikke, så den frans­ke pre­si­den­ten er fort­satt prins i Andorra.

Andor­ra er et nøy­tralt land, og har ikke eget for­svar. Det var det­te som fikk Lille­bjørn Nil­sen til å skri­ve den­ne hyld­nings­san­gen til Andorra:

Han tok nok litt feil da han skrev at de lever av det som jor­da gir og lager hat­ter og sko. En vel­dig liten del av area­let i Andor­ra, ca 2% er dyr­ket. Det er noen tusen sau­er og ca 1500 kyr i Andor­ra. Befolk­nin­gen lever nok mest av (ski)turister og shop­ping­tur­s­ter, samt “pri­va­te ban­king”. I 2009 ble Andor­ra, sam­men med Liech­ten­stein og Mona­co, fjer­net fra OECDs lis­te over skatte­pa­ra­di­ser som ikke sam­ar­bei­der med and­re land i finans- og skatte­sa­ker. Så som skatte­pa­ra­dis for å gjem­me bort pen­ger er det ikke like para­di­sisk som det en gang var. 

Andor­ra la Vel­la er som en stor tax free butikk. Jeg les­te et sted at Andor­ra har en mer­verdi­av­gift på 4,5% og ingen sær­av­gif­ter, men akku­rat det­te har jeg ikke grans­ket vel­dig nøye. Det kom­mer vel­dig man­ge dags­tu­ris­ter fra Spa­nia og Frank­ri­ke på shop­ping­tur. Når utlen­din­ger hand­ler vel­dig mye, kan et lite land kla­re seg bra med en lav avgifts­sats. Total­be­lø­pet bli like­vel gans­ke høyt. 

Toll­kon­trol­len inn til Spa­nia og Frank­ri­ke synes å være gans­ke grun­dig. I alle fall plei­er det å være lan­ge køer ved gren­se­ne til Spa­nia og Frank­ri­ke om etter­mid­da­gen. Vår erfa­ring er at når tol­ler­ne opp­da­ger at vi ikke er loka­le, er de lite inter­es­sert i oss. Men vi må stå i den sam­men køen før vi kom­mer så langt at tol­ler­ne kan opp­da­ge det. Kom­mer man vei­en om Andor­ra mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke, har vi kom­met til at det er guns­tig å kjø­re inn til Andor­ra om ettermiddagen/kvelden, over­nat­te og så kjø­re ut nes­te for­mid­dag. Da går man klar av de lan­ge køene. Hvis man er off sea­son, som man van­lig­vis er i norsk som­mer­fe­rie­tid, kan man få gans­ke bil­lig over­nat­ting i Andorra. 

Det er også gans­ke mye smug­ling fra Andor­ra til Spa­nia og Frank­ri­ke, langs små­vei­er oppe i fjel­le­ne. Om jeg har for­stått det rett, smug­les det sær­lig siga­ret­ter. En gang vi kjør­te en liten krølle­vei fra Frank­ri­ke inn i Spa­nia ble vi plut­se­lig stop­pet av poli­ti­et. De vil­le se våre pass. Da de så vi var nors­ke, smil­te de og vin­ket oss vide­re. Vi antok at vi had­de kom­me langs en van­lig smug­ler­rute, selv om vi ikke kom fra Andor­ra den gangen. 

Andor­ra er det enes­te ste­det jeg har vært hvor det nær­mest er (eller i alle fall var) pal­le­salg av siga­ret­ter, og folk i butik­ke­ne del­te ut smaks­prø­ver. Jeg så en gang noen tall for omset­ning av siga­ret­ter i Andor­ra. Hvis det­te røy­kes av folk som bor der og sel­ges til folk som tar med seg lov­lig kvo­te inn i Spa­nia eller Frank­ri­ke, må det være et land av folk som røy­ker med beg­ge hen­de­ne — minst.

Da jeg gjor­de rese­arch før den­ne etap­pen for å se om jeg kun­ne fin­ne noe drik­ke, fant jeg mest opp­lys­nin­ger om hvor man kun­ne kjø­pe bil­lig vin og brenne­vin i Andor­ra, som ikke er det jeg er inter­es­sert i. Men jeg opp­da­get også at noen nå har star­tet vin­pro­duk­sjon i Andor­ra. Det er fem pro­du­sen­ter, og pro­duk­sjo­nen er liten. Det er hel­ler ikke lett å fin­ne infor­ma­sjon om dem. Det er mest turist­in­for­ma­sjon, og den plei­er å for­tel­le om den fan­tas­tis­ke vinen de pro­du­se­rer i områ­det, uten at den infor­ma­sjo­nen plei­er å være sær­lig tro­ver­dig. Jeg reg­ner med at den ikke sel­ges uten­for Andor­ra. Jeg har notert meg at nes­te gang jeg måt­te kom­me til Andor­ra vil jeg kjø­pe lokal vin. Men enn så len­ge vet jeg ikke mer enn at det i alle fall fin­nes noe lokal­pro­du­sert vin. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 14. etappe: Carcassonne — Quillan

Så hen­tet Mark Caven­dish sin 34. etappe­sei­er i Tour de Fran­ce og tan­ge­rer Eddy Merckx’ “uslåe­li­ge” rekord. Jeg har ikke over­sikt over hvem som er den nes­te på den lis­ten og hvor man­ge sei­re han har. Spørs­må­let er nå om Caven­dish kla­rer en sei­er til og tar rekor­den ale­ne. Han har to sjan­ser til. Da må laget få ham gjen­nom Pyre­ne­ene, og det kan bli en utford­ring. Jeg tror tors­da­gens etap­pe til Luz Ardi­den vil bli den størs­te uford­rin­gen for de som sli­ter med tids­gren­se­ne i fjel­let. Men vi får kom­me til­ba­ke til den når vi kom­mer dit. Kom­mer han til Paris, er det på ti08de å leg­ge opp mens han er på en ny, og sann­syn­lig­vis hans sis­te karrieretopp. 

Dagens etap­pe gir en for­smak på Pyre­ne­ene. Men det er bare en for­rett. Etap­pen har ikke de aller tøf­fes­te stig­nin­ge­ne. De som vil sam­le poeng til klatre­trøy­en kan angri­pe her. Spur­ter­ne er sjanse­løse så spurt­la­ge­ne vil spa­re kref­te­ne. Lage­ne med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner har hel­ler ikke mye å kjø­re for i dag. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om et brudd går inn også på den­ne etappen.

Vi kan ta med oss noe vin fra start. Etter star­ten i Car­cas­son­ne kom­mer vi inn i områ­det Mal­pe­re. Nav­net Mal­pè­re kom­mesr fra det occi­tans­ke nav­net male pey­re som er en lokal type sandstein.

Mal­pè­re er det vest­ligs­te vin­om­rå­det i Lan­gue­doc. Her møtes “Mid­del­ha­vet” og “Atlan­ter­ha­vet”. Det er selv­føl­ge­lig ikke have­ne som møtes — vi er et godt styk­ke inne i lan­det. Men her fin­ner man både mid­del­havs­dru­er og dru­er kjent fra atlan­ter­havs­re­gio­ner, som Bor­deaux. Områ­det fikk AOC sta­tus så sent som i mai 2007, etter å ha hatt VDQS sta­tus siden 1983. Og som nevnt mer­kes atlan­ter­havs­vin­den godt i områ­det. Ryt­ter­ne kan også kom­me til å mer­ke den­ne vin­den når de krys­ser her.

Mer enn 90% av vin­pro­duk­sjo­nen er rødvin, som i hoved­sak lages på dru­ene Mer­lot, Cot (Mal­bec) og Cin­sault. Mer­lot, som man sær­lig for­bin­der med St. Emil­lon og Pome­rol i Bor­deaux, utgjør mer enn 50% av pro­duk­sjo­nen. Også Cot, som gene­relt er mer kjent som Mal­bec , er en drue som sær­lig for­bin­des med Bor­deaux (og Argen­ti­na), mens Cin­sault er mer van­lig rundt Middelhavet.

Res­ten av vinen er rosé­vin, som i hoved­sak lages på dru­ene Cin­sault, Gre­nache og Lla­do­ner pelut. Det­te er drues som for­bin­des med Mid­del­ha­vet og Rhô­ne. Men så er da også rosé­vin i utpre­get grad en Mid­del­havs­vin. Skjønt rosé­vi­nens popu­la­ri­tet gjør at vi nå også kan få rosé­vin fra Bordeaux. 

Etap­pen pas­se­rer litt vest for Limoux. Men vi kan ikke være så nøye, så vi tar med oss vin fra Limoux. Limoux er et av de områ­de­ne som hev­der å være der hvor man først laget mus­se­ren­de vin. Den førs­te mus­se­ren­de vinen var nok mer resul­tat av uhell enn noe man øsn­ket å lage. Når vinen var til­syne­la­ten­de utgjæ­ret, ble den tap­pet på flas­ker. Den ble så lig­gen­de over vin­te­ren. Men når det ble var­me­re utover vår­en, vis­te det seg at vinen ikke var utgjæ­ret like­vel. Det star­tet en ukon­trol­lert andre­gangs­gjæ­ring i noen flas­ker. Flas­ke­ne var ikke laget for å tåle tryk­ket det­te før­te til, så flas­ker eks­plo­der­te. Hvem som egent­lig var først, vet vi ikke sik­kert. Men det vi vet er at Limoux er det områ­det som kan doku­men­te­re den elds­te pro­duk­sjo­nen av mus­se­ren­de vin, fra 1543. I Limoux hev­der de at DOM Per­rig­non lær­te tek­nik­ken i Limoux før han reis­te til Champagne.

I Limoux lager de tre for­skjel­li­ge typer mus­se­ren­de vin. Den helt tra­di­sjo­nel­le er Blan­quet­te de Limoux laget med det de kal­ler Met­hode Ancest­ra­le, som er beskre­vet oven­for. Pro­duk­sjons­me­to­den og dru­ene, Mauzac, er de sam­me som de bru­ker til den tra­di­sjo­nel­le mus­se­ren­de vinen i Gail­lac, som de kal­ler Met­hode Gail­lac. Vinen tap­pes på flas­ker før den er utgjæ­ret, og gjæ­rer fer­dig på flas­ken. Jeg har tid­li­ge­re nevnt at nå som pet nat viner har blitt popu­læ­re, har fle­re begynt å lage mus­se­ren­de vin på den­ne måten. 

Det man kan kal­le den van­li­ge Blan­quet­te de Limoux inne­hol­der minst 90% mauzac, og res­ten char­don­nay og che­nin blanc. Den pro­du­se­res med tra­di­sjo­nell meto­de, med etter­gjæ­ring på flaske.

Cré­mant de Limoux er en mer moder­ne mus­se­ren­de vin, laget med tra­di­sjo­nell meto­de, som all cré­mant. Den­ne lages i hoved­sak på char­don­nay og che­nin blanc. Det kan være 40–70% char­don­nay og 20–40% che­nin blanc, men de kan til sam­men ikke utgjø­re mer enn 90%. Det kan være 10–20% mauzac og inn­til 10% pinot noir. Vinen skal lag­res, sur lie (på gjær­res­te­ne) i mini­mum et år før andregangsgjæring.

I Vin­mono­po­lets utmer­ke­de podkast har de en del blind­sma­kin­ger. En skjen­ker en vin eller noe annet i svar­te glass, slik at de som skal sma­ke ikke kan se hva som er i glas­set. De ser ikke om det er hvit- eller rødvin, mus­se­ren­de, øl, cider eller noe annet. I en epi­so­de blind­smak­te de en mus­se­ren­de vin, og alle var sik­re på at det­te måt­te være en champag­ne. Det vis­te seg å være en cré­mant de Limoux. I den podkas­ten er de vel­dig nøye med å ikke mar­keds­føre noen pro­duk­ter, så de nev­ner ald­ri pro­du­sent­navn. Jeg skul­le gjer­ne ha visst hvil­ken vin de smak­te den gan­gen, som var så god at eks­per­ti­sen var sik­re på at det var champagne.

Det pro­du­se­res også hvit­vin i Limoux, og noe rødvin, i hoved­sak av mer­lot. Men det er den mus­se­ren­de vinen som er mest inter­es­sant. Jeg vil­le valgt en mus­se­ren­de vin fra Limoux, kan­skje fulgt av en rødvin fra Mal­pè­re. Når vi kom­mer inn mot fjel­le­ne, kan vi i prak­sis glem­me å lete etter mer vin. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 13. etappe: Nîmes — Carcassonne

Det var ingen over­ras­kel­se at det ble en brudd­sei­er i går. Jeg liker den­ne måten å gjø­re det på som Nils Politt gjor­de det i går: Gå i brudd, og så kjø­re fra brud­det. Dess­ver­re lyk­tes det ikke for Edvald Boa­sson Hagen i går heller. 

Dagens etap­pe er flat, den sis­te fla­te før Pyre­ne­ene. Det er en kate­go­ri­sert stig­ning, en fjer­de­ka­te­go­ri som kom­mer gans­ke tid­lig. Selv om etap­pen reg­nes som flat, er det en del opp og ned, selv om det ikke er vel­dig kre­ven­de stig­nin­ger. Som en små­kupert trans­porte­tape mel­lom Alpe­ne (med Mont Ventoux i for-Alpe­ne) og Pyre­ne­ene, er det typisk en etap­pe hvor et brudd kan gå inn. Så len­ge det er ufar­li­ge ryt­te­re i brud­det, vil lage­ne hel­ler spa­re kref­te­ne til Pyre­ne­ene. Så et resul­tat som i går vil ikke over­ras­ke, og det blir akku­rat like ufor­ut­sig­bart. Ingen vet hvem som kom­mer til å være i et avgjø­ren­de brudd, annet enn at det ikke vil være noen av de som kjem­per for noe i et eller annet sammendrag.

Ser man bare på pro­fi­len, ser det ut som en typisk etap­pe for spur­ter­ne. Men på Tour de Fran­ce net­tis­der min­ner Chris­ti­an Prud­hom­me om at etap­per inn til Car­cas­son­ne ald­ri har endt med massespurt.

Det­te er også en etap­pe hvor vind kan få stor betyd­ning. Hele etap­pen kan være vind­ut­satt, men den er sær­lig utsatt på slut­ten. Jeg har nok en gang hen­tet fra NASAs sate­litt­bil­de. Pyre­ne­ene er som en høy og bratt vegg i gren­sen mel­lom Frank­ri­ke og Spa­nia. Car­cas­son­ne befin­ner seg der pas­sa­sjen mel­lom Pyre­ne­ene og den syd­li­ge utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­tral, Mon­tag­ne Noir er på det sma­les­te. Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir dan­ner en trakt. Vind fra Atlan­ter­ha­vet kom­mer inn over det områ­det som kal­les Aqui­tai­ne-bas­sen­get, pres­ses ofte gjen­nom den­ne trak­ten og får god fart. Vin­den er ofte såpass kraf­tig at det er skilt som adva­rer om kraftg side­vind på motor­vei­en langs Middelhavet. 

Lan­gue­doc er det områ­det i Frank­ri­ke hvor det pro­du­se­res mest vin. Det­te er mitt hjem­me­om­rå­de i Frank­ri­ke. Vi kjøp­te en lei­lig­het i Lan­gue­doc i 2005, og siden har jeg til­brakt mye tid der. Det bil­det jeg har valgt som illust­ra­sjon til årets serie, er tatt et tid­li­ge­re år da en Tour de Fran­ce etap­pe gikk gjen­nom den­ne delen av Lan­gue­doc, i 2012, også den gang 13. etap­pe. Vi sto da langs etap­pen og så på. Korona­pan­de­mi­en har gjort at jeg ikke har vært i Frank­ri­ke siden febru­ar 2020. I år rei­ser jeg til Frank­ri­ke dagen etter at Tour de Fran­ce har vært gjen­nom områ­det, så jeg går glipp av etap­pen den­ne gangen. 

Da vil kom dit, had­de jeg man­ge av de van­li­ge for­dom­me­ne mot viner fra Lan­gue­doc-Rou­sil­lon: Det var bil­lig kon­sum­vin, ikke kva­li­tets­vin. Det har nok vært rik­tig, og det pro­du­se­res fort­satt mye bil­lig kon­sum­vin. Vi skal ikke glem­me at fer­men­te­ring er en av de tra­di­sjo­nel­le kon­ser­ve­rings­me­to­de­ne for mat. Fer­men­tert drue­saft, alt­så vin, var en del av kost­hol­det. Det ble pro­du­sert sto­re meng­der bil­lig vin som ble sendt med tog, ikke minst til gru­ve- og indu­s­tri­om­rå­de­ne i nord. Jeg tror ikke at gruve­ar­bei­der­ne i kull­gru­ve­ne var vinsnob­ber. En av byg­nin­ge­ne mot Place de la Come­die i Montpel­li­er er pry­det med et relief som viser det eie­ren av byg­get lik­te best, nem­lig det som had­de gjort ham rik: Vin­dru­er, vin­pres­sen og jernbanen. 

Som i så man­ge vin­om­rå­der, har vi sett en kraf­tig økning i kva­li­te­ten. Lan­gue­doc har vært, og kan­skje er det fort­satt et områ­de hvor man kan kjø­pe vin­mark eller area­ler som kan gjø­res om til vin­mark, rela­tivt rime­lig. Det­te har gjort det mulig for unge ambi­siø­se per­soner å star­te vin­pro­duk­sjon. Utvik­lin­gen star­tet på 1970-tal­let, og skjøt fart på 1990-tal­let. Det områ­det som var AOC Coteaux de Lan­gue­doc var stort, mang­fol­dig og uover­sikt­lig. Det har nå end­ret navn til AOP Lan­gue­doc, men det er også etab­lert nye klas­si­fi­ser­te områ­der innen­for AOP Languedoc. 

Vi har også her sett at man har revet opp vin­mar­ker med tra­di­sjo­nel­le dru­er som carig­nan og cin­sault, og erstat­tet dem med “edle­re” dru­er som f.eks. syrah. Jeg har sett den­ne utvik­lin­gen beskre­vet omtrent slik, dog med refe­ran­se til and­re vin­om­rå­der enn Lan­gue­doc: Vin­pro­du­sen­te­ne så at pro­du­sen­ter fra mer pre­sti­sje­fyl­te områ­der fikk bed­re betalt for sin vin, og at de bruk­te and­re dru­er. Da rev man­ge vin­bøn­der opp sine gam­le vin­plan­ter for å plan­te edle­re drue­ty­per (egent­lig podet de vel dis­se på sine vinstokker). 

Med tiden opp­da­get man at det ikke nød­ven­dig­vis var drue­ty­pen som var pro­ble­met, men hva de gjor­de med dru­ene. Man kan lage utmer­ket vin med dru­er som har tra­di­sjon på ste­det, om de bare sat­ser på kva­li­tet. En del pro­du­sen­ter har i ste­det valgt å sat­se på tra­di­sjo­nel­le dru­er, og har vist at med redu­sert utbyt­te er det mulig å lage kva­li­tets­vin også av dis­se. Det­te er en trend man ser man­ge ste­der, og det er en trend jeg liker. Det gir mer inter­es­san­te resul­ta­ter når man vil utvik­le en egen­art basert på tra­di­sjon, hel­ler enn at de sam­me “inter­na­sjo­na­le” dru­ene plan­tes alle ste­der, med viner som er OK, men som mang­ler egenart. 

Jeg har tid­li­ge­re nevnt at man­ge frans­ke viner er “blan­dings­vi­ner”, laget med fle­re dru­er. I noen områ­der lages topp­vi­ner med bare én drue. Bourgog­ne er et frem­ra­gen­de eksem­pel. Men ofte har uli­ke dru­er hver sine ting å bidra med. Jeg sam­men­lig­ner ofte med musikk. Johann Sebas­ti­an Bachs Cha­con­ne for solo fio­lin fra Parti­ta in D minor BWV 1004 er et fan­tas­tisk musikk­styk­ke. Det sam­me er hans cel­lo suit­er, BWV 1007–1012. Men det blir ofte mer inter­es­sant når man set­ter fle­re instru­men­ter sam­men til f.eks. en stryke­kvar­tett, frem­for bare å ha solo­in­stru­men­ter. Slik kan det også være når man set­ter sam­men fle­re dru­er med litt uli­ke egen­ska­per. I man­ge musikk­grup­per er trom­mer vik­tig. Men man skal være svært god om trom­mer ale­ne skal være sær­lig interesseant.

Når det er sagt, synes jeg også det er inter­es­sant å sma­ke viner laget av bare en drue, for å bli kjent med druen. 

Dagens etap­pe går litt inne i lan­det, for en stor del gjen­nom vin­om­rå­de­ne som er mer­ket på det­te kar­tet. Kar­tet er ikke helt opp­da­tert, da fle­re områ­der har fått egne klas­si­fi­se­rin­ger etter at det ble laget.

Hver gang anled­nin­gen har bydd seg, har jeg sitert Vin­mono­po­lets pro­dukt­sjef Trond Otreb­ski som beskrev sitt møte med Lan­gue­doc-Rous­sil­lon i Vin­bla­det 4/09 (dess­ver­re er ikke tid­li­ge­re utga­ver på nett), da Vin­mono­po­let valg­te Lan­gue­doc-Rous­sil­lon som fokusområde:

- Det folk for­bin­der med vin fra Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er først og fremst kvan­ti­tet, sier Otreb­ski. Ja, han inn­røm­mer at det nok var det han først tenk­te selv også da han gikk i gang med arbei­det. Det­te er tross alt ver­dens størs­te vinområde!

Han var på jakt etter viner av høy­ere kva­li­tet og i en ny og anner­le­des stil enn det som fan­tes i sort­i­men­tet fra før — ikke så varm frukt­ka­rak­ter og mer preg av jor­da dru­ene har vokst i.

- Men vi fikk litt av en over­ras­kel­se da vi kom hit og så hvor fan­tas­tisk høy kva­li­te­ten var. Og plut­se­lig end­ret målet vårt seg. Istenden­for å lete etter gode vin­der til mode­ra­te pri­ser, øns­ket vi nå å fin­ne topp­vi­ner i alle pris­klas­ser — vir­ke­lig seriø­se viner som tåler sam­m­n­lik­ning med vin fra de bes­te vin­om­rå­de­ne i Frankrike.

(…)

Her fin­nes “Grand Cru-er” på høy­de med dem en fin­ner i Bur­gund. Vinen har en annen stil, men når det gjel­der kva­li­tet, lig­ger de abso­lutt ikke til­ba­ke for noe, mener han.”

Jeg får leg­ge til at det har vært fle­re for­søk på å lage over­sik­ter over “grand cru” pro­du­sen­ter. Det er ingen offi­si­ell klas­si­fi­se­ring. Men noen av de bes­te pro­du­sen­te­ne er all­tid å fin­ne blant de utvalg­te hver gang noen for­sø­ker å lage sli­ke kåringer.

Man må beta­le for kva­li­tets­vin også fra det­te områ­det. Men her beta­ler man en rela­tivt stør­re del for vinen, og mind­re for eti­ket­ten. Jeg har et inn­trykk av at noen tar inn et par­ti kva­li­tets­vin, som viser seg vans­ke­lig å sel­ge. Selv om vinen ikke er vel­dig dyr i for­hold til den kva­li­te­ten man får, lig­ger den gode vinen ofte over man­ges smerte­gren­se, som gjer­ne er rundt 200 kr. Folk kvi­er seg for å beta­le fra 250 til 1 000 kr per flas­ke når vinen kom­mer fra områ­der med liten pre­sti­sje. Man fin­ner mye rime­lig vin fra områ­det. Vin­mono­po­let har vin fra Lan­gue­doc fra ca 100 kro­ner per flas­ke. Når jeg er i Frank­ri­ke drik­ker jeg lokal vin. Men når jeg er hjem­me i Nor­ge kjø­per jeg i liten grad viner fra mitt frans­ke hjem­me­om­rå­de — da kan jeg drik­ke vin fra and­re områ­der. Jeg har der­for ikke mye erfra­ing med Vin­mono­po­lets utvalg av Languedoc-vin. 

Da vi etab­ler­te oss i regio­nen, var jeg inter­es­sert i å bli bed­re kjent med regio­nens viner. Star­ten var å be res­tau­ran­ter anbe­fa­le viner fra områ­det, og jeg mer­ket meg områ­de­ne vine­nen kom fra og pro­du­sen­ter. Min fransk er langt fra så god som den bur­de være, men den ikke len­ger så dår­lig at jeg har panikk for å måt­te snak­ke fransk om jeg opp­sø­ker en vin­hand­ler eller vin­pro­du­sent. Så jeg begyn­te å dris­te meg til ikke bare å vel­ge vin fra selv­be­tje­nings­hyl­le­ne i sto­re super­mar­ke­der, men til også å opp­søke vin­hand­le­re (som gjer­ne har spe­sia­li­sert på på regional/lokal vin) og vinprodusenter.

Områ­det er først og fremst et rødvins­om­rå­de, med viner laget på typis­ke mid­del­havs­dru­er som Syrah, Gre­nache, Mour­ve­d­re, Carig­nan og Cin­cault. Rosé­vin er mote­vin, så det pro­du­se­res også — stort sett av de sam­me dru­ene som bru­kes til rødvin. Det pro­du­se­res også en del hvit­vin. Et par områ­der er sær­lig kjent for pro­duk­sjon av hvit­vin. Det er Picpoul du Pinet, som lig­ger innen­for Bas­sin de Thau. Bas­sin de Thau er en lagu­ne hvor det dri­ves stor­stilt opp­drett av østers, blå­skjell m.m. Picpoul du Pinet er en lett og syre­frisk hvit­vin laget av dru­en Picpoul som pas­ser godt til skall­dy­re­ne fra Bas­sin de Thau. I områ­det La Cla­pe, som lig­ger uten­for Narbon­ne, pro­du­se­res det mest rødvin. Men det er hvit­vi­nen områ­det er sær­lig kjent for. Dis­se hvit­vins­om­rå­de­ne lig­ger nær kys­ten, mens dagens etap­pe stort sett går litt len­ger inne i lan­det. Men som vi kom­mer til­ba­ke til, pro­du­se­res det hvit­vin der også. 

Når vi snak­ker om vin, bru­ker vi gjer­ne beteg­nel­sen Lan­gue­doc-Rou­sil­lon. Det var inn­til for noen år siden nav­net på den admi­ni­stra­ti­ve regio­nen. Den ble med virk­ning fra 2016 slått sam­men med Midi-Pyré­né­es og regio­nen heter i dag Occi­ta­nie. Hol­der vi oss til vin, er det uan­sett greit å hol­de fast ved Lan­gue­doc-Rou­sil­lon. Jeg viser til sate­litt­bil­det oven­for. Mon­tag­ne Noir lager et skil­le mel­lom Mid­del­havs­kli­ma­et i det som var Lan­gue­doc-Roussi­lon, og det mer Atlan­ter­havs­pre­ge­de kli­ma­et i Midi-Pyré­né­es. Noen områ­der er pre­get av både Atlan­ter­havs- og Middelhavsklima.

Regio­nen Lan­gue­doc-Rou­sil­lon besto av fem depar­te­men­ter: Loze­re, Gard, Hérault, Aude og Pyre­ne­es-Ori­en­ta­les. I vin­sam­men­heng kan vi i prak­sis glem­me Loze­re, som lig­ger høyt oppe og inne i lan­det. Dagens etap­pe star­ter i Gard, fort­set­ter gjen­nem Hérault og ender i Aude. Rou­sil­lon er i prak­sis depar­te­men­tet Pyre­ne­es-Ori­en­ta­les, som er fransk Kata­lo­nia, ned mot Pyre­ne­ene og gren­sen mot Spa­nia. Så langt kom­mer vi ikke i dag. 

Mot øst gren­ser Lan­gue­doc vin­mes­sig mot Côtes-du-Rhô­ne. Høyre­bred­den av den syd­li­ge delen av Rhô­ne er for en stor del i Lan­gue­doc, nær­me­re bestemt i Gard. Det­te omfat­ter også en del Côte-du-Rhô­ne Vil­la­ge viner, og cru-viner som Lirac og Tavel. Men vi åpner ikke dis­se vine­ne i dag.

Om vi had­de satt kur­sen litt syd­over fra Nîmes, vil­le vi ha kom­met inn i vin­om­rå­det Cos­tiè­res de Nîmes. Det­te er vin i grense­om­rå­det Rhô­ne og Lan­gue­doc, og de lær­de er ikke eni­ge om hvor­dan den skal plas­se­res. Vin­mono­po­let har plas­sert den under Rhô­ne i sine lis­ter. I mitt frans­ke vinat­las står den som Lan­gue­doc-vin. Under en wine­ma­kers din­ner med inne­ha­ve­ren av Domai­nes Paul Mas, Jean Clau­de Mas, hvor vi blant annet fikk ser­vert en vin fra Cos­ti­eres de Nîmes spur­te jeg om det­te var Lan­gue­doc eller Rhô­ne-vin. Han svar­te uten å nøle at det var Languedoc. 

Men vi hol­der oss litt len­ger inne i lan­det og oppe i høy­den. Som­mie­res og Villeveil­le er også byer/landsbyer som er verdt et besøk, og de pro­du­se­rer helt OK vin der. Men vi fort­set­ter til vi kom­mer inn i Pic Saint Loup. Pic Saint Loup er en fjell­topp. Vine­ne som klas­si­fi­se­res som Pic Saint Loup pro­du­se­res på en slags høy­slet­te neden­for den­ne. Skjønt høy­slet­te og høy­slet­te, vi er ca 300 moh. Vi er i det bel­tet som på lokal dia­lekt kal­les gar­ri­gue, over­gang­so­nen mel­lom kys­ten og fjel­let, områ­der pre­get av bus­ker og urter. Det er en dei­lig duft av ros­ma­rin og timi­an når man går i sli­ke områ­der. Visu­elt domi­ne­res områ­det av top­pen Pic Saint Loup (658 moh) og for­kast­nin­gen Hortus. 

Etap­pen føl­ger i stor grad vei­en D1. Når vi har kom­met inn i Pic Saint Loup-områ­det kan vi ta en liten avstik­ker litt len­ger inn­over, og da fin­ne vi Clos Marie. Man kan selv­sagt spør­re om hvor mye det er å fin­ne. Det er en av de bes­te pro­du­sen­te­ne i områ­det. Men det er en vin­prdu­sent som van­lig­vis ikke tar imot besøk fra turis­ter, så man opp­le­ver ikke så mye mer enn å se byg­nin­ger og vin­mar­ker fra utsi­den. De har hel­ler ikke egne nett­si­der. Vinen, som kan være gans­ke dyr, må man lete etter hos vin­hand­le­re. Det ser ikke ut til at Vin­mono­po­let har den­ne vinen.

Her­fra kan vi føl­ge vei­en D17 for å fin­ne igjen dagens etap­pe. Under­veis mot Vaflau­nes pas­se­rer vi den utmer­ke­de pro­du­sen­te­ne Ch Las­caux. Her kan man gjer­ne stik­ke inn­om for å sma­ke vin. I alle fall kun­ne man det sist jeg var der. Iføl­ge deres nett­si­der kan fami­li­ens vin­pro­duk­sjon spo­res til­ba­ke til 1530, og det er nå 14. og 15. gene­ra­sjon som dri­ver vin­går­den. Vin­mono­po­let har fem av ders viner, en hvit og fire røde, fra 150 kr/flaske for den hvi­te, mens de røde kos­ter fra 230 til 570 kro­ner. Selv om viner her­fra gene­relt gir god valu­ta for pen­ge­ne, må man også her beta­le for kvalitet.

En av de førs­te pro­du­sen­te­ne jeg mer­ket meg i områ­det, var Domai­ne Hor­tus. Jeg tror det er deres vin­stok­ker som er avbil­det på bil­det under. Jean Orliac var på 1970-tal­let nyut­dan­net land­bruks­in­ge­ni­ør (om vi over­set­ter direk­te) fra Uni­ver­si­te­tet i Montpel­li­er. Jeg antar at det er det vi i Nor­ge kal­ler sivil­agro­nom. Han drev med fjell­klat­ring. En dag han klat­rert i Pic Saint Loup så han ned på områ­det under, og tenk­te at det måt­te være et vel­eg­net områ­de for vin­pro­duk­sjon. Det vis­te seg å være en rik­tig anta­gel­se, og nå pro­du­se­rer han utmer­ket vin her.

Pic Saint Loup

Innen­for klas­si­fi­se­rin­gen AOP Pic Saint Loup kan det pro­du­se­res rødvin og rosé­vin. For rødvin kre­ves minst 50% syrah, som typisk er blan­det med gre­nache og/eller mour­ve­d­re — typis­ke mid­del­havs­blan­din­ger. Men det kan også være enkel­te and­re dru­er, som f.eks. Carig­nan og Cin­cault.. For rosé er kra­vet mini­mum 30% syrah. Selv om det først og fremst er et rødvins­om­rå­de, pro­du­se­res det også en del hvit­vin. Mye hvit­vin er laget med den aro­ma­tis­ke dru­en rou­san­ne, gjer­ne blan­det med mar­san­ne. Det gir en aro­ma­tisk vin som pas­ser godt til stekt/grillet fisk. Men vi fin­ner også and­re hvit­vins­dru­er som gre­nache blanc, char­don­nay og viognier. 

Jeg tar med en annen av mine favo­ritt­pro­du­sen­ter: Château Puech-Haut. Deres hoved­base er i Saint-Drézé­ry, som lig­ger litt syd for Pic Saint Loup, og de har nes­ten ale­ne æren for at områ­det fikk egen klas­si­fi­se­ring som AOP Saint-Drézé­ry. Men de har også vin­mar­ker i Pic Saint Loup. Gérard Bru had­de indu­stri­bak­grunn, og fant et områ­de hvor det stort sett ble dyr­ket oli­ven, som han men­te bur­de være vel­eg­net for vin­pro­duk­sjon. Jeg opp­da­get først deres hvit­vin, laget av rou­san­ne og mar­san­ne, som jeg lik­te godt. Jeg ble litt over­ras­ket førs­te gang jeg besøk­te dem, og de sa at det var rødvin som var hoved­pro­duk­tet. Gene­relt er det rødvin som er hoved­pro­dukt i områ­det, så jeg bur­de ikke ha blitt over­ras­ket. Det er en pro­du­sent det er hyg­ge­lig å besø­ke og de har god vin.

Etap­pen føl­ger D1 for­bi Saint-Mathieu-de-Tré­viers, før den svin­ger inn­over. Under­vis pas­se­rerr vi en annen av kva­li­tete­s­pro­du­sen­te­ne, Ermi­ta­ge du Pic Saint Loup. Etap­pen tar av fra D1 i Saint-Jean-de-Cucul­les og føl­ger D113 opp­over, som er etap­pens enes­te klas­si­fi­ser­te stig­ning — en fjer­de­ka­te­go­ri. Vi er på syd­si­den av fjel­let Pic Saint Loup, og ryt­ter­ne skal opp vest for dette. 

Det bil­de jeg har valgt som illust­ra­sjon til årets serie (som jeg også har brukt før), er fra da Touren gikk gjen­nom det sam­me områ­det, om enn ikke på akku­rat de sam­me vei­ene, i 2012.

Om jeg hus­ker rett, er det mest skog i det områ­det de nå skal gjen­nom, inn­til de kom­mer til Ani­a­ne. I det­te områ­det kan vi fin­ne noen av de mest inter­es­san­te pro­du­sen­te­ne, og de som vir­ke­lig har bidratt til å set­te Lan­gue­doc på kva­li­tets­kar­tet. En av pino­ere­ne var Aimé Gui­bert. Han var en hanske­fab­ri­kant fra Paris, som øns­ket å gjø­re noe annet enn å pro­du­se­re hans­ker. Han allie­rete seg med pro­fes­sor Henri Enjal­bert fra Uni­ver­si­te­tet i Bor­deaux, med det mål å fin­ne et områ­de hvor de kun­ne pro­du­se­re bord­aux-lig­ne­ne vin til en mye lave­re pris enn i Bor­deaux. Han etab­ler­te Mas de Dau­mas Gassac. Han etab­ler­te seg på begyn­nel­sen av 1970-tal­let. Den gang skul­le alle som vil­le vise at de kun­ne pro­du­se­re kva­li­tets­vin, dyr­ke caber­net sau­vig­non. Så Aimé Gui­bert plan­tet caber­net sau­vig­non, en drue som ikke had­de noen tra­di­sjon i Lan­gue­doc. Resul­ta­tet ble utmer­ket, men det var like­vel en litt frem­med vin i områ­det. Deres bes­te rødvin pro­du­se­res fort­satt med 80% caber­net sau­vig­non, i til­legg til 20(!) and­re druesorter.

Vi kan beve­ge oss litt len­ger vest­over, til en av de and­re pio­neer­e­ne, Oli­vi­er Jul­li­en og hans Mas Jul­li­en. Han voks­te opp på en vin­gård. For­eld­re­ne dyr­ket dru­er som de lever­te til et koope­ra­tiv. Oli­vi­er Jul­li­en så hvor­dan de slet, uten at de tjen­te noe sær­lig pen­ger. Han kjøp­te sin egen vin­gård, sat­set på kva­li­tet i alle ledd, og star­tet egen vin­pro­duk­sjon. Hans stra­te­gi har vært å pro­du­ser­te vin av topp­kva­li­tet basert på områ­dets tra­di­sjo­ner, ikke minst med tra­di­sjo­nel­le dru­er. I et inter­vju sa han omtrent det­te om å leve­re til koope­ra­ti­ver: Hvis du har gjort alt du kan for å dyr­ke best muli­ge dru­er, da vil du ikke se at de blan­des sam­men med dru­er fra and­re pro­du­sen­ter. En gang vi besøk­te dem, fikk vi beskjed om at vi var vel­kom­men til å sma­ke på vinen, men vi kun­ne ikke kjø­pe noe. For all vinen deres, bort­sett fra det lil­le de had­de beholdt for å kun­ne la sli­ke som oss sma­ke, var alle­re­de solgt. Jeg fin­ner ingen av deres viner hos Vin­mono­po­let. Men jeg fin­ner fle­re anmel­del­ser i nors­ke medi­er og de er lis­tet hos en norsk vin­im­por­tør.Så den har tyde­lig­vis vært i det nors­ke mar­ke­det, og kan­skje blir den å få igjen. 

Områ­dets nyes­te sto­re stjer­ne er La Gran­ge des Péres. Deres førs­te årgang var 1992. Nylig ble en flas­ke av den­ne vinen solk­gt på auk­sjon for 5 219€. Vinen er gene­relt dyr til Lan­gue­docvin å være, og den er vans­ke­lig å få tak i. Jeg har sett den på vin­kar­tet på fle­re res­tau­ran­ter, med til­føy­el­sen “hvis den er til­gjen­ge­lig”, noe den ofte viser seg ikke å være. 

Jeg tar også med Domai­ne Pey­re-Rose, selv om etap­pen ikke er helt nær den­ne går­den. Jeg tror pey­re betyr stein på den loka­le dia­lek­ten, så det er Rosa Stein. Eie­ren, Mar­lè­ne Soria, var eien­doms­meg­ler. Hun had­de eien­dom­men for salgt, men lik­te den så godt at hun hend­te med å kjø­pe den selv. Hun star­tet vin­pro­duk­sjon for seg selv, fami­lie og ven­ner. Men ryk­te­ne om den gode vinen spred­te seg, og Domai­ne Pey­re-Rose er nå etab­lert som en av de leden­de pro­du­sen­te­ne i områ­det. Jeg tror ikke Mar­lè­ne Soria dri­ver eien­doms­meg­ling mer. Vin­mono­po­let har to viner her­fra, i pris­klas­sen 650–670 kro­ner. Domai­ne Pey­re-Rose er ikke åpent for van­lig besøk. De har hel­ler ikke egne nett­si­der. I nett­bu­tik­ker sel­ges vine­ne her­fra for 65–80€.

Vi fort­set­ter vest­over og kom­mer først inn i Faugè­res og der­et­ter Saint Chi­ni­an. Faugè­res er et områ­de med ski­fer. Saint Chi­ni­an ble klas­si­fi­sert som eget AOC områ­de i 1982. Det er områ­de­ne rundt Montpel­li­er, som er Pic Saint Loup og en del and­re områ­der, samt den syd­vest­li­ge delen av Rhô­ne som er mine hjem­me­om­rå­der. Jeg har ikke kom­met så langt at jeg har gjort meg ordent­lig kjent med vine­ne fra Faugè­res og Saint Chinian.

Etap­pen går inn­om Miner­ve. Det er en lands­by som lig­ger på en klip­pe der to elver møtes, og elve­ne har gravd seg dypt ned på beg­ge sider av lands­byen. Det er et sted som er verdt å besø­ke både for vinen og for­di det er et flott sted. Miner­ve er geo­lo­gisk i en slags over­gangs­sone mel­lom Mas­sif Central/Montagne Noire og Pyre­ne­ene. De domi­ne­ren­de dru­en er Carig­nan. Men det dyr­kes også Gre­nache, Mour­ve­d­re og i noen grad Syrah. Her lages ele­gan­te viner. Vin­mono­po­let har 13 rødvi­ner fra det­te områ­det, men jeg kjen­ner ikke noen av dem. 

Det sis­te vinor­må­det vi skal gjen­nom er Cabardès. Det­te er et av områ­de­ne som er påvir­ket både av Atlan­ter­havs- og Mid­dela­havs­kli­ma, og her dyr­kes det dru­er kjent fra Bor­deaux, som Caber­net Sau­vig­non og Mer­lot, i till­legg til de van­li­ge middelhavsdruene.

Dagens mål­by, Car­cas­son­ne, Det­te er en flott og impo­ne­ren­de borg­by, som abso­lutt er verdt et besøk. Den lig­ger omtrent der pas­sa­sjen mel­lom Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir er på det sma­les­te. De kon­trol­ler­te han­dels­ru­ten mel­lom Atlan­ter­ha­vet og Mid­del­ha­vet, og krev­de toll på vare­ne som pas­ser­te. Fri­han­del var gans­ke ukjent på den tiden. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 12. etappe: Saint-Paul-Trois-Châteaux — Nîmes

Nok en spek­ta­ku­lær etap­pe. Wout van Aert. I går ble han num­mer to i spur­ten, etter Mark Caven­dish. I dag vant han konge­etap­pen hvor de syk­let over Mont Ventoux to gan­ger. Den så jeg ikke kom­me. Det var også en utro­lig pre­sta­sjon av Jonas Vinge­gaard.

Dagens etap­pe er flat, med bare en kate­go­ri­sert stig­ning, en tredje­ka­te­go­ri omtrent halv­veis. Kan­skje noen av spur­ter­ne er så møre etter gårs­da­gens etap­pe at de hek­tes av her og ikke kla­rer å hen­te inn fel­tet i det små­kuper­te områ­det mot mål. Vind kan også spil­le en rol­le i det­te områ­det. Men det er ikke usann­syn­lig med en ny masse­spurt. Caleb Ewan vant da det var mål­gang her i 2019, men han har dess­ver­re måt­tet bry­te. Jeg vil­le ikke bli ove­r­as­ket om Dece­u­ninck-Quick-Steps nok en gang sør­ger for at Mark Caven­dish kom­mer gans­ke bil­lig gjen­nom etap­pen, og plas­se­rer ham fint til å ta spur­ten. På den annen side bør det også være en etap­pe som kan pas­se Edvald Boa­sson Hagen. Wout van Aert bur­de også være en sterk kan­di­dat på en etap­pe som det­te, men han tren­ger kan­skje litt resti­tu­sjon, både fysisk og men­talt, etter gårs­da­gens innsats.

Vi er i den nord­li­ge enden av den syd­li­ge delen av Rhô­ne. Vi star­ter i vin­om­rå­det AOP Grig­nan-les-Adhé­mar. Det er vinen som tid­li­ge­re var kjent som Coteaux de Tri­cas­tin. I Frank­ri­ke for­bin­des nev­net Tri­cas­tin først og fremst med et atom­kraft­verk, og det vil ikke vin­pro­du­sen­te­ne asso­si­e­res med. Viner her­fra var også blant dem jeg drakk en del av som ung. 

Etap­pen krys­ser områ­det noen km syd for atomkraftverket

Etter å ha krys­set Rhô­nen, kom­mer vi inn i Côtes-de-Viva­rais, et av Rhô­ne-områ­de­ne som er eget cru.. Det er den nord-vest­li­ge delen av det syd­li­ge Rhô­ne. Nær­he­ten til Ceven­ne­ne gjør at det dyr­kes rela­tivt mer Syrah og til­sva­ren­de mind­re deler Gre­nache enn hva som er van­lig i den syd­li­ge delen av Rhô­ne. Når syk­lis­te­ne syk­ler opp Gor­ge d’Are­de­che, syk­ler de langs det som utgjør gren­sen mel­lom Côtes-de-Viva­rais og Côtes-du-Rhô­ne Vil­la­ge områ­de­ne litt len­ger syd. Det er også gren­sen mel­lom depar­te­men­te­ne Arde­che og Gard.

Etter det­te er det, så langt jeg kan se, ikke noen klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­der før vi kom­mer til Usez, der dagens mel­lom­sprint er. Vi har nå flyt­tet oss fra Rhô­ne til Lan­gue­doc, nær­me­re bestemt i depar­te­men­tet Gard. Gren­sen mel­lom Rhô­ne og Lan­gue­doc kan være litt uklar. Det vil si: Rhô­ne er ikke en admi­ni­stra­tiv gren­se. En del av vin­om­rå­de­ne som reg­nes til Rhô­ne lig­ger i depar­te­men­tet Gard, som igjen er i Lan­gue­doc, eller Occi­ta­nie som regio­nen heter nå. Vin fra områ­der rundt kan klas­si­fi­se­res som IGP Gard, som uten tvil er i Lan­gue­doc. Den admi­ni­stra­ti­ve regio­nen heter nå Occi­ta­nie, etter at de tid­li­ge­re regio­ne­ne Lan­gue­doc Rous­sil­lon og Midi-Pyré­né­es fra 1. janu­ar 2016 ble slått sam­men til regio­nen Occi­ta­nie. Men når vi snak­ker om vin er Lan­gue­doc og Rous­sil­lon mer hen­sikts­mes­si­ge avgrens­nin­ger enn Occitanie. 

Vi er i områ­det Duché-d’uzès, som fikk AOP-sta­tus i 2013. Det pro­du­se­res mest rødvin, men også en del rosé og hvit­vin med de dru­ene som er van­li­ge i det syd­li­ge Rhô­ne og Lan­gue­doc: Syrah, Gre­nache, Mour­ve­d­re, Cinsaut og Carig­nan. Av grøn­ne dru­er dyr­kes mest gre­nace blanc og voi­g­ni­er, sup­lert med mar­san­ne, rou­san­ne, ver­men­ti­no, clair­et­te og ugni blanc. 

Det­te steds­nav­net i utkant­en av Nîmes, i norsk betyd­ning av ordet, er nok ikke repre­sen­ta­tiv for vinen herfra. 

Mål­byen Nîmes er en inter­es­sant by å besø­ke. Når vi har besøk i Frank­ri­ke, plei­er jeg gjer­ne å ta gjes­te­ne med til Nîmes. Det er en gam­mel romersk by, og her fin­ner blant annet en stor romersk sta­dion. Jeg tror det er den størs­te som er noen­lun­de intakt. Jeg sier gjer­ne at drar man til Roma kan man se Clo­lo­s­se­um, som er en ruin. Sta­dion i Nîmes er omtrent som den ble byg­get av romer­ne, og den bru­kes til kon­ser­ter, tyre­fek­ting (både spansk og camar­guesisk), og mye annet. Det er også mye annet som gjør at Nîmes er verdt et besøk. Men det er ikke for vinens skyld at jeg drar hit.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 11. etappe: Sorgues — Malaucène

Hvis man vil ha en instruk­sjons­vi­deo om hvor­dan kjø­re spurt­opp­trekk, kan man bare ta Dece­u­ninck-Quick-Steps avslut­ning på gårs­da­gens etap­pe. Det er sånn det skal gjørs. Mark Caven­dish sa etter mål­gang at han ikke behøv­de å gjø­re noe før på de sis­te 150 meter­ne. Nå mang­ler han bare en sei­er for å kun­ne tage­re Eddy Merckx’ rekord med 34 etappe­sei­re i Tour de Fran­ce. Han får fire sjan­ser på det som er igjen av Touren — for­ut­satt at han kom­mer seg gjen­nom Pyreneene. 

Men Mark Can­dish vin­ner ikke i dag. Mont Ventoux er en av de klas­sis­ke klat­rin­ge­ne som ofte inn­går i Tour de Fran­ce. Den­ne gan­gen skal ryt­ter­ne over Mont Ventoux ikke bare én, men to gan­ger. For en del år siden snak­ket jeg med Dag Otto Lau­rit­zen om Mont Ventoux og and­re bak­ker som gjer­ne syk­les i Tour de Fran­ce. I føl­ge Dag Otto var Mont Ventoux eks­tra hard. Ikke for­di den var brat­te­re eller leng­re enn and­re bak­ker. Men når man kom­mer ut av sko­gen kan man se helt til top­pen, og man vet at helt opp dit skal jeg. Det kan være demo­ti­ve­ren­de når man er sliten.

I and­re bak­ker, som f.eks. Alpes d’Huez, ser man ikke top­pen på sam­me måte. Man kan mobi­li­se­re for å kom­me fram til nes­te sving, så nes­te sving, osv. Og man kan, fort­satt iføl­ge Dag Otto, hvi­le litt i svin­ge­ne. Man er ikke kre­sen når man kal­ler det hvi­le. Rhô­ne­da­len er kjent for sin til tider gans­ke har­de vind fra nord: Mistral­vin­den. Møter man den på vei opp Mont Ventoux, blir den eks­tra hard. Den opp­trer oftest om vin­te­ren, men den kan slå til om som­mer­en også. Da jeg syk­let Rhô­ne­da­len for noen år siden had­de jeg den hel­dig­vis for det mes­te i ryg­gen. Det kan være hardt nok når man skal opp til top­pen for and­re gang uten vind. Noen gan­ger har det blåst så hardt at man har drop­pet stig­nin­gen opp til Mont Ventoux. Jeg håper at min syk­kel­form en dag skal bli god nok til at jeg kan syk­le opp Mont Ventoux. Men det er dess­ver­re et godt styk­ke igjen før jeg kan ha noe rea­lis­tisk håp om å kom­me opp. 

Selv om de skal opp Mont Ventoux to gan­ger, er det ikke avslut­ning på top­pen. Det er en ca 20 km kre­ven­de utfor­kjø­ring etter sis­te pas­se­ring av top­pen. Det­te er en etap­pe for en ryt­ter som er en sterk klat­rer, og som også er en god nok utfor­kjø­rer til å hol­de unna på vei­en ned. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om vi får en slags repri­se på 8. etap­pe, hvor Tadej Poga­car sør­ger for å ha kon­toll på sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne og lar noen i et brudd gå. Men når laget ikke har mer å kjø­re med en gang på vei opp Mont Ventoux for and­re gang, slår han til selv. 

Etap­pen star­ter like nord for Avig­non. Vi er i vin­om­rå­det Rhô­ne, et områ­de som i vin­sam­men­heng har navn etter elven som ren­ner gjen­nom det, akku­rat som Loire. Men som jeg har nevnt før: Det er bare langs Rhô­nen fra omtrent Lyon til Mid­del­ha­vet det pro­du­se­res det som kal­les Rhô­ne­vin. Det pro­du­se­res også vin len­ger oppe langs Rhô­nen, men da med and­re navn. Det er van­lig å dele vin­om­rå­det Rhô­ne inn i to hoved­om­rå­der, nord og syd, eller Rhô­ne Sep­tren­ti­no­al og Rhô­ne Mér­i­dio­nal, som fransk­menn kal­ler det. Nord strek­ker seg fra Côte Rotie i nord, nær byen Vien­ne, til Hermi­ta­ge, Cro­zes-Hermi­ta­ge og Saint-Péray i sør. Her domi­ne­rer syrah, som antas å ha sin opp­rin­nel­se her, og den grøn­ne vio­g­ni­er, som er på sitt bes­te (og dyres­te) i Condrieu. 

Men vi lar nord være nord den­ne gan­gen, og beve­ger oss inn i den syd­li­ge deler av Rhô­ne. Områ­det går fra Mon­te­li­mar til der Rhô­nen ren­ner ut i havet, i alle fall nes­ten. Rhô­nen deler seg i to omtrent ved Arles, i den øst­li­ge Grand Rhô­ne som ren­ner ut nær Mar­seil­le, og den vest­li­ge Petit Rhô­ne som ren­ner ut ved Sain­tes Maries de la Mer. Mel­lom dis­se lig­ger det sto­re våt­marks­om­rå­det Camar­gue. Camar­gue er ikke et områ­de som er sær­lig inter­es­sant når det gjel­der vin, men det er et vik­tig områ­de for trekk­ful­ger og et popu­lært områ­de for fugle­tit­te­re. Den admi­ni­stra­ti­ve gren­sen mel­lom Pro­ven­ce (Pro­ven­ce-Alpes-Côte-d’A­zur) og Lan­gue­doc (Occi­ta­nie) føl­ger Rhö­nen og Petit Rhô­ne. Men kul­tu­ren bryr seg i liten grad om sli­ke admi­ni­stra­ti­ve skil­ler, så kul­tu­relt er vi i Pro­ven­ce på beg­ge sider av elven, skjønt det mes­te av Pro­ven­ce er i øst. 

Røt­te­ne av en gam­mel, sam­men­rast fjell­kje­de mel­lom Pyre­ne­ene og Alpe­ne dan­ner et pla­tå under Lan­gue­doc og Camar­gue. Det strek­ker seg et styk­ke ut i havet hvor det er gans­ke grunt, til det stu­per ned i sto­re dyp. Rhô­nen er en av Euro­pas sto­re elver som frak­ter med seg mye løs­mas­se. Her hvor det blir fla­te­re og områ­det vider seg ut, er strøm­men sva­ke­re, så her depo­ne­res mye av det som elven tar med seg. Camar­gue og det mes­te av lav­lan­det i Lan­gue­doc er avset­nin­ger fra det Rhô­nen og and­re elver har brakt med seg og lagt igjen på pla­tå­et her. Buk­ten over pla­tå­et kal­les Golf du Lion. Jeg had­de håpet at det skul­le ha en spen­nen­de his­to­rie med løver. Men det er visst bare Lyon-bukta. 

Den nordsli­ge enden av det syd­li­ge Rhô­ne er Mon­te­li­mar. Det­te er det nord­ligs­te områ­det hvor man kan dyr­ke den var­mer­kjæ­re dru­en Gre­nache. Det kan hen­de at klima­end­rin­ge­ne har gjort at den gren­sen er flyt­tet nord­over, men det har jeg ikke over­sikt over. 

Det er et hie­rar­ki av klas­si­fi­ka­sjo­ner. Den mest omfat­ten­de er Côtes du Rhô­ne, som omfat­ter både det nord­li­ge og syd­li­ge Rhô­ne. Jeg synes Côte du Rhô­ne er en utmer­ket hver­dags­vin, om det går an å bru­ke en slik beteg­nel­se i Nor­ge. Jeg har gjer­ne kjøpt noen flas­ker Gui­gal Côte du Rhone på Gar­der­moen, som i alle fall har vært et godt kjøp. Nå er det så len­ge siden sist jeg var uten­lands at jeg har ikke len­ger noen over­sikt over hva som fin­nes i tax-free butik­ken på Gardermoen.

Hos oss har Matt­hieu Bar­ret Petit Ours Brun blitt en slags “husets rødvin”. Jeg inn­røm­mer gjer­ne at det har en sam­men­heng med min svak­het for teddy­bjør­ner. På den annen side: Vi fikk en gang ser­vert den vinen som del av vin­pak­ken til meny­en på en stjer­ne­res­tau­rant i Paris. Jeg tror de valg­te den på grunn av vinens kva­li­tet, og ikke på grunn av søte bjør­ner på etiketten. 

Et nivå over det­te er Côte du Rhô­ne Vil­la­ge, uten ang­vel­se av kom­mune­navn. Noen områ­der kan også føye kom­mune­nav­net til Côte du Rhô­ne Vil­la­ge, som i Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge Lau­dun.. Over det­te har vi viner som er egne crus. Det mest kjen­te er Cha­teau-neuf-du-Pape, nord for Avig­non, mel­lom Avig­non og Oran­ge. Det ser ut som om etap­pen går akku­rat uten­m­om, men vi kan ta en liten omvei inn hit. 

Rhô­ne er mest kjent for sine rødvi­ner. I nord domi­ne­rer Syrah, som opp­rin­ne­lig kom­mer her­fra. Den dyr­kes i man­ge land, og kal­les gjer­ne Shi­raz uten­for Frank­ri­ke. Det er en drue som gir fast struk­tur til vinen. I den syd­li­ge delen dyr­kes mye Gre­nache, som er den domi­ne­ren­de dru­en i Cha­te­auneuf-du-Pape. Den gir blant annet fyl­de og alko­hol. I Frank­ri­ke pro­du­se­res det ikke så mye end­rue­vi­ner på AOP-nivå. Det kre­ves ofte fle­re typer dru­er i vinen. Jeg synes en 100% Gre­nache­vin kan bli litt kon­tur­løs og få et visst syl­te­tøy­preg. Men sam­men med Syrah, gir den utmer­ke­de resultater,

Selv om Rhô­ne er mest kjent for sine rødvi­ner, lager de også utmer­ke­de hvit­vi­ner. Jeg har alle­re­de nevnt Viogi­ner fra Cond­rieu. Men hvit Cha­te­auneuf-du-Pape kan være utmer­ket. De lages typisk med dru­ene Rous­san­ne og Mar­san­ne, som gir aro­ma­tis­ke viner med et visst kryd­der- eller urte­preg. Det sies at hvit Hermi­ta­ge og hvit Cha­te­auneuf-du-Pape enten må drik­kes unge, eller gans­ke gam­le — ikke noe midt i mel­lom. Det sies at det går en slags dvale når de er rundt to år gam­le, hvor vine­ne luk­ker seg. Så åpner de seg og får et nytt liv når de er ca ti år gam­le. Jeg har druk­ket for lite gam­mel hvit Rhô­ne­vin til å ha noen egen mening om dette.

Avslut­nin­gen må bli Ventoux. Det­te var også en vin jeg drakk en del av da jeg var ung. En av mine ven­ner var gans­ke flink til å fin­ne fram til gode og rime­li­ge viner, og det­te var en av de vine­ne han fant fram til. Den kom­mer nok ikke opp mot Cha­te­auneuf-du-Pape, ver­ken i kva­li­tet eller pris.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 10. etappe: Albertville — Valence

Det ble en hard og spek­ta­ku­lær etap­pe også på søn­dag, med impo­ne­ren­de sei­er av Ben O’Connor, og sam­ti­dig en makt­de­mon­stra­sjon av Tadej Poga­car. Hans tak­tikk ser ut til å være at laget kjø­rer så len­ge de har noe å kjø­re med, så over­tar han selv mot slut­ten og syk­ler fra alle. 

Jeg had­de ven­tet at Pri­moz Rog­lic og Mathieu van der Poel skul­le ven­te til hvile­da­gen med å stå av. Men slik ble det ikke. Geraint Tho­mas kan fort­satt gjø­re en inn­sats for laget, selv om han er sjanse­løs i sam­men­dra­get. The come back kid Mark Caven­dish fei­ret at han klar­te tids­gren­sen nes­ten som om det skul­le vært en sei­er, og tak­ket sine “baby­sit­ters” Tim Declerqo og Michael Mør­køv for at han kom innen­for. Ikke alle spur­ter­ne klar­te det. Bryan Coq­card og Arnaud Dema­re kom for sent, og er ute av kon­kur­ran­sen. Tim Mer­li­er brøt på søn­da­gens etappe. 

Førs­te etap­pe etter en hvile­dag er all­tid inter­es­sant. Ryt­ter­ne rea­ge­rer litt ulikt. Noen er fit for fight, and­re tren­ger litt tid til å kom­me i gang igjen, skjønt det er nok mer merk­bart etter den and­re hvile­da­gen enn etter den førs­te. På dagens etap­pe skal vi ut av fjel­le­ne. Etap­pen går stort sett i dalen, og det er bare en kate­to­ri­sert stig­ning (fjer­de­ka­te­go­ri). Her får spur­ter­ne som har over­levd Alpe­ne en ny mulig­het. Jeg blir ikke over­ras­ket om Mark Caven­dish tar den­ne også. Spurt er gjer­ne ung­dom­mens disi­plin. Men Mark Caven­dish viser at erfa­ring, evne til å lese fel­tet og time spur­ten kan bety like mye som topp­fart. Dess­uten har han over­levd Alpene. 

Nå skal vi ned fra fjel­let. Skjønt ryt­ter­ne er nede fra fjel­let før star­ten går. Star­ten i Albert­vil­le er 316 moh. Ryt­ter­ne skal over en topp på 622 moh, men ellers er hoved­ret­nin­gen ned­over. Etap­pen føl­ger i stor grad elven Isè­re. Det er på man­ge måter en etap­pe etter min smak hvis jeg syk­ler selv. Jeg har vært på noen syk­kel­tu­rer i Euro­pa, og har gjer­ne valgt å føl­ge elver med­strøms. Det betyr at at det går mer ned enn opp, noe som pas­ser meg gans­ke godt. 

Etap­pen svin­ger inn til Cham­be­ry før ryt­ter­ne skal over dagens enes­te kate­go­ri­ser­te stig­ning. Jeg vil­le kan­skje ha valgt å føl­ge elven om Gre­nob­le frem­for å syk­le over den­ne top­pen. Men en avstik­ker til Cham­be­ry kun­ne jeg nok ha tatt. Det bryg­ge­ri­et jeg nevn­te i går, Bras­se­rie Mont Blanc, lig­ger her. Men ikke øl i en sådan stund. 

I løpet av de åre­ne jeg har lett etter viner langs etap­pe­ne i Tour de Fran­ce har jeg opp­da­get en del inter­esse­an­te vin­om­rå­der som til da had­de vært ukjen­te for meg. Savoie har vært et sær­de­les hyg­ge­lig bekjent­skap. Det er et lite og uover­sikt­lig områ­de, men et områ­de det er god grunn til å gjø­re seg kjent med. Les gjer­ne Vin­mono­po­lets artik­kel om Savoie, og hør på epi­so­den som Savoie i deres utmer­ke­de podkaste­se­rie, som det er len­ker til i artikkelen.

Savoie er, eller har i alle fall vært et under­vur­dert vin­om­rå­de. Det har fått mer opp­merk­som­het de sene­re åre­ne. Pro­duk­sjo­nen er liten. Når etap­pen svin­ger inn­om Cham­bé­ry kan vi ta med en  vin fra Clu­se de Cham­bé­ry i Savoie. Clu­se de Cham­bé­ry er delt inn i seks crus.

Chig­nin blir, i føl­ge mitt vinat­las, reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men kva­li­te­ten som har gitt områ­det den­ne plaseringen.

Områ­det Cru Chig­nin-Ber­ge­ron reg­nes, fort­satt i føl­ge mitt vinat­las, som det aller bes­te områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl hvit­vin pr år, som skul­le bli kna­pt 50.000 flas­ker pr år. Til sam­men­lig­ning pro­du­se­res det ca 300 mill flas­ker champag­ne per år. 

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller kna­pt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mind­re, med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også den­ne vinen skal være svært ettertraktet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to stør­re områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år. Om nat­ten den 24. novem­ber 1248 var det et kraf­tig ras fra Mont Gra­ni­er. Fle­re tusen men­nes­ker ble drept i raset. Raset la et fem kilo­me­ter langt kalk­steins­bel­te på tvers av dalen. Apre­mont betyr bit­tert fjell, mens Aby­mes betyr ruin (abyss), og refe­re­rer visst­nok til en lands­by som ble begravd i raset. Så dis­se natur­ka­ta­stro­fe­ne har gikk navn til områ­det. Det gikk fle­re hund­re år før ras­om­rå­det ble ryd­det, skjønt ikke ryd­det i betyd­nin­gen av at det ble fjer­net. På 1700-tal­let begyn­te vin­bøn­der å plan­te vin­stok­ker her, for å hed­re de øde­lag­te lands­by­ene. Her kan man si at noens død har blitt and­res brød, eller sna­re­re vin. 

Den som har san­sen for det ster­ke og søte kan nyte en av de klas­sis­ke likø­rer: Char­treu­se. Det­te er så vidt jeg vet den ster­kes­te likø­ren som pro­du­se­res, i alle fall om vi hol­der hos til likø­rer som sel­ges kom­mer­si­elt. Grønn Char­treu­se hol­der 55%. Den er laget med 130 uli­ke urter, og det er bare to mun­ker som kjen­ner opp­skrif­ten. I føl­ge pro­du­sen­ten er det den enes­te grøn­ne likø­ren med natur­lig far­ge. Det lages også en Gul Char­treu­se som hol­der 40%, men det er den grøn­ne som er mest kjent.

Char­treu­se har navn etter fjel­let som lig­ger vest for dalen Izè­re, mel­lom Chambréy og Gre­nob­le: Mas­sif de la Char­treu­se. Vil man besø­ke pro­du­sen­ten må man ta en avstik­ker fra dagens etap­pe. Man svin­ger nord­over i Gre­nob­le og drar til Voiron.

Valen­ce lig­ger i det områ­det langs Rhô­nen hvor det pro­du­se­res lite vin. Byen lig­ger litt syd for de nord­li­ge Rhô­ne, og et godt styk­ke nord for de syd­li­ge Rhô­ne. Om jeg skal bedøm­me det­te ut fra inn­tryk­ke­ne fra mine besøk i områ­det, er det­te et områ­de hvor det dyr­kes mer frukt enn vin, ikke minst apri­ko­ser og fers­ken. Vin­dru­er gir best resul­tat når de dyr­kes i gans­ke skrinn jord. I god jord får man stør­re kvan­ti­tet, men på bekost­ning av kva­li­te­ten. Så vidt jeg vet er det dess­uten mer lønn­som å dyr­ke f.eks. frukt enn vin­dru­er der jor­den er god.

Drar vi litt nord­over fra Valen­ce kom­mer vi til områ­de­ne Hermi­ta­ge og Cro­zes-Hermi­ta­ge. Krys­ser vi Rhô­nen kom­mer vi til Cor­nas og Saint-Péray. Det­te er inter­es­san­te vin­om­rå­der. Men vi lar de vine­ne lig­ge til en gang Touren går gjen­nom de områdene. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 9. etappe: Cluses –Tignes

Nå ser i alle fall sam­men­lagt­lis­ten litt mer ut som man­ge av oss had­de ven­tet, men Tadej Poga­car på topp. Det var en impo­ne­ren­de opp­hen­ting i dag, og når gir han vel nep­pe fra seg den gule trøy­en. Men at Geraint Tho­mas og Pri­moz Rog­lic skul­le lig­ge på 45. og 51. plass etter åtte etap­per, hen­holds­vis drøyt 36 og kna­pt 40 minut­ter etter lede­ren, det var det nep­pe man­ge som had­de ventet.

I dag møter ryt­ter­ne fjell for alvor. Det er fem kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger. To andre­ka­te­go­ri, to første­ka­te­go­ri og en uten­for kate­go­ri. Etap­pen avslut­tes på top­pen av en første­ka­te­go­ri — årets førs­te toppav­slut­ning. Her er det fjell­gei­te­ne som kan vise seg fram.

I mor­gen er det hvile­dag. Kom­men­ta­to­re­ne har fle­re gan­ger vært inne på at en del ryt­te­re skal del­ta i OL, og at det ikke pas­ser med OL-fore­be­re­del­se­ne å full­fø­re Tour de Fran­ce. For noen av dis­se kan det kan­skje pas­se å stå av når det er hvile­dag. Syk­lin­gen i Tokyo star­ter 25. juli, en uke etter at Tour de Fran­ce avslut­tes i Paris. Det kan bli litt kna­pp tid for å resti­tu­ere seg, lade opp, rei­se og til­pas­se seg tids­for­skjel­len. Vi får se hvem som stil­ler til start på tirsdag. 

Etap­pen star­ter 505 moh, og siden går det bare opp­over. Rik­tig­nok pro­du­se­res det vin i Sveits 1150 moh, men det­te er nor­malt ikke ter­reng for vin­pro­duk­sjon, i alle fall ikke såpass langt nord som vi er nå. Men alt håp er ikke ute. Litt vest for dagens start­by fin­ner vi Côte d’Arve.

Côte d’Arve er en syd­vendt skrå­ning som får mykje lys og mykje var­me, og som gjør det mulig å dyr­ke vin akku­rat her. Det pro­du­se­res mest mus­se­ren­de vin, bl.a. med den loka­le dru­en Grin­get, sam­men med la mon­deu­se blan­che, la gros­se rous­set­te og le bon blanc. Det bes­te områ­det er Ayze. Den mus­se­ren­de vinen her­fra kal­les ofte champag­ne savoy­ard, men det er selv­føl­ge­lig ikke en beteg­nel­sen pro­du­sen­te­ne får lov til å bru­ke. I områ­det lages også noe van­lig hvit­vin. Men pro­duk­sjo­nen er liten. Hos Vin­mono­po­let fin­ner jeg tre Cré­mant de Savoie, som ikke har noen nær­me­re steds­an­gi­vel­se. Pro­duk­sjo­nen er uan­sett liten. Det pro­du­se­res ca 1550 hl eller ca 200 000 flas­ker mus­se­ren­de Cru d’Ay­ze per år. Jeg antar at det mes­te sel­ges lokalt, gjer­ne til skiturister. 

Etter det­te går det bare opp­over, og jeg har i alle fall ikke vært i stand til å fin­ne vin­om­rå­der her. 

Jeg tar med litt øl til slutt. Bras­se­rie Mont Blanc har eksis­tert i 180 år. Når man bryg­ger øl må det ikke være for varmt. Det ølet som beteg­nes Sais­son, som i alle fall bryg­ges av fle­re bel­gis­ke bryg­ge­ri­er, var et øl man bryg­get på vår­en mens det ennå var kjø­lig nok til å bryg­ge øl, og som skul­le ha hold­bar­het så det kun­ne opp­be­va­res til man kun­ne gjen­opp­ta bryg­gin­gen på høs­ten. Her, ved foten av Mont Blanc, bruk­te man tid­li­ge­re is fra fjel­le­ne for å hol­de brygge­kjel­ler­ne kjølige.

WIMG_9071_DxO

Bryg­ge­ri­et lig­ger i Cham­be­ry, et styk­ke fra dagens etap­pe. Som jeg var inne på til førs­te etap­pe, er van­net noe av det i ølbryg­ging som kan gi en stedegen karak­ter. Van­net som ølet bryg­ges på kom­mer fra fjellene.

Vi kan star­te med deres La Blon­de. Som nav­net sier er det et blon­de øl, et lyst, over­gjæ­ret øl. Det er et lett og friskt øl. Det har noe sitrus­smak, og ga meg asso­sia­sjo­ner til mark­jord­bær. Førs­te gang jeg drakk det lik­te jeg det vel­dig godt, uten at jeg har noen kla­re smaks­min­ner. Etter nes­te møte ble jeg noe mer for­be­hol­den. Per­son­lig synes jeg ølet tip­per litt for mye over i det søte, og det kun­ne hatt litt mer bitterhet.

WIMG_9091_DxO

De har vide­re en La Rous­se. Det­te er et kobb­er­far­get øl med litt smak av kara­mell og frukt. Det­te er et øl jeg liker.

Deres La Blan­che er et lyst hvete­øl. Jeg synes det er et friskt og godt biè­re blan­che. Men jeg må sam­ti­dig inn­røm­me at den­ne ølty­pen ikke er mitt favorittøl.

WIMG_0426_DxO

De bryg­ger også to mer spe­si­el­le øl: La Vio­let­te og La Ver­te.

La Vio­let­te er i utgangs­punk­tet en blon­de, men den er smak­satt med tytte­bær og fio­ler. Jeg må vel inn­røm­me at den­ne ikke hav­net blant min­ne favo­rit­ter. Det har frukt­smak, men ikke den frisk­het man fin­ner f.eks. hos Linde­manns lam­bic-øl med eple eller bringe­bær — som beg­ge er gode som­mer­drik­ker, selv om de ikke sma­ker så vel­dig mye av øl. Jeg synes også det er litt søtt.

Et gans­ke spe­si­elt drik­ke er deres La Ver­te (den grøn­ne). Det er laget med einer, uten at jeg her helt sik­ker på hvor­dan det er laget. Førs­te gang jeg fant det i en butikk­hyl­le, syn­tes jeg det vir­ket så sært at det bare måt­te sma­kes. Et grønt øl! Nå kan det nok dis­ku­te­res om det­te er øl eller om det er noe annet. Men det spil­ler ikke så stor rol­le. Det har ikke hav­net blant mine favorittøl.

Jeg har et litt mer­ke­lig min­ne om Tig­nes, som et alpin­sted — selv om jeg ald­ri har vært der. På en fest en gang rundt midt­en av 1980-tal­let had­de noen laget et data­sys­tem som skul­le stå for bord­plas­se­rin­gen. Vi skul­le opp­gi egen­ska­per hos oss selv og hos den fore­truk­ne borddame/kavaler. Noen pek­te seg ut som drøm­me­kvin­nen og drøm­me­man­nen, som alle øns­ket å ha til bords. Jeg var dess­ver­re ikke drøm­me­man­nen. Jeg har glemt hvem som fikk drøm­me­kvin­nen, men jeg hus­ker hvem hun var (ingen navn nevnt, vi ver­ner pri­vat­li­vets fred). Han som skul­le ha hen­ne til bords, var selv­sagt strå­len­de for­nøyd. Men da vi skul­le set­te oss, duk­ket hun ikke opp. Til bord­ka­va­le­rens sto­re skuf­fel­se. Hun kom rett fra ski­fe­rie i Tig­nes, og fly­et fra Gene­ve var gans­ke mye for­sin­ket. Først sent på kvel­den, etter at taf­fe­let var hevet, duk­ket drøm­me­kvin­nen opp på festen. 

I mor­gen er det som nevnt hvile­dag, og vi kom­mer til­ba­ke på tirsdag.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 8. etappe: Oyonnax — Le Grand-Bornand

Jeg had­de ven­tet at gårs­da­gens etap­pe skul­le bli en gan­skje kje­de­lig over­gangs­etap­pe. Det ble den ikke. Jeg liker måten Matej Moho­ric vant på: Gå i brudd, og så dra fra alle brudd­ka­me­ra­te­ne mot slut­ten av etap­pen. Matheisu van der Poel gir ikke fra seg den gule leder­trøy­en. Skal vi tro kom­men­ta­to­re­ne, er hans mål for seson­gen OL, og de dis­ku­te­rer når han vil stå av Tour­sen for å lade opp til OL. Og “alle” reg­ner med at han vil mis­te trøy­en på dagens etap­pe, hvor ryt­ter­ne møter fjell for alvor. Etter tempo­etap­pe sa Matheisu van der Poel at den gule trøy­en “ga ham vin­ger”. Så hvem vet om han har fle­re ess i ermet, og hen­ger med også i fjellene.

Når han en gang mis­ter den gule trøy­en, tror jeg ikke at han får den til­ba­ke. Kan­skje vel­ger han å ta det rolig på en etap­pe, for ikke å bry­te Touren mens han fort­satt har den gule trøy­en. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om han står av på hvile­da­gen, hvis han mis­ter den gule trøy­en i løpet av helgen.

På man­ge måter frem­står stil­lin­gen i rit­tet sta­dig mer uklar. Tadej Poga­car frem­står som den ster­kes­te ryt­te­ren av sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne, men han har et gans­ke svakt lag. Ine­os Gre­na­dier ser ut til å være det ster­kes­te laget, men mang­ler en ryt­ter som står fram som en vinner. 

Dagens etap­pe star­ter i Juramas­si­vet. Jura er et inter­es­sant vin­om­rå­de. Men vi er litt ute­for de mer inter­es­san­te dele­ne av Jura på den­ne etap­pen. Vinen fra start­om­rå­det er Bugey. Jeg syk­let gjen­nom det­te områ­det i 2016, og da drakk jeg selv­føl­ge­lig den loka­le vinen. Men i alle fall den jeg drakk, var ikke sær­lig inter­es­sant. Vin­mono­po­let har syv viner fra Bugey. Og jeg får vel leg­ge til at den vinen jeg drakk da jeg var der, var typisk “husets vin” på res­tau­ran­ter. Så det fin­nes sik­kert mer inter­es­san­te viner en det.

Jeg mer­ket meg nav­net Belle­gar­de sur Val­se­ri­ne da jeg grans­ket kar­tet over dagens etap­pe. Til­fel­dig­he­ten gjor­de at jeg over­nat­tet der da jeg syk­let gjen­nom områ­det. Pla­nen var å over­nat­te i Seys­sel. Men jeg stop­pet i Belle­gar­de sur Val­se­ri­ne for å rin­ge for å bestil­le hotell­rom, men det var ikke noe ledig. Så da kun­ne jeg like gjer­ne bli der jeg var. Jeg vil anbe­fa­le Seys­sel eller Cha­naz frem­for Belle­gar­de sur Val­se­ri­ne om noen skul­le være i områ­det. Og man bør ikke drøye for len­ge med å bestil­le hotell­rom. I Nor­ge er vi bort­skjemt med et av ver­dens bes­te mobil­nett. Litt len­ger syd for der vi er nå, opp­lev­de jeg i 2016 en gans­ke lang strek­ning langs Rhô­nen hvor det ikke var noe mobil­dek­ning. Det er kan­skje bed­re nå. Men den gan­gen fikk jeg ikke en gang kon­takt med tele­fon­net­tet, langt mind­re inter­nett. Jeg had­de en tele­fon med norsk og en med fransk abon­ne­ment, men ingen av dem had­de noen nett av noe slag. Jeg håper det er bed­re nå. Jeg var gans­ke stres­set før jeg gans­ke sent på kvel­den kom til et sted hvor jeg fant et hotell med ledig rom. Den­ne som­mer­en har jeg så langt vært på en liten ferie på Vest­lan­det og Sør­lan­det, og har kon­sta­tert at også i Nor­ge er det fjell­over­gan­ger hvor det i alle fall ikke er til­gang til inter­nett via mobilnettet. 

Til 6. etap­pe nevn­te jeg at Loire-vin har navn etter elven, mens Rhô­ne-vin bare er vin dyr­ket langs den ned­re delen av Rhô­nen. Dagens etap­pe krys­ser Rhô­nen, men vine­ne her­fra kal­les ikke Rhône-viner.

Bugey fikk AOP-klas­si­fi­ka­sjon i 2011. Noen av vine­ne fra Bugey har ofte et geo­gra­fisk navn etter nav­net Bugey.

Bugey

Vi kan star­te med de vinen som bare heter Bugey, om som kan pro­du­se­res i hele områ­det. Her pro­du­se­res hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé mus­se­ren­de og pereln­de vin.

Hvit­vi­nen skal lages med mini­mum 70% char­don­nay. I til­legg kan man bru­ke dru­ene alli­goté, altes­se, jacquè­re, mon­deu­se blan­che og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mon­deu­se noire og pinot noir.

Rosé­vin skal ha til sam­men minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kri­te­ri­ene at gamay skal være hvit juice, hvil­ket må bety at det ikke skal være skall­kon­takt med den­ne dru­en. Det betyr at all far­gen må kom­me fra piont noir. I til­legg kan man ha mon­deu­se noire, pinot gris og poul­sard. Jeg kjen­ner ikke pro­ses­sen som benyt­tes ved pro­duk­sjon av den­ne  den­ne vinen.

Hvit mus­se­ren­de skal ha til sam­men minst 70% av char­don­nay, jacquè­re og molet­te. I til­legg kan man ha ali­goté, altes­se, gamay noir (hvit juice), mon­deu­se blan­che, mon­deu­se noire, pinot gris, pinot noir og poulsard.

Mus­se­ren­de og per­len­de vin skal lages med annen­gangs­gjæ­ring på flas­ke, og den skal lig­ge minst ni måe­der på gjær­res­te­ne (sur lie).

Som nevnt kan man også noen ste­der set­te til et geo­gra­fisk navn etter Bugey.  Vi kan star­te litt nord-vest for der de avslut­ter, i Bugey-Cer­don. Hvis jeg har for­ståt det­te rett, så fører et kjø­lig kli­ma og lan­ge vin­tre til at gjæ­rin­gen stop­per, og annen­gangs­gjæ­rin­gen skjer på vår­en uten at vinen tap­pes om. Vinen skal mer­kes “Met­hode Ancest­ra­le”. Vin­mono­po­let har for tiden en slik vin i sine lis­ter, Renar­dat-Fache Bugey Cer­don 2019. Natur­vin­bøl­gen har gjort viner pro­du­sert på den­ne måten popu­læ­re, de kal­les gjer­ne pét nat, pétil­lant natu­rel. Du kan lese mer om slik vin på Vin­mono­po­ets nett­si­der. Jeg har ikke smakt akku­rat den­ne vinen. De mus­se­ren­de viner jeg har smakt som er pro­du­sert på den­ne måten, har vært lagt i Limoux eller Gail­lac. Jeg synes sli­ke viner er inter­es­san­te, men jeg fore­trek­ker champag­ne eller cré­mant om jeg skal ha fransk mus­se­ren­de vin. 

For de and­re geo­gra­fis­ke områ­de­ne gjel­der først og fremst noe stren­ge­re krav når det gjel­der dru­er, med fær­re til­lat­te til­leggs­dru­er enn den vinen som bare kan kal­les Bugey. Bugey-Mon­tag­nieu lig­ger der Rhô­nen gjør en sving mot nord-vest. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 7. etappe: Vierzon — Le Creusot

Så klar­te Mark Caven­dish det igjen, og jeg er ikke over­ras­ket. Mathieu van der Poel beholdt den gule leder­trøy­en. Hel­ler ikke det overraskende. 

Dagens etap­pe er den lengs­te etap­pen siden år 2000, 249,1 km lang. Førs­te halv­del av etap­pen er gans­ke flat, men mot slut­ten blir det mer bak­ker. Ryt­ter­ne skal over en andre­ka­te­go­ri kna­ppe 20 km før mål, og så en fjer­de­ka­te­go­ri når det gjen­står ca 9 km. Det går ned­over mot slut­ten, men selve avslut­nin­gen ser ikke alt­for vans­ke­lig ut, basert på de kar­te­ne som er til­gjen­ge­lig. Etap­pen har mye til fel­les med de tre førs­te etap­pe­ne, dog slik at en av stig­nin­ge­ne er høy­ere klas­si­fi­sert. Jeg vil­le ikke bli over­ras­ket om Mathieu van der Poel for­sva­rer den gule trøy­en også på den­ne etap­pen. Det kan være en etap­pe hvor et brudd kan gå inn. Kan­skje er det den­ne etap­pen Greg Van Aver­ma­et skul­le ha sat­set på, og kank­sje gjør han det igjen. I dag vil et brudd nep­pe måt­te kon­kur­re­re med spurt­la­ge­ne. Lage­ne med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner kan vel­ge å ta det rolig før de møter fjellene. 

Dag­nes etap­pe star­ter i Loire og ender nes­ten, men bare nes­ten i Bourgogne. 

De mest kjen­te vine­ne fra den­ne delen av Loire er San­cer­re og Pouil­ly-Fumé, beg­ge utmer­ke­de viner. Dagens etap­pe går litt syd for dis­se områ­de­ne. Den­ne delen av Loire er mest kjent for sine hvi­te viner laget av Sau­vig­non Blanc. Både hvit San­cer­re og Pouil­ly-Fumé er laget på den­ne dru­en, Skal man ha en typisk vin fra det sen­tra­le Loire må det bli en slik hvit­vin og det er utmer­ke­de som­mer­vi­ner. Sau­vig­non blanc er en av de dru­ene det er let­test å bli kjent med, med sin aro­ma av stik­kels­bær og solbærblader. 

Men det lages som også rød- og rosé­vin i det sen­tra­le Loire, mest av Pinot Noir, men også i noen grad av Gamay. Det tok litt tid før man opp­da­get rød og rosé fra San­cer­re. Går vi en del år til­ba­ke har jeg opp­levd at folk på Vin­mono­po­let insis­ter­te på at San­cer­re var hvit, da jeg ba om rød San­cer­re. And­re jeg kjen­ner opp­lev­de noe lig­nen­de på aner­kjen­te res­tau­ran­ter i Oslo. Jeg har kjøpt dis­se vine­ne en del gan­ger. Rød San­cer­re er en helt grei, rela­tivt lett rødvin. Men San­cer­re er kjent, om enn for sin hvit­vin (ikke uten grunn). Så rød San­cer­re er nok en del over­pri­set tak­ket være det kjen­te navnet.

Det er mye “barne­lær­dom” om vin som i bes­te fall bør revur­de­res, kan­skje for­kas­tes. Det­te gjel­der f.eks. mak­si­men rødvin til kjøtt og hvit­vin til fisk. Man kan ofte vel­ge hvit­vin til kjøtt og rødvin til fisk. Men skal man vel­ge rødvin til fisk bør det være en rela­tivt lett rødvin med lite tan­ni­ner. Fisk og tan­ni­ner (som det er sær­lig mye av i rødvin laget av Caber­net Sau­vig­non) går ikke godt sam­men. En rød Loire, og her har jeg bare erfa­ring med rød San­cer­re, kan fun­ge­re godt, f.eks. til kvei­te. Jeg vil tro at annen rød Loire kan fun­ge­re til­sva­ren­de godt. Ellers er min hvi­te favo­ritt til kvei­te også fra Loire, men litt len­ger syd, nem­lig Pouil­ly-Fumé.

Etap­pen ender i Bourgog­ne, men ikke vi kom­mer ikke helt inn til vinområdene. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 6. etappe: Tours>Châteauroux

Gårs­da­gens tempo­etap­pe ble langt mer spen­nen­de en jeg had­de for­ut­sett. Tadej Poga­car har mar­kert at han er man­nen å slå i år. I fjor var han len­ge under rada­ren. Det er han ikke i år. Mathieu van der Poel fort­set­ter å impo­ne­re. Han beholdt den gule trøy­en, og fikk en ny løve (jeg skul­le gjer­ne hatt en slik løve …). 

Dagens etap­pe er en flat etap­pe. Giro d’I­ta­lia er flin­ke­re til å pub­li­se­re infor­ma­sjon om etap­pe­ne enn Tour de Fran­ce. En ting er at kar­te­ne pub­li­se­res mye tid­li­ge­re. Men de plei­er også å ha med noe som viser detal­jer om start og mål, i til­legg til at de i år også la ut sin road book. For Tour de Fran­ce kan vi nå zoo­me inn på kar­te­ne, og det ser ut til å være et gans­ke rett og ukom­pli­sert opp­løp i en gate som heter Ave­nue de la Cha­t­re. Når det heter ave­nue, tyder det på at det er en gans­ke bred gate. Av det som vises på etappe­pro­fi­len kan det se ut som om det går litt opp mot slut­ten, mer her er data­l­jer ikke til­gjen­ge­lig. Det kan selv­sagt bli vin som kan ska­pe utford­rin­ger, men vær­mel­din­gen sier at det skal bli lite vind. Om det ikke skjer uhell, bør det gå mot en gans­ke sam­let avslut­ning hvor spurt­la­ge­ne gjør opp om sei­e­ren. Jeg tror der­for at Mathieu van der Poel vil kla­re å behol­de den gule trøy­en også etter dagens etap­pe. Kan­skje vil vi se en slags repri­se på Tho­mas Voeck­ler i 2004, da han kom inn i Tour de Fran­ce med et andre­di­vi­sjons­lag, fikk den gule trøy­en og klar­te, mot alle odds, å behol­de den til og med etap­pe nr 15. Jeg vil­le ikke bli over­ras­ket om Mark Caven­dish har fått blod på tann, og tar den­ne spur­ten også. 

Da er det ende­lig tid for vin. Vi er i områ­det Loire. Loire har navn etter elven som ren­ner gjen­nom områ­det. Loire er Frank­ri­kes lengs­te elv, den er 1006 km lang. Til sam­men­lig­ning er Glom­ma ca 620 km lang. Loire star­ter i de nord­øst­li­ge dele­ne av Ceven­ne­ne, som igjen er en del av Mas­sif Cen­tral. Touren pas­se­rer ikke så vel­dig langt fra Loires kil­de på 12. etap­pe, fra Saint-Paul-Troix-Château til Nîmes. Det sier seg selv at kli­ma og jord­smonn varie­rer gans­ke mye langs en så lang elv. Rhô­ne er også et vin­om­rå­de som har navn etter en elv. Men vin­om­rå­det Rhô­ne lig­ger bare langs en del av den­ne elven, fra Lyon og omtrent til den ren­ner ut i Mid­del­ha­vet. Det pro­du­se­res vin også len­ger opp langs elven, men da er vi i områ­der som Beu­get, Savoie osv. Rhô­ne star­ter oppe i De sveit­sis­ke alper, og det dyr­kes mye vin i dalen Wallis/Valais, som elven ren­ner gjen­nom før den ren­ner ut i Geneve­sjø­en. Men nå har vi beve­get oss langt bort fra Loire. 

Loire er et inter­es­sant og mang­fol­dig vin­om­rå­de som jeg dess­ver­re ikke kjen­ner så godt som jeg bur­de gjø­re. Jeg tror ikke jeg er ale­ne om å kjen­ne Mus­ca­det fra den ytters­te delen av Loire og San­cer­re og Puil­ly Fumé fra len­ger oppe langs elven. Men den sen­tra­le delen, som vi nå er inne i, har jeg ikke fått utfors­ket så godt som jeg gjer­ne vil. Les gjer­ne Vin­mono­po­lets artik­kel om Mus­ca­det, selv om vi ikke er inn­om det­te områ­det i år. Jeg har noen ung­doms­min­ner om rosé­vi­nen Caber­net d’An­jou, som var en skuf­fel­se da jeg for­søk­te den på nytt et tid­li­ge­re år da Tour de Fran­ce var i det­te områ­det. Halv­tørr rosé­vin, det er ikke min favo­ritt i dag — men jeg drakk gans­ke mye halv­tørr vin da jeg var ung (som begyn­ner å bli vel­dig len­ge siden). Jeg har også opp­da­get gode dess­vert­vi­ner fra Coteaux Lay­on. Len­ger opp langs elven kjen­ner jeg selv­sagt San­cer­re og Puil­ly Fumé. Men de sen­tra­le deler av Loir, hvor vi er nå, kjen­ner jeg ikke så godt som jeg bur­de gjøre. 

En drue som er på sitt bes­te i Loire, er Che­nin Blanc. Vouv­ray som vi skal gjen­nom på dagens etap­pa, og Savenn­i­e­res litt len­ger vest, er de to leden­de områ­de­ne for che­nin blanc. Che­nin blanc er en drue som er på sitt bes­te i Loire og Syd-Afri­ka. Se gjer­ne den­ne artik­ke­len hos Vin­mono­po­let om che­nin blanc. Jeg har mer­ket meg at fol­ke­ne som lager Vin­mono­po­lets podkast ofte sier at hvis man blind­sma­ker en hvit­vin og ikke kla­rer å plas­se­re dru­en, kan man ofte gjet­te på che­nin blanc. Med en viss skuf­fel­se må jeg kon­sta­te­re at Vin­mono­po­lets gans­ke begren­se­de utvalg av viner fra Tourai­ne stort sett er viner laget av Sau­vig­non blanc. Jeg skal ikke si noe galt om sau­vig­non blanc, den dru­en man­ge av oss sær­lig for­bin­der med hvit San­cer­re. Men fra den­ne delen av Loire vil­le jeg helst ha valgt en chi­nin blanc. Jeg fin­ner en vin som er 100% che­nin blanc fra det­te områ­det, Gar­re­liere Le P’tit Ch’­nin 2020.

Det er vis­se under­om­rå­der under Tour­rai­ne, blant annet Tourai­ne Azay-le-Rideau, områ­det rundt det kjen­te slot­tet Azay-le-Rideau.

I dag vil­le jeg ha valgt en hvit­vin her­fra, laget av che­ninn blanc. Vin­mono­po­let har en vin her­fra i sine lis­ter, Nico­las Gros­bois Tourai­ne-Azay le rideau Blanc 2014. Det er ikke angitt hva slags dru­er den er laget av, men det er anta­ge­lig­vis 100% che­nin blanc. Det ser ut til at den er utgå­en­de, og bare kan kjø­pes i de utsalg som den på lager, og ingen av dis­se er i Osloområdet. 

Loire er et områ­de kjent for sine slott. Det er så man­ge av dem, at man må gjø­re et kre­sent utvalg om man skal besø­ke noen slott. Amboi­se er en by og/eller et slott som vi pas­se­rer etter ca 27 km. Etter ca 42 km pas­se­rer vi et av de vak­res­te slot­te­ne i Loire: Che­n­on­ceaux. Det krys­ser elven Cher. Hen­ry II Det har en lang his­to­rie med at det har blitt tatt som dek­ning av gjeld, i alle fall et par kon­ger har gitt det til sine els­ker­in­ner. I dag eies slot­tet av Henri Meni­er, fra fami­li­en som eier sjo­ko­lade­fab­rik­ken Menier. 

Ra-smit (GFDL or GFDL), via Wiki­me­dia Commons

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.