I vini del Giro d’Italia 2022. 7. etappe: Diamante — Potenza

Gårs­da­gens etap­pe var akku­rat så kje­de­lig som en lang, flat etap­pe kan være: 190 km rolig lang­tur, så en spurt. Arnaud Dema­re had­de mar­gi­ne­ne på sin side, men noen stor mar­gin var det ikke. 

Nav­net tyder på at det­te kan bli en dia­mant­etap­pe. I dag begyn­ner det å bli såpass mye klat­ring at noen kan ha ambi­sjo­ner om å vin­ne tid og å kjø­re av noen kon­kur­ren­ter. Etap­pen har fire klas­si­fi­ser­te stig­nin­ger. Kan­skje Mathieu van der Poel kan vise seg fram igjen på den­ne etappen. 

Dagens etap­pe star­ter i Cam­pa­nia, og vi er fort­satt i vin­om­rå­e­det DOC Ter­re di Con­sen­za. Fort­satt er det slik at den mest inter­es­san­te vinen pro­du­se­res oppe i høy­den, litt inne i lan­det. Mens dagens etap­pe så langt hol­der seg ved kys­ten. DOC Ter­re di Con­sen­za er et stort og mang­fol­dig vin­om­rå­de, og det er van­se­lig å fin­ne noe fel­les karateristiska.

Vi krys­ser over til regio­nen Basi­li­ca­ta. Basi­li­ca­ta er hel­ler ikke av de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne. Jeg site­rer åpnings­set­nin­gen fra kapit­te­let om Basi­li­ca­ta i Ita­li­ensk vin:

Basi­li­ca­ta er via sin beskjed­ne stør­rel­se ikke blant de tone­an­gi­ven­de ita­li­ens­ke vin­re­gio­ne­ne, men er ikke desto mind­re inne i en riven­de utvikling.”

Den­ne riven­de utvik­lin­gen skjer en del len­ger nord enn der dagens etap­pe ender, hvor man pro­du­se­rer det som er regio­nens sto­re, og så langt enes­te DOCG-klas­si­fi­ser­te vin: Agli­a­ni­co del Vul­tu­re. Under­veis er etap­pen inn­om DOC Ter­re del­l’Al­ta val d’Ag­ri. Men lite tyder på at vine­ne her­fra er verdt å lete etter. Det enes­te som står i Ita­li­ensk vin, under sam­le­over­skrif­ten “Øvri­ge DOC-viner fra Basi­li­ka­ta”, er: 

Ter­re del­l’Al­ta Val d’Ag­ri omfat­ter rødvin og rosé­vin på mer­lot og cabar­net sauvignon.”

Mer­lot og caber­net sau­vig­non er “inter­na­sjo­na­le”, hvil­ket i prak­sis vil si frans­ke dru­er, så man kan ikke ven­te noe lokalt sær­preg her. Vin­mono­po­let har fire viner fra Basi­li­ca­ta, de er alle rødvi­ner fra Agli­a­ni­co del Vul­tu­re, alt­så det områ­det vi ikke kom­mer til i dag. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 6. etappe: Palmi — Scalea (Riviera dei Cedri)

Calb Ewan og Mark Caven­dish klar­te ikke å hen­ge med over stig­nin­gen på gårs­da­gens etap­pe. Jeg had­de ikke ven­tet at den skul­le bli så utslags­gi­ven­de. Arnaud Dema­re grep sjan­sen, og sik­ret seg en etappe­sei­er. Førs­te etap­pe på det ita­li­ens­ke fast­lan­det er en flat etap­pe langs den ita­li­ens­ke vris­ten. Det er en fjer­de­ka­te­go­ri­stig­ning tid­lig å etap­pen, men den bør ikke gi sto­re utslag. Også det­te er en gans­ke flat etap­pe med flat avslut­ning, så det­te er ven­te­lig også en etap­pe for spurterne. 

Vi er i regio­nen Cala­b­ria. Cala­b­ria er en av de fat­tigs­te regio­ne­ne i Ita­lia, og det er et områ­de med lang tra­di­sjon for vin­pro­duk­sjon. Det skal også være et gans­ke mafia­in­fi­sert områ­de. Cala­b­ria er et områ­de hvor kva­li­tet len­ge måt­te vike for kvan­ti­tet. Fort­satt pro­du­se­res det sto­re meng­der uin­ter­es­sant vin. Nå har hel­dig­vis tren­den snudd, og en del pro­du­sen­ter har sat­set på og har bidratt til å heve kvaliteten.

Områ­det er variert, med det Jonis­ke hav i syd og det Tyr­rens­ke hav i nord. Og med fjell i mel­lom. Dagens etap­pe føl­ger stort sett kys­ten mot det Tyr­rens­ke hav i nord, og rent vin­mes­sig er det­te de minst inter­es­san­te områdene. 

Etter den førs­te mel­lom­sprin­ten DOC Lamen­zia, DOC Sca­vig­na og DOC Savuto. Fel­les for dis­se områ­de­ne er at de mer inter­es­san­te vine­ne pro­du­se­res oppe i høy­den, et styk­ke inn i lan­det. Ikke langs kys­ten, der dagens etap­pe går. I DOC Lamen­zia pro­du­se­res hvit­vin basert på Greco bian­co, samt rød- og rosé­vin laget av Gag­li­op­po, Mag­liocco og Greco nero. Om det­te er helt ukjen­te dru­er, så er nett­opp det­te noe av det som gjør ita­li­ensk vin så inter­es­sant. Det fin­nes et stort antall loka­le drue­sor­ter som man ikke fin­ner and­re ste­der. Vin­mono­po­let har en Greco bian­co, men uten mer pre­sis steds­an­gi­vel­se enn Cala­b­ria, øvri­ge”: Cant. Lavo­ra­ta Cala­b­ria Greco Bian­co. Den kos­ter 208 kr. De har også en rødvin, Cant. Lavo­ra­ta Greco Nero Cala­b­ria, fra sam­me pro­du­sent til 251kr. Men som sagt har jeg ikke mer pre­si­se opp­lys­nin­ger om hvor i Cala­b­ria dis­se vine­ne kom­mer fra. De øvri­ge vine­ne fra Cala­b­ria som Vin­mono­po­let har i sine lis­ter, kom­mer fra and­re deler av Calabria. 

Beve­ger vi oss vide­re til DOC Sca­vig­na. Sca­vig­nia bian­co er basert på Tra­mi­ner aro­ma­ti­co. Det­te er en nær slekt­ning av Gewurtz­tra­mi­ner som sær­lig er kjent fra Alsa­ce. Men dru­en kom­mer, etter det jeg har for­stått opp­rin­ne­lig fra Alto Adi­ge. Den dyr­kes også i Fri­uli, om vi hol­der oss til Ita­lia. Rød- rosé­vin er typisk laget av Aglianico. 

I DOC Savuto pro­du­se­res en Mon­to­ni­co bian­co-basert hvit­vin, og rød- og rosé­vi­ner laget av Gag­li­op­po og Aglianico. 

Vi avslut­ter i det størs­te vin­om­rå­det i Cala­b­ria: DOC Ter­re di Con­sen­za. Det er et stort områ­de, og det er stor varia­sjon i vin­pro­duk­sjo­nen. Igjen må vi et styk­ke inn i lan­det for å fin­ne den mest inter­es­san­te vinen, mens etap­pen hol­der seg langs kysten.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 5. etappe: Catania — Messina

Det var ikke over­ras­ken­de at det var klat­rer­ne som tok show­et på gårs­da­gens etap­pe, og at det ble en del end­rin­ge­ri sam­men­dra­get. Vi er fort­satt på Sici­lia. Dagens etap­pe har en andre­ka­te­go­ri­stig­ning etter ca 75 km. Men da gjen­står det ca 100 km, så den­ne klat­rin­gen vil nep­pe være avgjø­ren­de. Det er en liten stig­ning når det gjen­står ca 2 km, men fra 1500 m til mål går det litt ned­over og flatt. Så er fel­tet sam­let over den sis­te top­pen, kan det bli en gans­ke hef­tig spurt. 

Vi er fort­satt på Sici­lia. Når Giro­en er inn­om Cata­nia, kla­rer jeg ikke å la være å ten­ke på Arild Feld­borgs tekst “Opera­san­ge­ren”, mes­ter­lig frem­ført av Rolf Just Nil­sen, med føl­gen­de åpningslinjer:

På Youngs­tor­gets fla­te cam­pa­nia
hvor Folke­teat­ret har grunn,
Der kom en tenor fra Cata­nia,
Ita­lias Kristiansund.

Det går fint med vin til ope­ra. Når vi besø­ker Ope­ra­en i Oslo eller et annet sted, nyter vi gjer­ne et glass vin i pau­sen. Men ingen ler­ke på lom­ma, slik Rolf Just Nil­sen syn­ger om. Men vi leg­ger ope­ra bak oss for den­ne gan­gen. Det er ikke så mye vin å hen­te i Cata­nia. Skjønt det er Ita­lia, så der pro­du­se­res det vin de fles­te ste­der, sik­kert også i Cata­nia. Men det er ikke en vin noen har fun­net grunn til å skri­ve om, så da hop­per vi over det som måt­te være. 

Syk­lis­te­ne skal over en andre­ka­te­go­ri­stig­ning etter ca 75 km. Men vi hop­per over den, og nær­mer oss avslut­nin­gen mot Mes­si­na. Jeg tror at førs­te gang jeg var borte i nav­net Mes­si­na var det en Grans brus som var en etter­lig­ning av Solo og Asi­na. Den gan­gen viss­te jeg nok ikke at Mes­si­na er en by på Sici­lia. Men vi sty­rer unna kull­syre­hol­dig suk­ker­vann, som jeg så godt som ald­ri drikker. 

Etap­pen ender i det nord-øst­re hjør­net av Sicia­lia, et områ­de med rela­tivt kjø­lig kli­ma, for kjø­lig til å dyr­ke den røde/svarte dru­en Nero d’Avola, som ellers er så typisk for Sici­lia. Mes­si­nas­tre­det, som er dypt og har en kraf­tig tide­vanns­strøm, bidrar til å kjø­le ned klimaet.

Syk­lis­te­ne kom­mer først inn i områ­det Mamer­ti­no DOC. Områ­det fikk DOC-sta­tus i 2004. Områ­det skal ha vært kjent for kva­li­tets­vin i fle­re tusen år. Iføl­ge Ita­li­ensk vin ser­ver­te Juli­us Cæsar viner her­fra ved en av sine ban­ket­ter, og Pli­ni­us den eld­re ran­ger­te vinen som num­mer fire av 195 viner. Det var da Pla­ne­ta etab­ler­te seg her, med eien­dom­men La Baro­nia i 2011 at områ­det vir­ke­lig begyn­te å ta seg opp. Den mest inter­es­san­te rødvin av nero d’avola og noce­ra som er mest inter­es­sant. Vin­mono­po­let har en rødvin fra det­te områ­det, pro­du­sert av nett­opp Pla­ne­ta, Pla­ne­ta Mamer­ti­no 2017. Den kos­ter 270 kr for en flas­ke, og er ikke akku­rat noen billigvin. 

Vi ender i områ­det Faro, og tar en vin der­fra. Vine­ne fra Faro er røde. De lages av tre uli­ke, tra­di­sjo­nel­le dru­er: Nerel­lo Mas­ca­le­se og Nerel­lo Cap­pu­cio er de to domi­ne­ren­de arte­ne. Noen gan­ger bru­ker også Noce­ra, som kan utgjø­re inn­til 10% av drue­blan­din­gen. Pro­duk­sjo­nen er liten, bare ca 180 hl, eller ca 2.000 kas­ser. På slut­ten av 1970-tal­let var det ingen som pro­du­ser­te Faro vin.

Pala­ri er den pro­du­sen­ten som oftest nev­nes som en kva­li­tets­pro­du­sent fra Faro. Sal­va­to­re Geraci  star­tet å pro­du­se­re Pala­ri vin for å red­de Faro DOC. Vinen ble lan­sert i 1994, siden har den hvert år fått utmer­kel­ser i Gam­bero Ros­so. Vinen fra Faro reg­nes som en av de bes­te, nær­mest en iko­nisk vin fra Ita­lia. Vin­mono­po­let har en rødvin fra Pala­ri, Faro Pala­ri di Sal­va­to­re Geraci. Den er gans­ke dyr. 519 kr for en flas­ke. De har også en fra en annen pro­du­sent som ikke er fullt så dyr, Bona­vi­ta Faro Superio­re 2015, til 400 kr. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 4. etappe: Avola — Etna-Nicolosi (Rif. Sapienza)

At Mark Caven­dish har ruti­nen som skal til for å posi­sjo­ne­re seg når det blir en spurt, bur­de ikke over­ras­ke. Man at den snart 37 år gam­le syk­lis­ten har råska­pen og hur­tig­he­ten som skal til for fak­tik å vin­ne, er gans­ke utro­lig. Det var vir­ke­lig en flott avslut­ning av Mark Caven­dish på søndag. 

Nå har vi for­flyt­tet oss til Ita­lia, nær­me­re bestemt til Sici­lia. Nå får klat­rer­ne sjan­sen til å vise seg fram, på den førs­te etap­pen med toppav­slut­ning på vul­ka­nen Etna. 

Ryt­te­re med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner vil nok ikke for­has­te seg. Men noen vil nok gjer­ne ha en etappe­sei­er og kan­skje sik­re seg den rosa leder­trøy­en. Mathieu van der Poel har tid­li­ge­re vist at han behers­ker alt, også klat­ring. Men det spørs om han er inter­es­sert i for­sva­re den rosa trøy­en etter at han har nådd det førs­te målet: En etappe­sei­er i Giro d’I­ta­lia. Men man vet ald­ri hva han kan fin­ne på.

Så har Giro­en kom­met hjem til Ita­lia. Noen ord om Ita­lia som vin­land, før vi kom­mer til Sici­lia. Jeg har ikke opp­da­ter­te tall, men jeg tror Ita­lia er det lan­det hvor det pro­du­se­res mest vin. I nord er det fjell som omslut­ter Po-slet­ten og lav­lan­det mot nord-øst. Fjell­kje­den Appen­ni­ne­ne går som et lår­ben eller hva man vil kal­le det, gjen­nom den ita­li­ens­ke stø­ve­len. Lan­det er langt og smalt. Kli­ma­et er gans­ke ulikt i nord og i sør, og på beg­ge sider av Appen­ni­ne­ne. Ita­lia ble ikke sam­let til en stat før i 1871. Før det­te var det man­ge små­sta­ter. Det sies at kri­ge­ne mel­lom dis­se små­sta­te­ne utkjem­pes på nytt hver helg, på ita­li­ens­ke fotballbaner.

Det er sto­re kul­tu­rel­le for­skjel­ler. En gang jeg var på et møte i Roma, fikk vi klar beskjed fra vår vert, en inn­født romer, at det ikke fan­tes noe slikt som “Ita­li­ensk kjøk­ken”, slik utlen­din­ger har en tendens til å tro. Men det er man­ge regio­na­le kjøk­ken med sto­re ulik­he­ter. Lokal­pa­trio­tis­men er stor. Jeg har inn­trykk av at man vil drik­ke den loka­le vinen, og man har vans­ke­lig for å aksep­te­re at en vin pro­du­sert and­re ste­der kan være bedre. 

Også i geo­lo­gisk for­stand pres­ser Afri­ka på Euro­pa. Den afri­kans­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten sky­ver Ita­lia (og Den ibe­ris­ke halv­øy) foran seg. Der de kol­li­de­rer, rei­ser Alpe­ne og Pyre­ne­ene seg. Det­te gjør også at Ita­lia er et geo­lo­gisk aktivt områ­de med vul­ka­ner og gans­ke hyp­pi­ge jord­skjelv. Jord­skjelv har lett for å få kata­stro­fa­le føl­ger for­di det er man­ge gam­le hus som ikke er byg­get med tan­ke på å mot­stå jord­skjelv. Nyere bygg er ofte byg­get av mafia­sel­ska­per, som ikke prio­ri­te­rer sikkerhet.

Det pro­du­se­res vin i nes­ten alle deler av Ita­lia. Men som vi skal mer­ke den sis­te uken, pro­du­se­res det lite vin i høyfjellsområdene. 

På man­ge måter har Frank­ri­ke satt gull­stan­dar­den for viner. Men Ita­lia har hatt stor betyd­ning for euro­pe­isk vin­kul­tur. Det var gre­ker­ne som brak­te vinen til Ita­lia, blant annet til Sici­lia. Men romer­ne had­de med seg vinen utover i Euro­pa. Etter at romer­ri­ket brøt sam­men, sør­get den katols­ke kir­ke, ikke minst gjen­nom klost­re­ne, for videre­ut­vik­ling av vin­pro­duk­sjon. Og den katols­ke kir­ke har også sitt hoved­sete i Roma. Men vi får kom­me oss til Sici­lia og dagens etappe.

Sici­lia har utvik­let seg til å bli et av de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne i Ita­lia. Vi star­ter i den syd-øst­li­ge delen, i vin­om­rå­det DOC Noto. Mos­cato di Noto var områ­dets klas­sis­ke dess­vert­vin. Hol­der vi oss til boken Ita­li­ensk vin er det sær­lig pro­du­sen­ten Pla­ne­ta som har bidrattt til å løf­te den­ne vinen, etter en end­ring av reg­le­ne i 2008. Det pro­du­se­res også rødvin i områ­det, med nero d’a­vo­la som hoveddrue. 

Etap­pen fort­set­ter nord­over mot Etna. Vin­om­rå­det Etna dan­ner en bue rundt fjel­let i et bel­te mel­lom 400 og 1050 m.o.h. Det­te at vin­mar­ke­ne lig­ger så høyt, gjør at det er noe kjø­li­ge­re enn den syd­li­ge belig­gen­he­ten skul­le tilsi. 

Etna er en av ver­dens mest akti­ve vul­ka­ner, og det er nes­ten kon­stant akti­vi­tet der. Til tross for den høye akti­vi­te­ten reg­nes ikke Etna for å være spe­si­elt far­lig. Lava­en fra vul­ka­nen fly­ter gans­ke sak­te, og er ikke noen vel­dig stor trus­sel mot omkring­lig­gen­de lands­byer. Men det kan nok bli mer enn inter­es­sant å syk­le opp på vul­ka­nen om den skul­le ha et nytt utbrudd. I 2011 var det et utbrudd tre dager før den 9. etap­pen opp til Etna, og var en stund tvil om etap­pen kun­ne gjen­nom­fø­res. Men det gikk bra den gangen.

Den vul­kans­ke jor­den er fat­tig på humus, men rik på mine­ra­ler, noe som pre­ger vinen. Hvit­vi­ne­ne lages på den loka­le dru­en Car­ri­can­te. Hvit­vi­nen er frisk og til­ta­len­de. De røde vin­ty­pe­ne Ros­so og Rosa­to lages på de loka­le dru­ene Nerol­lo Mas­ca­le­se og Nerel­lo Cap­pu­cio.

Pla­ne­ta er en prdu­sent som pro­du­se­rer vin av høy kva­li­tet over det mes­te av Sici­lia, også Etna. Jeg drakk nylig en Pla­ne­ta Etna Bian­co, som var et hyg­ge­lig bekjent­skap. Det pro­du­se­res også rødvin og rosé­vin. Hoved­dru­en er nerel­lo mas­ca­le­se, som skal ugjø­re minst 80%. Dru­en beskri­ves som en mel­lom­ting mel­lom pinot noir og neb­bio­lo, men er mer saftig. 

<edit>Jeg leg­ger inn en len­ke til Vin­mono­po­lets podkast, Bli kjent med vin fra Sici­lia</edit>

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 3. etappe: Kaposvár — Balatonfüred

Simon Yates vis­te at han er til­ba­ke i slag, med en flott tempo­etap­pe. At Mathieu van der Poel skul­le gjø­re det godt på den­ne etap­pen var hel­ler ingen over­ras­kel­se. Og vi må ikke gleme en fin­fin 6. plass til Tobias Foss, som har gitt ham en 7. plass i sammendraget. 

Tred­je etap­pe er en flat etap­pe, og her har jeg sjek­ket pro­fi­len bed­re enn jeg gjor­de til førs­te etap­pe. Her er det ingen mot­bak­ke mot slut­ten, det går fak­tisk litt ned­over. Jeg antar at den­ne etap­pen vil bli avgjort i en masse­spurt og far­ten kom­mer til å bli høy. Vi får bare håpe det ikke skjer noen uhell i den­ne avslutningen. 

Det­te er tred­je og sis­te dag i Ungarn. Dagens etap­pe star­ter i Kaposvár og ender i Bala­ton­füred, på nord­si­den av Balatonsjøen. 

Kaposvár lig­ger syd for Bala­ton­sjø­en. Vi er nær vin­re­gio­nen Pan­no­nia. Det­te reg­nes som det frems­te rødvins­om­rå­det i Ungarn. Jeg tar med områ­det Szekszárd. De bes­te vine­ne fra områ­det har i stor grad vært laget på “inter­na­sjo­na­le”, som i prak­sis vil si frans­ke dru­er, typisk dru­er fra Bor­deaux. Men det blir sta­dig mer Kék­frankos blant de bes­te vine­ne. Til and­re etap­pe nevn­te jeg Egri Bikavér. Det er en viss uenig­het om det var Eger eller Szekszárd som var opp­ha­vet til Bikavér. Det er ingen tvil om at de som sel­ges som Egri Bikavér kom­mer fra Eger. I Szekszárd bru­kes en del av dru­en Kadar­ka i Bikavér-blan­din­gen. Den er en drue som er vans­ke­lig å dyr­ke, noe som gjor­de den lite popu­lær i kom­mu­nist­ti­den. Nå er for­hol­de­ne end­ret seg, og man har begynt å bru­ke Kadar­ka også i Eger.

I det­te områ­det pro­du­se­res det også rosé­vin som får god omta­le. Vin­mono­po­let her ikke noen ungarsk rosé i sine lis­ter, så det er ikke lett å sma­ke den i Nor­ge. Det pro­du­se­res en rosé og en mør­ke­re vin som kal­les Sil­ler. Den beskri­ves som en mel­lom­ting mel­lom en rosé- og en rødvin. En god pro­su­sent skal være Tamas Dúz­si. Vin­pro­du­sen­te­ne i Szekszárd har gått sam­men om å mar­keds­føre Stil­ler under nav­net Fux­li. Dis­se rosé­vi­ne­ne kan være laget av en blan­ding av Kék­frankos og Kadar­ka, eller det kan være end­rue­vi­ner laget på en av dis­se to.

Vi kom­mer så til den vest­li­ge enden av Bala­ton­sjø­en og føl­ger sjø­en øst­over til Bala­ton­füred. Vi var inn­om Bala­ton­sjø­en til førs­te etap­pe. Men det begren­set seg til en form for nos­tal­gisk mim­ring om bil­lig hvit­vin som nep­pe var ries­ling, til tross for nav­net. Som så ofte lig­ger noen av de bes­te vin­mar­ke­ne på nord­si­den av sjø­er eller elver. Skrå­nin­ge­ne er syd­vend­te, og får mye direk­te sol­eks­po­ne­ring. I til­legg reflek­te­res solen fra van­net, noe som for­ster­ker effek­ten av den direk­te sol­eks­po­ne­rin­gen. Sjø­er vir­ker dess­uten sta­bi­li­se­ren­de på tem­pe­ra­tu­ren. Det blir ikke alt­for kaldt om vin­te­ren, og de vir­ker avkjø­len­de om sommeren. 

Vin­mono­po­let har to hvit­vi­ner fra Bala­ton som er laget av 100% Olasz­ries­ling. En, Bala­ton­füre­di Riz­ling 2019, er en bil­lig­vin til 130 kr. Jeg vil anta at den er på nivå med den Bala­ton “ries­ling” jeg drakk som ung. Den and­re, Figula Gel­la Olasz­ries­ling 2017, er gans­ke dyr — 397 kro­ner. Jeg ten­ker på sam­me måte i for­hold til den som til de dyre Egri Bikavér viner jeg nevn­te i går: Jeg beta­ler ikke så mye for en vin bare for å sjek­ke hvor mye bed­re den er enn den vinen jeg drakk da jeg var ung. Vin­mono­po­let har også en Figula Köves 2016 til 1485 kr. Det står ikke noe om hvil­ke dru­er den er laget av. Hvis jeg unn­taks­vis skal beta­le så mye for en flas­ke vin, da skal jeg vir­ke­lig være sik­ker på at den er vel­dig god.

Det lages også en del hvit­vin av Szürke­barát, som er det ungars­ke nav­net på Pinot Gris eller vi bør kan­skje hol­de oss til det ita­li­ens­ke Pinot Gri­gio, siden det er Giro d’I­ta­lia. Ingen av hvit­vi­ne­ne fra Bala­ton i Vin­mono­po­lets lis­ter er laget på den­ne druen.

Det pro­du­se­res også en del rødvin i Balato­n­om­rå­det, for­trinns­vis på Kék­frankos. Vin­mono­po­let har to sli­ke viner fra Bala­ton: Bökö János Kék­frankos 2018 til 211 kr, som er i det pris­om­rå­det hvor jeg plei­er å kjø­pe vin. Den and­re er St. Donat Mag­ma Kék­frankos 2018 til 250 kr.

På den­ne sis­te dag i Ungarn må vi ta med litt om musikk. En av fransk­menns hobby­er på 1800-tal­let var å lage revo­lu­sjon. I febru­ar 1848 fikk vi februar­re­vo­lu­sjo­nen i Frank­ri­ke. Det har blitt sagt at når man nyser i Paris blir Euro­pa for­kjø­let. Revo­lu­sjo­nen spred­te seg til sto­re deler av Euro­pa. Selv om den ble slått ned, fikk den virk­ning man­ge ste­der. I Dan­mark før­te den til avskaf­fel­se av ene­vel­det. Også i Ungarn før­te revo­lu­sjo­nen til poli­tis­ke end­rin­ger, som jeg ikke går inn på her. Men man­ge revo­lu­sjo­næ­re flyk­tet fra Ungarn, og man­ge ungars­ke flykt­nin­ger kom til Ham­burg. De had­de med seg en urba­ni­sert utga­ve av den ungars­ke sigøy­ner­mu­sik­ken. Jeg vet det er poli­tisk ukor­rekt å si sigøy­ner, men rom­mu­sikk klin­ger ikke sær­lig godt. En av de som ble begeist­ret for den­ne musik­ken var den unge Johan­nes Brahms. En av dis­se musi­ker­ne var den jødis­ke fio­li­nis­ten Eduard Hoff­man. Som ungarsk patriot skif­tet han navn til Eduard Rime­nyi. En gang i 1850 var Rime­ny­is akkom­pag­na­tør blitt syk. Den da 16 år gam­le Johan­nes Brahms ble enga­sjert til å akkom­pag­ne­re Eduard Rime­nyi under en kon­sert. De fort­sat­te sam­ar­bei­det senere. 

I 1853 fant den da 23 år gam­le Eduard Rime­nyi og 19 år gam­le Johan­nes Brahms ut at de vil­le dra på en kon­sert­tur­né sam­men. De var et mer­ke­lig par. Johan­nes Brahms var beskje­den, nær­mest sky. Han så mye yng­re ut enn han var, og had­de et pent, jente­ak­tig utse­en­de. Det skjeg­get han sene­re ble så kjent for, var en slags kom­pen­sa­sjon for at han var så sent fysisk utvik­let. Han begyn­te ikke å få ordent­lig skjegg­vekst før han var i midt­en av 30-åre­ne. Eduard Rime­nyi var muli­gens ikke høy, men i alle fall mørk. Utad­vent, arro­gant og han opp­før­te seg som om han var en stor fio­lin­vir­tuous. Etter seks uker reis­te de til Han­no­ver, hvor de besøk­te en av Eduard Rime­ny­is stu­die­ka­me­ra­ter fra musikkon­ser­va­to­ri­et i Wien, fio­li­nis­ten Joseph Joachim. 

Joseph Joa­chim var bare 22 år gam­mel, men var alle­re­de berømt som fio­li­nist. Han had­de hatt sitt gjen­nom­brudd da han 12 år gam­mel frem­før­te Beet­ho­vens fio­lin­kon­sert, diri­gert av Felix Men­dels­sohn. Beet­ho­vens fio­lin­kon­sert had­de da ikke vært frem­ført på 35 år. Joseph Joa­chim var, som Eduard Rime­nyi, ungarsk­født jøde. Joseph Joa­chim ble begeist­ret for Johan­nes Brahms musikk og de ble gode ven­ner. Brahms og Reme­ny­is opp­hold i Han­no­ver ble kort, av grun­ner jeg ikke går nær­me­re inn på. Da de reis­te ga Joseph Joa­chim dem et intro­duk­sjons­brev til Franz Liszt. Den ungarsk­fød­te piano­vir­tuo­sen Franz Liszt var den sto­re musikk­stjer­nen i Euro­pa. Kan­skje så Joseph Joa­chim at det var noe i for­hol­det mel­lom Johan­nes Brahms og Eduard Rime­nyi som ikke stem­te. Han sa til Johan­nes Brahms at hvis det skul­le bli noen pro­ble­mer, var han all­tid vel­kom­men hos ham. 

Franz Liszt holdt hoff i Wie­mar, omgitt av ja-menn og kvin­ne­li­ge fans, det er fris­ten­de å kal­le dem grou­pies. Hans posi­sjon var slik at han kun­ne “make or break” en musi­kalsk kar­rie­re. Reme­nyi og Brahms kom til Franz Liszt 12. juni 1853. Liszt ba Brahms spil­le. Brahms var star­struck og lam­slått, og sa nei. Liszt tok da note­ne til en av Brahms kom­po­si­sjo­ner, og spil­te den rett fra bladet, sam­ti­dig som han kom­men­ter­te musik­ken. Liszt lik­te Brahms’ musikk og han lik­te Brahms. Men Brahms lik­te ikke Liszt. Han lik­te ikke Liszts nær­mest fyrs­te­li­ge opp­frø­sel og dyr­kel­sen av ham i Wei­mar, og hel­ler ikke hvor­dan Liszt snak­ket om “den nye musik­ken”, alt­så sin egen musikk. Brahms synes Liszt var over­fla­disk med omtren­te­lig for­hold til form og kom­po­si­sjons­tek­nikk. Det skar seg mel­lom Brahms og Liszt. Eduard Rime­nyi vil­le ikke risi­ke­re at han akkom­pag­na­tør skul­le øde­leg­ge hans kar­rie­re, og det ble slut­ten på sam­ar­bei­det medllom Brahms og Rimenyi. 

Johan­nes Brahms reis­te til­ba­ke til Joseph Joa­chim. Hva Joseph Joa­chim men­te om Franz Liszt vet jeg ikke. Men Joseph Joa­chims spille­stil beskri­ves som “anti-vir­tuous”, noe han had­de til fel­les med Johan­nes Brahms, og som var vel­dig ulikt show­man­nen og vir­tuou­sen Franz Liszt. Johan­nes Brahms var vir­tuous, men det var ald­ri vir­tuou­si­tet for vir­tuou­si­te­tens skyld. Brahms var hos Joa­chim i to måne­der, mens han øvde, kom­po­ner­te og holdt kon­ser­ter med Joseph Joa­chim. Joseph Joa­chim ga Brahms et intro­duk­sjons­brev til sine gode ven­ner Robert og Cla­ra Schu­mann. De ble også begeist­ret for Brahms og hans musikk. Robert Schu­mann skrev en artik­kel om Johan­nes Brahms, hvor Brahms ble beskre­vet som den nye Beet­ho­ven og frem­ti­den for tysk musikk, nes­ten en slags Mes­sias-skik­kel­se. Artik­ke­len ga John­nes Brahms umid­del­bar berøm­mel­se, men var også en for­ban­nel­se. Han fikk et enormt for­venings­press, og fikk ikke mulig­he­ten til å byg­ge opp sin kar­rie­re mer “orga­nisk”. Det­te pres­set bidro til at Brahms bruk­te 20 år på å kom­po­ne­re sin førs­te symfoni. 

Vi har kom­met langt bort fra Ungarn. Vi må til­ba­ke til Brahms begeist­ring for den ungars­ke musik­ken han hør­te i Ham­burg. Blant Brahms mest kjen­te musikk er hans “ungars­ke dan­ser”. Når han bru­ker et annet lands musikk på den måten, er det det som gjer­ne kal­les ekso­tis­me. Tysk­fød­te Brahms er den som best har klart å fan­ge den ungars­ke sigøy­ner­mu­sik­ken i “klas­sisk” musikk, selv om vi ikke skal for­le­des til å tro at det­te vir­ke­lig er ungarsk sigøy­ner­mu­sikk. Uan­sett, her er hans Ungarsk dans no 5, frem­ført av Ungarns sym­foni­or­kes­ter Buda­pest, i Musik­ve­ri­en i Wien. 

Etter dis­se tre dage­ne i Ungarn skal Giro-sir­ku­set flyt­te seg til Ita­lia, og det tar litt tid. Så i mor­gen er det “flytte­dag”, eller hvile­dag som det gjer­ne kal­les. Vi ses på tirsdag.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” fore­lig­ger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha sis­te utga­ve.  Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den førs­te boken jeg går til når jeg skal gjø­re meg kjent med nye vin­land. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Du kan kjø­pe den fra Ama­zon UK

Hungarian Wine

Jeg kjøp­te den­ne boken da jeg for­be­red­te meg til Giro d’I­ta­lia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skre­vet som en reise­guide for folk som vil rei­se i Ungarn for å gjø­re seg kjent med lan­dets vin.

Jeg kjøp­te den i papir­ut­ga­ve. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er til­gjen­ge­lig som e‑bok i Kind­le-utga­ve, fra Ama­zon UK.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 2. etappe: Budapest — Budapest TISSOT ITT

Jeg var nok litt for opp­tatt av vin, og så ikke godt nok på etap­pen før gårs­da­gens førs­te etap­pe. Jeg had­de mer­ket meg at etap­pen var flat, men had­de over­sett den avslut­ten­de stig­nin­gen. Med den avslut­nin­gen var det ingen over­ras­kel­se at Mathieu Van Der Poel den etap­pen. Han kan også godt vin­ne dagens etap­pe, som også avslut­ter opp en bak­ke. Den som over­ras­ket og impo­ner­te mest var Caleb Ewan, helt til han falt kort tid før mål. Jeg vil­le ikke ha tip­pet at han skul­le kla­re å hen­ge med så godt på en etap­pe med en slik avslut­ning. Det så ut til at det ikke var noen and­re som kan las­tes for den vel­ten. Vi får bare håpe at han ikke ska­det seg på en slik måte at han ikke kan fortsette. 

And­re etap­pe er en 9,2 km lang tempo­etap­pe i Buda­pest. Egent­lig er det en typisk åpnings­pro­log, men de har vel valgt ikke å ha en pro­log da de star­tet på en fre­dag. 9,2 km er ikke langt nok til å gi tids­for­skjel­ler av betyd­ning. Mathieu Van Der Poel har en ledel­se på fra 4 til 14 sekun­der om vi hol­der oss til de 25 bes­te. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om han vin­ner dagens etap­pe, og i alle fall behol­der ledel­sen i sammendraget.

Vi hol­der oss innen­for byen. Jeg skrev i går at det pro­du­se­res noe mus­se­ren­de vin innen­for det som er gren­se­ne til Buda­pest, men det er en vin som ikke vir­ker vel­dig inter­es­sant. Dess­uten har jeg ikke fun­net ut sær­lig mye om den, og jeg har ikke smakt den. Den er ikke i salg i Nor­ge. Der­for har jeg tenkt å benyt­te den­ne dagen til å ta turen i mot­satt ret­ning av der etap­pe­ne i Ungarn går, til de områ­de­ne man åpen­bart vil­le ha valgt der­som man had­de prio­ri­tert vin. 

Vi tar førs­te stopp i Eger­re­gio­nen, som er det førs­te vin­om­rå­det vi kom­mer til om vi rei­ser mot nord-øst, eller sna­re­re øst-nord-øst fra Buda­pest. Eger­re­gio­nen (som også omfat­ter Matrá og Bükk) er i are­al den nest­størs­te vin­re­gio­nen i Ungarn. Vi går til det områ­det som heter Eger. Den mest kjen­te vinen fra det­te områ­det er Egri Bikavér, eller okse­blod. Legen­den vil ha de til at den otto­mans­ke inva­sjons­hæ­ren men­te at de som for­svar­te seg var ful­le av okse­blod, men det var nok helst den loka­le rødvi­nen. I alle fall skal det være fra det­te beteg­nel­sen Bikavér eller okse­blod kommer. 

Bikavér er en blan­dings­vin, som gjer­ne har en litt kryd­ret fruk­tig­het og ikke sær­lig mar­ker­te tan­ni­ner. Stan­dard Bikavér skal være laget av minst tre typer dru­er. Ingen av dem kan utgjø­re mer enn 50%. Den størs­te delen skal være Kék­frankos. Den skal lag­res seks måne­der på fat og minst et år på flas­ke før den sel­ges. Bikavér Superior skal være laget av minst fem drue­ty­per, og Kék­frankos skal utgjø­re 30–50%. Kék­frankos er i sam­me fami­lie som den øste­riks­te Blau­frän­kisch. Det står ikke noe om hvor mye okse­blod det skal være i vinen.

Kva­li­te­ten har nok vært gans­ke blan­det, eller om vi vil utblan­det eller utvan­net. Det til­la­tes høyt dyr­kings­ut­byt­te, som gir en van­dig og lite kon­sen­trert most. Robert Smyth skri­ver om den­ne vinen i Hun­ga­ri­an Wine:

The repu­ta­tion of this once-potent wine was sever­ly dim­med by the wate­ry, mass­pro­du­ced plonk that was exported by the Com­mu­nist wine co-ope­ra­ti­ve to undis­cer­ning col­le­ge stu­dents in the UK and US, and alt­hough Bikavér is now get­ting increas­ing­ly serious, it is strugg­ling to make suffi­cent­ly over­all qua­li­ty leap to take past the bott­om shelves.”

Plonk” er et engelsk ord jeg liker, selv om jeg ikke liker plonk. Det er mer selv­for­la­ren­de enn det nors­ke “skvip”.

Nå var det ikke bare stu­den­ter som kjøp­te den­ne vinen. Som jeg nevn­te i inn­led­nin­gen til årets Giro-serie, var det den­ne vinen min far plei­de å kjø­pe. Jeg har muli­gens også kjøpt den selv i unge år, men jeg har først og fremst druk­ket den hjem­me hos mine for­eld­re når det ble ser­vert rødvin til maten. Det var den gan­gen Vin­mono­po­let had­de et stort tap­pe­ri, og kjøp­te vin i bulk som de tap­pet på flas­ker selv. 

Den­ne virk­som­he­ten ble avvik­let da Vin­mono­po­let ble delt som føl­ge av EØS-avta­len, slik at Vin­mono­po­let beholdt detalj­sal­get, mens det ble åpnet opp for fri kon­kur­ran­se når det gjel­der import, som også inklu­de­rer salg til res­tau­ran­ter. Den­ne ord­nin­gen har være vel­lyk­ket, og har bidratt til å gjø­re Vin­mono­po­let til kan­skje ver­dens bes­te vin­hand­ler — dog med noen modi­fi­ka­sjo­ner som føl­ger av norsk alko­hol­po­li­tikk når det gjel­der mar­keds­fø­ring, slik at de f.eks. ikke kan by på smaks­prø­ver. Før årtu­sen­skif­tet had­de Vin­mono­po­let rundt 800 artik­ler i sitt sort­i­ment, nå er det mer enn 30 000. Ingen butik­ker har så mye på lager, men det fin­nes i bestil­lings­ut­val­get og blir van­lig­vis levert i løpet av et par dager. Man tren­ger ikke bestil­le sto­re kvan­ta, det går utmer­ket å bestil­le en flas­ke hvis det er en vin man har lyst til å smake.

Det er man­ge år siden jeg drakk Egri Bikavér, og jeg hus­ker nok eti­ket­ten bed­re enn jeg hus­ker vinen. Vin­mono­po­let har tre Egri Bikavér. Den ene, Gál Lajos Egri Bikavér 2019 er en bil­lig­vin til 131 kr per flas­ke. Jeg antar at den­ne lig­ner mest på den Egri Bikavér som jeg har druk­ket. De har også to dyre­re viner. St. Andrea Egri Bikavèr Hangács 2016 kos­ter 363 kro­ner, og den dyres­te er St. Andrea Igazán Egri Bika­ver 2016 til 529 kro­ner. Jeg ven­der igjen til­ba­ke til Robert Smyth og hans bok Hun­ga­ri­an Wine. Han beskri­ver St. Andrea som en av de bes­te pro­du­sen­te­ne i områ­det, som er i stand til å få fram den ele­gan­se i vinen som man tror er mulig, men som svært få kla­rer å opp­nå. Han omta­ler ikke noen av de to vine­ne som er å få hos Vin­mono­po­let, men det er i alle fall en god pro­du­sent. Men med pri­ser på 363 og 529 kro­ner per flas­ke, kon­kur­re­rer de med vel­dig mye god vin. Jeg kjø­per nok ikke en så dyr vin bare for å sma­ke om ste­det har mer å by på enn den vinen jeg fikk ser­vert hjemme.

Vi fort­set­ter mot øst-nord-øst, og vi begyn­ner å nær­me oss gren­sen til Ukrai­na. Her kom­mer vi til juve­len i kro­nen: Tokaj. I unge år drakk jeg en del hvit­vin som het Tokay­er. Det var en halv­tørr hvit­vin som vi gjer­ne drakk den gan­gen. Ikke spe­si­elt god, men bil­lig. Tokay med y var len­ge den van­li­ge engels­ke skrive­må­ten på viner her­fra, og det var tyde­lig­vis den som var valgt av Vin­mono­po­let for deres hjem­me­tap­pe­de hvit­vin. Tokaj er nav­net på en liten by som har gitt navn til regio­nen. Offi­si­elt heter den Tokaj-Heg­yal­ja, men den er kjent som Tokaj. På vineti­ket­te­ne står det ofte Tokaji. Det­te er en ungarsk adjek­tiv­form av Tokaj som betyr fra Tokaj. Tokaj har vært på UNESCOS World Her­ita­ge List siden 2002. Vinen Tokaji Aszú er først omtalt i 1571. Jord­smon­net er vul­kansk, og kom­mer fra ca 400 vul­ka­ner i områ­det. Jeg tror ikke noen av dem er akti­ve nå. Tokaj lig­ger der elve­ne Tisza og Bod­rog møtes, som gir et gans­ke fuk­tig kli­ma med en del tåke, hvor mugg­sop­pen botry­tis trives.

I dag for­bin­der vi Tokaji først og fremst med den søte des­sert­vi­nen Tokaji Aszú. Men det fin­nes også tør­re viner fra områ­det. Hoved­dru­en i Tokaji Aszú er Fur­mint. Det er en aro­ma­tisk grønn, eller kan­skje hel­ler gul drue med tynt skall. Den angri­pes lett av botry­tis, som noe mis­vi­sen­de ofte kal­les edel­råte. Det er ikke råte, men en mugg­sopp som per­fo­re­rer skal­let. Van­net i dru­en for­dam­per, og man sit­ter igjen med en drue, nær­mest en rosin, med vel­dig kon­sen­trert smak og suk­ker. I Tokaj begyn­te man å pro­du­se­re vin av sli­ke dru­er omtrent 100 år før de begyn­te å pro­du­se­re slik vin av Ries­ling i Tysk­land, og omtrent 200 år før de begyn­te å pro­du­se­re den søte vinen i Sau­ter­nes på den sam­me måten.

Vin­mono­po­let har i øye­blik­ket 57 hvit­vi­ner fra­To­kaj i sitt vare­ut­valg. Om jeg har for­stått det rett, er det de som beteg­nes Tokaji Aszú som er de søte botry­tis vine­ne. Fle­re viner beteg­nes som “Late har­verst”. Det er dru­er som har blitt høs­tet sent, hvor også mye av van­net i dru­ene har for­dam­pet. Kan­skje har de ven­tet på at dru­ene skul­le bli angre­pet av botry­tis, noe som ikke skjer hvert år. Kra­ve­ne til lag­ring av “late harvest“vinerer ikke like stren­ge som for Tokaji Aszú. <edit>Vinmonopolet har en utmer­ket podkast om tokaj.</edit>

All botry­tis­vin er kost­bar vin. De inn­tør­ke­de dru­ene er små med lite væs­ke, og det trengs vel­dig man­ge dru­er for å lage en flas­ke vin. Dru­ene må pluk­kes for hånd, en for en. Dess­ver­re er sli­ke søte des­sert­vi­ner ikke på moten, så pro­du­sen­te­ne sli­ter med å få solgt vinen til pri­ser som for­sva­rer pro­duk­sjons­kost­na­de­ne. Jeg kjen­ner ikke situa­sjo­nen i Tokaj vel­dig godt. Men i Sau­ter­nes i Frank­ri­ke har man­ge pro­du­sen­ter begynt å lage tør­re viner, i til­legg til de søte des­sert­vi­ne­ne. Gene­relt har mar­ke­det utvik­let seg slik at folk vil ha tør­re viner. Da jeg var ung, som begyn­ner å bli en del år siden, drakk vi gjer­ne halv­tør­re hvit­vi­ner. Hvis vi vir­ke­lig skul­le flot­te oss og kjø­pe champag­ne, kjøp­te vi en halv­tørr utga­ve. De er ikke sær­lig popu­læ­re i dag. Går man enda len­ger til­ba­ke, vil­le man gjer­ne ha søte viner, om enn ikke så søte som botry­tis­vi­ne­ne gjer­ne er. Jeg liker søt des­sert­vin, men da bare et lite glass sam­men med des­sert. Vi spi­ser ikke des­sert sær­lig ofte, og om vi gjør det åpner vi van­lig­vis ikke en flas­ke des­sert­vin. Når jeg kjø­per des­sert­vin, kjø­per jeg all­tid halvflasker. 

Søt des­sert­vin inne­hol­der mye suk­ker. Men den må også inne­hol­de nok syre for å få en balan­sert smak, ellers blir det bare søtt kliss. Og den må inne­hol­de and­re smaks- og aromastoffer.

På Tokaji Aszú opp­gis ofte søt­hets­gra­den i puttonyos. Van­lig­vis er det 5 eller 6. Puttony er en slags bøt­te som man bruk­te når man høs­tet botry­ti­san­grep­ne dru­er, og som rom­mer ca 25 kg med sli­ke dru­er. Tokaji Aszú lages van­lig­vis i fat som rom­mer 136 liter. Vinen må lag­res i to år på dis­se fate­ne, og ytter­li­ge­re et år på flas­ke før den kan sel­ges. Antall puttonyos angir hvor mye botry­tis­dru­er det er i blan­din­gen. 5 puttonyos angir at det er botry­tis­dru­er til­sva­ren­de 5 sli­ke bøt­ter i et 136 liters fat. Jeg vet ikke hvor mye 25kg er i volum, Men 6 bøt­ter blir 150 kg, og da kan det ikke være mye annet i et fat som rom­mer 136 liter. Jeg vet ikke noe om pres­sing osv av sli­ke druer. 

Om du har sans for det søte, så prøv gjer­ne en (halv)flaske Tokaji Aszú.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” fore­lig­ger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha sis­te utga­ve.  Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den førs­te boken jeg går til når jeg skal gjø­re meg kjent med nye vin­land. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Du kan kjø­pe den fra Ama­zon UK

Hungarian Wine

Jeg kjøp­te den­ne boken da jeg for­be­red­te meg til Giro d’I­ta­lia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skre­vet som en reise­guide for folk som vil rei­se i Ungarn for å gjø­re seg kjent med lan­dets vin.

Jeg kjøp­te den i papir­ut­ga­ve. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er til­gjen­ge­lig som e‑bok i Kind­le-utga­ve, fra Ama­zon UK.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 1. etappe: Budapest — Visegrád

Så er vi i gang med førs­te etap­pe. Det er en 195 km lang, flat etap­pe som star­ter i Buda­pest. Jeg antar at det vil bli en ner­vøs etap­pe som ender med et spurt­opp­gjør. Fel­tet har ikke fått satt seg og man vet ikke helt i hva slags form kon­kur­ren­te­ne er. Alle er red­de for å tape, og noen vil gjer­ne vin­ne dagens etap­pe, slik at de kan star­te med den rosa leder­trøy­en i morgen. 

Det pro­du­se­res noe mus­se­ren­de vin i områ­det rundt Buda­pest, hvor dagens etap­pe star­ter. Jeg har pro­ble­mer med å fin­ne annet enn gans­ke reklame­pre­get infor­ma­sjon om den­ne vinen, hvor de skry­ter av hvor god den er, at noen mener den er like god som champag­ne, osv. To av de mest kjen­te synes å være Tör­ley og Hun­ga­ria. Men jeg har pro­ble­mer med å fin­ne ut noe om hva slags dru­er som benyt­tes, pro­duk­sjons­me­to­de, osv. Det er kan­skje ikke så mye grunn til å bekym­re seg om det. Vin­mono­po­let har en mus­se­ren­de vin fra Ungarn, Chapel Hill Char­don­nay Brut. Som nav­net sier er den i alle fall i hoved­sak laget av char­don­nay, men den synes å være fra en annen del av Ungarn. Det er en bil­lig mus­se­ren­de vin, som kos­ter 130 kro­ner på Vin­mono­po­let. En vin til den pri­sen er i alle fall ikke laget med tra­di­sjo­nell meto­de. Kall meg gjer­ne snob­be­te, men jeg er skep­tisk til en vin som bare kos­ter 130 kr for en flas­ke. Det nors­ke avgifts­sys­te­met, hvor alko­hol­av­gif­ten er den sam­me per enhet alko­hol uav­hen­gig av vinens kva­li­tet, gjør at man får lite vin for pen­ge­ne hvis man kjø­per en bil­lig vin. Skjønt man får vel kvan­ti­ta­tivt like mye vin, men kva­li­te­ten plei­er ikke være god.

Etap­pen går ned til den øst­li­ge enden av Bala­ton­sjø­en, og drei­er der nord­over. Jeg nevn­te i inn­led­nin­gen i går at en av de vine­ne jeg kjen­te fra Ungarn, var Bala­ton Ries­ling. Skjønt kjen­te og kjen­te. Det må være rundt 45 år siden sist jeg drakk den vinen, og den gang var det vik­ti­ge­re at vinen var bil­lig enn at den var god. Den har ikke gitt noen uut­slet­te­li­ge min­ner, selv om jeg hus­ker nav­net. Når jeg har lest meg litt opp på det­te, tvi­ler jeg på at den fak­tisk var laget av den dru­en vi kjen­ner som Ries­ling. De dyr­ker en drue som kal­les Olasz­riz­ling. I Vin­mono­po­lets artik­kel om ungarsk vin, står det at det­te er Ungarns mest plan­te­de grøn­ne drue, og den dyr­kes i sto­re deler av Sen­tral-Euro­pa. I Øster­rike kal­les den Wel­schries­ling (uten­landsk Ries­ling), og i Ita­lia kal­les den “Ita­li­ensk rie­se­ling” (Ries­ling Ita­li­co). Men den har ingen ting med dru­en Ries­ling å gjø­re og den er hel­ler ikke ita­li­ensk. På 1970-tal­let var man nep­pe så nøye med slikt i Ungarn, og ikke i Nor­ge hel­ler. Så det jeg inn­til nylig trod­de var ries­ling, har nok vært en helt annen drue — en drue som ikke gir en vel­dig inter­es­sant vin.

Etap­pen går mot nord-vest, og i den­ne ret­nin­gen kom­mer vi til de områ­de­ne hvor det pro­du­se­res en del rødvin laget av den dru­en som i Øster­rike kal­les Blau­frän­kisch. I Ungarn kal­les den Kék­frankos. Det er en rela­tivt tan­nin­rik drue. Det sies kva­li­te­ten i Ungarn ikke når opp mot den kva­li­te­ten som pro­du­se­res i Øster­rike. I det­te områ­det dyr­kes det også en del Pinot Noir, men det sies også å være en pro­duk­sjon som er i en start­fase, og det er uvisst om de vil kla­re å få god kva­li­tet. Etap­pen drei­er mot nord og nord-øst før vi kom­mer inn i dis­se rødvins­om­rå­de­ne. Vin­mono­po­let har en artik­kel om Blau­frän­kisch.

<edit>Jeg har lagt til en len­ke til Vin­mono­po­lets podkast om ungarsk vin.</edit>

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” fore­lig­ger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha sis­te utga­ve.  Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den førs­te boken jeg går til når jeg skal gjø­re meg kjent med nye vin­land. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Du kan kjø­pe den fra Ama­zon UK

Hungarian Wine

Jeg kjøp­te den­ne boken da jeg for­be­red­te meg til Giro d’I­ta­lia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skre­vet som en reise­guide for folk som vil rei­se i Ungarn for å gjø­re seg kjent med lan­dets vin.

Jeg kjøp­te den i papir­ut­ga­ve. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er til­gjen­ge­lig som e‑bok i Kind­le-utga­ve, fra Ama­zon UK.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. Innledning

Så er det igjen klart for Giro d’I­ta­lia. I 2020 var pla­nen å star­te Giro d’I­ta­lia i Ungarn. Pan­de­mi­en sat­te en stop­per for det­te. Giro­en ble utsatt til høs­ten, og ruten ble end­ret slik at det ikke ble noen grense­krys­sin­ger. Giro­en det året gikk innen­for Ita­lia. I år står igjen Ungarn på pla­nen. Årets Giro star­ter alle­re­de på fre­da­gen, alstå i mor­gen. Jeg reg­ner med at star­ten er for­skjø­vet slik for å gi plass til en eks­tra hvile­dag når sir­ku­set skal flyt­te fra Ungarn til Italia.

Om jeg skal være helt ærlig, ble jeg betenkt da Ungarn igjen “valg­te” Vik­tor Orban. Val­get ble ikke gjen­nom­ført slik et demo­kra­tisk valg skal gjen­nom­fø­res. Ungarn er på man­ge måter et inter­es­sant land. Men så len­ge Vik­tor Orban regje­rer, står det ikke på lis­ten over land jeg har pla­ner om å besø­ke. Lys­ten til å besø­ke Ungarn har ikke blitt stør­re av at Ungarn sabo­te­rer EUs sank­sjo­ner mot Russ­land eller Russ­lands inva­sjon av og krig mot Ukraina.

Før jeg begyn­te å plan­leg­ge for åpnings­etap­pe­ne i Giro d’I­ta­lia 2020, kjen­te jeg til tre ungars­ke viner: Bala­ton Ries­ling, som vi drakk en del av i en bil­lig­ut­ga­ve da jeg var ung — som begyn­ner å bli gans­ke len­ge siden. Vide­re rødvi­nen Egri Bika­ver (okse­blod). Det var den rødvi­nen min far plei­de å kjø­pe, så jeg har druk­ket den vinen en del gan­ger, selv om den ald­ri har vært blant mine favo­rit­ter. Ende­lig er det Tokaij, som er mest kjent som en søt des­sert­vin. Jeg tenk­te å leg­ge det opp som en pas­sen­de vin­meny gjen­nom et mål­tid, ved å star­te med hvit­vin fra Bala­ton-regio­nen, der­et­ter rødvin (Egri Bika­ver), for så å avslut­te med en des­sert­vin. Det vis­te seg imid­ler­tid ikke å stem­me med geo­gra­fi­en. Jeg rakk ikke å bestem­me meg for om jeg skul­le prio­ri­te­re geo­gra­fi­en eller vinen før det ble klart at Giro­en ikke vil­le bli gjen­nom­ført etter den planen. 

Etter tre etap­per i Ungarn, fort­set­ter giro­en på Sici­lia, som har blitt et av Ita­lias mest inter­es­san­te vin­om­rå­der. Der­fra går det nord­over med den tra­di­sjo­nel­le “hel­ve­tes­uken” i fjel­le­ne den sis­te uken, før det hele avslut­tes med en tempo­etap­pe i Romeo og Julies by “Vero­na”.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” fore­lig­ger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha sis­te utga­ve.  Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den førs­te boken jeg går til når jeg skal gjø­re meg kjent med nye vin­land. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Du kan kjø­pe den fra Ama­zon UK

Hungarian Wine

Jeg kjøp­te den­ne boken da jeg for­be­red­te meg til Giro d’I­ta­lia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skre­vet som en reise­guide for folk som vil rei­se i Ungarn for å gjø­re seg kjent med lan­dets vin.

Jeg kjøp­te den i papir­ut­ga­ve. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er til­gjen­ge­lig som e‑bok i Kind­le-utga­ve, fra Ama­zon UK.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Fastsettelse av “pensum”. Striden om lærebok i sivilprosess ved UiO

Det juri­dis­ke fakul­tet ved UiO har hatt en stygg sak om fast­set­tel­se av pen­sum i sivil­pro­sess. Den har fått en god avslut­ning, men en avslut­ning som er pin­lig for Det juri­dis­ke fakul­tet. Sivil­om­bu­det kom til den gans­ke åpen­ba­re kon­ku­sjon at for­fat­ter av en kon­kur­re­ren­de lære­bok var inha­bil når det gjaldt vur­de­ring av lære­bø­ker. Sivil­pro­sess er ikke mitt fag, så jeg har ikke lest noen av de to lære­bø­ke­ne, og mener ikke noe om dem. 

Til eksa­men er det avgjø­ren­de hva du har lært, ikke hva du har lest. I gam­le dager ble enkel­te bøker “kano­ni­sert” som pen­sum. Det var gjer­ne fag­an­svar­lig som “eide” faget, som også had­de lære­bo­ken i faget. Vi gikk en gang bort fra det­te. Jeg ivret for end­rin­gen den gang jeg satt i det som da helt Eksa­mens- og Under­vis­nings­ut­val­get, jeg hus­ker ikke sik­kert når det skjed­de, men antar at det var en gang på 1990-tallet. 

Vi gikk over til å angi lærings­krav, som anga hva man skul­le ha lært og kun­ne tes­tes i til eksa­men. Det var en gra­de­ring av lærings­kra­ve­ne, fra å ha gode fer­dig­he­ter til å ha over­sikt, men det går jeg ikke nær­me­re inn på. I “gam­le dager” fast­sat­te fag­læ­rer i prak­sis lærings­kra­ve­ne med hva som var inklu­dert i læreboken. 

Det blir nå angitt lit­te­ra­tur. Det er hoved­lit­te­ra­tur, som er lit­te­ra­tur som dek­ker lærings­kra­ve­ne. Hoved­lit­te­ra­tu­ren dek­ker det nivå­et man skal være på til eksa­men, og vi kan leg­ge til at det er nivå­et de bes­te skal ha på eksa­men. Men eksa­men er ikke en test i å kun­ne gjen­gi den lit­te­ra­tu­ren man har lest. Man skal kun­ne anven­de de fer­dig­he­ter man har opp­øvd og de kunn­ska­per man har til­eg­net seg, som er noe helt annet og langt mer kre­ven­de enn å kun­ne gjen­gi lærebøker. 

Vide­re kan det være inn­fø­rings­lit­te­ra­tur. Hoved­lit­te­ra­tu­ren er ikke all­tid den bes­te star­ten når man begyn­ner på et fag. Da kan det være hen­sikts­mes­sig å star­te med noe litt enk­le­re, men som ikke tar en til det nivå­et man bør være på til eksa­men. Det fin­nes ikke inn­fø­rings­lit­te­ra­tur til alle fag.

Det kan også være til­leggs­lit­te­ra­tur. Det­te er lit­te­ra­tur som man van­lig­vis ikke vil lese som en del av stu­die­ne. Man har ikke tid til å gå til bunns i alle fag, da går gjer­ne stu­die­ne til bunns. Man må ha et rea­lis­tisk ambi­sjons­nivå. Men til­leggs­lit­te­ra­tur kan være nyt­tig hvis man f.eks. skal gjø­re oppgaver.

Det kan gjer­ne være fle­re bøker som angis som f.eks. hoved­lit­te­ra­tur. Slik det var før, var det i prak­sis vans­ke­lig å utford­re pen­sum. Om en ung jyp­ling som, kan­skje med god grunn, men­te at hen kunn­ne skri­ve en bed­re lære­bok enn den som er pen­sum, vil­le ikke en slik bok sky­ve boken skre­vet av fagets nes­tor ut av pen­sum. Det var en grunn til at det ble skre­vet få sli­ke bøker. Ved å åpne for fle­re like­stil­te lære­bø­ker, vil­le det være en åpning for sær­lig yng­re for­fat­te­re. Nå er ikke Jo Hov en ung for­fat­ter. Da jeg stu­der­te på begyn­nel­sen av 1980-tal­let, var det lære­bo­ken til Jo Hov og Anders Brat­holm som var pen­sum i sivil­pro­sess. Rea­li­te­ten i å sky­ve en bok ut av lis­ten over hoved­lit­te­ra­tur, er at man sier at den ikke er god nok. Jeg har ikke alle detal­jer i saken, men vet ikke om det­te har vært sagt direk­te og even­tu­elt hvor­dan man har begrun­net det­te i den aktu­el­le saken. 

Med så man­ge stu­den­ter som det er på jus­stu­di­et, vil en være garan­tert et godt salg hvis en bok er den enes­te som er angitt som hoved­lit­te­ra­tur, eller som er pen­sum etter den gam­le model­len. Stri­den om Jo Hovs lære­bok gjaldt om den­ne boken skul­le angis som hoved­lit­te­ra­tur ved siden av Anne Rob­ber­stads bok. I den­ne saken brøt man med prin­sip­pet om at to bøker som dek­ker lærings­kra­ve­ne skal stå som like­stilt hoved­lit­te­ra­tur. Man gikk til­ba­ke til “gam­le dager” og opp­høy­de Anne Rob­ber­stads bok til pen­sum. Det bur­de ikke vært gjort, og sær­lig ille var det når det­te skjed­de etter Anne Rob­ber­stads anbefaling.

Sys­te­met har sine svak­he­ter. Vi som under­vi­ser kan ha våre menin­ger om hvil­ken lære­bok som er den bes­te, men vi kvi­er oss gjer­ne for å kom­me med kla­re anbe­fa­lin­ger. Som pro­fes­sor i uni­ver­si­tets­pe­da­go­gikk, Gun­nar Han­dal gjer­ne sa det: Noen spørs­mål er så vans­ke­li­ge at de over­la­ter vi til stu­den­te­ne som må fin­ne det ut på egenhånd. 

På den annen side er det ikke all­tid klart at en bok er bed­re enn en annen. Noen gan­ger er en bok bed­re i noen spørs­mål, mens and­re bøker kan være bed­re i and­re deler. Jeg har all­tid syn­tes det har vært kje­de­lig å lese en bok fle­re gan­ger, en av ulem­pe­ne ved å ha god hukom­mel­se — som jeg i alle fall had­de da jeg var ung. Hvis det være fle­re lære­bø­ker fore­trakk jeg å lese begge/alle, frem­for å lese en av dem man­ge ganger. 

I valg­fag er situa­sjo­nen en annen. Utval­get av lit­te­ra­tur er mind­re. Ofte fin­nes ikke annet enn det som fag­an­svar­lig har skre­vet, om det fin­nes noen lære­bok i det hele tatt. Jeg skrev min bok “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring” først og fremst for­di det ikke fan­tes noen egnet lære­bok i faget RINF 1100. Da det ende­lig kom en lære­bok, gikk den inn som hoved­lit­te­ra­tur. Jeg er nok ikke ale­ne om å ha skre­vet et lære­bok i et fag jeg selv har fag­an­sva­ret for, slik at det i det hele tatt skal fin­nes en lære­bok. På den annen side: Det er ikke like man­ge stu­den­ter i de fles­te valg­fa­ge­ne, så man får ikke et salg som til­sva­rer det man kan få ved lære­bø­ker i de obli­ga­to­ris­ke fagene. 

Jeg håper det­te var sis­te gang vi ser en sak som dette. 

Print Friendly, PDF & Email

Hvor lenge vil det finnes vinter-OL?

I dag er den offi­si­el­le åpnin­gen av vin­ter-OL i Bei­jing. Årets sto­re sports­vaske­ma­skin er i gang, og dik­ta­tu­ret i Kina kan skry­te av at Bei­jing er den enes­te byen som har arran­gert både som­mer- og vin­ter-OL. Men hvor len­ge vil det fin­nes vin­ter-OL? I 2026 skal det arran­ge­res i Mila­no og Corti­na. Hvor det skal arran­ge­res i 2030, om det blir noe vin­ter-OL da, skal etter det jeg har opp­fat­tet avgjø­res i 2023.

Klima­end­rin­ger gjør at sta­dig fær­re ste­der vil kun­ne arran­ge­re vin­ter-OL. I alle fall de øvel­se­ne som ikke alle­re­de er gjort til innen­dørs­idrett. Det vil bli arran­ge­men­ter hvor man bru­ker sto­re sum­mer og vel­dig mye ener­gi på å lage kunst­snø, noe som visst­nok bidrar til å gjø­re det far­li­ge­re for utøver­ne.

En ting er å fin­ne ste­der hvor det vil være mulig å arran­ge­re et vin­ter-OL. Noe annet vil være inter­es­sen for et slikt arran­ge­ment. Vin­ter­idret­ter er mar­gi­na­le idret­ter. De som ikke har noe for­hold til vin­ter­idrett vil ikke være inter­es­sert, selv om OL-sir­ku­set fort­satt vil til­trek­ke seg en del inter­es­se. Men vil inter­es­sen være stor nok til at noen vil beta­le de van­vit­ti­ge sum­me­ne som nå beta­les for ret­tig­he­ter til idretts­ar­ran­ge­men­ter? Og vil spon­so­re­ne være vil­li­ge til å spyt­te inn pen­ger for å fyl­le lom­me­ne til grå­di­ge IOC?

Con­ti­nue read­ing Hvor len­ge vil det fin­nes vin­ter-OL?

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.