Naive pirater

Også musikk­pi­ra­ter inn­ser at kom­po­nis­ter og musi­ke­re tren­ger pen­ger for å leve. Når man skal kom­bi­ne­re den­ne erkjen­nel­sen med den utbred­te hold­ning at musikk er noe man stje­ler fra net­tet gjen­nom såkal­te fil­de­lings­tje­nes­ter får man et pro­blem. Hvis kom­po­nis­ter og musi­ke­re skal få pen­ger må noen beta­le, men pira­te­ne mener at noen and­re enn dem selv må sør­ge for den­ne beta­lin­gen.

Jeg har møtt tre løs­nings­for­søk fra pira­te­nes repre­sen­tan­ter. Det ene er at man kan inn­føre en bred­bånds­av­gift. Alle som har bred­bånd skal splei­se på musik­ken som las­tes ned. Alle beta­ler like mye uan­sett hvor mye musikk de las­ter ned.

Det nes­te er at musik­ken skal finan­sie­res med rekla­me.

Den sis­te løs­nin­gen er den nors­ke uni­ver­sal­løs­nin­gen: Onkel stat bør beta­le.

Et grunn­leg­gen­de spørs­mål er om det er de som bru­ker musikk som skal beta­le for den musik­ken som las­tes ned, eller om det skal beta­les gjen­nom en flat “skatt”. Hol­der man grunn­leg­gen­de sam­funns­funk­sjo­ner som sko­le, helse m.m., så mener jeg at bru­ker­ne bør beta­le. De som bru­ker mer bør beta­le mer, såpass enkelt er det. I en debatt om musikk­pi­ra­ter i Stu­den­ter­sam­fun­net i Trond­heim den 8. sep­tem­ber 2007 sa pira­te­nes tals­mann at man kun­ne dif­fe­ren­siere ved at avgift var knyt­tet til bånd­bred­de. Man tar for gitt at den som har stor bånd­bred­de las­ter ned mye musikk, mens tan­te Alma kla­rer seg med en tynn tråd.

Selv har jeg all­tid gått for størst mulig bånd­bred­de, men jeg las­ter ikke ned musikk. Ivri­ge nett­spil­le­re vil nok også ha bånd­bred­de selv om de ikke har tid til å høre mye på musikk. Selv fore­trek­ker jeg fort­satt å kjø­pe musikk på CD, selv om jeg kopie­rer alle mine CDer til mp3-filer. Jeg vil gjer­ne slip­pe å beta­le en gang til for den musik­ken and­re las­ter ned.

Leg­ger man avgift på bred­bånd for å finan­siere ned­las­ting av musikk må man leg­ge på en til­sva­ren­de avgift for å finan­siere film. Vi som av og til leg­ger fag­ar­tik­ler, lære­bø­ker og annet på nett vil nok også ha vår del der­som det inn­fø­res tvun­gen bru­ker­be­ta­ling. Så avgif­ten må være til­strek­ke­lig til å dek­ke det­te også.

Fla­te avgif­ter har den sto­re ulem­pen at inn­tek­ter ikke knyt­tes til for­bruk. Rik­tig­nok vil inn­tek­te­ne kun­ne øke noe etter­hvert som fle­re får bred­bånd og even­tu­elt i takt med øknin­gen i bånd­bred­de. Men kan­skje når man et tak, og uan­sett vil øknin­gen være fri­kob­let fra for­bruks­øk­nin­gen. Det betyr at man ender med en fast sum som skal for­de­les. Øker for­bru­ket av musikk blir det mind­re på hver. Og når fle­re mel­der seg på og vil ha sin andel blir det fle­re som skal dele kaka. Man kan måle antall ned­las­tin­ger. Men det vil ikke si noe om hvor­vidt folk også vil­le ha betalt for det de las­ter ned.

Jeg har lagt ut en del musikk på net­tet. Det er musi­kals­ke eksemp­ler som er en del av mine gitar­si­der. Jeg tror ikke at det er musikk som noen gang vil kun­ne bli best­sel­ler, og jeg har til nå hel­ler ikke tenkt på å ta betalt for det­te. Men musikk er musikk. Så blir det en kake som skal for­de­les etter hvor mye musikk som las­tes ned, så vil også jeg ha mine smu­ler. Og med 100 — 150.000 besø­ken­de hver måned kun­ne det kan­skje bli litt mer enn bare smu­ler.

Kan man tel­le hva som las­tes ned må det også være mulig å tel­le hvem som las­ter ned. Man tren­ger ikke infor­ma­sjon om hvem som las­te rned hva. Det er mulig å ten­ke seg sys­te­mer som regist­re­rer at per­son A ha las­tet ned x musikk­fi­ler, even­tu­elt x Mb musikk­fi­ler. I and­re enden kan det regist­re­res at musikk­fil B har vært las­tet ned y gan­ger. Men tren­ger man ikke vite for å fin­ne ut hvor mye A skal beta­le og hvor mye B skal få. Men jeg har liten tro på at pira­te­ne har noen vil­je til å beta­le — uan­sett hvor­dan beta­lin­gen orga­ni­se­res. Der­for liker man ikke tan­ken på at pen­ger også må inn, de kan ikke bare gå ut.

Noen synes å mene at alt som fin­nes på inter­nett, også musikk, skal beta­les gjen­nom rekla­me. I prak­sis betyr det at kost­na­de­ne las­tes over på and­re pro­duk­ter, for pen­ge­ne kom­mer uan­sett fra oss for­bru­ke­re til slutt. Det kan sies mye om det­te. Men jeg nøy­er meg her med å si at jeg fore­trek­ker å beta­le for musik­ken direk­te, og ikke ved at den blir avbrutt av rekla­me, at jeg må kjø­pe and­re pro­duk­ter for å rå til­gang til musik­ken, osv.

Pira­te­ne for­sø­ker gjer­ne å hvit­vas­ke sin sam­vit­tig­het på fle­re måter. Man kan ofte høre at pira­te­ne i vir­ke­lig­he­ten hjel­per musik­ken ved at de gjør den kjent. Kan­skje tror de på det­te selv — man blir all­tid lett over­be­vist av sine egne argu­men­ter, sær­lig når de rett­fer­dig­gjør egne hand­lin­ger. Det er selv­sagt vik­tig å at musik­ken blir kjent og gra­tis dis­tri­bu­sjon på net­tet kan være en mar­keds­fø­rings­me­to­de. Men som opp­havs­mann er det mitt pri­vi­le­gi­um å bestem­me hva som even­tu­elt skal gjø­res til­gjen­ge­lig, hvor­dan det­te skal gjø­re, osv. And­re må gjer­ne mene at jeg bur­de ha gjort det på en annen måte, men det er opp­havs­man­nen som har og som skal ret­ten til å bestem­me over det­te.

Et argu­ment er at man ikke tar noe fra noen. Musikk er et offent­lig gode sier de. En teori om musikk som offent­lig gode — på lik lin­je med luft og vann — over­ser at musik­ken må pro­du­se­res. At repro­duk­sjon og dis­tri­bu­sjon er bil­lig betyr ikke at pro­duk­sjo­nen er gra­tis. Det er kost­na­der som skal dek­kes inn, i til­legg til at musi­ke­re skal ha til brød, smør og øl. Man stje­ler fra noen som ikke er så syn­lig. Der­for er ters­ke­len lave­re enn om man stje­ler ting som folk mer­ker at blir borte, og som kan­skje kre­ver at man bry­ter seg inn eller slår ned gam­le damer. Det er omtrent den sam­me argu­men­ta­sjo­nen man hører fra de som svind­ler ban­ker og for­sik­rings­sel­ska­per, som sny­ter på skat­ten, juk­ser med trygd, osv. Noen taper, det er bare ikke så lett å få øye på dem. Som de fles­te and­re kunst­ne­re så tje­ner musi­ke­re og kom­po­nis­ter gene­relt lite. Noen få har stor suk­sess, de fles­te har det ikke. Et kjent navn er ingen garan­ti for høye inn­tek­ter.

Den and­re hvit­vas­kings­ope­ra­sjo­nen er at man hev­der at man gjer­ne kan beta­le til artis­te­ne, men ikke til plate­sel­ska­pet. Nå tror jeg ikke at de fak­tisk vil beta­le til artis­te­ne om de kan slip­pe unna. Men plate­sel­ska­pe­ne er ikke bare de fire sto­re. I man­ge til­fel­ler er artis­te­ne og plate­sel­ska­pet omtrent det sam­me. Det fin­nes man­ge små plate­sel­skap som dri­ves fra kjøk­ken­ben­ken hjem­me hos musi­ke­re. Vil man ikke beta­le til plate­sel­ska­pe­ne blir det ikke pen­ger til musi­ker­ne hel­ler.

Plate­sel­ska­pe­ne må bære et stor del av ansva­ret for at pirat­mar­ke­det har vokst seg så stort. Plate­sel­ska­pe­ne må selv ta kost­na­de­ne for det­te og man bør ikke stram­me til i for­hold til inter­nett for å redu­se­re plate­sel­ska­pe­nes tap. Men det­te gjør ikke pira­te­ri­et mer aksep­ta­belt.

Print Friendly, PDF & Email