Markedspris

I dag, 21. sep­tem­ber 2007, avsa Høy­este­rett i “ple­num” (det var bare syv dom­me­re, alle and­re var inha­bi­le) dom i Tomte­feste­sa­ke­ne. Jeg har ennå ikke fin­lest de tre dom­me­ne. Men det brin­ger opp igjen et begrep som jeg ofte har stus­set ved i sli­ke saker: Mar­keds­pris.

En mar­keds­pris er den pri­sen mar­ke­det er vil­lig til å beta­le, og det for­ut­set­ter at det fak­tisk er et mar­ked for sli­ke ytel­ser. Mar­keds­pri­sen må gjel­de pris for den aku­el­le ytel­sen, og den aktu­el­le ytel­sen i tomte­feste­sa­ke­ne er en tomt som er bort­fes­tet for n år. Mar­ke­det for sli­ke tom­ter kan nep­pe sam­men­lig­nes med mar­ke­det for ube­byg­de, bygge­kla­re tom­ter. Det er ikke så inter­es­sant å kjø­pe en tomt som man selv ikk kan utnyt­te på annen måte enn å fes­te den bort i f.eks. de nes­te 46 åre­ne.

Leg­ger man prin­sip­pet om mar­keds­pris til grunn, bur­de det være mar­ke­det for sli­ke tom­ter som man tok utgangs­punkt i. Når man i dag snak­ker om “mar­keds­pris” mener man i rea­li­te­ten pri­sen på en helt annen ytel­se enn den som er aktu­ell i saken. Og da kan det ikke være rik­tig å snak­ke om “mar­keds­pris”.

Print Friendly, PDF & Email