Det juridiske fakultet i vanskeligheter

Det juri­dis­ke fakul­tet har øko­no­mis­ke pro­ble­mer. Uten­for­stå­en­de kan lese om det­te i Uni­fo­rum. For oss som arbei­der ved fakul­te­tet er det­te ikke noe nytt, selv om sving­nin­ge­ne nok er stør­re enn vi had­de ven­tet. En kon­se­kvens av dår­lig øko­no­mi kan man lese om i Uni­ver­si­tas.

Det juri­dis­ke fakul­tet har all­tid vært under­fi­nan­siert og er det fort­satt. Len­ge lev­de Uni­ver­si­te­tet med et sys­tem hvor de som fikk pen­ger i fjor skul­le få minst like mye i år, og så var det en viss kamp om hvor­dan veks­ten skul­le for­de­les. Det juri­dis­ke fakul­tet kan ikke ha spilt sine kort sær­lig godt i tid­li­ge­re for­de­lings­dis­ku­sjo­ner. Men det­te var før min tid, og det har liten hen­sikt å lete etter hvem som even­tu­elt bur­de ha gjort hva anner­le­des i en etter hvert gans­ke fjern for­tid.

Enkelt sagt var for­de­ling av and­re res­sur­ser knyt­tet til antall viten­ska­pe­li­ge stil­lin­ger. Et fakul­tet som var aka­de­misk under­be­man­net ble der­med også admi­ni­stra­tivt under­be­man­net og vi fikk lite til drift. At Det juri­dis­ke fakul­tet had­de eks­tremt lite res­sur­ser i for­hold til antal­let stu­den­ter nåd­de ikke gjen­nom i Blin­den-dis­ku­sjo­ne­ne. Man kun­ne få inn­trykk av at selv res­sur­ser til studeivei­led­ning var styrt mer av antal­let viten­ska­pe­lig ansat­te enn antal­let stu­den­ter.

Det juri­dis­ke fakul­tet holdt len­ge fast ved at stu­di­et skul­le være åpent. Da man omsi­der inn­så at det ikke gikk og at det slett ikke var sær­lig stu­dent­venn­lig å la alle som øns­ket få kom­me inn på et stu­di­um som ikke kun­ne til­by annet enn over­fyl­te fore­les­nin­ger, var det for sent. Da vil­le poli­ti­ker­ne pyn­te på arbeids­løs­hets­sta­ti­stik­ken ved å slu­se flest mulig unge inn i høy­ere utdan­nel­se. Ethvert for­søk på å begren­se adgan­gen til stu­die­ne ble da møtt med stor skep­sis fra våre myn­dig­he­ter.

Selv om man omsi­der klar­te å luk­ke stu­di­et ble vi hen­gen­de fast i pri­va­tist­ord­nin­gen. Alle kun­ne få lov til å ta eksa­men, selv om man ikke var tatt opp på stu­di­et. Tan­ken bak er sym­pa­tisk, men naiv. Det sym­pa­tis­ke er at man skal kun­ne få en doku­men­ta­sjon på den kunn­skap man har erver­vet uan­sett hvor og hvor­dan man har stu­dert. Det nai­ve er tro­en på at alt kan måles gjen­nom en eksa­men. Resul­ta­tet var at det voks­te fram et stort mar­ked for til­bud om første­av­de­lings­un­der­vis­ning. For dis­se stu­den­te­ne gjaldt det intet gra­tis­prin­sipp.

Det ulykk­sa­li­ge i situa­sjo­nen var – i til­legg til at fakul­te­tet måt­te bru­ke enor­me res­sur­ser på eksa­men – at det gjor­de det umu­lig å få gjort noe med stu­di­et. Fore­les­nin­ger skal være åpne for alle. Så selv om man ikke var tatt opp på stu­die­ne kun­ne man føl­ge fore­les­nin­ger. Kon­se­kven­sen var at fore­les­nin­ge­ne var så over­fyl­te at vi sta­dig brøt brann­for­skrif­te­ne, og at stu­den­ter med stu­die­plass ikke fikk plass. Det var i prak­sis ikke så mye annet enn fore­les­nin­ger. Det var i den­ne peri­oden pro­fes­sor i uni­ver­si­tets­pe­da­go­gikk, Gun­nar Han­dal, gjer­ne sa at Det juri­dis­ke fakul­tet had­de fore­les­nin­ger på Ulle­vål sta­dion og små­gruppe­un­der­vis­ning i Klin­gen­berg kino. Om ikke det var så ille, så mått vi ha fore­les­nin­ger i Klin­gen­berg kino for å få plass til alle. Stu­den­ter fra den tiden omtal­te seg gjer­ne som Klin­gen­berg­ge­ne­ra­sjo­ne­ne.

For­søk på å inn­føre obli­ga­to­ris­ke ele­men­ter i stu­di­et ble møtt med dyp skep­sis både internt blant de litt for man­ge som mener at stu­di­et først og fremst bør bestå av å lese bøker på egen­hånd, og hos myn­dig­he­te­ne som så alle sli­ke for­slag som for­søk på å skvi­se pri­va­tist­stu­den­te­ne.

Den såkal­te kva­li­tets­re­for­men har end­ret en del på det­te. Nå får Uni­ver­si­te­tet pen­ger blant annet basert på avlag­te stu­die­po­eng. Det­te har syn­lig­gjort noe av den uri­me­lig skje­ve inter­ne for­de­lin­gen ved UiO, og det har ikke vært mulig å opp­rett­hol­de den­ne fullt ut. Siden ingen pro­du­se­rer fler stu­die­po­eng i for­hold til res­sur­se­ne enn Det juri­dis­ke fakul­tet har det en bud­sjett­øk­ning. Men fakul­te­tet får fort­satt ikke det de skul­le ha hatt. Jeg har ikke selv for­søkt å bereg­ne hva det­te i prak­sis betyr. Men det har vært nevnt at vi bur­de ha hatt ca 10 mill mer enn hva vi nå får. Den bud­sjett­mo­del­le­ne som man nå anven­der gjør at vi får (for) lav basis­be­vilg­ning og får en til­sva­ren­de høy andel fra stu­die­po­eng. Det­te gjør fakul­te­tet vel­dig sår­bart over­for sving­nin­ger i antall stu­die­po­eng. Sving­nin­gen har vært unor­malt sto­re som føl­ge av end­rin­ger i stu­die­ord­nin­gen. Det straf­fes vi for i 2008.

Legg gjer­ne til at “kva­li­tets­re­for­men” gene­relt er under­fi­nan­siert. Det er noe uni­ver­si­te­te­ne selv må ta en del av ansva­ret for. Jeg har for­stått det slik at depar­te­men­tet var opp­tatt av at end­ret finan­sie­rings­mo­dell ikke skul­le være en inn­spa­rings­mo­dell, og la til grunn de tall man had­de fått opp­gitt fra uni­ver­si­te­te­ne. Jeg var ikke aktivt inne i den­ne pro­ses­sen. Men det kan for det førs­te se ut som om man ikke tok høy­de for at det vil­le måt­te føre til kutt for noen der­som under­fi­nan­sier­te stu­di­er som jus skul­le opp på et rime­lig niåv, hvis ikke ram­me­ne ble økt. For det annet kan man ikke ha tatt til­strek­ke­lig høy­de for at høy­net ambi­sjons­nivå i seg selv måt­te føre til økte kost­na­der. Kva­li­tet kos­ter, også i høy­ere utdan­ning.

I for­de­lin­gen mel­lom uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler straf­fes man for å lig­ge i Oslo. Dis­trikts­lob­by­en er sterk i Nor­ge, noe som ikke bør over­ras­ke når vi har et ude­mo­kra­tisk valg­sys­tem hvor ikke alle stem­mer tel­ler likt. Dis­trikts­stem­mer tel­ler langt mer enn stem­mer fra sær­lig Oslo og Akers­hus, og da blir poli­tik­ken der­et­ter. Jeg for­søk­te for noen år siden å reg­ne på det­te, og mener å hus­ke at Uni­ver­si­tet i Oslo skul­le hatt noen hun­der mil­lio­ner mer enn man får om man had­de fått pen­ger etter prin­sip­pe­ne i den ved­tat­te bud­sjett­mo­del­len.

Kva­li­tets­re­for­men” – et ord som er pre­get mer av poli­tisk reto­rikk enn av inn­hold – er gene­relt under­fi­nan­siert. Uni­ver­si­tet i Oslo er under­fi­nan­siert i for­hold til and­re lære­ste­der i Nor­ge. Og Det juri­dis­ke fakul­tet er under­fi­nan­siert i for­hold til and­re fakul­te­ter ved UiO. Ingen bør bli over­ras­ket over at Det juri­dis­ke fakul­tet har øko­no­mis­ke pro­ble­mer.

NOKUT, som skal god­kjen­ne høy­ere stu­di­er i Nor­ge, har tru­et med å avskil­te alle juri­dis­ke lære­ste­der i Nor­ge. Nors­ke jus­stu­di­er kan for­svin­ne, kun­ne vi lese i som­mer. Ingen jus­stu­di­er trod­de de vil­le over­le­ve Nokuts gransk­ning. Det fore­lig­ger nå en fore­lø­pig rap­port, uten kon­klu­sjo­ner. Men man sit­ter med det inn­trykk at også komi­te­en som har eva­lu­ert Det juri­dis­ke fakul­tet på veg­ne av Nok­ut mener at stu­di­et er under­fi­nan­siert.

Mye bur­de gjø­re ved Det juri­dis­ke stu­di­et. Fort­satt har stu­di­et mer preg av et eksa­menstil­bud enn et under­vis­nings­til­bud, selv om situa­sjo­nen har bed­ret seg. Stu­die­til­bu­det er så tynt at jeg til tider synes det er pin­lig å for­tel­le hva vi fak­tisk til­byr. Det betyr ikke at den under­vis­ning som gis er dår­lig, men det er så lite av den. Ser man på indi­vi­du­ell opp­føl­ging av stu­den­te­ne – som er en av mål­set­tin­ge­ne med “kva­li­tets­re­for­men” – er den nær­mest fra­væ­ren­de.

Det juri­dis­ke fakul­tet må bære en stor del av ansva­ret selv. Man har måt­tet lete godt for å fin­ne noe som kun­ne min­ne om en offen­siv hold­ning med sik­te på å lage et bed­re stu­di­um. De to sis­te refor­me­ne, hvor­av 1996-refor­men var den vik­tigs­te for­di den omsi­der inn­før­te krav om et selv­sten­dig skrift­lig arbeid, har vært gjen­nom­ført etter pålegg fra høy­ere mak­ter. (Jeg er litt stolt over å ha truk­ket i noen trå­der som gjor­de at depar­te­men­tet påla Det juri­dis­ke fakul­tet å gjø­re det som resul­ter­te i 1996-refor­men, men det er en annen his­to­rie.) Fakul­te­tet har i beg­ge til­fel­ler for­søkt å gjen­nom­føre det man har blitt pålagt med minst mulig end­rin­ger i for­hold til det bestå­en­de. Defen­si­ve stra­te­gi­er er skjel­den en vin­ner­opp­skrift.

Men om fakul­te­tet skal ha noen som helst mulig­het til å lage et bed­re under­vis­nings­til­bud må man ha mer res­sur­ser. Et bud­sjett­kutt i 2008 vil bare gjø­re en vans­ke­lig situa­sjon ver­re. Da kan kan­skje resul­ta­tet bli at de som men­te at de juri­dis­ke stu­die­ne må avskil­tes og leg­ges ned, får rett.

Print Friendly, PDF & Email