Prinsessen, englene og andre eventyr

Prin­ses­se Märt­ha Loui­se har klart å kom­me i medie­nes søke­lys med tre retts­li­ge kon­flik­ter. “Krang­ling i fjæ­ra” om utbyg­ging på Hankø skal jeg la lig­ge. Men stan­sin­gen av boken “Märt­has Eng­ler og bru­ken av Odd Bang-Han­sens over­set­tel­se av H.C. Ander­sens lig­ger innen­for mitt inter­esse­felt.

Prinsessen og englene

Nord­re Vest­fold ting­rett har avgjort at boken “Märt­has Eng­ler” fore­lø­pig skal stan­ses. Det er høyst uvan­lig at en bok stan­ses før den er kom­met ut. Grunn­lo­vens § 100 om ytrings­fri­het ble revi­dert i 2004 (og jus­tert i 2006). Av det nye som kom inn var et uttryk­ke­lig for­bud mot for­hånds­sen­sur. I bestem­mel­sen fjer­de ledd heter det:

For­haand­s­cen­sur og and­re fore­byg­gen­de For­holds­reg­ler kun­ne ikke benyt­tes, med­mind­re det er nød­ven­digt for at beskyt­te Børn og Unge imod ska­de­lig Paa­virk­ning fra leven­de Bil­le­der. Bre­v­cen­sur kan ei sæt­tes i Værk uden i Anstal­ter.”

Selv om ord­ly­den er gans­ke klar, så er det like­vel en viss åpning for at man kan stan­se f.eks. bøker før de har kom­met ut. Men det skal mye til.

Jeg har ikke lest avgjø­rel­sen fra Nord­re Vest­fold ting­rett, så jeg vet ikke hvor­dan de har klart, eller i alle fall for­søkt å manøv­re­re seg rundt Grunn­lo­vens kla­re bestem­mel­se. Jeg tror ærlig talt ikke at det er mulig å kom­me rundt det­te for­bu­det, og at avgjø­rel­sen fra Nord­re Vest­fold ting­rett må være feil.

Det er ikke vel­dig len­ge siden Chris­ter Troms­dal for­søk­te å stan­se et inn­slag i NRK Brenn­punkt. De fikk med­hold i Oslo Ting­rett. Men davæ­ren­de kring­kas­tings­sjef John G Ber­nan­der valg­te å kjø­re en tøff lin­je. Han tros­set ting­ret­tens avgjø­rel­se og beslut­tet at pro­gram­met skul­le sen­des. Saken end­te i Høy­este­rett (dom HR-200700506-A, gjen­gitt i Rt 2007 s. 404), og NRK fikk fullt med­hold: Det var ikke grunn­lag for å stan­se pro­gram­met.

Grun­nen som ble påbe­ropt for å stan­se pro­gram­met var Chris­ter Troms­dals liv kun­ne være i fare der­som hans rol­le som politi­in­for­mant ble kjent. I saken ble det lagt til grunn at Chris­ter Troms­dal kun­ne bli utsatt for repre­sa­li­er der­som hans rol­le som politi­in­for­mant ble kjent. Men ret­ten men­te at det bur­de være mulig å beskyt­te ham på and­re måter, og at det­te der­for ikke var til­strek­ke­lig til å begrun­ne et slikt inn­grep i ytrings­fri­he­ten som en stan­sing av pro­gram­met vil­le være.

Uten å ha lest boken og uten å ha lest avgjø­rel­sen fra Nord­re Vest­fold ting­rett er det vans­ke­lig å si noe sær­lig om de kon­kre­te for­hold i saken. Men man kan i alle fall slå fast at det er fullt til­latt å skri­ve en bok om Märt­has eng­ler, om kon­gens seil­bå­ter, dron­nin­gens kunst­sam­ling eller Bush’ pud­ler uten å spør­re noen om lov til det­te. Jeg kan godt for­stå at man ikke vil være sær­lig begeist­ret for å bli utsatt for slik omta­le. Men det er ingen tvil om at det vil­le være lov­lig.

Det er hel­ler ikke noe i vei­en for at man bru­ker et bil­de av Märt­ha på omsla­get til en bok om hen­nes eng­ler. Hun er en offent­lig per­son. Rik­tig­nok har også offent­li­ge per­soner krav på et pri­vat­liv. Men å bru­ke et stan­dard por­trett av per­sonen på en bok som hand­ler om hen­ne, det kan man gjø­re.

Ut fra omta­len har jeg opp­fat­tet det slik at boken “Märt­has eng­ler” slett ikke hand­ler om Märt­has eng­ler. I føl­ge Dag­bla­det er det en over­set­tel­se av en engelsk bok fra 2001 om engle­tro gene­relt. Så det er liten tvil om at valg av tit­tel og omslags­bil­de er spe­ku­la­tivt og ikke noe som det er noen grunn til å for­sva­re. Om det fin­nes noe som heter “god for­lags­skikk”, så må det­te klart være i strid med det­te. Kan­skje kan man også si at det stri­der mot mar­keds­fø­rings­lo­ven, uten at jeg går nær­me­re inn på det.

At tit­te­len og bil­led­bru­ken er spe­ku­la­tiv og mis­vi­sen­de gjør det imid­ler­tid ikke til noen trus­sel som rett­fer­dig­gjør at boken stan­ses. Det man først og fremst risi­ke­rer er at boken sel­ger mer for­di folk tror den hand­ler om prin­ses­sens eng­ler. Noen trus­sel mot prin­ses­sen er den ikke.

Det hører med til his­to­ri­en at for­fat­te­ren av boken nå vur­de­rer å gå til sak mot det nors­ke for­la­get. De liker ikke tit­te­len og omsla­get, og mener at det kan vir­ke som om de går god for engle­sko­le, noe de ikke gjør.

Der­som de gjør alvor av trus­se­len vil søks­må­let sann­syn­lig­vis måt­te byg­ge på at den nors­ke utga­ven kren­ker for­fat­te­rens ide­el­le ret­tig­he­ter etter åvl § 3. Det må da begrun­nes i at den nors­ke utga­ven “opp­havs­man­nens lit­te­rære, viten­ska­pe­li­ge eller kunst­ne­ris­ke anse­el­se eller egen­art, eller for ver­kets anse­el­se eller egen­art”. Det kan i seg selv bli en inter­es­sant sak om den kom­mer opp. Vi har ikke mye retts­prak­sis om det­te spørs­må­let.

Eventyrprinsessen

Omtrent sam­ti­dig står prin­ses­sen som redak­tør for en even­tyr­bok. Det er pris­ver­dig at hun bidrar til å få fram vår sto­re even­tyr­skatt. Men her har hun, eller sna­re­re hen­nes for­lag, tatt litt for lett på and­res ret­tig­he­ter. Det gir ikke noe godt inn­trykk at hun sam­me uke som hun får stan­set en bok på et helt uhold­bart grunn­lag selv kren­ker and­res ret­tig­he­ter. Pål Bang-Han­sen rea­ge­rer kraf­tig og hev­der at prin­ses­sen stje­ler.

En over­set­tel­se er i seg selv ver­net som et ånds­verk. Märt­ha gir selv begrun­nel­sen for hvor­for over­set­tel­ser er og bør være ver­net:

Når det gjel­der H. C. Ander­sen-even­ty­re­ne fin­nes det man­ge frie ver­sjo­ner som vi kan bru­ke, men vi har valgt Odd Bang-Han­sens ver­sjo­ner, da redak­sjo­nen med prin­ses­sen synes de er svært gode,”

Over­set­tel­se er en krea­tiv pro­sess og det er bety­de­lig for­skjell mel­lom gode og dår­li­ge over­set­tel­ser. Jeg kjen­ner ikke vel­dig godt uli­ke over­set­tel­ser av H.C. Ander­sen til norsk. Men det frem­he­ves at Odd Bang-Han­sens over­set­tel­se lig­ger svært tett opp­til den dans­ke ori­gi­na­len, og like­vel fun­ge­rer meget godt på norsk.

For­la­get, eller kan­skje det er prin­ses­se­ne den­ne gan­gen, har også til­latt seg å end­re på teks­ten. Det har man hel­ler ikke rett til, hel­ler ikke om man har inn­hen­tet sam­tyk­ke til å bru­ke over­set­tel­sen. En god over­set­ter vel­ger sine ord med omhu. Det er ikke bare å skif­te ut et ord med et annet.

Pål Bang-Han­sen rea­ge­rer også på at prin­ses­sen har end­ret teks­ten”

Jeg vet hvor vik­tig det var for ham [Odd Bang-Han­sen] at over­set­tel­sen var pie­tets­full og tro mot ori­gi­na­len, der­for rea­ge­rer jeg på at man nå end­rer ord­form i nyut­gi­vel­sen.”

Selv om prin­ses­sen og hen­nes for­lag had­de inn­hen­tet til­la­tel­se fra ret­tig­hets­ha­ver, så kun­ne de ikke uten vide­re ha fore­tatt sli­ke end­rin­ger. Åvl § 39b førs­te ledd er helt klar, og lyder:

Over­dra­gel­se av opp­havs­rett gir ikke rett til å end­re ver­ket med mind­re annet er avtalt.”

Først og fremst er det for­la­get som her har opp­trådt sær­de­les upro­fe­sjo­nelt. Redak­tø­ren skal vel­ge ut det han eller hun øns­ker å ha med, ord­ne og til­rette­leg­ge stof­fet. Så skal for­la­get sør­ge for å kla­re­re ret­tig­he­te­ne, even­tu­elt gi beskjed til redak­tø­ren der­som de ikke får til­la­tel­se til å bru­ke det de øns­ker.

Det blir nes­ten pin­lig når for­la­get for­sva­rer seg med at de først etter at boka gikk i tryk­ken, ble opp­merk­som­me på at etter­kom­me­re etter Odd Bang-Han­sen lever i bes­te vel­gå­en­de og fort­satt sit­ter på ret­tig­he­te­ne til over­set­tel­se­ne. For det førs­te bur­de de vite at opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år, og at det er uten betyd­ning hvil­ke arvin­ger som lever eller ikke. For det annet skal ha sær­de­les dår­lig over­sikt over norsk kul­tur­liv om man ikke kjen­ner til fami­li­en Bang-Han­sen. I føl­ge Pål Bang-Han­sen er det fem per­soner med det etter­nav­net, så et raskt opp­slag i tele­fon­ka­ta­lo­gen bur­de ha vært til­strek­ke­lig.

Her må man kun­ne kon­sta­te­re at for­la­get ikke “opp­da­get det­te for sent”. De kan ikke ha gjort noe for­søk på å fin­ne ut av det­te.

Print Friendly, PDF & Email