Englene i Nordre Vestfold tingrett

Jeg har kom­men­tert saken om “Märt­has eng­ler” i Prin­ses­sen, eng­le­ne og and­re even­tyr. Etter det­te har saken blitt pro­se­dert, men noen avgjø­rel­se fore­lig­ger ikke. Saken har har også blitt dis­ku­tert i NRK Stans­punkt. Det blir en litt under­lig fore­stil­ling når man hen­ter inn par­te­nes advo­ka­ter til en slik dis­ku­sjon. De kan ikke gjø­re annet enn å gjen­ta det de har anført for ret­ten, og slik sett bidrar de ikke så mye til sakens opp­kla­ring. Men det får lig­ge.

Av de del­ta­gen­de debat­tan­ter var det Tryg­ve Heg­nar som var mest to the point. Han karak­te­ri­ser­te for­la­gets opp­tre­den som sleip. Det er jeg enig i. Jeg vil ikke for­sva­re for­la­gets hand­ling. Men det er et langt styk­ke fra det å være sleip for­leg­ger til det å gjø­re noe ulov­lig, og det er enda len­ger til å stan­se boken før den fak­tisk er utgitt.

Hvor­vidt for­la­get har over­trådt gren­sen fra det slei­pe til det ulov­lig i sitt valg av tit­tel og i bil­led­bru­ken, er ikke et helt enkelt spørm­sål. Jeg er nok til­bøye­lig til å mene at det­te er noe som prin­ses­sen må tåle. Men spørs­må­let er langt fra opp­lagt.

Det som etter min mening imid­ler­tid er opp­lagt, er at det­te ikke er et til­strek­ke­lig grunn­lag til å stan­se boken. Siden Tryg­ve Heg­nar del­tok i debat­ten er det fris­ten­de å bru­ke føl­gen­de eksem­pel:

Hvis jeg had­de fått vite at det i nes­te num­mer av “Kapi­tal” står en sterkt kri­tisk artik­kel om meg, en artik­kel som jeg mener er ære­kren­ken­de, så kan jeg ikke få stan­set artik­ke­len. Som jeg har beskre­vet i Prin­ses­sen, eng­le­ne og and­re even­tyr så for­byr Grunn­lo­ven for­hånds­sen­sur. Jeg had­de pent måt­tet fin­ne meg i at bladet kom ut, og kun­ne even­tu­elt ha gått til sak i etter­kant. Så fikk ret­ten vur­de­re om man had­de over­trådt gren­sen for det lov­li­ge.

For­hånds­sen­sur, her­under å stan­se bøker før de er utgitt, er et meget sterkt inn­grep i ytrings­fri­he­ten. Ved revi­sjo­nen av Grunn­lo­vens § 100 i 2004 ble det­te pre­si­sert. Man dis­ku­ter­te også bru­ken av mid­ler­ti­di­ge for­føy­nin­ger for å hind­re utgi­vel­se.

St mld nr 26 (2003–2004) avsnitt 5.6 ble spørs­må­let drøf­tet. Og i kom­men­ta­re­ne til det kon­kre­te punk­tet i grunn­lovs­for­sla­get ble det­te sum­mert opp i pkt. 9.3.4. Der heter det:

Det frem­går av merk­na­de­ne til førs­te punkt­um at bruk av mid­ler­ti­di­ge for­føy­nin­ger mot ytrin­ger som ikke er pub­li­sert, inne­bæ­rer «anden For­haands­kon­trol». Det­te inne­bæ­rer like­vel ikke et for­bud mot bruk av mid­ler­ti­di­ge for­føy­nin­ger mot tryk­te skrif­ter når for­må­let er å avver­ge en ellers irre­ver­si­bel ska­de som vil opp­stå om en ytring når frem til sitt pub­li­kum. Med irre­ver­si­bel ska­de menes her ska­de som ikke til­freds­stil­len­de kan kom­pen­se­res ved etter­føl­gen­de øko­no­misk ansvar (en penge­ska­de er all­tid rever­si­bel) eller annet etter­føl­gen­de ansvar. Til­sva­ren­de syns­punk­ter må leg­ges til grunn der­som det er aktu­elt å gri­pe inn over­for ikke-pub­li­ser­te ytrin­ger med beslag eller inn­drag­ning.”

I Brenn­punkt-saken (dom HR-200700506-A, gjen­gitt i Rt 2007 s. 404) stil­te Høy­este­rett stren­ge krav for å god­ta sli­ke inn­grep.

At Märt­ha føler seg kren­ket ved at hen­nes navn og bil­de blir brukt er ikke noen “irre­ver­si­bel ska­de”. Det kom­mer ikke fram noe ufor­del­ak­tig om prin­ses­sen – i alle fall ikke mer enn hun for len­ge siden har sør­get for selv. Det er bil­der av prin­ses­sen over alt, og det bil­det som ble brukt er et helt stan­dard por­trett. Det viser ikke på noen måten en pri­vat situa­sjon. At hun mis­li­ker det er greit nok. Men det er ikke nok til å stan­se ytrin­gen.

Print Friendly, PDF & Email