Har pirater moral?

Dag­bla­det Maga­si­net (nett­ut­ga­ven) har 31. okto­ber en inter­es­sant repor­ta­sje om pira­te­nes stra­tegi­møte. En av “hel­te­ne” er den 23 år gam­le neder­len­de­ren Erik Dub­bel­boer. Han dri­ver en av de størs­te søke­mo­to­re­ne for Bit Tor­rent, hvor det spres et meget stort antall ulov­li­ge filer.

Selv mener pira­te­ne — fort­satt i føl­ge Dag­bla­det — at de repre­sen­te­rer det «gode» mot de «onde». Det er noe slikt ter­ro­ris­ter også ten­ker, selv om man selv­føl­ge­lig ikke kan sam­men­lig­ne musikk- og film­pi­ra­te­nes hand­lin­ger med ter­ro­ris­me. Pirat­gu­ru­enes virk­som­het min­ner mer om de som i skjul sør­ger for at pen­ger ikke til­fly­ter skatte­myn­dig­he­te­ne eller som hvit­vas­ker pen­ger.

Hvis vi øns­ker at musi­ke­re og film­ska­pe­re skal fort­set­te med å ska­pe musikk og film så må de også ha mulig­he­ter til å leve av det de gjør. Man liker å hvit­vas­ke sin sam­vit­tig­het ved å hev­de at de bare stje­ler fra grå­di­ge plate­sel­ska­per, ikke fra artis­te­ne. Man­ge hev­der at de vil beta­le der­som de bare vet at pen­ge­ne kom­mer til artis­te­ne, ikke til rike plate­sel­ska­per. Det tror jeg ikke noe på. Det kos­ter ingen ting å si at man vil­le ha betalt der­som …, men å fak­tisk beta­le er noe annet. Dess­uten er det feil at pen­ge­ne ikke (også) går til artis­ter, kom­po­nis­ter, osv. Det er sam­me form for moral som man fin­ner hos de som unn­skyl­der for­sik­rings­be­dra­ge­ri med at det bare går ut over rike for­sik­rings­sel­ska­per. Selv­føl­ge­lig er det and­re for­sik­rings­kun­der som beta­ler reg­nin­gen, akku­rat som det i før­se rek­ke er musi­ke­re som lider under pira­te­nes her­jin­ger.

CD-sal­get har sun­ket dra­ma­tisk, sær­lig i ung­doms­mar­ke­det. Det lig­ger en viss iro­ni i at pira­te­ne først og fremst øde­leg­ger for “sine” musi­ke­re. Vi har nett­opp kun­net lese at de sto­re plate­sel­ska­pe­ne i 2007 bare gir ut én debu­tant i Nor­ge. Selv om det ikke er de fire sto­re som står for den mest spen­nen­de musik­ken, så viser det at mar­ke­det for den musik­ken er i ferd med å bli øde­lagt – og det er pira­te­ne som bærer hoved­an­sva­ret. Musikk som hen­ven­der seg til et litt eld­re pub­li­kum lider ikke på sam­me måten, der­for sat­ser plate­sel­ska­pe­ne hel­ler på det. Sal­get av klas­sisk musikk har økt med 25% i 2007, mens plate­bran­sjen som hel­het mel­der om svært så tris­te salgs­tall. Inter­es­sant nok er det ned­las­tings­tje­nes­te­ne som bidrar mest til øknin­gen, og den til­gjen­ge­lig­het det­te ska­per øker også sal­get av CDer. Det­te har bidratt til at samt­li­ge inn­spil­lin­ger som plate­sel­ska­pet Simax har pro­du­sert i de 38 åre­ne sel­ska­pet har eksis­tert er til­gjen­ge­li­ge i dag. Så for deler av plate­bran­sjen er det kla­re lys­punk­ter.

De fles­te plate­sel­ska­per er små. I Nor­ge orga­ni­se­rer FONO ca 120 plate­sel­ska­per. Man­ge av dis­se dri­ves av musi­ker­ne selv. De gir kan­skje ut bare sin egen musikk, eller de er “misjo­næ­rer” for en type musikk, som f.eks. HotClub Records. Dis­se blør selv­føl­ge­lig like mye som de sto­re av ska­de­ne de påfø­res av pira­te­ne. Men sam­ti­dig er det dis­se sel­ska­pe­ne som vil nyte godt av at vi kan fri­gjø­re oss fra plate­bu­tikkje­de­ne. Musik­ken er til­gjen­ge­lig selv om kje­de­ne ikke tar den inn.

Betalingsløsninger

Pira­te­ne erkjen­ner at musi­ke­re må ha inn­tek­ter. I Dag­bla­dets artik­kel nev­nes rekla­me. Under et debatt­møte i Stu­den­ter­sam­fun­det i Trond­heim tid­li­ge­re i høst var det noen av pir­ta­enes for­sva­re­re som også tok til orde for en bred­bånds­av­gift, i til­legg til gjen­gan­ge­re om reklame­fi­nan­sie­ring m.m. Jeg har kalt det­te naivt, og står fast ved det. Jeg vil langt hel­ler at musi­ker­ne skal få inn­tek­ter fra at jeg beta­ler for musik­ken enn ved at jeg kjø­per en sham­po som musi­ker­ne rekla­me­rer for. Den type argu­men­ter sma­ker mest av tanke­gan­gen “ja, de må ha pen­ger, men noen and­re får beta­le”.

Eirik Newth nev­ner i sin kom­men­tar beta­ling fra sta­ten, og han viser til at kul­tu­ren innen 2014 skal utgjø­re 1% av stats­bud­sjet­tet. Vi har len­ge fått høre at norsk forsk­ning skal opp på det som er gjen­nom­snitt for OECD-land, 3% av BNP. Poli­ti­ker­ne har snak­ket i man­ge år, men vi har ikke kom­met noe nær­me­re målet. Så løf­ter fra poli­ti­ke­re tror jeg på når de inn­fris. Dess­uten vil stat­li­ge ord­nin­ger gjer­ne bety at en gitt sum skal deles mel­lom de som beret­ti­ge­de. Suk­sess avler armod. Hvis det blir stør­re etter­spør­sel etter musikk blir det fler som skal dele uten at pot­ten som skal deles blir noe stør­re.

Pira­te­ne liker å frem­stil­le det slik at opp­havs­rett er et hin­der for kul­tu­ren. Det er stort sett tull. Hvem som helst kan gi ut sine egne ting og gjø­re det til­gjen­ge­lig for alle som måt­te være inter­es­sert. Hvis man vil gjø­re det til­gjen­ge­lig gra­tis, må man gjer­ne gjø­re det. At hvem som helst ikke fritt kan gi bort det som and­re har skapt hind­rer bare tyven, ikke ska­pe­ren. Opp­havs­ret­ten kan nok ska­pe noen pro­ble­mer for den som lager et eget verk basert på noe som and­re har gjort før. Men det er ikke det­te pira­te­ne dri­ver med.

Inter­net åpner for man­ge nye og inter­es­san­te for­ret­nings­mo­del­ler – eller dis­tri­bu­sjons­mo­del­ler om man øns­ker å dis­tan­se­re seg fra det for­ret­nings­mes­si­ge. Plate­sel­ska­pe­ne har ikke akku­rat vært i front her, og de kan i stor grad tak­ke seg selv for den situa­sjo­nen de har hav­net i. Men det for­sva­rer ikke pira­te­ne. Å for­sva­re pira­te­ne med at plate­sel­ska­pe­ne har opp­trådt dumt er som å for­sva­re inn­brudd­ty­ver med at folk er for lite flin­ke til å inn­s­tal­le­re sik­re låser. Tyve­ri­et er uak­sep­ta­belt uan­sett hvor lett det måt­te være å stje­le.

Den som måt­te øns­ke det står helt fritt til å gjø­re sin musikk til­gjen­ge­lig på net­tet, gra­tis eller mot beta­ling. De som mener at de ikke tren­ger plate­sel­ska­pe­ne kan fin­ne sine egne vei­er. Radio­heads eks­pe­ri­ment med å la folk selv bestem­me hvor mye de skal beta­le er inter­es­sant. Men det er mot­stri­den­de opp­lys­nin­ger om hvor vel­lyk­ket det har vært rent kom­mer­si­elt. Noen hev­der at 62% ikke har betalt noe. Rol­ling Sto­ne hev­det i sin TV-podcast “New Music Tues­day” 16. okto­ber at de fikk 10$ i snitt. Dag­bla­det ar opp­lyst at de betal­te 8£.

Ini­tia­tiv som Crea­ti­ve Com­mons lager stan­dard­vil­kår som skal gjø­re et enk­le­re å gjø­re verk til­gjen­ge­lig med mind­re restrik­sjo­ner enn det som føl­ger av gene­rell opp­havs­rett. Ide­en er utmer­ket. Som opp­havs­mann kan jeg set­te de vil­kår jeg vil, og det er greit at man ikke må snekre sam­men noe selv hver gang. Men sys­te­met kun­ne ikke ha fun­gert uten opp­havs­ret­ten som grunn­mur. Det er min opp­havs­rett som gjør at jeg kan set­te bin­den­de vil­kår – f.eks. at ver­ket ikke skal kun­ne utnyt­tes kom­mer­si­elt eller at bear­bei­del­ser skal gjø­res til­gjen­ge­lig på sam­me vil­kår. Dess­ver­re er Crea­ti­ve Com­mons også så pre­get av usansk tenke­måte at deres løs­nin­ger ikke kan anbe­fa­les f.eks. i Nor­ge. Det er nok et eksemp­le på at man i USA mener at ver­den skal til­pas­se seg USA i ste­det for at USA til­pas­ser seg ver­den, og er en eks­port av usan­ske opp­havs­retts­pro­ble­mer.

Jeg tvi­ler like­vel på at Radio­heads modell vil fun­ge­re til hver­dags­bruk. Det drei­er seg om en kjent grup­pe og de har fått svært så mye pr for sitt lan­se­rings­stunt. Unge håpe­ful­le kan nep­pe reg­ne med at de som lik­te det de hør­te vil beta­le. Jeg har selv et rela­tivt popu­lært nett­sted med mye mate­ria­le for de som er inter­es­sert i å spil­le gitar. Det er en kna­pp med opp­ford­ring om å done­re en slant om det de fin­ner har ver­di for dem. Det er 100–150.000 besø­ken­de hver måned og jeg får man­ge hyg­ge­li­ge til­bake­mel­din­ger. Men ingen beta­ler. De fles­te beta­ler ikke fri­vil­lig for noe de kan få gra­tis. Det er ikke noe pro­blem for meg. Det­te er bare en hobby og jeg lever av and­re inn­tek­ter. Men for en musi­ker som lever fra hånd til munn kan det bety gans­ke mye.

En beta­lings­løs­ning er avgjø­ren­de. Den må være sik­ker og bil­lig, men først og fremst enkel. De sam­me per­sone­ne som sier de ald­ri vil beta­le for musikk beta­ler glade­lig mer enn hva man må beta­le iTu­nes eller Musikkon­line for å få en lobo­to­mert ver­sjon av låta som ringe­tone på mobil­te­le­fo­nen. Enkel­het er nok vik­ti­ge­re enn pri­sen.

Spo­ler man tiden noen år til­ba­ke var det mye snakk om mik­ro­be­ta­ling. Det har blitt gans­ke stil­le om det­te. Den vik­tigs­te grun­nen er nok at ingen har klart å leve­re det de lovet. Det er lett å lage en proto­typ som kan demon­stre­res på kon­fe­ran­ser og mes­ser. Når den skal ska­le­res opp til å kun­ne fun­ge­re kom­mer­si­elt i et glo­balt mar­ked får man pro­ble­mer. Legg til at det skal være sik­kert, enkelt og bil­lig. Om det kos­ter 3 kr å over­fø­re et beløp, så er det ikke dyrt. Men hvis belø­pet som skal over­fø­res er 1 kr, da må man beta­le 4 kr og har 75% trans­ak­sjons­kost­na­der. Ingen vil ha sli­ke sys­te­mer.

Eirik Newth tror på det han kal­ler buf­fet­mo­del­len. Man beta­ler en fast pris og så kan alle ta det vil ha. Det kan nok være nyt­tig for en del “kjekt å ha” tje­nes­ter, som et opp­slags­verk. Men jeg tror ikke på den for tje­nes­ter hvor noen er stor­kon­su­men­ter mens and­re kna­pt gjør bruk av tje­nes­te­ne. Enten vil man få inn for lite pen­ger til for­de­ling, eller så vil noen mene at de beta­ler alt for mye for tje­nes­ter som de i liten grad benyt­ter. Dess­uten er det mest rime­lig at de som bru­ker mest også beta­ler mest. Men om man gir opp tan­ken på å føl­ge beta­lings­strøm­men fra ende til ende, er det kan­skje mulig å få funk­sjo­nel­le model­ler som ikke kos­ter for mye.

Kan man vinne mot piratene?

Man kun­ne like gjer­ne ha spurt om man kan vin­ne mot skatte­sny­te­re, nar­ko­tika­hand­le­re, hjem­me­bren­ne­re, butikk­ty­ver, osv. Det er urea­lis­tisk at man kan bli kvitt pro­ble­met. Men det kan begren­ses.

Bran­sjen må kom­me opp med løs­nin­ger som er kon­kur­ranse­dyk­ti­ge. Selv har jeg først i det aller sis­te begynt å kjø­pe musikk fra iTu­nes og Musikkon­line. Med dår­lig lyd­kva­li­tet og restrik­sjo­ner på bruk har pri­sen vært for høy. Jeg har hel­ler kjøpt musik­ken på CD. Nå leve­res bed­re lyd­kva­li­tet og man går bort fra DRM. Det gjør at pro­duk­tet noe mer for­sva­rer pri­sen og det har blitt mer inter­es­san­te tje­nes­ter. Men det er fort­satt for dyrt. Når musikk­bran­sjen len­ge lot pira­te­ne få 100% av mar­ke­det for ned­last­bar musikk må man bare inn­se at det vil kos­te mye å ta igjen det tap­te. Det vil være en lang­sik­tig inves­te­ring som kan gi gevinst en gang i frem­ti­den, men ikke nå.

Det er ikke myn­dig­he­tens opp­ga­ve å ryd­de opp i plate­bran­sjens del­vis selv­for­kyld­te pro­ble­mer. Vi må ikke ende som i USA, hvor man kan få inn­trykk av at den størs­te for­bryl­tel­se man kan begå er å kopiere litt musikk og hvor alle per­son­vern­hen­syn set­tes til side av hen­syn til under­hold­nings­bran­sjen. Det er hin­si­des enhver for­nuft når en ens­lig mor må beta­le 220.000 dol­lar for angi­ve­lig å ha las­tet ned musikk omtrent til­sva­ren­de det man får på en CD. Men de som orga­ni­se­rer pirat­virk­som­he­ten ved å dri­ve ser­ve­re m.m., bør behand­les som alle and­re som bedri­ver øko­no­misk kri­mi­na­li­tet. Jeg vil hel­ler ikke ha sær­lig med­fø­lel­se med den som etter å ha las­tet ned 10.000 musikk­spor ulov­lig blir pre­sen­tert for en reg­ning på f.eks. 100.000 kr, og at de som har gjort musik­ken til­gjen­ge­lig i fil­de­lings­nett­verk møtes med langt stør­re krav. Det er ikke mer enn en rime­lig erstat­ning for de tap de har påført and­re.

Musikk­bran­sjen vil få mind­re makt. I tid­li­ge­re tider teng­te man et plate­sel­skap for å kun­ne spil­le inn musik­ken. I dag er det bil­lig å inn­re­de et stu­dio. Man tren­ger ikke inves­te­re i å lage plas­tikk­ski­ver. Og man tren­ger ikke kjede­bu­tik­ker som Plate­kom­pa­ni­et og Free Record Shop. Det betyr i prak­sis at man ikke tren­ger det etab­ler­te dis­tri­bu­sjons­ap­pa­ra­tet. For oss som liker “smal” musikk er det en befri­el­se at vi ikke er pris­gitt inn­kjø­per­ne i de ultra­kom­mer­si­el­le plate­kje­de­ne. Det vil gå noen år før vi er der. CDen vil sik­kert leve len­ger enn man­ge tror. Men den vil bare være en av man­ge dis­tri­bu­sjons­for­mer i et mang­fol­dig og uover­sikt­lig mar­ked.

Jeg tror også at vi vil se mer sofis­ti­ker­te tek­nis­ke beskyt­tel­ses­sys­te­mer enn de vi har hatt til nå. DRM er i seg selv helt greit. Det er måten man har brukt det­te på som er pro­ble­met. Jeg vil ikke ha et sys­tem som låser meg til å kjø­pe alle mine frem­ti­di­ge musikk­spil­le­re fra Appel. Det er en vik­tig grunn til at jeg ikke har kjøpt musikk fra iTu­nes. Et sys­tem som i liten grad begren­ser min bruk, men som gjør det vans­ke­lig å spre musik­ken til en stor krets på net­tet, er helt ok. Hvor­dan en slik løs­ning vil se ut, vet jeg ikke. Men den kom­mer nok.

Men musi­ke­re og and­re kunst­ne­re må kun­ne leve også i frem­ti­den hvis vi skal få musikk som vi kan lyt­te til. Vi som bru­ker deres musikk skal fort­satt beta­le — alt annet vil være uri­me­lig. Utford­rin­gen er hvor­dan vi skal sik­re at frem­ti­dens kun­sn­te­re får betalt for det de leve­rer, ikke hvor­dan vi mest mulig effek­tivt skal kun­ne stje­le fra dem.

At vi ikke blir kvitt skatte­sny­ter­ne betyr ikke at vi skal gi opp og si at folk får beta­le det de måt­te øns­ke i skatt. En erkjen­nel­se av at vi ikke blir kvitt pro­ble­met betyr ikke at vi skal for­sva­re skatte­sny­ter­ne. Det er ikke noen stør­re grunn til å aksep­te­re musikk­pi­ra­te­ne enn til å aksep­te­re skatte­sny­ter­ne.

Print Friendly, PDF & Email