Nettbaserte forretningsmodeller — rettsutvikling

«For­ri­ge: Beta­lings­tje­nes­ter 

Når det nær­mest er krig mel­lom pira­ter og under­hold­nings­in­du­stri­en må vi også ven­te å møte kri­gens logikk. Det vil si at vi går fra galt til ver­re inn­til den ene er hel­død mens den and­re fort­satt bare er halv­død. Jo stør­re ska­de­ne er og jo vans­ke­li­ge­re mot­stan­den er, desto ster­ke­re virke­mid­ler vil man ta i bruk. Vi må reg­ne med at man vil kom­me til å sta­tu­ere noen eksemp­ler for å mar­ke­re at pirat­virk­som­het ikke er aksep­ta­belt og inne­bæ­rer en ube­ha­ge­lig risi­ko.

Under­hold­nings­in­du­stri­en har til nå stort sett hatt ret­ten på sin side, hvil­ket også vil si til­gang til sta­te­nes makt­ap­pa­rat. Det har vært et klart stem­nings­skif­te i for­hold til opp­havs­retts­ut­vik­lin­gen. Fram til årtu­sen­skif­tet kun­ne pro­gram­vare- og medie­in­du­stri­en få igjen­nom nes­ten hva som helst, og de møt­te svært liten mot­stand. Men i de sene­re år har det skjedd noe, og det kom tyde­lig til uttrykk i den nors­ke debat­ten rundt revi­sjo­nen av ånds­verk­lo­ven i 2005.

Det­te er ikke noe sær­norsk feno­men. Kan­skje vil nå pen­de­len svin­ge ut til den and­re siden, før det hele om en del år sta­bi­li­se­rer seg. Men opp­havs­ret­ten er for­ank­ret i inter­na­sjo­na­le kon­ven­sjo­ner, og det er nok man­ge av de som mener noe om spørs­må­let som under­vur­de­rer vans­ke­lig­he­te­ne med å end­re på det­te. Når vi er EU-med­lem uten stem­me­rett kan vi hel­ler ikke påvir­ke noe på den are­na­en.

I Nor­ge har medie­in­du­stri­en på det­te punk­tet gått sik­ke­lig på try­net gjen­nom ”DVD-Jon” saken. Om man har fulgt saken gjen­nom medie­ne kun­ne man få inn­trykk av at den hand­let om opp­havs­rett. Men egent­lig gjor­de den ikke det, selv om mye av argu­men­ta­sjo­nen kom til å dreie seg om opp­havs­rett. Jon Lech Johan­sen var til­talt etter den såkal­te brev­brudds­pa­ra­gra­fen, strl § 145. For­di det var en kryp­te­ring på DVD-pla­ten ble det påstått at han ube­ret­ti­get skaf­fet seg til­gang til data.

Det er mil­dest talt vans­ke­lig å vin­ne fram med en argu­men­ta­sjon om at det er ube­ret­ti­get i for­hold til den­ne bestem­mel­sen å skaf­fe seg til­gang til data på en DVD man selv eier. Også jeg fikk mitt første­inn­trykk av saken gjen­nom media. Da jeg sene­re les­te til­tale­be­slut­nin­gen og så hva han fak­tisk var til­talt for ble jeg nes­ten sjok­kert. Var det­te vir­ke­lig alt? Min vur­de­ring var at de ikke had­de en sjan­se til å få ham dømt for det­te, og jeg har ald­ri for­stått hvor­for påtale­myn­dig­he­te­ne vil­le ta ut til­ta­le på et så spin­kelt grunn­lag.

Men det var medie­in­du­stri­en som pres­set på for at det skul­le rei­ses sak, og påtale­myn­dig­he­te­ne ga etter. De tap­te da også. Det PR-mes­si­ge tapet var langt stør­re enn tapet i den kon­kre­te saken. Om man ser det fra under­hold­nings­in­du­stri­ens side bur­de de hatt is i magen og rolig ven­tet på at imple­men­te­rin­gen av Info­soc-direk­ti­vet vil­le med­føre et for­bud mot å bry­te tek­nis­ke sper­rer. I ste­det opp­nåd­de man å skjer­pe mot­stan­den og man­ge av argu­men­te­ne i dis­ku­sjo­nen om revi­sjon av ånds­verk­lo­ven og en del av det som fak­tisk ble ved­tatt i 2005 kan føres direk­te til­ba­ke til ”DVD-Jon” saken.

Skal man vel­ge seg ut et nytt mål bør det være en sak som man kan være rime­lig sik­ker på ikke å tape, og det må være mot en per­son som i liten grad får folks sym­pa­ti. I til­legg må man reg­ne med at man tar noen små­fis­ker som bare har delt sine filer for­di det­te har vært nød­ven­dig for å få til­gang til mer inter­es­sant mate­ria­le fra and­re. Skal medie­in­du­stri­en kun­ne vin­ne noen slag på den­ne fron­ten må de både vise at det er kjelt­rin­ger som er bak­menn, og de må vise at ingen skal kun­ne føle seg tryg­ge.

Får man ikke bukt med pro­ble­met på and­re måter vil det også bli vans­ke­li­ge­re å stå i mot et press for mer over­våk­ning av net­tet. Fri­het for­ut­set­ter til­lit, og man kan vel si at ver­ken medie­in­du­stri­en eller pira­te­ne har vist seg til­li­ten ver­dig. Medie­in­du­stri­en kla­rer å iden­ti­fi­se­re en del av fil­ko­pis­te­ne.

Jeg har selv sett brev til Uni­ver­si­te­tet i Oslo fra film­in­du­stri­ens orga­ni­sa­sjon hvor de vis­te til at de had­de iden­ti­fi­sert ned­las­ting av nær­me­re angit­te fil­mer fra maski­ner i vårt nett. I det­te til­fel­let var det nettil­kob­ling som ble brukt av stu­den­ter hvor de kun­ne kob­le til sin lap­top, slik at vi ikke kun­ne vite helt sik­kert hvil­ke per­soner som had­de mis­brukt vårt nett på den­ne måten – men det var sær­de­les ube­ha­ge­lig å få det­te ved et insti­tutt som nett­opp arbei­der med bl.a. opp­havs­rett. Vi var ikke sær­lig nådi­ge over­for de vi kun­ne iden­ti­fi­se­re og som had­de mis­brukt vårt nett på den måten. Erfa­rin­ge­ne fra Kina viser at det er mulig å iden­ti­fi­se­re hvem som over­fø­rer hva på net­tet. Etter­forsk­ning av barne­po­ro­sa­ker viser også at ingen skal føle seg tryg­ge. Bland “war on (t)error” inn i det­te, og resul­ta­tet blir ikke sær­lig hyg­ge­lig.

Jeg liker ikke at ISPer skal måt­te opp­be­va­re kunde­in­for­ma­sjon i til­fel­le de kan være til nyt­te i en frem­ti­dig etter­forsk­ning. Men det er vans­ke­lig å stå imot hvis man vet at det er nett­opp det­te som skal til for å avslø­re kri­mi­na­li­tet av stor øko­no­misk betyd­ning. Gjen­nom sin virk­som­het legi­ti­me­rer pira­te­ne repres­si­ve til­tak som jeg gjer­ne skul­le ha
vært for­uten.

Jeg vil hel­ler ikke bli over­ras­ket om man vil se et mer omfat­ten­de ansvar for ISPer. I dag er de i stor grad fri­tatt for ansvar etter ehan­dels­lo­ven § 16. Kan­skje vil vi kun­ne se en ansvars­kon­struk­sjon hvor den som ikke vil iden­ti­fi­se­re syn­der­ne selv blir ansvar­lig. Et slikt skyld­an­svar med omvendt bevis­byr­de er noe vi kjen­ner fra man­ge and­re områ­der. Da ehan­dels­reg­le­ne ble gitt var EU, som står bak dis­se reg­le­ne gjen­nom sitt ehan­dels­di­rek­tiv, var man vel­dig opp­tatt av å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for ehan­del, og av å hind­re at de enkel­te lan­de­ne på egen­hånd inn­før­te stren­ge ansvars­reg­ler. Etter som ehan­del blir mer og mer ”busi­ness as usu­al” vil man nep­pe være like inter­es­sert i en sær­be­skyt­tel­se for de som til­byr sli­ke tje­nes­ter.

Nes­te: Opp­sum­me­ring »

Print Friendly, PDF & Email