Man deler ikke filer — det vanskelige skillet mellom verk og eksemplar

Over­gang fra salg av eksemp­la­rer til ned­las­ting av filer er en stør­re end­ring enn hva man­ge synes i stand til eller er vil­li­ge til å inn­se. Mens man med begeist­ring tar for seg av nye mulig­he­ter, insis­te­rer man på å behol­de alt som var knyt­tet til det gam­le. Mang­len­de inn­sikt på det­te punk­tet er en vik­tig kil­de til for­vir­ring når det gjel­der ebø­ker, nett­ko­pie­ring (“fil­de­ling”) m.m. Etter først å ha skre­vet begeist­ret om Ama­zon Kind­le, refe­rer Eirik Newth til et inn­legg fra Dive Into Mark med kri­tis­ke kom­men­ta­rer. Dive Into Marks hoved­inn­ven­ding synes å være at man ved Kind­le ikke len­ger kan gi bort eller sel­ge bruk­te bøker, låne dem bort, osv.

Når man kjø­per en bok, en CD, en DVD, et bil­de eller noe annet, så kjø­per man et eksemp­lar. Man kjø­per en fysisk gjen­stand som er bærer av ver­ket. Jeg kan gjø­re hva vi vil med mitt eksemp­lar. Jeg kan note­re i boken, jeg kan rive ut side­ne og bret­te papir­fly, jeg kan for­sø­ke om en CD er egnet som frees­bee – og jeg kan gi det bort, sel­ge det eller låne det bort. Det­te gjel­der rådig­he­ten jeg har i kraft av eien­doms­rett til det eksemp­la­ret jeg har kjøpt – alt­så bun­ken med inn­bun­det papir påført trykk­sver­te hvis det gjel­der en bok.

Con­ti­nue read­ing Man deler ikke filer — det vans­ke­li­ge skil­let mel­lom verk og eksemp­lar

Kindle — eBoken “ready for take off”?

KindleAma­zon har lan­sert sin tekst­le­ser Kind­le. For 399$ kan man få en hen­dig enhet som i føl­ge rekla­men skal være utmer­ket for å lese tekst. Den vei­er 10,3 Oz, som er litt under 300 gram. Bare for sam­men­lig­nin­gens skyld la jeg en inn­bun­det bok på 160 sider på kjøk­ken­vek­ta. Den vei­de 348 gram, alt­så litt mer enn Kind­le. Når jeg er på rei­se skul­le jeg gjer­ne ha kun­net begren­se reise­lek­ty­ren til en Kind­le.

Tekst­le­se­re eller elekt­ro­nis­ke bøker har vært for­søkt lan­sert før, uten sær­lig hell. For at en slik dings skal kun­ne bli en suk­sess må minst to vil­kår være opp­fylt i til­legg til at den må være enkel å bru­ke: Skjer­men må være god å lese og det må være et til­strek­ke­lig stort til­bud av inn­hold som folk fak­tisk er inter­es­sert i å lese. Stort sett har de sys­te­mer som til nå har vært lan­sert svik­tet på beg­ge punk­ter. Det vil være et pluss om lese­ren har til­leggs­funk­sjo­ner som kan gi den et stør­re anven­del­ses­om­rå­de enn tra­di­sjo­nel­le bøker, men det­te vil ikke sel­ge dings­en hvis det grunn­leg­gen­de svik­ter.

Con­ti­nue read­ing Kind­le — eBo­ken “ready for take off”?

Naivt av røde Jackson

Dani­el Søland Jack­son skri­ver i Dag­bla­det 20.11.07 at Fil­de­ling er begyn­nel­sen på en ny indu­stri­ell revo­lu­sjon. I en tid­li­ge­re kom­men­tar på den­ne blog­gen har jeg, etter en debatt i Stu­den­ter­sam­fun­det i Trond­heim, skre­vet at jeg mener at pira­te­ne er nai­ve. Det var Dani­el Søland Jack­son som repre­sen­ter­te pira­te­ne i den debat­ten, og alt­så var nai­vi­te­tens hoved­tals­mann.

Dani­el Søland Jack­son inn­ser at de som lager musikk og and­re ånds­verk må ha noe å leve av. Det er tross alt litt bed­re enn fjor­ti­s­pi­ra­te­ne. Han har to måter å finan­siere det­te på: Avgift på bred­bånd og gene­rel­le skat­ter, alt­så beta­ling over stats­bud­sjet­tet.

At en som sit­ter i IT-utval­get i par­ti­et Rødt vil eli­mi­ne­re alt som sma­ker av mar­ked, er vel ikke sær­lig over­ras­ken­de. Man kan si at den sam­me nai­vi­te­ten begru­ner både valg av par­ti og “løs­ning” på finan­sie­ring av digi­tal kul­tur.

Con­ti­nue read­ing Naivt av røde Jack­son