Man deler ikke filer — det vanskelige skillet mellom verk og eksemplar

Over­gang fra salg av eksemp­la­rer til ned­las­ting av filer er en stør­re end­ring enn hva man­ge synes i stand til eller er vil­li­ge til å inn­se. Mens man med begeist­ring tar for seg av nye mulig­he­ter, insis­te­rer man på å behol­de alt som var knyt­tet til det gam­le. Mang­len­de inn­sikt på det­te punk­tet er en vik­tig kil­de til for­vir­ring når det gjel­der ebø­ker, nett­ko­pie­ring (“fil­de­ling”) m.m. Etter først å ha skre­vet begeist­ret om Ama­zon Kind­le, refe­rer Eirik Newth til et inn­legg fra Dive Into Mark med kri­tis­ke kom­men­ta­rer. Dive Into Marks hoved­inn­ven­ding synes å være at man ved Kind­le ikke len­ger kan gi bort eller sel­ge bruk­te bøker, låne dem bort, osv.

Når man kjø­per en bok, en CD, en DVD, et bil­de eller noe annet, så kjø­per man et eksemp­lar. Man kjø­per en fysisk gjen­stand som er bærer av ver­ket. Jeg kan gjø­re hva vi vil med mitt eksemp­lar. Jeg kan note­re i boken, jeg kan rive ut side­ne og bret­te papir­fly, jeg kan for­sø­ke om en CD er egnet som frees­bee – og jeg kan gi det bort, sel­ge det eller låne det bort. Det­te gjel­der rådig­he­ten jeg har i kraft av eien­doms­rett til det eksemp­la­ret jeg har kjøpt – alt­så bun­ken med inn­bun­det papir påført trykk­sver­te hvis det gjel­der en bok.

Men noen gans­ke begren­se­de unn­tak har jeg ald­ri hatt rett til å frem­stil­le nye eksemp­la­rer av boken. Hvis jeg skul­le være vel­dig begist­ret for en bok, så kan jeg låne bort eller gi bort mitt eksemp­lar med opp­ford­ring om å lese den. Men jeg kan ikke tryk­ke opp et eget opp­lag som jeg så deler ut til ven­ner og kjen­te og and­re som måt­te være inter­es­sert. Om en tea­ter­sjef skul­le kjø­pe et eksemp­lar av Jon Fos­ses sis­te(?) skue­spill Ram­bu­ku i en bok­han­del, så kan han ikke uten vide­re set­te opp styk­ket på sitt tea­ter. Ret­ten til å frem­stil­le eksemp­lar f.eks. ved å tryk­ke et nytt opp­lag, eller frem­føre ver­ket offent­lig er en del av opp­havs­ret­ten. Opp­havs­ret­ten føl­ger ikke eien­doms­ret­ten til eksemp­la­ret.

Når man las­ter ned en fil, enten det er musikk, film eller tekst, over­dras ingen eien­doms­rett og man får ikke noe eksemp­lar. Der­med har man hel­ler ikke noe eksemp­lar som kan lånes bort, sel­ges eller dis­po­ne­res på and­re måter som vi er vant til med fysis­ke eksemp­la­rer. Et “kjøp” av en bok eller musikk for ned­las­ting har to ele­men­ter: Man får en lisens som gir en begren­set rett til å frem­stil­le eksemp­lar, og leve­ran­dø­ren til­byr en tje­nes­te som gjør det mulig å las­te ned de aktu­el­le file­ne. Siden det ikke er noe som over­dras er trans­ak­sjo­nen hel­ler ikke et kjøp, og kjøps­lov­giv­nin­gen gjel­der ikke for trans­ak­sjo­nen.

Vi kan her lett hav­ne i en grå­sone hvor vi møter vans­ke­li­ge spørs­mål av både kjøps­retts­lig og opp­havs­retts­lig art, men de lar jeg lig­ge i den­ne sam­men­hen­gen. Men hvis du skul­le mene at det vir­ker idio­tisk at kjøps­lov­giv­nin­gen ikke gjel­der, så ikke skyld på meg. Jeg har utre­det spørs­må­let for Jus­tis­de­par­te­men­tet og fore­slått at for­bru­ker­kjøps­lo­ven bør end­res slik at den også omfat­ter digi­ta­le ytel­ser. Men Jus­tis­de­par­te­men­tet var ikke enig, og valg­te ikke å frem­me noe for­slag om å end­re loven på det­te punk­tet.

Det er også menings­løst å snak­ke om deling når det gjel­der filer, og uttryk­ker fil­de­ling er mis­vi­sen­de. Jeg har der­for gått over til å kal­le det nett­ko­pie­ring, som er mer dek­ken­de for det som skjer. Den som deler med and­re gir fra seg noe han selv har. Gir jeg bort min bok, så har jeg den ikke len­ger selv. Låner jeg den bort har jeg den ikke før låne­ren for­hå­pent­lig­vis retur­ne­rer den. Å la and­re pro­du­se­re sine egne eksemp­lar er ikke å dele.

Poen­get er at den begren­se­de lisens man får til å frem­stil­le eksemp­lar ikke gir noen rett til å frem­stil­le eksemp­la­rer som man kan gi til and­re og man har, igjen men noen begren­se­de unn­tak, ikke rett til å stil­le sitt eksemp­lar til dis­po­si­sjon for and­re slik at dis­se kan kopiere det. Å snak­ke om “hevd­vun­ne ret­tig­he­ter” til bøker i sam­men­heng med ned­las­ting av filer er tull. De ret­tig­he­te­ne som folk påstår å ha er knyt­te til den gam­mel­dag­se boken og and­re gjen­stan­der som bærer infor­ma­sjo­nen.

Sva­ret på hoved­inn­ven­din­gen som Dive Into Mark kom­mer med er enkelt: Kjøp gam­mel­dag­se bøker av papir. Da får du alle de ret­tig­he­ter som føl­ger av eien­doms­ret­ten til sli­ke gjen­stan­der. Men du får ikke for­de­le­ne som den digi­ta­le form gir. Vil du like­vel ha bøke­ne digi­talt, så må du aksep­te­re at de ret­tig­he­ter som fulg­te eksemp­la­ret for­svant da eksemp­la­ret ble borte. Du får ikke i både pose og sekk.

I val­get mel­lom papir og digi­tal fil får man vur­de­re hva som pas­ser best for ens eget behov. Man må aksep­te­re at det digi­ta­le blir mer bun­det til per­son, men bin­din­gen avhen­ger av lisens­vil­kå­re­ne. Jeg kan låne bort mitt “biblio­tek” ved å låne bort min lese­pla­te hvor file­ne er lag­ret, men da deler jeg på gam­mel­dags vis: Jeg har ikke selv til­gang til det jeg har lånt bort. Da er det kan­skje mind­re fris­ten­de å låne det bort, men det må vi leve med. De uli­ke alter­na­ti­ver har både for­de­ler og ulem­per.

Jeg synes at Kind­le er inter­es­sant. Men som jeg har skre­vet i min førs­te kom­men­tar til det­te pro­duk­tet, så synes jeg det mang­ler en del egen­ska­per som et slikt pro­dukt bør ha. Så jeg vil fore­trek­ke å ven­te til nes­te gene­ra­sjon er på mar­ke­det. Hvis pro­duk­tet slår an vil det nep­pe gå lang tid før vi har en opp­gra­dert ver­sjon. Slår det ikke an vil til­bu­det på bøker i det­te for­ma­tet tør­ke inn, og da er det uan­sett ikke så inter­es­sant.

Print Friendly, PDF & Email