Naivt av røde Jackson

Dani­el Søland Jack­son skri­ver i Dag­bla­det 20.11.07 at Fil­de­ling er begyn­nel­sen på en ny indu­stri­ell revo­lu­sjon. I en tid­li­ge­re kom­men­tar på den­ne blog­gen har jeg, etter en debatt i Stu­den­ter­sam­fun­det i Trond­heim, skre­vet at jeg mener at pira­te­ne er nai­ve. Det var Dani­el Søland Jack­son som repre­sen­ter­te pira­te­ne i den debat­ten, og alt­så var nai­vi­te­tens hoved­tals­mann.

Dani­el Søland Jack­son inn­ser at de som lager musikk og and­re ånds­verk må ha noe å leve av. Det er tross alt litt bed­re enn fjor­ti­s­pi­ra­te­ne. Han har to måter å finan­siere det­te på: Avgift på bred­bånd og gene­rel­le skat­ter, alt­så beta­ling over stats­bud­sjet­tet.

At en som sit­ter i IT-utval­get i par­ti­et Rødt vil eli­mi­ne­re alt som sma­ker av mar­ked, er vel ikke sær­lig over­ras­ken­de. Man kan si at den sam­me nai­vi­te­ten begru­ner både valg av par­ti og “løs­ning” på finan­sie­ring av digi­tal kul­tur.

Jack­son refe­re­rer tall som sier at musikk­om­set­nin­gen i Nor­ge i 2006 var på 700 mill. I gro­ve tall betyr det noe slikt som 200 kr pr år for alle som har pas­sert barne­hage­al­der. Men skal man ha en slik modell kan man ikke bare kalk­u­le­re med musikk. Alle som leve­rer inn­hold på nett må få del av den sam­me kaka, hvil­ket vil si at den må bli mye stør­re.

Mar­keds­me­ka­nis­men sier noe om hvor­dan folk verd­set­ter uli­ke til­bud. Jeg har inn­til nylig latt være å kjø­pe musikk fra Musikkon­line og iTu­nes, for­di jeg syn­tes de var for dyre i for­hold til hva jeg fikk igjen. De har blitt bed­re, men fort­satt er pri­sen så høy at jeg kjø­per CD hvis jeg skal ha mer enn enkelt­spor. And­re kan ha and­re pre­fe­ran­ser, og det er ikke tema­et her.

Hvis det had­de vært en flat pris som jeg uan­sett ble tvun­get til å beta­le for­di jeg har bred­bånd, så vil­le jeg ha las­tet ned vel­dig mye mer av det­te. Jeg bru­ker net­tet mye for å skaf­fe og dele infor­ma­sjon. Noe er jeg vil­lig til å beta­le for, annet er verdt pri­sen når pri­sen er nær null. Fin­nes det gra­tis alter­na­ti­ver er det ikke noe poeng å beta­le med mind­re det man beta­ler for er klart bed­re enn gra­tis­tje­nes­ten.

Fjer­ner man mar­keds­me­ka­nis­men får vi ingen indi­ka­tor på mate­ria­lets øko­no­mis­ke ver­di. Jeg har nett­si­der med nok­så ulikt inn­hold. Det er gans­ke man­ge besø­ken­de, et sted mel­lom 100 og 150.000 pr måned. Til nå har jeg ald­ri tenkt på å ta betalt for noe av det jeg har lagt ut på net­tet. Det er ikke det­te jeg lever av, og det er ikke noe mål for meg å tje­ne pen­ger på det­te. Men om det skul­le være mulig å få noen pen­ger for det­te uten å gjø­re det mind­re til­gjen­ge­lig for bru­ker­ne, så mel­der jeg meg på. At pen­ger ikke er moti­va­sjo­nen i det­te til­fel­let slik at jeg gjør det til tross for at jeg i alle fall tje­ner svært lite på det betyr ikke at jeg er uin­ter­es­sert å tje­ne pen­ger. Så hvis Dani­el Søland Jack­son vin­ner fram med sin bred­bånds­av­gift vil jeg ha min del av kaka. Har man tatt bort pri­sen fin­nes det ikke grunn­lag for å hev­de at ingen vil­le ha vært vil­li­ge til å beta­le for mitt mate­ria­le. Hvis man mener det er verdt å se på, så er det like mye verdt som annet man vel­ger å se på.

Jeg er nep­pe den enes­te. Nett­avi­se­ne vil­le nok mer enn gjer­ne ha tatt beta­ling hvis mar­ke­det had­de vært vil­lig til å beta­le. I det hele tatt tror jeg svært få vil­le sagt nei takk der­som mulig­he­ten for å få betalt had­de vært til ste­de. En bred­bånds­av­gift kan ikke bare gå til å beta­le musi­ke­re og kom­po­nis­ter. Alle som leve­rer inn­hold må få sin del. Dani­el Søland Jack­son anty­der ikke noen meka­nis­mer for å for­de­le de mid­le­ne som kom­mer inn. Med sitt poli­tis­ke stand­punkt er det mulig han mener at de skal for­de­les “etter behov” eller noe slikt, som i prak­sis betyr alle kul­tur­ar­bei­de­re som ikke har and­re inn­tek­ter på arbeids­løs­hets­trygd finan­siert av Dani­el Søland Jack­sons bred­bånds­av­gift.

Om man ikke tror på en kom­mu­nis­tisk for­de­ling er det vans­ke­lig å ten­ke seg annet enn en for­de­ling etter hvor mye som blir las­tet ned, sti­pend­ord­nin­ger eller en kom­bi­na­sjon av dis­se.

Hva slags for­de­lings­nøk­ler man even­tu­elt skul­le bru­kes for å for­de­le etter ned­las­ting, vil jeg ikke spe­ku­le­re i. Men det er vans­ke­lig å se noe annet enn en kom­bi­na­sjon av antall ned­las­te­de filer og antall Mb. Uan­sett modell kan det gi “inter­es­san­te” utslag. I tid­li­ge­re tider vit­set man over Sov­je­tis­ke 5-års­pla­ner ved å for­tel­le om spi­ker­fab­rik­ken som had­de fått et pro­duk­sjons­mål på n tonn spi­ker. Selv­føl­ge­lig pro­du­ser­te man bare kjempe­spi­ker, og over­opp­fyl­te 5-års­pla­nen. Til nes­te 5-års­plan had­de man lært, og nå skul­le fab­rik­ken pro­du­se­re xmil­lio­ner spi­ker. Så i de nes­te fem åre­ne ble det bare pro­du­sert bitte­små spi­ker — og 5-års­pla­nen ble over­opp­fylt igjen.

Beta­ling pr Mb vil føre til at man­ge vil se seg tjent med å gjø­re sine filer stør­re. Selv vel­ger jeg en rela­tivt kraf­tig kom­pri­me­ring når jeg leg­ger ut bil­der på net­tet for ikke å leg­ge beslag på unød­ven­dig mye bånd­bred­de. Får man beta­ling bl.a. pr ned­las­tet Mb vil man vel hel­ler gå over til å leg­ge ut bil­der i TIFF eller et annet ukom­pri­mert for­mat. All lyd, også podcast med bare tale, vil det være fris­ten­de å leg­ge ut i 24 bit wav frem­for rela­tivt hardt kom­pri­mert mp3.

Hvis det er noe sær­lig pen­ger å hen­te vil tra­di­sjo­nell radio- og TV-dis­tri­bu­sjon bli mind­re inter­es­sant. Vel­ger man dis­tri­bu­sjon via inter­nett i ste­det vil man kun­ne hen­te inn pen­ger fra Dani­el Søland Jack­sons bred­bånds­av­gift.

Det mes­te av Dani­el Søland Jack­sons bred­bånds­pen­ger vil ikke gå til håpe­ful­le musi­ke­re. Det vil gå til Goog­le, Yahoo, Msn, Aften­pos­ten, VG, Dag­bla­det, NRK, osv. Kan­skje vil­le jeg selv tje­ne mer enn man­ge musi­ke­re i et slikt sys­tem. Det vil­le jeg rent per­son­lig ikke pro­te­ste­re mot, men det er nep­pe god kul­tur­po­li­tikk.

Sti­pen­der betyr at en meng­de komi­te­er skal avgjø­re hvem som er ver­dig tren­gen­de og hva det er verdt å bru­ke pen­ger på. Det kre­ver et gans­ke stort appa­rat, eller byrå­kra­ti som sli­ke appa­ra­ter gjer­ne kal­les. Dis­se kom­mer til å være sam­men­satt av repre­sen­tan­ter fra uli­ke kro­ker av de etab­ler­te kul­tur­liv, og alle vil til­gode­se seg og sine. De som får pen­ger er de som er flin­ke til å skri­ve poli­tisk rik­ti­ge søk­na­der, hvil­ket ikke nød­ven­dig­vis er de sam­me som er flin­ke til ska­pe god musikk, lit­te­ra­tur eller hva man måt­te ska­pe. Det blir ikke mye å hen­te for utra­di­sjo­nel­le og opp­rørs­ke uttrykk i et slikt sys­tem, uan­sett hvor popu­læ­re de måt­te være hos de som ikke er innen­for the estab­lish­ment.

Vi star­tet med 200 kr pr per­son pr år for å dek­ke musikk­bran­sjen. Skal vi ta med alle and­re inn­holds­le­ve­ran­dø­rer også, må vi nok leg­ge til en null eller to på Dani­el Søland Jack­sons bred­bånds­av­gift.

Hvis bred­bånds­av­gif­ten erstat­tes av van­lig skatt, vil kul­tur­li­vet fullt ut være pris­gitt de til enhver tid domi­ne­ren­de poli­tis­ke vin­der. En repre­sen­tant for par­ti­et Rødt tror kan­skje at sta­ten er løs­nin­gen på det mes­te. Jeg gjør ikke det. Og jeg tror at tan­ken på å være full­sten­dig pris­gitt bevilg­nin­ger fra sta­ten i et land hvor FrP er nest størs­te par­ti kan gi man­ge kul­tur­ar­bei­de­re søvn­løse net­ter.

Både bred­bånds­av­gift og skatte­fi­nan­sie­ring har den meget sto­re svak­het at inn­tek­ter ikke føl­ger bruk. Økt bruk av musikk eller and­re kul­tur­ut­trykk fører ikke til at det kom­mer mer pen­ger inn i sys­te­met. Det betyr at suk­sess avler armod. Jo mer musikk som pro­du­se­res og las­tes ned, desto fle­re blir det som vil dele en kake som ikke blir stør­re. Det betyr mind­re på hver.

Pirat Dani­el Søland Jack­son arbei­der til dag­lig i Ope­ra Soft­ware. Under debatt­mø­tet i Trond­heim var det en som men­te at når han snak­ket så varmt for “deling” av filer bur­de han leg­ge kilde­ko­den til Ope­ras nett­le­ser ut på net­tet. Han som stil­te spørs­må­let vil­le gjer­ne gjø­re noen end­rin­ger i noe han ikke var helt for­nøyd med. Hvis pirat Jack­son svar­te på spørs­må­let, så ble sva­ret over­dø­vet av lat­te­ren fra salen. Pirat Jack­son er naiv, men ikke så naiv at han tar sin egen medi­sin og deler det han selv sit­ter på.

Print Friendly, PDF & Email