Volden vil skjule sine ansikter

Vi har i den sene­re tid blitt rys­tet, men egent­lig ikke sær­lig over­ras­ket over doku­men­tert volds­bruk fra vek­te­re av ymse slag. Det sis­te var videon om pågri­pel­se av en som had­de nas­ket en salat til 45 kr. 23.11.07 kun­ne vi lese om en som ble spar­ket av vek­ter mens jeg lå på bak­ken. Slikt må man åpen­bart reg­ne med om man er rus­mis­bru­ker. “Junki­er juger all­tid” sier en vek­ter. Jeg er mer på lin­je med Knut Olav Åmås når han skri­ver “Junki­er juger nok ikke all­tid”. I “salat-saken” var det hel­dig­vis en foto­graf i nær­he­ten så vi kan se hva som skjer. Det gir asso­sia­sjo­ner i ret­ning “Rod­ney King saken” hvor en video avslør­te grov vold fra poli­ti­et i Los Ange­les.

Nå skal ikke jeg gå inn i debat­ten om et pri­va­ti­sert og kom­mer­sia­li­sert “poli­ti” uten­for kon­troll. Men de ansvar­li­ges for­søk på å skju­le seg er inter­es­sant. I “salat-video­en” prø­ver vek­ter­ne fle­re gan­ger å få foto­gra­fen til å slut­te å fil­me, og spør om han har til­la­tel­se. Selv­sagt tren­ger man ikke til­la­tel­se for å fil­me noe slikt.

Den direk­te for­an­led­nin­gen til den­ne kom­men­ta­ren er spal­tist om infor­ma­sjons­råd­gi­ver Jar­le Aabøs kom­men­tar “Vold mot sni­king?” i E24, om et lite hyg­ge­lig møte med Oslo Spor­vei­er. At man har opp­levd bru­ta­le vek­te­re fra Oslo Spor­vei­er er omtrent like lite over­ras­ken­de som at man møter bru­ta­le vek­te­re fra Secu­ri­tas. Det er egent­lig hel­ler ikke over­ras­ken­de at vek­ter­ne ikke øns­ker å få doku­men­tert sin volds­bruk. Aabø skri­ver:

Da det opp­da­ges av de Spor­veis­an­sat­te at jeg bru­ker et mobil­ka­me­ra, ven­des vre­den mot meg. En kvin­ne kom­mer i fullt fir­sprang, ropen­de og går til angrep. Fle­re gan­ger slår hun etter meg, og tref­fer kame­ra og hodet. Hun er rasen­de, for­di jeg for­sø­ker å doku­men­te­re det hen­nes kol­le­ger gjør mot en for­svars­løs ung gutt.”

Jar­le Aabø fulg­te opp saken. Han kon­tak­tet infor­ma­sjons­sjef Bjørn Ryd­mark i Oslo T-Bane­drift. Den­ne infor­ma­sjons­sje­fen vis­te til “Trans­port­ved­tek­ter for AS Oslo Spor­vei­er”, og sa, fort­satt i føl­ge Aabø, at dis­se sier at “den rei­sen­de kan hol­des til­ba­ke så len­ge ved­kom­men­de ikke opp­gir kor­rekt navn, adres­se og fød­sels­dato. Til­bake­hold kan skje mens dis­se opp­lys­nin­ger veri­fi­se­res”.

Nys­gjer­rig som jeg ofte er, gikk jeg inn på Oslo Spor­vei­ers nett­si­der for å fin­ne ut hva som står i dis­se trans­port­ved­tek­te­ne. Men om trans­port­ved­tek­te­ne er til­gjen­ge­li­ge der, noe de selv­sagt bør være, så er de godt gjemt. Jeg har i alle fall ikke fun­net dem. Et for­søk på å søke på “trans­port­ved­tek­ter” ga hel­ler ikke noe resul­tat. Der­for er det fort­satt et åpent spørs­mål hva som står i dem. Men vel så vik­tig er at det også er åpent hva som er hjem­mels­grunn­la­get for det­te. Oslo Spor­vei­er er ikke en lov­gi­ven­de myn­dig­het og har ikke noen annen rett til å utøve makt enn du og jeg har, med mind­re de har en egen lov­hjem­mel for det­te. Jeg tvi­ler på at Oslo Spor­vei­er har slik hjem­mel, og det er uan­sett de selv som må doku­men­te­re at det­te fin­nes.

Om bru­ken av makt hen­vi­ser sam­me Bjørn Ryd­mark til inter­ne reg­ler: “I T-banen har vi selv­sagt et internt regel­verk for hvor­dan kon­troll skal utøves. Det­te regel­verk er som nevnt “inter­ne”, og ikke til­gjen­ge­li­ge for offent­lig­he­ten”. Jeg føler det ikke sær­lig betryg­gen­de at en bedrift som Oslo Spor­vei­er viser til ved­tek­ter som de i alle fall ikke gjør noe aktivt for å gjø­re kjent, og ellers til inter­ne og hem­me­li­ge reg­ler.

Også infor­ma­sjons­sjef Bjørn Ryd­berg øsn­ker at makt­bruk skal være skjult. Jar­le Aabø skri­ver at han fikk føl­gen­de svar fra Ryd­berg:

Du anty­der at vi i vår virk­som­het bedri­ver makt­over­grep. Det­te er en meget alvor­lig beskyld­ning. Foto­gra­fe­ring og offent­lig­gjø­ring av bil­der uten tje­neste­man­nens god­kjen­nel­se er ikke til­latt. Her reg­ner jeg med at du kjen­ner “vær varsom”-plakaten. Pres­sens Fag­li­ge Utvalg, som du kjen­ner godt, har behand­let fle­re sli­ke til­fel­ler.”

Bjørn Ryd­bergs hen­vis­ning til “Vær Var­som pla­ka­ten” er gans­ke under­lig. Han kan i alle fall ikke ha ment dens pkt. 1.3:

Pres­sen skal ver­ne om ytrings­fri­he­ten, trykke­fri­he­ten og offent­lig­hets­prin­sip­pet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hind­re åpen debatt, fri infor­ma­sjons­for­mid­ling og fri adgang til kil­de­ne.

Kan­skje var det pkt. 1.4 Bjørn Ryd­berg tenk­te på:

De som utset­tes for ster­ke beskyld­nin­ger skal såvidt mulig ha adgang til sam­ti­dig imøte­gå­el­se av fak­tis­ke opp­lys­nin­ger. Debatt, kri­tikk og nyhets­for­mid­ling må ikke hind­res ved at par­ter ikke er vil­lig til å utta­le seg eller med­vir­ke til debatt.

Men ved å be Bjørn Ryd­berg om kom­men­ta­rer vil­le Jar­le Aabø ha gjort akku­rat det som den­ne bestem­mel­sen kre­ver. Så får jeg leg­ge til at jeg ikke har gjen­nom­gått prak­sis fra Pres­sens Fag­li­ge Utvalg for å se om det kan være hold i den­ne påstan­den fra Bjørn Ryd­berg.

Bjørn Ryd­berg påstår at “Foto­gra­fe­ring og offent­lig­gjø­ring av bil­der uten tje­neste­man­nens god­kjen­nel­se er ikke til­latt”. En infor­ma­sjons­se­jf bør ha såpass inn­sikt i de reg­ler som gjel­der for bil­led­bruk at han vet at det­te ikke er sant. Den rele­van­te lov­be­stem­mel­sen om det­te er åndsv­ker­lo­ven § 45c, som det har vært en rek­ke grun­ner til å kom­men­te­re i den sene­re tid. I den­ne står det bl.a:

Foto­gra­fi som avbil­der en per­son kan ikke gjen­gis eller vises offent­lig uten sam­tyk­ke av den avbil­de­de, unn­tatt når
a) avbild­nin­gen har aktu­ell og all­menn inter­es­se,
b) avbild­nin­gen av per­sonen er mind­re vik­tig enn hoved­inn­hol­det i bil­det,

Bil­der som viser spor­veis­vek­te­res eller secu­ri­tas­vek­te­res volds­bruk har selv­sagt aktu­ell og all­menn inter­es­se. Det kan hel­ler ikke være sær­lig tvil om at avbild­nin­gen av den enkel­te vek­ter er mind­re vik­tig enn hoved­inn­hol­det i bil­det.

Det er selv­sagt ikke hyg­ge­lig å bli avbil­det i situa­sjo­ner som det­te. Men Oslo spor­vei­ers vek­te­re og vek­ter­sel­ska­pe­ne må tåle det­te. De dri­ver en virk­som­het som lig­ger i lovens ytter­gren­se når det gjel­der bruk av makt. Da må de tåle å få søke­ly­set ret­tet mot sin makt­bruk. Hvis de mener at noe av deres virk­som­het ikke tåler offent­lig­het, så bør de slut­te med virk­som­he­ten.

Print Friendly, PDF & Email