Skal nettleverandører kunne sensurere nettet?

NRK mel­der at nen lil­le nett­le­ve­ran­dø­ren Imbe­ra har sen­su­rert nett­ste­det til Human Rights Ser­vices. Man fryk­tet at HRS’ offent­lig­gjø­ring av en av de omstrid­te Muham­med-teg­nin­ge­ne skul­le føre til sabo­ta­sje. Jeg kjen­ner ikke hvor­dan Imbe­ra kon­kret har gre­pet inn, ut over det som har frem­kom­met gjen­nom media. Hege Stor­haug sier til NRK at Imbe­ra “gikk inn og redi­ger­te siden vår, flyt­tet saker og slet­tet kari­ka­tu­re­ne av Muham­med.”

Jeg har abso­lutt ikke noen sans for det som Human Rights Ser­vices og Hege Stor­haug står for. Jeg synes også at navne­val­get “Human Rights Ser­vices” er sær­de­les mis­vi­sen­de. Det HRS bedri­ver har gans­ke lite med men­neske­ret­tig­he­ter å gjø­re. Men at jeg og for­hå­pent­lig­vis man­ge and­re mener det­te betyr ikke at HRS skal sen­su­re­res. De har og skal ha ytrings­fri­het som alle oss and­re.

Den som til­byr lag­rings­tje­nes­ter på nett (web­ho­tell) dri­ver en kom­mer­si­ell tje­nes­te. Som and­re tje­neste­yte­re kan de set­te sine vil­kår for tje­nes­ten. De som ikke liker vil­kå­re­ne kan vel­ge en annen tje­neste­yter.

Con­ti­nue read­ing Skal nett­le­ve­ran­dø­rer kun­ne sen­su­re­re net­tet?

Undervisning som podcast

Kari­an­ne Françoi­se Aam­dal Lund­gaard skri­ver i Uni­ver­si­tas 2008-02-07 at fore­les­nin­ger bør gjø­res til­gjen­ge­lig som podcast. Jeg ser man­ge for­de­ler med å gjø­re under­vis­nings­ma­te­ria­le til­gjen­ge­lig som podcast, og benyt­ter det­te i bety­de­lig utstrek­ning selv. Vi må aksep­te­re at folk lærer på uli­ke måter. Selv er jeg gans­ke audi­tiv og hus­ker ofte bed­re det jeg har hørt enn det jeg har lest. Et medie­rikt under­vis­nings­til­bud er en for­del.

Men like­vel er det ikke så enkelt som Amdal Lund­gaard vil ha det til. Jeg er til­hen­ger av at for­hol­de­ne leg­ges til ret­te for å gjø­re opp­tak og dis­tri­bu­ere dem som podcast. Men jeg vil sterkt mot­set­te med at det kom­mer et dik­tat fra oven om at under­vis­nin­gen skal gjø­res til­gjen­ge­lig på den­ne måten.

En fore­les­ning skjer der og da. Mål­grup­pen er de som er til ste­det i audi­to­ri­et. Selv om det stort sett er en mono­log, så er det like­vel en kom­mu­ni­ka­sjon mel­lom fore­le­ser og til­hø­re­re. Vi under­vi­ser for stu­den­ter som fore­ven­tes å stu­de­re på hel­tid. Stu­die­ne skal ha førs­te prio­ri­tet. Vi som under­vi­ser må kun­ne base­re oss på at stu­den­te­ne føl­ger den undervs­ining som er. Vi vet at man­ge av uli­ke grun­ner ikke del­tar i under­vis­nin­gen, som regel uten noen aksep­ta­bel grunn. Det er ikke dis­se vi skal bru­ke res­sur­ser på.

Con­ti­nue read­ing Under­vis­ning som podcast

Dårlige råd fra Forbrukerrådet

Om vi skal tro Aften­pos­ten 19.02.08, så har den kjen­te posø­ren Jon Lech Johan­sen, også kjent som DVD-Jon slått til igjen. Han skal gjø­re til­gjen­ge­lig et pro­gram som skal gjø­re det mulig å “omstruk­tu­re­re filer fra ett for­mat til et annet, uav­hen­gig av hvil­ke sper­rer Apple eller Micro­soft har gitt file­ne”. Å kun­ne kon­ver­te­re fil­for­ma­ter er ikke noe nytt. Så det er ikke “omstruk­tu­re­rin­gen” men omgå­el­sen av sper­rer som er det spe­si­el­le. Hel­ler ikke det er noe spe­si­elt nytt. Men siden det er ulov­lig å omgå sli­ke sper­rer og å gjø­re til­gjen­ge­lig pro­gram­mer for det­te for­mål, så dis­tri­bu­eres slikt van­lig­vis i under­grun­nen.

Det som DVD-Jon nå, i føl­ge Aften­pos­ten, vil gjø­re er en repri­se på DeCSS-stun­tet, sann­syn­lig­vis også på den måten at han igjen tar æren for noe som and­re har utvik­let. Men det har kom­met en del ny lov­giv­ning siden sist. Så det som en gang kan­skje var lov­lig, er nå klart ulov­lig.

Man kan mene mye om DRM — Digi­tal Rights Man­ge­ment. Men sel­ska­pe­ne er i sin ful­le rett til å bru­ke sli­ke sys­te­mer om de skul­le øns­ke det, selv om prak­sis også har vist at de lett fal­ler for fris­tel­sen til å mis­bru­ke dem. DVD-Jon er egent­lig uin­ter­es­sant her. Han er en posør som igjen har klart å plas­se­re seg i medie­bil­det uten til­syne­la­ten­de å ha bidratt med noe nytt.

Men det er grunn til å set­te et sær­de­les stort spørs­måls­tegn ved For­bru­ker­rå­dets opp­tre­den i den­ne saken — der­som de er kor­rekt refe­rert i Aften­pos­ten. Råd­gi­ver og jurist i For­bru­ker­rå­det Tho­mas Nort­vedt er i føl­ge Aften­pos­ten posi­tiv til det nye pro­gram­met. At For­bru­ker­rå­det ikke liker DRM er en ærlig sak. Men at de stil­ler seg posi­ti­ve til dis­tri­bu­sjon av ulov­lig pro­gram­vare, det er sær­de­les beten­ke­lig.

Den sam­me Tho­mas Nort­vedt sier i føl­ge Aften­pos­ten føl­gen­de:

Det er nem­lig ikke noe ulov­lig i å bru­ke pro­gram­met. Etter en end­ring i ånds­verks­lo­ven i 2005, ble det fast­slått at å dele for eksem­pel en sang i mp3-for­mat med fami­lie eller en nær venn, ikke er i strid med loven.”

For hans del får man håpe at han er feil­si­tert. Det har ald­ri vært tvil­somt at man kan frem­stil­le kopi av et offent­lig­gjort musikk­opp­tak, f.eks. i mp3-for­mat, til pri­vat bruk. Det­te kan man gi til folk i fami­li­en og den nære venne­krets. Men det er ikke lov å bry­te en tek­nisk beskyt­tel­se for å gjø­re det­te, og det bør For­bru­ker­rå­dets repre­sen­tant vite om han skal utta­le seg offent­lig om sli­ke spørs­mål. Om det­te kan man lese i Ot prp nr. 46 2004–2005, avsnitt 3.5.1.5.3:

Hvis det ved kjøp av lyd­fil på Inter­nett inn­gås avta­le om hvil­ken avspil­ler som kan benyt­tes, vil lovens krav til rele­vant avspil­lings­ut­styr inne­bære at utstyr utover det som frem­går av avta­len ikke vil kun­ne være rele­vant: I rela­sjon til unn­ta­ket som her fore­slås inn­ført, vil i dis­se til­fel­ler bru­ker ikke med rime­lig­het kun­ne for­ven­te avspil­ling i strid med avta­len. Vil­kå­ret om rele­vant avspil­lings­ut­styr inne­bæ­rer såle­des i prak­sis at unn­ta­ket ikke er anven­de­lig når verk til­bys på fore­spør­sel i nett­verk, da avta­len i dis­se til­fel­ler vil avgjø­re hvil­ken avspil­ler som kan benyt­tes, og omgå­el­se for å mulig­gjø­re til­eg­nel­se på avspil­ler som ikke er «rele­vant» vil ram­mes av omgå­el­ses­for­bu­det.”

Fler­tal­let i Stor­tings­ko­mi­te­en kom med en høyst tvil­som utta­lel­se i Innst O nr. 103 2004–2005, hvor de sier:

Fler­tal­let har mer­ket seg at depar­te­men­tet mener en MP3-spil­ler ikke kan være en rele­vant avspil­ler for en CD-pla­te. Fler­tal­let deler ikke det­te syn. Fler­tal­let ser at digi­ta­le musikk­spor inn­kjøpt til avspil­ling på en CD klart bør kun­ne over­fø­res og bru­kes på en MP3-spil­ler.”

Det­te kan selv­føl­ge­lig fler­tal­let gjer­ne mene. Men det er i bets­te fall tvil­somt om det­te er i sam­svar med direk­ti­vet og der­med i sam­svar med våre for­plik­tel­ser etter EØS-avta­len. Og uan­sett gjaldt komi­te­ens utta­lel­se kopie­ring fra kopi­be­skyt­tet CD (som pla­tel­sel­ska­pe­ne hel­dig­vis har gått bort fra) til mp3. Komi­te­en uttal­te seg ikke om ned­las­te­de filer, og det er det saken nå drei­er seg om. Så der er det kun depar­te­men­tets utta­lel­se vi har å hol­de oss til, i til­legg til lov­teks­ten og direk­ti­vet.

Hvis For­bru­ker­rå­det vil dri­ve kam­pan­je, så må de gjer­ne det. At de sam­ti­dig mel­der seg ut av seriøs debatt får bli deres eget pro­blem. Men man bør kun­ne ven­te at når de utta­ler seg om retts­li­ge spørs­mål, så for­står de at folk gjer­ne vil tro på det som For­bru­ker­rå­det sier. Da bør de ikke kom­me med utta­lel­ser som er juri­disk uhold­ba­re.

Forbrukerombudet tapte for Ryanair

I føl­ge Aften­pos­ten 19.02.08 har Ryanair vun­net over For­bru­ker­om­bu­det i Bor­gar­ting lag­manns­rett. For egen del kan jeg legg til et hel­dig­vis.

Hvis jeg har opp­fat­tet saken rik­tig (og i så fall er den ikke helt kor­rekt gjen­gitt i Aften­pos­ten), så drei­er det seg om gebyr ved refun­de­ring av betal­te avgif­ter når en fly­bil­lett ikke benyt­tes. Det er van­lig ved bil­li­ge fly­bil­let­ter at de ikke refun­de­res om de ikke benyt­tes, og det­te gjel­der også for Ryanair. Men sel­ska­pet beta­ler bare fly­plass­av­gift m.m. for pas­sa­sje­rer som fak­tisk flyr. Så hvis en bil­lett ikke blir benyt­tet, da beta­ler ikke Ryanair avgif­ter, selv om avgifts­be­lø­pet er krevd inn fra kunden.Det vil­le ikke vært rime­lig om et fly­sel­skap bare kun­ne stik­ke sli­ke avgifts­pen­ger i egen lom­me. Kun­den har betalt en avgift i til­legg til bil­lett­pri­sen, og fly­sel­ska­pet har krevd inn avgif­ten på veg­ne av and­re. Så langt har jeg ingen pro­ble­mer med å være enig med For­bru­ker­om­bu­det. Etter det jeg for­står er det­te også aksep­tert av Ryanair. Men jeg und­rer med over at For­bru­ker­om­bu­dets rea­li­tets­sans til tider glip­per helt i sli­ke saker. For i føl­ge For­bru­ker­om­bu­det skal ikke fly­sel­ska­pe­ne få lov til å kre­ve dek­ning for kost­na­de­ne ved å refun­de­re belø­pet. Tvis­ten har — i føl­ge Aften­pos­ten — stått om et gebyr på 80 kr, et beløp som ver­ken er urea­lis­tisk eller høyt i for­hold til å refun­de­re belø­pet.

For­bru­ke­re skal ha sine rett­gi­he­ter, også over­for fly­sel­ska­per. Og Ryanair er nep­pe den bes­te i klas­sen her. Men også for­bru­ke­re må aksep­te­re at de selv må dek­ke kost­na­de­ne de selv påfø­rer and­re. Den som avbe­stil­ler må f.eks. fin­ne seg i å beta­le et rime­lig avbe­stil­lings­ge­byr for å dek­ke tras­ak­sjons­kost­na­de­ne. Det­te bur­de selv For­bru­ker­om­bu­det for­stå og aksep­te­re.

Kjøpsrett — del 6: Rett til å fastholde kjøpet

Del 6 i min serie med inn­led­ning til kjøps­ret­ten, om ret­ten til å fast­hol­de kjø­pet.

Siden det var en feil i den filen som først ble lagt ut, kom­mer den her på nytt (selv om fei­len også er ret­tet i den opp­rin­ne­li­ge pos­tin­gen).

Abonnement på tjenesten

For å abon­ne­re på seri­en, klikk på http://podcast.torvund.net/kjopsrett.xml eller kopi­er http://podcast.torvund.net/kjopsrett.xml inn i din RSS-leser. klikk her hvis du bru­ker iTu­nes.