Undervisning som podcast

Kari­an­ne Françoi­se Aam­dal Lund­gaard skri­ver i Uni­ver­si­tas 2008-02-07 at fore­les­nin­ger bør gjø­res til­gjen­ge­lig som podcast. Jeg ser man­ge for­de­ler med å gjø­re under­vis­nings­ma­te­ria­le til­gjen­ge­lig som podcast, og benyt­ter det­te i bety­de­lig utstrek­ning selv. Vi må aksep­te­re at folk lærer på uli­ke måter. Selv er jeg gans­ke audi­tiv og hus­ker ofte bed­re det jeg har hørt enn det jeg har lest. Et medie­rikt under­vis­nings­til­bud er en for­del.

Men like­vel er det ikke så enkelt som Amdal Lund­gaard vil ha det til. Jeg er til­hen­ger av at for­hol­de­ne leg­ges til ret­te for å gjø­re opp­tak og dis­tri­bu­ere dem som podcast. Men jeg vil sterkt mot­set­te med at det kom­mer et dik­tat fra oven om at under­vis­nin­gen skal gjø­res til­gjen­ge­lig på den­ne måten.

En fore­les­ning skjer der og da. Mål­grup­pen er de som er til ste­det i audi­to­ri­et. Selv om det stort sett er en mono­log, så er det like­vel en kom­mu­ni­ka­sjon mel­lom fore­le­ser og til­hø­re­re. Vi under­vi­ser for stu­den­ter som fore­ven­tes å stu­de­re på hel­tid. Stu­die­ne skal ha førs­te prio­ri­tet. Vi som under­vi­ser må kun­ne base­re oss på at stu­den­te­ne føl­ger den undervs­ining som er. Vi vet at man­ge av uli­ke grun­ner ikke del­tar i under­vis­nin­gen, som regel uten noen aksep­ta­bel grunn. Det er ikke dis­se vi skal bru­ke res­sur­ser på.

For etter hvert gans­ke man­ge år siden under­søk­te vi ved Det juri­dis­ke fakul­tet resul­ta­tet for uli­ke grup­per av stu­den­ter. Det vis­te seg at de stu­den­ter som fulg­te under­vis­nin­gen jevnt over gjor­de det bra. De som ikke del­tok eller bare del­tok spo­ra­disk, gjor­de det klart dår­li­ge­re. Så len­ge de som fak­tisk benyt­ter seg av under­vis­nings­til­bu­det kla­rer seg bra, har vi grunn til å være for­nøyd. Vi kun­ne den gang kon­sta­te­re at under­vis­nin­gen fun­ger­te godt, selv om resul­ta­te­ne sam­let sett var mer bedrø­ve­li­ge. At stu­den­ter ikke prio­ri­te­rer under­vis­nin­gen får bli deres pro­blem. Uni­ver­si­te­tet skal ikke måt­te leg­ge opp under­vis­nin­gen med sik­te på å fan­ge inn de som ikke gid­der å del­ta. I det lig­ger at jeg ikke ser det som noe mål å gjø­re opp­tak av fore­les­nin­ger til­gjen­ge­lig for stu­den­ter som ikke føl­ger dis­se, selv om vi selv­sagt må aksep­te­re at enkel­te noen gan­ger har god grunn til ikke å del­ta.

For noen fore­le­se­re vil opp­tak kun­ne vir­ke hem­men­de. Det­te må vi bare aksep­te­re. Hvis det å gjø­re opp­tak fører til at fore­les­nin­gen blir dår­li­ge­re for de som er til ste­de, så skal til­stede­væ­ren­de stu­den­ter prio­ri­te­res. Den som ikke liker at det gjø­res opp­tak skal gans­ke enkelt kun­ne si nei.

Fore­le­se­re har ulik stil. Noen har et nøye gjen­nom­ar­bei­det manu­skript hvor alt er skre­vet ord for ord. Hvis man har et gjen­nom­ar­bei­det manu­skript er risi­ko­en for at man kom­mer til å si noe som kan­skje ikke var så gjen­nom­tenkt gans­ke liten. Men sli­ke fore­les­nin­ger er ofte gans­ke kje­de­li­ge for til­hø­rer­ne. And­re har en dis­po­si­sjon, uten at den­ne er skre­vet ut i detalj. Man kan dve­le litt len­ger ved tema­er som som ikke synes å syn­ke godt inn hos til­hø­rer­ne, man kan for­føl­ge vis­se asso­sia­sjo­ner, kan­skje bedri­ve litt høyt­tenk­ning som svar på spørs­mål, osv. Sli­ke fore­les­nin­ger blir gjer­ne mer leven­de. Men risi­ko­en for at man kom­mer til å si noe som kan­skje viser seg ikke å være så lurt, er stør­re. Så len­ge man er innen­for ram­men av fore­les­nin­gen, hvor kom­mu­ni­ka­sjo­nen også er av ikke-ver­bal karak­ter, hvor det kan være mulig å kor­ri­ge­re når man for tenkt seg om, osv, er det ikke noe pro­blem. Men om slikt spres ukon­trol­lert og bru­kes uten­for den sam­men­heng det er ment for, da kan det bli mer pro­ble­ma­tisk.

Hvis et opp­tak av en fore­les­ning gjø­res til­gjen­ge­lig på nett for alle inter­es­ser­te, da er det­te en pub­li­se­ring av den­ne fore­les­nin­gen. Det­te er ikke noe annet enn pub­li­se­ring av fore­le­ser­nes manu­skrip­ter. Ingen av oss liker å pub­li­se­re noe som ikke er kva­li­tets­sik­ret. Det vil være helt uak­sep­ta­belt om noen skul­le tvin­ge oss til å gjø­re det. Der­som et opp­tak av en fore­les­ning skal gjø­res til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten, da vil jeg høre gjen­nom opp­ta­ket og even­tu­elt redi­ge­re det­te før det pub­li­se­res. Men ofte har man ikke tid til å gjø­re det­te.

Jeg har valgt å gjø­re opp­tak av fore­les­nin­ger til­gjen­ge­lig i Fron­ter. Det betyr at dis­se bare er til­gjen­ge­lig for de som er regist­rert som stu­den­ter på det­te faget i det aktu­el­le semes­te­ret. Det er ikke ment for and­re. Det lig­ger ikke noen sik­ker­het i det som hind­rer at lyd­fi­ler kopie­res til and­re, men så vik­tig er det ikke å begren­se spred­nin­gen. I begyn­nel­sen fore­tok jeg en enkel redi­ge­ring, men det har jeg slut­tet med. Det tok for mye tid, og opp­ta­ke­ne ble i prak­sis lig­gen­de i påven­te av at jeg skul­le høre igjen­nom dem. Nå leg­ger jeg de ut med en gang, ure­di­gert. Men på en slik måte at spred­nin­gen er begren­set. Skul­le noen kre­ve at dis­se opp­ta­ke­ne skul­le bli til­gjen­ge­li­ge for alle, da blir det ikke noen opp­tak. Jeg har opp­havs­ret­ten til mine fore­les­nin­ger, hvil­ket først og fremst betyr at det er jeg som bestem­mer om det f.eks. skal frem­stil­les eksemp­lar og om dis­se skal gjø­res til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Det­te gir jeg ikke fra meg. For meg blir det enten en begren­set til­gjenge­lig­gjø­ring av opp­ta­ke­ne slik de er, eller ingen til­gjenge­lig­gjø­ring i det hele tatt. And­re kan ha and­re menin­ger, og kan vel­ge en annen prak­sis for sine verk. Men  det gir dem ingen rett til å bestem­me hva jeg skal gjø­re.

Jeg har også pro­du­sert noen “fore­les­nin­ger” som kun er til­gjen­ge­lig som podcast. Fore­lø­pig omfat­ter det inn­led­ning til retts­stu­di­et og kjøps­rett. Men det er et helt annet for­mat enn van­li­ge fore­les­nin­ger. Det er stor for­skjell på å lage et “radio­fore­drag” og å fore­le­se for et audi­to­ri­um, og det er tid­kre­ven­de å lage dem. Jeg har for så vidt pla­ner om å lage fler, men det tar tid.

Det har blitt alt for mye snakk om at uni­ver­si­te­te­ne skal støv­suge ansat­tes ret­tig­he­ter “for sik­ker­hets skyld”. Det er et av man­ge sym­pto­mer på at byrå­kra­ti­et har fått for stor makt på uni­ver­si­te­te­ne. Uni­ver­si­te­te­ne bur­de være opp­tatt av å sti­mu­le­re viten­ska­pe­lig ansat­te til å ska­pe. Man skal leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for krea­ti­vi­tet, også når det gjel­der under­vis­nings­me­to­der og lære­mid­ler. I ste­det møter vi pålegg, at man skal gi fra seg ret­tig­he­ter, skje­ma­er, søk­na­der og rap­por­ter. Slikt vir­ker demo­ti­ve­ren­de, og det er ingen tjent med.

Hol­der man seg til podcast ved UiO, så vil­le det være en god start å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for at de som fak­tisk øns­ker det kan gjø­re fore­les­nin­ger og annet til­gjen­ge­lig å den­ne måten. Hvis de som alle­re­de er inter­es­sert i gjø­re under­vis­nings­ma­te­ria­le til­gjen­ge­lig på den­ne måten kun­ne få den nød­ven­di­ge tek­nis­ke støt­te til å gjø­re det, så vil­le man kan­skje ha opp­nådd mye. Så kan man glem­me alle tan­ker om å påleg­ge de som av uli­ke grun­ner ikke øns­ker å bru­ke sli­ke tje­nes­ter å gjø­re det mot deres vil­je. I alle audi­to­ri­er hvor det er lyd­an­legg bør det på en enkel måte være mulig å tryk­ke “record”, og så får man et opp­tak. Og det bør være pro­gram­vare for å dis­tri­bu­ere m.m. Man­ge uni­ver­si­te­ter og and­re insti­tu­sjo­ner har f.eks. etab­lert en til­stede­væ­rel­se i iTu­nes. Jeg kan abon­ne­re på fore­les­nin­ger fra Berk­ley, Stan­ford og Yale. Men de av oss ved UiO som øns­ker å bru­ke medi­et har ikke mulig­he­ten, for­di UiO ikke har gjort noe for å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te. Vi er even­tu­elt hen­vist til å lage våre egne løs­nin­ger. I en ikke helt opti­mis­tisk kom­men­tar har jeg spådd at UiO kan­skje vil være syn­lig i iTu­nes når UiO fei­rer sitt 200-års jubi­le­um i 2011. Det vil i så fall være gans­ke typisk for frem­drif­ten i sli­ke pro­sjek­ter ved UiO. Vi skri­ver 2008 og UiO har fort­satt ikke en ordi­nær blogg-tje­nes­te som er til­gjen­ge­lig for ansat­te. Det sier vel det mes­te om hvor begre­de­lig til­stan­den er. Byrå­kra­ti­et bør sør­ge for å få gode tje­nes­ter på plass, og glem­me tan­ken om bestem­me hvor­dan viten­ska­pe­lig ansat­te skal utfø­re sine opp­ga­ver.

Selv har jeg gitt opp IT-støt­ten fra UiO, for de leve­rer ikke en gang det mini­mum som skal til for en moder­ne nettje­nes­te, som bl.a. inklu­de­rer podcast. Jeg har lagt alt ut på eget nett­sted uten­for UiO, hos en nett­le­ve­ran­dør som i det mis­te leve­rer “brød og smør”. For den svim­len­de sum av 80 kr pr måned får jeg e-post og en web­tje­nes­te hos domeneshop.no som er mye bed­re enn det jeg noen gang har fått ved UiO. Når jeg beta­ler så mye så skyl­des det­te at jeg vil ha rike­lig lag­rings­plass og en robust tje­nes­te som ikke har noen pro­ble­mer med 100.000 fore­spørs­ler pr dag. Det er mulig å få tje­nes­te­ne langt bil­li­ge­re. De fles­te får mer enn de tren­ger for 10 kr pr måned hos dans­ke one.com. Det er det­te som bl.a. gjør det mulig for meg å ha den­ne blog­gen og å dis­tri­bu­ere podcasts. Med det som UiO har å by på, går det ikke.

Print Friendly, PDF & Email