Retningslinjer for felles rettighetspolitikk — kommentarer

Bakgrunn

Det er man­ge i uni­ver­si­te­tets- og høg­skole­sek­to­ren som synes å drøm­me om at man kan tje­ne mye pen­ger på å kom­mer­sia­li­se­re forsk­nings­re­sul­ta­ter. Jeg tror ikke så mye på det­te og man kan lett kon­sta­te­re at de som ivrer for det­te i alle fall ikke selv har bedre­vet noen form for forsk­ning eller utred­ning av det områ­det man nå har kas­tet seg over.

Det har duk­ket opp et notat av ukjent opp­hav som heter “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter”. Nota­tet angir ikke hvem som har utar­bei­det det­te og det er ikke datert. Det­te har like­vel ikke for­hind­ret NTNU i å leg­ge det fram til behand­ling i sitt sty­re i møte 13. mars. 2008. Det ble ved­tatt, slik at det­te nota­tet når angir ved­tat­te ret­nings­lin­jer om ikke for alle Nor­ges uni­ver­si­te­ter, så i alle fall for NTNU.

Nota­tet er pre­get av en skri­ken­de man­gel på inn­sikt hos de som har for­fat­tet det — hvem nå det måt­te være. Mitt kla­re stand­punkt er at viten­ska­pe­lig ansat­te, med unn­tak for patent, ikke bør over­dra ret­tig­he­ter i stør­re omfang enn det som føl­ger av loven. Men uan­sett hva man måt­te mene om det­te poli­tis­ke spørs­må­let, så er det nota­tet som noen ano­ny­me har utar­bei­det som “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter” ueg­net som grunn­lag for behand­ling av dis­se spørs­må­le­ne.

Neden­for har jeg skre­vet noen kom­men­ta­rer til nota­tet. Kom­men­ta­re­ne er skre­vet til Fors­ker­for­bun­dets opp­havs­retts­ut­valg (jeg sit­ter i det utval­get), men er ikke behand­let i utval­get og står såle­des for min reg­ning. Det­te utgangs­punk­tet pre­ger per­spek­ti­vet: Det er de viten­ska­pe­lig ansat­tas ret­tig­he­ter jeg er utgangs­punk­tet.

1 Innledningen

Man må skil­le klart mel­lom for­hol­det mel­lom uni­ver­si­te­te­ne og eks­ter­ne sam­ar­beids­part­ne­re, og for­hol­det mel­lom uni­ver­si­te­te­ne og deres ansat­te – selv om dis­se for­ut­set­ter hver­and­re. Uni­ver­si­te­tet kan ikke over­for tredje­part gjø­re avta­ler om ret­tig­he­ter som de selv ikke har, for eksem­pel for­di de ansat­te har ret­tig­he­te­ne.

Det­te nota­tet har hoved­fo­kus på for­hol­det mel­lom insti­tu­sjo­nen og de viten­ska­pe­lig ansat­te.

Rent gene­relt sav­nes en begrun­nel­se for hvor­for man øns­ker å ha sli­ke ret­nings­lin­jer. At man vil ha en poli­cy på det­te områ­det betyr ikke nød­ven­dig­vis at insti­tu­sjo­nen skal sik­re seg ret­tig­he­ter til alt. For at man i det hele tatt skal kun­ne vur­de­re å gå inn på noe slikt må man ha gjort ana­ly­ser om hva man even­tu­elt vil kun­ne opp­nå og hva det vil kos­te (ikke minst i for­hold til ansat­tes moti­va­sjon m.m.) å inn­føre noe slikt som det­te.

For­mu­le­rin­gen

Uni­ver­si­te­te­ne skal sik­re sam­fun­net fri og åpen til­gang til uni­ver­si­te­tets resul­ta­ter. Som en del av sitt sam­funns­an­svar skal uni­ver­si­te­te­ne bidra aktivt til at sam­fun­net kan nyt­tig­gjø­re seg resul­ta­te­ne av uni­ver­si­te­te­nes virk­som­het, her­under nærings­mes­sig utnyt­tel­se.”

Kan være rik­tig om man ser det i for­hold til eks­ter­ne sam­ar­beids­part­ne­re i den for­stand at uni­ver­si­te­te­ne skal sik­re at resul­ta­ter ikke gjø­res eks­klu­sivt til­gjen­ge­lig for én part. Men i for­hold til ansat­te kan det hel­ler få mot­satt effekt der­som det leg­ger restrik­sjo­ner på de ansat­tes mulig­he­ter til å pub­li­se­re resul­ta­ter.

Uni­ver­si­te­ter og eks­ter­ne sam­ar­beids­part­ne­re vil ofte ha mot­stri­den­de inter­es­ser. En eks­tern indu­stri­ell part­ner vil være inter­es­sert i å kun­ne utnyt­te resul­ta­te­ne kom­mer­si­elt og i å hind­re at kon­kur­ren­ter får mulig­het til å utnyt­te resul­ta­te­ne. Uni­ver­si­te­tet og deres ansat­te vil være inter­es­sert i å pub­li­se­re.

Det­te rei­ser en rek­ke spørsm­sål om hånd­te­ring av den­ne type sam­ar­beid med eks­ter­ne part­ne­re, men det fal­ler uten­for Fors­ker­for­bun­dets opp­ga­ver å gå inn i den­ne rela­sjo­nen.

Resul­ta­ter som er skapt eller blitt til ved uni­ver­si­te­te­ne eller frem­brakt helt eller del­vis med uni­ver­si­te­te­nes res­sur­ser, er uni­ver­si­te­tets eien­dom, så langt det­te ikke er eller vil kom­me i kon­flikt med and­res ret­tig­he­ter. Uni­ver­si­te­te­ne skal sik­re at resul­ta­te­ne blir utnyt­tet til bes­te for sam­fun­net.”

Resul­ta­te­ne er først og fremst kunn­skap. Kunn­skap er fri. Ingen eier eller kan eie kunn­skap. Med unn­tak for indu­stri­ell utnyt­tel­se av paten­ter kan enhver utnyt­te den fore­lig­gen­de kunn­skap uav­hen­gig av hvem som har frem­bragt den­ne. Man kan for eksem­pel dra­ma­ti­se­re his­to­ris­ke hen­del­ser i film eller i en skjønn­lit­te­rær form uten at de his­to­ri­ke­re som har fått fram den­ne kunn­ska­pen skal kun­ne hev­de noen ret­tig­he­ter og på den måten bestem­me over utnyt­tel­sen.

Man kan helt fritt utnyt­te and­res forsk­nings­re­sul­ta­ter i sin forsk­ning og under­vis­ning. Kunn­ska­pen er og blir fri. Det man ikke kan gjø­re er å kopiere and­res verk, for eksem­pel artik­ler. Enhver kan fritt anven­de eller for­sø­ke å for­kla­re Ein­steins rela­ti­vi­tets­teori. Men vi kan ikke fritt kopiere Ein­steins egne artik­ler, da dis­se fort­satt er opp­havs­retts­lig ver­net.

Ret­nings­lin­je­ne gjel­der for til­sat­tes arbeids­re­sul­ta­ter av enhver art uav­hen­gig av om dis­se kan utnyt­tes nærings­mes­sig eller ikke.”

I til­legg til som er nevnt oven­for om at man gene­relt ikke kan eie arbeids­re­sul­ta­ter i form av kunn­skap, så er det­te en sær­de­les vid for­mu­le­ring. Av enhver art og uav­hen­gig av om dis­se kan utnyt­tes nærings­mes­sig eller ikke. Om man ten­ker i et kom­mer­sia­li­se­rings­per­spek­tiv så er det vans­ke­lig å for­stå hva insti­tu­sjo­nen i det hele tatt skal med ret­tig­he­ter til noe som ikke kan utnyt­tes nærings­mes­sig. Hvil­ke and­re moti­ver man skul­le ha for å over­ta ret­tig­he­ter er det vans­ke­lig å for­stå.

Ret­nings­lin­je­ne gjel­der også for stu­den­ter og selv­sten­di­ge opp­drags­ta­ke­re så langt de pas­ser.”

Sli­ke ret­nings­lin­jer kan ikke gjø­res gjel­den­de over­for selv­sten­di­ge opp­drags­ta­ke­re annet enn ved at det inn­gås avta­le med dis­se for det enk­le­te opp­drag.

Stu­den­ter er ikke ansat­te og utgangs­punk­tet er at insti­tu­sjo­nen ikke over­tar noen ret­tig­he­ter til det stu­den­ter måt­te skri­ve eller utvik­le. Hvis de enga­sje­res på bestem­te pro­sjek­ter må det­te hånd­te­res i sær­skilt avta­le for det­te pro­sjek­tet.

Alle kate­go­ri­er arbeids­re­sul­ta­ter er omfat­tet av dis­se ret­nings­lin­je­ne, her­under, men ikke begren­set til:”

Den­ne inn­led­nin­gen til ret­tig­hets­ka­ta­lo­gen er sær­de­les omfat­ten­de og er inn­led­ning til det som gjer­ne omta­les som en støv­su­ger­klau­sul. Man vil sik­re seg alle ret­tig­he­ter til alt.

2Rettighetskatalogen

2.1       Paten­ter­ba­re opp­fin­nel­ser
Den­ne grup­pen anser opp­havs­retts­ut­val­get for upro­ble­ma­tisk. Det­te er løst på en hen­sikts­mes­sig måte, og patent leg­ger ikke noen restrik­sjo­ner på pub­li­se­ring av eller bruk av kunn­skap, med unn­tak av at den ikke må pub­li­se­res før patentsøk­nad er sendt og at opp­fin­nel­sen ikke kan utnyt­tes indu­stri­elt.
2.2       “ikke-paten­ter­bar tek­no­lo­gi (ikke-paten­ter­ba­re opp­fin­nel­ser og and­re løs­nin­ger og prin­sip­per; know­how, inklu­dert bedrifts­hem­me­lig­he­ter, tek­nisk, viten­ska­pe­lig og mer­kan­til infor­ma­sjon og for­ret­nings­kon­sep­ter)”
Man har ikke ret­tig­he­ter til ikke-paten­ter­bar tek­no­lo­gi. Hvis tek­no­lo­gi­en ikke er paten­tert inne­bæ­rer det at hvem som helt kan utnyt­te den til hva som helst. Man kan beskyt­te den­ne type kunn­skap ved å hol­de den hem­me­lig og sat­se på at kon­kur­ren­ter og and­re ikke kla­rer å fin­ne ut hva man egent­lig gjør. Det er også et visst vern for bedrifts­hem­me­lig­he­ter som inne­bæ­rer at man ikke kan utnyt­te bedrifts­hem­me­lig­he­ter som man har skaf­fet seg til­gang til på urett­mes­sig måte (bedrifts­spi­no­a­sje, bestik­ke med­ar­bei­de­re, etc). Det sam­me gjel­der and­re løs­nin­ger og prin­sip­per. Hva som menes med tek­nisk, viten­ska­pe­lig og mer­kan­til infor­ma­sjon er det ikke lett å for­stå. For­ret­nings­kon­sep­ter er hel­ler ikke ver­net i Nor­ge. Når det­te i det hele tatt er nevnt kan det tyde på at de som har for­fat­tet nota­tet tem­me­lig ukri­tisk har impor­tert syns­punk­ter fra USA.

Know­how sit­ter mel­lom øre­ne på den enkel­te ansat­te. Insti­tu­sjo­nen har selv­føl­ge­lig ikke noen ret­tig­he­ter til det­te. Alle står fritt til å både ta med seg og å bru­ke hodet sitt om de skul­le skif­te arbeid.

Hvis et uni­ver­si­tet eller en høg­sko­le skal beskyt­te den type infor­ma­sjon og kunn­skap som her omfat­tes så vil det bare kun­ne gjø­res ved at de enkel­te viten­ska­pe­lig ansat­te påleg­ges taus­hets­plikt om sine forsk­nings­re­sul­ta­ter. Det vil være full­sten­dig i strid med noe av det helt grunn­leg­gen­de ved vår virk­som­het:

Forsk­nings­re­sul­ta­ter skal gjø­res kjent ved at de pub­li­se­res, ved at vi gir forsk­nings­ba­sert under­vis­ning og ved at resul­ta­te­ne for­mid­les i en mer popu­lær form.
2.3       Data­ba­ser
Hvem som sit­ter med ret­tig­he­te­ne til data­ba­ser er i utgangs­punk­tet noe uklart. Data­base­ver­net etter åvl § 43 er ikke et vern for ska­pen­de inn­sats, men et vern for inves­te­rin­ger og for arbeid med inn­sam­ling, sys­te­ma­ti­se­ring og pre­sen­ta­sjon av data.

Insti­tu­sjo­nen vil ha ret­tig­he­ter til data­ba­ser som etab­le­res på insti­tu­sjo­nens ini­tia­tiv. Det­te vil omfat­te man­ge forsk­nings­ba­ser, for eksem­pel tids­se­ri­er som bru­kes til klima­stu­di­er, Kreft­re­gis­te­ret, osv.

Den enkel­te fors­kers per­son­li­ge arkiv vil den enkel­te fors­ker ha ret­tig­he­te­ne til. Sli­ke arki­ver vil nep­pe ha noen kom­mer­si­ell inter­es­se. Men slik ret­nings­lin­je­ne er for­mu­lert vil det bety at insti­tu­sjo­nen skal kun­ne påleg­ge en fors­ker å stil­le sitt mate­ria­le for and­re og at man ikke kan ta sitt arkiv med seg om man skul­le skif­te arbeids­sted.

Man vil nok kun­ne fin­ne grå­so­ner mel­lom dis­se ytter­punk­ter. Men her som på and­re områ­der bør prin­sip­pet være at man regu­le­rer det­te i en avta­le knyt­tet til det enkel­te pro­sjekt der­som insti­tu­sjo­nen bru­ker sær­li­ge res­sur­ser på utvik­ling av basen.
2.4       Data­pro­gram­mer
For data­pro­gram­mer er hoved­re­ge­len etter åvl § 39g at ret­tig­he­te­ne til data­pro­gram som er skapt av en arbeids­ta­ker under utfø­rel­sen av opp­ga­ver som omfat­tes av arbeids­for­hol­det eller etter arbeids­gi­vers anvis­nin­ger går over til arbeids­gi­ver. En avtale­re­gu­le­ring på det­te punk­tet vil der­for bare være nød­ven­dig der­som insti­tu­sjo­nen også vil over­ta ret­tig­he­te­ne til pro­gram som ikke er skapt under utfø­rel­se av opp­ga­ver som omfat­tes av arbeids­for­hol­det eller etter arbeids­gi­vers anvis­ning.

Forsk­ning er som kjent en opp­ga­ve som omfat­tes av arbeids­for­hol­det til en viten­ska­pe­lig ansatt, så det er i utgangs­punk­tet lite tvil om at ret­tig­he­te­ne går over.

Ret­tig­he­ter til pro­gram­mer omfat­ter den kon­kre­te utfor­ming av et pro­gram, ikke den kunn­skap som man har utvik­let under utar­bei­del­sen av pro­gram­met. Man kan fritt utnyt­te sin kunn­skap til å utvik­le nye pro­gram­mer basert på den­ne kunn­ska­pen. Og vei­en er som kjent lang fra en proto­typ som resul­tat av et forsk­nings­ar­beid til et kom­mer­si­elt pro­dukt.
2.5        Algo­rit­mer
Algo­rit­mer er ikke ver­net. Alle kan fritt benyt­te alle algo­rit­mer. Igjen vil det bare være mulig å ha en form for vern ved at den enklte viten­ska­pe­lig ansat­te påleg­ges taus­hets­plikt om resul­ta­ter i form av algo­rit­mer.
2.6        “ethvert mate­ri­elt pro­dukt (orga­nisk, uor­ga­nisk og bio­lo­gisk mate­ria­le), her­under sub­stan­ser, orga­nis­mer og avlin­ger, samt mate­ria­ler – her­etter beteg­net fysis­ke gjen­stan­der”
Det­te gjel­der eien­doms­rett til fysis­ke gjen­stan­der. Det­te har ingen ting med imma­te­ri­el­le ret­tig­he­ter å gjø­re og hører føl­ge­lig hel­ler ikke hjem­me i noe som er ment å skul­le regu­le­re imma­te­ri­el­le ret­tig­he­ter.

Det kan være man­ge gode grun­ner til å regu­le­re eien­doms­rett til inn­sam­let mate­ria­le, men det hører ikke hjem­me i en sam­men­heng som den­ne.
2.7        “Arbeids­re­sul­ta­ter som kan dan­ne grunn­lag for vare­mer­ke– og design­re­gist­re­ring”
Det er vans­ke­lig å se at det­te er rele­vant i for­hold til forsk­ning. Vi for­hol­der oss rik­tig­nok til pro­sjekt­navn. Men vare­mer­ke er noe som først kom­mer inn i en even­tu­ell kom­mer­sia­li­se­rings­pro­sess etter at forsk­nin­gen vil være avslut­tet – eller i alle fall så godt som avslut­tet. Å fin­ne på et godt navn eller en logo kan ikke ses på som resul­tat av forsk­nin­gen. Det er der­for liten grunn til å regu­le­re det­te.

Design gjel­der este­tisk utfor­ming. Hel­ler ikke det kan anses som rele­vant for forsk­ning. Funk­sjo­nell design kan ikke ver­nes som design. Este­tisk form­giv­ning av kon­kre­te pro­duk­ter kan ikke være en del av forsk­nin­gen og føl­ge­lig kan det hel­ler ikke være rele­vant i for­hold til fors­ker­ne.
2.8        “fag­lit­te­rære pub­li­ka­sjo­ner og annet forsk­nings– og under­vis­nings­ma­te­ria­le som er et resul­tat av den til­sat­tes arbeid ved uni­ver­si­te­tet eller av en nær­me­re angitt opp­ga­ve den til­sat­te er pålagt i tje­nes­ten”
En gene­rell over­dra­gel­se av opp­havs­rett til fag­lit­te­rære pub­li­ka­sjo­ner vil være et meget stort inn­grep i de ansat­tes ret­tig­he­ter. Om man skal ta det­te på alvor betyr det at insti­tu­sjo­nen skal bestem­meom noe skal pub­li­se­res, og evn­tu­elt hvor det skal pub­li­se­res – i til­legg til at even­tu­el­le inn­tek­ter til­fal­ler insti­tu­sjo­nen.

Alle viten­ska­pe­li­ge og popu­lær­vi­ten­ska­pe­li­ge arbei­der, i til­legg til lære­mid­ler, vil være resul­tat av den til­sat­tes arbeid ved uni­ver­si­te­tet og føl­ge­lig omfat­tes av ord­ly­den.

Fra et arbeids­ta­ker­per­spek­tiv vil det­te være helt uak­sep­ta­belt og det vil være et alvor­lig inn­grep i den aka­de­mis­ke fri­het.

Det­te ute­luk­ker ikke at det inn­gås sær­skil­te avta­ler for enkelt­pro­sjek­ter hvor ret­tig­he­ter i stør­re eller mind­re grad over­dras. Det­te kan bl.a. være aktu­elt hvor man­ge sam­ar­bei­der om et stort fel­les­pro­sjekt (ord­bok, opp­slags­verk, viten­ska­pe­lig kom­men­tert utga­ve av Ibsen, etc) og for pro­sjek­ter hvor insti­tu­sjo­nen går inn med sær­skil­te res­sur­ser (mul­ti­me­die­pro­duk­sjo­ner m.m.). Også i and­re til­fel­ler hvor noen påtar seg å utvik­le en kurs­pak­ke eller til­sva­ren­de vil det kun­ne være aktu­elt å inn­gå den­ne type avta­ler. Men det må begren­ses til sli­ke pro­sjek­ter.

3 Meldeplikt

Det fore­slås at det skal inn­fø­res melde­plikt:

Det bør inn­fø­res melde­plikt for alle resul­ta­ter som kan ha nærings­mes­sig poten­si­al.”

En melde­plikt vil nød­ven­dig­vis måt­te med­føre et mer­ar­beid for den enkel­te viten­ska­pe­lig ansat­te, i form av regist­re­rin­ger, mel­din­ger, rap­por­ter, osv. I til­legg vil det nød­ven­dig­gjø­re et byrå­kra­ti som skal ta i mot dis­se mel­din­ge­ne, gjen­nom­gå og vur­de­re dem.

Der­som noe slikt skal inn­fø­res bør det ha en god begrun­nel­se. Noen slik begrun­nel­se er ikke gitt.

4 Regler for rettighetsovergang

Det heter i nota­tet:

Uni­ver­si­te­te­ne bør fast­set­te nær­me­re reg­ler for over­gang av ret­tig­he­ter til resul­ta­te­ne der det­te er påkrevd.”

Det er uklart hva det­te skal bety i og med at det er tatt inn i noe som nett­opp frem­står som i alle fall en mal for et slikt regel­verk.

5 Hovedpunkt om eiendomsrett

Det heter bl.a:

Alle ret­tig­he­ter til resul­ta­ter som uni­ver­si­te­te­ne eier for­blir som hoved­re­gel ved uni­ver­si­te­te­ne.”

Det­te avsnit­tet hand­ler først og fremst om for­hol­det mel­lom uni­ver­si­te­tet og eks­ter­ne sam­ar­beids­part­ne­re, og slår fast at uni­ver­si­te­tet ikke skal gi fra seg ret­tig­he­te­ne til sam­ar­beids­part­ne­re. Det­te er upro­ble­ma­tisk i for­hold til ansat­tes ret­tig­he­ter. Uni­ver­si­te­tet kan uan­sett ikke over­dra and­re ret­tig­he­ter enn de som uni­ver­si­te­tet har fått over­dratt.

Det­te er der­for et tema som ikke direk­te berø­rer Fors­ker­for­bun­dets med­lem­mer.

6 Publisering

I nota­tet heter det under over­skrif­ten pub­li­se­ring:

Uni­ver­si­te­te­ne vil beskyt­te og iva­re­ta de viten­ska­pe­lig til­sat­tes sed­vane­mes­si­ge og lov­mes­si­ge adgang til selv å avgjø­re om, og på hvil­ken måte, et viten­ska­pe­lig verk skal offent­lig­gjø­res. Det kan avta­les en kort­va­rig utset­tel­se av pub­li­se­ring for å gi anled­ning til ret­tig­hets­sik­ring.”

Som viten­ska­pe­lig ansatt har man selv­føl­ge­lig ingen inn­ven­din­ger mot at uni­ver­si­te­tet vil beskyt­te ens rett til pub­li­se­ring. Men det er vans­ke­lig å få det til å hen­ge sam­men med punk­tet om at uni­ver­si­tet vil over­ta opp­havs­ret­ten til det som pub­li­se­res. En hjelp i form at over­ta­kel­se av ret­tig­he­te­ne tren­ger vi ikke.

Der­imot bør man støt­te et prin­sipp om at det ikke inn­gås avta­ler med tredje­par­ter som begren­ser ret­ten til pub­li­se­ring – noe som bl.a. vil bety at det er ikke er mulig å inn­gå avta­ler om beskyt­tel­se av bedrifts­hem­me­lig­he­ter som resul­tat av forsk­nin­gen m.m., se oven­for i avsnitt 2.2.

Det kan i den­ne sam­men­heng være verdt å peke på pro­ble­mer knyt­tet til at man som fors­ker får til­gang til and­res bedrifts­hem­me­lig­he­ter m.m. Man kan ikke som uni­ver­si­tets­an­satt kre­ve å få pub­li­se­re det man får vite om en sam­ar­beids­part­ners virk­som­het. Men det­te kan lede til at også and­re resul­ta­ter hvor man gjør bruk av slik infor­ma­sjon ikke kan pub­li­se­res, hvil­ket til­si­er bevisst­het og var­som­het om man går inn i pro­sjek­ter hvor man får til­gang til kon­fi­den­si­ell infor­ma­sjon. Det­te er imid­ler­tid ikke et ret­tig­hets­pro­blem og behand­les der­for ikke nær­me­re.

7 Tilsattes rolle i kommersialiserings- prosessen

Når den fore­slåt­te melde­plikt bare er begren­set til å gjel­de resul­ta­ter som kan ha nærings­mes­sig poten­si­al, da over­la­tes i prak­sis den­ne vur­de­rin­gen i førs­te omgang til den enkel­te viten­ska­pe­lig ansat­te. Det blir da pro­ble­ma­tisk om man i nes­te omgang skul­le risi­ke­re noen form for sank­sjo­ner i de til­fel­ler hvor det sene­re skul­le vise seg at det like­vel var et kom­mer­si­elt poten­si­al.

Hele tanke­gan­gen pas­ser imid­ler­tid bare i for­hold til patent. I and­re til­fel­ler vil det i bes­te fall være vans­ke­lig å påvi­se forsk­nings­re­sul­ta­tets betyd­ning i en kom­mer­sia­li­se­rings­pro­sess.

Om jeg her skal hol­de meg til min egen bran­sje, så er juris­ter med dok­tor­grad og kan­skje annen forsk­nings­kom­pe­tan­se etter­spurt i de sto­re advo­kat­fir­ma­ene. Den kunn­skap man har utvik­let, eller know­how om man synes det lyder bed­re på engelsk, kan gi grunn­lag for en lønn­som råd­giv­ning i form av advo­kat­virk­som­het. Det kan sies å være en kom­mer­sia­li­se­ring av resul­ta­te­ne. Men det vil­le være menings­løst om uni­ver­si­te­tet skul­le kre­ve andel av inn­tek­ter for­di folk har suk­sess med å bru­ke den kunn­skap de har erver­vet og utvik­let hos oss. (Den type avta­ler er stort sett for­be­holdt fot­ball­klub­ber.)

Om noen skul­le ha suk­sess med en bok­ut­gi­vel­se (Sofies ver­den ble opp­rin­ne­lig skre­vet som lære­bok i filo­so­fi), så gir det hel­ler ikke sær­lig mening at uni­ver­si­te­tet skal gri­pe inn og kre­ve en andel av den inn­tekt den­ne kom­mer­sia­li­se­rin­gen repre­sen­te­rer.

Også i and­re til­fel­ler vil kom­mer­sia­li­se­ring – annet enn for paten­ter – stort sett skje ved at folk bru­ker sin kom­pe­tan­se. Det er ikke basert på at man utnyt­ter ret­tig­he­ter – kunn­ska­pen er og skal være fri.

Print Friendly, PDF & Email