Lars Lillo /Andrine Sæther vs Se og Hør

Høy­este­rett har talt og “Se og Hør” er fri­kjent. I alle fall en stund frem­over vil dom­men være til­gjen­ge­lig på Lov­da­tas gra­tis­si­der. Dom­men ble avsagt under dis­sens 3–2, så det var en kna­pp sier. Det­te viser også at saken er et grense­til­fel­le.

Opp­sum­me­rings­vis kan man si at Høy­este­rett la til grunn at et bryl­lup er noe som hører pri­vat­li­vet til, sam­ti­dig som det at noen gif­ter seg ikke bare er en pri­vat opp­lys­ning. Spørs­må­let var om den kon­kre­te teks­ten og bil­led­bru­ken var kren­ken­de. Fler­tal­let men­te at det­te ikke var kren­ken­de. Det var en tekst omtrent så fjol­le­te som man vel må ven­te av et kjen­dis­blad, med for­søk på å flet­te inn refe­ran­ser til De Lil­los san­ger. Men noe kri­tisk eller kren­ken­de inn­hold var det nok ikke. Bil­de­ne var, slik de er beskre­vet i dom­men, hel­ler ikke spe­si­elt nær­gå­en­de og kan nok i seg selv ikke være kren­ken­de. Men å ta bil­der fra et bryl­lup må etter min mening ses på som en inn­treng­ning i den pri­va­te sfæ­re.

Jeg er imid­ler­tid over­ras­ket over det gene­rel­le per­spek­ti­vet i saken, og en del av begrun­nel­sen. Lil­lo-Sten­berg / Sæther har valg pri­mært å angri­pe det­te som et angrep på pri­vat­li­vets fred, etter strl § 390. Ved å byg­ge på det­te grunn­la­get kan man nok se tekst og bil­der i sam­men­heng. Men jeg vil­le ha vur­dert teks­te som mind­re inter­es­sant i den­ne sam­men­hen­gen. Man kan ikke hind­re noen i å skri­ve om en slik begi­ven­het, men jeg vil tro at Se og Hør ikke had­de vur­dert det som så inter­es­sant om de ikke had­de hatt bil­der. Strl § 390 har blant annet en “retts­strids­vur­de­ring”, som i det­te til­fel­let blir en vur­de­ring av om det var en (retts­stri­dig) kren­kel­se.

Con­ti­nue read­ing Lars Lil­lo /Andrine Sæther vs Se og Hør