Høyesterett har talt og “Se og Hør” er frikjent. I alle fall en stund fremover vil dommen være tilgjengelig på Lovdatas gratissider. Dommen ble avsagt under dissens 3-2, så det var en knapp sier. Dette viser også at saken er et grensetilfelle.

Oppsummeringsvis kan man si at Høyesterett la til grunn at et bryllup er noe som hører privatlivet til, samtidig som det at noen gifter seg ikke bare er en privat opplysning. Spørsmålet var om den konkrete teksten og billedbruken var krenkende. Flertallet mente at dette ikke var krenkende. Det var en tekst omtrent så fjollete som man vel må vente av et kjendisblad, med forsøk på å flette inn referanser til De Lillos sanger. Men noe kritisk eller krenkende innhold var det nok ikke. Bildene var, slik de er beskrevet i dommen, heller ikke spesielt nærgående og kan nok i seg selv ikke være krenkende. Men å ta bilder fra et bryllup må etter min mening ses på som en inntrengning i den private sfære.

Jeg er imidlertid overrasket over det generelle perspektivet i saken, og en del av begrunnelsen. Lillo-Stenberg / Sæther har valg primært å angripe dette som et angrep på privatlivets fred, etter strl § 390. Ved å bygge på dette grunnlaget kan man nok se tekst og bilder i sammenheng. Men jeg ville ha vurdert tekste som mindre interessant i denne sammenhengen. Man kan ikke hindre noen i å skrive om en slik begivenhet, men jeg vil tro at Se og Hør ikke hadde vurdert det som så interessant om de ikke hadde hatt bilder. Strl § 390 har blant annet en “rettsstridsvurdering”, som i dette tilfellet blir en vurdering av om det var en (rettsstridig) krenkelse.

Subsidiært har saksøker anført åndsverkloven § 45c om rett til eget bilde. Etter denne bestemmelsen kan man ikke offentliggjøre bilde av person uten samtykke fra den avbildede personen. I noen tilfeller kan bilder offentliggjøres uten slikt samtykke. Det som kan tenkes påberopt i et tilfelle som dette, i alle fall når det gjelder spørsmål om samtykke fra hovedpersonene, er at bildet har “aktuell og allmenn interesse” eller at bildet viser  “hendelser som har allmenn interesse”.

Nå er det vel kjendisbladenes logikk at sladder som folk er interessert i å lese også har “allmenn interesse”. Men det bør ikke være folks kikkermentalitet som skal være avgjørende her. Selv har jeg vanskelig å se at et bryllup har allmenn interesser, selv om det er kjente folk som gifter seg.

På dette punkt er dommen særdeles svakt begrunnet. Alt førstvoterende sier om dette er:

“(55)  Sæther og Lillo-Stenberg har subsidiært gjort gjeldande at bileta er nytta i strid med reglane i åndsverklova § 45c om retten til eige fotografi. Etter mitt syn må også desse reglane lesast med ein rettsstridsreservasjon og på bakgrunn av EMK artikkel 8 og artikkel 10. Løysinga må då bli den same som etter den prinsipale synsmåten.”

Jeg synes det er vanskelig å finne holdepunkter for en slik rettsstridsreservasjon i § 45c når vurderingstemaet ikke er om billedbruken er krenkende. Det kan syens som om førstvoterende her setter til side hele samtykkekravet når billedbruken etter en uklart angitt standard ikke er rettsstridig etter EMK art 8 og 10. Ordlyden gir i alle fall ikke dekning for noe slikt. En alternativ forståelse av førstvoterendes votum er at alt som ikke er rettsstridig har allmenn interesse, men det er heller ikke noe som kan forankres i ordlyden.

Som nevnt er jeg overrasket over begrunnelsen i forhold til § 45c, og får den ikke til å henge sammen med lovens ordlyd. Når det er så knapp at det egentlig ikke er mulig å forstå hva førstvoterende egentlig mener om saken, da blir dette lite tilfredsstillende. Uansett hva vi måtte mene om realiteten burde vi i det minste ha fått en bedre begrunnelse. Hadde noen til eksamen gitt en så tynn begrunnelse som førstvoterende gjør på dette punktet, da hadde han nok ikke fått noen god karakter av meg.

Man har nok sett grovere krenkelser i kjendispressen en det Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther ble utsatt for. Hvorvidt dette er en krenkelse som burde rammes av strl § 390 har jeg ikke helt blitt enig med meg selv om. Men om jeg skulle ha avgjort dette ville jeg neppe ha akseptert billedbruken ut fra at bildene ikke har allmenn interesse og samtykke ikke foreligger.