Nasjonal rettighetspolitikk

Den­ne kom­men­ta­ren er tryk­ket i Fors­ker­fo­rum nr. 7/2008.

I Fors­ker­fo­rum 6/08 hev­der under­di­rek­tør Kris­tel M. Skor­ge ved Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger at mye av inn­hol­det i doku­men­tet «Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk­for Nor­ges uni­ver­si­te­ter» har vært etab­lert prak­sis i f lere år og at det ikke er kon­tro­ver­si­elt. Det er en sann­het med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner.

Mine kom­men­ta­rer knyt­tet seg til nota­tet «Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk…», et notat som duk­ket opp fra intet. Hel­dig­vis synes ikke prak­sis å være så ille som nota­tet. Det er så vidt jeg vet bare NTNU som har ved­tatt doku­men­tet, og også der kom saken opp på nytt og et for­slag fra rek­to­ra­tet ble for­kas­tet i et styre­møte 12. juni. Man kan spør­re om det i det hele tatt er grunn til å ta på alvor et uda­tert doku­ment som ikke sier hvem som har utar­bei­det det, ikke hva slags man­dat man har hatt eller hvem som har gitt man­da­tet, og ikke om det er ved­tatt i et ansvar­lig organ. Slik doku­men­tet frem­står, kun­ne det like gjer­ne ha vært en kladd fra en til­fel­dig per­son. Men når doku­men­tet blir pre­sen­tert for til­lits­valg­te og et uni­ver­si­tets­sty­re ved­tar det, da må også and­re ta det på alvor.

Jeg tar til etter­ret­ning at Kris­tel M. Skor­ge mener at grup­pen som har utar­bei­det doku­men­tet var svært kom­pe­tent. Siden doku­men­tet ikke sier hvem som står bak er det ikke mulig å ta stil­ling til det­te. Man kan ikke vur­de­re kom­pe­tan­sen til et ano­nymt utvalg. Jeg har bare sett på resul­ta­tet og det vit­ner ver­ken om solid fag­lig arbeid eller god saks­be­hand­ling.

Man kan bare regu­le­re ret­tig­he­ter der det fak­tisk fin­nes ret­tig­he­ter å regu­le­re. I prak­sis vil det si patent og opp­havs­rett, med noen til­gren­sen­de ret­tig­he­ter. Kunn­skap er fri. Å regu­le­re ret­tig­he­ter til kunn­skap er som å regu­le­re ret­ten til å pus­te i den luf­ten som omgir oss.

Det er mulig å begren­se ansat­tes fri­het ved å kre­ve at viten­ska­pe­lig ansat­te under­teg­ner taus­hets­er­klæ­rin­ger som kre­ver at meto­der ogforsk­nings­re­sul­ta­ter hol­des hem­me­lig. Det er nød­ven­dig om man skal beskyt­te «bedrifts­hem­me­lig­he­ter», men det er snakk om fri­hets­be­grens­ning og ikke ret­tig­he­ter. I kom­mer­si­el­le sel­ska­per har man sli­ke begrens­nin­ger. Men om et uni­ver­si­tet skul­le øns­ke å begren­se viten­ska­pe­lig ansat­tes aka­de­mis­ke fri­het på den måten, da er ikke det et uni­ver­si­tet som jeg øns­ker å være knyt­tet til. Der­for har ver­ken bedrifts­hem­me­lig­he­ter eller know-how noe å gjø­re i et slikt doku­ment.

Jeg er hel­ler ikke i stand til å se at vare­mer­ke og ikke-funk­sjo­nell pro­dukt­ut­for­ming noen gang vil være et forsk­nings­re­sul­tat, selv om det kan være vik­tig i en even­tu­ell sene­re kom­mer­sia­li­se­rings­pro­sess. Jeg kan der­for ikke se noen mening i å blan­de vare­mer­ker og design­ret­tig­he­ter inn i en ret­tig­hets­po­li­tikk ved uni­ver­si­te­te­ne, slik det gjø­res i «Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk…». Den­ne «vi vil ha alt, for sik­ker­hets skyld»-holdningener noe av det jeg rea­ge­rer sterkt på. Det mes­te vi til nå har sett om poli­cy på det­te områ­det er pre­get av at man har tenkt på patent. Det­te gjel­der det vi har sett fra EU, fra Nor­ges forsk­nings­råd og «Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk…». Også den avslut­ten­de kom­men­ta­ren fra pro­fes­sor Ole Sejer­sted i Fors­ker­fo­rum 6/08 viser at han ten­ker patent og at kom­mer­sia­li­se­ring er lik patent. Mye av den tanke­gang som kom­mer til uttrykk er etab­lert prak­sis når det gjel­der patent. Jeg har ingen inn­ven­din­ger av betyd­ning mot de løs­nin­ger som er valgt når det gjel­der patent.

Pro­ble­met opp­står når man gans­ke ukri­tisk tar en løs­ning som fun­ge­rer for patent og vil gjø­re den­ne gjel­den­de for alle and­re ret­tig­he­ter – og for sik­ker­hets skyld også på områ­der hvor det ikke fin­nes noen ret­tig­he­ter. Måten det­te er gjort på i «Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk…» og for så vidt også i Forsk­nings­rå­dets poli­cy, vit­ner om mang­len­de for­stå­el­se for ulik­he­te­ne mel­lom for­skjel­li­ge typer ret­tig­he­ter. Kan­skje had­de arbeids­grup­pen kom­pe­tan­se når det gjel­der patent, men en even­tu­ell kom­pe­tan­se i opp­havs­rett har i alle fall ikke kom­met til syne i doku­men­tet. Man har blan­det det hele i en gans­ke ube­stem­me­lig grøt og for­søkt å lage en fel­les regu­le­ring for det hele.

De spørs­mål som rei­ser seg i for­bin­del­se med opp­havs­rett er av en helt annen karak­ter enn spørs­mål knyt­tet til patent. Kris­tel M. Skor­ge sier at man ennå ikke har en sam­let poli­cy på opp­havs­rett. Men doku­men­tet omfat­ter også opp­havs­rett. Fag­lit­te­rære pub­li­ka­sjo­ner er uttryk­ke­lig blant det som skal omfat­tes. Patent beskyt­ter resul­ta­ter i form av opp­fin­nel­ser. Opp­havs­ret­ten beskyt­ter ikke forsk­nings­re­sul­ta­ter. Der­imot kan pre­sen­ta­sjo­nen av resul­ta­te­ne, for eksem­pel i form av en artik­kel, være beskyt­tet. Men den er bare beskyt­tet mot at and­re kopie­rer eller etter­gjør selve artik­ke­len, ikke mot at noen utnyt­ter resul­ta­te­ne som pre­sen­te­res. Opp­havs­ret­ten gjel­der våre bøker, artik­ler og fore­drag – kort sagt våre ytrin­ger. Det­te gjør at inn­grep i opp­havs­ret­ten er langt mer føl­somt enn regu­le­ring av patent.

Ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo valg­te man i for­ri­ge run­de å behand­le patent. Et utvalg ledet av Ole Sejer­sted utre­der nå opp­havs­rett. Man har valgt en rik­tig til­nær­ming når det som er grunn­leg­gen­de for­skjel­lig behand­les for seg. Det­te i mot­set­ning til «Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk…» og Forsk­nings­rå­dets poli­cy, hvor alt blan­des sam­men. Når det­te skri­ves har utval­get ennå ikke lagt fram sin inn­stil­ling, så i hvil­ken grad jeg vil være enig i det de vil fore­slå vites ikke. Men basert på den kom­pe­tan­se med­lem­me­ne i utval­get har føler jeg meg trygg på at de vil pre­sen­te­re et godt fag­lig grunn­lag og ryd­di­ge pre­mis­ser for den debat­ten som må kom­me. Da kan vi glem­me nota­tet «Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk…», sam­men med blant annet Forsk­nings­rå­dets poli­cy, og vi kan få en kon­struk­tiv dis­ku­sjon basert på UiO-utred­nin­gen.

Olav Tor­vund,
pro­fes­sor dr. juris. og med­lem av Fors­ker­for­bun­dets opp­havs­retts­ut­valg

Print Friendly, PDF & Email