Timbuktu og piratene

Timbuktu er en by i Mali som en gang var et viktig handelssenter som bl.a. tjente godt på slavehandel. Det passer med historien at en som i dag kaller seg Timbuktu allierer seg med pirater.  Jeg vet lite om denne Timbuktu som artist. Rap er ikke min musikksjanger. Men i en sjanger hvor man gjerne liker å ha et gangsterimage og hvor halliken er et stilikon, bør man ikke bli særlig overrasket over at man også allierer seg med kriminelle nettverk som PiratBay.

Lanseringen av Timbuktu på PirateBay er selvfølgelig ikke annet enn et PR-stunt. Han får omtale, og jeg er neppe den eneste som har lært at en svensk rapper har rappet navnet Timbuktu.  (For meg vil den fremste musikalske referansen til Timbuktu uansett være Talkning Timbuktu.) Ved å være den første håper han å oppnå litt at “Radiohead-effekten”: Det fungerer når man er først, men det fungerer bare en gang.

Ingen kan nekte Timbuktu, Gatas Parlament og andre i å støtte de som undergraver musikernes levebrød. Men et spørsmål som trenger seg på er om de som så klart gir uttrykk for at man ikke behøver å respektere andres rettigheter, selv fortjener at andre respekterer det de måtte ha av rettigheter. Det er ikke noe mer moralsk galt å ta f.eks. navnet Timbuktu eller Gatas Parlament og spille musikk under disse navnene.  Det vil kanskje krenke noen varemerkerettigheter, men det kan ikke være noe mer galt i å krenke disse enn det er å krenke andres opphavsrett. Om PirateBay skulle flomme over av elendige innspillinger av noen som kaller seg Timbuktu eller Gatas Parlament, så har vel ikke disse så mye å skulle beklage seg over? Hvis de først mener at man ikke behøver å bry seg om andres rettigheter, da kan ikke dette relativiseres slik at de selv kan bestemme hva slags rettigheter det er akseptabelt å krenke.

Podcast og UiO nok en gang

Vi som ikke er teknologer og helst vil konsentrere oss om innholdet burde kunne basere oss på at de som har ansvar for teknologi og teknologistøtte, ved UiO vil det si USIT, gir oss det vi trenger. Vi skal ikke behøve å bekymre oss så veldig mye om hvordan teknologien egentlig virker.

Da jeg for drøye to år siden tok kontakt med USIT for å høre hva de kunne tilby for podcasting, ble jeg fortalt at man gjerne brukte WordPress eller et tilsvarende bloggprogram. Og det skal da sies at en hos USIT la opp en server som jeg kunne eksperimentere litt med. Men jeg valgte etter hvert heller å installere WordPress selv med PodPress som plug-in for podcast.

Hva WordPress og PodPress egentlig gjorde, var jeg ikke så opptatt av så lenge det faktisk fungerte. Av grunner som jeg ikke skal gå inn på her, var jeg ikke helt fornøyd med PodPress, og har nå valgt å gå over til podcast-delen av Steinberg WaveLab Studio 6 i stedet. Siden dette programmet produserer en XML-fil, og ikke genererer en RSS-fil “on the fly”, er det lettere å se hva som egentlig skjer.

Jeg ble overrasket over hvor enkelt det hele egentlig er.  En XML-fil med de riktige koder i headeren og for den enkelte fil, det er alt. Så kan filene ligge der man måtte ønske, så lenge en URL som er angitt er korrekt. Publiseringsdelen av WaveLab er ikke noe annet enn en XML-editor i form av et skjema hvor de nødvendige data skrives inn, kombinert med FTP for opplasting. Man trenger ikke en egen server ut over en allminnelig webserver. Med en XML-editor av denne typen kunne jeg ha lagt mine podcastfiler på folk.uio.no/olavt uten at jeg hadde behøvd noe annen programvare. Det gir en enda større grunn til å unders over og å bli frustrert over at de som skulle sørge for at vi har nødvendig IT-verktøy ikke for lenge siden har gjort en slik editor til en del av “standardutstyret”.

For den som måtte være interessert, så ser første delen av min XML-fil (som finnes på http://podcast.torvund.net/pengekravsrett.xml) slik ut, med data om serien og om en enkelt “episode”:
Continue reading Podcast og UiO nok en gang