Holocaust-fornekterne

David Irving og and­re Holo­caust-for­nek­te­re har igjen kom­met i medie­nes søke­lys, tak­ket være at David Irving har blitt invi­tert til Lil­le­ham­mer lit­te­ra­tur­fes­ti­val. Jeg har ingen sans for David Irving og det han står for. Had­de det vært opp til meg vil­le han nok ikke ha blitt invi­tert, og jeg for­står at folk rea­ge­rer.

Men det lar seg ikke benek­te at David Irving og and­re Holo­caust-for­nek­te­re har blitt ofre for et menings­for­bud som har­mo­ne­rer dår­lig med den ytrings­fri­het vi i vår del av ver­den liker å smyk­ke oss med. David Irving har selv sit­tet i feng­sel i Øste­rike for sine menin­gers skyld. And­re Holo­caust-for­nek­te­re har blitt dømt for sine menin­ger i Tysk­land, og en aust­ra­li­er står i fare for å bli dømt i Tysk­land for menin­ger han har gitt uttrykk for på Inter­nett.

Det har all­tid vært folk som benek­ter fak­ta, enten det er “Komis­ke Ali” i Irak, kris­ten­fun­da­men­ta­lis­tis­ke krea­sjo­nis­ter i USA eller and­re. Men vi for­byr ikke noen å uttryk­ke sine menin­ger selv om de stri­der mot fak­ta. Menin­ger møtes med argu­men­ter, ikke for­bud.

Det er de upo­pu­læ­re menin­ger som tren­ger ytrings­fri­he­tens vern. Det poli­tisk kor­rek­te er ikke tru­et. Ytring­fri­he­ten utford­res av poli­tis­ke og reli­giø­se eks­tre­mis­ter, por­no­gra­fer, dyne­løf­ten­de tab­loid­jour­na­lis­ter, vars­le­re, hardt­slå­en­de slug­ger­jour­na­lis­ter osv. Ved å for­by David Irving og and­res menin­ger har man dess­ver­re gjort ham til en ytrings­fri­hets­mar­tyr. Det har bidratt til å gjø­re ham kjent for et bre­de­re pub­li­kum og til at man i alle fall kan for­stå hvor­for en lit­te­ra­tur­fes­ti­val kan ten­ke seg å invi­te­re ham til å inn­le­de und­re en hoved­over­skrift om “sann­het”. Slik går det gjer­ne når man bru­ker makt mot menin­ger.

Jeg tar skarp avstand fra David Irvings menin­ger. Men han har en like selv­føl­ge­lig rett til å hev­de sine menin­ger som alle and­re.

Print Friendly, PDF & Email