Må alt som kan stjeles deles?

Digi.no skri­ver 10. okto­ber 2008 noe som synes å være et refe­rat fra et av for­ny­ings­mi­nis­ter Hei­di Gran­de Røys’ møter i det råd­gi­ven­de orga­net eNor­ge-forum, med tit­te­len “- Bør leg­ge til ret­te for delings­kul­tur”. I digi.no kan vi bl.a. lese føl­gen­de utta­lel­se fra medie­ut­vik­ler Erik Sol­heim i NRK:

NRK lager inn­hold som er lisens­fi­nan­siert av det nors­ke folk, og det er der­for natur­lig at inn­hol­det deres blir til­gjenge­lig­gjort på inter­nett gra­tis. Men det er ikke så enkelt som man skul­le tro. Sol­heim for­tal­te at det sto­re pro­ble­met skyl­des én ting. Ret­tig­he­ter.

NRK har eks­pe­ri­men­tert med å leg­ge ut inn­hold på net­tet, men sta­dig stø­ter de på uli­ke hind­rin­ger. Blant annet opp­le­ver de at ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen for musikk, TONO, har en gam­mel­dags tanke­gang.

- Dess­ver­re skjøn­ner ikke TONO hvor­dan net­tet fun­ge­rer, de sier kan­skje at vi kan få til­la­tel­se til å dele ut et pro­gram som inne­hol­der musikk som de har ret­tig­he­ten til i et halvt år. Men det hol­der ikke. Inn­hol­det må få lov til å lig­ge ute til evig tid, sier Sol­heim.

- TONO er en hem­sko, og vi må slut­te å bru­ke musikk gjen­nom dem hvis ikke hold­nin­gen deres end­res, mener han.”

Erik Sol­heim synes her å glem­me det enk­le fak­tum at NRK ikke har laget den musik­ken de bru­ker i sine pro­gram­mer og at den­ne ikke er lisens­fi­nan­siert. Det er en under­lig tan­ke at en insti­tu­sjon som NRK bare skal kun­ne ta musikk som and­re har skapt og leg­ge den­ne fritt ut på net­tet “til evig tid”. At det er mulig og enkelt å for­sy­ne seg med det and­re har skapt betyr ikke at man der­med også skal måt­te til­by det gra­tis. De har mye fancy utstyr i NRK som jeg gjer­ne skul­le hatt. Men jeg kan ikke bare stik­ke inn­om NRK eller and­re og for­sy­ne meg. For å si det med Erik Sol­heim: Pro­ble­met skyl­des én ting: Ret­tig­he­ter. Hvis vi bare kun­ne kvit­te oss med den gam­mel­dag­se eien­doms­ret­ten og NRK kun­ne erkjen­ne sin plikt til å dele gode­ne vil­le jeg ha hatt langt mor­som­mere leke­tøy enn det jeg har i dag.

Man kan videre­føre Erik Sol­heims reson­ne­ment: Hvis ikke den for­el­de­de hold­ning om at folk skal ha betalt for det arbei­det de gjør får vi slut­te å bru­ke deres arbei­der. Det kan ikke være noen grunn til at for­fat­te­re, foto­gra­fer, jour­na­lis­ter og ikke minst medie­syn­se­re skal ha beta­ling. La NRK og and­re som måt­te være inter­es­sert bru­ke deres arbei­der fritt. Erik Sol­heim bur­de vise vei og her­etter arbei­de gra­tis i den gode saks tje­nes­te. Han kan hel­ler gi sin lønn til kom­po­nis­ter og musi­ke­re, grup­per som tje­ner langt mind­re enn medie­ut­vik­le­re i NRK og som der­for for­tje­ner pen­ge­ne bed­re. Del løn­nen din med dem som tren­ger det, da viser du vir­ke­lig mener noe med delings­kul­tur, Erik Sol­heim!

Gis­le Hann­e­myr vil gi TONO en lære­pen­ge:

En slik lære­pen­ge kan være at NRK bru­ker musikk som er til­gjen­ge­lig under Crea­ti­ve Com­mons-lisen­ser i en peri­ode. Kan­skje blir de da mer med­gjør­li­ge.”

Om noen skul­le bli mer med­gjør­li­ge av slikt, er ikke så lett å vite. Men det vi kan vite er at det ikke vil bli mye inter­es­sant musikk å høre på NRK med et slikt regi­me. Det vil bli domi­nert av demo­er fra obsku­re grup­per som håper på å få opp­merk­som­het rundt sin musikk på den måten.

Gis­le Hann­e­myr fort­set­ter med et sær­de­les vidt­rek­ken­de kul­tur­po­li­tisk for­slag:

- Det bør være en poli­tisk opp­ga­ve å leg­ge til ret­te for delings­kul­tur. Når det offent­li­ge finan­sie­rer kunn­skap og kul­tur, så er det vik­tig at den for­blir fri.”

Det er ikke lett å for­stå hva han mener med det­te. Kunn­skap kan vi hol­de uten­for. Kunn­skap er fri. Det sies og skri­ves så mye tull om ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter at det ikke kan gjen­tas for ofte: Kunn­skap er fri. Ingen behø­ver å spør­re noen om lov til å skri­ve e=mc2 eller at FrP omsi­der begyn­ner å gå til­ba­ke på menings­må­lin­ge­ne (måt­te det bare fort­set­te fram til val­get 2009). Hvis Hann­e­myr med sin utta­lel­se om det­te mener at den aka­de­mis­ke fri­het bør inn­skren­kes slik at vi bare får lov til å pub­li­se­re i poli­tisk kor­rek­te tids­skrif­ter, så får jeg bare mar­ke­re at jeg er fun­da­men­talt uenig.

Hva så med kul­tur? Bør det være en poli­tisk opp­ga­ve å sør­ge for at kunst­ne­re og kul­tur­ar­bei­de­re ikke skal få betalt for det arbei­det de gjør? Det er mye som kan gjø­res gra­tis. Våre teat­re lever i stor grad av offent­lig støt­te, så da blir vel en kon­se­kvens av Hann­e­myrs syn at de må åpne sine dører og ikke len­ger sel­ge bil­let­ter til sine fore­stil­lin­ger? Kino­er må slut­te å ta beta­ling for at folk skal se nors­ke fil­mer, og all film bør leg­ges gra­tis ut på net­tet. Det bør tross alt være en viss kon­se­kvens og én kul­tu­rell uttrykk­s­form bør ikke sær­be­hand­les i for­hold til and­re. Og hvor­for skal vi egent­lig måt­te beta­le for å rei­se med toget når det uan­sett er avhen­gig av bidrag fra det offent­li­ge?

Til nå har jeg ansett offent­lig støt­te til kul­tur som et bidrag som gis ut fra en erkjen­nel­se av at mar­ke­det ale­ne ikke kan finan­siere kul­tu­ren, sær­lig ikke i et lite land som Nor­ge. Men om det skal bety at den skal være gra­tis, blir det en gift­pil­le som vil gjø­re kul­tur enda mer avhen­gig av å bli (full)finansiert av det offent­li­ge.

Hvis Erik Sol­heim, Gis­le Hann­e­myr og and­re skul­le øns­ke å gjø­re resul­ta­te­ne av sitt arbeid fritt til­gjen­ge­lig på nett, da må de gjer­ne gjø­re det. Ingen kan hind­re dem i det­te så len­ge de ikke fri­vil­lig har for­plik­tet seg over­for et for­lag eller and­re til ikke å gjø­re det. For å få sam­men­heng mel­lom liv og lære kan Gis­le Hann­e­myr star­te med å leg­ge ut sin utmer­ke­de bok “Hva er Inter­nett?” ut på net­tet for fri ned­las­ting. Men om and­re skul­le være ueni­ge med dem og bare øns­ke å gjø­re sine verk til­gjen­ge­lig for de som er vil­li­ge til å beta­le for det­te, så har de like mye rett til å gjø­re det­te. At man er uenig med dem gir ingen rett til å stje­le deres verk.

Jeg skul­le gjer­ne ha sett at pro­gram­mer som “Stu­dio Sokra­tes” kun­ne gjø­res til­gjen­ge­lig for ned­las­ting med musikk og at pro­ble­mer med musikk­ret­tig­he­ter ikke skul­le hind­re at et pro­gram som “Kunst­rei­sen” leg­ges ut som podcast. Men sam­ti­dig øns­ker jeg at kom­po­nis­ter, musi­ke­re og and­re kunst­ne­re skal kun­ne leve av sin kunst. Det­te må først og fremst være basert på at bru­ker­ne beta­ler for bru­ken, ikke på at noen byrå­kra­ter har fun­net at de er ver­dig tren­gen­de og der­for kan løn­nes over et offent­lig kul­tur­bud­sjett. Så kan offent­li­ge bidrag sør­ge for at kunst­ner­nes inn­tek­ter fak­tisk blir til å leve av og at den pris som beta­les skal være over­kom­me­lig.

Man vil nok fin­ne løs­nin­ger hvor NRK og and­re vil kun­ne gjø­re sine pro­gram­mer til­gjen­ge­lig på nett. Men før man kan kom­me dit må NRK og and­re erkjen­ne at hvis de vil ha med and­res verk, da må de beta­le for det­te. Løs­nin­gen er ikke en stor­stilt eks­pro­pria­sjon uten veder­lag av kul­tur­ar­bei­de­res verk. Man må sik­re at dis­se får betalt for bru­ken av deres verk. Reklame­fi­nan­sier­te kana­ler kan leg­ge rekla­me inn i sen­din­ge­ne, også på nett. And­re må fin­ne and­re finan­sie­rings­for­mer. Og selv fore­trek­ker jeg hel­ler å beta­le for til­gang til kul­tu­ren enn å beta­le indi­rek­te gjen­nom rekla­me for and­re pro­duk­ter.

Jeg håper Hei­di Gran­de Røys får mer nyan­ser­te og balan­ser­te råd enn det artik­ke­len i Digi.no kan gi inn­trykk av.

Print Friendly, PDF & Email
  • Harald Gro­ven

    Beta­ling pr. solg­te eksemp­lar var en god for­ret­nings­mo­dell for finan­sie­ring av kul­tur som fun­ger­te hen­sikts­mes­sig fra tiåre­ne for­ut for 1900 og frem til de førs­te åre­ne etter år 2000.
    Opp­havs­ret­ten trakk opp gren­ser ved å defi­ne­re hva et “eksemp­lar”, et “verk” og hva som var pri­vat kon­tra offent­lig frem­fø­ring. Opp­havs­retts­reg­le­ne var ikke hug­get i stein, men ble til­pas­set når nye medi­er kom på mar­ke­det eller når når trans­ak­sjons­kost­na­de­ne måt­te hol­des nede ved å inn­føre ord­nin­ger med avtale­li­sen­ser.

    Nå er eksemp­lar­be­ta­lings­mo­del­len gått ut på dato. Når net­tet mulig­gjør at pro­duk­sjons- og dis­tri­bu­sjons­kost­na­de­ne ved kul­tur­pro­duk­ter kan fal­le mot null, er det et kul­tu­relt og sam­funns­øko­no­misk tap at kul­tur­de­ling som net­tet mulig­gjør, ikke blir rea­li­sert for­di ret­tig­hets­ha­ve­re vil tvi­hol­de på juri­dis­ke ret­tig­he­ter som de til­kjem­pet seg i den ana­lo­ge tids­al­de­ren. Iste­den for å for­sø­ke å til­pas­se ana­log opp­havs­rett på digi­ta­le kul­tur­pro­duk­ter, bur­de lov­gi­ve­re hel­ler spør­re hva som er den mest hen­sikts­mes­si­ge model­len å skaf­fe X mil­lio­ner til kul­tur­for­mål, og hvil­ken for­de­lings­nøk­kel som er rett­fer­dig.

    Da Xerox’en og bånd­opp­ta­ke­ren ble opp­fun­net klar­te lov­gi­ver­ne å fin­ne en (for dati­den) fun­ge­ren­de kom­pen­sa­sjons­ord­ning. Men da mp3-spil­le­ren, mobi­len og (snart?) lese­pla­ten ble opp­fun­net, har lov­gi­ve­re og inter­esse­or­ga­ni­sa­sjo­ner vist hand­lings­lam­mel­se og reform­ve­gring.

  • Her føl­ger seks kjap­pe punk­ter som respons på Tor­vunds blogg om delings­kul­tur:

    1. Eirik Sol­heim tar ikke til orde for å rap­pe musik­ken som TONO for­val­ter ret­tig­he­te­ne til. Han kri­ti­se­rer TONO for å kun til­by kon­trak­ter som ikke kan bru­kes der­som man øns­ker å gjø­re verk fritt til­gjen­ge­lig på nett. Slik kri­tikk synes jeg det bør være lov å kom­me med uten å ble ankla­get for å vil­le ta lønn og leve­brød fra folk.

    2. TONO har mono­pol når det å gjel­der å for­val­te ret­tig­he­te­ne til nors­ke kom­po­nis­ter — et mono­pol som endog støt­tes opp av bestem­mel­se­ne om avtale­li­sens i lov­ver­ket. Da er det etter min mening kri­tikk­ver­dig av TONO å bestem­me at kom­po­nis­ter som har inn­gått for­valt­nings­av­ta­le med TONO ikke får lov til å sel­ge sine egne verk til bruk i nett­pro­duk­sjo­ner der­som pro­duk­sjo­nen gjø­res til­gjen­ge­lig for fil­de­ling på nett. TONO utnyt­ter sin makt å sin posi­sjon til å fra­ta kom­po­nis­ten råde­ret­ten over egen verk. Jeg har snak­ket med kom­po­nis­ter som er meget sin­te på TONO, for­di TONOs dikat fra­tar dem inn­tek­ter gjen­nom fri­kjøp som langt over­sti­ger det de får fra TONO gjen­nom royali­tes og sti­pen­der. Man kan like gjer­ne si at det er TONO som ska­der artis­ter­nes inn­tje­ning, for­di de rett og slett for­byr sine med­lem­mer å lisen­siere ver­ke­ne sine under for­ret­nings­mo­del­ler som TONO mis­li­ker av grun­ner som for­lengst har gått ut på dato.

    3. Hvor­vidt musikk som er fritt til­gjen­ge­lig kun består av “demo­er fra obsku­re grup­per” er en smaks­sak. Men jeg vil i alle fall anbe­fa­le deg, som jeg vet er mer enn van­lig inter­es­sert i god musikk, å opp­søke noen av de ste­de­ne på net­tet der slik musikk finens — f.eks. magnatune.com — det kan hen­de du får deg en over­ras­kel­se.

    4. Kunn­skap er desver­re ikke mer fri enn de data som kunn­ska­pen mani­fes­te­rer seg i. Kunn­ska­pen som Meteoro­lo­gis­ke Insti­tutt tar fram om været er fri, og der­med kan NRK ska­pe en tje­nes­te som yr.no. Kunn­ska­pen om når trik­ker og bus­ser i Oslo går er fri (selv om fri­gjø­rin­gen ikke var helt til­sik­tet) og det gjør det mulig for and­re å lage mobi­le appli­ka­sjo­ner som for­tel­ler via mobi­len når nes­te trikk går. Men kunn­ska­pen som Sta­tens Kart­verk tar fram er ikke fri — og der­med er folk som øns­ker å lage remiks-appli­ka­sjo­ner basert på geo­gra­fis­ke data hen­vist til å bru­ke kart­data som Goog­le Maps i USA stil­ler til dis­po­si­sjon. For øye­blik­ket er det noe til­fel­dig hvor­dan det for­hol­der seg med kunn­skap i form av rådata som opp­står gjen­nom virk­som­het som full­fi­nan­sie­res av det offent­li­ge. Jeg synes det bør bli stør­re bevisst­het omkring det­te, og at man­ge av dis­se råda­ta­ene kan og bør fri­gjø­res — slik at både kom­mer­si­el­le aktø­rer og entu­si­as­ter kan leg­ge dem til grunn for nye digi­ta­le tje­nes­ter til­pas­set pub­li­kum. NB: At sta­ten stil­ler rådata til dis­po­si­sjon, betyr ikke at kom­mer­si­el­le aktø­rer skal gi bort de pro­duk­te­ne de ska­per med utgangs­punkt i sli­ke data. Kla­rer en kom­mer­si­ell aktør å lage en løs­ning med mer­ver­di ut over det entu­si­as­te­ne i friprog-mil­jø­et kla­rer å få til med de sam­me data — skal de selv­sagt få lov til å ta mar­keds­pris for den mer­ver­di­en.

    5. At man øns­ker seg en fri kul­tur betyr selv­sagt ikke at man øns­ker at kul­tar­ar­bei­de­re skal job­be gra­tis. Her må jeg bare inn­røm­me at jeg ikke hen­ger med i svin­ge­ne. Der­som det offent­li­ge fri­kjø­per verk så inne­bæ­rer jo et slikt fri­kjøp at den som har skapt ver­ket får pen­ger som kan bru­kes til å beta­le hus­leie, mat og rødvin. Nå som net­tet — enten vi vil det eller ikke — gjør at det blir vans­ke­li­ge­re å leve av eksemp­lar­salg, kan kan­skje offent­lig fri­kjøp være en måte å gjø­re det mulig for kunst­ne­re å leve av å ska­pe? I alle fall for de kunst­ne­re som er inter­es­sert i å få betalt for sin ska­pen­de virk­som­het på den­ne måten.

    6. Når det gjel­der egen prak­sis: Jeg har i skri­ven­de stund 78 prosa­teks­ter lig­gen­de ute på nett til fri ned­las­ting. Det­te utgjør alt det jeg har skre­vet som jeg selv har opp­havs­ret­tig­he­te­ne til. De øko­no­mis­ke opp­havs­ret­tig­he­te­ne til boka “Hva er Inter­nett” til­hø­rer Uni­ver­si­tets­for­la­get. Jeg kan alt­så ikke bare leg­ge boka på nett uten at også ret­tig­hets­ha­ver har sam­tyk­ket. Men takk for ide­en! Boka hører opp­lagt hjem­me på nett — så jeg har i dag tatt kon­takt med mitt for­lag for å høre om det­te kan la seg gjø­re.

  • Jeg får star­te med å under­stre­ke at jeg ikke var til ste­de på det møtet som digi.no refe­rer fra. Jeg byg­ger kun på det som som vi kun­ne lese i digi.no.

    Når jeg igjen leser artik­ke­len ser jeg at Eirik Sol­heim ikke eks­pli­sitt sier at man skal kun­ne bru­ke musik­ken uten å beta­le. Men han sier hel­ler ikke at NRK skal beta­le, så det blir et spørs­mål om hvor­dan man tol­ker det som blir sagt. I føl­ge digi.no sa han bl.a. det­te:

    NRK lager inn­hold som er lisens­fi­nan­siert av det nors­ke folk, og det er der­for natur­lig at inn­hol­det deres blir til­gjenge­lig­gjort på inter­nett gra­tis. Men det er ikke så enkelt som man skul­le tro. Sol­heim for­tal­te at det sto­re pro­ble­met skyl­des én ting. Ret­tig­he­ter.”

    Det­te åpner for to tolk­nin­ger: Lisens­fi­nan­sie­rin­gen skal bru­kes til å beta­le for at inn­hold kan lig­ge gra­tis ute len­ger, eller at man må kun­ne bru­ke musik­ken i stør­re omfang enn i dag, uten å beta­le mer enn man nå gjør. Jeg anså og anser fort­satt den sis­te som den mest nær­lig­gen­de ut fra det som står.

    TONOs prak­sis skal jeg ikke for­sva­re, ut over at de på veg­ne av sine med­lem­mer har en selv­føl­ge­lig rett til å si nei til utnyt­tel­se de ikke ser seg tjent med eller å kre­ve det veder­lag de anser rime­lig. Jeg er ikke til­hen­ger av eks­klu­siv ret­tig­hets­for­valt­ning, slik TONO (som så vidt jeg vet den enes­te ret­tig­hets­ha­ver­or­ga­ni­sa­sjo­nen) insis­te­rer på. Jeg mener at TONO på man­ge områ­der mis­bru­ker opp­havs­ret­ten på måter som under­gra­ver respek­ten for den­ne. Det er nok også med­vir­ken­de årsak til at EU øns­ker end­rin­ger når det gjel­der for­valt­ning av musikk­ret­tig­he­ter. Men jeg går ikke nær­me­re inn på det­te i den­ne sam­men­hen­gen.

    Hvis man glem­mer tan­ken om at kom­po­nis­ter, musi­ke­re og and­re skal stil­le sine verk gra­tis til dis­po­si­sjon for de som øns­ker å gjø­re til­gjen­ge­lig pro­gram­mer m.m. som inne­hol­der ver­ken gra­tis til­gjen­ge­lig har jeg ingen pro­ble­mer med dis­ku­sjo­nen. Vi må ha model­ler som utnyt­ter dagens medi­er som sam­ti­dig sik­rer opp­havs­menns inter­es­ser og leve­brød.

    At det offent­li­ge bør stil­le fritt data til­gjen­ge­lig for alle aktø­rer på like vil­kår har jeg ingen pro­ble­mer med. Det­te er data som ikke er ver­net og som beskyt­tes bare ved å begren­se til­gan­gen og gjen­nom bru­ker­av­ta­ler. Men i artik­ke­len i digi.no står det ikke noe om det­te. Det enes­te som kon­kret nev­nes er musikk. Gis­le Hann­e­myr blir sitert på at “offent­li­ge finan­sie­rer kunn­skap og kul­tur” bør for­bli fri. Det­te er det enes­te sted kunn­skap nev­nes. Om det bak det­te skul­le lig­ge tan­ker at kart­data, vær­data og rute­ti­der skal være fritt til­gjen­ge­lig, så kom­mer ikke dis­se tan­ke­ne fram i artik­ke­len.

    Jeg øns­ker også en fri kul­tur og det er mye i de sene­re års opp­havs­retts­ut­vik­ling som jeg sterkt mis­li­ker. Men jeg øns­ker også at kunst­ne­re og and­re kul­tur­ar­bei­de­re skal kun­ne leve av det de pro­du­se­rer. Det skal være mulig å til­by det man pro­du­se­rer i et mar­ked og få inn­tek­ter hvis mar­ke­det vil ha det man til­byr. Da må man også aksep­te­re at man må beta­le for å få til­gang til ver­ke­ne, akku­rat som man må beta­le for brød, ost, rødvin og and­re livs­nød­ven­dig­he­ter. Ingen kan leve bare av popu­la­ri­tet og rosen­de omta­le, noe man­ge kunst­ne­re har fått erfa­re.

    Hvis man selv øns­ker å gjø­re det man pro­du­se­rer fritt til­gjen­ge­lig, så er det utmer­ket. Gis­le gjør det, og jeg gjør det. Men man har ikke rett til å gjø­re and­res verk til­gjen­ge­lig uten deres sam­tyk­ke.

  • Pingback: TONO er ikke slemme og alt som kan stjeles skal ikke deles()

  • Har prøvd å opp­kla­re en del mis­for­stå­el­ser her:
    http://nrkbeta.no/tono-er-ikke-slemme-og-alt-som-kan-stjeles-skal-ikke-deles/

  • Det­te er en kom­men­tar til Harald Gro­ven:

    Beta­ling pr eksemp­lar fun­ge­rer ikke godt på net­tet. Men sva­ret på den­ne utford­rin­gen er ikke at alt der­med skal stil­les gra­tis til dis­po­si­sjon. Jeg ser det ikke som noen løs­ning at de som gjør inn­hold til­gjen­ge­lig på nett skal måt­te kjem­pe om ande­ler av en kul­tur­pott — uan­sett hvor­dan den­ne kul­tur­pot­ten er finan­siert.

    Det må fort­satt være et mar­ked. Det grunn­leg­gen­de er at den som mener å ha noe å til­by fritt skal kun­ne gjø­re det og set­te en pris for det­te. Den pri­sen kan være alt fra gra­tis til vel­dig mye. Bru­ker­ne får til­gang til det de øns­ker, til den pris som kre­ves. Igjen kan pri­sen godt være null.

    Jeg øns­ker ikke at den som vil for­sø­ke å leve av sin kul­tur­pro­duk­sjon først må fin­nes ver­dig av noen byrå­kra­ter som for­de­ler en kul­tur­pott. Jeg øns­ker hel­ler ikke å beta­le for det­te indi­rek­te ved en eks­tra­skatt på bred­bånd, ved å bli pådyt­tet rekla­me jeg ikke øns­ker, eller på annen måte.

    Net­tet har gjort de bil­li­ge­re å dis­tri­bu­ere inn­hold som kan repre­sen­te­res digi­talt. Men det tar like lang tid å skri­ve en roman i dag som det gjor­de før. At net­tet har gjort det så mye enk­le­re å pro­du­se­re inn­hold er i bes­te fall en sann­het med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. At pro­duk­sjons­kost­na­de­ne fal­ler mot null er rent tøv.

  • Harald Gro­ven

    Hvor­dan kul­tur skal finan­sie­res etter­hvert som eksemp­lar­mo­del­len slut­ter å fun­ge­re i sta­dig fle­re mar­ke­der, kom­mer til å bli det mest fun­da­men­ta­le kul­tur­po­li­tis­ke i åre­ne som kom­mer.
    Dess­ver­re vir­ker det som om det bare er tek­no­lo­ger som har over­sku­et lang­tids­kon­se­kven­se­ne av digi­ta­li­se­rin­gen. Kul­tur­ar­bei­de­re — som er ster­kest vil mer­ke kon­se­kven­sen av utfal­let — hel­ler som regel mot å tro at eksemp­lar­salgs­mo­del­len kan videre­førest i når pro­duk­te­ne digi­ta­li­se­res, for­di den­ne inn­til nylig har gitt dem inteks­strøm­men de er avhen­gig av.

    Det er langt fle­re meto­der å skaf­fe inn­tek­ter enn bare bred­bånds­skatt, og langt fle­re meto­der fast­set­te for­de­ling enn byrå­kra­tisk komi­té, slik frem­stil­ler det. Reto­rikk av typen “fil­de­ling er stje­ling” og “gigan­tisk ret­tig­hets­ty­ve­ri” er til hin­der for at debat­ten flyt­tes til å bli kon­struk­tiv, dvs. å fin­ne opti­mal kompe­na­sjons­ord­ning som gir insen­tiv til ska­ping av fle­re og bed­re ånds­verk.

    For sam­fun­net og kul­tu­ren er det et tap om gevins­te­ne som digi­ta­li­se­ring kan ska­pe ikke hen­tes ut for­di det kren­ker hevd­vun­ne­de pri­vi­le­gi­er fra 1900-tal­let. Digi­ta­li­se­ring mulig­gjør at at alle kan få til­gang til alle teks­ter, lyd­opp­tak og fil­mer som noen­sin­ne er laget for en kost­nad som i sum er lave­re enn det det kos­ter gi hver per­son til­gang til en mil­lion­del så man­ge ånds­verk ved å “pro­duk­ti­fi­se­re” dem i fysis­ke varer som sel­ges over disk. Kon­tra­fak­tis­ke his­to­ris­ke ana­lo­gi­er til situa­sjo­nen vi er i nå kun­ne vært om radio­en had­de blitt for­budt for 100 år siden for­di det kren­ket orkes­ter­mu­si­ke­res ret­tig­he­ter, eller om bok­tryk­king had­de blitt for­bydd for 500 år siden for­di det gikk ut over inn­tek­te­ne til kopis­te­ne i klos­ter­nes skrive­stuer. At vi for tiden ennå ikke har fun­net en til­freds­stil­len­de løs­ning på hvor­dan finan­siere pro­duk­sjo­nen av eksemp­lar nr. 1, bør ikke føre til for­bud mot å utnyt­te mulig­he­ten til til­nær­mel­ses­vis gra­tis distribusjon/produksjon av eksemp­lar fra nr. 2 til nr. 2 000 000 000 !

  • Fort­satt til Harald Gro­ven:
    Jeg er ikke så sik­ker på at kul­tur­ar­bei­de­re bare ser for seg eksemp­lar­frem­stil­lings­mo­del­len. Men til nå har ingen kun­net frem­vise noe godt alter­na­tiv, og da gir man ikke slipp på det man har.

    Når du sier det fin­nes så man­ge måter å skaf­fe inn­tek­ter på og å for­de­le dis­se, da synes jeg du skal kom­me med kon­kre­te eksemp­ler. Det gir ikke sær­lig mening å dis­ku­te­re det­te ut fra anta­gel­ser om at det sik­kert kom­mer til å kom­me no. Pre­sen­te­re model­le­ne dine.

  • @Olav Tor­vund 14. okto­ber 10:07
    I mitt til­svar til meg avslut­ter Olav Tor­vund med: “Men man har ikke rett til å gjø­re and­res verk til­gjen­ge­lig uten deres sam­tyk­ke.”

    Ver­ken Eirik Sol­heim eller under­teg­ne­de har på noe tids­punkt tatt til orde for en slik prak­sis. Jeg synes kort og godt det er brudd på almin­ne­li­ge sak­lig­hets­reg­ler når Tor­vund fort­set­ter med å insi­nu­ere at vi har tatt til orde for noe slikt. Mer øns­ker jeg ikke å si om den saken.

  • Gis­le:
    Det­te var en kom­men­tar til den såkal­te “delings­kul­tu­ren” gene­relt, og ikke til deg eller Eirik Sol­heim spe­si­elt. Man­ge som prak­ti­se­rer “deling” synes å være av den opp­fat­ning at det er helt greit å “dele” and­res verk.

    Mitt poeng var vare å under­stre­ke at jeg ikke har noe i mot en kul­tur hvor folk deler det de har skapt. Men man kan ikke “dele” det and­re skapt.

    Et min­ne som duk­ket opp i mitt hode (om deling gene­relt, ikke spe­si­elt om den­ne debat­ten) var den dans­ke tea­ter­grup­pen som for en del år siden — anta­ge­lig en gang på 1970-tal­let — had­de et jule­stunt hvor de gikk inn i et vare­ma­ga­sin og begyn­te å dele ut gaver til bar­na. Som et stunt for å avslø­re den kom­mer­si­el­le julen var det nok gans­ke vel­lyk­ket, da butikk­per­so­na­let tok gave­ne som bar­na had­de fått av jule­nis­sen mens poli­ti­et kom og arres­ter­te nis­se­ne. Men man kan vel ikke si at dis­se nis­se­ne drev “deling”? Like­vel er det gans­ke likt det som “fil­de­ler­ne” dri­ver med.

  • Jeg får star­te med å under­stre­ke at jeg ikke var til ste­de på det møtet som digi.no refe­rer fra. Jeg byg­ger kun på det som som vi kun­ne lese i digi.no.

    Når jeg igjen leser artik­ke­len ser jeg at Eirik Sol­heim ikke eks­pli­sitt sier at man skal kun­ne bru­ke musik­ken uten å beta­le. Men han sier hel­ler ikke at NRK skal beta­le, så det blir et spørs­mål om hvor­dan man tol­ker det som blir sagt. I føl­ge digi.no sa han bl.a. det­te:

    NRK lager inn­hold som er lisens­fi­nan­siert av det nors­ke folk, og det er der­for natur­lig at inn­hol­det deres blir til­gjenge­lig­gjort på inter­nett gra­tis. Men det er ikke så enkelt som man skul­le tro. Sol­heim for­tal­te at det sto­re pro­ble­met skyl­des én ting. Ret­tig­he­ter.”

    Det­te åpner for to tolk­nin­ger: Lisens­fi­nan­sie­rin­gen skal bru­kes til å beta­le for at inn­hold kan lig­ge gra­tis ute len­ger, eller at man må kun­ne bru­ke musik­ken i stør­re omfang enn i dag, uten å beta­le mer enn man nå gjør. Jeg anså og anser fort­satt den sis­te som den mest nær­lig­gen­de ut fra det som står.

    TONOs prak­sis skal jeg ikke for­sva­re, ut over at de på veg­ne av sine med­lem­mer har en selv­føl­ge­lig rett til å si nei til utnyt­tel­se de ikke ser seg tjent med eller å kre­ve det veder­lag de anser rime­lig. Jeg er ikke til­hen­ger av eks­klu­siv ret­tig­hets­for­valt­ning, slik TONO (som så vidt jeg vet den enes­te ret­tig­hets­ha­ver­or­ga­ni­sa­sjo­nen) insis­te­rer på. Jeg mener at TONO på man­ge områ­der mis­bru­ker opp­havs­ret­ten på måter som under­gra­ver respek­ten for den­ne. Det er nok også med­vir­ken­de årsak til at EU øns­ker end­rin­ger når det gjel­der for­valt­ning av musikk­ret­tig­he­ter. Men jeg går ikke nær­me­re inn på det­te i den­ne sam­men­hen­gen.

    Hvis man glem­mer tan­ken om at kom­po­nis­ter, musi­ke­re og and­re skal stil­le sine verk gra­tis til dis­po­si­sjon for de som øns­ker å gjø­re til­gjen­ge­lig pro­gram­mer m.m. som inne­hol­der ver­ken gra­tis til­gjen­ge­lig har jeg ingen pro­ble­mer med dis­ku­sjo­nen. Vi må ha model­ler som utnyt­ter dagens medi­er som sam­ti­dig sik­rer opp­havs­menns inter­es­ser og leve­brød.

    At det offent­li­ge bør stil­le fritt data til­gjen­ge­lig for alle aktø­rer på like vil­kår har jeg ingen pro­ble­mer med. Det­te er data som ikke er ver­net og som beskyt­tes bare ved å begren­se til­gan­gen og gjen­nom bru­ker­av­ta­ler. Men i artik­ke­len i digi.no står det ikke noe om det­te. Det enes­te som kon­kret nev­nes er musikk. Gis­le Hann­e­myr blir sitert på at “offent­li­ge finan­sie­rer kunn­skap og kul­tur” bør for­bli fri. Det­te er det enes­te sted kunn­skap nev­nes. Om det bak det­te skul­le lig­ge tan­ker at kart­data, vær­data og rute­ti­der skal være fritt til­gjen­ge­lig, så kom­mer ikke dis­se tan­ke­ne fram i artik­ke­len.

    Jeg øns­ker også en fri kul­tur og det er mye i de sene­re års opp­havs­retts­ut­vik­ling som jeg sterkt mis­li­ker. Men jeg øns­ker også at kunst­ne­re og and­re kul­tur­ar­bei­de­re skal kun­ne leve av det de pro­du­se­rer. Det skal være mulig å til­by det man pro­du­se­rer i et mar­ked og få inn­tek­ter hvis mar­ke­det vil ha det man til­byr. Da må man også aksep­te­re at man må beta­le for å få til­gang til ver­ke­ne, akku­rat som man må beta­le for brød, ost, rødvin og and­re livs­nød­ven­dig­he­ter. Ingen kan leve bare av popu­la­ri­tet og rosen­de omta­le, noe man­ge kunst­ne­re har fått erfa­re.

    Hvis man selv øns­ker å gjø­re det man pro­du­se­rer fritt til­gjen­ge­lig, så er det utmer­ket. Gis­le gjør det, og jeg gjør det. Men man har ikke rett til å gjø­re and­res verk til­gjen­ge­lig uten deres sam­tyk­ke.