Jens Brun-Pedersen har hatt “mimre-jukeboks” på Paulus sykhjem med ønskeklipp fra YouTube har vi kunnet lese i Aftenposten og Dagbladet. En kommentar fra Kathtine Aspaas satte sykehjemmet på ideen.

Eirik Newth kommenterte saken og mente at dette måtte være i strid med åndsverksloven og konkluderte med følgende:

“Mitt syn – som underbygges av episoder som dette – har lenge vært at man bør følge pølsefabrikkprinsippet: jo mindre vi forteller om åndsverkloven og dens virkelige konsekvenser for brukerne, desto bedre for rettighetshaverne.”

Jan Omdahl fulgte opp med en kommentar i Dagbladet, under overskiften “Er piratkopiering greit, bare du er gammel nok?”.

Det er ønskelig at vår nære historie, bl.a. i form av gamle TV-opptak, gjøres tilgjengelig. Det er ingen uenighet om dette målet. NRK gjennomfører i samarbeid med Najonalbiblioteket et stortstilt prosjekt for å digitalisere alt som finnes i NRKs arkiver. Mye av dette er tilgjengelig på NRK Gull. Men man kan ikke i sin iver etter å gjøre alt tilgjengelig kutte alle hjørner og sette opphavsmenns og utøveres interesser til side. Det tar tid og det kommer nok også til å koste å gjøre alt dette tilgjengelig.

Eirik Newth har selvfølgelig rett når han skriver at det er en oppfordring til lovbrudd når Jens Brun-Pedersen “mener at dette bør være en drivkraft til å legge ut enda mer”.  Videoklipp med “Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé” vil ikke være helt fri før i 2062, når det har gått 70 år etter uløpet av det år da tekstforfatteren, Gunnar Kaspersen, døde. (Han døde i 1991.) Men det må være lov å håpe at man har funnet løsninger på dette før den tid. At det er en opphavsrettskrenkelse når slike klipp fremføres på et sykehjem er neppe riktig. Jan Omdahl skyter påsin side over (eller kanskje heller utenfor) mål når ham sammenligner dette med den omfattende nettkopieringen (såkalt “fildeling”) som skjer.

Mye av det som finnes på YouTube er lagt ut uten opphavsmannens samtykke. De som produserer film, musikk, TV osv forsøker å leve av det de gjør, og deres muligheter tli å leve av det de gjør undergraves av omfattende piratkopiering. Alle som mener at man fritt skal kunne gjøre tilgjengelig andres musikk, film osv bør umiddelbart frasi seg sin lønn og gå over til å arbeide gratis. Mener man at andre ikke skal få betaling, da bør man også selv avstå fra betaling. Det bør være en viss sammenheng mellom liv og lære.

Foreløpig mangler vi gode forretningsmodeller. Men forhåpentligvis kommer dette på plass før alt er ødelagt av priater. Når NRK en gang blir ferdig med digitaliseringsarbeidet kan det tenkes at Paulus sykehjem og andre for en rimelig pris kan abonnere på det som NRK av hensyn til komponister, forfattere og andre rettighetshavere ikke kan legge ut gratis.

Opplasting av videoklipp på YouTube uten samtykke fra rettighetshavere er en opphavsrettskrenkelse, men det er ikke dette man driver med på Paulus sykehjem. Opplasting på YouTube er likevel neppe et veldig stort problem for rettighetshaverne. Man kan bare laste opp klipp på maksimum 10 minutter og de er bare tilgjengelig som streaming. Det betyr i praksis at filmer, TV-serier m.m. som også distribueres kommersielt i liten grad kan gjøres tilgjengelig via YouTube. Det gjør det ikke mer lovlig, men det gjør det mer forståelig at rettighetshaverne ikke konsentrerer sine ressurser om YouTube. Nettkopiering hvor man stiller musikk og filmer til disposisjon slik at hvem som helst skal kunne laste dem ned undergraver markedet i en helt annen grad. Hvis Paulus sykehjem hadde begynt å legge filmer ut på nettet for at også andre sykehjem skulle få tilgang til disse, da hadde Jan Omdahl hatt et poeng.

Det er ikke ulovlig å se på video-klipp fra YouTube og andre tilsvarende tjenester, heller ikke om de er gjort ulovlig tilgjengelig. Det er ikke tillatt å fremstille eksemplar til privat bruk dersom det man kopierer fra er fremstilt eller gjort tilgjengelig uten opphavsmannens samtykke. Dette rammer det meste av den nedlasting som skjer via nettkopieringstjenester. Men streaming innebærer ikke en eksemplarfremstilling. Det er en fremføring av en video. Det er ikke noe forbud mot å overvære en fremføring selv om fremføringen skjer ved hjelp av et ulovlig fremstilt eksemplar – det eksemplar som er lagret på YouTubes tjenermaskin.

Hvis jeg ser på en video fra YouTube på min PC vil det være lovlig. Det vil også være lovlig om jeg viser dette på en storskjerm for familie og venner hjemme i min egen stue. Når det gjelder fremføring på et sykehjem er spørsmålet om dette en offentlig fremføring.  Et sykehjem er beboernes bosted. Det er ikke et sted for allmennheten har adgang. Helt opplagt er det ikke. Men velger man å anse fremføring i et felles oppholsrom på et sykhjem for offentlig, da blir det like ulovlig å spille en film fra DVD som fra YouTube. Selv allminnelig TV-titting og radiolytting vil da være offentlig og forutsette at det betales særskilt vederlag for offentlig fremføring. Det kan ikke være noen tvil om at dette bør anses for å være fremføring innenfor det private område og rettighetshaverorganisasjonene gjør klokt i ikke å kreve inn vederlag for dette. Jeg kjenner ikke organisasjonenes praksis i detalj, men fremføring på sykehjem er i alle fall ikke nevnt i TONOs tariff for fremføring i kommuners regi.

Åndsverkloven er ikke godt tilpasset dagens informasjonsteknologi. Man må bl.a. finne løsninger for å gjøre historien tilgjengelig, ikke minst det som ligger i kringkastingsselskapenes arkiver. Dette bør være tilgjengelig slik bøker, aviser og tidsskrifter alltid har vært tilgjengelig i biblioteker. Det bør være tilgjengelig på en måte som passer for lyd og film, og som utnytter dagens medier og kommunikajsonsteknologi. Men vi må akseptere at det tar tid å få alt på plass.

Det er ikke en løsning å frata forfattere, komponister, musikere osv det som er grunnlaget for deres levebrød. At distribusjon har blitt billigere betyr ikke at det har blitt billigere å utvikle innholdet. Det bør bli billigere for sluttbruker når distribusjonskostnadene reduseres. Men gratis kan det ikke bli, selv om man kan diskutere hvordan betaling skal skje. Økt bruk av opphavsmenns verker og innspilling av utøvende kunstneres prestasjoner bør føre til at deres inntekter øker, ikke at de faller bort.