Opphavsrett på sykehjemmet

Jens Brun-Peder­sen har hatt “mim­re-juke­boks” på Pau­lus syk­hjem med ønske­klipp fra YouT­ube har vi kun­net lese i Aften­pos­ten og Dag­bla­det. En kom­men­tar fra Kath­ti­ne Aspaas sat­te syke­hjem­met på ide­en.

Eirik Newth kom­men­ter­te saken og men­te at det­te måt­te være i strid med ånds­verks­lo­ven og kon­klu­der­te med føl­gen­de:

Mitt syn — som under­byg­ges av epi­so­der som det­te — har len­ge vært at man bør føl­ge pølse­fab­rikk­prin­sip­pet: jo mind­re vi for­tel­ler om ånds­verk­lo­ven og dens vir­ke­li­ge kon­se­kven­ser for bru­ker­ne, desto bed­re for ret­tig­hets­ha­ver­ne.”

Jan Omdahl fulg­te opp med en kom­men­tar i Dag­bla­det, under over­skif­ten “Er pirat­ko­pie­ring greit, bare du er gam­mel nok?”.

Det er øns­ke­lig at vår nære his­to­rie, bl.a. i form av gam­le TV-opp­tak, gjø­res til­gjen­ge­lig. Det er ingen uenig­het om det­te målet. NRK gjen­nom­fø­rer i sam­ar­beid med Najo­nal­bi­blio­te­ket et stor­tstilt pro­sjekt for å digi­ta­li­se­re alt som fin­nes i NRKs arki­ver. Mye av det­te er til­gjen­ge­lig på NRK Gull. Men man kan ikke i sin iver etter å gjø­re alt til­gjen­ge­lig kut­te alle hjør­ner og set­te opp­havs­menns og utøve­res inter­es­ser til side. Det tar tid og det kom­mer nok også til å kos­te å gjø­re alt det­te til­gjen­ge­lig.

Eirik Newth har selv­føl­ge­lig rett når han skri­ver at det er en opp­ford­ring til lov­brudd når Jens Brun-Peder­sen “mener at det­te bør være en driv­kraft til å leg­ge ut enda mer”.  Video­klipp med “Når kas­tan­je­ne blomst­rer i Bygdø Allé” vil ikke være helt fri før i 2062, når det har gått 70 år etter ulø­pet av det år da tekst­for­fat­te­ren, Gun­nar Kas­per­sen, døde. (Han døde i 1991.) Men det må være lov å håpe at man har fun­net løs­nin­ger på det­te før den tid. At det er en opp­havs­retts­kren­kel­se når sli­ke klipp frem­fø­res på et syke­hjem er nep­pe rik­tig. Jan Omdahl sky­ter påsin side over (eller kan­skje hel­ler uten­for) mål når ham sam­men­lig­ner det­te med den omfat­ten­de nett­ko­pie­rin­gen (såkalt “fil­de­ling”) som skjer.

Mye av det som fin­nes på YouT­ube er lagt ut uten opp­havs­man­nens sam­tyk­ke. De som pro­du­se­rer film, musikk, TV osv for­sø­ker å leve av det de gjør, og deres mulig­he­ter tli å leve av det de gjør under­gra­ves av omfat­ten­de pirat­ko­pie­ring. Alle som mener at man fritt skal kun­ne gjø­re til­gjen­ge­lig and­res musikk, film osv bør umid­del­bart fra­si seg sin lønn og gå over til å arbei­de gra­tis. Mener man at and­re ikke skal få beta­ling, da bør man også selv avstå fra beta­ling. Det bør være en viss sam­men­heng mel­lom liv og lære.

Fore­lø­pig mang­ler vi gode for­ret­nings­mo­del­ler. Men for­hå­pent­lig­vis kom­mer det­te på plass før alt er øde­lagt av pria­ter. Når NRK en gang blir fer­dig med digi­ta­li­se­rings­ar­bei­det kan det ten­kes at Pau­lus syke­hjem og and­re for en rime­lig pris kan abon­ne­re på det som NRK av hen­syn til kom­po­nis­ter, for­fat­te­re og and­re ret­tig­hets­ha­ve­re ikke kan leg­ge ut gra­tis.

Opp­las­ting av video­klipp på YouT­ube uten sam­tyk­ke fra ret­tig­hets­ha­ve­re er en opp­havs­retts­kren­kel­se, men det er ikke det­te man dri­ver med på Pau­lus syke­hjem. Opp­las­ting på YouT­ube er like­vel nep­pe et vel­dig stort pro­blem for ret­tig­hets­ha­ver­ne. Man kan bare las­te opp klipp på mak­si­mum 10 minut­ter og de er bare til­gjen­ge­lig som stre­am­ing. Det betyr i prak­sis at fil­mer, TV-seri­er m.m. som også dis­tri­bu­eres kom­mer­si­elt i liten grad kan gjø­res til­gjen­ge­lig via YouT­ube. Det gjør det ikke mer lov­lig, men det gjør det mer for­ståe­lig at ret­tig­hets­ha­ver­ne ikke kon­sen­tre­rer sine res­sur­ser om YouT­ube. Nett­ko­pie­ring hvor man stil­ler musikk og fil­mer til dis­po­si­sjon slik at hvem som helst skal kun­ne las­te dem ned under­gra­ver mar­ke­det i en helt annen grad. Hvis Pau­lus syke­hjem had­de begynt å leg­ge fil­mer ut på net­tet for at også and­re syke­hjem skul­le få til­gang til dis­se, da had­de Jan Omdahl hatt et poeng.

Det er ikke ulov­lig å se på video-klipp fra YouT­ube og and­re til­sva­ren­de tje­nes­ter, hel­ler ikke om de er gjort ulov­lig til­gjen­ge­lig. Det er ikke til­latt å frem­stil­le eksemp­lar til pri­vat bruk der­som det man kopie­rer fra er frem­stilt eller gjort til­gjen­ge­lig uten opp­havs­man­nens sam­tyk­ke. Det­te ram­mer det mes­te av den ned­las­ting som skjer via nett­ko­pie­rings­tje­nes­ter. Men stre­am­ing inne­bæ­rer ikke en eksemp­lar­frem­stil­ling. Det er en frem­fø­ring av en video. Det er ikke noe for­bud mot å over­være en frem­fø­ring selv om frem­fø­rin­gen skjer ved hjelp av et ulov­lig frem­stilt eksemp­lar — det eksemp­lar som er lag­ret på YouT­u­bes tje­ner­ma­skin.

Hvis jeg ser på en video fra YouT­ube på min PC vil det være lov­lig. Det vil også være lov­lig om jeg viser det­te på en stor­skjerm for fami­lie og ven­ner hjem­me i min egen stue. Når det gjel­der frem­fø­ring på et syke­hjem er spørs­må­let om det­te en offent­lig frem­fø­ring.  Et syke­hjem er beboer­nes bosted. Det er ikke et sted for all­menn­he­ten har adgang. Helt opp­lagt er det ikke. Men vel­ger man å anse frem­fø­ring i et fel­les opp­hols­rom på et syk­hjem for offent­lig, da blir det like ulov­lig å spil­le en film fra DVD som fra YouT­ube. Selv all­min­ne­lig TV-tit­ting og radio­lyt­ting vil da være offent­lig og for­ut­set­te at det beta­les sær­skilt veder­lag for offent­lig frem­fø­ring. Det kan ikke være noen tvil om at det­te bør anses for å være frem­fø­ring innen­for det pri­va­te områ­de og ret­tig­hets­ha­ver­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne gjør klokt i ikke å kre­ve inn veder­lag for det­te. Jeg kjen­ner ikke orga­ni­sa­sjo­ne­nes prak­sis i detalj, men frem­fø­ring på syke­hjem er i alle fall ikke nevnt i TONOs tariff for frem­fø­ring i kom­mu­ners regi.

Ånds­verk­lo­ven er ikke godt til­pas­set dagens infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi. Man må bl.a. fin­ne løs­nin­ger for å gjø­re his­to­ri­en til­gjen­ge­lig, ikke minst det som lig­ger i kring­kas­tings­sel­ska­pe­nes arki­ver. Det­te bør være til­gjen­ge­lig slik bøker, aviser og tids­skrif­ter all­tid har vært til­gjen­ge­lig i biblio­te­ker. Det bør være til­gjen­ge­lig på en måte som pas­ser for lyd og film, og som utnyt­ter dagens medi­er og kom­mu­ni­kaj­son­s­tek­no­lo­gi. Men vi må aksep­te­re at det tar tid å få alt på plass.

Det er ikke en løs­ning å fra­ta for­fat­te­re, kom­po­nis­ter, musi­ke­re osv det som er grunn­la­get for deres leve­brød. At dis­tri­bu­sjon har blitt bil­li­ge­re betyr ikke at det har blitt bil­li­ge­re å utvik­le inn­hol­det. Det bør bli bil­li­ge­re for slutt­bru­ker når dis­tri­bu­sjons­kost­na­de­ne redu­se­res. Men gra­tis kan det ikke bli, selv om man kan dis­ku­te­re hvor­dan beta­ling skal skje. Økt bruk av opp­havs­menns ver­ker og inn­spil­ling av utøven­de kunst­ne­res pre­sta­sjo­ner bør føre til at deres inn­tek­ter øker, ikke at de fal­ler bort.

Print Friendly, PDF & Email
  • Jeg syns for­så­vidt noe av det mest inter­es­san­te her er at TONO iføl­ge Dag­bla­det føl­ger min (iro­ni­se­ren­de) anbe­fa­ling, og lar være å kom­men­te­re saken. Det kan defi­ni­tivt se ut som om TONO i det­te til­fel­let ikke øns­ker å være en par­ty­kil­ler, bok­sta­ve­lig talt.

  • Her­man

    Kan­skje ikke så rart at TONO avstår fra å fyre opp under saken, så len­ge alt tyder på at media for­sø­ker å gjø­re beboer­ne på syke­hjem­met til casu­al­ties i saken.

    Det er tre for­skjel­li­ge for­hold som er vesent­li­ge (og Tor­vund rede­gjør godt for to av dis­se):
    1. Opp­las­ting til YouT­ube uten ret­tig­hets­ha­ver­nes sam­tyk­ke er ikke lov.
    2. Beboer­nes bruk av musikk på syke­hjem­met er det nær­mes­te de kom­mer pri­vat bruk.
    3. Brun-Peder­sens (og eks-kino­sje­fens) bruk av ulov­lig opp­las­tet inn­hold for å pre­sen­te­re et under­hold­nings­show er i bes­te fall tvil­som, og helt sik­kert i strid med YouT­u­bes betin­gel­ser, all tid Brun-Peder­sen ikke er i sin pri­va­te sfæ­re der han rei­ser rundt med frem­fø­rings­show­et. Om Brun-Peder­sen mot­tar beta­ling for under­hold­nin­gen for­ter­kes det­te ift at frem­fø­rin­gen fra hans side er kom­mer­si­elt betin­get.

  • Jeg vil gjer­ne utford­re Her­man Foss til å utdy­pe hvor­for Brun-Peder­sen bruk av YouT­ube “er i bes­te fall tvil­som, og helt sik­kert i strid med YouT­u­bes betin­gel­ser”. Jeg er ikke ute etter syn­sing om hvor­vidt det er bra eller ikke, men om det fin­nes noe grunn­lag for å kun­ne hev­de at det retts­lig sett er tvil­somt.

    YouT­u­bes betin­gel­ser kan man også set­te et spørs­måls­tegn ved. Har den som går inn på YouT­ube inn­gått noen bin­den­de avta­le med YouT­ube? Jeg har i alle fall ald­ri opp­fat­tet at jeg har inn­gått noen slik avta­le.

  • Inter­es­sant sak det­te, og en kan håpe på at det kan lede til en litt mer prag­ma­tisk debatt.

    Jeg stus­set litt når du skri­ver: “Det er ikke ulov­lig å se på video-klipp fra YouT­ube og and­re til­sva­ren­de tje­nes­ter, hel­ler ikke om de er gjort ulov­lig til­gjen­ge­lig.” Vil det­te gjel­de der­som en las­ter ned video­en også? Det er jo leken­de lett å las­te ned en YouT­ube-video, og der­med har jeg litt pro­ble­mer med å se for­skjel­len på ned­las­ting og stre­am­ing i den­ne sam­men­hen­gen.

    Vil­le det vært like upro­ble­ma­tisk der­som fol­ka på gam­le­hjem­met las­tet ned fil­mer og musikk via Pirate Bay?

  • Nei, det gjel­der ikke for ned­las­ting. For­kla­rin­gen er den­ne:

    Opp­havs­man­nens ene­rett består av to hoved­be­føy­el­ser: Å frem­stil­le eksemp­lar av ver­ket, og å gjø­re ver­ket til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Ene­ret­ten til eksemp­lar­frem­stil­ling (kopie­ring) gjel­der i utgangs­punk­tet enhver eksemp­lar­frem­stil­ling, med mind­re man kom­mer inn under noen av bestem­mel­se­ne i kapit­tel 2. § 12 gir rett til å frem­stil­le eksemp­lar til pri­vat bruk, men det kre­ver at det eksemp­lar man kopie­rer fra er lov­lig frem­stilt. Der­for er ned­las­ting fra YouT­ube, via Pirate­Bay etc ikke lov­lig.

    Når man bare ser på fil­mer fra YouT­ube, NRK og and­re ste­der (det er ikke noen for­skjell her), da skjer det ikke noen eksemp­lar­frem­stil­ling. Det skjer en til­gjenge­lig­gjø­ring i form av en frem­fø­ring. Spørs­må­let her er om det frem­fø­res offent­lig. Jeg mener at frem­fø­ring for beboer­ne i fel­les­rom­met på et syke­hjem ikke kan være “offent­lig frem­fø­ring”. Når frem­fø­rin­gen ikke er offent­lig fal­ler den uten­for opp­havs­man­nens ene­rett. Det har da ingen retts­lig betyd­ning om kil­den til frem­fø­rin­gen (når det er et opp­tak som frem­fø­res) er lov­lig frem­stilt eller ikke.

  • Takk for opp­kla­ren­de svar.

    Men stø­ter en ikke på noen mer­ke­li­ge grense­til­fel­ler knyt­tet til ulov­lig frem­tilt kopi og pri­vat bruk?

    Der­som vi for­ut­set­ter at vi snak­ker om pri­vat bruk, og et verk som er til­gjenge­lig­gjort på f eks YouT­ube uten opp­havs­man­nens sam­tyk­ke:

    Ved å benyt­te en scre­en­recor­der kan en video­strøm lag­res som en fil. En las­ter alt­så ikke ned selve filen via en pro­to­koll, men lag­rer den i omko­det form i det den er på vei ut fra skjerm­kor­tet. Der­med ender man opp med å se video­en på lov­lig vis (så len­ge den stre­a­mes fra ser­ve­ren), men man lager like­vel en ulov­lig kopi på grunn­lag av den sam­me kil­den.

    Et kon­kret eksem­pel: En av bebo­ere­ne på gam­le­hjem­met fin­ner fram video­ka­me­ra­et og fil­mer res­ten av gjen­gen som syn­ger med YouT­ube-video­en gåen­de i bak­grun­nen. Ikke lov­lig antar jeg, og pro­ble­ma­tisk å vise på stor­skjerm på nes­te video­kveld 🙂

  • Man fin­ner all­tid eksemp­ler på grense­til­fel­ler som kan frem­stå som mer­ke­li­ge. Ved enhver gren­se er det noen som fal­ler akku­rat på den “gale” siden, mens and­re kla­rer så vidt å lan­de på den “rik­ti­ge” siden. Sli­ke til­fel­ler er i prak­sis umu­lig å unn­gå. Åpner man for rime­lig­hets­skjønn vil det i prak­sis bli helt ufor­ut­sig­bart og gans­ke til­fel­dig. Og flyt­ter man gren­sen vil man bare flyt­te pro­ble­met, ikke løse det. Da får man i ste­det grense­pro­ble­met et annet sted hvor det ikke blir mer “rime­lig” eller “logisk”, men kan­skje vans­ke­li­ge­re å hånd­te­re.

    Det er ikke ulov­lig å se på YouT­ube og til­sva­ren­de tje­nes­ter hjem­me hos seg selv, selv om film­klip­pet er ulov­lig las­tet opp.

    Å frem­stil­le eksemp­lar til pri­vat bruk er ikke til­latt hvis kopie­rings­grunn­la­get ikke er lov­lig frem­stilt. Hvor­dan man frem­stil­ler eksemp­la­ret spil­ler ingen rol­le. Om du las­ter ned YouT­ube fil­mer (som er mulig med der­til egnet pro­gram­vare) eller gjør noe til­sva­ren­de som å ta opp TV på video. Noe annet er at det skal en del til før man risi­ke­rer å bli straf­fet eller bli erstat­nings­an­svar­lig for sli­ke ulov­li­ge eksemp­la­rer frem­stilt til pri­vat bruk. Man skal vite at det man kopie­rer fra er ulov­lig frem­stilt.

    At noe duk­ker opp i bak­grun­nen er ikke noe pro­blem. Man kan fil­me folk i Frog­ner­par­ken uten å bekym­re seg for at man får med bil­der av sta­tu­er i bak­grun­nen (et bil­de av et kunst­verk, f.eks. en skulp­tur, er også et eksemp­lar av ver­ket.)

  • Joda, jeg tar poen­get med at det all­tid vil være “mer­ke­li­ge” grense­til­fel­ler. Takk for ord­skif­tet.

  • Nina

    Om det blir len­ket til et opp­tak som ikke er lov­lig opp­las­tet f.eks. fra en lek­si­ko­nar­tik­kel er det­te da ulov­lig?

  • Det er ikke så lett det­te. Hvis man len­ker til noe man vet (eller måt­te skjøn­ne) er gjort til­gjen­ge­lig uten opp­havs­man­nens sam­tyk­ke, da vil det bli ansett for en med­virk­ning til den ulov­li­ge til­gjenge­lig­gjø­rin­gen. Så det er ikke til­latt. Det var det­te som ble resul­ta­tet i napster.no-saken, Rt 2005 s. 41.

  • Gjel­der det­te bare det enkel­te opp­ta­ket eller hele nett­ste­det?

    Hvil­ket råd vil du gi om nett­ste­det kan inne­hol­de mate­ria­le som er i kon­flikt med straffe­lo­ven alt­så ikke bare opp­havs­ret­ten og en len­ker til det­te nett­ste­det, er det upro­ble­ma­tisk eller bør en la vær?

  • I utgangs­punk­tet må det være slik at du len­ker til en fil som er lagt ut ulov­lig, f.eks. en musikk­fil. Det skal i alle fall mye til for å bli ansvar­lig for å len­ke til en side som len­ker til mate­ria­le som er gjort til­gjen­ge­lig uten sam­tyk­ke. Selv om man vet at det er mye som er lagt ut ulov­lig på YouT­ube, så er det mye annet der også. Så det må være OK å len­ke til YouT­ube. Kan­skje nær­mer man seg fare­so­nen ved å len­ke til Pirate­Bay, skjønt der lig­ger det også refe­ran­ser til mate­ria­le som er gjort lov­lig til­gjen­ge­lig.

    Når det gjel­der nett­ste­der som inne­hol­der annet mate­ria­le som er i strid med straffe­lo­ven kan ikke det besva­res gene­relt. Eksem­pel­vis heter det bl.a. i strl § 204 om por­no­gra­fi at det­te er straff­bart:

    utgir, sel­ger eller på annen måte søker å utbre por­no­gra­fi”

    Det kan i det mins­te argu­men­te­res for at den som len­ker til por­no­nett­ste­der som inne­hol­der por­no av en slik art at den er ulov­lig “søker å utbre por­no­gra­fi”.

    Vide­re må man under­sø­ke om det aktu­el­le straffe­bu­det også omfat­ter med­virk­ning i til­fel­ler hvor len­king ikke omfat­tes av hoved­hand­lin­gen (slik det er med opp­havs­retts­kren­kel­se).

    Ende­lig er det slik at straffe­bu­det må ram­me et for­hold som ved­va­rer, alt­så at det ikke f.eks. bare er selve opp­las­tin­gen som er ulov­lig, men også det å hol­de mate­ria­let til­gjen­ge­lig.

    Man må alt­så vur­de­re hvert enkelt straffe­bud for seg.

  • Takk for sva­re­ne !

  • Frank

    Jeg er vel­dig sen på avtrek­ke­ren i den­ne dis­ku­sjon, men here goes:

    Når man ser en video i YouT­ube, vil et mid­ler­ti­dig eksemp­lar lag­res i den map­pen på
    data­ma­ski­nen som inne­hol­der mid­ler­ti­di­ge inter­nett­fi­ler (Tem­po­ra­ry Inter­net Files).
    Den­ne filen inne­hol­der video­en du nett­opp har sett, og kan ved ett enkelt taste­trykk
    gis en annen benev­ning (exten­sion). Der­med er filen en full­ver­dig video­fil, som kan
    ses på din data­ma­skin. Jeg ser ikke hvor­dan det­te skil­ler seg fra regu­lær ned­las­ting!
    Er det å se en ulov­lig til­gjenge­lig­gjort video på YouT­ube lov etter norsk rett SELV OM
    et slikt mid­ler­tid eksemp­lar lett kan gjø­res perm­a­nent?

    Er det kan­skje nett­opp sli­ke til­fel­ler § 11 a i ånds­verk­lo­ven om mid­ler­ti­di­ge eksemp­la­rer er
    ment å omfat­te?

  • Takk for opp­kla­ren­de svar.

    Men stø­ter en ikke på noen mer­ke­li­ge grense­til­fel­ler knyt­tet til ulov­lig frem­tilt kopi og pri­vat bruk?

    Der­som vi for­ut­set­ter at vi snak­ker om pri­vat bruk, og et verk som er til­gjenge­lig­gjort på f eks YouT­ube uten opp­havs­man­nens sam­tyk­ke:

    Ved å benyt­te en scre­en­recor­der kan en video­strøm lag­res som en fil. En las­ter alt­så ikke ned selve filen via en pro­to­koll, men lag­rer den i omko­det form i det den er på vei ut fra skjerm­kor­tet. Der­med ender man opp med å se video­en på lov­lig vis (så len­ge den stre­a­mes fra ser­ve­ren), men man lager like­vel en ulov­lig kopi på grunn­lag av den sam­me kil­den.

    Et kon­kret eksem­pel: En av bebo­ere­ne på gam­le­hjem­met fin­ner fram video­ka­me­ra­et og fil­mer res­ten av gjen­gen som syn­ger med YouT­ube-video­en gåen­de i bak­grun­nen. Ikke lov­lig antar jeg, og pro­ble­ma­tisk å vise på stor­skjerm på nes­te video­kveld 🙂