Opphavsrett på sykehjemmet

Jens Brun-Peder­sen har hatt “mim­re-juke­boks” på Pau­lus syk­hjem med ønske­klipp fra YouT­ube har vi kun­net lese i Aften­pos­ten og Dag­bla­det. En kom­men­tar fra Kath­ti­ne Aspaas sat­te syke­hjem­met på ide­en.

Eirik Newth kom­men­ter­te saken og men­te at det­te måt­te være i strid med ånds­verks­lo­ven og kon­klu­der­te med føl­gen­de:

Mitt syn — som under­byg­ges av epi­so­der som det­te — har len­ge vært at man bør føl­ge pølse­fab­rikk­prin­sip­pet: jo mind­re vi for­tel­ler om ånds­verk­lo­ven og dens vir­ke­li­ge kon­se­kven­ser for bru­ker­ne, desto bed­re for ret­tig­hets­ha­ver­ne.”

Jan Omdahl fulg­te opp med en kom­men­tar i Dag­bla­det, under over­skif­ten “Er pirat­ko­pie­ring greit, bare du er gam­mel nok?”.

Det er øns­ke­lig at vår nære his­to­rie, bl.a. i form av gam­le TV-opp­tak, gjø­res til­gjen­ge­lig. Det er ingen uenig­het om det­te målet. NRK gjen­nom­fø­rer i sam­ar­beid med Najo­nal­bi­blio­te­ket et stor­tstilt pro­sjekt for å digi­ta­li­se­re alt som fin­nes i NRKs arki­ver. Mye av det­te er til­gjen­ge­lig på NRK Gull. Men man kan ikke i sin iver etter å gjø­re alt til­gjen­ge­lig kut­te alle hjør­ner og set­te opp­havs­menns og utøve­res inter­es­ser til side. Det tar tid og det kom­mer nok også til å kos­te å gjø­re alt det­te til­gjen­ge­lig.

Eirik Newth har selv­føl­ge­lig rett når han skri­ver at det er en opp­ford­ring til lov­brudd når Jens Brun-Peder­sen “mener at det­te bør være en driv­kraft til å leg­ge ut enda mer”.  Video­klipp med “Når kas­tan­je­ne blomst­rer i Bygdø Allé” vil ikke være helt fri før i 2062, når det har gått 70 år etter ulø­pet av det år da tekst­for­fat­te­ren, Gun­nar Kas­per­sen, døde. (Han døde i 1991.) Men det må være lov å håpe at man har fun­net løs­nin­ger på det­te før den tid. At det er en opp­havs­retts­kren­kel­se når sli­ke klipp frem­fø­res på et syke­hjem er nep­pe rik­tig. Jan Omdahl sky­ter påsin side over (eller kan­skje hel­ler uten­for) mål når ham sam­men­lig­ner det­te med den omfat­ten­de nett­ko­pie­rin­gen (såkalt “fil­de­ling”) som skjer.

Mye av det som fin­nes på YouT­ube er lagt ut uten opp­havs­man­nens sam­tyk­ke. De som pro­du­se­rer film, musikk, TV osv for­sø­ker å leve av det de gjør, og deres mulig­he­ter tli å leve av det de gjør under­gra­ves av omfat­ten­de pirat­ko­pie­ring. Alle som mener at man fritt skal kun­ne gjø­re til­gjen­ge­lig and­res musikk, film osv bør umid­del­bart fra­si seg sin lønn og gå over til å arbei­de gra­tis. Mener man at and­re ikke skal få beta­ling, da bør man også selv avstå fra beta­ling. Det bør være en viss sam­men­heng mel­lom liv og lære.

Fore­lø­pig mang­ler vi gode for­ret­nings­mo­del­ler. Men for­hå­pent­lig­vis kom­mer det­te på plass før alt er øde­lagt av pria­ter. Når NRK en gang blir fer­dig med digi­ta­li­se­rings­ar­bei­det kan det ten­kes at Pau­lus syke­hjem og and­re for en rime­lig pris kan abon­ne­re på det som NRK av hen­syn til kom­po­nis­ter, for­fat­te­re og and­re ret­tig­hets­ha­ve­re ikke kan leg­ge ut gra­tis.

Opp­las­ting av video­klipp på YouT­ube uten sam­tyk­ke fra ret­tig­hets­ha­ve­re er en opp­havs­retts­kren­kel­se, men det er ikke det­te man dri­ver med på Pau­lus syke­hjem. Opp­las­ting på YouT­ube er like­vel nep­pe et vel­dig stort pro­blem for ret­tig­hets­ha­ver­ne. Man kan bare las­te opp klipp på mak­si­mum 10 minut­ter og de er bare til­gjen­ge­lig som stre­am­ing. Det betyr i prak­sis at fil­mer, TV-seri­er m.m. som også dis­tri­bu­eres kom­mer­si­elt i liten grad kan gjø­res til­gjen­ge­lig via YouT­ube. Det gjør det ikke mer lov­lig, men det gjør det mer for­ståe­lig at ret­tig­hets­ha­ver­ne ikke kon­sen­tre­rer sine res­sur­ser om YouT­ube. Nett­ko­pie­ring hvor man stil­ler musikk og fil­mer til dis­po­si­sjon slik at hvem som helst skal kun­ne las­te dem ned under­gra­ver mar­ke­det i en helt annen grad. Hvis Pau­lus syke­hjem had­de begynt å leg­ge fil­mer ut på net­tet for at også and­re syke­hjem skul­le få til­gang til dis­se, da had­de Jan Omdahl hatt et poeng.

Det er ikke ulov­lig å se på video-klipp fra YouT­ube og and­re til­sva­ren­de tje­nes­ter, hel­ler ikke om de er gjort ulov­lig til­gjen­ge­lig. Det er ikke til­latt å frem­stil­le eksemp­lar til pri­vat bruk der­som det man kopie­rer fra er frem­stilt eller gjort til­gjen­ge­lig uten opp­havs­man­nens sam­tyk­ke. Det­te ram­mer det mes­te av den ned­las­ting som skjer via nett­ko­pie­rings­tje­nes­ter. Men stre­am­ing inne­bæ­rer ikke en eksemp­lar­frem­stil­ling. Det er en frem­fø­ring av en video. Det er ikke noe for­bud mot å over­være en frem­fø­ring selv om frem­fø­rin­gen skjer ved hjelp av et ulov­lig frem­stilt eksemp­lar — det eksemp­lar som er lag­ret på YouT­u­bes tje­ner­ma­skin.

Hvis jeg ser på en video fra YouT­ube på min PC vil det være lov­lig. Det vil også være lov­lig om jeg viser det­te på en stor­skjerm for fami­lie og ven­ner hjem­me i min egen stue. Når det gjel­der frem­fø­ring på et syke­hjem er spørs­må­let om det­te en offent­lig frem­fø­ring.  Et syke­hjem er beboer­nes bosted. Det er ikke et sted for all­menn­he­ten har adgang. Helt opp­lagt er det ikke. Men vel­ger man å anse frem­fø­ring i et fel­les opp­hols­rom på et syk­hjem for offent­lig, da blir det like ulov­lig å spil­le en film fra DVD som fra YouT­ube. Selv all­min­ne­lig TV-tit­ting og radio­lyt­ting vil da være offent­lig og for­ut­set­te at det beta­les sær­skilt veder­lag for offent­lig frem­fø­ring. Det kan ikke være noen tvil om at det­te bør anses for å være frem­fø­ring innen­for det pri­va­te områ­de og ret­tig­hets­ha­ver­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne gjør klokt i ikke å kre­ve inn veder­lag for det­te. Jeg kjen­ner ikke orga­ni­sa­sjo­ne­nes prak­sis i detalj, men frem­fø­ring på syke­hjem er i alle fall ikke nevnt i TONOs tariff for frem­fø­ring i kom­mu­ners regi.

Ånds­verk­lo­ven er ikke godt til­pas­set dagens infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi. Man må bl.a. fin­ne løs­nin­ger for å gjø­re his­to­ri­en til­gjen­ge­lig, ikke minst det som lig­ger i kring­kas­tings­sel­ska­pe­nes arki­ver. Det­te bør være til­gjen­ge­lig slik bøker, aviser og tids­skrif­ter all­tid har vært til­gjen­ge­lig i biblio­te­ker. Det bør være til­gjen­ge­lig på en måte som pas­ser for lyd og film, og som utnyt­ter dagens medi­er og kom­mu­ni­kaj­son­s­tek­no­lo­gi. Men vi må aksep­te­re at det tar tid å få alt på plass.

Det er ikke en løs­ning å fra­ta for­fat­te­re, kom­po­nis­ter, musi­ke­re osv det som er grunn­la­get for deres leve­brød. At dis­tri­bu­sjon har blitt bil­li­ge­re betyr ikke at det har blitt bil­li­ge­re å utvik­le inn­hol­det. Det bør bli bil­li­ge­re for slutt­bru­ker når dis­tri­bu­sjons­kost­na­de­ne redu­se­res. Men gra­tis kan det ikke bli, selv om man kan dis­ku­te­re hvor­dan beta­ling skal skje. Økt bruk av opp­havs­menns ver­ker og inn­spil­ling av utøven­de kunst­ne­res pre­sta­sjo­ner bør føre til at deres inn­tek­ter øker, ikke at de fal­ler bort.

Print Friendly, PDF & Email