Statlig bidrag til språklig underholdning

I Språk­te­i­gen 9. novem­ber 2008 kun­ne man bl.a. for­tel­le at det nå var kom­met et språk­lig beadrbei­det, og der­med mer les­lig “Skje­ma for avta­le om under­hold­nings­bi­drag for barn”. Det var etter det jeg for­sto For­ny­ings og admi­ni­stra­sjons­de­par­te­men­tet som stod bak det­te. Jeg skvatt da jeg hør­te det­te og måt­te høre på det en gang til for å for­sik­re med om at jeg had­de hørt rik­tig. Det er man­ge som snub­ler i orde­ne ‘under­holds­bi­drag’ og ‘under­hold­nings­bi­drag’. Det førs­te er bidrag til en per­sons under­hold, det and­re et bidrag til kvel­dens under­hold­ning. Under­holds­bi­drag er nok lite under­hol­den­de.

Jeg har fore­lø­pig ikke klart å spo­re opp det skje­ma­et som det ble hen­vist til. Der­for vet jeg ikke om det er språk­fol­ke­ne som har stått for den språk­li­ge for­enk­lin­gen av skje­ma­et som har dum­met seg ut eller om det er redak­sjo­nen i Språk­te­i­gen. [Etter å ha fått en e-post fra pro­gram­le­der i Språk­te­i­gen, Ran­di Lille­al­tern, vet jeg nå at det var Språk­te­i­gen som for­mid­let det­te feil, se kom­men­tar til inn­leg­get.] Hvis det vir­ke­lig står det i skje­ma­et som det ble sagt, da bør skje­ma­et vra­kes og man må få ut et nytt hvor man bru­ker kor­rekt beteg­nel­se på det­te bidra­get.

I min jakt etter skje­ma­et søk­te jeg først på regjeringen.no.  Der fikk jeg 12 treff på “under­hold­nings­bi­drag”, men det skje­ma­et jeg let­te etter fant jeg ikke. Selv Jus­tis­de­par­te­men­tet had­de snub­let i det­te i en tolk­nings­ut­ta­lel­se. Jus­tis­de­par­te­men­tet pre­se­te­rer å gjø­re den­ne blun­de­ren i en utta­lel­se om dek­nings­lo­ven § 2–7 annet ledd, bok­stav d, hvor det kor­rek­te uttryk­ket under­holds­bi­drag bru­kes i den lov­teks­ten de uta­ler seg om. I utta­lel­sen heter det:

Det føl­ger av § 2–7 annet ledd bok­stav d at utlegg i utgangs­punk­tet kan tas i “under­holds­bi­drag som til­kom­mer ekte­fel­le, barn eller et barns mor”. Det er her de to sis­te alter­na­ti­ve­ne som kan være aktu­el­le; barne­bi­dra­get ses på som et under­hold­nings­bi­drag som enten til­kom­mer “barn” eller “et barns mor”.”

Man skul­le tro Jus­tis­de­par­te­men­tet ser det­te bidra­get som sang, klov­ne­ri eller annen under­hold­ning for bar­net eller bar­nets mor.

I ett av de 12 doku­men­te­ne bru­kes ordet under­hold­nings­bi­drag i sin ret­te betyd­ning.  Det­te er NOU 1995: 26 Barne­om­bud og barn­dom i Nor­ge, I avsnitt 4.2.3 om Trond-Vig­go Tor­ger­sen kan vi lese:

Bar­na demon­strer­te en omfat­ten­de kunn­skap om Trond-Vig­go Tor­ger­sens uli­ke rol­ler og opp­tre­de­ner i media, og da sær­lig gjen­nom fjern­sy­net. De had­de hel­ler ingen vans­ker med å skil­le mel­lom hans rene under­hold­nings­bi­drag som vakt­mes­ter, gam­mel mann eller utkledd dame, og hans vir­ke som leder av barne­pro­gram med kla­re peda­go­gis­ke til­snitt. ”

I de 11 and­re doku­men­te­ne var ordet ‘under­hold­nings­bi­drag’ brukt der man skul­le ha brukt ‘under­holds­bi­drag’.

Da jeg ikke fant det doku­men­tet jeg søk­te etter på regjeringen.no, tenk­te jeg at det kan­skje kun­ne fin­nes hos NAV. Et søk på ‘under­hold­nings­bi­drag’ ga 79 treff, men ingen så ut til å være det doku­men­tet jeg søk­te etter. Samt­li­ge var doku­men­ter hvor man feil­ak­tig bru­ker ordet ‘under­hold­nings­bi­drag’ der det skul­le ha stått ‘under­holds­bi­drag’. Så her bidrar NAV til å spre og semen­te­re språk­li­ge mis­for­stå­el­ser.

Når både Øko­no­misk ord­bok og  Gyl­den­dals (nett)ordbok bru­ker ‘under­hold­nings­bi­drag’ der det skul­le ha stått ‘under­holds­bi­drag’, er det ikke sær­lig over­ras­ken­de at også and­re snub­ler.

For å for­sik­re med om at det ikke var jeg som had­de mis­for­stått fore­tok jeg også noen søk i Lov­data.  Jeg fant ikke en enes­te fore­komst av ordet ‘under­hold­nings­bi­drag’ i lov­giv­nin­gen, mens ordet ‘under­holds­bi­drag’ fore­kom­mer en rek­ke gan­ger. Så det er nok byrå­kra­te­ne og deres even­tu­el­le språk­kon­su­len­ter som har snub­let, ikke lov­gi­ver.

Vi juris­ter har godt av å bli språk­lig grans­ket fra tid til annen. Men det skje­ma­et Språk­te­i­gen omtal­te, hvis omta­len var kor­rekt (jeg har ikke fun­net skje­ma­et), er et eksem­pel på at man ikke kan slip­pe språk­folk til på egen­hånd i juri­dis­ke teks­ter. Man må for­stå inn­hol­det i den tekst man bear­bei­der, ellers kan det ende som et ufri­vil­lig under­hold­nings­bi­drag.

Print Friendly, PDF & Email