Demokratisk underskudd

I EU-debat­ten har mot­stan­de­re av norsk EU-med­lem­skap ofte kom­met med påstan­der om “demo­kra­tisk under­skudd”. Med dagens EØS-til­knyt­ning blir vi jevn­lig min­net om hva demo­kra­tisk under­skudd vir­ke­lig er: Vi får ikke være med når beslut­nin­ge­ne tas, og må bare si ja takk og amen når resul­ta­tet fore­lig­ger.

Jevn­lig får vi pate­tisk skygge­bok­sing med poli­ti­ke­re som vil “leg­ge ned veto”, som om det er en reell mulig­het. For­melt kan Nor­ge selv­fø­le­lig la være å imple­men­te­re “tje­neste­di­rek­ti­vet”. Men det er naivt å tro at det­te ikke vil ha kon­se­kven­ser for Nor­ge. Fri utveks­ling av tje­nes­ter er en av de grunn­leg­gen­de fri­he­ter. Hvis Nor­ge ikke vil ved­ta de reg­ler som gjel­der for det ind­re mar­ke­det, da må vi reg­ne med at Nors­ke bedrif­ter ikke len­ger fritt vil kun­ne til­by tje­nes­ter ret­tet mot EU. Vi kan ikke reg­ne med at vi kan ved­ta sær­reg­ler som gjør det vans­ke­li­ge­re for and­re land å til­by tje­nes­ter i Nor­ge, og sam­ti­dig ha selv ha fri mar­keds­ad­gang.

Nå er det fore­slått at man skal utar­bei­de et direk­tiv som sier at inn­skudds­ga­ran­ti­en i ban­ker skal være 100.000 €. For de fles­te land vil det være en klar for­bed­ring, men for Nor­ge vil det bety at dagens garan­ti på 2 mill NOK redu­se­res til ca 800.000 NOK. Helt for­ut­sig­bart var Per Olav Lund­tei­gen uten og sa noe i ret­ning av at “det nors­ke folk skal ha 2 mill, det er klart Nor­ge må leg­ge ned veto”. Arne Skau­ge var nok mer rea­lis­tisk når han sa at vi ikke vil ha noe valg om et slikt direk­tiv skul­le bli ved­tatt.

EU øns­ker ikke en kon­kur­ran­se mel­lom lan­de­ne når det gjel­der å til­by høy­est mulig garan­ti. Inn­skudd vil gå til land som har høy garan­ti, noe som kan gi ban­ke­ne i det lan­det en kon­kur­ranse­for­del. Skul­le et slikt direk­tiv bli ved­tatt og Nor­ge “leg­ge ned veto” (som selv­føl­ge­lig ikke er noe veto mot direk­ti­vet, bare at Nor­ge sier nei til å inn­føre det), da må vi reg­ne med at nors­ke finans­in­sti­tu­sjo­ner ikke len­ger vil kun­ne til­by finans­tje­nes­ter i et euro­pe­isk mar­ked. Det vil nep­pe være sær­lig bra for Nor­ge.

Skal man påvir­ke må man være med når beslut­nin­ger for­be­re­des og tas. Det nyt­ter ikke å kom­me etter­på å si at vi ikke vil være med. Nor­ge har helt fri­vil­lig valgt å stil­le seg uten­for beslut­nings­pro­ses­se­ne i Euro­pa og da får man aksep­te­re kon­se­kven­se­ne av det: Vi er ikke med når beslut­nin­ger tas, men må got­da resul­ta­tet. Det er visst det­te som noen kal­ler “sjøl­råde­rett”.

Nor­ge vil selv­føl­ge­lig ikke kun­ne bestem­me ale­ne i Euro­pa, slik noen EU-mostan­de­re synes å mane at man må kun­ne for å bli med. Det vil­le være grunn­leg­gen­de utde­mo­kra­tisk. Selv­føl­ge­lig bestem­mer fler­tal­let. Men det er ikke slik, som EU-mot­stan­de­re og gjer­ne beskri­ver situa­sjo­nen, at det er nors­ke inter­es­ser mot EU. Nor­ge har fel­les inter­es­ser med man­ge EU-land, og det er alli­an­ser som føl­ger poli­si­ke mer enn nasjo­na­le skille­lin­jer også i EU. Men så len­ge vi står uten­for har vi ikke noe å si.

Å være mot EU og EØS er en ærlig sak. Man kan være uenig, men det er posi­sjon som det er mulig å for­stå. Der­imot er det ikke mulig, i alle fall ikke for meg, å for­stå hvor­dan man kan være for EØS som en varig løs­ning. Det er med­lem­skap uten stem­me­rett. Vi får omtrent alle plik­ter, man har ikke noe å si. Det er vir­ke­lig et demo­kra­tisk under­skudd. Jeg skul­le øns­ke noen poli­ti­ke­re kun­ne hatt rygg­rad til å si at vår ræv­dil­ting etter EU er en selv­valgt posi­sjon, og at vi må ta kon­se­kven­se­ne av det valg Nor­ge har truf­fet.

Så len­ge vi har en hus­manns­av­ta­le med EU vil vi jevn­lig se et de pate­tis­ke, poli­tisk skue­spill som Ibsen beskrev alle­re­de i Peer Gynt:

Jeg får vel føl­ge dem på fær­den, –
men pro­te­ste­rer for alver­den –!”

Print Friendly, PDF & Email