Etisk sensur?

Paul Bjer­ke tar i en artik­kel i Pro­sa nr. 6–2008 (en kort­ver­sjon er pub­li­sert som kro­nikk i Aften­pos­ten 27.11.2008). Paul Bjer­ke er ikke nær­me­re pre­sen­tert i noen av de refe­rer­te artik­ler. I føl­ge Wiki­pe­dia er Paul Bjer­ke “en kjent norsk sam­funns­de­bat­tant”, har vært redak­tør i Klasse­kam­pen fra 1995 til 1997, og er nå sti­pen­diat på Høg­sku­len i Vol­da. Det er stort sett hva man kan fin­ne om man goog­ler den­ne “kjen­te” sam­funns­de­bat­tan­ten.

Paul Bjer­ke mener at det bør inn­fø­res en sak­pro­saetikk og det kan leses mel­lom lin­je­ne at han øns­ker seg noe til­sva­ren­de Pres­sens fag­li­ge utvalg for sak­prosa­for­lag. Nå er det bl.a. bøke­ne om Mia Gun­der­sen, Olav Thon, Red­nings­sel­ska­pet og Egil Monn-Iver­sen som begrun­ner kra­vet om etis­ke reg­ler. Men Paul Bjer­ke lan­ser­te til­sva­ren­de tan­ker for et år siden, da med utgangs­punk­tet i bøke­ne til Carl I Hagen, Eli Hagen og Gerd-Liv Val­la.

Ordet ytrings­fri­het er ikke nevnt en enes­te gang i Paul Bjer­kes artik­ler. Vi har ytrings­fri­het i Nor­ge. Det er en til­kjem­pet rett med lan­ge gra­di­sjo­ner, en rett som er grunn­lovs­fes­tet og en del av men­neske­ret­tig­he­te­ne. Ytrings­fri­he­ten kan være ube­ha­ge­lig. Folk som dri­ver et makt­spill i kulis­se­ne må fin­ne seg i at det de øns­ker å hol­de skjult kan bli bret­tet ut, også for­hold av mer pri­vat art. Gren­se­ne må være vide. Man skal ikke være så redd for å trå over en gren­se at man all­tid vel­ger å hol­de munn “for sik­ker­hets skyld”. Ytrings­fri­he­ten er ikke uten gren­ser. Per­son­vern er et av fle­re hen­syn som kan begrun­ne inn­skrenk­nin­ger i ytrings­fri­he­ten.

Ytrings­fri­he­tens gren­ser har blir truk­ket opp gjen­nom noen hund­re år i Nor­ge og inter­na­sjo­nalt, bl.a. av Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­dom­sto­len.  Alt det­te synes det som om Paul Bjer­ke glatt hop­per over. I ste­det skal det erstat­tes av etis­ke reg­ler for for­fat­te­re — reg­ler som vil bety at man ikke skal skri­ve det som er lov­lig hvis blir for slemt.

Man kan gjer­ne dis­ku­te­re etikk, også blant for­fat­te­re. Men hvis man kre­ver et slikt etisk regel­verk uten å pro­ble­ma­ti­se­re for­hol­det til ytrings­fri­he­ten, da blir det ikke seriøst.

NRK sender podcast med musikk

Alle som har benyt­tet seg av NRKs gans­ke rik­hol­di­ge podcast­til­bud kan ikke ha unn­gått å mer­ke at musik­ken har vært strip­pet ut. NRK har ikke hatt ret­tig­he­ter til å inklu­de­re musikk. NRK og TONO har nå inn­gått en avta­le som gir NRK rett til å sen­de podcast av pro­gram­mer med musikk! Det er lett å for­stå at det ikke har vært enkelt å få på plass en slik avta­le. Det­te betyr at NRK gjør musikk til­gjen­ge­lig for gra­tis ned­las­ting, selv om den er pak­ket inn i et pro­gram. Rene musikk­pro­gram­mer kan ikke leg­ges ut på den­ne måten. Det kan ikke være mer enn 70% musikk i pro­gram­me­ne.

NRK lover en rek­ke nye podcast­sen­din­ger, nå også med musikk.

Kunst­rei­sen kom­mer nå med sin førs­te podcast. Det er vir­ke­lig et pro­gram som bør være i det­te for­ma­tet. Her får vi guid­er til ver­dens kunst­mu­se­er, og så har man fram til nå ikke kun­net ta dem med seg om man skul­le besø­ke et av de ste­der de er inn­om.

Stu­dio Sokra­tes kan det nå bli mer verdt å høre på. Et pro­gram basert på den gans­ke så usann­syn­li­ge kom­bi­na­sjo­nen jazz og filo­so­fi hal­ter når man, som til nå, bare får filo­so­fi­en og ikke jaz­zen.

Blues­a­sy­let står kan­skje i fare for å fal­le ut på grunn av 70%-regelen.  Men også det skul­le jeg gjer­ne kun­net las­te ned og høre på når det pas­ser med.

Får vi også Hal­lo i uken som podcast blir lør­da­gen litt mer fle­ski­bel. Da vil det ikke len­ger være like vik­tig å være i nær­he­ten av en radio mel­lom 15.03 og 15.40 den dagen.