Politisk reklame

Stav­an­ger Aften­blad mel­der at den nors­ke stat har tapt saken ved Den euro­pe­is­ke men­neske­rett­gi­he­tes­dom­sto­len om poli­tisk rekla­me. For­bu­det mot poli­tisk rekla­me anses for å stri­de mot ytrings­fri­he­ten og men­neske­ret­tig­he­te­ne.

Man bur­de ikke være sær­lig over­ras­ket over resul­ta­tet. Ret­ten til ytrin­ger om poli­tis­ke spørs­mål er ytrings­fri­he­tens kjer­ne. Å til­la­te at man kan kjø­pe seg plass til de fles­te for­mer for ytrin­ger, men ikke poli­tis­ke ytrin­ger er sær­de­les pro­ble­ma­tisk og er nær­mest umu­lig å for­sva­re i for­hold til ytrings­fri­he­ten.

Fore­lø­pig har jeg ikke sett selve dom­men, så inn­hol­det kan jeg ikke kom­men­te­re nær­me­re. Men jeg vil tro at det vil være mulig å stil­le de sam­me krav til sann­het m.m. som ved annen rekla­me. Og her er kan­skje noe av pro­ble­mets kjer­ne: De poli­ti­ke­re som er så opp­tatt av at and­re ikke skal kun­ne love noe deres pro­dukt ikke kan leve­re, slen­ger glade­lig ut løf­ter som de må vite de ikke kan opp­fyl­le.

Man bur­de f.eks. kun­ne kre­ve at reg­le­ne om sam­men­lig­nen­de rekla­me i  For­skrift om sam­men­lig­nen­de rekla­me § 3 over­hol­des også for poli­tisk rekla­me. Man vil da f.eks. kre­ve:

a) den ikke er ville­den­de
c) den sam­men­lig­ner objek­tivt én eller fle­re egen­ska­per ved dis­se vare­ne og tje­nes­te­ne som er kon­kre­te, rele­van­te, doku­men­ter­ba­re og repre­sen­ta­ti­ve, her­under pri­sen
e) den brin­ger ikke i van­ry eller taler ned­set­ten­de om en kon­kur­rents vare­mer­ker, han­dels­navn, and­re kjenne­tegn, varer, tje­nes­ter, virk­som­het eller situa­sjon

Hvis man må kun­ne doku­men­te­re hold­bar­het, og dess­uten ikke kan tale ned­set­ten­de om kon­kur­ren­te­ne, da bør vi kun­ne få en rela­tivt edrue­lig rekla­me. Men det er vel her som så ofte ellers en frem­med tan­ke for poli­ti­ker­ne at det de bestem­mer at skal gjel­de for and­re, også skal gjel­de for dem selv.