Regjeringen har varslet at de vil fremme et forslag om å utvide bestemmelsen om hatefulle ytringer til også å omfatte “kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn”. Vi er vitne til er underlig skuespill som tjener regjeringen Stoltenberg lite til ære.

Til tross for at ingen fra regjeringen har kunne si hva “kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn” er, mener de at det ikke er noen innstramming. Dagens blasfemibestemmelse i strl § 142 har sovet lenge. Sist noen ble dømt for blasfemi var visstnok i 1912 og den siste som ble tiltalt (og frikjent) var Arnulf Øverland i 1933.

Hvis man vedtar en ny lovbestemmelse om blasfemi kan man ikke samtidig vedta at loven skal sove videre. Uansett formulering så vil man vekke en sovende hund, og med dagens polariserte religionsdebatter må man regne med at en slik bestemmelse vil bli brukt. Uansett formulering vil man blåse liv i noe det ikke bør blåses liv i. Svaret er enkelt og greit: Det bør ikke vedtas noen slik lov. Skriv under på oppropet mot bestemmelsen og send det til politikerne.

Prosessen er mildest talt underlig. Det er ikke fremmet noe forslag. Regjeringen har bare varslet om at et slikt forslag vil bli fremmet. Ingen, sannsynligvis heller ikke i regjeringen, vet foreløpig hvordan forslaget vil se ut. Likevel opptrer regjeringen som om saken er avgjort og vedtatt.  Det skal piskes gjennom, og Jens Stolteberg synes å mene at tiden for debatt er over.

Det er Senterpartiet som har trumfet saken gjennom. Liv Signe Navarsete førsøker å skyve mye av ansvaret over på justisminister Knut Storberget. Men om han kanskje er arkitekten bak kompromisset, så er det ikke noe som tyder på at han har ønsket dette. Så det er ganske ufine beskyldninger som Navarsete her kommer med i et forsøk på å skyve ansvaret fra seg.

Heldigvis bestemmer verken Jens Stoltenberg eller andre politikere hva som skal debatteres. Det vi ser er at debatten så vidt har begynt. Torbjørn Jagland leverer et viktig  bidrag i sitt debattinnlegg “Pisk mot ytringsfrihet“. Han fremholder det som egentlig burde være helt selvfølgelig: Det er Stortinget som vedtar lover. En statsminister kan ikke bestemme at tre partiers stortingsgrupper skal bindes. Det vil være å sette Stortinget ut av funksjon og gjøre det til et rent sandpåstrøingsorgan. Og det er et paradoks at det er i en sak om ytringsfrihet at statsministeren vil legge lokk på stortingsrepresentantene ytringsfrihet.

Harald Stanghelle treffer også spikeren på hodet i sin kommentar “Prinsipper på politisk billigsalg“.

Nå har også KrF-leder Dagfinn Høybråten gått mot forslaget.  Det blir en tragikomikk over det hele dersom AP og SV mot bl.a. KrFs stemmer skal tvinge igjennom et vern for religion som de selv er mot. Nå får Senterpartiet også motstand fra sine egne, når Trondheim SP går mot forslaget.

Det kan være lov å håpe på at Jens Stoltenberg ikke vil klare å piske sin stortingsgruppe til lydighet og av det varslede forslaget ikke vil bli vedtatt — om det i det hele tatt blir fremmet.