Går piratene på grunn?

I Stock­holm tings­rett utkjem­pes nå et vik­tig slag om beskyt­tel­se av opp­havs­menns og utøven­de kunst­ne­res vern av sine verk og kunst­ne­ris­ke pre­sta­sjo­ner. Omsi­der har saken mot fol­ke­ne bak Pirat Bay kom­met i gang.

Jeg har null sym­pa­ti med de som mener at man skal ha rett til å for­sy­ne seg gra­tis av and­res verk. Det er utro­lig frekt å si til opp­havs­menn at man ikke skal få lov til å gjø­re sine verk til­gjen­ge­lig for and­re på det vil­kår at man beta­ler et veder­lag, og at man ikke fritt kan gjø­re det­te til­gjen­ge­lig for and­re. Når Unge Venst­re har gjort seg til tal­s­per­son for det­te har de gått i en fjor­tis­fel­le.

Det kan hen­de at noen fak­tisk har en ideo­lo­gisk begrun­nel­se for det de gjø­re, på lin­je med 1800-talls anar­kis­ten Proud­hon som hev­det at “eien­dom er tyve­ri”. Men for de fles­te stik­ker det nok ikke dype­re enn at man ikke vil beta­le for noe man kan tus­ke til seg gra­tis, og de fles­te bryr seg null om opp­havs­menn og utøve­re. For­søk på begrun­nel­se er for de fles­te ikke annet enn et for­søk på å hvit­vas­ke sin litt dår­li­ge sam­vit­tig­het.

Det hers­ker ingen tvil om at det aller mes­te av det som gjø­res til­gjen­ge­lig av musikk, film m.m. for fjern­ko­pie­ring via net­tet skjer uten opp­havs­men­ne­nes sam­tyk­ke og er der­med ulov­lig.

Man kan sam­men­lik­ne den ulov­li­ge til­gjenge­lig­gjø­rin­gen og kopie­rin­gen med tyve­ri. Det er rik­tig at det­te ut fra en streng juri­disk vur­de­ring ikke reg­nes som tyve­ri. Men rea­li­te­ten er den sam­me, nem­lig at opp­havs­man­nen fra­rø­ves ver­di­er. Når noen hev­der at man ikke taper noe når man ikke fra­tas noe fysisk er det uttrykk for en sær­de­les pri­mi­tiv tanke­gang. Det er ikke slik at det som kos­ter ved musikk­pro­duk­sjon er de plas­tikk­ski­ve­ne som bru­kes for å dis­tri­bu­ere musik­ken, like lite som papi­ret er den størs­te kost­na­den ved bok­pro­duk­sjon. Det kos­ter like mye å pro­du­se­re inn­hold, uan­sett hvor­dan det­te dis­tri­bu­eres. At dis­tri­bu­sjo­nen har blitt bil­li­ge­re til­si­er ikke at man der­med hel­ler ikke skal ha betalt for det inn­hold som dis­tri­bu­eres.

Det er hel­ler ingen tvil om at Pirate Bay og til­sva­ren­de tje­nes­ter med­vir­ker til den­ne ulov­li­ge dis­tri­bu­sjo­nen. Men om fol­ke­ne bak kan døm­mes for sin med­virk­ning er ikke  like åpen­bart. For at de skal kun­ne døm­mes må ret­ten kom­me til at de for­sett­lig eller uakt­somt har med­vir­ket til den­ne til­gjenge­lig­gjø­rin­gen.

I saken om napster.no Rt 2005 s. 41 ble han som drev tje­nes­ten dømt for sin med­virk­ning. Også det­te var en tje­nes­te hvor and­re kun­ne regist­re­re len­ker til musikk som var gjort til­gjen­ge­lig på net­tet. Det var ikke las­tet opp musikk­fi­ler på tje­ner­ma­ski­nen. Den­ne saken er gans­ke paral­lell med Pirate Bay, og gir klar støt­te for at fol­ke­ne bak Pirate Bay kan døm­mes for det­te — i alle fall om vi hol­der oss til norsk rett.

Slik fol­ke­ne bak Pirate Bay har pro­fi­lert sin tje­nes­te synes det gans­ke klart at den­ne er etab­lert nett­opp for å gi mulig­he­ter for fjern­ko­pie­ring av ver­net mate­ria­le. At man også kan fin­ne mate­ria­le som opp­havs­man­nen selv har gjort til­gjen­ge­lig eller som er gjort til­gjen­ge­lig med den­nes sam­tyk­ke end­rer ikke hoved­inn­tryk­ket. Jeg vil bli gans­ke over­ras­ket om ret­ten skul­le kom­me til at det ikke fore­lig­ger for­sett eller uakt­som­het i det­te til­fel­let.

Kra­vet om for­sett eller uakt­som­het gjør at Pirate Bay skil­ler seg fra tje­nes­ter som f.eks. Goog­le, samt tele­ope­ra­tø­rer som Tele­nor m.m. Pri­at­til­hen­ge­re har hev­det at det vil få enor­me kon­se­kven­ser for net­tet om fol­ke­ne bak Pirate Bay blir dømt. Tho­mas Gram­stad har endog gått så langt som til å påstå at man da må ha sam­tyk­ke for å len­ke til det and­re har gjort til­gjen­ge­lig. Det­te er ikke rik­tig. Tele­nor sen­der pak­ker uåp­net fra ende til ende, akku­rat som post­ver­ket gjør. De kan ikke døm­mes for med­virk­ning til å for­mid­le noe som er ulov­lig, selv om de rent tek­nisk fak­tisk med­vir­ker.

For en tje­nes­te som Goog­le vil man nep­pe kun­ne påvi­se for­sett eller uakt­som­het, selv om en tje­nes­te som har som mål å indek­se­re alt på net­tet ikke vil kun­ne unn­gå også å indek­se­re ulov­lig inn­hold.

Spørs­må­let om med­virk­ning er bare aktu­elt der man even­tu­elt med­vir­ker til noe som er ulov­lig. Spørs­må­let om ulov­lig med­virk­ning er ikke aktu­elt når det gjel­der å len­ke til det som er gjort lov­lig til­gjen­ge­lig. Så Tho­mas Gram­stad kan glem­me sin bekym­ring for len­kin­gen.

En juri­disk spiss­fin­dig­het er om en tje­nes­te som Pirate Bay fak­tisk kan anses for å med­vir­ke til ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring. Det avhen­ger av om man vil anse den ulov­li­ge til­gjenge­lig­gjø­rings­hand­lin­gen for å vær avslut­tet etter at man har åpnet opp og gjort noe til­gjen­ge­lig, eller om den ved­va­rer så len­ge de aktu­el­le file­ne hol­des til­gjen­ge­lig. Man kan ikke med­vir­ke til en hand­ling som er avslut­tet. En heler med­vir­ker ikke til tyve­ri­et. Tyve­ri­et er avslut­tet før hele­ren kom­mer inn i bil­det (i alle fall så len­ge tyve­ri ikke skjer på bestil­ling fra hele­ren). Men for van­lig hele­ri er ikke det­te retts­lig sett noe pro­blem, for også hele­ri er i seg selv straff­bart.  Gjel­der det der­imot f.eks. fri­hets­be­rø­vel­se (kid­na­pping) vil det straff­ba­re for­hol­det ved­vare så len­ge peso­nen hol­des fan­get, og alle som på uli­ke måter med­vir­ker til å hol­de per­sonen fan­get kan døm­mes for med­virk­ning.

Anser man den ulov­li­ge til­gjenge­lig­gjø­rings­hand­lin­gen for å være avslut­tet når man har åpnet til­gan­gen, da kan ikke de som sene­re kom­mer inn døm­mes for med­virk­ning til det­te.

I napster.no-saken kom Høy­este­rett til at ulov­lig til­gjeng­lig­gjø­ring var er et for­hold som ved­va­rer så len­ge den aktu­el­le filen er til­gjen­ge­lig. Der­med kun­ne per­sonen bak napster.no døm­mes for med­virk­ning. Etter den svens­ke Tom­my Ols­son saken om len­king ble det sagt at en grunn til at Tom­my Ols­son ikke ble til­talt for med­virk­ning var at man etter svensk straffe­rett ikke kun­ne anse til­gjenge­lig­gjø­rin­gen som et ved­va­ren­de ulov­lig for­hold.  Jeg kan ikke nok om svensk straffe­rett til å vur­de­re om det­te kan være rik­tig, men det er et kri­tisk punkt som kan vel­te saken for påtale­myn­dig­he­te­ne.

Film- og musikk­bran­sjen har vist seg svært lite inno­va­ti­ve. I ste­det for å se etter nye mulig­he­ter har de bare skrub­bet og for­søkt å stop­pe den tek­no­lo­gis­ke utvik­lin­gen. De har i stor grad seg selv å tak­ke for at vi i dag har et så omfat­ten­de pirat­pro­blem. Når man len­ge lot pira­te­ne få ha 100% mar­keds­an­del når det gjel­der nett­dis­tri­bu­sjon har de skapt et kjempe­pro­blem for seg selv. Fort­satt opp­le­ver man at det som man ikke får kjøpt for­di man f.eks. bor i feil land, lett kan skaf­fes gra­tis gjen­nom Pirate Bay og til­sva­ren­de tje­nes­ter.

Sva­ret på film- og musikk­bran­sjens pro­blem er ikke sta­dig stren­ge­re lov­giv­ning og Orwelsk over­våk­ning av net­tet. Når kom­mer­si­el­le aktø­rer ikke kla­rer å til­pas­se seg end­rin­ger i mar­ke­det, da går de kon­kurs og dør. Slik er kapi­ta­lis­mens bru­ta­le lov, og den gjel­der like mye for film- og musikk­bran­sjen som for and­re. Om dino­sau­re­ne i bran­sjen dør ut så er det ikke et alvor­lig pro­blem. Om de som i dag tje­ner pen­ger på dis­tri­bu­sjon taper for mer frem­syn­te aktø­rer, så er ikke det noe å grå­te over.

Men vi må sik­re at opp­havs­menn og utøven­de kunst­ne­re også i mor­gen skal kun­ne til­by sin kunst til de som vil beta­le for den­ne.

Print Friendly, PDF & Email