Er det frelse i Open Access?

Open Access er en ny tros­ret­ning når det gjel­der viten­ska­pe­lig pub­li­se­ring med en del evan­ge­lis­ter og man­ge til­hen­ge­re. Forsk­nin­gens frel­se lig­ger i at alt skal være til­gjen­ge­lig for alle på inter­nett, og selv­føl­ge­lig gra­tis. Og som så ofte ved sli­ke vek­kel­ser er misjo­næ­re­ne ute med peke­fin­ge­re og sier “du skal …” eller “du skal ikke …” Kri­tisk reflek­sjon og åpen­het for nyan­ser og avvi­ken­de syns­punk­ter har ald­ri vært frem­tre­den­de i sli­ke vek­kel­ses­be­ve­gel­ser.

Grovt sett kan vi skil­le forsk­nings­ver­den i to sek­to­rer. Vi har på den ene side den offent­li­ge forsk­nin­gen som skjer ved uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler, forsk­nings­in­ti­tutt­ter osv.  I til­legg har vi bedrif­te­nes egen forsk­ning, som har til mål å leg­ge grunn­la­get for nye og for­bed­re­de pro­duk­ter, og som skal sik­re bedrif­tens kon­kur­ranse­kraft i mor­gen­da­gens mar­ked. Det er man­ge for­bin­del­ser mel­lom de to og bil­det er langt mer nyan­sert enn det jeg her beskri­ver. Men en for­skjell er at fors­ke­re i den førs­te grup­pen gjør sine resul­ta­ter kjent for alle, i den sis­te hånd­te­res forsk­nings­re­sul­ta­ter som bedrifts­hem­me­lig­he­ter. Det er den førs­te grup­pen jeg er opp­tatt av i det føl­gen­de.

Alle fors­ke­re øns­ker at deres resul­ta­ter skal bli kjent og at deres pub­li­ka­sjo­ner skal bli lest og sitert. Det som kan bidra til å gjø­re forsk­nin­gen kjent er i fors­ker­nes inter­es­se. Men det er også vik­tig at forsk­nin­gen blir kjent og artik­le­ne lest av de man øns­ker å nå. At noe er fritt til­gjeng­lig på nett betyr ikke at det blir lest, og i alle fall ikke at det leses av vik­ti­ge lese­re. Man må inn i de kana­ler som når fram til mål­grup­pen. Uni­ver­si­te­tet i Oslo har et arkiv som lik­som skal gjø­re til­gjen­ge­lig forsk­ning — DUO. Men jeg tror ikke noen leter der for å fin­ne inter­es­sant forsk­ning fra UiO. Hvis man leter fin­ner man i all hoved­sak hoved- og mas­ter­opp­ga­ver fra enkel­te fag­mil­jø­er, og det var kan­skje ikke det man ven­tet å fin­ne hvis man let­te etter forsk­ning. At ens artik­ler fin­nes i en slik base betyr lite eller ingen ting i for­hold til å nå ut til fors­ker­sam­fun­net.

Con­ti­nue read­ing Er det frel­se i Open Access?

Trenger vi dagens plateselskaper?

I skyg­gen av Pirate Bay saken er det grunn til å spør­re om vi egent­lig tren­ger dagens plate­sel­ska­per. Eller kan­skje noe mer nyan­sert: Hva slags musikk­pro­duk­sjons- og dis­tri­bu­sjons­sel­ska­per tren­ger vi?

Men før jeg går inn i det­te, vil jeg slå fast føl­gen­de: Det kos­ter pen­ger å pro­du­se­re musikk (og film, lit­te­ra­tur osv). De som utvik­ler slikt inn­hold skal selv­føl­ge­lig få betalt for det­te med mind­re de selv vel­ger å stil­le det de har laget gra­tis til dis­po­si­sjon. De som ska­per inn­hold for­sø­ker som best de kan å tje­ne pen­ger ved å til­by sine pro­duk­ter og tje­nes­ter i et mar­ked. De som vil ha det de til­byr skal selv­føl­ge­lig beta­le for det­te. Jeg har null sym­pa­ti for snyl­ter­ne som som hev­der å ha “rett” til å stje­le and­res ver­ker via ulov­li­ge fjern­ko­pie­rings­tje­nes­ter. Jeg har like lite sym­pa­ti for de som dri­ver “heleri­tje­nes­ter” av typen Pirate Bay.

Alle­re­de beteg­nel­sen “plate­sel­skap” indi­ke­rer at det­te er noe som har det mes­te av sin frem­tid bak seg. Det går nep­pe så man­ge år før pla­ter som fysisk for­mat er borte. Kan­skje vil viny­len over­le­ve for entu­si­as­ter, men det sto­re volu­met av digi­talt lag­ret musikk vil bli for­mid­let via nett uten noen frakt av plas­tikk­ski­ver. Vi må reg­ne med sto­re end­rin­ger i musikk­dis­tri­bu­sjo­nen når de fysis­ke pla­te­ne ende­lig må gi tapt for nett­dis­tri­bu­sjo­nen.

Con­ti­nue read­ing Tren­ger vi dagens plate­sel­ska­per?