Hvorfor har trær og fjellknauser stemmerett?

Den nors­ke valg­ord­ning er basert på prin­sip­pet om at alle er like, men noen er like­re enn and­re. Vi har en absurd og ude­mo­kra­tisk valg­ord­ning hvor noen stem­mer er vik­ti­ge­re enn and­re. I Nor­ge fun­ge­rer det selv­føl­ge­lig slik at stem­mer fra “dis­trik­te­ne” betyr mer enn and­re stem­mer. Hvis du repres­ne­te­rer mye skog, fjell og vid­de, da tel­ler din stem­me mer.

Det er ikke lett å skjøn­ne hvor­dan det­te egent­lig fun­ge­rer. Valg­lo­ven  § 11–3 (2) lyder slik:

Hvert valg­dis­trikts for­de­lings­tall fast­set­tes ved at antal­let inn­byg­ge­re i valg­dis­trik­tet ved nest sis­te års­skif­te før det aktu­el­le stor­tings­val­get adde­res med antall kvad­rat­kilo­me­ter i valg­dis­trik­tet mul­ti­pli­sert med 1,8.

Hvis man bor i et valg­dis­trikt, hvil­ket vil si fyl­ke, med stort are­al, da vei­er ens stem­me mer. Det min­ner om his­to­ris­ke tider da man måt­te eie land for å kun­ne stem­me, eller i alle fall at stem­me­ne til de som eier land tel­ler mer enn stem­me­ne fra de som ikke eier land. Det er grunn­leg­gen­de ude­mo­kra­tisk. At man har skif­tet ut adel­skap med bolig i et poli­tisk priori­ert dis­trikt gjør ikke ord­nin­gen noe bed­re eller mer demo­kra­tisk.

I dagens utga­ve av “Poli­tisk kvar­ter” kom kom­mu­nal­mi­nis­ter og SP-poli­ti­ker Magn­hild Mel­tveit Klep­pa med et håp­løst for­søk på å for­sva­re ord­nin­gen. Det hun ikke sa, men som var tyde­lig mel­lom lin­je­ne, er at det­te bidrar til å frem­me SP-poli­tikk.

Det er ingen grunn til å gjø­re det­te kom­pli­sert. Det er et grunn­leg­gen­de demo­kra­tisk prin­sipp at hver per­son har én stem­me og at hver stem­me tel­ler likt. Adel­skap, adres­se, kjønn, hud­far­ge eller and­re egen­ska­per ved per­sonen skal ikke påvir­ke hvor stor betyd­ning ved­kom­men­des stem­me har. Så len­ge stem­me­ne ikke tel­ler likt, da har vi ikke et reelt demo­kra­ti i Nor­ge.

Hva slags politi skal vi ha?

Aften­pos­ten var for noen uker siden med ute­sek­sjo­nen i Oslo. I repor­ta­sjen kan vi bl.a. lese det­te:

Da Aften­pos­ten var med Ute­sek­sjo­nen lør­dag kveld for to uker siden, så vi man­ge vek­te­re og fle­re patrul­jer med Natte­rav­ner. På fem timer så vi ikke en enes­te politi­pa­trul­je eller betjent, til tross for at vi opp­søk­te de mest belas­te­de områ­de­ne i sen­trum av byen.”

Det over­ras­ker ikke. Oslo kom­mu­ne  har leid inn vek­te­re som skal patrul­je­re langs Akers­elva og på ned­re del av Grü­ner­løk­ka. Ord­nin­gen har fått kri­tikk, sik­kert med god grunn. Men hva skal man så gjø­re når poli­ti­et ikke gjør det som er en åpen­bar politi­opp­ga­ve?

Lis­ten over politi­for­søm­mel­ser er skrem­men­de lang. Nærings­li­vet anmel­der ikke under­slag, men går hel­ler til pri­va­te etter­fors­ke­re. Folk ser ikke poen­get med å anmel­de saker — de blir bare hen­lagt like­vel. Det kan gå fle­re dager før poli­ti­et kom­mer etter et inn­brudd — om de kom­mer i det hele tatt.

Con­ti­nue read­ing Hva slags poli­ti skal vi ha?