Hvorfor har trær og fjellknauser stemmerett?

Den norske valgordning er basert på prinsippet om at alle er like, men noen er likere enn andre. Vi har en absurd og udemokratisk valgordning hvor noen stemmer er viktigere enn andre. I Norge fungerer det selvfølgelig slik at stemmer fra “distriktene” betyr mer enn andre stemmer. Hvis du represneterer mye skog, fjell og vidde, da teller din stemme mer.

Det er ikke lett å skjønne hvordan dette egentlig fungerer. Valgloven  § 11-3 (2) lyder slik:

Hvert valgdistrikts fordelingstall fastsettes ved at antallet innbyggere i valgdistriktet ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget adderes med antall kvadratkilometer i valgdistriktet multiplisert med 1,8.

Hvis man bor i et valgdistrikt, hvilket vil si fylke, med stort areal, da veier ens stemme mer. Det minner om historiske tider da man måtte eie land for å kunne stemme, eller i alle fall at stemmene til de som eier land teller mer enn stemmene fra de som ikke eier land. Det er grunnleggende udemokratisk. At man har skiftet ut adelskap med bolig i et politisk prioriert distrikt gjør ikke ordningen noe bedre eller mer demokratisk.

I dagens utgave av “Politisk kvarter” kom kommunalminister og SP-politiker Magnhild Meltveit Kleppa med et håpløst forsøk på å forsvare ordningen. Det hun ikke sa, men som var tydelig mellom linjene, er at dette bidrar til å fremme SP-politikk.

Det er ingen grunn til å gjøre dette komplisert. Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at hver person har én stemme og at hver stemme teller likt. Adelskap, adresse, kjønn, hudfarge eller andre egenskaper ved personen skal ikke påvirke hvor stor betydning vedkommendes stemme har. Så lenge stemmene ikke teller likt, da har vi ikke et reelt demokrati i Norge.

Hva slags politi skal vi ha?

Aftenposten var for noen uker siden med uteseksjonen i Oslo. I reportasjen kan vi bl.a. lese dette:

“Da Aftenposten var med Uteseksjonen lørdag kveld for to uker siden, så vi mange vektere og flere patruljer med Natteravner. På fem timer så vi ikke en eneste politipatrulje eller betjent, til tross for at vi oppsøkte de mest belastede områdene i sentrum av byen.”

Det overrasker ikke. Oslo kommune  har leid inn vektere som skal patruljere langs Akerselva og på nedre del av Grünerløkka. Ordningen har fått kritikk, sikkert med god grunn. Men hva skal man så gjøre når politiet ikke gjør det som er en åpenbar politioppgave?

Listen over politiforsømmelser er skremmende lang. Næringslivet anmelder ikke underslag, men går heller til private etterforskere. Folk ser ikke poenget med å anmelde saker — de blir bare henlagt likevel. Det kan gå flere dager før politiet kommer etter et innbrudd — om de kommer i det hele tatt.

Continue reading Hva slags politi skal vi ha?