ViaMichelin om Oslo: A capital in sync with nature

Michelins har i sitt nyhets­brev Via­Michelin den­ne gang valgt å pro­fi­le­re Oslo under over­skrif­ten Oslo — a capi­tal in sync with natu­re.

Before lea­ving to explo­re the fjords of the Northern coast, which are amongst the most specta­cu­lar lands­ca­pes in Euro­pe, take time to visit Oslo! The oldest Scan­di­na­vi­an capi­tal cap­tu­res the quin­t­es­sen­ce of the nation’s cul­tu­re and gastro­no­my in excep­tio­nal set­tings.

Jeg må nok med­gi at det var nytt for meg at Oslo er “The oldest Scan­di­na­vi­an capi­tal”. Så vidt meg bekjent er både Stock­holm og Køben­havn eld­re — i alle fall som hoved­ste­der og ordent­li­ge byer. Men det er ikke noen grunn til å hen­ge seg opp i det. De anbe­fa­ler folk å bru­ke tre dager på Oslo.

Con­ti­nue read­ing Via­Michelin om Oslo: A capi­tal in sync with natu­re

Er “Pirate Bay-dommer” Tomas Norström inhabil?

Det har i etter­kant av Pirate Bay-dom­men blitt frem­satt påstan­der om at dom­me­ren, Tomas Norström, var inha­bil (jävig). Saken har selv­føl­ge­lig også fått opp­slag i nors­ke medi­er. Det er i og for seg en type påstand vi ofte hører, i de aller fles­te til­fel­ler uten at det er noe grunn­lag for å påstå inha­bi­li­tet. Grun­nen til den påståt­te inha­bi­li­te­ten skal være at Tomas Norström er med i to for­enin­ger og er med på å avgjø­re kla­ger om dome­ne­nav, noe også den ene advo­ka­ten er.

Nå har jeg ikke detalj­kunn­skap om de svens­ke for­enin­ge­ne, ei hel­ler om svensk pro­sess­rett, så jeg må ta noen for­be­hold her. Men for meg er det gans­ke uten­ke­lig at med­lem­skap i den type for­enin­ger det her er snakk om skal kun­ne med­føre inha­bi­li­tet.

Over­fø­rer vi det til nors­ke for­hold og over til et annet retts­om­rå­de enn opp­havs­rett, vil­le det lett kun­ne føre til at Arbeids­ret­tens dom­me­re vil­le være inha­bi­le i enhver sak hvor en av par­te­ne er repre­sen­tert av en arbeids­retts­kyn­dig advo­kat. Arbeids­ret­tens leder, Tor Mehl, er nem­lig nest­le­der i Norsk Arbeids­retts­lig For­ening. Dess­uten er Arbeids­ret­tens nest­le­der, Jon Gis­le (ja, det er han med “Donal­dis­men”) redak­sjons­sek­re­tær for for­enin­gens skrift­se­rie. Jeg vil tro at de fles­te advo­ka­ter som arbei­der med arbeids­rett også er med­lem­mer av den sam­me for­enin­gen.

Con­ti­nue read­ing Er “Pirate Bay-dom­mer” Tomas Norström inha­bil?

Pirate Bay-dommen har effekt

Pirat­skip­per Peter Sun­de var på sitt eple­kjek­ke vis raskt ute med å si at dom­men mot Pirate Bay ikke vil­le få noen betyd­ning. And­re pira­ter har også sagt at dom­men ikke får noen betyd­ning for dem. Øyvind Sol­stad har på NRK­Be­ta har skre­vet at sei­ren er som å tis­se i buk­sa for å hol­de seg varm. Jan Omdahl i Dag­bla­det var også raskt ute med å si at dom­men ikke vil­le få noen betyd­ning. Man­ge and­re har sagt det sam­me.

Men ikke over­ras­ken­de har dom­men sin effekt. BitTor­rent Tra­ck­ers Clo­se En Mas­se After Pirate Bay Ver­dict” kan vi lese på nett­ste­det Tor­rent­Freak. De skri­ver:

Ope­ra­ting a BitTor­rent tra­ck­er from Sweden is not as fun as it used to be, last Fri­day rui­ned all that. What was once con­side­red a safe haven for BitTor­rent sites, is now a Ber­mu­da Tri­ang­le for some pre­vious­ly very acti­ve BitTor­rent tra­ck­ers. The harsh ver­dict against the four indi­vi­duals involved with the lar­gest BitTor­rent tra­ck­er on the Inter­net led to wor­ries among those who ope­ra­te simi­lar sites in Sweden and elsewhe­re.

In the days following the ver­dict, seve­r­al lar­ge and small BitTor­rent tra­ck­ers have deci­ded to clo­se down and more are expec­ted to follow suit in the days to come.”

Pirate­Bay har vært og er det størs­te piratre­det. Der­for har nok også de påført bran­sjen det størs­te tapet. Et erstat­nings­an­svar på 30 mill SEK er mye for en pri­vat­per­son. Man skal mer­ke seg at dom­men i Pirate­Bay saken bare gjel­der utvalg­te verk og ned­las­tin­ger i peri­oden 1. juli 2006 til 31. mai 2006, alt­så en peri­ode på 11 måne­der. Det gir sånn omtrent 2,7 mill SEK pr måned. Selv om belø­pet vil være mind­re for små­pi­ra­ter, så kan tak­sa­me­te­ret tik­ke gans­ke fort der også. Per­sonen som etab­ler­te tje­nes­ten napster.no had­de, i føl­ge Høy­este­retts dom Rt. 2005 s. 41, på det mes­te len­ker til 170 musikk­fi­ler. Tra­fik­ken var vel hel­ler ikke så stor. Men han ble dømt til å beta­le en erstat­ning på 100.000 NOK, noe som også er vel­dig merk­bart i en stu­dent­øko­no­mi. Man skal nok ikke være en vel­dig stor pirat før kra­vet kan bli noen mil­lio­ner.

Con­ti­nue read­ing Pirate Bay-dom­men har effekt

Rett til å ta uskrift fra Internett

Det­te inn­leg­get er skre­vet som et svar til Gis­le Hann­e­myr i debat­trå­den Fred, fri­het og alt gra­tisdeltemeninger.no.

I sitt åpnings­inn­legg skri­ver Gis­le Hann­e­myr bl.a.:

Det er et para­doks at slik ånds­verk­lo­ven i dag er utfor­met, kan det være et lov­brudd å skri­ve ut teks­ter du kom­mer over på Inter­nett uten at du først inn­går en avta­le med ret­tig­hets­ha­ver­ne – med mind­re teks­ten er utstyrt med et slikt mer­ke [CC-lisens]”.

Jeg skrev i en kom­men­tar at det­te ikke var rik­tig. Man kan frem­stil­le eksemp­lar (utskrift) til pri­vat bruk i med­hold av åvl § 12, og at man også ut over det­te kan byg­ge en rett til å ta uskrift på impli­sert lisens.

Gis­le Hann­myr svar­te på min kom­men­tar.  Det som føl­ger her er alt­så mitt inn­legg fra and­re run­de i den­ne debat­ten. Her utdy­per jeg og under­byg­ger mine syns­punk­ter:

Con­ti­nue read­ing Rett til å ta uskrift fra Inter­nett

Håkon Haugli liker ikke ytringsfrihet

Håkon Haug­li, som er stor­tings­kan­di­dat og leder for APs homo­nett­verk, kri­ti­se­rer i Dags­avi­sen 20. april 2009 at Fritt Ord har gitt Fritt Ord-pri­sen til Nina Karin Mon­sen. “Pri­set for sin skam­løs­het?” er Hagu­lis over­skrift.

Artik­ke­len er stort sett et angrep på Nina Karin Mon­sens menin­ger. Haug­li mener åpen­bart at man ikke kan gi en pris til en som hev­der syns­punk­ter som han selv er så sterkt uenig i. Slik kom­mer han helt ufri­vil­lig til å under­stre­ke poen­get med en slik pris: Det er ikke de til enhver tid poli­tisk kor­rek­te, sosial­de­mo­kra­tis­ke menin­ger som tren­ger ytrings­fri­he­tens vern. Kon­for­mis­ter som Håkon Haug­li har lite å fryk­te. Det er de kri­tis­ke og upo­pu­læ­re menin­ger som tren­ger ytrings­fri­he­tens vern.

I sin begrun­nel­se for å gi pri­sen til Nina Karin Mon­sen har Fritt Ord blant annet påpekt at hen­nes menings­mot­stan­de­re har for­søkt å mar­gi­na­li­se­re hen­ne. Også det­te bekref­ter Haug­li ved å ta i bruk den pri­mi­ti­ve herske­tek­nikk det er å omta­le hen­ne som “moral­fi­lo­sof” — i anfør­sels­tegn. Det er som om jeg skul­le omta­le Håkon Haug­li som “poli­ti­ker”, alt­så en som gir seg ut for å være poli­ti­ker, men som ikke for­tje­ner beteg­nel­sen.

Når Fritt Ord beløn­ner Mon­sens ond­skaps­ful­le angrep på homo­fi­le og våre barn, set­ter de lik­hets­tegn mel­lom fri debatt og kren­ken­de bidrag i debat­ten” skri­ver Haug­li. Det er som å høre mul­la­er i debat­ten om Muham­med-kari­ka­tu­re­ne: Man vil hind­re at menin­ger man ikke liker kom­mer fram ved å stemp­le dem som kren­ken­de. Vi må tåle reli­gions­kri­tikk, selv om noen kan opp­le­ve det­te som kren­ken­de. Og vi må tåle at folk har og gir uttrykk for et syn på sek­su­ali­tet og fami­lie­po­li­tikk som noen opp­le­ver som kren­ken­de.

Ytrings­fri­he­ten er en vik­tig grunn, kan­skje den aller vik­tigs­te, til at Mon­sen og hen­nes menings­fel­ler gjen­nom de sis­te før­ti år, skritt for skritt, har tapt kam­pen for fort­satt dis­kri­mi­ne­ring av homo­fi­le” for­set­ter Hau­li. Kan­skje det. Men mener han da, som Orwells kame­rat Napo­le­on, at de som ikke deler de sei­ren­des syn bare har å hol­de kjeft og inn­ret­te seg etter de som er like­re enn and­re? Haug­li bru­ker her det som så ofte er makt­ha­ve­res skit­ne våpen mot kri­ti­ke­re: De beskyl­des for å mis­bru­ke ytrings­fri­he­ten.

Jeg deler ikke på noen måte Nina Karin Mon­sens syns­punk­ter, og jeg tror hel­ler ikke at Fritt Ord har gitt hen­ne pri­sen som et uttrykk for at de er eni­ge med hen­ne (slik Haug­li fak­tisk insi­nu­erer). Det er ikke hen­nes syns­punk­ter som er vik­ti­ge, og de er jeg der­for hel­ler ikke vil­lig til å dis­ku­te­re. Men det er vik­tig at vi har per­soner som tør stå for det de mener og hev­de sine syns­punk­ter selv om de er upo­pu­læ­re og går på tvers av det poli­tisk kor­rek­te.

Vi tren­ger reflek­ter­te per­soner som sier det vi ikke liker å høre. Nina Karin Mon­sen er en slik per­son, og det er det­te hun har fått pri­sen for.

Er piratene de beste kundene?

Aften­pos­ten skri­ver i dag at en under­sø­kel­se utført ved BI viser at pira­te­ne er de bes­te kun­de­ne. Vi har ofte fått høre det­te, om at folk først lyt­ter til pirat­ver­sjo­ner og der­et­ter kjø­per musik­ken hvis de liker den.

Jeg kjen­ner ikke under­sø­kel­sen ut over omta­len i Aften­pos­ten.  Men ut fra det som der er refe­rert har folk blitt spurt om de har las­tet ned gra­tis musikk. Det frem­går ikke om folk har las­tet ned mye eller lite musikk. Rent umid­del­bart frem­står det­te som en stor svak­het ved under­sø­kel­sen. Det er ikke sær­lit over­ras­ken­de at folk som fak­tisk er inter­es­sert i musikk i stør­re grad har las­tet ned noe musikk enn folk som ikke er sær­lig inter­es­sert i musikk. Der­med kan man få de resul­ta­ter at de som kjø­per musikk også har las­tet ned noe fra gra­tis­tje­nes­ter.

Hvis det had­de vært slik at de som las­ter ned musikk i stort omfang også kjø­per musikk i stort omfang, da vil­le resul­ta­tet vært inter­es­sant og over­ras­ken­de. Men om man ser på hvil­ke musikk­sjang­re som synes å tape mest på ulov­lig ned­las­ting, da tyder det på at de som las­ter ned mye musikk i liten grad kjø­per den­ne musik­ken.

PirateBay dommen

Fre­dag falt dom­men i Pirate­Bay saken. Det bur­de ikke kom­me som noen over­ras­kel­se at alle fire ble dømt, selv om det nok er fle­re enn meg som ble over­ras­ket over hvor streng dom­men er.

De fire er dømt for

- Å til­by en tje­nes­te som man­ge benyt­ter til ulov­li­ge hand­lin­ger i stort omfang.
— De har selv vært klar over at tje­nes­ten har blitt benyt­tet til ulov­li­ge hand­lin­ger i stort omfang.
— De har ikke gjort noe for å hind­re den ulov­li­ge virk­som­he­ten som skjer ved hjelp av deres tje­nes­te.

Det­te har ret­ten, etter min mening helt kor­rekt, ansett for en for­sett­lig med­virk­ning til de ulov­li­ge hand­lin­ger som har blitt begått ved hjelp av dis­se tje­nes­te­ne.

Con­ti­nue read­ing Pirate­Bay dom­men

Uholdbare påstander fra Thomas Gramstad om Pirate Bay-saken og Google

Tho­mas Gram­stad gjen­tar sine påstan­der om at en fel­len­de dom i Pirate Bay saken vil føre til at man da ikke vil kun­ne etab­le­re tje­nes­ter som Goog­le m.m., for­di man også der kan fin­ne ulov­lig inn­hold. Senest gjen­tok han det­te på P2s Nyhets­mor­gen og i Kul­tur­nytt i dag (et par timer før dom er ven­tet i Pirate Bay saken).

Det Tho­mas Gram­stad påstår er feil. Om han ikke vet bed­re, eller om han ikke vil vite bed­re for­di en kor­rekt frem­stil­ling vil øde­leg­ge hans reto­ris­ke poen­ger, skal være usagt. Han bur­de visst og han bør selv­føl­ge­lig hol­de seg til det som er sant.

Det er ikke skyg­ge av tvil om at det mes­te av den til­gjenge­lig­gjø­ring som skjer via Pirate Bay er ulov­lig. Det er hel­ler ikke noen tvil om Pirate Bay rent objek­tivt med­vir­ker til den­ne ulov­li­ge til­gjenge­lig­gjø­rin­gen.

Det sprin­gen­de punk­tet i Pirate Bay saken er om fol­ke­ne bak tje­nes­ten har utvist den nød­ven­di­ge per­son­li­ge skyld ved at de for­sett­lig eller uakt­somt har med­vir­ket til den ulov­li­ge til­gjenge­lig­gjø­rin­gen. Har de laget tje­nes­ten i den hen­sikt å leg­ge til ret­te for ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring, eller har de even­tu­elt laget en tje­nes­te som er sær­de­les godt egnet til det­te uten å gjø­re noe for å hind­re ulov­lig­he­ter de meget godt vet at skjer?

Uten å gå inn i dis­ku­sjon av sakens rea­li­te­ter, så kan det ikke være tvil om at det i alle fall er grunn­lag for å dis­ku­te­re om ikke fol­ke­ne bak Pirate Bay har utvist slik skyld. For Goog­le vil peke­re til ulov­lig mate­ria­le være en util­sik­tet, men i prak­sis uun­gåe­lig bief­fekt. Ingen kan påstå at fol­ke­ne bak Goog­le har laget en tje­nes­te i den hen­sikt å gjø­re det enk­le­re å gjø­re opp­havs­retts­lig ver­net mate­ria­le let­te­re til­gjen­ge­lig.

Det er liten tvil om at det omset­tes en del tyve­gods via annon­ser in finn.no og til­sva­ren­de tje­nes­ter. Men ingen vil av den grunn beskyl­de finn.no for å dri­ve heleri­virk­som­het. Omset­ning av  tyve­gods er en util­sik­tet, uøns­ket men også i prak­sis uunn­gåe­lig kon­se­kvens av sli­ke tje­nes­ter. Det had­de vært noe helt annet om man had­de etab­lert en tje­nes­te spe­si­elt til­trette­lagt og pro­fi­lert som en mar­keds­plass for tyve­gods, men ano­ny­i­se­rings­tje­nes­ter osv. Det er ingen tvil om at Goog­le her kan sam­men­lig­nes med finn.no når det gjel­der util­sik­tet til­gjenge­lig­gjø­ring av ulov­lig­he­ter, mens Pirate Bay kan­skje lig­ner med på en hele­ri­sen­tral.

Om Pirate Bay om to timer skul­le bli dømt, så  vil det ikke ha noen kon­se­kven­ser for Goog­le og and­re til­sva­ren­de nettje­nes­ter. Tho­mas Gram­stad bedri­ver skrem­sels­pro­pa­gan­da på feil­ak­ti­ge pre­mis­ser.

Tøv om opphavsrett fra Tidsskrift for Den norske legeforening

Tids­skrift for Den nors­ke lege­for­ening had­de i sep­tem­ber 2007/18 en leder­ar­tik­kel med tit­te­len “Hvem eier en tids­skrift­ar­tik­kel?”. For å gå rett til kon­klu­sjo­nen: Den­ne redak­tø­ren kan ingen ting om opp­havs­rett. Det som står er full­sten­dig galt.

I inn­le­nin­gen til artik­ke­len stil­ler redak­tø­ren spørs­må­let “Hvem er den ret­te eier av en trykt tekst?”. Sva­ret på det er meget enkelt: Hvis jeg jeg har kjøpt en avis, en bok eller et tids­skrift, da eier jeg den tryk­te teks­ten. Etter at jeg even­tu­elt har lest avi­sen står det meg fritt om jeg vil arki­ve­re den, sen­de den til resir­ku­ler­ning, pak­ke fisk i den, bru­ke den til å ten­ne i pei­sen, eller noe annet. Redak­tø­ren snub­ler i sat­sen og blan­der sam­men eien­doms­rett og opp­havs­rett.

Redak­tø­ren fort­set­ter: “Opp­havs­rett (copy­right) til teks­ter hand­ler om kon­troll og ret­tig­he­ter til pub­li­se­ring, kopie­ring og spred­ning av infor­ma­sjon og ide­er – og selv­sagt om mulig­he­ten til å tje­ne pen­ger.” Feil igjen. Opp­havs­rett hand­ler ikke om spred­ning av infor­ma­sjon og ide­er. Jeg kan fritt gri­pe fatt i tids­skrif­tets (des)infomrasjon om opp­havs­rett. Ide­er er ikke ver­net og kan (med noen få unn­tak) fritt utnyt­tes.

Hver set­ning i de inn­le­den­de avsnitt er feil. Den nes­te lyder: “Strid om opp­havs­rett opp­står for­di det sjel­den er helt enty­dig hvem som er opp­ha­vet til teks­ten.” Det er sjel­den det er noen uklar­he­ter om det­te. Den eller de som har skre­vet teks­ten er opp­havs­menn, med mind­re det bare er en bear­bei­ding av en alle­re­de eksis­te­ren­de tekst — f.eks. en over­set­tel­se.

Con­ti­nue read­ing Tøv om opp­havs­rett fra Tids­skrift for Den nors­ke lege­for­ening

Mangelfull informasjon fra Vinmonopolet

Vin er godt og vin er spen­nen­de. Etter at vi for noen år siden kjøp­te en lei­lig­het i Lan­gue­doc har jeg begynt å utfors­ke viner fra vår region. Vår region vil si Lan­gue­doc-Roussi­lon og den syd­li­ge dele­ne av Rhô­ne. Stort sett hol­der jeg meg til regio­nal vin når jeg er i Frank­ri­ke, og vin fra and­re områ­der når jeg er hjem­me.

Jeg er blant dem som liker Vin­mono­po­let, selv om jeg ikke all­tid er like glad i pri­se­ne. Vin­mono­po­let sik­rer at man har gode vin­hand­le­re i hele lan­det, vin­hand­le­re som raskt skaf­fer det de ikke har på lager fra Vin­mono­po­lets sær­de­les rik­hol­di­ge bestil­lings­ut­valg. De har mer enn 10.000 uli­ke varer, og det er det ikke man­ge vin­hand­le­re som kan til­by. De har også man­ge dyk­ti­ge ansat­te som kan gi råd om valg av vin og annet drik­ke.  Selv om jeg på en måte gjer­ne had­de sett vin i dag­lig­vare­bu­tik­ke­ne, ten­ker jeg med gru på hvor­dan det vil bli hvis vi får et RIMI/REMA utvalg av vin. Det blir kje­de­lig!

Men Vin­mono­po­let er for dår­lig til å infor­me­re om vinen. Med Vin­mono­po­let som hoved­re­fe­ran­se har man ven­net seg til å ten­ke at Lan­gue­doc-Rou­sil­lon er Lange­doc-Rous­sil­lon, punkt­um. Côtes du Rhô­ne er Côtes du Rhô­ne, og så vet vi at det er noe som heter Châte­auneuf-du-Pape som kom­mer fra omtrent sam­me områ­det. Men utval­get er langt mer riko­hol­dig enn hva Vin­mono­po­let gir inn­trykk av.

I Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er det 19 hoved-AOC. Innen­for dis­se fin­nes det uli­ke klas­si­fi­ser­te viner. I AOC Coteaux du Lan­gue­doc er det for eksem­pel 12 uli­ke ter­roirs, som er områ­der hvor det til­la­tes å set­te område­nav­net i til­legg til Coteaux du Lan­gue­doc. Det­te er områ­der som frem­he­ver seg i for­hold til Coteaux du Lan­gue­doc mer gene­relt. Selv set­ter jeg stor pris på rødvi­ner fra Pic Saint Loup, som er en slik ter­roir innen­for AOC Coteaux du Lan­gue­doc. Til­sva­ren­de under­de­ling i et kva­li­tets­hie­rar­ki fin­nes innen­for and­re AOC, skjønt Coteaux du Lan­gue­doc er det størs­te klas­si­fi­ser­te områ­det.

Et trinn lave­re i klas­si­fi­se­rin­gen er Vin de Pays. Også her der det to nivå­for­skjel­ler. Hvis man kan angi områ­det er vinen klas­si­fi­sert litt høy­ere enn om det­te ikke er angitt. En Vin de Pay d’Oc er der­for høy­ere klas­si­fi­sert enn enn som bare kal­les Vin de Pays. Det fin­nes også en klas­si­fi­se­ring mel­lom VdP og AOC, men den betyr i prak­sis lite. Under VdP er uklas­si­fi­sert bord­vin. Enkel­te VdP kan for­øv­rig være vel så inter­es­san­te som en del AOC viner, da reg­le­ne for VdP ikke er like stren­ge som for AOC. Det er mulig å eks­pe­ri­men­te­re mer med drue­sor­ter osv.

For Rhô­ne-viner er bil­det til­sva­ren­de. Côtes du Rhô­ne er basis­klas­si­fi­se­rin­gen for klas­si­fi­ser­te viner dyr­ket nær elven. I til­legg kom­mer fem AOC som ikke lig­ger innen­for Côtes du Rhô­ne. Dis­se kal­les med en fel­les­be­teg­nel­sen Appel­lat­oins de Val­lée du Rhô­ne, for­kor­tet Appel­la­tions VDR. Jeg hol­der meg fores­lø­pig stort sett på vest­si­den av Rhô­nen, og da er Cos­ti­eres de Nîmes den som inter­es­se­rer meg mest.

Klas­si­fi­se­rin­gen innen­for Côtes du Rhô­ne er hie­rar­kisk. Innen­for de i alt 171 kom­mu­ne­ne i Côtes du Rhô­ne kan 95 bru­ke beteg­nel­sen AOC Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge. Av dis­se 95 kan 16 også set­te kom­mune­nav­net på eti­ket­ten. På top­pen av pyra­mi­den tro­ner 15 crus, som bare bru­ker eget AOC uten nav­net Côtes du Rhô­ne. Den mest kjen­te er anta­ge­lig Châte­auneuf-du-Pape. Len­ger nord fin­ner vi Hermi­ta­ge, Côte Rotie og Cor­nas, blant annet. I sør fin­ner vi blant annet AOC Lirac og AOC Tavel.

Det er det sam­me sys­te­met som man­ge kjen­ner fra Bor­deaux: Basis­klas­si­fi­se­rin­gen er AOC Bor­deaux, under det­te er områ­der som Pome­rol, St Emil­lion og Medoc. Og innen­for Medoc fin­ner vi Haut Medoc og på top­pen tro­ner områ­der som Pau­il­lac, St Estephe, Mar­gaux, St. Juli­en, osv. Hos Vinomo­po­let er alt det­te bare Bor­deaux.

Det vil­le nok ikke være hen­sikts­mes­sig å sor­te­re papir­lis­te­ne etter klas­si­fi­se­ring. Men klas­si­fi­se­rin­gen bør selv­føl­ge­lig nev­nes for alle klas­si­fi­ser­te viner. Jeg reg­ner med at det lig­ger en data­base bak Vin­mono­po­lets nettje­nes­te, og da er man ikke len­ger avhen­gig av å sor­te­re alt etter bare én nøk­kel. Så her bur­de det være mulig å søke på Lirac å få med det Vin­mono­po­let måt­te ha fra AOC Lirac, ikke bare den ene som har Lirac i nav­net. Om det blant de 224 and­re vine­ne som Vin­mono­po­let liste­fø­rer som “Rhô­ne Sør” skul­le være fle­re viner fra AOC Lirac, er det ikke lett å fin­ne ut.

Nå kan man sik­kert lure på hvor­for jeg erg­rer meg over Vin­mono­po­lets infor­ma­sjon når jeg sit­ter i Syd-Frank­ri­ke og ikke på noen måte er avhen­gig av Vin­mono­po­let for å få regio­nal vin. Men når jeg litt etter litt lærer meg mer om vinen her nede og gjer­ne deler det­te på Inter­nett med and­re som måt­te ha en viss inter­es­se for de Syd-Frans­ke viner, da vil jeg gjer­ne vite om noe av den­ne vinen er å få i Nor­ge.

Det er kans­ke litt pin­lig å inn­røm­me det, men det er ikke så vel­dig len­ge siden det vir­ke­lig gikk opp for meg at vin fra den syd­li­ge delen av Rhô­ne, på vest­si­den av elven er like lokal som mye Lan­gue­doc-Rous­sil­lon vin. Jeg har vært mest opp­tatt av Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. Så det er først i det sis­te jeg har begynt å sma­ke meg litt mer sys­te­ma­tisk i nord-øst­lig ret­ning. Etter å ha smakt noen utmer­ke­de rosé­vi­ner fra Tavel, har jeg nå begynt å beve­ge meg over i nabo­appe­la­tio­nen Lirac. Og det er alt­så nes­ten umu­lig å fin­ne ut hva Vin­mono­po­let even­tu­elt måt­te ha av viner fra det­te områ­det.